fredag 5. mars 2021

10 tips til å komme i gang med skolehage

 

Organisasjonen Økologisk Norge står bak skolehageprosjektet Dyrk framtida - flere skolehager i Norge. Prosjektet går enkelt og greit ut på å etablere mange flere skolehager i Norge enn det er i dag. Det er en storstilt satsning tørke støv av skolehagen, og løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid.

Skolehagen er nemlig fortsatt en viktig læringsarena selv om den har blitt nedpriotitert de siste 30 årene. Økologisk Norge skal derfor i løpet av årene 2020-2023 etablere til sammen 40 nye skolehager på Østlandet. 10 er allerede etablert.

Podcast
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med prosjektleder Markhus Hustad om alle fordelene ved å ha en skolehage i tilknytning til skolen din. Matsikkerhet og bærekraft er viktige stikkord. Hør episoden her:



10 tips til å komme i gang med skolehage:

1. Forankering i ledelsen
Ledelsen må være med hvis du vil lykkes med skolehagen. Både tid og ressurser må på plass.

2. Planlegging
For å lykkes med skolehagen må du være ute i godt tid. God planlegging er derfor andre tips. Du finner gode tips til hva du må huske å ha med i planlegginga her. Det er ikke alle skoler som har plass til en skolehage i skolegården, men kanskje det finnes eiendommer eller parker i nærheten dere kan bruke.

3. Få med foreldrene
Det er viktig å ha med foreldrene på laget. Derfor må du ta med FAU i planlegginga. Det er lurt å danne en skolehagegruppe med medlemmer fra ledelsen, lærerne og foreldrene. Lag Teams-gruppe, Facebook-gruppe eller en annen måte å kommunisere på for skolehagegruppa for å sikre god informasjonsflyt. Når sommerferien kommer må du nemlig ha en plan for hvem som skal luke og vanne.

4. Økonomi
Å drifte en skolehage er ikke gratis. Derfor er det lurt å søke om midler. Både Sparebankstiftelsen og Den naturlige skolesekken deler ut midler.

5. Såkalender
Ulike frø må puttes i jorda til ulike tider. Noen frø må forkultiveres inne, mens andre frø kan puttes rett i jorda. Ved å lage en såkalender får du oversikt. Dere må også bestemme hvor de forskjellige frøene skal være. Å lage et kart over området er derfor på sin plass. Du finner en nyttig såkalender i håndboka "Dyrk framtida!" (pdf).

6. Spa opp jorda
Når planene er på plass og de forkultiverte frøene har begynt å spire er det på tide komme seg ut. I planleggingsfasen har du allerede sikret deg kompost eller gjødsel som du kan bruke. Jorda på spavendes og lukes for å gjøre det klart.

7. Plante frøene
Å plante et frø er en fin opplevelse. En god tommelfingerregel er at de yngste begynner med de største frøene. Du har allerede laget en plan over hvilke frø som skal hvor i skolehagen. Det er også fint å pynte med blomster rundt hagen. Ringblomster er lette å dyrke og fine å se på. Bladene kan dessuten spises og er fin pynt på maten.

8. Luking og vedlikehold
Alle elevene må inkluderes i arbeidet med å vedlikeholde skolehagen. Sett av tid på timeplanen! Det er også lurt å pynte selve hagen med gjerder av steiner og kvist. Alle barn liker å leke seg ting de finner ute. En skolehage kan være et eldorado for kreative barnehender.

9. Dugnader
Skolehagegruppa har ansvar for at hagen blir vedlikeholdt. Dere burde invitere til dugnader og sosiale sammenkomster. Det er en hyggelig aktivitet for store og små. Og når sommerferien kommer må dere ha en plan for hvem skal skal vanne og og luke.

10. Høst det du sår
Når barna kommer tilbake til skolen etter sommerferien blir det spennende å se hvordan hagen har utviklet seg siden sist. Etter hvert blir det tid for innhøsting av alt dere har sådd. En fin avslutning på skolehageåret er å spise opp maten som supper eller deilige gryter med mat barna har sådd selv.

Lykke til!

Undervisningsopplegg, verktøy og ressurser
På nettsiden Skolehager i Norge finner du alt du trenger for å komme i gang. Der har de samlet ideer, opplegg, ressurser og verktøy som er nyttige for dere som både starter og driver en skolehage.

Der finner du blant annet et ressursbibliotek. Det er sortert på trinn (barneskole, barnehage, ungdomsskole, vgs), type (matlaging, kursfilm, undervisningsaktivitet, håndbok, dyrking, planlegging) og fag (naturfag, mat og helse, samfunnsfag).

Du finner også ut hvordan du kommer i gang med selve skolehage: hvordan du går fra ide til ferdig skolehage, alt om organisering og planlegging, hvordan inkludere skolehagen i nærmiljøet og økonomien i det hele.

De har også laget et kart over skolehager i Norge. Målet er at alle skolehagene i landet skal med. Hvis du har en skolehage som ikke finnes på kartet må du gi beskjed.


mandag 1. mars 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 126: Fordelene med skolehagen med Markus Hustad


Skolehager, matsikkerhet og bærekraft er stikkord i ukas episode av Rekk opp hånda. Vi snakker om alle fordelene ved å ha en skolehage i tilknytning til skolen din. Egentlig trenger du bare en spade og en plan for å komme i gang.

- Respekt for mat og landbruk er det viktigste, sier Markus Hustad.

Markus Hustad er prosjektleder i skolehageprosjektet Dyrk framtida - flere skolehager i Norge som organisasjonen Økologisk Norge står bak.

Prosjektet går enkelt og greit ut på å etablere mange flere skolehager i Norge enn det er i dag. Det er en storstilt satsning tørke støv av skolehagen, og løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid.

Skolehagen er nemlig fortsatt en viktig læringsarena selv om den har blitt nedpriotitert de siste 30 årene. Økologisk Norge skal derfor i løpet av årene 2020-2023 etablere til sammen 40 nye skolehager på Østlandet. 10 er allerede etablert.

På nettsiden Skolehager i Norge finner du alt du trenger for å komme i gang. Der har de samlet ideer, opplegg, ressurser og verktøy som er nyttige for dere som både starter og driver en skolehage.

Der finner du blant annet et ressursbibliotek. Det er sortert på trinn (barneskole, barnehage, ungdomsskole, vgs), type (matlaging, kursfilm, undervisningsaktivitet, håndbok, dyrking, planlegging) og fag (naturfag, mat og helse, samfunnsfag).

Du finner også ut hvordan du kommer i gang med skolehage: hvordan du går fra ide til ferdig skolehage, alt om organisering og planlegging, hvordan inkludere skolehagen i nærmiljøet og økonomien i det hele.

De har også laget et kart over skolehager i Norge. Målet er at alle skolehagene i landet skal med. Hvis du har en skolehage som ikke finnes på kartet må du gi beskjed.



Foto: Martin Johannessen

mandag 22. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 125: Digital dømmekraft med Bår Stenvik



Hvordan påvirker den digitale virkeligheten elevene? Hva vil det si å utvikle god digital dømmekraft?

- Det er forskjell på å styre din egen atferd på nettet og det å bli styrt, sier Bår Stenvik.

Bår Stenvik er forfatter og journalist. Han skriver om litteratur, kunst og teknologi. Og det er teknologibiten vi skal snakke om i denne episoden av Rekk opp hånda. Han har skrevet kapitlet Hva er den digitale verden? i den nye Samfunnsfag 8-boka fra Cappelen Damm.

Hva skjer med oss når sosiale medier samler på følelsene vår i form i hvilke emojier vi bruker; sint, glad og trist? Hva kan skje hvis vi ikke utvikler god digital dømmekraft?

- Sosiale medier er nesten det samme som et dataspill, sier Bår Stenvik.

Hør episoden her:



Se også denne performancen fra Bår Stenvik: Digitale demoner


Foto: Martin Johannessen

mandag 15. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 124: Et folk med manglende dømmekraft med Thom Jambak


 
- Om vi legger for stor vekt på ferdigheter og målbare resultater, kan vi få en nasjon bestående av folk med manglende dømmekraft, skriver Thom Jambak i en kronikk med tittelen Kunnskap, dannelse og læreplaner i Utdanningsnytt.

Kronikken tok utgangspunkt i stormingen av Kongressen i januar. Jambak trekker frem et dårlig skolesystem som en mulig årsak for at dette kunne skje.

Det er ingen som ønsker et folk med manglende dømmekraft. Vi tar diskusjonen videre til Norge og klasserommet. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om kunnskap, dannelse og lærerplaner. Hvordan styrer vi skolen? Hva kan litteraturens rolle i klasserommet være?

- Vi har en samling med litteratur, både norsk og internasjonal, som står i fare for å gå i glemmeboken. Og sammen med den, all den kunnskapen og livserfaringen som ligger der. Det er urovekkende, for å lese litteratur er å lære å mestre livet, mener Thom Jambak.

Vi drister oss derfor ut med noen gode forslag til titler i en fremtidig kanon for norskfaget.


Thom Jambak er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. Han er adjunkt med tilleggsutdanning og har undervist i historie og filosofi, og norsk og historie i videregående skole.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda!

lørdag 13. februar 2021

La kidsa lese: Litteratur som grunnleggende ferdighet



La kidsa lese!

Den svenske læreren og forfatteren Jenny Edvardsson argumenterer godt for at litteraturen skal inn i alle fag:

- Vi använder för lite romaner i undervisningen, sier hun i dette intervjuet med Grunnskolläraren.

Hun har skrevet boka Skönlitteratur i värdegrundsarbetet (2020). Der dykker hun dypere ned i argumentasjonen om hvorfor romaner, noveller og dikt kan være viktige verktøy for å diskutere likestilling, solidaritet og at alle mennesker er like mye verdt.


Gjennom litterære karakterer kan du reise hvor som helst og oppleve hva som helst. Hvilke verdier har personene i boka? Ligner de på dine egne? Har de erfart noe du ikke har gjort? Helt sikkert.

Gjennom å lese lærer du om hvordan det er å være menneske i relasjon med verden. Litteratur burde være en grunnleggende ferdighet som er like naturlig i norsk som i alle andre fag.

Grunnleggende ferdigheter er nødvendige redskaper for læring og utvikling. Først lærer vi å lese, så leser vi for å lære. Det er ingenting som sier at lære-lesingen skal begrenses til fagtekster og sakprosa. Litteratur er minst like gode kilder til kunnskap, noen ganger bedre.

Man kan kanskje være pirkete å hevde at den grunnleggende ferdigheten å lese dekker dette. Men det det gjør det ikke. Litteratur handler om mye mer en rene leseferdigheter. Det handler om å forstå verden. Den gode litteraturen får oss til å stille gode spørsmål.

Lister
Jenny Edvardsson hevder at litteratur passer godt i naturfag når vi snakker om trusler samfunnet står overfor, som epidemier, klimakrisen og terrorisme. Sølvberget biblioktek og kulturhus i Stavanger har laget en liste over bøker om klima, miljø og olje.

Dystopiske romaner kan si oss mye om hva slags samfunn vi ikke vil ha, men like mye om hvilke verdier et samfunn burde ha for å fungere godt. Mona Fonnes fra biblioteket i Bergen tipser om ti dystopiske miljøkollapser.

Alle fag er dessuten delt opp i tema og emner. Og det skal godt gjøres å finne et emne som ikke er behandlet i en roman, novelle eller dikt. Du trenger ikke å bruke hele romanen, gode utdrag
er også bra.

