onsdag 28. mars 2018

På Humanistskolen lærer elevene å tenke og å leve gode liv. Av Nina Fjeldheim



På Humanistskolen lærer elevene å tenke og å leve gode liv

Av Nina Fjeldheim, rektor ved Humanistskolen - @NFjeldheim

Om Humanistskolen:
Da vi første gang skulle snakke om Humanistskolen i et lengre foredrag på NKUL i 2017, endte vi med å kalle Humanistskolen for Norges mest unike ungdomsskole. Det mener jeg er dekkende for hvordan vi driver.

Thomas M. Johanson, Ole Martin Moen og jeg ønsket å starte en skole som hadde med seg det vi likte fra den offentlige skolen og ta bort det vi så ikke fungerte. Når man starter opp selv, er det som å kaste opp kortene igjen - vi kunne lage den skolen vi selv ønsket.

Undring, glede og opplevelser

Norske elever kjeder seg på skolen. De synes ikke det er så morsomt å lære, de lærer mindre enn de burde og skolen har en temmelig rigid struktur - faktisk så rigid at den knapt er endret de siste århundrene. Jeg mener det er viktig at elevene finner tilbake til evnen å undre seg over noe og glede seg over å forstå. Måten å gjøre det på er neppe mer av det som ikke til nå har vist seg å fungere - læreren snakker til elevene i et klasserom og elevene jobber med oppgaver alene i klassen og hjemme etterpå. Men hva kan man gjøre i stedet?

Alle liker å oppleve. Vi liker noen brudd i tilværelsen og vi liker å gjøre forskjellige ting. På Humanistskolen er elevene på utflukter hver uke. Vi drar på kunstutstillinger, på teater, ser på film, besøker museer, går i skogen og spiser kebab på Grønland. Vi ønsker å tilby elevene et mangfold av aktiviteter, kanskje særlig de aktivitetene de ikke selv ville oppsøkt. Samtidig tenker vi at dette er læring og gjør elevene nysgjerrige. For litt siden var vi på Naturhistorisk museum og lærte om evolusjon av Petter Bøckmann. Han er professor i zoologi og en fantastisk formidler. Det er klart at elevene har det morsommere med han enn med en lærebok i naturfag. Underveis i opplegget brukte han elevene og viste hvordan de kunne klare seg eller ikke klare seg i ulike biologiske samfunn. Jeg er sikker på at elevene fortsatt husker hvorfor mennesker har smalere midje enn antilopen etter han sammenliknet en av jentene våre med en utstoppet antilope (vi spiser ikke gress og trenger mindre plass til fordøyelseskanalene). Nærmiljøet som lærebok gir en helt annen læringslyst og gjør elevene langt mer tilgjengelige for faglig fokus enn klasserommet.

Dannelse
Vi har to overordnede mål på Humanistskolen: 1) Elevene skal lære å tenke og 2) Elevene skal kunne leve gode liv. Disse tingene henger sammen. Det er en del grunnleggende kunnskap og kompetanse som er nyttig å ha med seg uansett hva man skal i livet og det utgjør kjernen i hva vi definerer som dannelse. På Humanistskolen er dannelse et eget fag med tre hovedområder: nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet. I faget er elevene mye ute på andre arenaer for å lære og vi inviterer foredragsholdere til skolen flere ganger i måneden. Dette kan være kjente foredragsholdere, som Lars Gule (forsker fra HiOA), eller folk vi eller andre som er tilknyttet skolen kjenner som kan snakke om alt fra seksualitet til animasjon i Hollywood-filmer til vitenskapsjournalistikk. Det er også plass til interesseorganisasjoner eller representanter for politiske, ideelle eller religiøse samfunn som lærer elevene om hva de tror på. På den måten møter elevene mange ulike mennesker som har levd helt ulike liv fra dem selv og som de kan lytte til, lære av og som gjør at de kan forstå verden bedre.

Læring
Læringen er både direkte og indirekte. Våre elever vet hvordan de skal oppføre seg på kunstutstillinger, i operaen eller i Oslo konserthus. De vet hva en stumfilm er, hvordan man kan forstå kunst bedre dersom man får litt hjelp av en omviser, hvordan Fram ser ut, hvordan vi setter opp en lavvo og hvorfor vi snakker forskjellig øst og vest i Oslo. Dette er ikke alltid direkte knyttet til kompetansemål, men det er viktig for å kunne leve et godt liv. De vet hvilke opplevelser de har tilgang til og de kan snakke med folk om hvordan det er å være på ulike arenaer. Tilsvarende lærer elevene masse av å sette opp en musikal på engelsk. Det viktigste er ikke at det dekker kompetansemål i engelsk, musikk og kunst og håndverk, men at de lærer å samarbeide, kommunisere, leke - de lærer at hvor mye jobb man legger inn i noe har noe å si for hva som kommer ut av det, at det kan være gøy å bruke mye tid på noe, at det å skape noe sammen har en verdi utover det som blir skapt.

Kritisk tenkning
Kritisk tenkning er en grunnleggende ferdighet i alle fag på Humanistskolen. Vi er opptatte av at elevene kan skille mellom hva vi kan vite noe om og hva vi ikke vet, hvordan vitenskapen utvikler seg framover, hvordan vi skal avgjøre hvem vi skal lytte til i diskusjoner og avdekke argumentene bak. Vi ønsker at de skal stille spørsmål ved vedtatte sannheter, søke ulike kilder og samtidig innse at noen ting vet andre bedre enn oss, som i vaksinespørsmålet for eksempel. Kritisk tenkning handler om å kunne orientere seg i mye materiale med ulike avsendere og skille ut hva som er relevant fra det som ikke er det. Det er en helt nødvendig kompetanse å inneha for å kunne benytte den friheten vi har som mennesker til å gjøre egne valg og se hvilke begrensninger som ligger.

Vi har valgt å ikke bruke lærebøker. Årsakene er flere. For det første er ikke lærebøkene oppdaterte, for det andre gjør de at fokus blir på å “komme igjennom” pensum, læreboken, og ikke på å faktisk lære det. Og de er ikke lagt opp etter hvordan vi ønsker det - mulighetene for tverrfaglighet blir større uten lærebøkene.

Forskjeller
I Norge er forskjellene mellom klasserommene større enn mellom skolene. Det skyldes selvsagt at lærerne er er det nest viktigste skolen har (det viktigste er selvsagt elevene). Forskning viser at tett oppfølging av elevene er noe av det aller viktigste for å oppnå økt læring. Hos oss har mentorene 15 minutter hver uke til samtaler med hver elev. På den måten kan vi sikre god oppfølging og ivareta den viktige relasjonen mellom lærer og elev.

Innsats
Det er flere ting som stenger for økt læring. Karakterer er dessverre fortsatt nødvendig å sette gjennom ungdomsskolen, men vi forsøker å ikke ha et fokus på dette. Imidlertid er vi veldig opptatt av innsats. Vi har derfor utviklet et system for å måle elevenes innsats på arbeidsoppgaver og arbeid i skoletiden. Elevene og foresatte får jevnlig tilbakemeldinger på innsats fra mentorene. På den måten sørger vi for å måle og bruke tid på det som er viktig, gode arbeidsvaner og innsats i fagene, snarere enn karakterene, som ikke i like stor grad er et mål på dette. Alle kan oppnå max innsats, men ikke alle kan få toppkarakterer i alle fag. Gjennom å fokusere på innsatsen, vil også elever med større utfordringer kunne oppleve og få anerkjennelse for det de gjør på skolen. Og det vil også gi seg utslag i mer læring og ofte også høyere karakterer.

Til slutt, og viktigst, love your students. Vi tror på møter mellom mennesker, på å oppleve verden, på å lytte til mennesker som er annerledes enn oss selv. Gjennom å erfare verden gjennom alle sansene vil elevene utvikle seg til å bli hele, integrerte samfunnsborgere og i stand til å leve gode liv ut fra hvordan de selv ønsker å definere det.

-------------------------------------------------------

Nina Fjeldheim elsker å studere, elsker ungdom og elsker å utfordre seg selv. Derfor har hun stort sett jobbet i skolen med små avbrekk i barnevern og politikk.

- Siden jeg aldri har klart å slutte å studere, har jeg en svært bred fagbakgrunn med alt fra kunsthistorie, matematikk, astrofysikk og sosiologi til teaterkunnskap og spansk. Jeg har jobbet som lærer i flere år, inspektør og ledet overgangen på Hundsund ungdomsskole i Bærum fra en grendeskole til en teknologiskole, før vi lagde Humanistskolen.
Følg Humanistskolen på Facebook

Dette er det første innlegget i serien Hva er alternativet? som handler om de alternative skolemodellene som finnes i Norge.

Foto: Anette Skoglund.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar