lørdag 12. mai 2018

Lærerens A til Å i grunnskolen



Lærerens A til Å i grunnskolen

Her finner du lærerjobben fra A til Å 
i en alfabetisk gjennomgang av noen av skolens viktigste oppgaver. Enten du er student, nyutdannet eller har flere år på baken er dette en nyttig liste:

Anmerkninger: Anmerkninger er et system der utfallet blir dårligere jo høyere antallet anmerkninger blir; mange anmerkninger = lav karakter. I Norge bruker man dette systemet fra og med 8. klasse. Summen av antall anmerkninger danner grunnlaget for karakter i orden og oppførsel: LG (lite god), NG (nokså god), G (god). Det er altså bare tre kategorier som kan beskrive elevens orden og oppførsel. Det går dermed ikke an å ha en veldig god (VG) orden eller en skikkelig god (SG) oppførsel.

Bok: I skolen er en bok i all hovedsak forstått som en lærebok. Hvert fag har sine lærebøker. Bøkene er inndelt i kapitler. Ved slutten av hvert kapittel er det en prøve (se “prøver” under). Det finnes imidlertid også andre bøker på de fleste skoler. Disse er som regel låst inn i et rom som heter “biblioteket”.

Case: Ofte brukt i fellestid som metode/eksempler der man beskriver en hendelse på skolen og istedenfor å bruke elevenes ekte navn, heller bruker andre navn; for eksempel Ola og Kari.

Digitale ferdigheter: Mange tror at digitale ferdigheter er det samme som å eie en smarttelefon, nettbrett eller PC. Mange mener at de digitale ferdighetene er medfødt (gjelder særlig barn under 10 år). Mange skoler løser denne utfordringen ved å forby smarttelefonene i undervisningen, men gir gjerne hver enkelt elev et nettbrett eller PC. Hvordan de digitale ferdighetene skal utvikles er foreløpig ukjent.

Eksamen: Forhistorisk sluttvurderingsform som koster millioner av kroner og har null læringsutbytte. Kjennetegnes ved at elevene sitter på rekke og rad i et stort rom der de løser oppgaver uten hjelp fra andre. Altså det motsatte av hva som er ønsket i arbeidslivet.

Facebook: Det mest populære sosiale mediet blant lærere, der lærere ytrer seg så fritt de bare kan. Grupper som “Status lærer” brukes flittig til disse ytringene, som ellers krydres med artige bilder og sitater (se “ytringsfrihet” under). Facebook er imidlertid skadelig for elever og er derfor forbudt i de fleste klasserom. Enkelte lærere sverger til Twitter og mener det er mye bedre enn Facebook. Dessuten vet ikke elevene hva Twitter er og et forbud blir derfor unødvendig.

Gjennomsnittskarakter: Gjennomsnittskarakter er noe som spesielt opptar elever med en karaktersnitt på 5 eller mer (se “karakter” under). Jo høyere snittet ditt er, jo større sjansen til å komme inn på den skolen som er “den beste” i byen.

Hjemmearbeid: Også kjent som lekser. Lekser er et slags tvungent arbeid som må utføres hjemme, med eller uten hjelp fra foresatte. Hjemmelekser er ikke hjemlet i lovverket, men anses som noe av det viktigste arbeid som gjøres i forbindelse med utdanningen. Enkelte lærere hevder til og med at hjemmearbeid og lekser er det aller viktigste elevene lærer seg med tanke på fremtidig deltagelse i arbeidslivet. Opphavet til denne påstanden er ukjent.

Internett: Ekstremt avhengighetsskapende og forbudt på eksamen. Mange skoler har av HMS-årsaker valgt en løsning som gjør at internett går tregere, slik at elever og lærer ikke skal bli avhengige av det.

Jevnaldrende: Betegnelse på elever som går i samme klasse. De aller fleste barn går i klasser med andre barn som er født i samme år. Skolen er den eneste institusjonen som benytter seg av denne rigide inndelingen av mennesker.

Karakterer: Karakterer er tall fra 1 til 6 som på mystisk vis skal forklare elevene hvor bra, middels, eller dårlig de har gjort det på en prøve, en presentasjon eller innlevering. Jo høyere tall du får, jo bedre har du gjort det. Loven sier at karakterer skal gis ved hvert semester fra 8. Klasse. Likevel blir de flittig brukt av lærere ved alle prøver, presentasjoner og innleveringer. Karakterer kjennetegnes for øvrig ved at de har ikke har læringsverdi.

Lesing: En grunnleggende ferdighet som benyttes til å lese i lærebøker (se “bok” over). Elevene skal lese i alle fag, og siden alle fag har sin lærebok er dette noe som det flittig oppmuntres til av faglærerne i de ulike fagene. Romaner, noveller og dikt leses ikke. Mye på grunn av at disse er låst inne på et rom som heter “biblioteket” (se “bok” over). Enkelte hjem har en “bokhylle” der elevene frivillig kan finne bøker de kan lese.

Muntlige ferdigheter: I følge Utdanningsdirektorotet er muntlige ferdigheter å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Øvelsen av denne ferdighetene styres av læreren gjennom et system som heter “rekk opp hånda”. Elevene rekker opp en hånd, og læreren bestemmer i hvilken rekkefølge de enkelte elevene skal få lov til uttale seg om emnet som er oppe til diskusjon i den enkelte time. Det gis ikke anledning til å øve på sine muntlige ferdigheter uten at læreren har gitt elevene lov til å ytre seg. “Å kunne rekke opp en stille hånd” anses som den aller viktigste sosiale kompetansen en elev kan ha.

Nivådeling: Nivådelingen kjennetegnes ved at elever samles i grupper utenfor klasserommet der de gjør oppgaver sammen med en spesialpedagog, faglærer eller ufaglært assistent. Mange bruker denne tiden til å spille Yatzy.

Overordnet del: Gjelder for både grunnskolen og videregående skole. Har også blitt omtalt som skolens egen “grunnlov”. Må imidlertid ikke forveksles med selve Grunnloven.

Prøver: Prøver er noe veldig mange skoler og lærere benytter seg av for eksempel ved slutten av et kapittel i en lærebok (se “bok” over).

Quiz: Kjent og kjær aktivitet både i klasserommet og på julebordet. Quizen for elever har ofte et skolefaglig innhold, mens quizen for lærerne på julebordet er av mer privat (klein) karakter.

Regning: En grunnleggende ferdighet som skal benyttes i alle fag, men som på grunn av mangel på tid og antall timer kun blir brukt i matematikkfaget. Matematikktimene består dermed stort sett av utregninger (addisjon, subtraksjon, divisjon, multiplikasjon) av ulik art. Og fordi dette er så viktig, blir det meste av den praktiske matematikken skjøvet til side.

Skriving: En grunnleggende ferdighet der elevene øver på å skrive ulike tekster “med egne ord”. Utgangspunktet for disse tekstene finner man på WikiPedia (se “WikiPedia” under).

Tegning: En grunnleggende ferdighet som ikke er regnet som en grunnleggende ferdighet. Sannsynligvis fordi de som bestemte hva en grunnleggende ferdighet skulle være, ikke selv forstod at tegning faktisk er en grunnleggende ferdighet, fordi de selv ikke kunne tegne. I riktig gamle dager hadde man egne timer avsatt til denne aktiviteten. Elever som likevel bruker tid på å tegne kan ende opp som kunstnere.

Uterommet: Området utenfor skolen kalles ofte uterommet. Det er et sted der elevene befinner seg i pauser mellom undervisningstimer. Pausenes varighet varierer fra skole til skole. I gamle dager dro ofte hele skoleklasser på tur, og benyttet seg derfor mye mer av uterommet enn nå. De yngste elevene kjenner godt til denne praksisen fra barnehagen. Det er dessverre utbredt at denne praksisen opphører når barna begynner på skolen. Uterommet kan ofte skimtes gjennom vinduer i klasserommet. Dette gjør at en del elever blir ukonsentrerte.

Videregående skole: Videregående skole er en skole alle elever som har fullført grunnskolen har rett til å få en plass på. Hvilken skole du får plass på og på hvilken linje avgjøres av den enkelte elevs gjennomsnittskarakter. I enkelte kommuner praktiseres “fritt skolevalg”, som betyr at de elevene som har en gjennomsnittskarakter på 5 eller mer fritt kan velge om de vil gå på den skolen der inntakskravet er en høyest mulig gjennomsnittskarakter (se “gjennomsnittskarakter” over).

WikiPedia: Et nettleksikon med mange faktafeil som er voldsomt populært blant lærere, ledere og elever. Brukes ofte som utgangspunkt for tekster der elevene skal skrive den samme teksten “med egne ord” (se “skriving” over).

X: “X” er som regel én av to ukjente i ligninger med to ukjente i matematikkfaget. Den andre ukjente er som regel “Y”.

Ytringsfrihet: I følge Grunnlovens § 100 har alle rett til ytringsfrihet. Imidlertid må lærere avklare sin ytringsfrihet med sin leder på sin skole, som så må få denne “ytringsfriheten” godkjent av sin leder igjen, som på sin side må får dette godkjent av sin leder. Fremtidige ytringer skal også avklares med nærmeste leder. Tankefrihet er foreløpig tillatt.

Zombie: Zombie er en slags tilstand mange lærere og elever befinner seg i på mandager. Tilstanden oppsto i sin tid på Haiti, der personer ble til tanke- og viljeløse redskap gjennom svart magi. Zombier ble deretter brukt som apatiske slaver. Hvorfor og hvordan denne tilstanden har blitt så utbredt i skolen er ukjent.

Æsj: Ofte brukt uttrykk både av elever og lærere. Brukes som regel i sammenheng med mat, og da særlig egen matpakke. Lærere bruker “æsj” også i møte med uregjerlige kopimaskiner; “Æsj, det var leit”, kan de finne på å si når kopimaskinen ikke gjør som de ønsker.

Økonomi: Økonomi er noe alle skoler og kommuner har. Man skulle kanskje tro at denne økonomien ville føre til høyere lønninger, bedre utstyr på skolene og til flere aktiviteter. Men det stemmer dessverre ikke. Økonomien brukes ofte på administrasjon utenfor skolen, noe som igjen fører til at jo lenger unna klasserommet du står og jo lenger unna du er elevene, jo høyere blir lønningen din.

Åling: Åle, eller åling, er en aktivitet som er utbredt særlig blant de yngste elevene, men er også observert på ungdomstrinnet. Ålingen finner som regel sted på gulvet. Barn som åler får ofte kjeft av læreren, og blir bedt om å sette seg opp stolen (selv om stolen er laget av hardt tre og er meget ubehagelig å sitte på).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar