onsdag 3. juli 2019

Hva er dybdelæring? med Øystein Gilje (video)


I disse videoene presenterer faglig leder i FIKS, Øystein Gilje, begrepet dybdelæring. Han beskriver dette både som et pedagogisk og et didaktisk begrep. I tillegg til hvordan begrepet blir forstått i fagfornyelsen.


Forelesningen ble holdt 5. mars 2019 i regi av FIKS  (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen). Les mer om FIKS her.



Se alle fire videoene om dybdelæring her.

Øystein Gilje og Bjørn Bolstad var også vært gjester i Rekk opp hånda for å snakke om dybdelæring.

- Dybdelæring som begrep er kjempeviktig for å bevisstgjøre når det er gode læringsprosesser i en time og gjennom et år. Dybdelæring er sterkt knytta til identitet og tid, sier Øystein Gilje. Vi må heller ikke glemme at konteksten vi diskuterer dette begrepet i, er fagfornyelsen.

Hør episoden her:



tirsdag 2. juli 2019

Lik Meg: en serie om popularitet og utfrysning


"Lik Meg" på NRK Super er en serie om popularitet og utfrysning. Det handler skadelig gruppedynamikk, om utestenging, blikking, baksnakking, ryktespredning – og annen mobbing. En serie om relasjoner på godt og vondt. Anbefales!

Serien handler om bestevenninnene Oda og Arin som går i syvende klasse, men så får Arin nye venner. Den er en rå og hjerteskjærende serie om mobbing, utestengelse og vennskap. De både sloss og baksnakker hverandre.

Den er mye mer kompleks enn det man forventer av en serie for 10-14-åringer. Eller det er kanskje er så kompleks og sammensatt å være ung i dag? Uansett er det en god serie som fortjener så mange seere den kan få.

– Jeg tror det er en menneskelig trang til å søke å heve seg opp til de som er populære sitt nivå fordi man er usikker. Når man er veldig ung er man gjerne usikker på hvem man er, og da føles det sikrere å være del av en gruppe med folk som regnes som populære, sier manusforfatter Anne Wisløff i et intervju med Dagsavisen.

Se begge sesongene av Lik Meg på NRK Super.

Les boka "Lik meg" av Anne Wisløff.

I podcasten Lærerrommet får du høre mer om temaet med forsker Selma Therese Lyng og regissør og manusforfatter Anne Wisløff fra serien. Hør episoden her:



Les også: Har kjent på utenforskap

fredag 28. juni 2019

Podcast: Formidling i klasserommet


Formidling er en viktig del av livet på skolen. Å formidle betyr egentlig å være et mellomledd. Det beskriver jobben i klasserommet ganske godt.


- Fortellerkunsten har eksistert så lenge menneskene har eksistert. For vi har hatt behov for å kommunisere, sier Ine Mariel Solbakken. Hun er er leder og grunnlegger av fortellergruppa StorySquad. De viderefører og iscenesetter den muntlige fortellertradisjonen.

Men selv om formidlingen er eldgammel, er begrepet ganske nytt. Fra og med 1990-årene begynte man å bruke formidling i alle mulige sammenhenger. I hverdagsspråket betyr formidling å være et bindeledd mellom den som har et behov og den eller det som kan tilfredsstille det.

- Hvis behovet er kunnskap, slik det er for elever og studenter, enten de vedkjenner seg det eller ikke, så er læreren den som er satt til å tilfredsstille det, skriver kunsthistorieker Gunnar Danbolt i Kulturrådet i en artikkel.

Formidlingen handler ikke bare om hva vi sier, men om hvordan vi sier det. Og her er kroppsspråket viktig. Liv Anne Fossbråten ved Høgskolen i Østfold har forsket på lærernes kroppsspråk.

Det Fossbråten ville undersøke var hvordan lærere viser antipati og sympati i klasserommet bare ved hjelp av hvordan man beveger seg, og hvor man ser ofte og hvem man ikke ser i det hele tatt. Kort sagt; lærernes kroppsspråk. Hun har vært til stede på hundre skoler i fem fylker over en periode på tre år.

Det hun fant ut var urovekkende. Hun så lærere som mobbet, lærere som ignorerte elever, lærere som himlet med øynene når elevene ga feil svar. Hun så elever som ikke ble fulgt opp av læreren sin. Bare halvparten av lærerne oppga at de var bevisst sitt eget kroppsspråk.


Komiker Christian Mikkelsen har i serien Strømmeland  på NRK TV sett på læreren i klasserommet og laget en hysterisk morsom sketsj om anslagslæreren. Den er faktisk litt nærmere virkeligheten enn bare nesten.

Her kan du høre tre episoder av Rekk opp hånda som handler om formidling på ulike måter:

Skråblikk på læreren med Christian Mikkelsen
I denne episoden tar vi et skråblikk på læreren. Hva er en typisk lærer? Hvordan kan man være morsom i klasserommet, uten å være klein? Komiker Christian Mikkelsen er gjest. Hør episoden her:




Historiefortelling med Ine Mariel Solbakken
Fortellerkunsten ble en åpenbaring for meg, sier Ine Mariel Solbakken. Hvilken betydning har historier og fortellerkunst i skolen? Og hva skjer egentlig når en skole blir invadert av en fortellerrazzia? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Lærernes kroppsspråk med Liv Anne Fossbråten
Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende. Hva hun fant ut hører du i denne episoden av Rekk opp hånda:



Les også:
Hva er formidling?

Foto: Martin Johannessen

torsdag 27. juni 2019

Podcast: Hva vil det si å være lærer?


Lærere er ofte gjester i Rekk opp hånda. Det er fordi læreren har verdens viktigste yrke. Jobben går ut på å strekke og løfte elevene, trøste og bære - og hjelpe de å bli gode både faglig og sosialt. Men nå er det sommerferie og på tide å legge lene seg tilbake og legge beina på bordet. I disse tre episodene dykker vi ned i ulike aspekter av det å være lærer.

Kontaktlærerrollen - med Heidi Granberg
- Å være kontaktlærer er en fantastisk jobb, sier Heidi Granberg. Men vi har for liten tid og får ikke godt nok betalt. Bare tenk deg at du har personalansvar for tretti personer og bare 45 minutter avsatt i uka til å utføre jobben? Sånn er hverdagen til mange kontaktlærere.



Læreryrket er et omsorgsyrke - med Thomas Løkka Andersen
- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier.



Har læreren blitt klassens klovn - med Lisa Kara Fröyland
- Læreren skal være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste myndighet, sier ungdomsskolelærer Lisa Kara Fröyland. I stedet har læreren tatt på seg rollen som underholder i klasserommet. Har læreren blitt klassens klovn?



Foto: Martin Johannessen

tirsdag 25. juni 2019

Barnas Valg 2019: Hvordan hadde Norge sett ut dersom barn fikk bestemme?


Barnas Valg er tilbake! Hvordan hadde Norge sett ut dersom barn fikk bestemme? Det får vi svaret på når Redd Barna og Nordic Screens for andre gang arrangerer et eget valg for barn.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 er et lokalvalg i Norge 9. september 2019. Ved valget skal det velges representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.

Barnas Valg er en digital plattform for barn og unge som presenterer demokrati, valg og Norges politiske system på en informativ, interaktiv og engasjerende måte. Her vil barn og unge få mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene.

I forbindelse med Stortingsvalget for to år siden stemte over 60.000 barn i Barnas Valg. Denne høsten er det kommune- og fylkestingsvalg, og alle som går i 5.- 10. klasse kan gjennom Barnas Valg stemme på det partiet de mener bør vinne valget i sin kommune.




Stian Barsnes Simonsen er programleder denne gangen også. Jeg har spurt han om hvorfor Barnas Valg er viktig?

- Barnas Valg er viktig fordi prosjektet løfter noen av barns elementære rettigheter;

  • retten til å si sin mening
  • retten til å bli lyttet til
  • retten til å få sitt samfunn forklart på en forståelig måte.

- Barnas Valg skal løfte demokratiet både å ved kommunisere politikk og samfunnspåvirkning på en engasjerende og forståelig måte, men også ved å inkludere og fremheve barns meninger ved faktisk å la dem stemme. Når 60 000 barn gjør det, blir resultatet umulig å ingorere for myndigheter og voksensamfunnet ellers, sier han.

- Helt konkret er det godt dokumentert at så kalt "mock-elections" utvilsomt er den mest effektive måten å lære barn om demokrati.

- Vi er overbevist om at Barnas Valg gir norske barn en større forståelse av samfunnet de lever i, øker motivasjonen for å påvirke, og konkret vil øke valgdeltagelse i Norge på lang og kort sikt. Har du stemt i hvert valg fra du var 9 år, tror vi det skal mye til for plutselig å slutte med det når du fyller 18.

- Sekundært tror vi Barnas Valg også engasjerer de voksne på en annen og ny måte enn politikk har lykkes med tidligere. Både fordi at tydelighet og forenkling fungerer like godt på voksne som for barn... og fordi barn ofte styrer samtaleagendaen hjemme. Vi tror på frasen "stemmer barnet ditt, stemmer du".

- Vi ser også fra forrige runde av Barnas Valg at de største partiene i Norge har justert kommnuikasjonsstrategieen sin, blant annet etter Barnas Valgs mal. Jo flere politikere og partier vi har som bestemmer seg for å vinne Barnas Valg - jo mer har vi lykkes med å være viktig - så vi håper alle lærere og foreldre legger til rette for at elevene/barna deres får gitt sin stemme innen 5. september, sier han.

Hva er målet med prosjektet?

- Målet med prosjektet er å styrke barns plass i demokratiet, gjennom kunnskap og medvirkning. Gjennom det styrker vi demokratiet i seg selv, sier Barsnes Simonsen.

- Dette føyer seg inn i Norges demokratiske historie helt tilbake til Eidsvollmennenes tid.

- Da folkeavstemming ble innført i Norge, fikk hver eneste som ønsket å anvende sin stemmerett opplest hele grunnloven før de fikk gi sin stemme. Kunnskap, så medvirkning. Et veldig viktig prinsipp.

- Det gikk riktig nok over 100 år til før alle voksne, inkludert de fattige, hadde stemmerett. Nå, ca 100 år etter det igjen har vi endelig fått et valg som også løfter barns meninger så høyt at hele samfunnet må lytte! Ikke full stemmerett, men likevel en stemmerett tilpasset barn, avslutter han og oppfordrer alle skoler til å delta i Barnas Valg 2019.

Barnas valguker og Barnas valgdag
Opplegget er laget for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Fra 19. august braker det løs på www.reddbarna.no/barnasvalg. Dette er noe av det som kommer:

  • Seks informasjonsvideoer som forklarer hvordan lokaldemokratiet fungerer, hva en ordfører gjør og hvordan barn kan påvirke lokalpolitikken
  • Seks nye episoder av Barnas Valgshow som fokuserer på klima, helse, skole, fritid, transport og arbeid
  • Quiz om politikk
  • Norges første valgomat for barn
  • Årets Barnas Valg-låt med musikkvideo
  • Undervisningsopplegg for lærere
  • Barnepartiprogrammer - hvert parti har laget ett barnepartiprogram for hvert fylke

De digitale stemmeurnene åpnes 26. august, og alle som går i 5.-10. klasse kan stemme helt fram til Barnas Valgdag 5. september. Resultatet av Barnas Valg annonseres 6. september med en LIVE-sending fra Rikssalen i Eidsvollsbygningen, der grunnloven ble vedtatt.


Foto: Redd Barna.

mandag 17. juni 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Sommeravslutning del 2 med Jørgen og Martin og noen flere


Rekk opp håndas sommeravslutning fant sted på Uhørt i Oslo tirsdag 4. juni. Her kan du høre del 2. Vi tar en real evaluering av årets episoder. Vi får også noen fine replikker fra Heidi Granberg, Lisa Fröyland, Liv Anne Fossbråten, Ine Mariel Solbakken og Andreas Brekke. Hør episoden her:



Rekk opp hånda har mye å feire dette halvåret. Vi har fått over 1100 følgere på Facebook-siden - og episodene er lastet ned over 170 000 ganger. Det har vi feiret med Napoleonskake!

Tusen takk til alle som lytter og diskuterer og kommer med tips til tema og gjester. Vi kan allerede nå love at høsten vil by på gode samtaler med kloke og spennende skolefolk.


Foto: Ellen Romstad

mandag 10. juni 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Sommeravslutning del 1 med Elin Måge, Liv Anne Fossbråten og Thomas Løkka Andersen


Rekk opp håndas sommeravslutning fant sted på Uhørt i Oslo tirsdag 4. juni. I del 1 er Elin Måge, Liv Anne Fossbråten og Thomas Løkka Andersen gjester. Vi snakker om de ulike sidene ved læreryrket, om utfordringer, om dialog, om karakterfri vurdering og kroppsspråk. Hør episoden her:



Hør også tidligere episoder med kveldens gjester:

Thomas Løkka Andersen om læreryrket som omsorgsyrke
- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier kontaktlærer Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier.

Liv Anne Fossbråten om lærernes kroppsspråk
Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende.

Elin Måge om karakterfri underveisvurdering
- Heller respons enn karakterer, sier Elin Måge. Det gir mer tid til kreativitet og til å lage ting. Elin Måge er lærer på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum. Vi snakker om karakterfri underveisvurdering og bruk av video i klasserommet. 

Foto: Ellen Romstad

mandag 3. juni 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Skoleutvikling med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad


Hva er egentlig skoleutvikling? Vi får besøk av Øystein Gilje og Bjørn Bolstad fra Universitetet i Oslo for å snakke om FIKS. Det står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. Det handler om forskning, formidling, etterutdanning og skoleutvikling i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:


Øystein Gilje (@ogilje) er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Han har skrevet bøker og artikler. Han ledet prosjektet Ark&App som ble avsluttet i 2016. Nå er han faglig leder for FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen).

Bjørn Bolstad (@BolstadB) jobber også på Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som rektor på Ringstabekk skole i Bærum i en årrekke og har blogget om dette på En rektors bekjennelser. Nå er han seniorrådgiver i FIKS og jobber med faglig innhold og formidling.



Gjennom ordningen desentralisert kompetanseutvikling, som er en måte å finansiere skoleutvikling på, kan skoleeiere få mulighet til å samarbeide med et universitet eller høyskole. Og gjennom dette samarbeidet kan de lage gode kompetanseutviklingsprogram eller opplegg for lærere. Målet er å få til en kollektiv bedring av praksis på skolene. Og det er dette FIKS jobber med. De jobber også med innovasjon, vurdering, programmering og forskning.

- Vi møter lærere og skoleledere i Oslo og Akershus gjennom en rekke ulike aktiviteter, på samlinger, på skoler og i klasserommet, sier Øystein Gilje. Vi jobber også selvfølgelig med fagfornyelsen, dybdelæring og kompetansebegrepet.

Det dreier seg og forskning, formidling, etterutdanning og skoleutvikling i denne episoden av Rekk opp hånda.

Les også:

Foto: Magnus Andersen / Både Og

tirsdag 28. mai 2019

Konferanse: Fremtidens spesialundervisning 2019


Konferansen Fremtidens spesialundervisning 2019 er et samarbeid mellom JobbAktiv og Lærerbloggen. Den finner sted på Gardermoen 21. og 22. oktober 2019.

Redusert deltakeravgift ved påmelding før 24. juni 2019.

Nye sjanser for bedre læring. Får våre barn og unge de samme muligheter til å utvikle sitt potensial? Hva er de siste nyheter innen spesialundervisningen?

Barna som blir født i år vil gå ut av grunnskolen våren 2035. Hvor trykker skoen for skolen? Hva skjer innen feltet spesialundervisning, særlig med tanke på NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring — Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?

Blant foredragsholderne finner du anerkjente fagfolk med solid kompetanse på feltet spesialpedagogikk. Blant annet disse:

Peder Haug: Knust av reformen
Pedagogikkprofessor Peder Haug skal snakke om skolestart for fem- og seksåringer har fungert etter hensikten? Hva mener pedagogikkprofessoren om reformene i skolen de siste tiårene? Hva tenker han om utviklingen av læreplanene? Hvilke råd ønsker han å gi? Er det elever i skolen som er knust av feilslåtte reformer?

Monica Melby-Lervåg: Spesialundervisning i fremtidens skole: Hva, hvordan og hvorfor?
Professor Monica Melby-Lervåg forsker blant annet på språk- og leseutvikling hos barn og unge med dysleksi og spesifikke språkvansker.

– Spesialundervisning er i støpeskjeen. Hva bør man fokusere på fremover for å få til spesialundervisningen? Hva vet vi fra forskning at er viktig? Hvordan bør spesialundervisningen gjennomføres for å ha effekt? Hva viser forskning at fungerer for elever med de mest vanlige lærevanskene. Hvorfor har vi kommet i en situasjon hvor spesialundervisning har hatt liten effekt?


Charlotte Duesund: Godt skolemiljø, inkludering faglig og sosialt
Nyere forståelse og ny kunnskap rundt arbeidet med godt og inkluderende skolemiljø er vesentlig for læringsutbyttet. Hvordan kan man forstå inkludering, vennskap og trygge relasjoner som en integrert del av det faglige arbeidet i klasserommet? De voksnes og skolens handlingsrom, og muligheter i arbeidet med inkluderende og trygt skolemiljø. En praktisk tilnærming med mange eksempler fra ulike skoler og klasserom. Charlotte Duesund fra Læringsmiljøteamet i Oslo er blant landets fremste ressurser på området.

Lisbeth Iglum Rønhovde: Kan de ikke bare ta seg sammen?
Den anerkjente spesialpedagog, forfatter og foredragsholder Lisbeth Iglum Rønhovde vil snakke om elever som utfordrer omgivelsene med sin adferd. Kan bedre forståelse gi bedre dialog, og dermed senke behovene for spesialundervisning?

mandag 27. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Har læreren blitt klassens klovn? Med Lisa Kara Fröyland


- Læreren skal være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste myndighet, sier ungdomsskolelærer Lisa Kara Fröyland. I stedet har læreren tatt på seg rollen som underholder i klasserommet. Har læreren blitt klassens klovn? Vi setter lærerrollen under lupen i denne episoden av Rekk opp hånda! Hør episoden her:



Lisa Kara Fröyland er ungdomsskolelærer i Osloskolen og underviser i en rekke språkfag. Hun hevder at læreren har påtatt seg rollen som underholder i en kronikk i Aftenposten. Det blir derfor tema i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Forskjellen på underholdning og det kreative er at underholdningen er passiv, mens kreativiteten stiller krav til deg, sier Lisa Kara Fröyland. Du er nødt til å yte noe. Du er nødt til å bruke hjernen. Du må forholde deg til noe på en helt annen måte.

Å være lærer er å være fleksibel på metode og tilnærming, men teoretisk bunnsolid på kompetansemål og dannelsambisjoner, skriver Fröyland i kronikken.

- Det å være trygg på sin egen kompetanse som lærer, det er viktig. Hvis jeg er det, tør jeg også å avvike fra planen jeg har for timen, sier hun.

Læreren skal heller ikke unnslå seg å være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste mundighet.

- Trenden jeg ser hos mange, at man skal være kameratlærer, at man skal være så forståelsesfull og så kul at man faktisk visker ut alle rammer og grenser for elevene. Det tror jeg ingenting på, sier Fröyland.

Vi setter lærerrollen under lupen i denne episoden av Rekk opp hånda!

Sommeravslutning
Husk også at vi inviterer til sommeravslutning på Uhørt i Torggata i Oslo tirsdag 4. juni klokka 17.30 til 20.00. Vi spiller inn to episoder foran publikum og byr dessuten på quiz der bare de aller klokeste av oss klarer å svare riktig. Det er selvfølgelig gratis. Men det er begrenset med plasser. Hent ut gratisbillett her. Velkommen!


Les også:
Læreren har påtatt seg rollen som underholder - av Lisa Kara Fröyland

Foto: Magnus Andersen / Både Og