onsdag 4. juli 2018

Gjesteblogg: Clemets alternative skolehistorie. Av Svein Sjøberg


Clemets alternative skolehistorie
Svein Sjøberg - @sveinsj

Det pågår en kamp om hvordan man skal forstå utviklingen i norsk skole siden sekelskiftet. Kristin Clemet, ministeren som var arkitekten bak Kunnskapsløftet, viser vilje å skrive historien selv. I Klassekampen (30. juni) skriver hun at det er "en fundamental misforståelse, som flere formidler, at Pisa og det såkalte Pisa-sjokket var årsaken og begrunnelsen for de reformene som kom tidlig på 2000-tallet."

Ja, hun har rett i at mange formidler dette. Nær sagt alle, faktisk.

Denne gangen er det en kronikk (27. juni) til tidligere utdanningsdirektør Ivar Bjørndal som formidler denne "fundamentale misforståelsen". I kronikken omtaler Bjørndal en ny bok, "Kritiske blikk på skolen", og trekker spesielt fram et kapittel av Ole Briseid. Det har tittelen "Norsk skolepolitikk – ute av kurs etter "Pisa-sjokket".

Briseid var ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet da Kristin Clemet høsten 2001 tiltrådte som statsråd. I sitt arbeid i departementet hadde han i årevis tett kontakt med utdanningsarbeidet i internasjonale organisasjoner som OECD, Europarådet, EU, UNESCO og Nordisk ministerråd. Etter to år med Clemet som minister dro han til Paris og arbeidet som minister ved den norske UNESCO-delegasjonen. Der var han fram til 2010 sentral i arbeidet med global skole og utdanningspolitikk. Hans analyser av utviklingen i norsk skole er basert på erfaringene han fikk både i Norge og i sitt omfattende internasjonale arbeid.

Kristin Clemet har ikke lest Briseids kapittel i denne boka, skriver hun. Det bør hun gjøre. For, i likhet med nær sagt alle, trekker Briseid fram Pisa og OECDs påvirkning som nøkkelen til å forstå norsk og global utdanningspolitikk.

"Pisa-sjokket" i Norge er også et sentralt poeng i Kim Helsvigs ferske bok "Kunnskapsdepartementets historie". Kristin Clemet liker ikke denne boka heller, selv om den er en slags offisiell skolehistorie, basert på en rekke mastergrader og forskningsrapporter, og hadde en styringsgruppe med både departementsfolk og ledende historikere.

Kristin Clemets egen statssekretær i årene 2001-05, Helge Ole Bergesen, skrev en bok om de viktige årene da han og Clemet utformet både strategi og skolepolitikk. Boka heter "Kampen om kunnskapsskolen." (2006) Der skriver han, nesten euforisk og i vi-form, om hvordan "Pisa-sjokket" beredte grunnen for det som ble Kunnskapsløftet, og hvordan all motstand ble nedkjempet. Befriende ærlig, og viktig primærkilde for livet bak kulissene i departementet. Men heller ikke denne boka liker Clemet.

En annen fersk bok om norsk skole er Harald Thuens "Den norske skolen". Også der står Pisa-sjokket sentralt. Nøkkelord for nyere skolepolitikk er nykonservatisme, nyliberalisme, markedstilpasning, privatisering, frie skolevalg, globalisering og effektiviseringshensyn. Velferdsstaten erstattes av konkurransestaten. Elevene forstås som "humankapital", en vare som skal produseres på den mest effektive og billige måte.

Et hovedpoeng i Clemets "alternative historie" er å hevde at alt nå går så mye bedre i skolen. Som kjent er ikke alle enige i det. Faktisk er Pisa-resultatene akkurat slik de var i skandaleåret 2000, og selv Pisa-forskerne skriver at det som kjennetegner de norske resultatene er at de er svært stabile over tid. Resultater som ble presentert som sjokk og skandale i 2000 blir nå framstilt som en suksess og en seier.

Men dessverre: selv data fra Pisa bekrefter det som annen statistikk forteller: dagens unge melder om stress, karakterjag, økende utenforskap og mentale problemer. Knapt nok noe å feire.

-------------------------------------------------------
Svein Sjøberg er fysiker og pedagog. Han er professor emeritus i naturfagenes didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.


Foto: NordForsk/Terje Heiestad / Flickr

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar