torsdag 31. mai 2018

Undervisningsopplegg: Hvor mye er klokka?


Kenneth Nordvik ved Skeie barneskole i Bergen har utviklet undervisningsopplegget Hvor mye er klokka?bokmål, nynorsk og engelsk. Her kan du lese hva han skriver om opplegget:

Aktiviteten er sosial og basert på samarbeid, lek og læring. Undervisningsopplegget kan benyttes som stasjonsarbeid eller kombinert med fysisk aktivitet i matte og engelsk.

Aktivitetsmatten har store dreibare visere som barna stiller inn. Brikkesettene med analoge og digitale klokkeslett har jeg selv utviklet. For å skape nysgjerrighet på alle døgnets tider har jeg laget brikkene med variert bakgrunnsfarge.


Likt på norsk og engelsk. På engelsk er klokkeslettene basert på 12-timers med AM og PM.

Bakgrunnsfargen ser slik ut:

Dagtid fra formiddag 09:00 til 12:00 og ettermiddag 12:00 til 18:00 har brikkene hvit bakgrunnsfarge.
Kveldstid fra 18:00 til midnatt har brikkene lys grå bakgrunnsfarge som gradvis mørkner om kvelden.
Natt fra midnatt til 06:00 har brikkene sort bakgrunnsfarge.
Morgen fra 06:00 til 09:00 har brikkene mørk grå bakgrunnsfarge som gradvis lysner om morgenen.

Daytime fra 9:00 AM til 12:00 PM og afternoon fra 12:00 PM til 6:00 PM har brikkene hvit bakgrunnsfarge.
Evening fra 6:00 PM til midnight, 12:00 AM, har brikkene lys grå bakgrunnsfarge som gradvis mørkner om kvelden.
Night fra midnight, 12:00 AM, til 6:00 AM har brikkene sort bakgrunnsfarge.
Morning fra 6:00 AM til 9:00 AM har brikkene mørk grå bakgrunnsfarge som gradvis lysner om morgenen.

Beskrivelse av aktivitet
Aktivitetsmatten "Hvor mye er klokka?" plasseres i den éne enden av aktivitetsområdet. Brikkesettet med klokkeslett plasseres i motsatt ende av området. Avstand kan variere mellom 10-20 meter eller mer. Still barna opp på rekke én og én. Forklar barna at de skal kun løpe én og én omgangen når de henter en klokkeslettbrikke. Det er kun lov å hente én brikke per tur. Eleven som har hentet brikken stiller spørsmål til laget sitt:

"Brikken min er grå og det står 07:15. 
Still inn langeviseren og korteviseren! Hvor mye er klokka?". 

Laget samarbeider, diskuterer bakgrunnsfargen og stiller inn viserne på den analoge klokka.
Innen neste mann på laget får løpe ut, må de avgi riktig svar med fullstendig setning i kor: "Klokka er kvart over sju om morgenen!".

Spørsmål 1 fra elev: "Brikken er hvit og det står 14:30. Still inn langeviseren og korteviseren! Hvor mye er klokka?"
Svar fra gruppe: "Klokka er halv tre på ettermiddagen".

Spørsmål 2 fra elev: "Brikken er grå og det står 19:45. Still inn langeviseren og korteviseren! Hvor mye er klokka?"
Svar fra gruppe: "Klokka er kvart på åtte om kvelden".

Mer informasjon om undervisningsopplegget finner du her.


mandag 28. mai 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 12: Ekte elevdemokrati på Nyskolen i Oslo - med Sunniva Sandanger


Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole. Vi får besøk av daglig leder Sunniva Sandanger. Hun startet opp skolen i 2004 sammen med Mosse Jørgensen. Vi snakker om leksefri skole, aldersblanding, prosjektarbeid og om ekte elevdemokrati.



Nyskolen i Oslo startet opp i august 2004. Sentralt i det arbeidet sto Mosse Jørgensen og Sunniva Sandanger. Nå er hun daglig leder og er den som er ansvarlig for alt, må fikse ting og svare på lærernes utallige spørsmål - som alle andre skoleledere!

Egentlig ville Mosse Jørgensen endre den offentlige skolen. - Men det å forandre den offentlige skolen, var som på snu et dampskip i Frognerdammen, sa Mosse Jørgensen. I stedet så Nyskolen skoledagens lys i 2004.

I denne episoden av Rekk opp hånda! snakker vi om ekte elevdemokrati, undervisning i aldersblanda grupper, leksefri skole, søskengrupper og hvor viktig det er med prosjektarbeid.

Nyskolen i Oslo - for nysgjerrighet, lærelyst og livsglede
Elevinvolvering på Nyskolen i Oslo - av Sunniva Sanganger
Sosialt fokus på Nyskolen i Oslo - av Mona Hvattum
Saksmøtet er hjertet til Nyskolen - her kan du lese om hvordan det gjennomføres

søndag 27. mai 2018

Boktips: Jakten på den gode skole. Av Vegard Kvam


Jakten på den gode skole (Universitetsforlaget, 2016) av Vegard Kvam er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.

- Skolen er som den er fordi noen med samfunnsmakt har villet det slik, og fordi lærere har omsatt politisk vilje til praktisk pedagogikk. Dermed følger det logisk at vi også har handlingsrom til å kunne endre både dagens og fremtidens skole, skriver Kvam.


Å se tilbake på skolehistorien, hvilke ideer om de gode skole som har vært førende og hvordan skolen må ha vært for elever og lærere er rett og slett spennende lesing.

Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole. De seks historiske epokene er:


  • Den europeiske kristendomsskolen (1739 - 1860)
  • Den nasjonale kulturskolen (1860 - 1889)
  • Den barnevennlige enhetsskolen (1889 - 1940)
  • Den okkuperte skolen (1940 - 1945)
  • Den sosiale utjevningsskolen (1945 - 2000)
  • Den globaliserte kunnskapsskolen (2000 - d.d.)

Gjennom bokas seks kapitler følger vi jakten på den gode skole, fra den første systematiske opplæringen av det brede lag av folket som fant sted i det man kalte allmueskolen fra tidlig på 1700-tallet, vi folkeskolen som ble etablertsist på 1800-tallet, og frem til grunnskolen som vokste frem som begrep og ordningi siste halvdel av 1900-tallet.

Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene også følger nøyaktig samme mønster og disposisjon kan skiftende skoleideer enkelt sammenlignes som grunnlag for refleksjon over utviklingstrekk.

Samfunnsmessig preges hele perioden også av store endringer, fra Norge som et fattig og uselvstendig bondesamfunn i Europas utkant, og frem til dagens selvstendige nasjon utviklet som et av verdens beste land å bo i, målt ut fra evnen til å gi befolkningen bedre levekår.

Vegard Kvam skriver i tillegg om hvordan stadig mer utdanning til en stadig  større del av befolkningen er en sentral del av norsk velferdsutvikling.

- Lærernes pedagogiske verktøykasse inneholder ikke instrumenter som kan forme elevene akkurat som man vil ut fra bestemte ideal. I skolen lærer og utvikler barn og unge seg. Forhåpentligvis skal de bli både selvstendige, modige og frie nok til å finne sin plass som demokratiske medborgere og skrive historie med sine liv. Med andre ord: Jakten på den gode skole har i bunn og grunn mer med klokskap, verdier og menneskesyn å gjøre enn produksjon, økonomi og teknikk, skriver Kvam i en artikkel om boka (Hva er den gode skole?).

Boken springer ut av et større forskningsprosjekt der forfatteren de siste årene har studert ulike skoleprogram og vilkår for lærerarbeid. I en enkel språkdrakt formidles forskningsresultater som er særlig relevante for grunnskolelærere og pedagogikkstudenter.

Hensikten med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens mandat, lærerens oppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole.


Les også:
Hva er den gode skole? Av Vegard Kvam

fredag 25. mai 2018

Gjesteblogg: Betydningen av global kompetanse. Av Barbara Anna Zielonka


Betydningen av global kompetanse
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Å lære å kommunisere og samarbeide med jevnaldrende fra ulike kulturer er en viktig ferdighet i det moderne klasserommet. Det vil bidra til å forberede elevene våre til å komme inn i det globale arbeidsmarkedet med tillit og kunnskap. Elevene som går på norske skoler nå vil selge til verden, kjøpe fra verden, jobbe for internasjonale selskaper, konkurrere med folk fra andre land, administrere ansatte fra andre kulturer, samarbeide med mennesker over hele verden og løse globale problemer. Skolen bør derfor hjelpe elevene til å bli globale borgere som kommuniserer med andre med respekt, og samhandler med mennesker over hele verden på en produktiv måte. Skolen bør nemlig utvikle global kompetanse hos alle elever uansett alder.

Hva er global kompetanse?
Global kompetanse er flersidig og inkluderer kognitiv utvikling, sosio-emosjonelle ferdigheter og samfunnslæring. Den har fire overlappende dimensjoner som elevene trenger å utvikle for å samhandle med mennesker ansikt til ansikt, digitalt eller i deres lokalsamfunn og andre land. Ferdigheter i disse dimensjonene er også nødvendig når folk skal løse lokale og globale problemer:

  • Den første dimensjonen er kapasiteten til å undersøke problemer som fattigdom, handel, migrasjon, ulikhet, miljø rettferdighet, konflikt, kulturelle forskjeller og stereotyper på en kritisk måte.
  • Den andre er kapasiteten til å forstå og sette pris på forskjellige perspektiver og verdens synspunkter.
  • Den tredje dimensjonen er evnen til å samhandle positivt med mennesker av forskjellige nasjonalitet, sosiale bakgrunn, etnisitet og religiøs bakgrunn, og de av ulikt kjønn.
  • Den fjerde dimensjonen bygger på de tre første dimensjonene og understreker det å være villig til å ta opp spørsmål om bærekraft og trivsel.



Illustrasjonen er hentet fra http://www.oecd.org/pisa/pisa-2018-global-competence.htm

Verktøy som måler global kompetanse
Så vidt jeg vet finnes det allerede flere verktøy som brukes for å måle global kompetanse hos elevene. Det første verktøyet er 2018 PISA med vurdering av global kompetanse. Denne testen består av to deler - en kognitiv vurdering og et elevspørreskjema. Kognitiv vurdering måler hvor godt elevene kan bruke generell kunnskap og erfaring med globale problemer og kulturelle forskjeller for å forstå konkrete saker presentert i ulike scenarier. Elevers spørreskjema er utformet for å fremheve informasjon om elevers holdninger, kunnskap, ferdigheter, og mulighetene de har hatt å lære om andre kulturer og globale problemer.

Det andre er Global Competence Aptitude Assessment (GCAA®). Denne testen ble brukt for første gang i 2009, og mennesker fra 115 land, 6 kontinenter mellom 16-65 år har deltatt i den. Testen baserer på The Global Competence Model. Det siste er AFS Global Competence Readiness Index for Schools som er et nytt selvvurderingsverktøy for å hjelpe lærere/skoleledere å avgjøre hvordan de er forberedt på å skape global kompetanse blant elevene. Det beste med dette verktøyet er at rett etter gjennomføringen av testen, får man resultatene som viser skolens svakheter og gir informasjon om hva som kan gjøres for å bygge global kompetanse på den enkelte skole.

Global kompetanse i engelskundervisning
En av de beste måtene å implementere global kompetanse er deltakelse i globale prosjekter. Elevene får muligheten til å bli kjent med elevene fra andre land, diskutere og løse problemer som skjer på tvers av landegrenser og komme opp med innovative ideer. Hvis du ikke deltar i noen prosjekter, finnes det andre måter du kan fokusere på globale kompetanser. For eksempel kan elevene bruke Tandem-appen for å snakke engelsk eller et annet språk med morsmålsbrukere. De kan også lese om det som skjer rundt om i verden og delta i debatter med medelever fra andre klasser. Etterpå kan de lage personlige og digitale tidslinjer der de velger nyheter som har stor betydning i deres egne liv. Jeg har også hørt om lærere som bruker Kiva i engelsk undervisningen. Kiva er en organisasjon som fasiliterer mikrolån, hvor man låner ut små beløp til prosjekter og lånetakerne man velger. Elevene kan lære mye om geografi, samfunnsfag, empati, økonomi og globale utfordringer.

I en stadig skiftende og globalisert verden bør utdanningen legge vekt på å utstyre elevene fra en tidlig alder, og gjennom hele livet, med kunnskap, ferdigheter, holdninger og atferd de trenger for å bli engasjerte og empatiske borgere. Undervisning med et sterkt fokus på global kompetanse er et must for å forberede elevene våre på dagens raskt endrende arbeidsmarked.




Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Design-tenkning i undervisningen
Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

mandag 21. mai 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 11: Om yrkesfagenes mange muligheter - med Kjell Ove Hauge


2018 er yrkesfagenes år. Janne og Martin får besøk av rektor på Kuben vgs, Kjell Ove Hauge. Vi snakker om yrkesfagenes mange muligheter og om hvilke fag det er mest rift om og hvor det er stor etterspørsel i arbeidsmarkedet.



- Jeg liker godt at Elevorganisasjonen har fått en så klar og tydelig stemme i Yrkesfagenes år 2018, sier Kjell Ove Hauge.

I denne episoden snakker vi om yrkesfagenes mange muligheter med rektoren på Kuben yrkesarena i Oslo. Hans forhold til elevene er utelukkende positivt.

- Vi må bli best på de type elevene vi får og ikke ønske oss andre elever, sier Hauge.

På landsbasis er det halvparten som velger studiespesialisering og den andre halvparten som velger yrkesfag. Men i Oslo er tallene for yrkesfag bare 25%.

- Vi må anta at spredningen av ungdom i Oslo er forholdsvis lik resten av landet, og da går vi glipp av en masse håndverkstalent i Oslo ved at vi ikke får pensa de inn på yrkesfaglig utdanning, sier Hauge.

- Det er også en geografisk fordeling på de som velger yrkesfag. Det viser seg at det er mer  på Oslo øst og Oslo sør, og det er heller ikke kun der talentene er. Så vi må nå Oslo nord og Oslo vest i større grad. Det har vi klart på Kuben når vi har oppretta litt nye spennende tilbud, sier han. Robotikklinja og dobbelkompetanse er gode eksempler.

Vi snakker om hvilke fag det er mest rift om og hvor det er stor etterspørsel i arbeidsmarkedet og litt om inntakssystemet til videregående skoler i Oslo.

Kuben videregående skole
Følg Kuben på Facebook
Rektor Kuben: Les bloggen til Kjell Ove Hauge
Menn dominerer de fleste yrkesfag - tall og fakta fra SSB
2018 blir yrkesfagenes år - Torbjørn Røe Isaksen

lørdag 19. mai 2018

Boktips: "Læreres kollegasamtaler" av Edel Karin Kvam.



Læreres kollegasamtaler (Universitetsforlaget, 2018) av Edel Karin Kvam handler om forholdet mellom lærersamarbeid og profesjonell utvikling i skolen og gir et empirisk bidrag til problemstillinger om disse tema.


- Det forventes at lærere som profesjonsutøvere er i stadig utvikling, og at de bestreber seg på å forbedre sin undervisningspraksis. Det forventes også at lærere begrunner sine valg for undervisningen i tråd med kriterier for hva som kjennetegner god undervisning. Og det forventes at lærersamarbeid kan være et av flere redskap for dette arbeidet og i profesjonsutviklingen generelt, skriver forfatteren i innledningen til boka.

I kapittel 2 skal vi ved hjelp av et historisk tilbakeblikk følge den utdanningspolitiske, skoleorganisatoriske og pedagogiske rammen for samarbeid mellom lærere i grunnskolen frem til i dag. I dette kapittelet identifiseres myndighetenes intensjoner for lærersamarbeid i et pedagogisk perspektiv, og hvilke rammer de har ment at samarbeid skal foregå innenfor. Utdanningspolitikken sees i sammenheng med utvikling av lærersamarbeid i praksis.

I kapittel 3 ser forfatteren på ulike teoretiske perspektiver og undersøker hvordan vi kan forstå lærersamarbeid som et mulig verktøy for utvikling av bedre undervisning. Hun tar utgangspukt i to dimensjoner:

1) Den første dimensjonen dreier seg om hvordan, eller på hvilke presmisser, kollegasamtaler kan være en arena for teorianvendelse og for sammenbinding av teoretisk kunnskap og pedagogisk praksis.

2) Den andre dimensjonen handler om hvilke kvaliteter som er viktige i disse samtalene for at de best mulig kan bidra til utvikling av undervisningen.

I kapittel 4 og 5 belyser forfatteren de samme fenomenene epirisk, ved at intervju- og observasjonsdata presenteres.

I det siste kapittelet utvider hun perspektivene, hvor hun ut fra det samlede materialet formulerer noen aktuelle utfordringer til lærere, skoleledelse, myndigheter og lærerutdaningene.

-----------------------------------------------------
Edel Karin Kvam er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet Bergen der hun underviser i pedagogikk ved Praktisk-pedagogisk utdanning og Integrert lektorutdanning. Hun er også førsteamanuensis 2 ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun har i en årrekke undervist i pedagogikk og elevkunnskap (PEL) for grunnskolelærerstudenter og i veilederutdanningen av praksislærere i grunnskolen. Kvam har også undervisningserfaring fra grunnskolen.

mandag 14. mai 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 10: Klasseledelse med Jørgen Moltubak


Alt du trenger å vite om klasseledelse får du vite i denne episoden av Rekk opp hånda! Vi får besøk av Jørgen Moltubak som blant annet har skrevet om klasseledelse i boka "Gnistrende undervisning". Lytt og lær!



"Gnistrende undervisning" er en praktisk bok for alle som jobber i skolen. Den er inspirerende og full av konkrete tips og inneholder teori praktiske eksempler og oppgaver. Og oppgavene er godt egnet til bruk på teammøter og andre møter i skolen der du jobber med skoleutvikling. Anbefales å lese etter at du har hørt ferdig episoden!

Boken tar for seg viktige områder som tidskontroll, oppmerksomhetsstyring, lærerens autoritet og utstråling samt motivasjon. Den handler om å ta kontroll over en maurtue og litt om å kjøre radiobil.

Jørgen Moltubak jobber som lektor i videregående skole og spiller improteater på fritiden. Les mer om bok- og kursprosjektet: www.improiklasserommet.no. Han har gitt ut bøkene Gnistrende undervisning og Gnistrende samarbeid (www.gnistrende.net) og Fortellemagi (www.fortellemagi.no). Følg improvisasjonsprosjektet på Facebook-siden Impro.blogg.no.

Følg Rekk opp hånda! på Facebook!

lørdag 12. mai 2018

Lærerens A til Å i grunnskolen



Lærerens A til Å i grunnskolen

Her finner du lærerjobben fra A til Å 
i en alfabetisk gjennomgang av noen av skolens viktigste oppgaver. Enten du er student, nyutdannet eller har flere år på baken er dette en nyttig liste:

Anmerkninger: Anmerkninger er et system der utfallet blir dårligere jo høyere antallet anmerkninger blir; mange anmerkninger = lav karakter. I Norge bruker man dette systemet fra og med 8. klasse. Summen av antall anmerkninger danner grunnlaget for karakter i orden og oppførsel: LG (lite god), NG (nokså god), G (god). Det er altså bare tre kategorier som kan beskrive elevens orden og oppførsel. Det går dermed ikke an å ha en veldig god (VG) orden eller en skikkelig god (SG) oppførsel.

Bok: I skolen er en bok i all hovedsak forstått som en lærebok. Hvert fag har sine lærebøker. Bøkene er inndelt i kapitler. Ved slutten av hvert kapittel er det en prøve (se “prøver” under). Det finnes imidlertid også andre bøker på de fleste skoler. Disse er som regel låst inn i et rom som heter “biblioteket”.

Case: Ofte brukt i fellestid som metode/eksempler der man beskriver en hendelse på skolen og istedenfor å bruke elevenes ekte navn, heller bruker andre navn; for eksempel Ola og Kari.

Digitale ferdigheter: Mange tror at digitale ferdigheter er det samme som å eie en smarttelefon, nettbrett eller PC. Mange mener at de digitale ferdighetene er medfødt (gjelder særlig barn under 10 år). Mange skoler løser denne utfordringen ved å forby smarttelefonene i undervisningen, men gir gjerne hver enkelt elev et nettbrett eller PC. Hvordan de digitale ferdighetene skal utvikles er foreløpig ukjent.

Eksamen: Forhistorisk sluttvurderingsform som koster millioner av kroner og har null læringsutbytte. Kjennetegnes ved at elevene sitter på rekke og rad i et stort rom der de løser oppgaver uten hjelp fra andre. Altså det motsatte av hva som er ønsket i arbeidslivet.

Facebook: Det mest populære sosiale mediet blant lærere, der lærere ytrer seg så fritt de bare kan. Grupper som “Status lærer” brukes flittig til disse ytringene, som ellers krydres med artige bilder og sitater (se “ytringsfrihet” under). Facebook er imidlertid skadelig for elever og er derfor forbudt i de fleste klasserom. Enkelte lærere sverger til Twitter og mener det er mye bedre enn Facebook. Dessuten vet ikke elevene hva Twitter er og et forbud blir derfor unødvendig.

Gjennomsnittskarakter: Gjennomsnittskarakter er noe som spesielt opptar elever med en karaktersnitt på 5 eller mer (se “karakter” under). Jo høyere snittet ditt er, jo større sjansen til å komme inn på den skolen som er “den beste” i byen.

Hjemmearbeid: Også kjent som lekser. Lekser er et slags tvungent arbeid som må utføres hjemme, med eller uten hjelp fra foresatte. Hjemmelekser er ikke hjemlet i lovverket, men anses som noe av det viktigste arbeid som gjøres i forbindelse med utdanningen. Enkelte lærere hevder til og med at hjemmearbeid og lekser er det aller viktigste elevene lærer seg med tanke på fremtidig deltagelse i arbeidslivet. Opphavet til denne påstanden er ukjent.

Internett: Ekstremt avhengighetsskapende og forbudt på eksamen. Mange skoler har av HMS-årsaker valgt en løsning som gjør at internett går tregere, slik at elever og lærer ikke skal bli avhengige av det.

Jevnaldrende: Betegnelse på elever som går i samme klasse. De aller fleste barn går i klasser med andre barn som er født i samme år. Skolen er den eneste institusjonen som benytter seg av denne rigide inndelingen av mennesker.

Karakterer: Karakterer er tall fra 1 til 6 som på mystisk vis skal forklare elevene hvor bra, middels, eller dårlig de har gjort det på en prøve, en presentasjon eller innlevering. Jo høyere tall du får, jo bedre har du gjort det. Loven sier at karakterer skal gis ved hvert semester fra 8. Klasse. Likevel blir de flittig brukt av lærere ved alle prøver, presentasjoner og innleveringer. Karakterer kjennetegnes for øvrig ved at de har ikke har læringsverdi.

Lesing: En grunnleggende ferdighet som benyttes til å lese i lærebøker (se “bok” over). Elevene skal lese i alle fag, og siden alle fag har sin lærebok er dette noe som det flittig oppmuntres til av faglærerne i de ulike fagene. Romaner, noveller og dikt leses ikke. Mye på grunn av at disse er låst inne på et rom som heter “biblioteket” (se “bok” over). Enkelte hjem har en “bokhylle” der elevene frivillig kan finne bøker de kan lese.

Muntlige ferdigheter: I følge Utdanningsdirektorotet er muntlige ferdigheter å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Øvelsen av denne ferdighetene styres av læreren gjennom et system som heter “rekk opp hånda”. Elevene rekker opp en hånd, og læreren bestemmer i hvilken rekkefølge de enkelte elevene skal få lov til uttale seg om emnet som er oppe til diskusjon i den enkelte time. Det gis ikke anledning til å øve på sine muntlige ferdigheter uten at læreren har gitt elevene lov til å ytre seg. “Å kunne rekke opp en stille hånd” anses som den aller viktigste sosiale kompetansen en elev kan ha.

Nivådeling: Nivådelingen kjennetegnes ved at elever samles i grupper utenfor klasserommet der de gjør oppgaver sammen med en spesialpedagog, faglærer eller ufaglært assistent. Mange bruker denne tiden til å spille Yatzy.

Overordnet del: Gjelder for både grunnskolen og videregående skole. Har også blitt omtalt som skolens egen “grunnlov”. Må imidlertid ikke forveksles med selve Grunnloven.

Prøver: Prøver er noe veldig mange skoler og lærere benytter seg av for eksempel ved slutten av et kapittel i en lærebok (se “bok” over).

Quiz: Kjent og kjær aktivitet både i klasserommet og på julebordet. Quizen for elever har ofte et skolefaglig innhold, mens quizen for lærerne på julebordet er av mer privat (klein) karakter.

Regning: En grunnleggende ferdighet som skal benyttes i alle fag, men som på grunn av mangel på tid og antall timer kun blir brukt i matematikkfaget. Matematikktimene består dermed stort sett av utregninger (addisjon, subtraksjon, divisjon, multiplikasjon) av ulik art. Og fordi dette er så viktig, blir det meste av den praktiske matematikken skjøvet til side.

Skriving: En grunnleggende ferdighet der elevene øver på å skrive ulike tekster “med egne ord”. Utgangspunktet for disse tekstene finner man på WikiPedia (se “WikiPedia” under).

Tegning: En grunnleggende ferdighet som ikke er regnet som en grunnleggende ferdighet. Sannsynligvis fordi de som bestemte hva en grunnleggende ferdighet skulle være, ikke selv forstod at tegning faktisk er en grunnleggende ferdighet, fordi de selv ikke kunne tegne. I riktig gamle dager hadde man egne timer avsatt til denne aktiviteten. Elever som likevel bruker tid på å tegne kan ende opp som kunstnere.

Uterommet: Området utenfor skolen kalles ofte uterommet. Det er et sted der elevene befinner seg i pauser mellom undervisningstimer. Pausenes varighet varierer fra skole til skole. I gamle dager dro ofte hele skoleklasser på tur, og benyttet seg derfor mye mer av uterommet enn nå. De yngste elevene kjenner godt til denne praksisen fra barnehagen. Det er dessverre utbredt at denne praksisen opphører når barna begynner på skolen. Uterommet kan ofte skimtes gjennom vinduer i klasserommet. Dette gjør at en del elever blir ukonsentrerte.

Videregående skole: Videregående skole er en skole alle elever som har fullført grunnskolen har rett til å få en plass på. Hvilken skole du får plass på og på hvilken linje avgjøres av den enkelte elevs gjennomsnittskarakter. I enkelte kommuner praktiseres “fritt skolevalg”, som betyr at de elevene som har en gjennomsnittskarakter på 5 eller mer fritt kan velge om de vil gå på den skolen der inntakskravet er en høyest mulig gjennomsnittskarakter (se “gjennomsnittskarakter” over).

WikiPedia: Et nettleksikon med mange faktafeil som er voldsomt populært blant lærere, ledere og elever. Brukes ofte som utgangspunkt for tekster der elevene skal skrive den samme teksten “med egne ord” (se “skriving” over).

X: “X” er som regel én av to ukjente i ligninger med to ukjente i matematikkfaget. Den andre ukjente er som regel “Y”.

Ytringsfrihet: I følge Grunnlovens § 100 har alle rett til ytringsfrihet. Imidlertid må lærere avklare sin ytringsfrihet med sin leder på sin skole, som så må få denne “ytringsfriheten” godkjent av sin leder igjen, som på sin side må får dette godkjent av sin leder. Fremtidige ytringer skal også avklares med nærmeste leder. Tankefrihet er foreløpig tillatt.

Zombie: Zombie er en slags tilstand mange lærere og elever befinner seg i på mandager. Tilstanden oppsto i sin tid på Haiti, der personer ble til tanke- og viljeløse redskap gjennom svart magi. Zombier ble deretter brukt som apatiske slaver. Hvorfor og hvordan denne tilstanden har blitt så utbredt i skolen er ukjent.

Æsj: Ofte brukt uttrykk både av elever og lærere. Brukes som regel i sammenheng med mat, og da særlig egen matpakke. Lærere bruker “æsj” også i møte med uregjerlige kopimaskiner; “Æsj, det var leit”, kan de finne på å si når kopimaskinen ikke gjør som de ønsker.

Økonomi: Økonomi er noe alle skoler og kommuner har. Man skulle kanskje tro at denne økonomien ville føre til høyere lønninger, bedre utstyr på skolene og til flere aktiviteter. Men det stemmer dessverre ikke. Økonomien brukes ofte på administrasjon utenfor skolen, noe som igjen fører til at jo lenger unna klasserommet du står og jo lenger unna du er elevene, jo høyere blir lønningen din.

Åling: Åle, eller åling, er en aktivitet som er utbredt særlig blant de yngste elevene, men er også observert på ungdomstrinnet. Ålingen finner som regel sted på gulvet. Barn som åler får ofte kjeft av læreren, og blir bedt om å sette seg opp stolen (selv om stolen er laget av hardt tre og er meget ubehagelig å sitte på).

mandag 7. mai 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 9: Utdanning i fengslet - med Ingvild Wang


Ingvild Wang er verkstedsbetjent på Bredtveit kvinnefengsel i Oslo. Hun kommer til oss for å snakke om utdanning i fengslet og om hvordan man motiverer innsatte innenfor murene i en ganske annerledes opplæringssituasjon.



Utdanning og opplæring et viktig tilbud som skal gis til alle innsatte med rett til dette så langt det er mulig. Dette er sentralt både fordi innsatte har lik rett til opplæring som befolkningen ellers, og fordi dette gir et bedre grunnlag for å komme tilbake til samfunnet uten å begå ny kriminalitet.

Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt ligger i Oslo kommune og er en landsdekkende anstalt for kvinnelige forevaringsdømte, domfelte og varetektsfenglete. Fengslet har en avdeling med høyt sikkerhetsnivå med plass til 45 innsatte. Fengslet har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå i Bredtveitveien 2b, med plass til 19 innsatte.

Invild Wang og hennes kolleger driver de ikke med skole i tradisjonell forstand, men med arbeidstrening og kompetansmål hentet fra videregående. Hun holder på med keramikk med de innsatte. Og produktene selges i en egen butikk.

Følg Rekk opp hånda på Facebook!

torsdag 3. mai 2018

Undervisningsopplegg: Aldri mer 22. juli - ny nettressurs om rasisme


Hva trenger elever å lære om rasisme og etnisk diskriminering, både historisk og i vår samtid, og om innvandring, inkludering og mangfold?

Arbeidet med denne nettressursen begynte etter terrorangrepene 22. juli 2011, i samarbeid med Helle Gannestad, AUF-medlemmet som uttalte: "Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen." Nettressursen er finansiert gjennom salg av armbånd med dette sitatet, og støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Antirasistisk senter har de siste årene jobbet for å utvikle en egen nettside til bruk i skolen. Siden er tilpasset de enkelte trinn, og har en egen lærerressurs. Nå er nettressursen lansert og klar til bruk i så mange klasserom som mulig.

Nettsiden er tenkt som et verktøy for elever og lærere, og dekker derfor mange områder i Kunnskapsløftet, med artikler tilpasset alle klassetrinn. Siden er også ment som en kunnskapsbase for folk flest, og er bygd opp som artikler under ulike relevante emner. Sidene oppdateres etter gjeldende læreplaner.


Nettressursen har to adresser:

aldrimer22juli.no   -   antirasistiskskole.no

onsdag 2. mai 2018

Gjesteblogg: Design-tenkning i undervisningen. Av Barbara Anna Zielonka


Design-tenkning i undervisningen

Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie

Design-tenkning er et konsept som stammer fra 1960-tallet og ble først introdusert i arkitekturdesign. Ideen fokuserer på å benytte en unik prosess til å identifisere og løse problemer gjennom å forstå brukerbehov og kontekst til å utfordre problemstillingen, divergere løsninger – idégenerering med mange løsningsforslag, eksperimentere, teste, feile og prøve på nytt – iterasjoner og prototyping.

Men design-tenkning er ikke lenger begrenset til innovasjons- og designsektoren - den gir også en lærerik og engasjerende læringsopplevelse i skolen. Design-tenkning har blitt populært blant lærere jorda rundt som ser at dette konseptet kan brukes for å forberede elevene våre på en usikker fremtid, å gjøre undervisningen mer relevant og innovativ og for å jobbe med 21-århundre ferdigheter.

Design-tenkningprosessen læres gjennom såkalte "design-utfordringer", som kan variere fra utforming av en skolesekk slik at den imøtekommer behov for en individuell student, eller som gir svar på spørsmålet "hvordan kan vi forbedre sikkerheten på skolen vår”? Gjennom slike design-utfordringer utvikler elevene kreativitet, kritisk tenkning og evnen til å samarbeide og kommunisere med andre som et lag.

Design-tenkningprosessen har fem hovedtrinn. Det er gjennom disse trinnene problemene innrammes, de rette spørsmålene stilles, ideene opprettes, og de beste løsningene velges. Hvert enkelt trinn hjelper elevene med å løse problemer ved å bruke grunnleggende ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon, kreativitet og kritisk tenkning. La oss se på de 5 trinnene:

1) Empati

  • lærer oppfordrer elevene til å stille gode spørsmål
  • elevene lærer om publikum
  • elevene setter seg i andres sko
  • elevene identifiserer eksisterende hindringer
  • elevene intervjuer hverandre / lager spørreundersøkelser

2) Definer et problem/problemer

  • elevene finner dypere røtter av problemet basert på ny kunnskap
  • elevene avgjør hva som vil gjøre dette prosjektet vellykket
  • elevene identifiserer sluttbrukernes behov og motivasjoner

3) Utvikling av løsninger

  • elevene generer så mange løsninger som mulig
  • elevene finner fram til ulike aktører som er involvert i situasjonen
  • elevene lager idedugnad
  • elevene diskuterer ideer

4) Lag en prototyp

  • elevene lager et førsteutkast til løsningen
  • elevene kan bruke forskjellige materialer (papp, leire, digitale verktøy, tekstiler, tre)
  • elevene lager skisser som illustrerer problemet og løsningen

5) Test/Tilbakemeldinger

  • elevene får tilbakemeldinger på hvordan løsningen fungerer
  • elevene tar imot og svar på kritikk fra publikum
  • elevene tester prototyper
  • elevene diskuterer hva som kan forbedres
  • elevene deler erfaringer fra testing av prototypen og løsningen



Personlig synes jeg at design-tenkning har hjulpet meg til å se at jeg har et ansvar for å være en endringsagent (change agent) både i undervisning og læring. Jeg trenger ikke å ha alle svarene klare, men jeg må være villig til å prøve ut nye ting, våge å drømme stort, og være tålmodig når jeg eksperimenterer med design som dukker opp i hele læringsprosessen i mitt klasserom. Design-tenkning har også gitt meg verktøyene og myndiggjøringen for å skape et meningsfylt pedagogisk utviklingsarbeid.

Det er også viktig å nevne at lærere som bruker design-tenkning er enige at denne metoden øker elevenes engasjement og prestasjon. Gjennom denne prosessen kan elevene ta eierskap over sin egen læring og er bedre i stand til å se relevansen av pedagogisk innhold. Design-tenkning understreker viktigheten av autentiske og komplekse problemer, noe som gjør læring mer realistisk og praktisk. Når elevene ser en klar sammenheng mellom det de lærer i klasserommet og eget liv, blir de inspirerte til å lære. Dagens arbeidsmarked endrer seg så raskt. Vi vet ikke lenger hva vi forbereder studentene på, men vi vet at design-tenkning er en human-sentrert tilnærming og en prosess som kan brukes i hvilke yrker som helst.

For å vite mer om design-tenkning, bør du besøke disse sidene:

Stanford: The d.school helps people develop their creative abilities

Design Thinking For Educators




Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen