Gjesteblogger


Dersom du ønsker å gjesteblogge, ta kontakt med meg på martin.johannessen@nionett.no. Temaet må være relatert til skole. Teksten kan godt være publisert tidligere, men originale tekster foretrekkes.

Om Nyskolen i Oslo
I disse artikkelene kan du lese mer om hva Nyskolen er. De er skrevet av Sunniva Sandanger. Hun er daglig leder ved skolen og var sammen med Mosse Jørgensen, med å starte opp Nyskolen for over 10 år siden:

Direkte demokrati på Nyskolen
Aldersblanding på Nyskolen
Heureka! - Tverrfaglig prosjektarbeid på Nyskolen
Lære ansvar - for seg selv og andre på Nyskolen

Leksefri skole

Disse bloggene er skrevet av skolefolk:

Norske elever er mye bedre enn sitt rykte
Dette er en gjesteblogg skrevet av Therese N. Hopfenbeck, Director of the Oxford University Centre for Educational Assessment.

- Mye sies og skrives om norske studenters motivasjon og PISA, men det meste er dessverre basert på medieoppslag og synsing. 


Forskningsinformert skoleledelse i praksis – hva er det, hvordan gjøres det? 
Denne bloggposten er basert på artikkelen Forskningsinformert skoleledelse i praksis som ble publisert i Norsk Pedagogisk tidsskrift nr 2/15. Den er skrevet av Ann Elisabeth Gunnulfsen, phd-stipendiat ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.


Norsk skole: Fra Dannelse til "Læringstrykk"?
Dette er en gjesteblogg skrevet av Svein Sjøberg, fysiker og skoleforsker, professor emeritus, Universitetet i Oslo. Innlegget er et avsnitt fra: Pisafisering av norsk skole. En suksesshistorie fra OECD. I: Røvik, K A, T.V. Eilertsen og E. Moksnes Furu (red.) Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Cappelen Damm Akademisk 2014.

VFL – en skjemametode eller læring for alle?
Denne er skrevet av Camilla Hagevold, utdannet allmennlærer med fagene matematikk og naturfag, samt tatt 40 sp rektorskole ved UiO (i samarbeid med Stavanger kommune), Lærer i barneskole 8 år, lærer og inspektør på ungdomsskole 2 år. Skriver også bloggen Skolevegen.


Karakterer i underveisvurderingen?
Denne gjestebloggen er skrevet av Kjell Evensen, lærer i ungdomsskolen. Har jobbet med karakterfri underveisvurdering de siste fem årene og har videreutdanning innenfor "Vurdering for læring". Blogger om vurderingspraksis i skolen på bloggen Vurderingspraksis.


Alle karakterene hindrer læring

Denne er også skrevet av Kjell Evensen. Opprinnelig skrevet for Aftenpostens kronikkonkurranse (2015).

Kringsatt av flinkiser
Dette er en gjesteblogg skrevet av Roar Ulvestad i forbindelse med debatten Skal lærerne sette karakter på elevenes personlighet? i regi av Utdanningsforbundet (15.09.2015).



Denne gjestebloggen er skrevet av Siv Måseidvåg Gamlem og sto først på trykk i Tidens krav (13.10.2015). Teksten er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Siv Måseidvåg Gamlem er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Volda og har skrevet flere bøker innenfor temaet vurdering for læring.

Gift
Dette er en gjesteblogg skrevet av Eva Celine Jørgensen. Hun har jobbet i Osloskolen de siste 20 åra, realist på ungdomstrinnet og har vært med i læreropprøret i fjor vår og sommer. Hun er en tydelig stemme mot målstyring av skolen. Kronikken er skrevet for Aftenposten i sommer. De hadde utlyst konkurranse for lærere, for at lærerne skulle få en stemme i det offentlige rom. For at lærerne skulle si noe om hva som trengtes i skolen, hvor skoen trykket. Kronikken er skrevet før valget i Oslo.

En god skole bygges på tillit
Dette innlegget er skrevet av Vidar Iversen i forbindelse konkurransen i Aftenposten (2015). Iversen har jobbet i ungdomsskolen i Arendal siden 1992 og underviser i samfunnsfag og k&h. Han har tidligere vært arbeidsplass- og organisasjonstillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Alle karakterene hindrer læring
Denne er skrevet av Kjell Evensen. Opprinnelig skrevet for Aftenpostens kronikkonkurranse (2015). Evensen er lærer i ungdomsskolen. Har jobbet med karakterfri underveisvurdering de siste fem årene og har videreutdanning innenfor "Vurdering for læring". 

Frykt skaper ingen god skole
Arne Øgaard er utdannet adjunkt i realfag og ernæringsfysiolog og har arbeidet 30 år som lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, videregående trinn. Tidligere har han jobbet i offentlig skole både i ungdomsskolen og videregående.


Skolen som umenneskelig kappseilas
Denne gjestebloggen er skrevet av Amund Bisgaard i forbindelse med Aftenpostens kronikkonkurranse. I denne kronikken ser Bisgaard på hvordan norsk skole, med sitt overdrevne fokus på testing av prestasjoner, er på vei god vei bort fra sitt formål, som er å skape glade, kunnskapsrike, oppegående mennesker med tro på seg selv. Testhysteriet undergraver ikke bare mulighetene for grundig læring, det gjør også skolen dårligere i stand til å skape trivsel, selvfølelse og gode holdninger blant elevene, som er vel så viktig som høye prestasjoner på kunnskapsprøver.


Bør elever vurdere sine lærere?
Dette er en gjesteblogg skrevet av Amund Bisgaard som en refleksjon over Kristoffer Hansens innlegg og vurdering av lærere på utdanningsnytt.no (27.10.2015). Kristoffer Hansen er leder i Elevorganisasjonen.

Amund Bisgaard har jobbet på videregående skole i fire år, tre år på ungdomsskolen og jobber for tiden på Verdalsøra ungdomsskole.


Mattedama hadde rett. Lekser har effekt.
Dette er en gjesteblogg skrevet av Roger Sjursen. Han er initiativtager til aksjonen Leksefri Familie som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden og bidratt til en stor debatt om lekser. Leksefri Familie er en bevegelse av familier som har valgt å bli leksefrie fra skolestart høsten 2016 og som informerer skolen om dette. I dette innlegget utdyper han utgangspunktet for initiativet.

Har du noen gang hørt om Nyskolen?
Dette er en åpen invitasjon til alle politikere og folk med meninger om skoler og privatskoler. Besøk Nyskolen i Oslo!

Debatten går omkring de private skolene etter avsløringene om utbyttefest på Westerdals. Og mange er kritiske til private skoler. Men det finnes flere typer private skoler i Norge, som Montessoriskolene og Steinerskolene som begge har egne læreplaner og egen utdanning. Og så er det Nyskolen i Oslo. Vi er noe helt annet.

I dette innlegget forklarer daglig leder ved Nyskolen, Sunniva Sandanger hvorfor politikerene burde komme på besøk til oss. Dere er herved invitert!



Den positive tilbakemeldingen
Denne gjestebloggen er skrevet av Synøve Buan, mamma til tre og medlem av Foreldreutvalget for Grunnopplæringen.

- Da telefonen ringte og jeg så at det var fra skolen, kjente jeg umiddelbart på en angstklump i magen. Hva hadde skjedd nå? Hva har barna mine gjort for noe galt? Jeg har fått en del sånne telefoner. Bekymringen min ble ikke mindre da jeg svarte og personen i den andre enden sa: "Hei, jeg er lærer ved Nyskolen i Oslo og har vært vikar for klassen til datteren din".

Åpent brev til kunnskapsministeren
Dette er et åpent brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, skrevet av Sandra Holmenes. Hun er allmennlærer og anser seg selv for å være barnas advokat. Hun har jobbet i Osloskolen i 19 år.

ADHD kan ikke avlæres
Denne gjestebloggen er skrevet av Kristian Flåm Høst. Han fikk diagnosen ADHD i 2011. Høst har jobber seks år som lærer og ble ufør i 2015. Har ellers jobbet med barn og ungdom mer eller mindre hele livet. Har vært assistent for ungdomslandslag i basket, og trent flere lag hvor han har hatt erfaring med barn med ADHD i idrettssammenheng.

Se, et ekorn! ADHD kan ikke avlæres
Denne er også skrevet av Kristian Flåm Høst og er en utvidet og revidert utgave av ADHD kan ikke avlæres.

- Mennesker med ADHD er omtrent som alle andre, i sort, hvitt og fine farger, unntatt på noen veldig grunnleggende og avgjørende deler av vårt liv. Første steg for et bedre liv er diagnostisering i tidlig alder (helst) og adekvat behandling.


iMAL knekker lesekoden
Jeg har invitert Regine Nagelhus til å skrive et gjesteinnlegg på Lærerbloggen, for å fortelle om alle gode hjelpere som har gjort det mulig å lansere en hjemmeside med et stort hjerte for den første lese- og skriveopplæringen - iMAL.

Teorigrunnlaget er forankret i kunnskap om hvordan hjernen lærer. iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.


Hverandre - hvordan kan skolen oppdra til fellesskap og samfunnsansvar
Dette er en gjesteblogg skrevet av Laila Lerum Thunes. Hun jobber som faglærer på Nyskolen i Oslo og har utdannelse innenfor samfunnsfag, kunstfoto, veiledningspedagogikk og sosial kompetanse.


- Hvordan kan vi sammen bidra til å skape arbeidsfellesskap som gir trygghet nok til å beherske nye situasjoner, fordi vi har viten om hvordan vi kan takle dem, oversikt og innsikt eller kjenner løsningen på praktiske problemer? Hvordan kan vi lære av hverandre ut fra vår forskjellighet?
Dette innlegget er skrevet av Barbara Anna Zielonka. Hun er engelsklærer ved Nannestad videregående skole. Hun skriver mer om Genius Hour og prosjektarbeid på bloggen. Dersom du vil vite mer om opplegget og få tips til gjennomføring, sender du en mail til: barbara.anna.zielonka@gmail.com.

Den "brysomme" skolen: Fremtidens skole, på vei mot nye horisonter?
Dette innlegget er skrevet av Bernard G.A. Daub. Han er utdannet billedhugger og formingslærer og er nå rektor ved Oslo by steinerskole, som startet opp i 2001:

- Fremtidige samfunnsborgere trenger en mer helhetlig kompetanse enn dagens fokus på tall og måling.

Dette innlegget er skrevet av Birgitte Fjørtoft og var en av innledningene på debattmøtet Er leken i barnehagen truet? arrangert av Utdanningsforbundet på Lærernes hus tirsdag 10. mai 2016.

Birgitte Fjørtoft er barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Hun jobber som pedagogisk leder i Thor Olsen Barnehage i Oslo og skriver den barnehagefaglige bloggen Nye cherrox. Hun skriver også på en fagbok i pedagogikk om etikk og barnehage som kommer ut på Pedagogisk Forum i 2017.


Fraværsgrense og sharialover. Eller finsk sisu i skolen? 

Denne gjestebloggen er skrevet av Gunnar Østgaard og ble først publisert på bloggen FAILED2LEARN. Østgaard er grunnlegger av mYouTime som blant annet lar fattige i Bangladesh og Myanmar og flyktninger få skolegang via mobil.

- Torbjørn Røe Isaksen ønsker fraværsgrense, mer disiplin og regler. Alle elever på videregående som har 10% fravær skal nektes karakter. Alle regimer som forsøker å stenge inne sine brukere er pr definisjon et synkende skip. I stedet for å utvikle seg legger man heller hindringer i veien for exodus.

I dette innlegget argumenterer Gunnar Østgaard for hvorfor kunnskapsministerens forslag til fraværsgrense er uforsvarlig.

Hege Gundersen skriver om Universitetsforlagets ambisjoner med Ublogg
- Faglig påfyll og en mer mangfoldig og kunnskapsorientert offentlighet, skriver forlagssjef Hege Gundersen om Universitetsforlagets ambisjoner med den nye Ublogg.

Universitetsforlaget er en samfunnsaktør. Vi skal bidra til at den delen av offentligheten som fins i skjæringspunktet mellom vitenskap, politikk og kultur blir større og mer mangfoldig. Det gjør vi på mange måter – en av dem er å starte denne bloggen.

Et todelt utdanningsløp
- Jeg ønsker å se at gleden av å lære bort er like stor for en professor som for en førsteklasselærer, skriver Tine Borg. Hun jobber dette året som fulltidstillitsvalgt som fagpolitisk ansvarlig i arbeidsutvalget til Norsk studentorganisasjon og begynner å jobbe som lærer i August 2016.

Skolevisjon med mangler
- Engasjerte lærere er vesentlig for god læring, og engasjement er vanskelig uten pedagogisk frihet, skriver Arne Øgaard ved Steinerskolen i Moss.

Kreativitetens kilder
- Det er neppe noen periode i livet hvor fantasikraften er så sterk som i lekealderen. Barna lever sterkt i indre bilder hvor nye muligheter kontinuerlig dukker fram, skriver Arne Øgaard i denne gjestebloggen.

Aspergertips - praktiske tips fra foreldre, til foreldre
Dette innlegget er skrevet av Heidi Mandal som er mor til to barn med Asperger og har jobbet i skolen i 13 år. Mandal har startet nettstedet Aspergertips sammen med en lærerkollega, med 20 års erfaring fra skoleverket. Der vil du finne lenker til diverse hjelpeinstanser. Du vil få små tips som kan gjøre hverdagen lettere, både for deg og barnet. Du vil finne videosnutter og annet informasjonsmateriell.

Profesjonslæring gjennom Lesson Study
Denne gjestebloggen er skrevet av Elaine Munthe, professor i pedagogikk og Dekan ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har skrevet boka "Lesson Study i utdanning og praksis" sammen med Nina Helgevold og Raymond Bjuland (Cappelen Damm Akademisk, 2015).

- Lesson Study innebærer at en gruppe lærere kommer sammen for å lære om elever, og å lære om undervisning og læring. Måten de gjør det på er ved å samarbeide om å planlegge, gjennomføre, studere, og endre undervisning for å fremme læring. Lærerne skal studere elevers læring og forståelse, og da lærer de også at selve oppgavene eller aktivitetene som elevene arbeider med har stor betydning.

Å bevege verden gjennom utdanning
Dette er en gjesteblogg skrevet av Arne Osland, Utviklingsdirektør UWC Røde KorsNordisk. Gjennom visjonen om å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling, ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser.

- Ulikhet i identitet kan være en ressurs for læring og selvrefleksjon når forholdene legges til rette, snarere enn en kilde til konflikt eller mistenksomhet på halvdistanse. Så enkelt – eller så vanskelig kan oppgaven være. Hvis den er for stor for skoleverket, kan en saktens spørre seg hvilke sektorer som skulle være egnet til å bryte ned segregeringens stengsler.


Å gjøre en forskjell
Denne gjestebloggen er skrevet av Jan Terje Bakler i Fabulinus. Her skriver han om erfaringer og utfordringer ved å starte opp et eget selskap og å si farvel til en godt betalt jobb.

- Det er det tøffeste jeg har gjort i livet å bli gründer og starte Fabulinus. Jeg sa fra meg en veldig godt betalt jobb for å leve uten å vite om jeg har lønn den neste måneden, og jeg har i praksis satt alle private utgifter på vent på ubestemt tid. Bare det å ta banen til sentrum veies opp mot nytteverdien.

7 måter å utvikle deg som pedagog
Denne gjestebloggen er skrevet av Barbara Anna Zielonka som er engelsklærer ved Nannestad videregående skole:

- Hvis du er lærer har du sikkert spurt deg selv mange ganger om hvordan du kan bli mer strukturert, mer kunnskapsrik og mer kreativ. Svaret på dette spørsmålet er ganske komplisert. Så i dag vil jeg gjerne dele med deg min liste over 7 måter som hjalp meg å utvikle meg som pedagog og som menneske.


Når studenten dannes til lærer
Denne gjestebloggen er skrevet av Torunn Klemp og Carl Fredrik Dons ved NTNU. De har skrevet boka "På vei til å bli skrivelærer. Lærerstudenten i dialog med teori og praksis" (Cappelen Damm Akademisk, 2016) sammen med Vivi Nilssen og Elin Strømman. Boka retter søkelyset mot lærerstudentenes utvikling som skrivelærere, hvilke skrivediskurser de skriver seg inn i, hvilken verktøykasse de har som kommende skrivelærere og hva de strever med i møtet med elevenes ulike tekster og skrivepraksiser.

Skolebasert kompetanseutvikling
Denne gjestebloggen er skrevet av Eirik J. Irgens. Han er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.



- For det er i den enkelte skole det skal skje, utviklingsprosessen skal være skolebasert. Alle skal være med, lærere som skoleledere, og de gjennomgående temaene er lesing, skriving, regning, klasseledelse, organisasjonslæring og vurdering for læring, skriver han.

Å styrke profesjonsfellesskapet
Dette innlegget er skrevet av Thomas Dahl, professor ved faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse ved Program for lærer ut danning ved NTNU. Han var leder av ekspertgruppa om lærerrollen. De la fram sin rapport på en pressekonferanse den 15. august 2016.

- Det er en utfordring for norsk skole at det er såpass store forskjeller mellom skolene. Variasjon er oftest en god ting, men ikke mellom skoler. Det gir elever og lærere ulike betingelser for læring. Det er vanskelig å finne enkle årsaker til hvorfor vi har en slik variasjon. Et læringsmiljø lar seg påvirke av så mange forhold. Men vi vet hva som kan sikre et godt læringsmiljø: Åpenhet, toleranse, medvirkning og respekt. Og ikke minst: Viljen til å ville lære.


De praktisk-estetiske fagene må styrkes
Hva skal ut og hva skal inn? Innovasjon og stimulering av evnen til å skape bør inn, skriver Lin Marie Holvik, direktør i Kulturtanken - den kulturelle skolesekken, i en kommentar til Stortingsmelding 28.

- Norge står nå midt i et paradigmeskrifte. Fra absolutt alle hold snakkes det om kreativitet, skaperevne, innovasjon, produksjon, ideutvikling, prosessarbeid, arbeidsdisiplin, nettworking, design og teknologi. Bortsett fra i skolen.


Et kunnskapsgrunnlag for en enda bedre skole?
- Jeg kom nylig ut med boka "Skolen". Jeg har siden fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke skriver mer om f.eks. Vurdering for læring (VFL), effektive undervisningsformer, Lesson Study, Profesjonelle læringsfellesskap (PLF) og andre tilsynelatende gode ideer og arbeidsformer som mange møter for tiden i kurs og på konferanser og som del i nasjonale satsinger for å forbedre kvaliteten i skolen, for "det er jo så in i tiden", skriver Eirik J. Irgens.


The Best Way is the Norway
- Jeg brukte anledningen til å appellere for at vi må samles om å skape "den norske veien" for å utvikle skolen, og at vi, i stedet for å la oss fascinere av hva andre nasjoner har utrettet, bør utnytte og viderutvikle det beste i den norske kulturen og i samarbeidsmodellen partene i arbeidslivet har utviklet gjennom mer enn hundre år, skriver Eirik J. Irgens.

Dagens utdanningspolitikk må utfordres
- De siste tiårenes utdanningspolitikk har vært preget av et språk der skolen betraktes som et sted for produksjon, og der kriteriet for suksess er målbare resultater. Andre og viktige dimensjoner ved skolens oppdrag blir i en slik sammenheng usynliggjort, skriver Anne-Mette Stabel.

Slik fungerer TUTANK i praksis
Kenneth Nordvik jobber ved Skeie barneskole i Bergen og har utviklet TUTANK, som et nytt og gøy konsept bestående aktivitetsbrett med matematikk og norsk (rettskrivingsøvelser, diftonger, lydering etc.) for elever fra 1. til 7. trinn. Hensikten med spillet er å skape mer fysisk aktivitet i skolehverdagen kombinert med aktiv læring.

Er den Norske skolen en av de beste i verden?

- Ikke vær redd for PISA-resultater eller andre internasjonal tester, det går fint. Vi har en skikkelig god skole i Norge og slik kommer det til å fortsette hvis vi klarer å motstå presset fra blå New Public Management-politikere som leser PISA slik fanden leser bibelen, skriver Rolf-Eirik Høisæter.


Erfaringer med formativ skrivevurdering i engelsk
- I små fag med få timer kan det være vanskelig å få til gode formative vurderingspraksiser, og det kan skape konflikt mellom elevers og læreres oppfatninger av hvordan dette skal praktiseres. Men det fins tiltak som kan minske motsetningene og føre til en mer formativ vurderingspraksis, skriver Tony Burner.


Hva slags dybdelæring?
- Det skal bli mer dybdelæring i skolen. Det har Ludvigsen-utvalget foreslått og politikere og byråkrater skal nå planlegge gjennomføringen. Behovet er åpenbart. I et samfunn med økende informasjonsstrøm og en læreplan som er proppet med mer eller mindre usammenhengende kompetansemål, kan læring lett reduseres til raskt passerende inntrykk. Å ha lært blir synonymt med det å ha hørt om og kanskje gjengitt på en prøve, men det meste kan være fort glemt. Et spørsmål er om planleggerne den nye dybdelæringen har tilstrekkelig innsikt til å endre på dette, skriver Arne Øgaard.

Ta sjansen - vær litt gal?
- Er det risikofylt å la dem jobbe med problemstillinger som ikke har fasitsvar i læreboken, ja som læreren ikke vet svaret på engang? Er det risikofylt å la elever bruke teknologi i egen læring og la dem jobbe med tema som virkelig engasjerer og som de bryr seg om?

- Jeg er veldig sikker på at dette allerede foregår i mange klasserom, også i Norge, men at dette ikke er transparent og tilgjengelige for andre lærere, skriver Ann S. Michaelsen.


Flerspråklighet er normalen
- Som følge av globalisering, hvor verden på mange måter blir mindre, bør perspektivene våre som pedagoger bli større. Barn og unge i barnehager og skoler blir en mer og mer mangfoldig gruppe, og da trenger vi økt kunnskap om diversitet og flerspråklighet. Gjennom den nasjonale satsninga Kompetanse for mangfold, blir lærere og førskolelærere bevisst hva flerspråklighet blant barn og unge handler om og hvordan den kan bli brukt som en ressurs, skriver Tony Burner.

VR-briller i undervisningen
- Etter å ha brukt VR-briller i noen uker vil jeg presentere noen av de mulighetene som dukker opp ved å bruke VR-briller i undervisningen. Fokuset mitt kommer til å være på språkundervisning, men jeg ser mange muligheter også i de andre fagene, skriver Barbara Anna Zielonka.

Partssamarbeid om skoleutvikling: Vekk fra implementering, over til medskaping
- Jeg ønsker en dreining vekk fra implementering og forankring over til det beste i den nordiske samarbeidsmodellen: lokal medvirkning og medskaping. Skal vi lykkes med skoleutvikling, må det skapes lokale løsninger som de som er nærmest elevene bidrar sterkt til. Det må med andre ord utvikles lokal kunnskap ("slik gjør vi det"), basert både på lokale erfaringer og utprøving og på ny viten fra teorifeltet, skriver Eirik J. Irgens.

Hvorfor spillbasert læring i skolen?
- I den spillbaserte læringsteorien finnes det ikke gale svar, men bare forsøk som ikke virker. Dette gir elevene motivasjon til å prøve nye metoder for å komme frem til en løsning som virker. Jeg har i mine observasjoner sett elever som har forsøkt å løse et vanskelig problem mer enn 10 ganger uten å be om hjelp, og likevel ikke gitt opp, og til slutt klart å løse problemet med full score. Med bruk av den tradisjonelle metoden er jeg villig til å påstå at selv ikke den mest selvgående eleven ville forsøkt å løse en oppgave for 10 ganger uten å be om hjelp, eller gi opp, skriver Tom Forsmo.


Om lærerrollen
- Det holder ikke å være lærer på bunnen når man står i klasserommet. Da må man være lærer fra tåspissen til hårrota, og det er krevende. I følge rapporten har det blitt stadig mer krevende. Samfunnet har stor tillit til skolen, det meste kan løses på skolen, skriver Cecilie Pérez.

Skolelederkonferansen "Ledelse og kvalitet i skolen"​ 2017
- Nå var hovedbudskapet mitt at vi må videreutvikle den tradisjonen som kjennetegner arbeidslivet vårt sammenlignet med mange andre land: den nordiske samarbeidsmodellen. Det innebærer at vi må gå fra implementering til samskaping når skoler skal utvikles, skriver Eirik J. Irgens.

Sosialt fokus på Nyskolen
- På Nyskolen har elevene mye tid til å jobbe med sosiale relasjoner. Vi har to lange pauser med utelek, og mye samtale og diskusjon i undervisningstimer og møter. De som jobber på skolen følger elevene tett, og hjelper dem å løse konflikter, være inkluderende og å øve på selvhevdelse og å si fra på en god måte dersom noen ikke er så greie, skriver Mona Hvattum.

Master i skoleledelse på NTNU - nå er det din tur!
- I uka som gikk hadde jeg gleden av å undervise sammen med Thomas Dahl på vårt deltidsstudium Master i skoleledelse her på NTNU i Trondheim. Thomas er en av mine dyktige kolleger i SKULE, faggruppen for Skoleutvikling og utdanningsledelse, skriver Eirik J. Irgens.


OdinStiftelsen om skolemiljøloven: Antimobbearbeidets mange tilfeldigheter
- Antimobbesatsingen er tilfeldig. Ingen vet nøyaktig hvor mange barn som blir mobbet hver dag, uke eller måned. Ingen vet heller sikkert hvordan en skal få bukt med det. I dag er barn og foresatte overlatt til tilfeldighetene i antimobbearbeidet og i saksbehandlingen av mobbesaker. En forbedring av situasjonen synes å hvile på nasjonale, regionale og lokale personers evne og vilje til å ta tak, skriver Katrine Hoff, styremedlem og pedagogisk rådgiver i OdinStiftelsen.

Hvem er det egentlig som blir lurt når løsningene blir for enkle?
- En skole som ønsker å være større, sterkere, klokere og god burde gå i dialog med elevene og spørre hvorfor de velger Facebook eller fravær fremfor å være tilstede i timen, skriver Bente Nistad Westermoen.

Professional theorizing
- Dette er en forskningsartikkel som kan være relevant for de som er interessert i forholdet mellom teori og praksis, profesjonalitet og profesjonsutvikling, kunnskapsutvikling, lærerutdanning og skoleutvikling, skriver Eirik J. Irgens.


Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping
- Vi må gå over fra en implementeringstenking til å tenke samskaping, sier Eirik J. Irgens.

I dette videoforedraget snakker han om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping. Det er et veldig interessant foredrag. Anbefales!


Videoforedrag om elevinvolvering på Nyskolen i Oslo
I dette videoforedraget snakker Sunniva Sandanger om hvordan Nyskolen i Oslo jobber med elevinvolvering og demokrati. Sandanger er daglig leder ved skolen.

- Medbestemmelse, ansvarlighet og demokratisk sinnelag må læres, og som alt annet vi lærer, trenger vi å øve for å bli gode. Nyskolen mener at vi ikke kan nøye oss med å lære om demokrati, vi på praktisere demokrati, øve på demokrati og hele tiden jobbe for at demokratisk tenkning gjennomsyrer skolen vår.

Edtech med fokus på internasjonalisering
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole. I dette innlegget skriver hun om hvordan du kan bruke eTwinning, Skype in the Classroom, PenPal Schools og iEARN i klasserommet. Læringsteknologien har kommet for å bli og ved hjelp av disse verktøyene tar du med elevene ut i verden uten å forlate klasserommet.

SETT er en fantastisk møteplass
- Selve grunntanken med SETT var allerede fra begynnelsen "moderne læring", noe som inneholder mye mer enn IKT. IKT er faktisk bare et effektivt verktøy som vi tilfeldigvis bruker i dagens samfunn. Mer viktig er heller de pedagogiske og didaktiske utgangspunktene i forhold til ungdomskulturen, altså den tidsalder de lever i, og lærernes betyding i samfunnet. For oss ble IKT og læring en altfor snevert tilnærming, skriver Fredrik Svensson, medgrunder av SETT.

Ja til et samlet kunst- og håndverksfag
Laila Lerum Thunes brenner for at faget kunst- og håndverk ikke blir delt, fordi hun mener det er viktig at alle får tilgang til grunnleggende kunnskap i både kunst og håndverk, at faget er almenndannende og viktig for en grunnleggende prosessforståelse. Hun er utdannet kunstfotograf og har cand.mag. fra Universitetet i Oslo med blant annet idehistorie og sosiologi. Hun har også tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeide for barn og unge og veiledningspedagogikk.


“Forskning i humaniora har offentlig verdi fordi den skaper og forandrer individer og samfunn; den former og forvandler hva mennesker tror på og gjør, samt hva de verdsetter".

- Dette er jo selve kjernen i min drøm. En drøm delt av mange tidligere, men hvor Emma Goldman klarte å skriftliggjøre på glimrende vis. Kun ved å tenke selv og være kritiske skal vi greie å erstatte systemet vi lever i. Kun ved å samarbeide og vise solidaritet kan vi alle leve i fred, skriver Sonia Muñoz Llort.


- Alle de prosjektene jeg og mine elever jobbet med har én ting til felles; de skaper engasjement og utvikler elevenes IKT-ferdigheter. Ikke bare får elevene muligheten til å snakke med medelever fra andre land, men de får også muligheten til å lage tekster, videoer, elektroniske magasiner og grafiske noveller sammen, skriver Barbara Anna Zielonka.

Morgendagens klasseskiller
Begjæret etter likes og frykten for nettmobbing innsnevrer manges oppmerksomhet. Morgendagens overklasse vil være de som klarer å frigjøre seg fra dette presset og som har glede av å hente inspirasjon og innsikt fra mange ulike kilder, skriver Arne Øgaard.

SKUV - Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering
- Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering (SKUV) handler om å oversette kunnskaper om vurdering som allerede finnes i skolene til fagenes egenart og skolens kontekst, skriver Lise Vikan Sandvik ved NTNU på vegne av SKUV-gruppa.

Aktiv læring og fysisk aktivitet med TUTANK
- Tutank TELLUS er en selvgående aktivitet etter at læreren har gitt en rask instruksjon og kort forklaring på hvordan elevene skal løse oppgavene. Elevene er fysisk aktive og samarbeider på lag. På den måten får du mulighet til å observere hver enkelt elev i samspill med andre elever, skriver Kenneth Nordvik.


Avslutt skoleåret med nye ideer
Selv om det snart er sommerferie er det mye du kan gjøre i klasserommet. Barbara Anna Zielonka har mange gode ideer: Du kan lage tidslinjer over årets læring, skrive brev til neste års elever, lage Smashboard, gjøre undersøkelser, lage en grafittivegg i klasserommet eller lage en video av alle årets begivenheter.

Vi som er lærere er sammen om skole og utdanning
Hvordan kan de ulike nivåene i utdanningssystemet snakke mer sammen utover obligatorisk praksisopplæring og formelle utviklingsprosjekter? Tony Burner, lærerutdanner ved HSN, skriver om identitet i læreryrket.


Fraværsgrensa - et absurd og uvitenskapelig eksperiment
Fraværsgrensa er et absurd og uvitenskapelig eksperiment, skriver Jan Terje Bakler.


- Jeg har ikke forsket på dette så jeg har ikke fasiten, men jeg mener Kunnskapsministeren er uredelig når han fremstiller fraværsgrensen som en ubetinget suksess. Jeg vet i hvert fall at den har slått enda mer negativt ut for enkelte elever som jeg har kjennskap til, sårbare ungdommer som nå har blitt enda mer marginalisert.

Tjoras kritikk er unyansert og bygd på et feilaktig grunnlag
Tjoras kritikk er unyansert og bygd på et feilaktig grunnlag, skriver Henning Fjørtoft.

- Skolen skal være en god arbeidsplass for lærere slik at de yter sitt beste, samarbeider godt og fortsetter å utvikle seg. Lærere som kan sine fag, utgjør en tydelig forskjell i klasserommet, som Tjora selv påpeker. For meg er det derfor ikke noe tegn på forakt eller mistillit at politisk ledelse ønsker å styrke lærernes kompetanse. Snarere er det i Norge tverrpolitisk enighet om å styrke de ulike delene av skole- og utdanningssystemet slik at vi får en god offentlig skole og en best mulig lærerutdanning.


Politisk overstyring av lærernes kompetanse er ikke til barnas beste
- Lærere er voksne mennesker som til enhver tid fint klarer å vurdere hva slags kompetanse de trenger for å kunne utøve yrket sitt, og denne kompetansen er mye mer enn å samle fagkunnskap, skriver Sonia Muñoz Llort og Camilla Lindebakk.

Å forme verdensborgere
- Kants pedagogikk kan virke gammelmodig med sine idealer om å overvinne råskap gjennom kultivering – men i en verden av vold og overgrep ser vi raskt hva som står på spill. "Om pedagogikk" minner oss om at menneskets sivilisering av seg selv ikke kan tas for gitt, men er et pågående, møysommelig arbeid, skriver Anders Dunker.

Tøvete om fraværsgrense
- Kronikken i Aftenposten av Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen er noe av det mest tøvete jeg har lest av to professorer. Saken dreier seg altså om fraværsgrense i videregående skole, som disse to advarer sterkt mot. Vi har hatt grenser før, og i fjor ble det innført 10%-grense. Har du mer udokumentert fravær enn det i et fag, risikerer du å ikke få karakter. Loven åpner opp for skjønn inntil 15% udokumentert fravær, skriver Tony Burner.

Eg er stolt av å vere lærar
- Jobbsøknadene mine blir lagt nedst i bunken, for eg er ikkje kvalifisert. Kommunane må, viss dei tilset slike som meg, koste på oss etterutdanning innan 2025 for at dei skal ha lov til å la oss undervise i sentrale fag som engelsk og matematikk. Det vil dei helst unngå. Difor er det vanskeleg for meg å få ny jobb. No skulle eg ha vore på høgda av mi karriere. Eg har søkt på mange lærarjobbar, men eg når ikkje opp. Fordi eg er avskilta, skriver Ingvald Straume.

Høyres store skolebløff
- Er det sant som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier, at elevene lærer mer nå enn tidligere? spør Svein Sjøberg i denne kronikken.

- For all del, utdannelse er ingen tvang, men slik samfunnet fungerer nå, er det frivillig tvang, og da bør vi hjelpe de som trenger det, gjennom skolen – for livet som ufaglært er tøft, og der må man virkelig hjelpe seg sjøl, slik jeg, broren min og alle de andre vikarene jeg jobba sammen med måtte. Vi var fritt vilt. Kanskje det er slik de som styrer vil ha det? skriver Jan Kristoffer Dale.

Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
- Å reflektere innebærer å tenke grundig gjennom opplevelser som du erfarer. Det er en prosess som består av læring fra egen erfaring der du reflekterer over noe og gjør dette på en bevisst måte. For å bli god på refleksjon, må vi øve og stille kritiske spørsmål til oss selv om det som skjer i klasserommet, mellom oss og elevene og mellom oss og andre lærere vi samarbeider med, skriver Barbara Anna Zielonka

Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
For å nå bærekraftsmålene må vi først styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dem. Jo tidligere vi begynner å snakke med elevene og andre lærere om de 17 målene, jo lettere vil det være for dem å tilegne seg disse kunnskapene. Det letteste vil være å undervise om målene i fellesskap, skriver Barbara Anna Zielonka.

Lesespillet Poio tar barnas digitale verden på alvor!
- Drømmen er å få med alle. Så ingen barn i fremtiden skal slite med å knekke lesekoden, skriver Daniel Senn som er mannen bak lesespillet Poio. Spillet krever ingen forkunnskaper og har mange tydelige delmål. Hovedmålet er å lese en lengre tekst, og det er orkestrert som en læringsreise for å hjelpe barna å knekke lesekoden.

Norsk skole svikter elevene
- I dag svikter norsk skole mange unge, talentfulle mennesker. Vi stempler dem som urokråker, umotiverte, skoletrøtte og dropout-er. Spar oss for flere ekspertutvalg, men gi oss heller den mangfoldige, praktiske og varierte skolen ungene fortjener, skriver Anne Ragnhild Kjær Sti.


Klassisk feilslutning
- Å påstå at den klassiske litteraturen ikke kan tilføre oss noe i dag er som å påstå at filosofihistorien er uaktuell. En felles referanseramme går dypere enn å huske navnet på forfattere eller å vite at når noen sier "det var bøygen" så kommer det fra Peer Gynt, skriver Thom Jambak.



- Det er ingen tvil at alle lærere bør delta i utviklingen av digitale borgere og ledere på sine skoler. Er du lærer har du sikkert spurt deg selv om hvordan du kan bidra til at gode ​​digitale borgere bruker teknologi på hensiktsmessige og respektfulle måter, og bygger fellesskap i alle kriker og kroker av internett? Denne teksten skal gi deg svar på dette spørsmålet, skriver Barbara Anna Zielonka.


- Min bønn for en ny retning i skolepolitikken er enkel og innstendig: Stak ut en retning som gjør skolen i stand til å omfavne alle former for læring, for å se skolen i en større sammenheng enn læring i hvert enkelt fag for seg. Se Ludvigsenutvalgets ideer om fagoverskridende kompetanse som et uttrykk for at læring ikke er begrenset til fagspesifikke læreplaner, men til summen av fagene i symbiose. Kom opp av skyttergravene med et felles, tillitsbasert prosjekt: En skole der summen av det vi får til sammen alltid representerer idealet for læring, skriver Halvor Thengs.

Løser ny mobbelov den mystiske mobbegåten?
- Vi har aldri hatt så mye kunnskap om mobbing som i dag. Alle prater om det og alle har en plan for å stoppe det. Likevel blir tusenvis av barn jevnlig krenket på skolen, skriver Ingrid Grimsmo Jørgensen.

Tanker om mobbeloven fra en mobbeoverlevende lærer
- Jeg tror lærere ville forstått mer av mekanismene i mobbing om de fikk kurs i hvordan man kan observere samspillet, og fikk tid til å jobbe med dette. Kan det være slik at det store, faglige presset mange skoler legger på sine ansatte gjør sitt til at det sosiale miljøet ikke får den oppmerksomheten den fortjener? Slik jeg ser det er det mange rammefaktorer som spiller inn, og bagatellisering fra lærerens side er sjelden en av dem, skriver Sandra Holmenes.

Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
- Etter å ha jobbet med globale prosjekter i flere år, vil jeg gjerne dele mine erfaringer om denne arbeidsformen og alle fordelene det har gitt meg som lærer, skriver Barbara Anna Zielonka.

Har barnet ditt det trygt på skolen?
- Med tanke på at det fortsatt er om lag 50.000 barn og unge som gruer seg for å gå på skolen, kan det likevel være slik at skolenes innsats bør være mer systematisk, spesifikk og målrettet. Det starter med at de voksne følger bedre med, skriver Ingrid Grimsmo Jørgensen.

Innvandrerungdom og psykopaten i systemet
- Om skolesystemet bli kvitt psykopatdiagnosen, må vi tenke nytt om denne gruppen. Vi må gi nyankomne en grundig og god norskopplæring. Vi må ha ressurser og arbeidet må bli gitt status gjennom virkemidler som trekker til seg flere lærere. De lærerne som hver dag slåss for disse elevene i et system som ikke gir tilstrekkelige rammer og handlingsrom, må få flere kollegaer, bedre redskaper og styrkede arbeidsbetingelser, skriver Roar Ulvestad.


Politiet ut av skolen!
- Vold blant unge er alltid et opprør mot det samfunnet som har forkastet dem. De vet at skolen ikke vil ha dem, derfor slåss de. Opprøret er et forsøk på å berge selvbildet, de later som at de ikke bryr seg, men egentlig er de dypt fortvilet, skriver Eirik Husby Sæther.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar