lørdag 3. mars 2018

Gjesteblogg: Hva gjør vi med kjønnsforskjellene i skolen? Av Ellen Egeland Flø


Hva gjør vi med kjønnsforskjellene i skolen?
Av Ellen Egeland Flø

Vi trenger mer fokus på tilpasset opplæring for begavede elever med høyt læringspotensial.

Det har den siste tiden blitt fokusert mer på kjønnsforskjeller i den norske skolen, der guttene kommer dårligst ut. For å hjelpe disse guttene som sliter på skolen, trenger vi mer fokus på tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial (begavede). Dette høres kanskje litt pussig ut, men forklaringen er som følger:

I slutten av august 2017 satt regjeringen ned et ekspertutvalg ledet av direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. Utvalgets mandat er å se på kjønnsforskjeller i skolen, samle kunnskap om hvorfor de oppstår og komme med forslag til hvordan motvirke dem. Utvalget skal levere sitt svar i form av en NOU innen februar 2019 der de oppsummerer gjeldende forskning innen feltet og relaterer det til den norske situasjonen der gutter er overrepresentert på flere negative statistikker.

Det er blant annet langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning i grunnskolen, og karaktersnittet i 10. klasse er signifikant lavere enn for jentene. I tillegg fullfører langt færre gutter enn jenter videregående skole på normert tid, de dropper ut av skolen. Årsakene til disse skjevhetene er nok mange og sammensatte, men for å kunne gjøre noe med problemet er det viktig at vi ser på alle mulige bakenforliggende årsaker.

19. desember skriver forsker ved Frischsenteret, Simen Gaure, et innlegg i Aftenposten om kjønnsbalansen i forsvaret. Her berører han et tema vi ikke ellers fokuserer på, i nevneverdig grad. Nemlig at det blant gutter og menn er større varians innen flere personlige egenskaper, blant annet IQ, enn det er for jenter/kvinner. Det vil si at det er flere gutter enn jenter i begge ender av IQ-skalaen, mens jentene er mer samlet rundt gjennomsnittet. Forskerne Feingold (1992) og Hedges og Nowell (1995) har funnet at IQ-testscore for menn generelt var mer variable enn for kvinner, og er støttet av flere andre forskere.

I Norge har skolen lenge vært selve hovedborgen i enhetstankegangens bylandskap. Men, grunnet den egalitære enhetsskolen, er det en gruppe elever som oftest blir glemt. Nemlig de begavede. Disse elevene det er så lett å tro at klarer seg selv. Men gjør de egentlig det?

Blant disse elevene har mange emosjonelle vansker, og i en australsk studie fant Gross (2002) at så mye som 80 prosent av elevene med høy intelligens opplevde alvorlig sosial isolasjon. Dessuten viser det som finnes av nyere norsk forskning på feltet at mange av disse elevene har store trivselsvansker i skolen også her i landet.

I VG 2. januar beskrives også noen av problemene de begavede barna kan ha i møte med skolen.

I tillegg viser Matthew (2009) og Kaskaloglu (2003) gjennom internasjonal forskning, blant annet fra USA, at mellom 5 og 10 prosent av elevene som dropper ut av utdanningen befinner seg i denne elevgruppen. Det finnes ikke tilsvarende forskning fra Norge, men det er ikke noen spesiell grunn til å tro at det er mye bedre her, da USA har anerkjent og tilpasset undervisningen til denne elevgruppen i større grad enn vi har i Norge. Da det er mellom 2 og 3 prosent som defineres som begavede, så vi ser at disse elevene er sterk overrepresenterte på frafallsstatistikken. Våre smarteste elever er, rett og slett, ofte blant dem som sliter.

Hva har så IQ-fordeling og enhetsskole med gutters skoleprestasjoner å gjøre? Her kommer dagens hypotese: Siden gutter er overrepresentert på både øvre og nedre del av IQ-skalaen, og enhetsskolen passer best for elevene rundt gjennomsnittet, vil ikke det føre til en fordel for jentene som er mer sentrert rundt gjennomsnittet?

Det som er fint med å ha en hypotese er at vi kan teste den ut! En mulig løsning blir da å gripe enda mer fatt i elevene i begge ender av skalaen, av begge kjønn naturligvis. Vi gjør allerede en del tilpasninger for de faglig svakeste, men kan absolutt bli flinkere til dette. For de begavede elevene, derimot, blir undervisningen ikke tilpasset spesielt mye per i dag. Da burde det være mulig å gjøre noe med det, som igjen får en positiv effekt på gutters karaktersnitt og frafallsproblematikk.

En del av Stoltenbergutvalgets mandat går ut på å foreslå konkrete tiltak og mulige pilotprosjekter som kan testes ut systematisk og evalueres i effektstudier. Videre følger flere forslag til nettopp dette, der de fleste tiltakene krever lite ressurser å igangsette.

1) Innføring av opplæring innen begavede elever i alle pedagogiske utdannelser.

2) Kompetanseheving av lærere gjennom kursing.

3) Ressursperson i fylkeskommunene, f.eks. lærerspesialister.

4) Ressursperson i kommunene, f.eks. etter modell fra Bærum og Stavanger.

5) Pilotprosjekter som skolene selv utformer både på barne-, ungdoms- og videregående skoler.

Med dette ønsker jeg å sende en utfordring til Stoltenbergutvalget og kunnskapsminister Jan Tore Sanner, om å følge opp disse forslagene til konkrete tiltak. De er billige å teste ut. Det er ekstremt tvilsomt at tiltakene påvirker negativt. Sannsynligheten er heller stor for positive konsekvenser.

Spesielt for guttene.

-----------------------------------------------------

Ellen Egeland Flø er lektor i realfag ved Mailand VGS i Lørenskog. Hun er også ansvarlig for skolens makerspace, Mailand Skaperverksted, der de bruker ny og spennende teknologi i undervisningen som et virkemiddel for å la elevene jobbe mer praktisk og kreativt med de ulike fagene. I forbindelse med skaperverkstedet leder jeg to prosjekter som fokuserer ekstra på tilpasset opplæring og dybdelæring for alle elevene.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar