søndag 24. juni 2018

Gjesteblogg: Hva innebærer de nye læreplanene i praksis for lærere og elever? Av Jarl Inge Wærness og Yngve Lindvig


Hva innebærer de nye læreplanene i praksis for lærere og elever?
Jarl Inge Wærness - @w_jarlinge og Yngve Lindvig - @YngveLindvig i LearnLab


Norge har i flere tiår vært i verdensfronten på progressiv pedagogikk, synliggjort gjennom den generelle delen av læreplanen. Nå starter jobben med å foredle det beste vi har i norsk skole, samt fornye skolen i takt med ny teknologi og endringer i samfunns- og arbeidsliv. Sammen med lærere og skoleledere i blant annet Drammen, Fredrikstad, Fjell, Førde, Lier, Karmøy og Kristiansand, samt innspill fra noen av verdens ledende utdanningsforskere, har vi lært mye om sosial og elevaktiv læring.

Utdanningsdirektoratet har nå utarbeidet anbefalinger til kjerneelementer i de ulike fagene som skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Kjerneelementene viser den overordnete prioriterte retningen og innholdet for faget, og de danner utgangspunkt for utarbeidelse av nye kompetansemål i fagene.

I samfunnsfag skal elevene blant annet kunne undre, reflektere og uttrykke sin nysgjerrighet og de skal få perspektiver på hva et godt liv kan være. Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag, der de blant annet skal modellere, konstruere, forstå, bruke og utforske teknologi knyttet til hverdagssituasjoner og innovasjon. I faget norsk skal elevene leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter. I matematikk skal elevene legge mer vekt på strategiene og framgangsmåtene enn på løsningene, og elevene skal oppdage sammenhengene og strukturene selv og ikke bli presentert for en ferdig løsning.

Dette er svært spennende tanker, og de nye kjerneelementene speiler verdigrunnlaget som vi finner i ny overordnet del, og de viderefører noen av de sentrale ideene fra Ludvigsen-utvalgets innstilling. Det siste året har vi studert over 100 klasserom og drøftet med lærere og skoleledere om hvilken undervisning vi trenger for å kunne realisere intensjonene som disse kjerneelementene uttrykker.

Dybdelæring fremheves som ett av de mest sentrale begrepene i det pågående læreplanarbeidet. Definisjonen av dybdelæring som benyttes i læreplanarbeidet er som følger: "Opplæringens verdigrunnlag skal prege dybdelæringsprosesser slik at vi utvikler gode holdninger og dømmekraft og evnen til å foreta etiske vurderinger. Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre."

Denne definisjonen må ses i lys av hvilken definisjon av kompetanse som skal legges til grunn i utarbeidelsen av kompetansemål: "Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning." Denne definisjonen innebærer at kompetanse er noe mer enn isolerte kunnskaps- eller ferdighetselementer, og elevene må lære å se ting fra flere sider og å kunne vurdere påstander, argumenter og handlingsvalg. Dette er en prosess som også skjer sammen med andre, siden læring også er en sosial prosess.

Vi har sammen med lærere og skoleledere begynt å undersøke mer systematisk hvilke typer spørsmål vi bør stille i undervisningen for å fremme dybdelæring. Vi har sortert spørsmålstypene i fire kompetansekategorier og listet opp eksempler med spørsmål knyttet til hver kategori. Denne listen er ikke uttømmende:



Den første kategorien har vi kalt faktakompetanse, og denne passer når målet er å reprodusere kunnskap. Det finnes en del fakta, begreper, teorier og ideer som elevene må kjenne til i ulike fagområder og temaer. Da passer det å stille spørsmål av typen "Hvor mange…?", "Hva er…?" etc.

Men kunnskap innebærer også å forstå fakta, begreper, teorier og ideer innenfor ulike fagområder og temaer. Dette innebærer at elevene må utvikle forklaringskompetanse, og da trenger vi at det stilles andre typer spørsmål i undervisningen. Eksempler på spørsmål her kan være "Hvordan kan du forklare…?", "Hvorfor tror du at…?" etc.

Når vi i løpet av det siste året har observert undervisning og drøftet undervisningsopplegg med lærere og skoleledere, ser vi en tendens til at det er disse typer spørsmål som dominerer i klasserommet. Det er overhodet ikke noe galt med slike spørsmål, men dersom slike spørsmål får dominere for mye, kan det fort utvikle seg en relasjon i klasserommet der elevene lurer på hva læreren vil at de skal svare nå, i stedet for å tenke selv og prøve og feile. Da blir ikke tenkningen spesielt dyp, og evnen til refleksjon og kritisk tenkning utvikles sakte.

Kunnskap innebærer også å lete etter sammenhenger, og kjerneelementene i en rekke fag understreker betydningen av å ta utgangspunkt i elevens livsverden. Da må elevene øve på å sette sammen kunnskap, noe som krever andre typer spørsmål i undervisningen, for eksempel "Har du hørt om noe lignende tidligere…?", "Hva tror dere, basert på deres erfaring at…?" etc.

Et annet sentralt begrep i læreplanarbeidet er innovasjon, noe som innebærer å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål. Dette innebærer å stille spørsmål og gi oppgaver som gjør elevene til produsenter av ny kunnskap, for eksempel "Hva kunne være en annen løsning…?", "Hva tenker dere kunne vært helt annerledes…?" etc.

Vi i LearnLab ønsker å bidra i realiseringen av Fagfornyelsen. LearnLab lanserte 12.desember 2017 teknologi og innhold som bistår elever, lærere og utdanningsledere til å lære dypere gjennom mer medskapning og engasjement. Allerede etter et halvt år har 40.000 brukere vært pålogget learnlab.net. Teknologien utvikles til en applikasjon som gir tilgang til læringsprosesser av høy kvalitet og stimulerer brukerne til både å lage og dele eget innhold. Innholdet presenteres som interaktive steg på måter som øker engasjementet, for eksempel ved at elevene i større grad gir uttrykk for sine reaksjoner, spørsmål og refleksjoner underveis i læringsøkten i møte med en idé på lysbildet via sin smarttelefon, nettbrett eller laptop. Denne teknologien er gratis å bruke og finnes på https://learnlab.net. Det er enkelt å ta i bruk, og det er valgfritt for brukerne om de ønsker å dele egne opplegg med andre, eller ikke.

I følge kjerneelementene i naturfag skal elevene gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. De skal også lære om menneskelig påvirkning og gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg. Ett av de tre tverrfaglige temaene i overordnet del dreier seg om bærekraftig utvikling, som handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker i dag, uten å ødelegge for framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Ett av undervisningsoppleggene som finnes på learnlab.net heter "Havet og drivhuseffekten – global oppvarming".

Opplegget starter med å vekke elevenes forforståelse for temaet, med følgende spørsmål:

"Hvorfor er havet viktig for livet på jorda?"

"Hva tror du drivhuseffekten gjør med livet på jorda?"

Disse spørsmålene blir presentert i learnlab.net som såkalte åpne oppgaver. Det vil si at elevene, enten alene eller i grupper, skriver inn forslag som vises på skjermen. Elevene deler sin forforståelse med hverandre, og læreren får en oversikt over hva elevene tenker om dette. Elevene gis dermed muligheten til å bearbeide ny forkunnskap ved at de får formulert den i egne begrunnelser.

Deretter får elevene presentert litt fagstoff, blant annet om plankton:

Etter dette får elevene et nytt spørsmål, som er forholdsvis åpent stilt:

"Hva tror du vil skje med deg om all plankton dør?"

Her kan elevene på nytt spille inn forslag, og dette spørsmålet krever at elevene begynner å lete etter sammenhenger. Teknologien i learnlab.net er slik at elevene kan rangere mellom de ulike innspillene. Elevene kan for eksempel få følgende oppfølgingsspørsmål: "Hvilke av disse konsekvensene er det viktigst å gjøre noe med?", eller "Hva overrasker deg mest?". Her kan elevene for eksempel velge de to de synes er viktigst, eller overrasker mest. Dette gir læreren mulighet til å spørre elevene om hvorfor de valgte noe framfor noe annet. På denne måten aktiviserer vi elevene i å produsere ideer, hvor elevene etterpå bearbeider det de selv har produsert, i samspill med læreren. På denne måten får læreren raske, kontinuerlige tilbakemeldinger fra alle elever om hvor de er hen i sin tenkning, noe som gjør at læreren hele tiden kan tilpasse nivået til hvor elevene er. Læreren kan også velge å stille et nytt spørsmål som ikke var planlagt på forhånd, men som kommer opp underveis i prosessen.

For å få elevene til å få mer grep om sammenhengene, får de nå i oppgave om å lage deres egen næringskjede i havet, med spørsmålet: "Hvem spiser hvem"? Ved at oppgaven stilles på en så åpen måte, vil de ulike elevgruppene kunne presentere ulike næringskjeder, og man kan underveis diskutere om rekkefølgen er riktig. Læreren får også kartlagt hvilken forståelse de ulike elevene har. Her kan læreren se om elevene reproduserer noe de andre har laget, eller om de tør å prøve å lage noe nytt på egen hånd. Elevenes svar kan deretter kobles opp mot målet med økta. Da ser elevene hvordan deres egen produksjon bidrar til å realisere målet med økta.

Deretter får elevene en innføring i hva et økosystem er. På samme måte som på land er produksjonen i havet basert på fotosyntese i planter. De bruker energien i lys til å omdanne vann, karbondioksid og næringssalter til energirike organiske stoffer og oksygen. I havet blir fotosyntesen i hovedsak utført av planteplankton, ettersom tang og tare har lav produksjon sammenlignet med planteplanktonet. Alle andre organismer er avhengige av plantene for å overleve, vokse og formere seg.

De får vite at vi er avhengige av drivhuseffekten for å kunne leve på jorda. Uten denne effekten ville trolig det meste av livet på jorda dø ut. På den annen side har vi mennesker nå sluppet ut så mange gasser i atmosfæren at denne effekten har økt. Dette kan endre temperaturen i havet:

Etter dette får elevene følgende oppgave: "Gå sammen to og to: Finn et bilde på internett som dere mener kan si noe om drivhuseffekten. Når du ser alle bildene, velg de to som du lurer mest på". Disse bildene kan elevene laste opp og de synes på skjermen i klasserommet som en bildecollage. Ved å gi denne oppgaven, får vi elevene også til å tenke på hvilke visuelle uttrykk man kan ha for drivhuseffekten. Når elevene får spørsmålet om hva de lurer mest på, blir bildene rearrangert etter elevenes egne valg, og læreren får da en oversikt over hva det er elevene lurer mest på. På denne måten brukes teknologi til å skape sosial interaksjon og læring i klasserommet.

Etter dette kan elevene få følgende oppgave: "Hva må vi gjøre mer av for å redusere negative konsekvenser av drivhuseffekten? Og hva må vi i så fall gjøre mindre av?" Teknologien i learnlab.net gjør det mulig å visualisere dette som en rubrikk, det vil si at skjermen blir delt i to, slik at lærere og elever kan se hva vi må gjøre mer av og mindre av på samme tid. Deretter kan elevene rangere mellom innspillene, for eksempel hvilke de anser som viktigst.

Dette undervisningsopplegget inneholder også flere komponenter, og er et eksempel på hvordan elever lærer sammen med andre, og at læreren lærer mer om hvordan elevene tenker. Gå gjerne til learnlab.net for å se mer.

Det kan se ut som om elevene best oppdager nye begreper gjennom at læreren stiller spørsmål som gir elevene en naturlig progresjon i egen læring. Spørsmålene stilles for å få eleven selv til å lete etter de begrepene som skal læres. Skal eleven kunne internalisere begreper som for eksempel energi, inflasjon eller empati, læres dette best ved at elevene gis mulighet til å oppdage behovet for begrepet gjennom en læringssituasjon der de sammen utforsker problemområder på måter som gjør at de får nye begreper knyttet til en erkjennelse av hvordan begrepet benyttes for å beskrive et fenomen.

Tusen takk til alle lærere og skoleledere som har åpnet opp klasserommene sine og delt erfaringer og kunnskap med hverandre, og gjort det mulig for oss å utvikle learnlab.net.



Foto: Lærere og elever fra Karmøy som bruker LearnLab i sine læringsprosesser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar