torsdag 24. september 2020

10 nettsteder du kan bruke i kroppsøving


Her finner du 10 nettsider du kan bruke i kroppsøving. Du finner gode tips til opplegg og aktiviteter for hele skoleløpet; fra barnehagen og ut videregående. Lykke til!


Aktivitetskassen
Aktivitetskassen er en verktøykasse for kroppsøving og fysisk aktivitet fra Nasjonalt senter for mat, heles og fysisk aktivitet. Her finner du opplegg for småtrinnet, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående. Du kan søke på trinn, aktivitet og også flerfaglige opplegg.

I aktivitetsbanken finner du mange forslag til øvelser, treningsøkter og treningsperioder for en rekke forskjellige idretter. I tillegg til treningsforslag for de spesifikke idrettene har vi også mange generelle øvelser som passer uavhengig av idrett.

Kroppsøving
Kroppsøving er et opplegg fra NDLA og rettet mot elever på videregående. Siden er sortert etter basistrening, treningsplanlegging, helse og livsstil og mere.

Gymtroll er en ressursside med ferdige undervisningsopplegg og enkeltøvelser i kroppsøving og andre tverrfaglige opplegg. Det er lærerne Kent Kirkhaug og Kine Caspersen som staår bak nettsiden og oppleggene.

På denne nettsiden finner du tips til aktiviteter som tar fem minutter innenfor de fleste fag i grunnskolen. Du kan søke både på trinn og fag. Mye moro samlet på ett sted.

LivegymSkole er et nettbasert trenings- og aktivitetstilbud tilpasset elever i grunnskolen. Her finner du tips til treningen hele veien fra barnehage til videregående skole.

Aktiv og glad
Dette er et nettbasert aktivitetstilbud med oversiktlig og enkel og opplæring du kan bruke uten opplæring. Aktivitetene kan utføres der man er, uten utstyr, som for eksempel i klasserommet.

Dette nettstedet er for elever og lærere i kroppsøving. Her formidler de kunnskap og inspirasjon i form av en blogg og en podcast. Siden for elever er basert på "omvendt undervisning" der eleven ser en video som forberedelse til undervisningen. Lærersiden er tenkt som "videreutdanning" i aktuelle tema. Innholdet blir fortløpende oppdatert.

Kittys oppgaver er kjent for mange skolefolk - med opplegg for de fleste fag. I dette opplegget handler det om svømming. Her finner to svømmeopplegg; et for 3. trinn og et for 5. trinn. Du kan selvfølgelig ta utgangspunkt i disse oppleggene for andre trinn. Sjekk også opplegget Trygg i vann.

Fotspor
Fotspor er et program hvor både barn og voksne kan lage sine egne opplevelsesturer og som kan deles med andre som en app. Basert på bruk av GPS. Skattejakt i barnehagen, historiske vandringer i byen, en krim-fortelling i nærmiljøet - her er det mange muligheter.

søndag 20. september 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 102: Gode tiltak mot mobbing med Ingrid Grimsmo Jørgensen


Mobbing er fremdeles et stort problem i skolen. Og det er ikke bare enkelt å jobbe med. Men vi må lære oss å håndtere det når det skjer. Vi må finne gode tiltak som faktisk virker.

En som vet mye om dette er Ingrid Grimsmo Jørgensen. Hun er pedagog på Høgskolen i Innlandet og forsker på avdekking, håndtering og forebygging av mobbing.

- Mobbing er mekanismer der utrygghet sprer seg i grupper, mer enn individuelle årsaker hos enkeltbarn, sier Ingrid Grimsmo Jørgensen.

Det betyr at mobbing er et sosialt gruppefenomen. Årsaken til at mobbing oppstår finner man derfor mer i gruppene enn hos det enkelte barn.

I denne episoden snakker vi om hvilke tiltak vi må sette i gang for å skape et skolemiljø der alle elevene trives og har det bra.

Noen stikkord er god klasseledelse, trygge relasjoner mellom voksne og elever, god 
foreldreinvolvering. og et nytt blikk på rutiner, rammer og forventninger.
Les også:

Visste du at det ikke er ET barn sin skyld hvis mobbing skjer i en klasse eller i en gruppe? Innlegg skrevet av Ingrid Grimsmo Jørgensen på Facebook.

Om første og andre ordens forståelse av mobbing: Approaches to Reduce Bullying in Schools

lørdag 19. september 2020

Undervisningsopplegg: Jødenes historie i Norge frem til 1945

 


Dette undervisningsopplegget handler om jødenes historie frem til 1945. Det er ment som et flerfaglig eller tverrfaglig prosjekt i fagene samfunnsfag, KRLE og norsk. Det kan selvfølgelig brukes i hvert av de enkelte fagene også.

Opplegget er tilpasset kompetansemålene i fagfornyelsen.

Nederst i saken finner du en presentasjon som du kan bruke som utgangspunkt for arbeidet. Etter den historiske biten er det også en gjennomgang av de viktigste jødiske festene og høytidene.

Du finner også en solid kildeliste sortert etter hendelser og emner.

Jødenes historie i Norge frem til 1945
Norske jøder er i dag en nasjonal minoritet, og har bodd i landet siden grunnlovsforbudet ble opphevet i 1851.

Det er ca. 2000 jøder i Norge i dag. Det finnes organiserte menigheter med synagoger i Oslo og Trondheim.

Noen har bodd her i fem generasjoner, mens andre igjen har innvandret fra blant annet Danmark, USA og Israel.

Nærmere halvparten av de jødiske nordmennene ble deportert og utryddet av nazistene under andre verdenskrig.

Kompetansemål i samfunnsfag (etter 10. trinn):
  • Drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk.
  • Gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast.

Kjerneelementer: Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Elevane skal forstå samanhengar mellom geografiske, historiske og notidige forhold og korleis desse forholda kvar for seg og saman har påverka og påverkar menneske og samfunn.

Kompetansemål i KRLE (etter 10. trinn):
  • Utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt.

Kjernelementer: Kjennskap til religioner og livssyn
Elevene skal også få innsikt i hvordan kristendom og andre religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv.

Kompetansemål i norsk (etter 10. trinn):
  • Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster.
  • Bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer.
  • Uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter.

Kjerneelementer: Tekst i kontekst
Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid

Læringsmål og oppgaver
Dette er noen forslag til læringsmål og oppgaver som kan brukes på tvers av fagene:

Læringsmål 1: Få en oversikt over Jødenes historie i Norge frem til 1945.

Læringsmål 2: Med utgangspunkt i jødenes historie i Norge forstå hvordan holdninger og handlinger blir påvirket i dag.

Læringsmål 3: Du skal få en oversikt over hvordan jødenes historie i Norge henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv.Læringsmål 4: Forstå hvordan holocaust kan ha sammenheng med aktuelle samtidige hendelser.

Oppgave 1: Skrive en saktekst om jødenes historie i Norge.

Oppgave 2: Skrive en novelle som tar utgangspunkt i en eller flere av hendelsene i denne presentasjonen.

Oppgave 3: Skrive et fiktivt intervju med en eller flere av personene i denne presentasjonen, eller andre sentrale personer i jødenes norske historie.

Oppgave 4: Lage en tidslinje over jødenes historie i Norge. Det kan gjøres enten analogt som en veggavis, eller digitalt. Tips til digitale verktøy finner du her.

Dokumentar: Trikken til Auschwitz
Trikken til Auschwitz er en norsk dokumentar som er tilgjengelig på NRK sine nettsider. Den handler om Samuel Leon "Sammy" Steinmann. Han var en av de få norske jødene som overlevde å bli deportert under holocaust i Norge. Dokumentaren forteller hans historie. Anbefaler å se denne før du setter igang med undervisningsopplegget.

mandag 14. september 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 101: Kjerneelementene i norsk med Susanne Andreassen


I denne episoden snakker vi om det nye norskfaget sånn det ser ut med fagfornyelsen. Hva er egentlig nytt? Vi tar også en grundig gjennomgang av kjerneelementene i faget. Gjest er norsklærer Susanne Andreassen.

Vi snakker også om flerfaglig og tverrfaglig undervisning. Vi snakker om å bruke litteratur for å forstå verden. Hvordan skal vi få elevene til å lese romaner?

- Når du selv synes det er gøy, smitter det over på elevene, sier Susanne Andreassen.

Susanne Andreassen jobber som trinnleder på 9. trinn på Hovedgården skole i Asker. Hun underviser i krle og norsk - er utdannet allmennlærer med videreutdanning i sosialpedagogikk, veiledning av lærere og lærerspesialist i profesjonsfaglig digital kompetanse.



Hør også:



Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 12. september 2020

Undervisningsopplegg: Den kalde krigen

 

Dette er et undervisningsopplegg som tar for seg den kalde krigen. Opplegget er laget for 10. trinn, men kan også brukes på videregående.

Kompetansemål (samfunnsfag etter 10. trinn): Gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane.

Læringsmål 1: Kunne gjøre greie for årsaker til, og noen konsekvenser av perioden den kalde krigen.

Læringsmål 2: Kjenne til og greie ut om endringer i samfunnet etter andre verdenskrig og frem til begynnelsen av 1990-tallet.

Her kan du selvfølgelig endre til egne læringsmål, men jeg tenker at dette kan være et godt  utgangspunkt.

I internasjonal historie er den kalde krigen betegnelsen på perioden fra 1945 til 1991.

Dette var en periode med konflikt mellom Sovjetunionen og deres allierte på den ene siden, og USA og deres allierte på den andre siden.

Vi sier gjerne at dette var en ideologisk konflikt mellom øst og vest; mellom kommunisme og demokrati, mellom kapitalisme og planøkonomi.

Men det var frykten for en tredje verdenskrig som førte til den kalde krigen.

Uttrykket den kalde krigen ble visstnok første gang brukt i USA av president Harry S. Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947.

Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til direkte væpnet kamp mellom supermaktene Sovjet og USA, selv om det var nære på enkelte ganger.

Den kalde krigen var preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og av ideologiske motsetninger.


Dokumentar: Tyskland og den kalde krigen
“Tyskland og den kalde krigen” er en dokumentar i to episoder. Tyskland var på mange måter sentrum for den kalde krigen. Den handler om striden mellom øst og vest i etterkrigstida. En strid som var både politisk, militær, økonomisk og kulturell.

Dokumentaren finner du på NRK (se linker under) og er tilgjengelig til 14. oktober 2022.

Episode 1 - Frykt styrer verden: Med Tysklands kapitulasjon i 1945 starter supermaktenes kamp for ideologisk herredømme, som skal prege verden i fire tiår.

Episode 2 - Siste kapittel: Europa er frosset i en stabil maktbalanse, andre steder er det åpen konflikt. Hvilke krefter fører fram til den kalde krigens slutt?

Jeg anbefaler å se begge episodene før du begynner på presentasjonen. I dokumentaren blir elevene kjent med mange av personene og hendelsene under den kalde krigen. Det gjør det lettere å følge med videre på presentasjonen.

Hva er den kalde krigen?
Bildene i presentasjonen under tar for seg alle de største hendelsene og begivenhetene som fant sted i løpet av den kalde krigen. Hver hendelse er representert med et bilde og en kort tekst.

Til sammen er det 70 hendelser og begivenheter som blir beskrevet. 

Hensikten er at elevene skal få en oversikt av perioden som en helhet. Til sammen danner bildene og teksten en tidslinje.

Elevene skal lage denne tidslinjen selv eller i grupper. Det kan gjøres digitalt eller analogt som en veggavis.

mandag 7. september 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 100: Trenger vi livsmestring på timeplanen? Med Ole Jacob Madsen


Folkehelse og livsmestring skal inn på timeplanen som tverrfaglige emner dette skoleåret. Men er livsmestring på skolen noe elevene trenger? Kan det i verste fall gjøre vondt verre? 

En som mener mye om dette er Ole Jacob Madsen. Han er professor ved professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han er aktuell med boka Livsmestring på timeplanen. Rett medisin til elevene? (Spartacus, 2020). Han har tidligere gitt ut Generasjon prestasjon (Universitetsforlaget, 2018) som fikk mye oppmerksomhet.


I boka spør han om livet egentlig lar seg mestre. Og vil livsmestring i skolen løse de vanskene barn sliter med i dag?


Vi retter et kritisk blikk på livsmestring i skolen og spør om det går an at elevene skal bli små selvreguleringsmaskiner. Trenger vi egentlig livsmestring på timeplanen?




Les også:

Pensum: Å takle livet (Morgenbladet)

Essay: Å mestre eller ikke mestre livet er dessverre blitt spørsmålet. Av Ole Jacob Madsen (Morgenbladet)

Sosiologisalongen: Livsmestring som løsning, med Ole Jacob Madsen, Mette Pless og Kristoffer Chelsom Vogt (Litteraturhuset i Bergen)


Ny studie: Mindfulness kan føre til angst (NRK)

Foto: Magnus Andersen / Både Og


fredag 4. september 2020

UNICEF: Barnas tale 2020



Barnas tale 2020 er et undervisningsopplegg fra UNICEF.

Barn og unge har mange viktige synspunkter som fortjener å bli hørt. I Barnas Tale får de både skrivetrening, øvelse i fremføring og en arena der de kan bruke sin ytringsfrihet!

Målet med opplegget er å gi elevene muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter som løfter deres tanker, meninger og engasjement for samfunnet.


Her finner du ideer til hvordan du kan bruke Barnas Tale i undervisningen. En gratis motivasjonsfaktor er at talene kan filmes og sendes inn. Én av talene vil bli sendt i forkant av H.M.Kongens tale på nyttårsaften og statsministerens tale første nyttårsdag.

Andre taler kan bli brukt i undervisningsopplegg om temaer som talerne tar opp. Alle barn i Norge kan sende inn bidrag, enten alene eller sammen med andre barn.

Elevene velger temaer de brenner for selv, men de trenger gode tips om hvordan de skriver en tale. Bruk inspirasjonsfilmene, la elevene samarbeide og tren på kroppsspråk, blikkontakt, artikulasjon og stemmebruk.

onsdag 2. september 2020

Webinar: ÅpenDialog: 130 år med skole, på tide å tenke nytt?


Webinar: ÅpenDialog: 130 år med skole, på tide å tenke nytt?
Torsdag 10. september 2020 – kl. 18.00 til 19.15.

Medvirkende: Espen Schaaning, Alexandra Aga Schioldborg, Nina Johansen, Vilde Stabel, Martin Johannessen og Ingvild Halderaker Husby.

Programledere: Dialogen fasiliteres av Liv Ronglan og Geir Harald Hagberg.


ÅpenDialog inviterer til dette webinaret der filosof og idéhistoriker Espen Schaanning innleder til temaet, og spør; Hva er poenget med skolen og hvordan ser fremtidens drømmeskole ut?

I boka "Farvel til skolen" (2019) skriver Espen Schaaning om den amerikanske skolekritikeren John Holt. Holt tok til orde for at at skolen burde avskaffes stilte seg i spissen for hjemmeundervisningsbevegelsen.

Espen Schaaning knytter Holts pedagogiske filosofi til sentrale motkulturelle protestbevegelser på 1960- og 70-tallet og viser hvordan han dro veksler på en rekke andre skolekritikere, som Paul Goodman, Alexander Sutherland Neill, George Dennison, Everett Reimer og Ivan Illich.

Nå er mange skoletrøtte, flere får diagnoser, lærerne bruker mye tid på rapportering og elevene bruker mye tid på prøver. Hvordan havnet vi der? Er dette en god skole for alle barn, slik det legges føringer om i skolens formålsparagraf?

Jeg gleder meg til å delta i panelet på dette webinaret. Så få vi se om vi klarer å si noe fornuftig om de store spørsmålene som samtalen drier seg om:
  • Hvis vi kunne finne opp skolen på nytt, hvordan ville vi formet den i dag?
  • Hva vet vi om obligatorisk skolegang, motivasjon og læring?
  • Hvordan gi rom for individuelle behov?
  • Hva konkret kan skolen gjøre i morgen så den oppleves bedre for alle barn?

Webinaret er gratis. Med det lønner seg å reservere plass. Da får du din personlige webinar-lenke og kan delta aktivt gjennom chat og Q&A. Du får også tilsendt opptaket i ettertid.






tirsdag 1. september 2020

Webinar: SPOR 2020 - En fornyet kulturarv?


 
Webinaret SPOR 2020: En fornyet kulturarv? finner sted 9. september, kl. 9.30 - 13.30.


Hvordan utfordrer vi oss selv til å tenke nytt om form og innhold i DKS? Hvordan kan DKS bidra til å gjøre kulturarven relevant? Trenger vi en fornyet kulturarv?

Høsten 2020 trer Fagfornyelsen i kraft. Det nye læreplanverket fokuserer på relevans, refleksjon, kritisk tenking og dybdelæring. Med dette følger nye krav og nye muligheter. Hvordan kan DKS bidra til å realisere de nye læreplanmålene? Tilbyr Fagfornyelsen et utvidet mulighetsrom for DKS? Og kan et forsterket fokus på fornyelse styrke kulturarvens rolle i DKS?

Disse spørsmålene utgjør rammen for andre utgave av SPOR – arena for kulturarv i DKS. Hjertelig velkommen! til webinar fra Stiklestad 9. september.

Påmeldingsfrist: 7. september 2020 kl. 23.00.


Innledere: Lasse Sonne, Carina Gjelsvik og Ingvild Onsøien Strøm.

Lasse Sonne: Prinsippene i fagfornyelsen: hvor kommer begrepene fra og hvilke konsekvenser får fagfornyelsen for lærerutdanningen.

Carina Gjelsvik: Fagfornyelsens rolle i DKS – kunst som middel eller mål.

Ingvild Onsøien Strøm: Fagfornyelsen – rom for kulturarv og DKS i skolehverdagen.

mandag 31. august 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 99: Fremtidens klasserom med Marianne Hagelia



Hvordan ser fremtidens klasserom ut egentlig? Hvilken rolle vil digitalisering og teknologi spille fremover? Hvordan underviser vi i fremtidens klasserom?

Fremtidens klasserom i lærerutdanningen handler om å arbeide eksperimenterende og undersøkende i undervisningen. Det sentrale er å være aktive og utforskende når det gjelder læring, didaktikk og teknologi. Det samme gjelder for elevene.

- Elevsentert undervisning, og åpne og rike oppgaver er viktig, sier Marianne Hagelia.

Det mest synlige i et fremtidsklasserom er nettbrett og Chromebook, og at digitale løsninger tar over for læreboka av papir. Såkalte mobile løsninger. Men er det et problem eller en utfordring - er det noe vi går glipp av?

Marianne Hagelia jobber på lærerutdanningen på Høgskolen i Østfold. Vi snakker om fremtidens klasserom i denne episoden av Rekk opp hånda.



Les også:

Fremtidens klasserom – hvordan vil de se ut?

Foto: Joachim Sandvik / Både Og