mandag 30. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 112: Fra flau til profesjonell lærer med Simen Spurkland


Hva skulle du ønske du lærte på lærerutdanninga som du ikke lærte? Hvordan blir man egentlig en profesjonell lærer? Og hva betyr det å være profesjonell? Dette har lærer Simen Spurkland skrevet bok om.

Han er aktuell med den nye boka “Notatet. Fra flau til profesjonell lærer” denne høsten.


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Dette snakker vi om i denne episoden.


Simen Spurkland er lærer på femte trinn på Hennummarka barneskole i Lier. Han har i mange år jobbet som lærer i matematikk, musikk og en rekke andre fag på ungdomstrinnet - blant annet på Ringstabekk og Vøyenenga i Bærum. Har dessuten holdt en rekke foredrag blant annet på SETT-dagene og andre steder. Simen Spurkland har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere.

Les også:

lørdag 28. november 2020

Susanne Andreassen: 5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen


5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen
Av Susanne Andreassen, lærer ved Hovedgården skole i Asker


Hvert år har ungdomsskoleelever tentamen i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Ofte er det en ordinær heldagsprøve, hvor elevene sitter og jobber med dette i flere timer.

Stort sett er dagen nokså lik eksamen som elevene møter på når de går ut av 10. trinn. Lærere forbereder elever med forberedelsesmateriell, gjennomfører en hel arbeidsdag for elevene, og får en bunke med seg hjem etterpå.

Finnes det måter å tenke annerledes på, som gjør dagen mer produktiv for både elever og lærere? Kan vi tenke annerledes når det kommer til tentamen, og kanskje heller kalle det fagdag? I dette innlegget skal jeg komme med 5 gode grunner til hvorfor man kanskje heller bør ha fagdag i stedet for tentamen som vurderingssituasjon på grunnskolen.

1. Tenk annerledes!
Hvis man tenker en fagdag i stedet, vil det åpne seg andre muligheter for å ha andre opplegg. Det kan være tverrfaglig, mer praktisk, med arbeidsmåter som gruppearbeid med vurdering, eller at man kan dele opp dagen i flere deler. I følge overordnet del skal elevene se sammenhenger mellom kunnskapsområder, og ved å samkjøre flere fag på en dag, så skaper man en større helhetstankegang. Vi som lærere kan vise i større grad hvordan fagene kan henge sammen ved at de får en hel dag til å jobbe på. Dette kan også trekkes inn i dybdelæringsbegrepet.

Det finnes ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre en fagdag: Man kan ha mattefagdag med individuell del og gruppedel. Her gjennomfører elevene en individuell del først, før siste halvdel av dagen brukes på et gruppearbeid. Her kan det være praktiske oppgaver og problemløsningsoppgaver som står i fokus. Elevene kan for eksempel samarbeide om å bygge og lage et fysisk produkt, og presentere det etterpå. Et godt eksempel på hvordan man kan kombinere både skriftlig og muntlig matematikk.

Andre eksempler er å gjennomføre det over flere dager. Her skaper man muligheter til at elevene kan reflektere over oppgaver, jobbe med det over tid, og fagdagen kan være et muntlig fremlegg.

Faglærere i ulike fag kan samarbeide om å gjennomføre en fagdag. Hva med Murder Mystery som kombinerer engelsk og naturfag? Eller Escape Room som kan inkludere mange fag? Pepperkakehusbygging i matte og mat og helse? Her er det egentlig bare friheten som setter grenser!

2. Bruk tiden elevene er mottakelige for læring, til nettopp det!
Vi er mange lærere som er enige om at elevene er mest mottakelige for læring når det er arbeid i prosess. Når det gjennomfører en tentamen så jobber de på egenhånd, får tilbakemelding fra lærer etter noen dager eller uker, og da er det ofte karakteren de kun er opptatt av. Tilbakemeldingen leses og gjemmes så ned i en skuff langt bak i hjernen. Vi minner om, og får dem til å lese det, men det er usikkert hvor mye de egentlig legger vekt på det, annet enn “hvorfor fikk jeg ikke 4?”.

Skriveforskning viser at det å jobbe i prosess er viktig for skriveutvikling. Hvorfor kan vi ikke jobbe med faget mer på den måten, selv om det er i løpet av kun en skoledag? I læreplanen for norskfaget står det at elevene skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. Hvem sier at det må være lærerens tilbakemeldinger de skal bearbeide? Gjennom kameratveiledning må elevene snakke om oppgaveforståelse, om hvordan de har løst oppgaven, språk, grammatikk og innhold. De må bruke fagbegreper for å forklare og de snakker fag. Gjør man dette flere ganger, er min erfaring at elevene etterspør det hver gang.

3. Skap motivasjon, ikke stress!
Ordet tentamen for mange elever oppleves som skummelt i seg selv. Vi ønsker at elevene skal være motiverte for å gjennomføre vurderingssituasjoner som de lærer av, og ikke noe som de er stressa for og bare gjennomfører, uten at de sitter igjen med noe i etterkant. Vi skal skape motivasjon hos elevene, bidra til selvstendighet og utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Skolen skal være et sted hvor elevene lærer å lære, og det er vår jobb som lærere å følge dem tett i denne utviklingen. Gjør vi egentlig det når vi sier: her er oppgaven, sitt nå i 5 timer og skriv uten noen form for veiledning og hjelp.

Jeg sier ikke at ikke lærere har jobbet med opplegget på forhånd, men jeg tror at mange av elevene likevel sitter igjen med høye skuldre og mye stress for slike dager. Vi må hjelpe elevene med å takle slike oppgaver som krever at de konsentrerer seg over lengre tid. Vi skal hjelpe dem med å forstå hva det er de møter på en eventuell eksamen, for det er sluttvurderingen. Alt annet er underveisvurdering, noe vi også må påpeke for elevene (og oss selv også innimellom). La elevene få oppgaven på forhånd. Snakk sammen i klassen: hva spør oppgaven om? Hvem er mottaker? Hva er formålet? Hvilke strategier må jeg bruke for å løse denne oppgaven? Bruk tid på å lage disposisjon eller en strukturert plan over det som skal være med. Aktiver forkunnskaper, bruk læringsstrategier, bruk aktuelle kilder til å finne mer informasjon.

Ved å hjelpe elevene med å forstå hvordan og hvorfor det arbeidet er viktig, så kan det hende at vi klarer å skape en selvstendighet som de kan ta med seg videre, både i andre fag, men også videre i deres utdanning.

4. Det finnes andre kompetanser enn å sitte og jobbe i 5 timer 
Skolen har et stort samfunnsansvar når det kommer til utviklingen av elever. Ikke bare skal de ha faglig læring, sosial læring, men vi har også et ansvar for danne elevene gjennom opplevelser og praktiske utfordringer. Ludvigsen-utvalget snakket om kompetanse for morgendagen, og begreper som samarbeid, konfliktløsning og kritisk tenkning er viktig. Hvordan får vi til det når vi setter den til å arbeide i mange timer i strekk med bare ett fag?

Vi skal, må og bør gi elevene praktiske opplevelser, og de skal løse oppgaver på egenhånd og sammen med andre. Når vi setter av tid og gir dem mulighet til å fordype seg i oppgaver, så lærer de mer, og får brukt flere kompetanser.

5. Vær veileder, ikke dommer!
Dette bør være noe lærere sier til seg selv hver dag: “Vi er veiledere, ikke dommere!” Vi må ikke glemme at “den endelige” dommen ikke er før standpunkt på 10. trinn. Alt vi gjør i mellomtiden? Det er underveisvurdering, og jobben vår da er å veilede og være trenere for elevene. Hvis vi klarer å ha det som fokus når vi forbereder vurderingssituasjoner, tenker på læring og undervisningsopplegg, så tror jeg vi ser at tentamen kanskje ikke er den rette måten på, i hvert fall ikke før på 10. trinn.

Vi må hjelpe elevene i hvordan man jobber med slike oppgaver, og dermed må vi sette av tid, hjelpe dem der de er, og ha fokus på å veilede, ikke dømme. Kanskje da vil lærerne også få mindre etterarbeid, og de store rettebunkene som kan ta knekken på enhver.

-------------------------------------

Sussane Andreassen er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om vurdering, tentamen og fordelene ved å gjennomføre en fagdag.


mandag 23. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 111: Fagdag vs. tentamen med Susanne Andreassen



Hva skiller tentamen fra en fagdag? Hva kjennetegner en vellykket fagdag? Hvordan planlegger man en god fagdag? Hvorfor kan vi ikke bare fortsette med tentamen?

- Tentamen er utdatert, sier Susanne Andreassen. Hun er lærer på Hovedgården ungdomsskole i Asker.

- Tentamen er som et stort stygt troll som sitter i hjørnet, sier hun. - Det er masse arbeid for lærerne, spesielt mye etterarbeid. Og det er et stressa moment for mange elever.

Det er selvfølgelig delte meninger om både fagdager og tentamen. Og tentamen er sikkert ikke et "troll" på alle skoler. Jeg tror likevel det kan være lurt å utfordre gamle og vante vurderingssituasjoner.

I denne episoden gir Susanne Andreassen deg fem gode grunner til å ha fagdag i stedet for tentamen.


Susanne Andreassen jobber som trinnleder på 9. trinn på Hovedgården skole i Asker og underviser i KRLE og norsk. Hun er utdannet allmennlærer med videreutdanning i sosialpedagogikk, veiledning av lærere og lærerspesialist i profesjonsfaglig digital kompetanse.

fredag 20. november 2020

Ann S. Michaelsen: En honnør til lærere i en krevende situasjon



En honnør til lærere i en krevende situasjon 
Ann S. Michaelsen - skoleleder og medlem av Utdanningsforbundet


Hele Europa er rødt, og smitten øker kraftig mange steder i Norge. Strenge restriksjoner blir iverksatt for å stoppe smittespredning. De som kan, blir oppfordret til å jobbe hjemme. Samtidig vet vi at barn og unge må være på skolen. Det finnes utallige undersøkelser og forskning som viser at mange elever hadde lite utbytte av digital hjemmeskole i tiden mars, april og mai. Det vet vi som jobber i skolen veldig godt.

Den 31. oktober skrev jeg følgende melding på Twitter;


Meldingen var adressert til Erna Solberg, Guri Melby og Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet. I utdanningsnytt.no fulgte de opp oppfordringen: 



Bakgrunnen for forslaget er min bekymring som skoleleder. Jeg ser at mange lærere begynner å bli veldig slitne nå, og det må vi ta på alvor. Det bør ikke komme som en overraskelse på noen. Vi ser stadig overskrifter som dette; "Smittefrykt i skolen: Elever streiker mot dårlige tiltak". 115 elever og ni lærere er satt i karantene etter at en elev på Greveskogen videregående skole i Tønsberg er smittet av koronaviruset.

Min hverdag som skoleleder består mye i å tilrettelegge for lærere og elever en periode med røde timeplaner, der alle elevene skal være på skolen, samtidig som vi ivaretar smittevernreglene. Dagen starter med å ta imot alle elever og passe på at de spriter hendene. I tillegg gir lærere store utfordringer når noen elever er hjemme, noen elever er på skolen, samtidig som vurderinger skal tilrettelegges og rettes, og bekymrede foreldre ringer morgen og kveld. Ja, vi befinner oss i en særdeles stressende situasjon og jeg har hatt lærere som gråter på kontoret mitt fordi de er så slitne.

Samtidig "gleder" vi oss til jul og tid med familien, med god mat og ro rundt oss. Men hvor mange vil få til det i år? Hvor mange kan være med foreldre og besteforeldre nå de jobber i skolen? Mange skoler har flere hundre elever og lærere samlet hver dag. Tør alle være sammen med familien i julen i år?

Under OL på Lillehammer i 1994, gikk kommune-Norge nesten mann av huse for å sikre barna OL-fri: Nesten tre av fire skolebarn fikk to ukers vinterferie i forbindelse med arrangementet. Til og med daværende statsråd Gudmund Hernes gikk langt i å anbefale skolene å gi elevene ekstra OL-fri.

Kunne vi gjort det samme i år? Vi vet at mange lærere var misfornøyde med resultatet i lønnsoppgjøret i år. Kunne dette vært en liten kompensasjon?

Elever har krav på undervisning, men litt fleksibilitet har vi. Hva med å gi elevene følgende prosjektoppgave som skal løses i dagene de er hjemme? Skriv en tekst der du beskriver det du har opplevd i 2020. Inkluder følgende tverrfaglige temaer; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. Hvordan kan disse tema knyttes opp mot andre fag du har på skolen? Hva er vår plikt som medborgere under en pandemi og hvordan kan vi sammen bidra til livsmestring for alle rundt oss? Del svaret ditt med andre. Kall det; slik var det å være elev i Norge i 2020.

Foto: Pxfuel

mandag 16. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 110: Hvordan bekjempe rasisme med Peder Nustad


Peder Nustad er prosjektleder for Dembra-satsingen. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om hvordan skoler kan jobbe med gruppefiendtlighet, negativt språkbruk, hatytringer, radikalisering og demokratisk dannelse - og mot udemokratiske holdninger. Dembra dekker hele skoleløpet, fra barneskole til videregående skole.

Dembra står for demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Dembra støtter skoler og lærerutdanninger i arbeidet med forebygging av gruppefiendtlighet, udemokratiske holdninger og radikalisering.

Alt du trenger å vite om Dembra-satsingen finner du her.

Dembra passer for skoler med ledelse og lærere som ønsker å arbeide mer systematisk med kritisk tenkning, demokratisk danning og inkludering - eller opplever at skolen har utfordringer eller kan komme til å få utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet.



Peder Nustad leder satsningen Dembra. Nustad har lang erfaring med å undervise og utvikle materiell til elever, studenter og lærere om antisemittisme, rasisme og ekstremisme. Han veileder skoler og gir kurs i rammen av Dembra-prosjektet og har vært prosjektleder for utviklingen av pedagogiske ressurser om radikalisering og voldelig ekstremisme.

Nustad har tidligere arbeidet som høgskolelektor i religion og etikk ved lærerskolen i Hedmark og er medforfatter av lærebok-serien " Vi i verden" fra Cappelen Damm.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 14. november 2020

Boktips: Hva foregår i norsktimene? Av Astrid Roe og Marte Blikstad-Balas


Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe har fulgt 178 timer med norskundervisningen i 47 ulike klasserom. Denne boka gir deg et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

I boka "Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet" kan vi lese hva de fant ut. Boka burde være selvsagt pensum for alle som underviser i norsk, men også for alle andre som underviser i lesing, skriving og muntlige ferdigheter.

LISA-studien
Utgangspunktet for boka er LISA-studien (Linking Instruction & Student Achievement), som er en omfattende videostudie av norsktimer på ungdomstrinnet. LISA-studien ledes av professor Kirsti Klette.

LISA-studien må sies å være en av de mest innovative og ambisiøse forsøkene på å kartlegge undervisningspraksiser, elevoppfatninger og læringsutbytte på tvers av en rekke timer med en rekke lærere fra ulike deler av landet.

Forskere og assistenter i LISA-prosjektet har gjennom skoleåret 2014/2015 reist rundt i Norge og filmet undervisning i norsk og matematikk. Elevene besvarte også en spørreundersøkelse om norsktimene og norskundervisningen. Prosjektet fikk også tilgang til de samme elevenes resultater på de nasjonale prøvene i lesing på åttende trinn, før de ble filmet, og på niende trinn.

Hva foregår i norsktimene?
- Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid, skriver Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.

Det er dette som gjør boka interessant. Du blir konfrontert med din egen undervisning i møte med eksemplene fra boka.

Alle lærere kan bli bedre i klasserommet og i denne boka kan du lese hvorfor og hvordan.

Boka tar for seg leseopplæring, skriveopplæring og muntlighet, og hvor viktig det er å jobbe godt med lese- og skrivestrategier. Vi kan også lese om skjønnlitteratur og sakprosa i undervisningen.

Nynorsk som sidemål, og grammatikkens plass i undervisningen er viet egne kapitteler.

Det er interessant å lese om hvordan opplever elevene norsktimene. Variasjon er et viktig stikkord:

- Jeg vil heller gjøre kreative ting, enn å sitte og lese og svare på oppgaver. Jeg bli mest engasjert hvis læreren varierer undervisningen ved å introdusere meg for nye læremåter, sier Stella Young, elev i 9. klasse (2016).

Helt til slutt skriver forfatterne om god norskundervisning, som ikke er uten utfordringer, og kommer med gode forslag til forbedring.

Boka er også tema i denne episoden av Rekk opp hånda:


Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun har nylig skrevet boka “Inn i sakens prosa” sammen med Johan Tønnesson.

Astrid Roe er seniorforsker på samme sted. Hun har tidligere vært både lærer og rektor. Hun har blant annet skrevet boka “Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen” som mange kjenner til. Har også skrevet i den spiltter nye “Like muligheter til god leseforståelse” som er basert på PISA-resultatene fra 2018. Hun har vært leder lesinga i PISA-testen frem til hun ble med i LISA-prosjektet.

mandag 9. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 109: 178 norsktimer på ungdomstrinnet med Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe


Astrid Roe og Marte Blikstad-Balas har fulgt undervisningen i 47 ulike klasserom i til sammen 178 norsktimer. Dermed har de et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

Utgangspunktet her er LISA-studien (Linking Instruction & Student Achievement), som er en omfattende videostudie av norske klasserom. LISA-studien
 ledes av Kirsti Klette.

Den danner grunnlag for boka “Hva foregår i norsktimene?” med undertittel “Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet”.


Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere. Hun har nylig skrevet boka “Inn i sakens prosa” sammen med Johan Tønnesson.

Astrid Roe er seniorforsker på samme sted. Hun har tidligere vært både lærer og rektor. Hun har blant annet skrevet boka “Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen” som mange kjenner til. Har også skrevet i den spiltter nye “Like muligheter til god leseforståelse” som er basert på PISA-resultatene fra 2018. Hun har vært leder lesinga i PISA-testen frem til hun ble med i LISA-prosjektet.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 7. november 2020

Undervisningsopplegg: Bærekraftig utvikling på tvers av fagene

 

Dette er et undervisningsopplegg med bærekraftig utvikling som tema. Opplegget er laget for ungdomstrinnet.

Opplegget benytter kompetansemål fra samfunnsfag, KRLE og naturfag. Opplegget kan gjennomføres som et flerfaglig opplegg eller som et tverrfaglig opplegg.

Jeg presenterte opplegget på FNs skolekonferanse 2020 i oktober. Du kan se opptak fra hele konferansen her.

- Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres, står det i overordnet del av lærerplanene.

- Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

- En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold.

- Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Stikkordene er altså: Forstå, verne om, sammenhenger og konsekvenser.


Nederst i denne saken finner du en presentasjon du kan bruke i undervisningen. Hoveddelen av presentasjonen er en rekke bilder. Disse er ment som utgangspunkt for diskusjoner og samtaler i klasserommet. Som for eksempel dette:


Den siste delen av presentasjonen tar for seg de ulike dimensjonene av bærekraftig utvikling: økonomi, miljø og sosiale forhold. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

Jeg tenker at det er lurt å først presentere de ulike dimensjonen og så diskutere hvordan de kan oppfyllkes.

Før du setter i gang med opplegget er det lurt å se denne videoen fra FN-Sambandet: Hva er bærekraftig utvikling?


Kompetansemål i samfunnsfag, KRLE og naturfag etter 10. trinn

Samfunnsfag etter 10. trinn:
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag

KRLE etter 10. trinn:
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Naturfag etter 10. trinn:
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt

Det finnes selvfølgelig flere kompetansemål som er knyttet til temaet i naturfag, men jeg har valgt disse for dette opplegget.

Læringsmål:
Du skal kunne den historiske bakgrunnen for begrepet bærekraftig utvikling.

Du skal kunne definere hva bærekraftig utvikling er og bruke relevante fagbegreper.

Du skal forstå hva bærekraftig utvikling innebærer og beskrive sammenhengen mellom de ulike dimensjonene; miljø, økonomi og sosiale forhold.

Du skal kunne drøfte og beskrive ulike sider og utfordringer det er ved bærekraftig utvikling i dag.


Oppgaver: Hva er bærekraftig utvikling?
Debattinnlegg: Du skal skrive et debattinnlegg om bærekraftig utvikling. I teksten skal du bruke statistikk, argumentasjon og komme frem til en konklusjon. Du skal vise at du kan bruke relevante fagbegreper. Teksten skal bestå av 500 ord.

Presentasjon: Du skal lage en presentasjon med utgangspunkt i teksten din. Presentasjonen skal inneholde 8 til 10 slides og fremføring skal ta 7 til 10 minutter. Presentasjonen skal inneholde, tekst, bilder og statistikk.

Se presentasjonen her. Nederst i presentasjonen finner du dessuten en grundig kildeliste som er nyttig for elevene når de skal i gang med sine oppgaver.


I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Madeleine Solstad om hvordan vi kan undervise i bærekraftig utvikling. Hun er utdannet lærer og har jobbet flere år i skolen er nå skolefaglig ansvarlig og rådgiver i FN-Sambandet.


Les også:

mandag 2. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 108: Fra nybegynner til ekspert med Magnar Ødegård

Eksperten til venstre, nybegynneren til høyre.
 

Brødrene Hubert L. Dreyfus og Stuart E. Dreyfus ved Universitetet i California har forsket på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut.

Postdoktor Magnar Ødegård ved Universitetet i Oslo har skrevet en doktoravhandling om denne forskningen. Han er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda

- Ferdighetsmodellen kan ha stor nytte for analyse av både elever og læreres ferdighetsutvikling, sier Magnar Ødegård.

Brødrene Dreyfus baserer sin teori på empiriske studier og observasjoner av sensomotoriske ferdighetsutøvelse som sykling, svømming, flyvning og kognitiv ferdighetsutøvelse som sjakkspilling.

De har gjort en rekke studier av menneskers læreprosesser og hevder læring av ferdigheter skjer gjennom ulike faser: nybegynner, avansert nybegynner, kompetent utøver, kyndig utøver, ekspert.

Magnar Ødegård forklarer de ulike fasene og vi diskutere hvordan denne modellen er relevant både for læringen i klasserommet og din egen utvikling som lærer.

torsdag 29. oktober 2020

U-Report og Barnas Tale: Til ungdom som er engasjert i samfunnet rundt deg!



Til deg som er under 19 år og engasjert i samfunnet rundt deg!

Har du lyst til å si sin mening eller komme med innspill til myndighetene i landet vårt? UNICEF Norge inviterer ungdom i alderen 13 til 19 år til å dele sin mening i saker som er viktige for dem.

I det siste har mange barn og unge streiket for klimaet og protestert mot rasediskriminering. Barn og unge har rett til å si sin mening og bli tatt på alvor i saker som angår dem. UNICEF Norge er opptatt av å gi deg mulighet til at din mening blir hørt og tatt hensyn til. Derfor har de startet U-report og Barnas Tale som gir deg denne muligheten!

U-Report
Har du lyst til å si sin mening eller komme med innspill til myndighetene i landet vårt? De inviterer ungdom i alderen 13 til 19 år til å dele sin mening i saker som er viktige for dem.

U-Report er en medvirkningsplattform som stiller enkle spørsmål via Facebook Messenger. Svarene anonymiseres og offentliggjøres på nettsiden norge.ureport.in med én gang du har svart. Det er gratis å delta, og du kan når som helst melde deg av tjenesten.

I første omgang ønsker vi å spørre deg hvordan du har opplevd myndighetens håndtering av koronaviruset til nå. Det er en annerledes tid for alle, og vi ønsker å finne ut hvordan dette har vært for nettopp deg. Sammen skal vi fortelle statsministeren hva vi synes har vært bra, og hva som burde vært gjort annerledes.

På U-Report kan du si hva du vil, og ingen andre enn deg vet hva du har delt. Din mening betyr mye, og vi ønsker å høre fra så mange U-Reportere som mulig, slik at vi sammen kan gjøre hverdagen litt bedre deg og dine venner. For å bli en U Reporter og dele din mening, skanner du QR-koden under og sender oss bokstaven “U”. (Du kan også sende oss en “U” via Facebook Messenger.) Så tar vi deg gjennom en enkel registrering, og du blir en U-Reporter!



Du finner mer informasjon og alle meningene samlet her.

Barnas Tale

Har du en sak du brenner for? UNICEF Norge inviterer alle barn og unge under 18 år til å filme og sende inn en tale om noe de er opptatt av. Tema velger du helt selv. Du kan sende inn alene eller sammen med andre. En av talene filmes i Eidsvollsbygningen og vises på TV før Kongens og statsministerens nyttårstaler. Dette er en fin mulighet til å få sagt hva du mener og påvirke et stort publikum! I 2019 ble Gunhild Gjøsung Kleppen fra Trondheim historiens første barn som holdt Barnas Tale. Hvis din tale skal være med i utvelgelsen av årets nyttårstale, er fristen for å sende inn 8. november.
Du finner mer informasjon om hva du må gjøre og filmer med blant annet tips og andre taler her.