mandag 20. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Dybdelæring med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad


Alle snakker om dybdelæring, men er sjelden enige om hva det innebærer. Handler det om hvor lang tid du skal bruke på et fag? Eller handler det om hvordan elevene lærer? Vi snakker med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad fra Universitetet i Oslo og finner ut hva det faktisk betyr. Hør episoden her:



Øystein Gilje er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Han har skrevet bøker og artikler. Han ledet prosjektet Ark&App som ble avsluttet i 2016. Det prosjektet snakket vi om i en tidligere episode, som du kan høre her. Nå er han faglig leder for FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen).


Bjørn Bolstad jobber også på Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som rektor på Ringstabekk skole i Bærum i en årrekke og har blogget om dette på En rektors bekjennelser. Nå er han seniorkonsulent i FIKS og jobber med faglig innhold og formidling.

I NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole - Et kunnskapsgrunnlag står det at "dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid". Der har de også laget en tabell som setter dybdelæring opp mot overflatelæring:


- Dybdelæring er ikke det motsatte av overflatelæring. Det blir for enkelt, sier Øystein Gilje.

- Dybdelæring handler om hvordan du lærer, sier Bjørn Bolstad.

- Dybdelæring som begrep er kjempeviktig for å bevisstgjøre når det er gode læringsprosesser i en time og gjennom et år. Dybdelæring er sterkt knytta til identitet og tid, sier Gilje. Vi må heller ikke glemme at konteksten vi diskuterer dette begrepet i, er fagfornyelsen.

- Dybdelæring er ulike ting i ulike fag, sier Bolstad.

Vi diskuterer oss fram til hva dybdelæring faktisk er og hvorfor det er et viktig begrep i forbindelse med utarbeidelsen av de nye læreplanene.

NB: Rekk opp hånda inviterer til sommeravslutning! Stedet er Uhørt i Torggata klokka 17.30 til 20.00. Alle er hjertelig velkommen!

Les også
Dybdelæring - historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Av Øystein Gilje, Ørjan Flygt Landfald og Sten Ludvigsen (Bedre skole, 4/2018)


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 18. mai 2019

Ny internasjonal skolestreik for klima 24. mai - hvordan skape varig miljøengasjement


Fredag 24. mai er det en ny global skolestreik for klimaet. I Norge blir det arrangert skolestreiker blant annet i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen, Tromsø, Hamar, Skien, Drammen, Haugesund og Kongsberg. Flere andre byer er ventet å delta.

Foreløpig er det varslet at det blir skolestreik over 1200 steder i 107 forskjellige land. Det er med andre ord et mektig engasjement som utspiller seg.

Arrangørene mener at ungdommen ikke blir tatt på alvor av politikerne. Selv ikke etter at 40 000 norske barn og unge tok til gatene den 22. mars.



Dette er skolestreikernes krav til regjeringen:
  • Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge
  • Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå)
  • Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.


Istedenfor å diskutere fraværsgrensa burde vi lærere gjøre alt vi kan for å motivere elevene til å ta til gatene å streike for klimaet. Å degradere tusenvis av unge menneskers deltakelse på forrige skolestreik som skulk er helt feil. Det er demokratisk engasjement og aktiv deltakelse vi nå ser. Over hele verden!

Hvordan sørge for at engasjement fører til endring? Hvordan skal vi få til et varig engasjement?

Spørsmålene dukket opp da jeg spurte kolleger om de trodde det ville komme flere eller færre mennesker på denne skolestreiken enn på den forrige.

- De gjør ikke noe annet med engasjementet sitt, annet enn å skolestreike, var det en som sa.

- Men da må vi gjøre noe med nettopp det, sier jeg. Skolen spiller en viktig rolle i å både skape, og bevare ensgasjement og vilje til å gjøre verden til et bedre sted å leve.

Det miljøengasjementet vi ser nå gir oss en unik mulighet til å sette klima- og miljøsaker på timeplanen. Det skal jeg komme tilbake til lett lenger ned i teksten.

Nye rollemodeller
- Activism works. So act, sier Greta Thunberg. Hun har på kort tid blitt en rollemodell for unge mennesker over hele verden. Veldig kort tid faktisk. Det var i august 2018 hun satt seg ned foran svenske Riksdagen og startet skolestreiken for klimaet. Ni måneder senere vet alle hvem hun er.

Hun er ikke alene. En ny generasjon unge aktivister leder an i kampen mot klimaendringer. Les om noen av ungdommene som marsjerer i gatene, og tar ansvar der politikere er mer opptatt av økonomi enn økologi og miljøet vi lever. Tusenvis av unge mennesker over hele verden krever handling.

Alexandria Villaseñor (13) har streiket foran FNs hovedkontor i New York hver eneste fredag siden desember i fjor.

Jamie Margolin (17) står bak Zero Hour. Det er en protestmarsj som er arrangert i Washington D.C. og 25 andre byer.

Haven Coleman (13) leder U.S. Youth Climate Strike. Tretten år gammel!

Xiuhtezcatl Martinez (19) sier han har protesert siden før han hadde lært å gå. Han var bare 6 år da han holdt sin første offentlige tale. Han har ikke tenkt å gi seg.

Isra Hirsi (16) ledet arbeidet med klimastreikene i USA i mars.


Alle disse menneskene gjør mye mer enn "å være engasjert". De krever handling. Du trenger ikke å ha stemmerett for å ha rett til å bruke stemmen din!

Organisasjoner
Noe av det lureste du kan gjøre for å få noe ut av ditt eget engasjement er å støtte eller å bli medlem av en organisasjon som jobber for de sakene du brenner for. Der møter du likesinnede, og får muligheten til å gjøre en forskjell allerede nå. Organisasjonserfaring gir deg også gode fordeler hvis du senere vil søke på jobber innenfor samme fagfelt senere i livet.

For å legge makt bak ordene må du vise gjennom handling at du mener alvor.


Meld deg inn i en organisasjon og delta aktivt. Eksempel på organisasjoner som jobber for miljøet er Natur og ungdom, Miljøagentene, Spire og Changemaker.

Natur og ungdom er den største miljøorganisasjonen for unge i Norge. Med nesten 8000 medlemmer fordelt på over 70 lokallag som jobber med miljøsaker der de bor. De mener at lokale miljøutfordringer må sees i en større sammenheng, hvor alle de mindre og lokale problemene til sammen utgjør et stort problem. Derfor mener de at den beste måten å jobbe for naturen er å jobbe både med lokale saker, ta vare på verdens artsmangfold og ved å begrense de menneskeskapte klimaproblemene.

Miljøagentene er en organisasjon for barn. De verken støtter eller er støttet av noe spesielt politisk parti, men prøver heller å få alle de politiske partiene til å bli enda flinkere til å ta vare på jorda. De favoriserer heller ingen livssyn eller religion, men synes alle skal bli flinkere til å respektere hverandres tro og livssyn.

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. De ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har de fokus på miljø, matsikkerhet, internasjonal handel og bærekrafig byutvikling. Utviklingsfondet er moderorganisasjonen.

Changemaker er Norges største ungdomsorganisasjon som kun jobber med utviklingspolitikk. Urettferdighet er et problem skapt av mennesker, og det er mennesker som kan løse det. De jobber med å sette søkelyset på problemene, finne løsningene, og påvirke politikerne til å gjennomføre dem. De jobber også med klima- og miljøproblemet. De mener at Norge som en rik oljenasjon har et ansvar med å kutte klimagassutslipp nasjonalt, og bidra til det globale grønne skiftet.

Hva gjør vi på skolen?
En ting du kan gjøre er å invitere en eller flere medlemmer av organisasjonene ovenfor til å snakke om klima og miljø på skolen. Alle organisasjonene har opplegg som passer for de fleste alderstrinn.

Den nye serien Our Planet - vårt utrolige hjem på Netflix er meget god. Her lærer du hvordan klimaendringer påvirker alle levende organsismer.

Delta på strandrydde-dager og andre aksjoner som går ut på å plukke søppel i lokalmiljøet. Da er det også viktig at skolen din dokumenterer dette og publiserer det på skolens nettside

Dere kan også arrangere aksjoner, kampanjer, skrive innlegg i lokalavisa, skrive epost til lokale politikere, pepre sosiale medier med relevante linker og bilder. 

Lær elevene å bli bevisst på sitt eget forbruk. Hvor mange nye klær trenger vi egentlig?

Andre smarte ting du kan gjøre er å markere dager som Stop Food Waste Day 24. april. Det finnes også en rekke FN-dager som er relevante:

Verdensdagen for ville dyr og planter 3. mars
Internasjonal dag for skog 21. mars
Verdens vanndag 22. mars
Verdensdagen for bier 20. mai
Internasjonal dag for biologisk mangfold 22. mai
Verdens sykkeldag 3. juni
Verdens miljødag 5. juni
Internasjonal dag for verdens hav 8. juni
Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke 17. juni
Verdens befolkningsdag 11. juli
Internasjonal dag for bevaring av ozonlaget 16. september
Verdens matvaredag 16. oktober

Liste over FN-dager finner du her.

Som lærer er det viktig at du holder deg oppdatert på det som har med klima og miljø og gjøre. Det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) la i mars fram sin rapport. Den viser at forringelse og ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker globalt.


Hvis du lykkes med å motivere elevene dine til å jobbe for en bedre verden, er det viktig at du kan svare på spørsmålene de helt sikkert vil stille. Rapporten fra Naturpanelet gir deg svar på mye.
Og så kan man selvfølgelig skolestreike for klimaet hver eneste fredag frem til kravene i Paris-avtalen er innfridd!

torsdag 16. mai 2019

Et grenseløst skoleprosjekt 2019


Leger uten grenser ønsker å invitere ungdomsskoler over hele landet til å delta i skoleprosjektet, Et grenseløst skoleprosjekt. Prosjektperioden er mellom 1. september og 1. desember.

Alle som deltar i skoleprosjektet vil få besøk av en feltarbeider og alle kan delta i skoleprosjektkonkurransen om å konkurrere om årets Témoinage-pris hvor vinnergruppen får en drømmedag til Oslo.

Om skoleprosjektet
Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Skoleprosjektet er lagt opp til å passe inn i kompetansemålene for ungdomsskolen, og elevene vil bli utfordret til å skape oppmerksomhet rundt glemte kriser eller fremskritt. Dette kan elevene gjøre gjennom å lage et medieprodukt, arrangere event, auksjonere eller skrive kronikk, lage avis eller film etc.

Skoleprosjektet tar utgangspunkt i Leger Uten Grensers glemte kriser som blir lansert hver sommer. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt.

Årets glemte kriser og fremskritt vil som vanlig bli lansert i sommer, men de har allerede lansert skoleportalen hvor du kan melde klassen din på årets skoleprosjekt. Du vil også finne relevant informasjon rundt besøk av feltarbeider, skoleprosjektkonkurransen, forslag og tips til oppgaver og eksempler på tidligere glemte kriser.

I fjor deltok 75 skoler fra hele landet.

Med på din skole her innen 15.juni.

Hvis du har noen spørsmål om prosjektet kan du kontakte prosjektleder for Glemte Kriser, Marte Woxen Burum på glemte.kriser@legerutengrenser.no eller 988 40 132.

mandag 13. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Skråblikk på læreren med Christian Mikkelsen


Dette er episode 50 av Rekk opp hånda! Da passer det bra å feire med et skråblikk på læreren. Hva er en typisk lærer? Hvordan kan man være morsom i klasserommet, uten å være klein? Komiker Christian Mikkelsen er gjest i denne episoden. Hør episoden her:



Christian Mikkelsen er komiker og skuespiller og aktuell med humorserien Strømmeland NRK TV sammen med Martin Beyer-Olsen. Gjennom uforutsigbare historier som nesten er fra virkeligheten tar de for seg dagens Norge, og harselerer med samfunnet vi lever i. Vi likte særlig godt sketsjen om anslagslæreren. Den er faktisk litt nærmere virkeligheten enn bare nesten.

Abonner på Rekk opp hånda, så vil du få neste episode rett inn i øret. Del den også med en venn!


Foto: Magnus Andersen / Både Og

tirsdag 7. mai 2019

Biblioburro: Biblioteket på eselryggen leverer bøker til vanskeligstilte barn i Colombia


Noen ganger er det bare en mann, et esel og noen bøker som skal til. Biblioteket på eselryggen organiseres av læreren Luis Soriano. Han (og eselet) har siden 1997 sørget for at bøker, leseglede og kunnskap kommer ut til vanskeligstilte barn på landsbygda i Colombia.

Utgangspunktet hans var at barna ikke kunne gjøre leksene sine fordi de ikke hadde tilgang til bøker hjemme. Da lastet han eselet sitt med 70 bøker. Så red han ut fra hus til hus å lånte ut bøkene de trengte. De kunne låne romaner, leksikon og spenningsbøker.

Men det har ikke bare vært lett. En gang ble han tatt til gissel av en paramilitær gruppe, men slapp fri etter hvert. Og for noen år siden mistet han et ben i en ulykke. Men Luis Soriano bare fortsetter likevel. Tre ganger i uka rir han ut med bøkene.

Biblioteket har vokst til nesten 5000 bøker og han har nå flere bibliotekarer som hjelper til så de når ut til flere barn i ulike områder.

Colombia er et land med mange konflikter. Dette går særlig utover skolegangen for barna som lever på landsbygda. Narkokarteller, geriljaer og organisert kriminalitet er i stadig kamp mot politi og det militære.

Likevel har biblioteket på eselryggen hjulpet tusenvis av barn til å fortsette å lese. Sånt står det stor respekt av!

mandag 6. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Digitalisering av skolen, med Ulv Pedersen


- Digitaliseringen kan være svaret på mange av skolens utfordringer, sier Ulv Pedersen. Han er direktør i Gyldendal undervisning. De vil lansere heldigitale tilbud frem mot Fagfornyelsen i 2020. Alle digitale tilbud skal samles på ett sted; Skolestudio. Men de lar det være opp til skolene å bestemme hvor digitale de vil være. Hør episoden her:



Ulv Pedersen er forlagsdirektør i Gyldendal undervisning. Allerede som elev slukte han den ene læreboka etter den andre. Han har fulgt utviklingen av læremidler og lærebøker tett de siste 30 årene. Fra M87 til Fagfornyelsen. Fra papir til skjerm. Han kommer til oss for å blant annet snakke om Skolestudio. Skolestudio er Gyldendals store digitale satsing frem mot FagfornyelsenGyldendal undervisning sponser Rekk opp hånda.

- Skolen er på mange måter den siste sektoren som blir digitalisert, sier Pedersen. Digitaliseringen av skolen har gått ekstremt sakte. Allerede i 1986 hadde Gyldendal digital, pedagogisk programvare. Men det skjedde ganske lite. Først de siste 10 årene har dette skutt fart.

- Det vi ser nå er en utrolig endring i forhold til skolens og lærernes optimisme på det digitale. Samtidig er det en stor variasjon i undervisningspraksisen rundt om i Norge, sier han.

Alle lærere har et forhold til lærebøker og digitale læremidler. Noen sverger til papir, noen til det digitale. Og noen lager sine egne opplegg og noen produserer opplegg som deles og kjøpes av andre lærere.

Norske forlag kjemper ikke bare mot hverandre i kampen om lisenser og salg av digitale undervisningsopplegg. De kjemper også mot en vrimmel av nettsteder, apper og internasjonale aktører som Google, Microsoft og Apple. Men det er ikke lett å importere innhold og kontekst over landegrensene.

Vi snakker om digitalisering av skolen i denne episoden av Rekk opp hånda!

Følg Rekk opp hånda på Facebook!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 29. april 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Historiefortelling med Ine Mariel Solbakken


- Fortellerkunsten ble en åpenbaring for meg, sier Ine Mariel Solbakken. Hvilken betydning har historier og fortellerkunst i skolen? Og hva skjer egentlig når en skole blir invadert av en fortellerrazzia? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Ine Mariel Solbakken er leder og grunnlegger av fortellergruppa StorySquad. Sammen med Synne Marie Lillenes, Thea Madelen Petersen og Suzanne Øfjord viderefører og iscenesetter de den muntlige fortellertradisjonen. Solbakken har drevet med teater og musikk i flere år. Nå er hun PPU-student med drama som fag og er bare noen uker unna tittelen dramapedagog.

Mye av fokus i skolen er preget av karakterer, press og stress. Med fortellinger blir det mer fokus på empati og mindre stress. Fortellingene hjelper barna til å forstå verden på en annen måte. Dessuten er fortellingene en viktig del av relasjonsbyggingen.

- Fortellerkunsten har eksistert så lenge menneskene har eksistert. For vi har hatt behov for å kommunisere, sier Ine Mariel Solbakken. Det handler om å overføre kunnskap, advarsler og  underholdning.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om historiefortelling og fortellerkunst. Du får også noen gode tips til hva du kan gjøre dersom du vil bruke mer fortellinger som verktøy i din undervisning.


Foto: Maguns Andersen / Både Og

onsdag 24. april 2019

Dokumentar: "Climate Change - The Facts" med David Attenborough


Dokumentaren Climate Change - The Facts med David Attenborough ble først sendt på BBC One 18. april 2019. Men siden program fra BBC bare er tilgjengelig i Storbritannia, har flere gjort den tilgjengelig andre steder. Den er enn så lenge tilgjengelig både på Dailymotion og YouTube.


Dokumentaren har fått gode omtaler.

Climate Change: The Facts is a rousing call to arms. It is an alarm clock set at a horrifying volume. The first 40 minutes are given over to what Attenborough calls, without hyperbole, “our greatest threat in thousands of years”. Expert after expert explains the consequences of rising CO2 levels, on the ice caps, on coastal regions, on weather and wildlife and society itself.

Superb documentary offers hope for climate crisis. (...) At a time when public debate seems to be getting ever more hysterical, it’s good to be presented with something you can trust.



Det er særlig én viktig grunn til at klimaet endrer seg: Verden blir varmere. Særlig på grunn av utslippene av CO2 og drivhusgasser. Utslippene må stanses og klimaendringene må bekjempes. Denne dokumentaren viser hvor alvorlig situasjonen er over hele kloden.

De siste fem årene har de vært de varmeste siden vi begynte å måle på 1800-tallet.

Ikke alle klimaendringer er menneskeskapte. Noe skjer helt naturlig. For eksempel bidrar vulkanutbrudd til klimaendringer ved å sende store mengder CO2, svovel og aske ut i atmosfæren. Solaktiviteten er også en av årsakene til den globale oppvarmingen etter den industrielle revolusjonen.

Men; det er særlig bruken av fossil energi som har skapt de klimaendringene vi ser nå. Det er dette som menes når vi sier at klimaendringene er menneskeskapte.

Andre menneskeskapte endringer er såkalte drivhusgasser (vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (dinitrogenoksid, N2O) og ozon (O3)).
Menneskelig aktivitet fra førindustriell tid og fram til i dag har ført til en global oppvarming på 1 grad. Hvis utslippene fortsetter å øke i samme tempo som nå, vil verden være 1,5 grader varmere rundt 2040, og mer enn tre grader varmere i 2100. Det er dette vi kaller global oppvarming.

Etter den industrielle revolusjon har menneskene bidratt med økt konsentrasjon av både karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Mye av CO2 som er tilført atmosfæren, tilskrives forbrenning av kull, olje og gass. Når vi forebrenner fossil energi fortyrrer vi den naturlige balansen slik at det blir for mye CO2 i lufta. Det er dette vi kaller de menneskeskapte problemene.

Den massive ødeleggelsen av regnskogen er også et stort problem. Store skogbranner et annet. Og pol-isen smelter raskere enn forventet.

Vi kan gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene. De er vi som har gjort verden varmere. Da er det naturlig at det er vi som sørger for at det slutter. Å avvikle den fossile energi-industrien og erstatte den med fornybar energi bør skje så fort som mulig. Forskning og innovasjon på disse områdene må finansieres slik at endring blir mulig.

I dokumentaren ser du intervjuer med noen av verdens ledende klimaforskere. De har  undersøkt de ekstreme værforholdene vi har sett de siste årene. Som for eksempel tørke, de voldsomme stormene og de katastrofale skogbrannene Filmen avslører hvilke farlige nivåer klimaendringer kan bety for både mennesker, dyr og natur.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer.

- Jo mer vi kan forstå truslene vi står ovenfor, mer sannslynlig er det at vi kan å unngå en katastrofal fremtid, sier David Attenborough i filmen.

Dokumentaren ser på vitenskapen om klimaendringene, men også potensielle løsninger på denne globale trusselen.

FNs bærekraftsmål behandler alle disse utfordingene. Jeg har skrevet om hvert enkelt mål på Lærerbloggen. Innleggene finner du her.

Kilder:

mandag 22. april 2019

FNs bærekraftsmål 17: Styrke globalt partnerskap for bærekraftig utvikling


Styrke globalt partnerskap for bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål 17 handler om samarbeid for å nå målene. Å styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.

Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats fram mot 2030. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Finansiering av målene må på plass raskt. Juli 2015 ble landene i FN enige om en felles finansieringsplan for målene, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia. Dessverre er vi ikke engang i nærheten av å oppnå disse forpliktelsene.

- Flere land er på full fart inn i en ny gjeldskrise samtidig som stadig flere selskap utnytter seg av at ulike land har ulike regler for skattelegging. Dette er hindre vi må overkomme om vi skal kunne ha en bærekraftig utvikling. Vi er avhengige av nasjonal ressursmobilisering og styrkede finanssystemer. Derfor er arbeidet for å sikre bærekraftig finansiering så viktig, skriver ForUM på sine nettsider.

Prislappen på å lykkes med bærekraftsmålene er tall av størrelser de færreste mennesker forholder seg til. Å oppnå bærekraftsmålene er beregnet til å koste 1400 milliarder dollar hvert år frem mot 2030!

Mange delmål
Delmålene til bærekraftsmål 17 dreier seg om flere saker: finans, teknologi, kapasitetsbygging, handel, politisk og institusjonell samstemthet, partnerskap mellom flere interesser og data, overvåkning og ansvarlighet.

Finans: Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter.

Teknologi: Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler.

Kapasitetsbygging: Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært.

Handel: Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem. I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang.

Du kan lese mer om delmålene her.

Norges rolle
FN etablerte et forum i 2017 som skal følge opp og overvåke alle landene sine forpliktelser til å følge opp FNs bærekraftsmål. Dette forumet heter "High Level Polical Forum on Sustainable Development" (HLPF).

Forumet møtes hvert år i ECOSOC og hvert fjerde år i Generalforsamlingen. Alle land kan rapportere inn til dette forumet hvordan de ligger an i å oppnå bærekraftsmålene og hva de vektlegger.

Les Norge sine rapporter til HLPF her.

– Vi er grunnleggende avhengige av hverandre i denne verden. Ingen skal utelates. Vi skal utrydde ekstrem fattigdom, samtidig som vi skal bevare klodens bærekraft, sa Erna Solberg da rapporten ble lagt frem i 2016.

Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC) er FNs forum for behandling av økonomiske og sosiale spørsmål, og samordner alt i FN-systemet som blir gjort på disse områdene.

ECOSOC har 54 medlemmer som velges inn for treårsperioder. Vanligvis holdes det tre møter i året. I hovedmøtet inngår det en sesjon på høyt nivå, som betyr at ministre og toppembetsmenn møtes for å diskutere viktige økonomiske og sosiale spørsmål.

Norge sitter i ECOSOC i treårsperioden 2017-2019. Fra i sommer tar sannsynligvis Norge over presidentskapet.

FN har gitt Universitetet i Bergen (UiB) en ledende rolle i arbeidet med å fremme bærekraftsmålene. Universitetet et valgt ut som et av 17 universiteter i verden som skal bidra til økt kunnskap og engasjement om FNs bærekraftsmål. UiB er det første norske universitetet som har institusjonalisert Agenda 2030, og universitetet arrangerer en egen konferanse om bærekraftsmålene hvert år. Les mer om dette her.

Men; Norge har ennå ikke en handlingsplan for hvordan de 17 bærekraftsmålene skal nås. Selv om Stortinget har bedt Regjeringen om å lage en slik plan, og Høyre har det programfestet, er det ingen tegn på at en slik plan er under utvikling. Både Sverige, Danmark og Finland har nå laget handlingsplaner for å nå målene. I følge SDG Index sliter nordiske land særlig med å nå mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, og mål 13 om å stanse klimaendringene.

- Skal Norge bidra til å nå målene, må omfattende grep tas både i og utenfor Norges grenser. Det er ikke mulig å nå målene uten en plan, og det haster, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

Globalt partnerskap
- Bærekraftsmålene skal ikke bare gjelde utviklingsland. Den forplikter alle land. Vi når ikke målene hvis vi ikke får det til for alle, sier Marte Torskenæs, seniorrådgiver i Norad.

Verden må gå sammen på nye måter for å nå verdenshistoriens tøffeste mål. Det kan koste 1400 milliarder dollar i året. Hvem betaler? Og hvordan? Prislappen for å nå målene er høy, men mulig gjennom bedre skattesystemer, kamp mot korrupsjon, overføring av kunnskap og teknologi, å opprettholde bistand og inkludere private selskaper i løsninger. Sammen skal verden styrke samarbeidet for bærekraftig utvikling. Se denne videoen fra NORAD:













SSB: Indikatorer til FNs bærekraftsmål (2018)

Podcast: Rekk opp hånda: Lærernes kroppsspråk med Liv Anne Fossbråten


Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende. Hva hun fant ut hører du i denne episoden av Rekk opp hånda:




Liv Anne Fossbråten er førstelektor ved Høgskolen i Østfold. Der underviser hun hovedsakelig på Barnehagelærerutdanning og Praktisk-pedagogisk utdanning. Selv har hun 
har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har også studert teatervitenskap.

Det Fossbråten ville undersøke var hvordan lærere viser antipati og sympati i klasserommet bare ved hjelp av hvordan man beveger seg, og hvor man ser ofte og hvem man ikke ser i det hele tatt. Kort sagt; lærernes kroppsspråk. Hun har vært til stede på hundre skoler i fem fylker over en periode på tre år.


Det hun fant ut var urovekkende. Hun så lærere som mobbet, lærere som ignorerte elever, lærere som himlet med øynene når elevene ga feil svar. Hun så elever som ikke ble fulgt opp av læreren sin. Bare halvparten av lærerne oppga at de var bevisst sitt eget kroppsspråk.

Lærernes kroppsspråk er tema i denne episoden av Rekk opp hånda.


Les også:
Forsker mener lærere ubevisst mobber elever

Foto: Magnus Andersen / Både Og