Litteraturlistene for samfunnsfag, engelsk og Krle kan bli ganske lange. Sølvberget har laget flere emnelister som kan være nyttige når du skal finne relevant litteratur. Jeg tar gjerne imot tips til annen litteratur som kan knyttes opp til ulike emner.

Foreningen Les har også ulike lister knyttet opp til emner. For eksempel denne om kreft der de har samlet et utvalg av bøker for barn, ungdom og voksne som på ulike måter omhandler sykdommen.

Denne lista tar for seg emner innen rasisme.


Menneskeverdet
Menneskeverdet er forankret i overordnet del av lærerplanen: Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Romaner og fiktive fortellinger åpner opp et helt univers av innlevelse og empati; de utgjør et gigantisk bibliotek i menneskekunnskap.

- Å lese litteratur er å lære å mestre livet, skriver Thom Jambak i Utdanningsnytt- Den gode litteraturen får oss til å stille spørsmål ved vår egen atferd.

Læring kan defineres som en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring. Å lese bøker er en erfaring.

En læringsform er lære ved å se på konsekvensene av din egen atferd. Da gjør vi erfaringer ved å prøve ut ulike handlinger, og læring skjer ved erfaringen disse konsekvensene gir. Igjen; her er litteraturen en bunnløs kilde til all slags konsekvenser og erfaring.

Ved å lese skjønnlitterære tekster blir du ikke bare en god leser, men du utvider den mentale horisonten din til favne om mennesker, opplevelser og situasjoner fra alle kriker og kroker av verden.

Litteratur i undervisningen
Det er for lite litteratur i skolen som det er, og det kan derfor virke naivt å hevde at litteratur må inn i alle fag. Men jeg mener det i fullt alvor. Jeg tror at romaner, dikt og noveller er minst like viktige som sakprosa og fagtekster.

Til og med i norskfaget er det for lite litteratur, og kanskje også en for snever tilnærming.

– Det ser ut til at litteraturen totalt sett får en svært liten og tilbaketrukket plass i norskfaget, sier forsker Ida Lodding Gabrielsen til Forskning.no.

Sammen med professor Marte Blikstad-Balas og og Michael Tengberg fra Karlstads universitet har hun undersøkt bruken av litteratur på ungdomstrinnet. De finner at det er særlig fire hovedkategorier som går igjen:

  • Undervisning om sjanger og litterære virkemidler
  • Individuell stillelesing
  • Muntlig eller skriftlige bokpresentasjoner
  • Litterære samtaler i klasserommet

Det er viktige å jobbe med dette for å forstå hva litteratur er. Siden må det bli like viktig å bruke denne litteraturen til forståelse i andre fagene.

- Skjønnlitteraturen kan reise nyanserte spørsmål, og gi et innblikk i en fiktiv skjebne som både er partikulær, og kan si noe om noe universelt, skriver forfatter Maria Kjos Fonn i Samtiden.

- Skjønnlitterære bøker er ikke først og fremst debattbøker. Men de kan være nyttige tilskudd til debatt.

Litteraturen bidrar dessuten med levende fortellinger i tillegg til "tørre" fakta. Litteraturen kan derfor gjøre fagene mer levende enn de er i dag. D
en gode litteraturen utvider alltid virkelighetsbegrepet. Å lese er en kilde til stadig større forestillingskraft, livsglede og innlevelse i andre menneskers tilværelse.

Litteratur som grunnleggende ferdighet handler om å likestille romaner, noveller og dikt som like naturlige læremidler som fakta og sakprosa. Både gammel og ny litteratur vil gjøre nytten.

Den gode litteraturen kan endre måten vi forstår verden. Det er viktig når vi tenker på at læring handler om endring. Gjennom bøkene kan vi observere virkeligheten vi er en del av. Litteratur er mer enn et personlig møte mellom tekst og leser. Litteraturen er derfor en grunnleggende forutsetning for at dette møtet skal ha mulighet til å oppstå. Litteratur er faktisk en grunnleggende ferdighet vi må begynne å ta på alvor i skolen.

mandag 8. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 123: Hva skjer med voksenopplæringen under koronakrisen med Britt Rødal Vikhagen



Hva skjer egentlig med voksenopplæringen under koronakrisen. De er det eneste utdanningstilbudet uten egen smittevern-veileder. Eller nesten, de skal følge veilederen for videregående skoler. Men voksenopplæringen og videregående befinner seg på to forskjellige planeter.

Britt Rødal Vikhagen jobber med voksenopplæring i Oslo i grunnskoleavdelinga - altså med voksne som ikke har grunneskoleopplæring. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

- Voksenopplæringen blir mer og mer "den glemte skolen", sier hun. - Det er overraskende lite fokus på voksenopplæringa.

Voksenopplæringa er ikke prioritert når det kommer til ressursbruk, fagbøker og materiell, og i debatten om god integrering. 
Det er ingen spesielle faglige krav utenom lærerutdanning for å jobbe i voksenopplæringa.

Voksenopplæringa er et sammensatt system med en sammensatt elevgruppe. De har for eksempel et eget tilbud for hørselshemmede deltakere som har norsk som andrespråk og bruker tegn. Det krever en spesiell kompetanse for å lære disse norsk.

Voksenopplæringa er kommunestyrt, mens norskopplæring som du har plikt til å gjennomføre når du kommer til Norge, er statlig. Det er en utfordring både for lærere og elever. Hvem har egentlig ansvaret når?

Når voksne folk som har vært mange år i yrkeslivet, men ikke har grunnskole, kommer til Norge, får de ikke egne fagbøker. Det må ofte bruke det de yngste elevene i skolen bruker. Lærerne på voksenopplæringa har ikke egne lærerverk til denne gruppen. Derfor må lærerne produsere eget materiell.



Foto: Martin Johannessen

onsdag 3. februar 2021

10 analoge aktiviteter i en digital tid



Med nettskole og hjemmekontor kan det lett bli en overdose skjermaktivitet. Hadde dette vært på 70-tallet ville vi fått firkanta øyner alle sammen.

Den digitale skolen er ikke optimal - for å si det forsiktig. Å sitte foran en skjerm å snakke til diverse mjuta emojies eller en og annen elev som har skrudd på kamera er ikke motiverende verken for elevene eller oss.

Kroppsspråket blir borte. Øyekontakten forsvinner. Selve interaksjonen og relasjonen mellom lærer og elev blir vanskelig å opprettholde. Evnen til konsentrasjon smuldrer opp som tørt kritt.

Det er vanskelig nok å holde elevene unna distraksjoner i klasserommet. Og når rommene deres blir digitale klasserom har vi null mulighet til sjekke at de gjør det de faktisk skal gjøre.

I dette blogginnlegget finner du tips til 10 analoge aktiviteter du trenger i en digital tid.


1. Når det piper i telefonen
Ring til bestemor eller bestefar eller noen andre du ikke har snakket med på lenge. Det er alltid hyggelig å få en overraskende telefon.

2. Posten skal frem!
Samme opplegg som det første tipset. Jeg tipper det er ganske lenge siden du faktisk sendte et brev til noen. Men jeg tror jeg kan garantere at mottageren vil bli veldig glad for å få noe annet enn regninger i postkassa.

3. Ut på tur, aldri sur
Gå en tur alene eller med familie og venner. Og er det både snø og bakke i nærheten, ta med dere et akebrett eller to. Ta med skøyene til skøytebanen. Eller bare gå en rolig tur og nyt fraværet av dingser og duppeditter.

4. Opp i trærne
Ut i skogen, opp i trærne eller bare en ekstra tur i skolegården. Uteskole er gøy! Uteskole gir deg mange muligheter til frihet og stor grad av tilpasset opplæring. Uansett om skolen din ligger midt i byen eller i mer landlige omgivelser er det mye å se og lære.


5. Brettspill, sjakk og kort
Børst støvet av bunken med brettspill du har i bokhylla. Finn fram kortstokken og spill i vei. Det er sikkert lurt å lære seg noen helt nye spill også. Det kan jo tross alt bli litt kjedelig med vriåtter kveld etter kveld. Det er alltid fint å lære noe nytt. Finn fram sjakkbrettet også. Du vil uansett trenge ganske mange timer for å bli bedre enn Magnus Carlsen.


6. En god bok gjør deg klok
Det skader aldri å lese en bok. Jo flere bøker du leser, jo mindre skade gjør det. De fleste har uleste bøker i bokhylla, så tilgangen skulle være sikret. Og hvis du vil ha gode tips, så har Lesesenteret i Stavanger en lang rekke med forslag.

7. Lær deg navnet på 10 fugler
Alle ser forskjell på måke og kråke. Men vet du hvordan en pilfink eller en nøtteskrike ser ut? De er faktisk blant landets ti mest vanlige fugler. Både byen og naturen kryr av fugler du kanskje ikke vet navnet på. Da er det en god ide å gjøre noe med det.

8. Lær deg navnet på 10 trær
Det samme gjelder kanskje for trær? De fleste vet hvordan en bjørk eller et juletre ser ut. Men vet du hvordan or, ask og alm ser ut? En lærer jeg hadde på lærerutdanninga mente at alle burde vite navnet på mist ti trær, så her er det bare å komme seg ut.

9. Alle verdens land og riker
Akkurat nå er det 193 land i verden. Oppgaven blir å lære deg navnet på alle sammen. Det er sikkert lurt å begynne med en verdensdel, for eksempel Europa. Når du har lært deg navnene på disse (over 40) går du videre til neste verdensdel. Hvis du trenger en bonusoppgave kan du lære deg hovedstedene også. Husk: Googling er forbudt, leksikon er lov.

10. Mat må man ha
Lag mat sammen. Det er mye hygge rundt det å lage et måltid sammen. Og middag må man jo ha. Ta med barna på kjøkkenet og kok og stek. Man kan jo alltids trene på enkle matematiske emner også, men det viktigste er å lage maten sammen og spise sammen.

Trippel bonus:
11. Lag noe fint
Enkel snekring kan fint gjøres hjemme. Hvis du har noen rester og materialer liggende er det utrolig hva man kan lage. Det trenger ikke være nyttig, det holder at det er gøy. Finn fram strikkepinner og heklepinner og rot fram garnnøstene du helt sikkert har liggende et sted. Det er alltid noen som trenger nye grytekluter.

12. På Facebook-gruppa Tips til hjemmeaktiviteter for barn deles det morsomme og fine aktiviteter hver eneste dag.

13. Aktive barn med brakkesyke er ingen spøk. Her finner du flere gode tips til flere inneaktiviteter for aktive barn.

mandag 1. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 121: Læring hjemmefra med Kenneth Bareksten



Når rommet ditt blir klasserom
Veldig mange elever sitter hjemme og lærer det de ellers skulle lært på skolen. Det byr på nye utfordringer. Når gutterommet og jenterommet blir et digitalt klasserom er det mye vi må tenke på.

Norsklærer Kenneth Bareksten har flere gode ideer det er verdt å lytte til. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Kenneth Bareksten jobber ved Engebråten ungdomsskole i Oslo, der han underviser i norsk og Krle. Nylig skrev han kronikken Læring hjemmefra er ikke bare et spørsmål om logistikk og oppgaver i Utdanningsnytt. 

- Å ha en forståelse for de psykologiske mekanismene som trigger læring, er spesielt avgjørende med tanke på hjemmeskole, skriver han.

Gode rutiner er alfa og omega for å lykkes med nettundervisningen. Det er særlig fire ting vi må tenke på.

Det første er altså gode rutiner. Alle elevene må møte opp til alle timene. Timeplanen bør ligne mest mulig med den "analoge" planen. Sett også opp digitale arbeidsrom på forhånd. Det gjør det enklere å dele elevene opp i grupper for samarbeid.

Ikke ha for lenge sekvenser heller. Det er smartere å dele opp øktene i midre deler der elevene kan jobbe i grupper eller med læringspartner. Og sørg for god elevmedvirkning. Ta elevene med på råd om hva og hvordan og hvorfor de skal jobbe best mulig.


Foto: Martin Johannessen

søndag 31. januar 2021

Amanda Gorman: Poesi bygger ikke murer, men broer



En som definitivt kommer til å få mye oppmerksomhet i årene som kommer er Amanda Gorman fra Los Angeles. Hennes fremførimg av "The Hill We Climb" under innsettelsen av Joe Biden som president i januar 2021 har allerede gått sin seiersgang.

Hun er like mye lyriker som aktivist. "The Hill We Climb" ble ferdigskrevet da stormingen av Kongressen skjedde et par uker før innsettelsen. Diktet er et godt eksempel på poesi og aktivisme.


- Det høres mer ut som en rap enn et dikt, sa en av elevene mine da vi viste dem fremføringa av "The Hill We Climb". - Godt observert, sa jeg.

Om diktet i seg selv har skyhøye poetiske kvalitetet er nemlig ikke like interessant. Det er måten det blir fremført på som bergtar.

For diktene til Amanda Gorman er like mye slam poetry. Det er ikke rimene, men rytmen og leken med språkets betydning som er det sentrale. Og stedet det formidles på er like viktig som ordene som sies. Når stedet er Capitol Hill, blir tittelen "The Hill We Climb" til noe helt konkret.

"The Hill We Climb" er et leilighetsdikt, altså et dikt skrevet til en spesiell anledning. Og den spesielle anledningnen var innsettelsen av presidentenen i USA. Det kan man godt kalle en "spesiell anledning".

Kommer på norsk til høsten
I 2017 var hun den første som ble utnevnt som USAs "National youth poet laureate". Hun ga ut diktsamlingen "The One for Whom Food Is Not Enough" to år før.

Den helt nye samlingen "The Hill We Climb: Poems" er planlagt for utgivelse på Gyldendal til høsten.

- Jeg ble dypt rørt av Amanda Gormans innsettelsesdikt. Noen ord, setninger og bøker har en kraft som kan forandre verden til et bedre sted. Amanda er i besittelse av en slik unik kraft, og vi er så stolte og begeistret over å utgi henne i Norge, sier forlagsdirektør Anne Cathrine Knudsen.

Hennes arbeider fokuserer på oppvekst i Los Angeles, undertrykkelse, feminisme, rasisme og den afrikanske diasporaen.

Amanda Gorman har vært en tydelig og interessant stemme i flere år, selv om hun ikke er særlig kjent i Norge før nå. Hun debuterte som sagt i 2015. Og i forbindelse med National youth poet laureate i 2017 hadde hun flere opptredener.

Se hvordan det gikk da Amanda Gorman forteller om den gangen hun dro på audition for en rolle i The Lion King på Broadway i 2017:



- Poetry is for everyone, because at its core it's all about connection and collaboration, sier hun i denne TED-ed-videoen fra 2019. Poesi bygger ikke murer, men broer, sier hun:

- Poetry has never been the language of barriers, it's always been the language of bridges.



Amanda Gorman er utvilsomt en god historieforteller og bruker kroppen, blikket og språket på en kreativ måte. Hun er rett og slett en god formidler. Jeg tror ikke det er særlig kontroversielt å hevde at det er konsensus på akkurat det området.



I diktet "Fury and Faith" snakker om hun om likeverd og sosial rettferdiget. Opptaket er fra 2020:



Det er ganske rart å vite at Amanda Gorman hadde store taleproblemer som barn, og samtidig imponerende hvordan hun har klart å jobbe seg ut av det. Selv ser hun på det som en styrke:

- I always saw it as a strength because since I was experiencing these obstacles in terms of my auditory and vocal skills, I became really good at reading and writing. I realized that at a young age when I was reciting the Marianne Deborah Williamson quote that 'Our deepest fear is not that we are inadequate, our deepest fear is that we are powerful beyond measure' to my mom.


Så langt er historien om Amanda Gorman en historie om å holde ut. Og det tipper jeg hun kommer til å fortsette med i mange år. Hennes historie er også en fortelling om å ikke godta sosial urettferdighet, og en historie om styrken som ligger i fellesskapet:

We are striving to forge a union with purpose,
to compose a country committed to all cultures, colors, characters and
conditions of man.


I dette intervjuet med CNN forteller Amanda Gorman om hvordan hun skrev og diktet, og forberedte seg til å snakke med omtrent hele verden som publikum:


Les også:





fredag 29. januar 2021

10 podcaster du kan bruke i klasserommet



Podcaster er tilgjengelig overalt og kan være fine å bruke i klasserommet. Det gjelder bare å finne de som egner seg best til dine elever. Under finner du link til 10 podcaster jeg mener du kan bruke. Noen er på engelsk og noen er norske.

Hvis du har lyst til å komme i gang med podcast i med dine elever, kan du ta en titt på denne guiden: Kom i gang med podcast i klasserommet (Lærerbloggen, 2020).

Hvis du trenger å søke opp et emne på en hvilken som helst podcast er søkemotoren Listen Notes suveren. Enkel og gratis å bruke. Søk på nesten hva som helst og du vil få en liste med tips.

10 podcaste du kan bruke i klasserommet
Audio Poem of the Day: Dette er en podcast som legger ut et nytt dikt hver dag. Ypperlig i engelsktimene fordi du får høre den riktige uttalen. De kan være fine å bruke som en del av den digitale undervisningen. Diktene er dessuten tilgjengelige som tekst.


KRLEpodden: Dette er en podkast om KRLE-faget og religion i skolen. Episodene kan brukes i undervisningen, og fungerer som en plattform hvor de som jobber med faget kan utveksle ideer, argumenter og perspektiver.

Den gang da: Enkel og grei historiepodkast som tar for seg forskjellige historiske perioder og temaer som pengenes historie eller den romerske keisertiden.

Hardcore History: Mange mener dette er den best epodcasten av dem alle! Episodene er muligens for lange til å spille av i klasserommet, men kvaliteten er skyhøy. Det er journalist Dan Carlin som er ansvarlig for podcasten.

Encyclopedia WomannicaDette er en podcast med korte episoder om bemerkelsesverdige kvinner gjennom historien. Serien tar deg gjennom forskjellige kulturer, land og århundrer og setter søkelys på kvinner hvis historier ofte har blitt oversett av dominerende historiske fortellinger.

Hele historien: En podcast fra NRK med sterke historier fra norsk virkelighet. Fortalt av de som opplevde dem. Podcasten tar for seg hendelser som har gjort inntrykk i offentligheten og media.

Historiepodden: Verdenshistorien har utrolig mye fascinerende å by på. Her serveres du heftige begivenheter, og møter noen av tidenes mest fengslende helter og skurker, svindlere og bedragere.

Forklart: En podcast fra Aftenposten. Her får du de største nyhetssakene forklart på 15 minutter. Ypperlig i for eksempel samfunnsfagtimene. De har også en Forklart Junior for de yngre elevene.

Juniorrådet: Dette er en podkast for barn, også den produsert av Aftenposten. Den skal hjelpe elevene med å forstå og takle små og store problemer du møter på skolen, hjemme og på nett.

Smartere på 10 minutter: Hvorfor sier vi "hallo"? Er 5G helseskadelig? Finnes det noe som lever evig? Selda Ekiz gir deg vitenskapelige fun facts op en morsom og lærerik måte.