mandag 18. januar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 118: Hvordan skrive et læreverk med Marte Blikstad-Balas og Hege Scarpellino



Nye læreplaner betyr nye læreverk - både digitalt og på papir. Men; Hvordan lager man et læreverk, hva må man tenke på og hva er det som gjør at det blir bra til slutt?

Det finner vi ut i denne episoden av Rekk opp hånda.

Norsk 8 - 10 er det nye læreverket til Cappeln Damm. Foreløpig er bøkene for 8. og 9. trinn klare. Boka for 10. trinn kommer til høsten.

Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har skrevet en rekke bøker og har dessuten vært gjest flere ganger tidligere. Hege Scarpellino er tidligere ungdomsskolelærer og redaktør i Cappelen Damm.



Foto: Martin Johannessen

mandag 11. januar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 117: Lærerrollen i krisetid med Heidi Granberg


Trafikklysmodellen: grønt, gult eller rødt - og plutselige endringer. Hvordan står det til med lærerrollen i krisetider? Det snakker om i denne episoden av Rekk opp hånda.

Bør det være et maksantall elever en lærer kan møte i løpet av en uke? Bør lærerne ha mer i lønn? Bør lærerne komme fremover i vaksinekøen?

Mange ungdomsskoler og videregående har vært på rødt nivå siden før jul, men fra januar er alle røde. Også barnehager og barneskoler kommet på rødt nivå i flere kommuner  som Rogaland, Bærum, Stavanger og Lørenskog. Foreløpig holder Oslo seg på gult nivå.

Heidi Granberg har et stort hjerte både for elevene og lærerne. Hun er lærer osloskolen og har vært gjest flere ganger tidligere og snakket om ulike aspekter av lærerrollen.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda her.


Foto: Martin Johannessen

fredag 8. januar 2021

Undervisningsopplegg: Slik styres Norge


 
Dette undervisningsopplegget er laget for ungdomstrinnet, men kan også brukes på videregående. Kompetansemålene er hentet fra samfunnsfag etter 10. trinn:

  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Nederst i denne saken finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet. Presentasjonen tar for seg hvordan Norge styres og forklarer sentrale begreper. Til slutt i presentasjonen er det et sett med spørsmål og oppgaver du enten kan bruke som de er, eller tilpasse til dine elever.

Dette blogginnlegget kan gjerne brukes som innledende tekst.

Sentral makt
2021 er valgår i Norge. Stortingsvalget og sametingsvalget blir avholdt mandag 13. september 2021. Å forstå hvordan Norge styres er en viktig kunnskap.

I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene. Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene.

Prinsippet om maktfordeling var viktig da Grunnloven ble skrevet våren 1814. Makten er fortsatt delt, men parlamentarismen endret balansen mellom statsmaktene. I Norge har vi tre statsmakter:

  • Stortinget
  • Regjeringen
  • Domstolene

I Norge deles altså makta mellom den lovgivende makt på Stortinget, den utøvende makt i regjeringen og den dømmende makt hos domstolene.

Hensikten med maktfordelingsprinsippet er at ingen av statsmaktene skal dominere over noen av de andre, og at de skal være uavhengige av hverandre.

Lokal makt
I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene.

Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene.

Fra 2020 er det 356 kommuner i Norge. Våren 2017 vedtok Stortinget å redusere antall kommuner i Norge fra 426.

Kommunens oppgave er å arbeide for interessene til de som bor der, den skal ta seg av de nære oppgavene.

Tanken bak dette lokaldemokratiet er at de som bor i den enkelte kommune, kjenner de lokale problemene best og vet hvordan de skal løses.

I dag har vi 11 fylkeskommuner. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune.

Fylkeskommunen har styringsorganer som tilsvarer dem i kommunene. Det folkevalgte organet er fylkestinget, og politisk leder er fylkesordføreren. Fylkesutvalget tilsvarer formannskapet i kommunene.

De politiske hovedutvalgene er knyttet opp mot fagavdelingene i fylkesadministrasjonen.


mandag 4. januar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 116: Da Norge lærte å lese med Merethe Roos


Det fine med å være lærer er at du alltid lærer noe nytt. Når du har hørt den episoden av Rekk opp hånda vet du hva torgslaget er, når det første postkortet ble sendt og hva som skjedde med leseferdighetene her i landet på 1800-tallet.

For hva er vel bedre å sparke igang 2021 med, enn et tilbakeblikk? Ikke til 2020, men til selveste 1800-tallet da Norge fikk sin egen grunnlov.

Hva skjedde egentlig i Norge på den tiden? Hva skjedde med skolen,leseferdighetene, avisene og politikken - hva skjedde med Norge som nasjon. Jeg kan avsløre at det skjedde en hel del.


Merethe Roos er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge og redaktør for Norsk pedagogisk tidsskrift. Hun er forfatter av en rekke bøker og artikler utgitt i Norge og utlandet.

Hun er aktuell med boka En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet. Den er en av flere bøker i en serie som handler om norges historie som utgis på Cappelen Damm.


Foto: Hans Kristian Heide / Både Og

tirsdag 22. desember 2020

Rekk opp hånda: En halv million nedlastinger!



Nå har Rekk opp hånda passert 500 000 nedlastinger! Tusen takk til alle som lytter, diskuterer og deler. Og tusen takk til skolefolk av alle slag som setter av tid til en prat om skole hver eneste uke.

Rekk opp hånda er en podcast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelset og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podcast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Rekk opp hånda har som mål å gi våre lyttere et innblikk i skolehverdagen. Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.


Tusen takk også til Magnus, Eskil og Stian i Både Og som sørger for at all praten faktisk havner i podcast-appn din!

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

Følg Rekk opp hånda på Instagram og Facebook.

mandag 21. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 115: De beste strategiene for læring med Olav Schewe


Hva har drone, blekksprut og kjetting med hjernen å gjøre? Hva skjer når 86 milliarder hjerneceller jobber på sitt beste? Går det an å vite hva som er best å gjøre når det gjelder læring? I så fall hvordan?

Ukas gjest er Olav Schewe. Han er forfatter av den internasjonale bestselgeren Superstudent som har solgt over 27 000 eksemplarer i Norge og er oversatt til 18 språk. Nå har han skrevet boka Superhjernen - de beste strategiene for læring sammen med Barbara Oakley, en av verdens ledende eksperter på læring.

I boka kan vi blant annet lese om fordelen ved å ha sterke kjettinger i langtidshukommelsen, og fordelene ved å memorere fakta og internalisere prosedyrer, selvdisiplin og og motivasjon.

Boka er skrevet med tanke på elevenes læring, men er like anvendelig for lærerens måte å lære bort noe.

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!


Les også:

Boktips: Superhjernen - de beste strategiene for læring, av Olav Schewe og Barbara Oakley


Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 20. desember 2020

8 nettsteder du kan bruke til uteskole


Ut i skogen, opp i trærne eller bare en ekstra tur i skolegården. Uteskole er gøy! Uteskole gir deg mange muligheter til frihet og stor grad av tilpasset opplæring. Her finner du 8 nettsteder med aktiviter og ressurser du kan bruke ute. 

Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjonen for 17 norske friluftslivsorganisasjoner, har lenge jobbet for at friluftsliv skal bli en større del av barns skolehverdag. Prosjektet Friluftsliv i skolen er opprettet for å nå et av hovedmålene i regjeringens handlingsplan for friluftsliv, der det står at "naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge".

Naturen som læringsarena: Det er mange gode grunner til å ta elevene med ut i naturen. Her kan undervisningen bli mer praktisk, konkret og aktiv. Det kan være lettere å samarbeide og jobbe med relasjoner. I tillegg får alle litt fysisk aktivitet. De har også laget et nyttig årshjul for uteskole slik at du lett kan hente tips og inspirasjon til utetimene.

På denne temasiden har de samlet ulike aktiviteter som passer for uteskole: Studere småkryp, finne bokstaver og tall i naturen, bærekraft og naturmangfold - og en rekke andre ressurser.

Hamar naturskole formidler kunnskaper om naturen og dens sammenhenger i den hensikt å gi elever i grunnskolen og ansatte i skole og barnehage innsikt, respekt, engasjement og kunnskaper om natur, miljø, friluftsliv og kulturminner.

Uteskoleveven er et hjelpemiddel for lærerne. De er en del av undervisningsprogrammet Lære med skogen. Fokus er på tverrfaglig bruk av skogen som klasserom og praktiske uteskole-aktiviteter. Uteskoleveven har hele grunnskolen som målgruppe.

Her finner du mange ressurser og aktiviteter som er nyttig for uteskolen: Friluftsliv, leker, mat og mye mer!

Udeskole er an dansk side med teori, forksning og prakis. De har dessuten et veldig nyttig årstidshjul med mange aktiviteter.

Miljølære har mange morsomme aktiviteter: Artskort, fugler ved foringsplassen, jakten å mikroplasen og mye mer!

Bonus
10 tips til uteskole i kornatid: Torgeir Haug fra Universitetet Sørøst-Norge gir deh 10 tips for morsomme uteaktiviteter.
.

mandag 14. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 114: Ønskeskolen med Elin Måge


 Hvordan ville skolen sett ut hvis vi kunne ønske oss en helt ny skole?

Er det trygt å være lærer? Er smittevernsregelene klare nok? I begynnelsen av desember skrev lærer Elin Måge en tekst på Facebook der hun annonserte at hun slutter som lærer - med tungt hjerte - og går over til en jobb i Elevkanalen. Innlegget er sett over 130 000 ganger.

Hun oppga tre grunner til å ta en pause fra læreryrket: det oppleves ikke trygt å ha nærkontakt med 180 elever i løpet av uka, smittevernsreglene er for vage og det er en enorm arbeidsmengde.

- Jeg føler at skolen er et system, hvor jeg bare er en brikke. Vi blir ikke anerkjent for jobben vi gjør, og vi blir ikke hørt, sa hun i et intervju med TV2.

De som har fulgt med på Elin Måge Bjørnegårdslærer på facebook vet at hun er an aktiv og kreativ lærer som særlig har lagt vekt på video i undervisningen.

Nå går hun over i en jobb for Elevkanalen og skal produsere flere videoer. Sånn sett er det en logisk fortsettelse av det arbeidet hun har gjort på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum.

Elin Måge ønsker seg flere yrkesgrupper rundt elevene, mer tid til prosjekter, at lærere skal ha mulighet til å gjøre det de har lyst til å gjøre og at elevene også kan gjøre det de er gode på.

- Jeg kunne tenkt meg at vi løste opp hele timeplanen, sier Elin Måge.

Vi snakker om ønskeskolen i denne episoden av Rekk opp hånda.


Foto: Hans Kristian Heide / Både Og

torsdag 10. desember 2020

Menneskerettighetene er fortsatt verdt å kjempe for!



De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.

2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.


Se også:
FNs temaside for menneskerettigheter

mandag 7. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 113: Fysisk aktivitet for alle med Mina Gerhardsen


Lek, aktivitet og bevegelse. Hvorfor er fysisk aktivitet så vanskelig å få til? Hvordan skal vi skvise inn én times fysisk aktivitet på en timeplan som er full fra før? Er det noe som må ut?

De minste elevene våre sitter stille halvparten av tiden de er våkne. 15-åringen sitter stille 70 prosent av tiden de er våkne. Det er ikke akkurat bra for helsa.

Forslaget om en times fysisk aktivitet hver dag fikk flertall i Stortinget i 2017. Men Regjeringen har siden ikke gjort noe som helst for å gjennomføre vedtaket.

Kunnskapsminister foreslår til og med i årets statsbudsjett at man skal nulle hele vedtaket og ikke gjøre noe mer. Det holder ikke, mener Mina Gerhardsen.

 - Guri Melby må si: Alle skal ha dette! krever Mina Gerhardsen. Og så er det opp til kommunene til hvordan de vil løse det.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:

Slik kan elever få mer fysisk aktivitet i teoretiske fag


Foto: Magnus Andersen / Både Og