mandag 27. januar 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 77: Motiverande undervisning i sidemål med Ane Gilje


Korleis gjere undervisninga i sidemål motiverande og engasjerande? Ane Gilje er lærar på Nordberg skule i Oslo, og er gjest i Rekk opp hånda denne veka.

Denne episoden begynte med et spørsmål fra Jørgen i Facebook-gruppa Norsklærere 2.0:


"Hei, noen som er rågode, kreative, motiverende og nyskapende på sidemålsundervisning her?"

Folk delte mange gode forslag som ble til hele 22 tips til motiverende sidemålsundervisning.

Ane Gilje var en av mange som delte sine ideer og erfaringer fra klasserommet. Utgangspunktet hennes er motivasjon og aktiviteter som ordstafett, Quizlet og konkurranser hver time for å holde elevene på tå hev.



Ane Gilje jobber som lærer på Nordberg ungdomsskole i Oslo. Der underviser hun i norsk, engelsk, Krle og samfunnsfag og holder også på med spesialundervisning.

Foto: Joachim Sandvik / Både Og

fredag 24. januar 2020

Derfor må kunst være integrert i undervisningen


Kunst må være en integrert del av undervisningen og kan ikke overlates til kunst og håndverkfaget alene.

Som gammel steinerskolelærer vet jeg hvor viktig det er at de kunstneriske uttrykkene er grunnfjellet i opplæringen. Det kan dreie seg om flere typer kunstneriske uttrykk som tegning, maling, resitasjon, sang og skuespill. Eller foto, video, animasjon og podcast.

Regjeringens forslag om å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene er feilslått. Fagene trenger ikke en eksamen for å bli løftet. De trenger å brukes. De må heller integreres i de andre fagene.

Nylig har det kommet to ulike rapporter som tar for seg kunstnes viktige rolle på skolen. Den ene handler om kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner. Den andre handler om kunstens rolle for fysisk og psykisk helse. Begge rapportene burde leses av skolefolk med stor interesse.

Tegning er best for læring og hukommelse
Når du tegner er det nemlig flere ting som skjer i hjernen samtidig. Forskerne ved University of Waterloo i Canada har slått fast at tegning er bra for å huske nye ting du har lært. Det har jeg skrevet om tidligere i et innlegg som forklarer hvorfor tegning er best for læring og hukommelse.

Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap).

Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forsåelse for det læringsstoffet du holder på med. Når du tegner det du har lært dobles sjansen for at de faktisk husker det, sammenlignet med andre teknikker som skriving.

Derfor burde tegning regnes som en grunnleggende ferdighet som er like viktig som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter.




Kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner

"Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?" er både det sentrale spørsmålet og tittel på den avsluttende rapporten om forskningspiloten Kunsten å lære fra Høgskolen i Innlandet.


Eksekutive funksjoner er betegnelse vi bruker for en persons evne til problemløsning, planlegging, logisk tenking, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd.

Til sammen har ca 220 elever i alderen 6-8 år vært involvert. Over en periode på 12 uker ble elevene eksponert for ulike kunstfaglige aktiviteter med kunstnere og lærere fra 6 ulike kunstformer, musikk, teater, dans, litteratur, visuell kunst og foto/film (digital kunst).

Marie Hundevadt, rådgiver for kultur i Oppland fylkeskommune, har vært prosjektleder for piloten. De hevder at "etter gjennomgang av alle data, både kvalitative og kvantitative, er det gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner (EF) over tid."

Det er et veldig interessant funn som burde få oss lærere til å hoppe og sprette av begeistring. For det betyr at det er lurt å ha en kunstnerisk og leken tilnærming til undervisningen for de yngste; vi burde tegne mer, synge mer, male mer, spille mer teater.

Og selvsagt vil det være smart å fortsette med kunstneriske aktiviteter i fagene oppover i skoleløpet også.

Kunstens rolle for fysisk og psykisk helse
Kunst i undervisningen er ikke bare positivt for de eksekutive funksjonene. Det er bra for helsa også.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) slår nemlig fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse.

Definisjonen av kunst er bred i rapporten: den inkluderer blant annet musikk, dans, litteratur, teater, visuell kunst og animasjon.

Noe av det de har funnet ut er at du ikke trenger å være utøvende kunstner for å fra nytte av helsefordelene. Det er bra for helsa å gå på teater også. Å gå på konsert eller museum gir også positive utslag.

Noen av funnene er svært konkrete. Blant annet pekes det på at å spille et instrument kan bedre immunsystemet, eller at lytting til musikk kan hjelpe med å kontrollere glukosenivået i blodet.

Piroska Östlin er regionaldirektør for WHO Europa. Hun sier: "Å bringe kunst inn i folks liv gjennom aktiviteter som dansing, synging, og å gå på museum og konserter tilfører en ekstra dimensjon til hvordan vi kan forbedre den fysiske og mentale helsen vår".

Alt dette er gode argumenter for at kunstfagene må integreres mye bedre i de teoretiske fagene enn vi gjør i dag. Kanskje vil fagfornyelsen og tverrfaglighet åpne opp for dette på en bedre måte enn tidligere. Jeg håper hvertfall det.

Jeg er overbevist om at kunsten må få en mye større rolle i undervisningen og aller helst bli integrert i alle fag på alle klassetrinn. Dessuten har kunst en verdi i seg selv som er minst like viktig som all annen nytteverdi.


Rapportene leser du her:

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?


Foto: pxfuel

mandag 20. januar 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 76: Kunstig intelligens i klasserommet med Morten Goodwin


Den teknologiske utviklingen går i rasende fart, og et av de største temaene er kunstig intelligens. Hvilke konsekvenser kan kunstig intelligens få for skolen? Gjest er Morten Goodwin fra Universitetet i Agder. Hør episoden her:




Morten Goodwin har en doktorgrad innen kunstig intelligens og er en av våre dyktigste forskere på feltet med mer enn 60 fagvellevurderte publikasjoner bak seg. I tillegg underviser han til daglig på Universitetet i Agder om kunstig intelligens og brenner for formidling og læreryrket. Han er også nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research.

Men hva er egentlig kunstig intelligens? Hva skiller den fra algortimer?

Den leksikale forklaringer er at kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.

- I et kunstig intelligent program dytter man mange eksempler på noe, og så er det opp til den kunstige intelligensen å plukke opp det som er relevant, sier Goodwin.

- For eksempel kan man dytte inn masse eksempler på engelske stiler som er skrevet veldig bra, med karakter A. Og så kan man dytte inn masse eksempler på engelsk-stiler med karakter D. Så er det opp til det kunstig intelligente dataprogrammet å finne ut hva det er som er forskjellen på de to tingene.

- Dette er ikke mulig med et vanlig dataprogram som er styrt av algoritmer, sier han.

I et vanlig dataprogram er alt bestemt på forhånd, mens i kunstig intelligente program er det maskinen som lærer underveis. Og for å lære trenger den masse data.

Du og jeg vil sannslynligvis se forskjell på hunder og katter bare ved å se noen få eksemplarer av hver. Et kunstig intelligent vil trenge 100 000 bilder for å bli sikker.

Der vi mennesker har sunn fornuft, må maskinen øve og øve og øve. Men den trenger også mye datakraft for å bli god. Og hvis du har det tilgjengelig er det imponerende saker som kan skje.

AlphaZero fra DeepMind, som eies av Google, er et godt eksempel. Det AlphaZero er god på er å spille sjakk. Men der har ikke den kunstig intelligensen øvd på tidligere sjakkpartier. Den har bare fått reglene og så har den spilt mot seg selv. I løpet av bare 24 timer ved å spille mot seg selv, ble den bedre enn noe menneske. Nå bruker for eksempel Magnus Carlsen denne teknologien for å bli bedre selv.

Nå når den kunstige intelligensen blir bedre enn oss, kan vi bruke programmet til å bli bedre selv.

Denne teknologien gjør noe med oss. Den gjør noe med elevene, og selvfølgelig med oss skolefolk. Spørsmålet er hva den vil gjøre med undervisningen?

Hvis du tenker at læreren vil forsvinne fra klasserommet på grunn av kunstig intelligens kan du sjekke ut Will Robots Take My Job med søkeordet "teacher". Du får da flere valg. Blant annet "teacher assistant" som er mye mer utsatt enn "teachers and instructors".

- Jeg tror i aller høyeste grad at læreren skal ha kontroll i all overskuelig framtid i undervisningssammenheng. I hvert fall i klasseromsundervisning, sier Goodwin. Det er litt annerledes med nettundervisning der man kan automatisere mer.

Kunstig intelligens kan også være et godt verktøy for å avdekke dysleksi.

- Der kan kunstig intelligens gjøre det ganske bra, ikke perfekt, men ganske bra, ved å blant annet undersøke hvordan øynene beveger seg når du leser. Hvis du leser teksten uten dysleksi, leser du teksten med et bestemt mønster, og hvis du har dysleksi følger du et litt annet mønster, forklarer Goodwin.

En ting som er sikkert, er at uviklingen av kunstig intelligens - også til bruk i klasserommet - utvikler seg fort og at mye vil skje. Forhåpentligvis vil kunstig intelligens bli en god partner for læreren i klasserommet. For det er ikke selve teknologien som er avgjørende, men hvordan du bruker den som er avgjørende.

Kunstig intelligens kommer uten tvil til å påvirke hvordan digitaliseringen av samfunnet utvikler seg, nær sagt på alle områder. Selvsagt vil skole og lærernes oppgaver i klasserommet (hvis vi fortsetter med klasserom) også påvirkes.

I følge Verdens økonomiske forum er noen av høydepunktene når det gjelder kunstig intelligens i årene som kommer at den vil være i stand til å oversette hele tekster godt i 2014, være i stand til å bygge med lego i 2025, og skrive gode selvstendige tekster i 2026.

Uansett utfall vil det bli spennende å følge med på hvor og hva vi vil oppnå med kunstig intelligens de neste årene. Teknologien går som sagt i rasende fart. 

Les også:
Trenger vi kunstig intelligens i klasserommet?

Foto: Joachim Sandvik / Både Og

mandag 13. januar 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep 75: Helsesista - å snakke med ungdom om vanskelige tema


Rekk opp hånda er i gang med episode nummer 75 og ny sesong. Vi gleder oss til 2020!

Gjest i første episode er Tale Maria Krohn Engvik. Med 200 000 abonnenter på Snapchat, 62 000 følgere på Instagram, og 35 000 følgere på Facebook, kan vi bare slå fast at Helsesista har en helt unik digital kontakt med barn og unge over hele landet.

Vi prater om hvordan vi kan snakke med elever om tema de er opptatt av, som kan være både vanskelige, utfordrende og sensitive.

- Det er ikke noe som er vanskelig, når noe oppleves som vanskelig er det fordi vi ikke har øvd nok på det, sier hun. 
Hør episoden her:



Tale Maria Krohn Engvik hadde vært ansatt som helsesøster i Oslo kommune i fem år, da hun på tampen av 2016 åpnet snapchatkontoen Helsesista. Nå har hun over 200 000 abonnenter på Snapchat, 62 000 følgere på Instagram, og 35 000 følgere på Facebook.

Gjennom sosiale medier har hun en unik kontakt med barn og unge over hele landet. De henvender seg til Helsesista om alt mulig de er opptatt av.

Unge i dag har et mye større press enn da jeg var ungdom på 80-tallet. Ungdom i dag er på utstilling i sosiale medier hele døgnet. De blir sett hele tiden, på godt og vondt.

- Nå er det tre ting som er viktig, og det er kropp, prestasjon og status, sier Tale.

Mange unge legger sin verdi i disse tre tingene. Dette foregår ikke bare på skolen, men like mye på fritiden. Du er alltid synlig.

I årets første episode snakker vi om alle de vanskelige tingene, om psykisk helse og om selvmord. Selv om vi så vidt er inne i 2020 er det barn som har tatt livet sitt.

Alle trenger noen å snakke med. Og vi som lærere er noen av dem står elevene nærmest. Neste gang noen har en historie å fortelle, må vi lytte.

- Vi må være der for hverandre, sier Tale.

Her kan du få hjelp
Alle skoler skal ha et system for å håndtere alt som har med elevene våre å gjøre: helsesykepleier, kontaktlærer, spesialpedagoger og sosiallærere er alle en del av dette systemet. Likevel opplever mange elever å ikke bli hørt eller ikke ha noen å snakke med.


Og noen ganger trenger vi som skole hjelp utenfra. Under finner du en liste med hjelpetiltak:

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv.

SOS-Chat  - Mange synes det er lettere å chatte enn å snakke i telefonen om selvmordstanker. Åpent fra 1830–2230 på hverdager og 0130 på fredager.

Kors på halsen (Røde Kors). Tlf. 800 33 321. I tillegg mulig å sende e-post (svar innen 2–3 dager).

Ungdomstelefonen, tlf. 400 00 777.

Alarmtelefonen for barn og unge – tlf. 116111

Angstringen – tlf. 22223530

Barneombudet – tlf. 22993950

Dixi, ressurssenter for voldtatte – tlf. 22444050

Hjelpelinjen for spillavhengige – tlf. 80080040

Kirkens SOS Anonym chattetjeneste: soschat.no

Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte – tlf. 80057000

LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – tlf. 22361700

Mental helse, Hjelpetelefonen – tlf. 116123

Mental helse, sidetmedord.no

Pårørendesenteret i Oslo – tlf. 22491922

Rustelefonen – tlf. 08588

Rådgivningstelefon for pårørende innen psykisk helse – tlf. 22491922

Rådgivningstelefon ved spiseforstyrrelser – tlf. 94817818

Unghjelp – tlf. 98806120

ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom – tlf. 46615000

tirsdag 7. januar 2020

Sånn var jeg som elev!


"Hvordan var du som elev?" er noe vi ofte spør gjestene om på Rekk opp hånda. Da vi får alltid interessant og noen ganger overraskende svar.

Som for eksempel at Marte Gerhardsen var mest glad i friminutt og gym, og strevde med å sitte stille. Nå er hun direktør for Utdanningsetaten i Oslo.

Eller Nina Sandberg som prøvde å komme til orde mest mulig, men på en beskjeden måte. Nå er hun stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.

Til sammenligning vokste Emil fra Lønneberget opp å ble ordfører i Småland. Vi vet jo alle hvordan han var som barn.

Hvordan var du som elev? Hvordan var jeg som elev? Det er gode spørsmål du kan stille deg selv. Hvis du i tillegg har spart på dine egne tilbakemeldinger fra barneskolen er jeg helt sikker på at du vil finne noe som overrasker deg. Det gjorde hvert fall jeg.

Da jeg ryddet i gamle saker og ting dukket mine tilbakemeldinger fra lærerne mine på barneskolen opp. Først ble jeg litt nervøs, men etter å ha skumlest meg gjennom de tolv korte tekstene ble jeg ganske fornøyd. Det var morsom lesning og samtidig fine minnebilder fra skolegangen på 70- og 80-tallet. Kanskje sier de også noe om hva som var utdanningspolitiske prioriteringer på den tiden?

I første klasse hadde jeg Bodil Haug som lærer. Det var hennes siste år før hun gikk av med pensjon. Året etter fikk vi derfor Vilgunn Falch som kontaktlærer. Eller frøken, som vi sa på den tiden. Vi var hennes aller første klasse.

Vi gikk i B-klassen. Det gikk nemlig et geografisk skille i Åsgårdstrand, hvor jeg gikk på Åsgården skole fra 1976 til 1982. Og skillet gikk ved det som heter Åsgården. Vi som bodde nedenfor gikk i B-klasse, de som bodde ovenfor gikk i A-klassen.

Men det var et annet skille også. Vi som gikk i B-klassen bodde stort sett i villaer, i store hus med hage og utsikt. De som bodde på oversiden bodde også i villaer, men de aller fleste bodde i rekkehus eller blokkleiligheter. Det var derfor et klasseskille mellom A- og B-klassene.

Jeg flytta fra B-land til A-land da jeg gikk i tredje klasse, uten å bytte klasse (i dobbel forstand).

Når folk spør meg om hvordan jeg var som elev, må jeg ofte bruke lang tid på å svare. Som regel kommer jeg fram til noe sånt som at jeg prata alt for mye, forstyrra de andre rundt meg, men var ellers skoleflink og mestret det aller meste. Jeg likte å gå på skolen. Jeg kunne lese, skrive og regne lenge før jeg begynte. Men det var likevel et nervepirrende gjensyn med tilbakemeldingene jeg faktisk fikk på barneskolen.

Klasse 1B august 1976. Jeg er på bakerste rad, nummer fem fra venstre.
Første klasse
Jeg gledet meg til å begynne på skolen. Første skoledag fikk vi en is hver av lærerinnen vår. Jeg husker godt en kompis som brast i gråt andre skoledag da han skjønte at det var slutt på utlevering av is. Det er ikke like lett for alle å ta fatt på utdanningen.

Den første tilbakemeldingen kom i februar 1977:

"Martin er meget flink i norsk og matematikk. Han er meget selvstendig og vil helst arbeide alene. Men han er alltid blid og hjelper gjerne de andre i klassen når de synes noe er vanskelig. Han har utpreget rettferdighetssans, og er meget godt likt av alle i klassen. Martin slurver med skrivingen, det kan sikkert bli penere."

"Slurver med skrivingen" var sikkert en presis formulering på 70-tallet. Kanskje ikke like presis i dag. Med litt omformulering kan jeg fortsatt bruke noe av tilbakemeldingen på CV-en min i dag.

Den andre kom i juni 1977 og jeg slurver fremdeles:

"Martin er meget flink i norsk og matematikk. Han arbeider selvstendig og rolig. Han slurver fremdeles, men er selv godt fornøyd med det han gjør. Han glemmer sjelden lekser."

"Meget flink" og godt fornøyd med det jeg gjør. Slett ikke verst tilbakemelding! Og sånn fortsatte det egentlig gjennom hele barneskolen, med noen variasjoner. Meldingene var korte og konsise, ikke noe snikk-snakk.

Som yngst av fire hadde skolen nesten antatt en mytisk form, en fortelling og virkelighet som bare angikk mine eldre søsken. Nå skulle jeg være en del av det selv.

Andre klasse
I sommerferien mellom første og andre klasse døde pappa av hjerteinfarkt og mamma ble enke, bare 38 år gammel, med fire barn.

Pappas død er noe av det jeg husker aller best fra barndommen. Mamma vekket med tidlig om morgenen og jeg viste at noe var galt. "Pappa er død", sa hun. Kvalden før hadde jeg sett at pappa ble løftet ut på en båre. Dagen etter var han død. Jeg gråt hele sommeren.

Det var tøft for alle sammen, men skolegangen fortsatte likevel. På en måte var det fint å starte opp igjen i august og gjøre noe annet enn å grine.

Vi fikk ny frøken som skulle starte sin karriere med oss som sine første elever. Hun var fra Nord-Norge et sted, streng og tydelig. Nyutdannet og klar i toppen.

I andre klasse lød tilbakemeldingene slik fra vår nye frøken:

"Martin arbeider godt i timene og er meget selvstendig. Han leser godt og det går fint i både matematikk og i norsk skriftlig. Han har pen oppførsel og god orden."

Akkurat det med pen oppførsel og god orden skulle forandre seg ganske kraftig på ungdomsskolen. Men i andre klasse var det fortsatt pent og godt.

"Martin er en kjekk og grei elev. Han arbeider godt med gode resultater både i norsk og matematikk. Han oppfører seg pent og har god orden."

Ikke verst å gå til sommerferie som kjekk og grei.

Tredje klasse
En stor begivenhet dette året var at vi kanskje skulle få fotgjengerfelt over den trafikkerte gata som skilte villaområdet og skolen. Vi pratet mye om det på skolen. Det var en ganske farlig vei å krysse. Biler og busser kjørte fort og stoppet ikke når det kom en gjeng skoleunger som skulle over og dermed stanse trafikkflyten.

Frøken sa at å få til sånne saker som et fotgjengerfelt var vanskelig. Hun forventet nærmest at vi leste lokalavisa. Det var viktig å følge med. "En eller annen må bli overkjørt og drept før de skjønner alvoret", sa hun. Sånt gjorde inntrykk. Vi fikk fotgjengerfelt den samme høsten uten at noen døde.

I tredje klasse var jeg tydeligvis fortsatt grei:

"Martin arbeider fortsatt meget godt i alle fag. Han er positiv og grei og ser ut til å trives i klassen. Han har god orden, men kunne kanskje arbeide litt mere med skrifta, som i blant er noe uklar. Han oppfører seg pent."

Den skrifta var tydeligvis fortsatt slurvete.


Innen sommerferien var i gang, hadde vi flyttet fra det store huset med hage og utsikt over Oslofjorden til en rekkehusleilighet i A-land. Jeg likte det egentlig ganske godt, selv om det var trist å flytte fra det fine huset som pappa hadde tegnet og bygd med signe egne never. Det hender fremdeles at jeg drømmer om huset vårt.

Livet gikk videre. På skolen gikk det fortsatt fint med gode resultater i alle fag (unntatt det med skrifta, da):

"Martin er fortsatt en kjekk og grei elev. Han arbeider godt og selvstendig. og har gode resultater i alle fag. Skulle jeg pirke på noe, kan jeg jo mene at skrifta fortsatt kunne vært penere. Martin har god orden og pen oppførsel."

Fjerde klasse
På den skolen jeg gikk på byttet vi klasserom hvert år. Og det aller gjeveste og største rommet fikk vi da vi kom til fjerde klasse. I tillegg til å være stort og flott var det også der Åsgården skolekorps hadde sine øvinger tirsdag og torsdag hver uke. Jeg spilte klarinett. Alle i familien min spilte i korpset, og pappa hadde tidligere vært formann.


Nytt av året var at vi begynte med engelsk. Da passet det fint at det begynte en gutt fra Amerika i klassen. Han het Lane og kom fra Connecticut, litt nord for New York.

Det var spennende. Jeg følte at jeg kunne mye om Amerika allerede. Jeg hadde en tante og onkel som bodde i USA. De hadde åtte barn. Onkel var broren til pappa og jeg tenkte alltid på ham som en slags forlengelse, en som fortsatt hadde en liten bit av pappa i seg. Uansett måtte hele klassen snakke engelsk sånn at Lane skulle forstå hva vi snakket om.

"Martin arbeider godt i alle fag. Det ser ut til å gå fint i engelsk også. Martin har god orden, men han har lett for å prate for mye i timene - når han burde tie stille! Ellers er alt vel!"


"Når han burde tie still" var sikkert nok en presis formulering. Det var vel egentlig første gang jeg fikk en negativ tilbakemelding, hvis vi ser bort fra håndskrifta. Men hun hadde vel rett. Jeg pratet ganske mye.

Under er en tekst jeg skrev om Moses. Ikke så lett å lese, litt dårlig tegnsetting, slurvete håndskrift, men ellers helt på høyde med det beste fra bibelen:


Min korte tekst om livet til Moses:

Fortell om Moses
Moses var en profet han prøvde og få med seg alle. Isralittene han ga god. jord til isralittene. Han prövde og sremme FARAO. Da han tok med dem i ørkenen klaget de på MOSES. Og han ble funnet i elva da kom han til Farao og vokste opp der han tyda drömmene til Farao.

Jeg vet ikke helt hvor de svenske ö-ene kom fra. Sannsynligvis fordi de var stiligere. Dessuten så vi jo på svensk TV på den tiden.


Til sommerferien i fjerde klasse kunne jeg ennå en gang ta med meg frøkens vurdering om at jeg jobbet selvstendig og godt;

"Martin arbeider fortsatt selvstendig og godt i alle fag. Han har det litt for travelt i blant, men er meget flink i alle fag. Engelsk faller lett for ham. Han er positiv og grei, og har meget god orden og oppførsel."

Det med god orden husker jeg godt. Jeg hadde nemlig alltid alle skolebøkene i ranselen. På den måten var det umulig å glemme noe som helst. Jeg var kanskje ikke så flink, men bare litt lur.

Femte klasse
I femte klasse flytta vi over skolegården og til den andre enden av bygget. Åsgården skole var formet som en hestesko, med skolegård i midten og med idrettsbane og fotballbane på nedsiden.

Jeg tror det var i femte klasse at vi fikk diverse turnapparater og klatrestativ installert i skolegården. Og da var det jo bare klatre og hoppe og sprette så mye som mulig. Men egentlig spilte jeg mest fotball i pausene.

Den største begivenheten denne høsten var noe jeg ikke opplevde selv. En kompis (han med isen i første klasse) var nemlig på KISS-konsert i Drammenshallen. Han holdt et flammende foredrag dagen etter for alle oss andre som ikke var til stede. Jeg vare bare litt misunnelig.

Selv gikk jeg gjennom denne høsten som kjekk og grei, men litt skravlete.

"Martin er en kjekk og grei elev. Han arbeider godt i alle fag og oppnår gode resultater. Martin sitter bakerst i klassen, og det er kanskje derfor han er blitt litt skravlete i timene, og må få tilsnakk i blant. Men ellers oppfører han seg pent og har meget god orden."

Jeg lurer på om det hadde vært greit å skrive "kjekk og grei" i dag? Da jeg gikk på skole var det ingenting som het ukebrev. De gangene foreldrene våre fikk noen tilbakemeldinger var disse to årlige, korte tekstene, og et foreldremøte eller to som gjaldt. Ellers kunne man jo bare prate sammen.

Ordet "resultater" dukker opp for første gang. Lurer på hvor det kom fra. Kanskje hadde vi prøver?

Jeg ble tydeligvis roligere frem mot sommerferien og var fortsatt grei. Dessuten var det ingen kommentarer om håndskrifta:

"Martin arbeider fortsatt godt i alle fag. Han er en grei og positiv elev. Han er roligere i timene enn han var før. Han har god orden i sakene sine."


Klasse 6B juni 1982. Jeg er fortsatt på bakerste rad, nå nummer tre fra venstre.

Sjette klasse
Jeg gledet meg til sjette klasse. Da var det nemlig sjette mot røkla på fotballbanen som gjaldt. Nesten alle pauser gikk med til et kaos på fotballbanen, der det var nesten umulig å score et mål på grunn av alle barna. Gleden var destor større da du klarte sparke ballen i mål.


Men den største begivenheten dette året var en stav som brakk.

Jeg gikk nelig i sjette klasse da Oddvar Brå brakk staven. I anledning ski-VM i Oslo så vi stafetten på en enorm TV plassert på en tralle i klasserommet. Det var ulidelig spennende!

"Martin arbeider fortsatt bra. Han har over middels resultater i alle fag og arbeider lett og selvstendig. Han har det kanskje litt for travelt i blant. Om han gir seg bedre tid, vil han kanskje unngå endel slurvefeil. Martin oppfører seg seg pent og har god orden."

Å ha det "litt for travelt" var ganske typisk for meg på den tiden. Jeg hadde liksom alltid dårlig tid, selv om det ikke var noe jeg skulle rekke. Jeg var førstemann på skolen hver dag.

"Martin er fortsatt sikker i alle fag med resultater godt over middels. Han arbeider fort, men metodisk. Martin glemmer lite og har god orden og oppførsel. Han har vært en kjekk elev i disse årene! Jeg ønsker lykke til videre!"

Akkurat det med glemming var ubehagelig. Det var derfor jeg aldri glemte noe som helst. Man opererte nemlig glemmkryss på den tiden. En slags offentlig glemme-gapestokk der de med flest kryss ble plassert. Der ville ikke jeg være. Derfor hadde jeg alltid alle bøkene i sekken og gjorde de leksene jeg ble bedt om.


Mine seks år på barneskolen var over og bare en sommerferie ventet før det nye livet på ungdomsskolen startet. Men det får bli en annen historie.

Skolen som brant
Skolen min ble bygget i 1971 og var et moderne bygg med store klasserom, stor-kjøkken, håndverkssal, sløydsal og en stor gymsal. Jeg likte skolen min godt og vi brukte fasilitenene til mye mer enn skole. Vi spilte fotball på fotballbanen om sommeren, spilte i skolekorpset eller gikk på turn. På 17. mai var det stor fest og om vinteren var det skøytebane der.

I 2010 brant skolen ned til grunnen. Det var fire ungdommer hadde satt fyr på den. Alle hadde vært tidligere elever ved skolen. Jeg husker det som skikkelig tragisk. Hva som var grunnen til at de fire ungdommene satte fyr på den, vet jeg ikke nok om. Men det virker som om det var en lek med flammer som gikk skikkelig galt.

Elevene ble busset til nabokommunene og gikk først på skole i Tønsberg og så i Horten, til skolen ble bygget opp igjen i 2013 og sto klar til skolestart. Rektor Ingo Wesche var bokstavelig talt hoppende glad:

– Dette har jeg gledet meg så mye til at ... at jeg får lyst til å hoppe! sier han og gjør et kjempebyks.



Foto: Martin Johannessen. Tilbakemeldingen fra frøken var rettet til mamma, som fru Aase Johannessen. Man var litt mer høytidelig på 70-tallet.

mandag 30. desember 2019

24 kule eksperimenter fra Universitetet i Stavanger


Gjennom hele desember har Inge og Magne fra Universitetet i Stavanger lagt ut kule forsøk og eksperimenter du kan bruke i klasserommet. I denne julekalenderen finner du forsøk som er enkle å gjennomføre og som ikke krever dyrt utstyr. Men som alltid må man lese instruksene nøye og følge oppfordringer om sikkerhetsutstyr.

Hvert forsøk er beskrevet med hva slags utstyr du trenger, fremgangsmåte og hva som skjer. Det følger dessuten med en video til forsøkene slik at du kan se hvordan det skal gjøres.

Du finner alle forsøkene her.

1. Rubens flammerør
Det er den tyske fysikeren Heinrich Rubens (1865 – 1922) som har gitt navn til forsøket. Dette forsøket danner grunnlaget for formuleringen av strålingsloven og grunnlaget for kvanteteorien.

2. Brennende såpeskum!
Kanskje ikke så nyttig, men ganske fascinerende. Hva er det egentlig som skjer som gjør at du kan ha brennende såpeskum på hendene uten å brenne deg?

3. Hvor mye veier magneter når de støter fra hverandre, egentlig?
Du trenger et stativ du kan plassere magnetene på, slik at de støter fra hverandre. Hvor mye veier da de øverste magnetene?

4. Foucaults rør: Hvorfor faller magnetene så langsomt i et metallrør?
Hvorfor faller magnetene så langsomt egentlig, kan det ha noe med polene å gjøre?

5. Hvor finner vi balansepunktet?
Hva skjer når tyngdepunktet er lavere enn opphengingspunktet?

6. Hvordan kan man balansere ti spikre oppå én spiker?
Denne er kanskje heller ikke så nyttig, men morsom likevel. Å finne balansepunktet til så mange spikre går ikke an uten tålmodighet!

Det høres jo umulig ut, men går likevel an. I dette forsøket finner du ut hvordan.

Ved hjelp av bakepulver og eddik kan du lage gass som får vannet til å heve seg.

Kan undertrykk få vann til å ikke renne ut av glasset? Jepp. Det er faktisk sånn at vannmolekylene holder seg sammen i et flettverk av hydrogenbindinger. Prøv selv!

Bildet på toppen er en Pytagoras-kopp. En sånn kopp skulle hindre tørste studenter å drikke for mye under forelesningene. Hvis du bare fyller litt for mye i koppen vil nemlig alt innholdet renne ut av bunnen i koppen og søle til alt du har på bordet.



Tørris som holder en temperatur på -78 oC går over fra fast stoff til gass – sublimerer – uten å smelte. Hva skjer når den kommer i kontakt med en metallplate? Vil den gi fra seg et skrik?

Firkantede såpebobler? Såpebobler inni andre såpebobler? Alt går an bare man gjør det på den riktige måten.

Er det selve loddene eller lengden på pendelen som avgjør svinge-tiden?

Den franske fysikeren Jean Bernard Léon Foucault (1819 - 1868) er mest kjent for dette eksperimentet. Foucaults pendel er nemlig et eksperimentelt bevis for Jordens rotasjon rundt sin egen akse.

15. Vi lager en papir-rakett som går på trykkluft
Papirfly har alltid fascinert meg, papir-raketter er enda mer fascinerende! Gjør du dette riktig kan du få en papir-rakett  til å fly hele 40 meter opp i været.

Dette eksperimentet er helt klart i kategorien "don't do this at home". Faktisk du ut for å utføre det.

Dette eksperimentet passer også best utendørs, eller i trygge omgivelser.

Som navnet tilsier kan du her gjøre det sånn at flemmen roterer. Hvis du for eksempel bruker koppersulfat og rødsprit vil flammen brenne med en fin grønn farge. Da blir det lettere å se at den roterer.

Van de Graaff-generatoren er oppkalt etter oppfinneren og fysikeren Robert Jamison Van de Graaff (1901 - 1967). Denne generatoren produserer statisk elektrisitet ved at et gummibånd går over to tromler som er montert i hver ende av båndet.

I 1880 fant italieneren Alessandro Volta (1745 - 1827) ut hvordan man kunne lage et batteri. Han stablet kopper- og sinkskiver oppå hverandre, med en porøs skive mellom, og fuktet det hele først med saltvatn, så med en syre. Dermed fant han opp batteriet, altså en galvanisk celle.

Hvordan virker egentlig en vindmølle? Hvodan går det an å lage strøm fra vind?

En akkumulator er et apparat som lagrer energi, slik at for eksempel et oppladbart batteri kan fungere. I dette eksperimenet ser vi hvordan en blyakkumulator fungerer.

Stirlingmotoren er oppkalt etter oppfinneren, den skotske presten Robert Stirling (1790 - 1878), som utvikla motoren i 1816. Den er en stillegående og vibrasjonsfri motor, med høyere virkningsgrad enn vanlig forbrenningsmotor. 

Elektrolyse er det som hender når vi sender elektrisk strøm gjennom en elektrolytt. Hvordan? Det finner du ut her.

Foto: Martin Johannessen. En pytagoras-kopp skulle hindre tørste studenter å drikke for mye under forelesningene. Hvis du bare fyller litt for mye i koppen vil nemlig alt innholdet renne ut av bunnen i koppen og søle til alt du har på bordet.

fredag 20. desember 2019

Trenger vi kunstig intelligens i klasserommet?


Kan kunstig intelligens erstatte læreren i klasserommet? Vil lærerne i fremtidens skole ha en helt annen rolle? Hvordan vil det påvirke elevene? Og hva skjer med læremidlene?

Trenger vi kunstig intelligens i klasserommet?

Kunstig intelligens og digital teknologi er allerede overalt, også inne i klasserommet. Det blir mer og mer digitale læringsmidler. Når Fagfornyelsen trer i kraft i august 2020 har alle de store forlagene pusset opp læringsteknologien sin og er klare for å innta så mange klasserom som mulig. Samtidig blir flere og flere skoler såkalte 1:1-skoler der alle elevene har et nettbrett eller en PC fra de begynner i første klasse.

Det har blitt møtt med både kritikk og begeistring.

Det er viktig å ha klart for seg hva den kunstige intelligensen er god på og hva den ikke er god på.

Kunstig intelligens er god på å måle elevenes faktakunnskaper, ferdigheter og enkeltbegreper. Men den er ikke god når du skal tilegne deg kompetanser som kommunikasjon, refleksjon og argumentasjon i faget. Mer om det senere.

Denne teknologien gjør noe med oss. Den gjør noe med elevene, med foreldrene og selvfølgelig med oss skolefolk. Spørsmålet er hva den vil gjøre med undervisningen?

Hvem er det som tjener på det? Forlagene og teknologi-gigantene - eller elevene?

I dette innlegget prøver jeg å forklare hva kunstig intelligens er, hvordan det påvirker undervisningen og hvordan den kan påvirke lærernes arbeidsoppgaver og rolle i fremtidens skole. Men aller først en kort introduksjon om hva kunstig intelligens er.



Hva er kunstig intelligens?
I følge Store norske leksikon er kunstig intelligens informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Typisk for kunstig intelligens er at den krever relativt lite programmering og at den selv lærer seg det den skal lære, for eksempel å kategorisere bilder i hunder og katter. Alle begrepsforklaringene under er hentet fra Store norske leksikon.

Kunstig intelligens omfatter alle intelligente systemer. Et grovt skille kan trekkes mellom regelbaserte modeller (ekspertsystemer) og datadrevne modeller (maskinlæring). Regelbaserte modeller forstår begreper gjennom regler, som ofte er programmerte før modellen brukes. I datadrevne modeller lærer maskinen i stedet for å bli programmert.

Ekspertsystem er et dataprogram som benytter kunstig intelligens til å løse eller bidra til å løse problemer innenfor et spesialisert fagområde, der man vanligvis hadde måttet ty til menneskelig ekspertise.

Et ekspertsystem har to hovedkomponenter: en kunnskapsbase og en slutningsmotor. Kunnskapsbasen inneholder ekspertkunnskapen, mens slutningsmotoren bearbeider kunnskapen i forhold til forelagte problemstillinger.

Maskinlæring er en spesialisering innen kunstig intelligens hvor man bruker statistiske metoder for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder. Vi sier at maskinen "lærer" i stedet for å bli programmert. For å lære må den øve seg på den dataen du har tilgjengelig. Jo mer den øver, jo bedre blir den.

Forenklet betyr dette at programmet kan ingenting når det startes, men så er de i stand til å lære over tid, på samme måte som et menneske som ønsker å lære å spille piano blir bedre ved å øve.

Men det er flere begreper vi må ha kjennskap til for å forstå kunstig intelligens.

Et nevralt nettverk er en samlebetegnelse for datastrukturer, med tilhørende algoritmer, som er inspirert av måten nervecellene i en hjerne er organisert på.

Slike datastrukturer er egnet til å identifisere sammenhenger hvor det er vanskelig å formulere klare matematiske sammenhenger, for eksempel bilde- og talegjenkjenning. De kan også benyttes til å klassifisere mennesker ut fra handlingsmønstre

Dyp læring er en metode hvor man bygger et nevralt nettverk med mange lag. For hvert lag man legger til, økes beregningskraften til hele systemet. Forenklet sett kan man si at hvert lag lærer en annen måte å forstå informasjonen på, som en abstraksjon av det lavere laget. For eksempel i et dypt nettverk som forsøker å identifisere objekter i et bilde, vil de lavere lagene gjenkjenne enkle former, for eksempel kanter, mens de høyere lagene gjenkjenner mer abstrakte former, for eksempel et ansikt.


En morsom introduksjon til kunstig intelligens er Googles Quick Draw. Quick Draw forteller hva du skal tegne. Du har bare 20 sekunder på deg, så du må være rask. Så skal den kunstige intelligensen gjette hva du har tegnet. Det er ganske imponerende hvor ofte den klarer å gjette at dine strektegninger for eksempel er et gjerde eller rad med trær.

Quick Draw er et nevralt nettverk. Den forteller oss noe om hvordan kunstig intelligens kan gjette eller kategorisere enkle strektegninger, Men det er også en fin måte å lære deg å illustrere dine egne ideer.

Vil kunstig intelligens revolusjonere undervisningen?
Det er navit å tro at ikke kunstig intelligens vil være med på å endre praksis i klasserommet. Men akkurat hvordan og på hvilken måte er fremdeles usikkert. I videoen under kan du se og høre om ulike ting som alle har lovet at nettopp dette og denne teknologien vil revolusjonere undervisningen - men som ikke har slått til.



En viktig ting å finne ut av er hva som skjer inni hodet til elevene dine. Det er der læringen skjer. Det er ikke selve teknologien som er avgjørende, men hvordan du bruker den i klasserommet.

Lærerens oppgave er å inspirere, utfordre og motivere eleven til å ønske å lære. Du må få elevene til å føle seg viktige og gjøre dem ansvarlige for å jobbe med sin egen læring.

I stedet for å kalle det en revolusjon, kan vi heller kalle det en evolusjon.

Kunstig intelligens og læring
Morten Goodwin har en doktorgrad innen kunstig intelligens og er en av våre dyktigste forskere på feltet med mer en 60 fagvellevurderte publikasjoner bak seg. I tillegg underviser han til daglig om kunstig intelligens og brenner for formidling og læreryrket.

Dr. Morten Goodwin er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research.

- En av de viktigste tingene i undersiningssammenheng er å engasjere, sier Goodwin.

I podcasten Virituell hverdag diskuterer Sergei Pedersen og Morten Goodwin forskningen og hvordan fremtiden til læreryrket og andre yrker kan se ut. De snakker også om hvilken utvikling kunstig intelligens har i verden og hvordan selskaper og land posisjonerer seg for å være de beste på dette feltet. Temaet skole og utdanning starter etter ca 40 minutter.



I Kina bruker de for eksempel kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning til å ta "opprop" når elevene kommer på skolen. Men den sjekker også om elevene kommer til å bli syke eller om de er syke, slik at de kan sende elevene hjem allerede før de har kommet inn skoledøra.


Den samme teknologien kan brukes for å sjekke om studentene følger med på foreleseren eller ikke (eller sovner). Personvernet er så og si ikke-eksisterende i Kina, men det sier noe om hva som er mulig få til.

- Hvis vi hadde klart å tilrettelegge undervisningen til hver og én, ville vi fått til mye mer. Og det ville blitt mindre frafall i videregående, sier Goodwin.

Maskinlæring og dyp læring kan være et hjelpemiddel til nettopp dette; å tilpasse utdanningsbehovet til det enkelte menneske. Den kan for eksempel gjøre en analyse av hva du kan, dine interesser, hva du ikke kan, hva du trenger å lære for å komme deg videre og komme med forslag til hvordan du kan komme deg dit.

- Maskinlæring kan helt klart være et bidrag til det, sier Goodwin. Det er ikke en erstatning for lærerne, men et veldig godt verktøy.

Hvis vi kan utvikle et verktøy som tar virkelig hensyn til hver enkelt elev sin proksimale utviklingssone, kobler det sammen med hvilke faglige ferdigheter eleven har, hvilke interesser de har og andre parametre som har med læring å gjøre, ville vi ikke bare blitt søkkrike, men også ganske mektige.

Tilpasset undervisning handler jo om nettopp å sørge for at hver enkelt elev får den undervisningen og utfordringene de trenger. Hvis kunstig intelligens kan hjelpe oss med dette burde den ønskes velkommen inn i klasserommet.

En vanlig progressjon er ofte at de som har nødvendige forkunnskaper innenfor et emne kan komme seg fortere til et vanskeligere nivå. For de som ikke har nødvendige forkunnskaper går progressjonen saktere og de må derfor bruke mer tid. I for seg ingen overraskelse. Men alle som jobber med tilpasset undervisning i klasserommet vet hvor vanskelig det er å få til i praksis. En kunstig intelligens vil derfor kunne hjelpe oss og elevene til å lære mer.

I fremtiden kan vi faktisk se for oss en algoritme som vet hva slags menneske du er og hva slags læring du trenger. Før du vet det selv, vil algoritmen være i stand til å predikere hva du ennå ikke kan og hvilke utfordringer du vil møte.

I en verden som stadig blir mer kompleks, der kravet til kunnskap blir mer omfattende, vil det derfor være fornuftig av oss skolefolk å se på hvordan kunstig intelligens kan hjelpe oss med å utvikle skolen vi trenger i fremtiden.

Forskeren John Seely-Brown spesialiserer seg i organisasjonsstudier med en spesiell bøyning mot de organisatoriske implikasjonene av datamaskinstøttede aktiviteter. Han hevder at halvveringstiden på kunnskap nå er på 5 år, mens det tidligere var på 30 år.


Livslang læring
Veldig mange jobber er jo allerede nå slik at du stadig trenger ny kompetanse for å holde tritt med utviklingen. Livslang læring er ikke bare et begrep, men et faktum vi må ta hensyn til. Kanskje framtidens skole vil være noe som varer hele livet?

I dag er antallet mennesker som tar etter- og videreutdanning på vei nedover, selv om behovet blir større enn noen sinne.

Læringsteknologi vil gjøre det mulig å ta etter- og videreutdannig mens du er på jobben.

- Teknologien kan gi langt flere muligheten til å delta i en opplæring som er både fleksibel og tett på arbeidet de skal gjøre, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

I en rapport fra 2018 skisserer Teknologirådet tre måter teknologi kan bidra til å styrke potensialet for livslang læring, og gjøre det mulig å gi store deler av befolkningen et kompetanseløft:

1. Uavhengig av tid og sted: – En oppskalering av tradisjonell klasseromsundervisning kan bli dyrt og lite fleksibelt, og to–tre nye år på skolebenken vil i mange tilfeller være for langsomt. Det bør derfor være mulig å ta korte moduler og kurs når man har behov for det, og mens man er i jobb, sier Marianne Barland, prosjektleder i Teknologirådet.

2. Stimulering og spillifisering: Med digitale simuleringer kan læringsopplegg knyttes tett opp til faktiske oppgaver og situasjoner man må kunne håndtere i jobben sin, og man kan øve seg trygt og sikkert på krevende situasjoner og oppgaver. Elementer fra spill, som poeng, nivådeling og rangeringer, kan øke motivasjonen for læring og oppmuntre til repetisjon.

3. Tilpasset den enkelte: Med adaptive læringssystemer kan hver enkelt få tilbakemeldinger mens de løser oppgaver, og undervisningen blir løpende tilpasset deres behov. Det kan gi økt motivasjon og bedre utbytte av undervisningen.

– Adaptive læringssystemer kan styrke lærerens mulighet til å gi tettere oppfølging, og til å forstå akkurat hvor skoen trykker for hver enkelt, sier Teknologirådets prosjektleder Renira Angeles.

Det er altså mulig å se for seg et arbeidsliv der du tar all nødvendig etter- og videreutdanning mens du er på jobb. En utfordring er hvordan det skal dokumenteres at den ansatte faktisk har tilegnet seg den kompetansen han eller hun er kurset i. Tradisjonelt er det jo utdanningsinstutisjoner som har vært ansvarlig for innhold og dokumentasjon på kompetanse. Er vi klare for å overlate det ansvaret til maskinene?

Mekaniske bøker og læringsmaskiner
Allerede for over hundre år siden, skrev Edward L. Thorndike i boka "Education: a first book" (Macmillan, 1912) om noe som ligner på kunstig intelligens og adaptiv læring. Men da som en mekanisk oppfinnsomhet, som kunne arrangere en bok der side 2 bare ble synlig for den som hadde gjort side 1 riktig:

"If, by a miracle of mechanical ingenuity, a book could be so arranged that only to him who had done what was directed on page one would page two become visible, and so on, much that now requires personal instruction could be managed by print."

Ikke så langt unna det vi kjenner som adaptiv teknologi med andre ord.

Teaching Machine ble funnet opp av Sidney L. Pressey på midten av 1920-tallet. Den var et forsøk på å finne ut om læring hadde funnet sted. Typisk inneholdt den flervalgssvar og du kunne bare komme videre hvis du hadde rett svar. Dermed ble det et "bevis" for at læring hadde funnet sted. Rødt lys indikerte galt svar, mens grønt lys indikerte rett svar. På den måten var teaching machines en tidlig versjon av pedagogiske belønninger som vi kjenner igjen fra spillverden og gamification, med emblemer og andre former for premier du får ved å mestre oppgavene som blir gitt.

Pressey mente at maskinen ville bli en "industrial revolution in education". Det ble den ikke. Læring er en sosial aktivitet, og å sitte alene med en teaching machine var ikke særlig vellykket.

Psykologen Burrhus F. Skinner er mest kjent for radikal behaviorisme. Han likte denne læringsmaskinen, men utarbeidet også maskinen GLIDER, som tok i bruk hans ideer om hvordan læring rettet seg etter positiv forsterking. Han mente at maskinen og ideene kunne brukes fra barnehage til universitet og på de fleste fag. 

Alan Turing brukte begrepet kunstig intelligens allerede for 70 år siden. Han regnes derfor som grunnlegger av teoretisk datateknologi og kunstig intelligens.

Turing foreslo et eksperiment som senere er omtalt som Turingtesten. Dette er et forsøk på å definere en standard for når en maskin kan omtales som intelligent. Ideen var at en maskin kunne antas å tenke når et menneske i skriftlig kommunikasjon med objektet ikke kunne avklare om objektet var en maskin eller et menneske.

Ingen av maskinene revolusjonerte læringsprosessen, men ideene om belønning etter innsats lever videre. Men Turing var den som var nærmest, hvertfall begrepsmessig.

Adaptiv læringsteknologi

Adaptiv teknologi finnes i mange digitale læringsverktøy som brukes i skolen i dag. Adaptiv kommer fra det engelske adaption, som betyr tilpasning. Adaptiv læring er altså det samme som tilpasset læring. Bare at den digitale løsningen bedre kan tilpasses den enkelte.

Adaptiv læring er i følge WikiPedia en "undervisningsmetode som benytter IKT for spesialtilpasse læremidler og oppgaver til den enkeltes forkunnskaper og ferdighetsnivå. Felles for adaptiv læringteknologi er at programvare observerer et eller flere aspekt ved læringen, oftest hvorvidt det er svart riktig eller feil på oppgaver, for deretter å analyse av observasjonene for å kunne gjøre personlig tilpassning av læremidler som tilbys senere."

Adaptive læringsystemer etterligner hvordan en god lærer tilpasser undervisning etter kunnskapsnivå, interesser og hvilke feil som er gjort tidligere. Når dette gjøres digitalt overlater vi til maskinen å bestemme hva som skal være neste skritt i læringsprosessen. Hvis teknologien har nok relevant data til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte er det ingen problemer. Men hvis den ikke har det, blir det verre.

Men adaptive systemer har potensielt mulighet til å hente inn data fra tusenvis av elever og dermed se mønstre eller måle effekter ved hjelp av læringsanalyse som mange lærere ikke vil oppdage eller ha tid til å benytte erfaringene fra. Dersom adaptive læringssystemer benyttes som supplement, ikke erstatning for tradisjonell undervisning har metoden (i likhet med omvendt undervisning) mulighet til å frigjøre undervisningtid fra klasseromsundervisning til individuell veiledning.

I 2018 ga Bjørkeng ut boka "Kunstig intelligens. Den usynlige revolusjonen" (Vega forlag, 2018), som jeg har lest i forbindelsen med dette blogginnlegget. Boka anbefales - men les den før den blir utdatert. Halvveringstiden på kunnskap er som sagt bare 5 år, men når det gjelder kunstig intelligens er den nok enda kortere.

En påstand er at den adaptive læringsteknologien hjelper elevene å være i flytsonen.

- Flytsonen er den vi alle elsker å være i, der balansen mellom det for vanskelige og det for lette er akkurat tilpasset den enkeltes nivå. Det er der læringen er mest effektiv. Det er der læring er gøy. Og det er der tiden flyr, skrev en entusiastisk Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten i 2015, der den adaptive teknologien blir omtalt.

Nå skulle barna holdes kontinuerlig motivert av en datamaskin som styrer dem inn i deres personlige flytsone. Frafallet skulle bli mer enn halvvert. Hele klasser skulle gå opp en karakter.

Det er nesten ikke grenser for hvor mye bedre læringen kan bli med adaptiv læringsteknologi! Nesten fem år senere vet vi at dette ikke har slått til.

 

– Til forskjell fra tradisjonell undervisning, er adaptiv læring fullstendig skalerbar. Jo flere som bruker den, jo bedre vil den bli, sier NTNU-professor Arne Krokan i samme artikkel.

Gyldendals "Smart Øving" er eksempelet på adaptiv teknologi som trekkes fram i saken i Aftenposten. Andre lignende digitale læringsopplegg finnes hos de andre forlagene også. Og det vil stadig komme flere nye tilbud også fra andre aktører i utdanningsmarkedet. Kikora er et godt eksempel, der Aschehoug har spyttet inn 10 millioner kroner for å videreutvikle den. Khan Academy er et annet eksempel som mange kjenner til.

Felles for de tre eksemplene jeg har nevnt, er at de dreier seg om faget matematikk. Det er fordi matematikk egner seg godt til ferdighetstrening, som kunstig intelligens er veldig god på. Mens i andre fag der argumentasjon og refleksjon er viktig, er det ikke like mye hjelp å hente fra den kunstige intelligensen.

Det er altså store penger involvert, og den som får flest avtaler og abonnenter, vinner markedet. Og alle millionene som følger med. Faren er at store forlag eller selskaper får monopol på læringsprosessene i klasserommet. Det internasjonale selskapet Pearson er et grelt eksempel på nettopp det. De kaller seg rett og slett "verdens læringskompani" (The world's learning company).

I 2014 omsatte Pearson for 60 milliarder dollar, der 75 % kom fra skole og høyere utdanning. De er også tungt inne i PISA. Dermed eier de både "diagnosen" (testene) og "medisinen" (undervisnigsopplegg som følger opp testresultatene). Man trenger ikke å være lærer for å forstå at det er problematisk. Men det hadde vært fint om de fleste politikere forsto det også!

Men; store penger eller ikke, det er mye positivt med adaptiv læringsteknologi. Men det er også negative sider. Kunstig intelligens kan fortelle deg at noe er feil, men ikke hvorfor. Og da er man jo egentlig like langt når det kommer til hvilken retning læringsarbeidet skal ta videre.

Jeg tipper at den kunstige intelligensen og teknologien også kommer til å fikse det problemet i løpet av ikke altfor lang tid. Allerede nå finnes det filtre som har som oppgave å forklare hvorfor.


Det er for eksempel ikke mulig å programmere inn klokskap inn i en algortime. Foreløpig. Men den kunstige intelligensen blir stadig mer intelligent.

Som sagt: Når Fagfornyelsen trer i kraft i august 2020 har alle de store forlagene pusset opp læringsteknologien sin og er klare for å innta så mange klasserom som mulig. Om det fører til at frafallet blir mer enn halvvert, at hele klasser går opp en karakter og om elevene kontinuerlig holdes motivert av datamaskiner gjenstår å se.

Negativ effekt
Nylig kunne vi lese at den danske Undervisningsministeren Pernille Rosenkrantz-Theil vil ha flere bøker og færre skjermer i undervisningen. Hun mener at teknologibegeistringen har tatt overhånd i den danske skolen. Dette henger sammen med de digitale fagportalene som blir brukt i Danmark.

På Saltum Skole i Danmark valgte derfor historielærerne før inneværende skoleår å si opp abonnementet på fagportalen de tidligere hadde brukt.

- Og så oplever jeg faktisk, at portalerne er opbygget på en meget behavioristisk måde, som låser min undervisning og gør det svært at tilpasse den. På den måde er det dem, der er meget gammeldags, sier en av lærerne som er intervjuet i saken.

Vår gamle venn Skinner og behaviorismen er altså fortsatt med. Gamle ideer får nytt liv på digitale flater.

De danske lærerne mente at fagportalen de brukte låste undervisningen og at de til slutt ikke tenkte så mye over bruken av læringsmateriell. De opplevde at det ble vanskeligere å tilpasse undervisningen. Og det er jo det motsatte av hva adaptiv både betyr og sier den skal gjøre. Problematisk. Jeg har ikke lest noen eksempler fra Norge om det samme, men tar gjerne imot tips dersom det finnes.

Danmark ligger på topp når det gjelder IT i undervisningen, men effekten er altså ikke bare positiv. Det er viktig kunnskap for skolefolk og skolepolitikere her til lands også.

For det er faktisk sannsynlig at vi lærere kan bli late når den digitale hjelpen blir for god. Vi slipper å tenke kritisk gjennom hvilke oppgaver vi skal gi til elevene våre, vi slipper å konsentrere oss om undervisningen og stoler så mye på den kunstige intelligensen at vi ikke bruker vår egen pedagogiske intelligens og erfaring. Vi stoler på teknologien i steden for å tenke selv.

Men teknologien kan ikke erstatte den kloke lærerens vurdering av hvordan undervisningen skal tilpasses sine elever. Den kan hjelpe deg med oppgaver, men den kan ikke hjelpe deg med klasseledelsen. Det må du ordne selv.


Noe av det samme har forskerne sett når det gjelder selvbetjente kasser i butikken. Når du som kunde benytter deg av denne i steden for personen som betjener den andre kassen, øker faktisk sannsynligheten for at du kjøper usunne ting som potetgull og sjokolade.

Er personalisert utdanning fremtiden?
Den adaptive læringen er god på å måle elevenes faktakunnskaper, ferdigheter og enkeltbegreper. Men begrensningen kommer når du skal tilegne deg kompetanser som kommunikasjon, refleksjon og argumentasjon i faget. Det er spesielt viktig i og med at vi vet at det er kompetanser som blir viktigere og viktigere. Dessuten kan som sagt den kunstige intelligensen overta klasseledelsen i klasserommet.

Det digitale gir andre muligheter som ikke kan gis på papir, som videoer og animasjoner. Men begrenses også av at oppgavene ikke inneholder konkreter. Men teknologien kan også frata eleven trening i selvmonitorering og metalæring.

Det er viktig kunnskap når vi ser for oss at utdanningen blir mer og mer personalisert. 

Det er ikke usannsynlig at hele utdanningen vil bli radikalt endret i løpet av noen år. Det er ikke sikkert framtidens skole vil ligne på den skolen vi ha nå i det hele tatt.

Vi vet at læring er en sosial prosess. Det vil den være i framtiden også. Og nettopp det er en utfordring med personalisert læring, der man kan forestille seg at mennesker sitter hver for seg. Men enkelte mener at kollektiv læring er gammeldags og på vei ut.

Anna Nordell er med-gründer i AI-selskapet Lana Sabs. Hun mener at personalisert læring er fremtidens utdanningssystem og at den "gamle" kollektive måten å lære på er på vei ut.

- Gjennom flere hundre år har vi lært å lære kollektivt. Samtidig vet vi at individuell læring har en større effekt, men det er jo rent praktisk umulig å få til med én lærer på 30 elever, sier Nordell.

Sana Labs har utarbeidet en algoritme som skal identifisere hver enkelt elevs kunnskap, evner og mangler i sanntid. De har som mål å forandre hele verdens læring slik vi kjenner den i dag.

– Hvis hvert enkelt individ kan nå sitt fulle potensial, kan vi se effektene på utrolig mange områder. Skole og utdanning er jo en grunnpilar i vårt samfunn, sier Nordel.

AI-gründer Beena Ammanath er enig. Hun mener at kunstig intelligens må bli en del av hverdagen på samme måte som mobiltelefoner har blitt det.

- Utdanning er et samfunnsområde som ikke har endret seg siden tidenes morgen. Det er alltid én lærer som står foran mange elever i en klasse. Inntil nå har man tenkt at "one size fits all", sier Ammanath.

Hun ser for seg at om 25 til 30 år vil alle skoler ha tilgang på denne teknologien.

- Vi må bygge på det at folk over hele verden i dag har egne mobiler, og at de kan bruke den for å få seg en utdanning, sier hun.Ammanath mener at konseptet "livslang læring" vil medføre et fundamentalt skifte i samfunnet når det innføres. Akkurat hvordan det vil se ut, vet vi foreløpig lite om.

Den kunstige intelligensen vil etter hvert være i stand til å kartlegge og utvikle grunnleggende ferdigheter hos barn, og samtidig finne ut hvordan de best lærer. Det høres jo ut som en drømmepakke for oss skolefolk?

Den teknologien vi har i dag er imidlertid ikke god nok for å innfri forventningene som Nordell og Ammanath har. Jeg tror dessuten at læring i et sosialt miljø vil være viktig i framtidens utdanningssystem.

Kunstig intelligente lærere?
Kunstig intelligens kommer uten tvil til å påvirke hvordan digitaliseringen av samfunnet utvikler seg, nær sagt på alle områder. Selvsagt vil skole og lærernes oppgaver i klasserommet (hvis vi fortsetter med klasserom) også påvirkes.

Tormod Korpås er sentrallstyremedlem i Utdanningsforbundet. Han skriver at kunstig intelligens har potensial til å revolusjonere undervisning og læring, men at det også kan bli en Pandoras eske av dimensjoner. Han mener feltet er for viktig til at det kan overlates til IKT-bransjen alene. Enig? Jeg er enig.

Han spør om elevene skal møte kunstige intelligente lærere? Mine enkle svare på det er: ja, nei og vet ikke.

Ja, fordi vi er nødt til å henge med på utviklingen. Dessuten er adaptiv læringsteknologi et kraftig verktøy som kommer til å ble bedre og bedre etter hvert som den kunstige intelligensen får nok elevdata å øve seg på.

Nei, fordi lærere flest er intelligente nok uten teknologi. Folk lærte ting før i tiden også.

Vet ikke, rett og slett fordi jeg ikke vet hvordan fremtiden vil se ut.

Korpås deler også min bekymring når det gjelder elevdata og hvem som skal eie dem.

- I dag gir vi villig fra oss data om vanene våre for å få tilgang til gratistjenester som Google-søk og Facebook. Dette skjer også i skolen. Stramme budsjetter kombinert med høye forventninger til bruk av IKT har åpnet for at eksempelvis Facebook og kraftige læringsverktøy som Google Classroom brukes tilsynelatende kostnadsfritt i norske skoler. Valutaen er elevdata som maskinlæringsalgoritmer bruker til å produsere informasjon som kan selges til tredjeparter, skriver han.

Dessuten begrenser det lærernes valgfrihet og utfordrer elevenes datasikkerhet. Det er mildt sagt problematisk.

- Etter hvert som KI blir bedre og tas i bruk innen læring, virker det sannsynlig at både KI og menneskelige lærere trengs for å gi elevene best mulig, motiverende og tilpasset opplæring. Men skolen er mer enn fag, og med sterkere læringsverktøy blir den menneskelige læreren som ser og kjenner barna og som kan ta hensyn til om barnet er trist, opplever mestring, er bekymret eller opprømt desto viktigere. For barnas trivsel og sosiale tilhørighet er både et mål i seg selv og en forutsetning for god læring. Skal KI fungere som et støttesystem til beste for elevene mener jeg derfor KI i fremtiden må underordnes menneskelige lærere, skriver Korpås.

Foreløpig er ikke kunstig intelligens god nok til å operere alene. Den trenger hjelp av oss mennesker. I skolesammenheng betyr det at lærernes roller og oppgaver kommer til å bli endret, men at skolen som instutisjon består.

Men; overdriver vi skolens betydning for elevenes læring? Overdriver vi vår egen rolle som lærere? Kunne læring og utdanning skjedd et annet sted enn på skolen?

Hvis du sjekker "teacher" på nettstedet Will Robots Take My Job vil du oppdage at det er ganske liten sjanse for at læreryrket vil forsvinne i tiden som kommer. Man kan faktisk forestille seg at det blir flere lærere i framtidens skole enn det vi har i dag.

Hvorfor? Rett og slett fordi mye tyder på at den adaptive teknologien vil gå i retning av spesialisering og dybdelæring. Det vil bli flere emner og dermed flere lærere.


Min påstand er derfor at det vi fortsatt trenger i skolen er gode lærere. Ingen fjonge opplegg, nye reformer eller digitale muligheter kan endre på det.

Men den teknologiske utviklingen kan også føre til et klasseskille dersom utdanningen blir mer og mer privatisert.

Journalist og forfatter Stian Bromark skriver i Dagsavisen at fattige tilbringer mer tid foran skjerm enn de rike


- Underholdning på skjerm er blitt en billig form for underholdning, som kan erstatte kinobesøk, sosialt samvær og kostbare fritidsaktiviteter, skriver Bromark.

Amerikanske Common Sense står bak den undersøkelsen Bromark henviser til. Den slår fast at inntekt påvirker medievanene. Ansvarlig for rapporten er Vicky Rideout:

- Til en viss grad kan du se at lavinntektsforbrukere bruker media til å kompensere for manglende muligheter i andre områder av livet, enten det gjelder læring, å samhandle med andre, skaffe seg informasjon eller underholdning.

Kan vi tenke oss en lignende utvikling i skolen?

Forestill deg et privatisert utdanningssystem der de fattigste har tilgang til all teknologien, men bare de rike har tilgang til en høyt utdannet lærer i tillegg. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette vil skje i Norge med det første. Men i en rekke lavintektsland er selskaper som Microsoft og Pearson tungt inne i utdanningsystemet.

Det er med andre ord stor sannsynlighet for at klasseskiller mellom de som har råd og de som ikke har råd vil øke etter hvert som de store selskapene etablerer seg i land som ikke har et fungerende utdanningssystem.

For meg er det opplagt at vi må stille like strenge krav til teknologien som til menneskene som skal jobbe i skolen. Tormod Korpås skriver også om dette:

- Det bør også stilles minst like høye krav til dokumentasjon for en KI-assistent som til en menneskelig lærer. Lærere blir intervjuet, og det kreves politiattest og formell kompetanse før tilsetting. På samme måte må det gis innsyn i algoritmene og datahåndteringen som utgjør en KI.

Den nye teknologien er uansett i rask utvikling og stadig flere løsninger blir presentert. Kunstig intelligens er en realitet enten vi liker det eller ikke. Det store spørsmålet blir hvordan vi skal ta den i bruk på best mulig måte.



Mer om digital teknologi og kunstig intelligens:

Skal elevene møte kunstige intelligente lærere?

Strategi for kunstig intelligens (regjeringen)

Kampen om oppmerksomheten


Tre ting du må vite om kunstig intelligens (AI)

Slik kan teknologi realisere livslang læring

Teknologirådet (2018): Teknologi for livslang læring - fjernt, nært og simulert

Kan kunstig intelligens true menneskeheten?

Robotene som forsvant - essay av Bår Stenvik

Slik kan kunstige intelligens bedre skolen: Vil forstå hvordan det enkelte barn lærer best

Amerikanske skoler lar kunstig intelligens karaktersette studentoppgaver

Kunstig intelligens kan løfte skoletrøtte gutter

Maskinene kommer - vi trenger en plan

Hun fyller kunnskapshull med kunstig intelligens

Kunstig intelligens på norsk, no!

Datasystemet som holder elevene i flytsonen

Vi må skjerme oss

Lærere droppede fagportalen: Vi var holdt op med at tænke over undervisningen

Utprøving og innføring av ny teknologi i skolen - hva har vi lært?

A Two-Minute Guide to Artificial Intelligence

The Beginner's Guide to Artificial Intelligence For Educators

How to Use Artificial Intelligence in the Classroom

What Artificial Intelligence Could Mean For Education

What Technolgy Can & Cannot Replace in the Classroom

Is Machine Learning Really AI Part 2

AI is Biased. Here's How Scientists Are Trying to Fix It


Rapport: Media Use Patterns Among Tweens and Teens

How Artificial Intelligence Is Totally Changing Everything


Videoforedrag:

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

Virtuell Hverdag #21 - Morten Goodwin - Kunstig intelligens og læring

Morten Goodwin: Sannheten om kunstig intelligens

Artificial Intelligence and the Future of Work (TED)





Per Kristian Bjørkeng, "Kunstig intelligens. Den usynlige revolusjonen" (Vega forlag, 2018)

Tidemann, Axel. (2019, 9. oktober). kunstig intelligens. I Store norske leksikon. Hentet 16. desember 2019 fra https://snl.no/kunstig_intelligens

Elster, Anne Cathrine & Tidemann, Axel. (2017, 6. desember). maskinlæring. I Store norske leksikon. Hentet 16. desember 2019 fra https://snl.no/maskinl%C3%A6ring

Rossen, Eirik. (2016, 23. desember). ekspertsystem. I Store norske leksikon. Hentet 16. desember 2019 fra https://snl.no/ekspertsystem

Dvergsdal, Henrik. (2019, 11. november). nevralt nettverk. I Store norske leksikon. Hentet 16. desember 2019 fra https://snl.no/nevralt_nettverk

Tidemann, Axel. (2018, 20. februar). dyp læring. I Store norske leksikon. Hentet 16. desember 2019 fra https://snl.no/dyp_l%C3%A6ring


Foto: SVG SILH