mandag 16. april 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 6: Traumesensitiv tilnærming til elevene med Inga Marte Thorkildsen


Inga Marte Thorkildsen er Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Hun har et glødende engasjement for barn og ungdom, og særlig for de som sliter. Vi snakker om traumesensitiv tilnærming til de aller viktigste menneskene, nemlig elevene våre.



Å være traumatisert kan beskrives som å reagere ut fra trusler som ikke lenger er reelle.

- Vi må snakke masse med barn, sier Inga Marte Thorkildsen. - Hele personalet må på banen dersom vi skal lykkes med den traumesensitive tilnærminga. Alle må være med. Alle må vite hva de skal gjøre.

Å legge til rette for traumesensitiv tilnærming er litt på samme måte som med universell utforming. Vi må normalisere mer. Reaksjonene er vanlige og rasjonelle sett fra barnets ståsted.

Å lære barn om følelser kan høres ut som en lettvint løsning. Men elever som jobber systematisk med emosjonell kompetanse får et bedre klassemiljø, de fungerer bedre faglig
, de velger bedre strategier når de møter motgang, det blir mindre mobbing og lavere frafall.

Det krever imidlertid at det blir gjort skikkelig. At de som har kunnskap på feltet får være med og forme læreplanene, og at noe så tilsynelatende banalt som følelser blir tatt på alvor. Vi må øve mer på det som er viktig.

En traumebevisst tilnærming tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungering.

Avhengig av type, alvorlighetsgrad, varighet og tidspunkt, vil slike utviklingstraumer påvirke alle forhold ved et barns utvikling; biologisk, emosjonelt, kognitivt og sosialt.

Begrepet komplekse traumer benyttes når det er/har vært en vedvarende alvorlig belastning som vold og overgrep i hjemmet en har vokst opp i. Det er påvist at sentrale områder i barnets hjerne påvirkes og endres av tidlig og vedvarende traumebelastning.
Dette gjelder særlig:

  • Tilknytningssystemet (de vil ha problemer med å knytte seg til andre mennesker)
  • Systemet for krisehåndtering (de lever i en stadig vakt-beredskap)
  • Emosjonssystemet (de har problemer med å regulere følelser)
  • Hukommelsen (deler av historien er ikke tilgjengelig)

Sentralt i dette arbeidet ligger det å jobbe med toleransevinduetBegrepet toleransevinduet refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for et menneske – ikke for høyt og ikke for lavt. Det er i denne sonen vi lærer lettest og hvor vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner.

Er man over toleransegrensen, er man i en hyperaktivert tilstand, med forhøyet hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Er man derimot under grensen, er man i en hypoaktivert tilstand, med redusert hjerterate, respirasjon og muskeltonus.

Grensene for når man blir hyper- eller hypoaktivert varierer fra person til person, og de vil også variere hos den enkelte. De påvirkes av erfaringer og emosjonell tilstand, men også av konstitusjonelle faktorer som temperament. Sosial kontekst spiller også inn; de fleste tåler mer når de er sammen med noen de er trygge på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar