onsdag 16. januar 2019

Spennende ny videoserie fra Edutopia: How Learning Happens


Kjenner du til nettstedet Edutopia? Hvis ikke er det bare å gyve løs. Her finner du mye god og nyttig informasjon om skole og utdanning. Du finner mange spennende artikler, og nå altså denne nye serien med videoer som heter "How Learning Happens".

I denne videoserien undersøker de hvordan lærere kan veilede alle elever, uansett utgangspunkt, for å bli produktive og engasjerte elever i klasserommet. Med over 20 videoer er dette det klart mest ambisiøse prosjektet deres til nå. Videoene kan være fine å bruke i planlegging av undervisning, men også i fellestiden for å bevisstgjøre lærerne om ulike problemstillinger i undervisningen.

Sjekk ut "How Learning Happens" her!

Denne videoen handler om å lære selvregulering gjennom modellering:



Edutopia sitt mål er å skape en ny verden av læring. En verden der elever og foreldre, lærere og skoleledere, politikere og alle andre involverte har kompetanse til å endre utdanningen til det bedre. En verden hvor skoler underviser i prosjektbasert læring, sosial -emosjonell læring og alle har tilgang til ny teknologi. En verden hvor innovasjon er regelen, ikke unntaket. En verden der elevene får livslang læring og bidrar positivt til utviklingen av framtiden.

Du finner stoff om de fleste fag og emner, og dessuten videoer og filmer. Siden er grunnlagt av filmskaper George Lucas og The George Lucas Educational Foundation.

søndag 13. januar 2019

Skolemiljøkonferansen 2019 - om folkehelse, livsmestring og medborgerskap


Skolemiljøkonferansen 2019 er et samarbeid mellom Lærerbloggen og JobbAktiv og finner sted på Gardermoen 9. og 10. mai.

Program og påmelding finner du her.

På konferansen samler vi de beste fagfolka som til sammen dekker et stort område innenfor emner som har med barnas skolehverdag og skolemiljø å gjøre:

Trond Haukedal:
Generasjon Prestasjon - et foredrag om ungdom, press og psykisk helse
Dagens ungdom opplever press fra alle arenaer om å prestere. De er fostret opp på ideen om at de kan bli hva de vil, at alt er mulig og at de lever i en tid der det ikke finnes noen grunner til å klage. Alt er opp til den enkelte! I et samfunn hvor vi blir målt på alt, blir prestasjonen lett forbundet med identiteten. For en del føles det som om at det øyeblikket man ikke presterer har man ikke lenger et menneskeverd eller tro på seg selv. Hva gjør dette med de unges psykiske helse?

Julie Ane Ødegaard Borge:
Om medborgerskap og demokrati - Hva betyr dette i praksis?

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Men hva betyr dette i praksis? Julie Ane Ødegaard Borge er undervisningsleder i Raftostiftelsen, Hun har en doktorgrad i samfunnskunnskapsdidaktikk fra UiB og I Raftostiftelsen arbeider hun med bærekraftig medborgerskap gjennom undervisningsprogrammet Fremtidspiloten.

Anne Sælbakke:
Livsmestring i skolen - Hvordan hjelper vi barn til å mestre hverdagen og livet?
I den nye overordnede delen av læreplanen introduseres folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrgående temaer som skal inn i norsk skole. Å lære barn og unge mestringsstrategier er en god investering for framtiden, fordi de vil ta med seg disse strategiene inn i sitt voksenliv og kunne mestre jobb og familieliv bedre. Samtidig vil de kunne mestre skole og relasjoner bedre her og nå. Foreleser vil sette livsmestring i et relasjonelt perspektiv, der hun presenterer mestringsstrategier som utvikles og trenes i relasjoner med trygge lærere, som en del av klasseledelse og det å være lærer og medmenneske, på tvers av fagene.

Mia Börjesson:
Hvordan samtale med elever rundt tema psykisk helse?
Mia Börjesson er en av Skandinavias beste forelesere innen endringsprosesser, og har lang erfaring med å arbeide med barn og ungdom. Foredraget vil ta opp følgende tema:

• Hva er psykisk helse og hvordan vet man at man har det bra?
• Hva som er tilstrekkelig bra med tanke på selvbilde, egenverdi og selvtillit hos jenter?
• Hva kan tilknytningsteorier bidra med i samtaler med elever i skolen?
• Presentasjon av begrepet trygghet og hva dette innebærer for utvikling og identitetsskapende hos barn og unge?
• Fra uhelse til psykisk helse – Hvordan skaper vi det samtaleklimaet som må være på plass for åpenhet og at endringer skjer?
• Kan sosiale medier bidra til å bygge psykisk helse?
• En kort presentasjon av "tillitshjulet" som et kreativt verktøy.

Ida Brandtzæg:
Se eleven innenfra - om relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet
Overalt hvor barn oppholder seg, trenger de å kjenne at voksne evner å "mentalisere" dem. Som lærer vil det innebære å ha et blikk på egne reaksjoner, samtidig forstå hva eleven trenger i det aktuelle øyeblikket. Skolehverdagen er full av utfordrende øyeblikk hvor "mentalisering" krever høy relasjonsbevissthet. Men når læreren greier det, vil disse øyeblikkene påvirke elevens tillit og tilgjengelighet for læring, men også bidra til at eleven får økt forståelse av seg selv og dermed får styrket sin mulighet for livsmestring.

I dette foredraget skal vi vise hvordan den tilknytningsbaserte Circle of Security metoden (COS, Trygghetssirkelen) kan være til hjelp for å fremme "mentalisering", og skape psykisk helsefremmende øyeblikk i klasserommet

Kristin Oudmayer:
”Du kan være DEN ene”
Foredraget tar voksne med på en reise inn i barn og unges univers. Gjennom historier og fakta, får voksne innsikt i hvordan sårbarhet og utenforskap kommer til uttrykk i barns liv, og hvordan voksne best kan forstå og møte barn som strever. Foredraget tar også for seg hvor viktige rause voksne er når det gjelder å skape trygge, inkluderende oppvekstmiljøer hvor barns rettigheter er i sentrum. Foredraget dveler ved voksne som rollemodeller for egne og andres barn og hva det vil si å være en betydningsfull og raus voksen.

Erlend Moen:
Håndtering av mobbing i skolen
Vi har invitert Erlend Moen, lektor med lang erfaring som lærer i barne- og ungdomsskolen og i alternativ skole. Som veileder i Skoleteamet i Trondheim kommune har han siden 2008 hjulpet skoler som opplever utfordrende elevatferd og mobbing. Moen har også ledet Trondheim kommunes lokale manifest mot mobbing og hatt ansvar for implementering av forebyggende program i kommunen.

Siri Abrahamsen:
Hva er det motsatte av mobbing?
Siri Abrahamsen var lei det store mobbefokuset i skolen og mediene. I stedet retter hun søkelyset mot å positivitet og hvordan vi kan glede hverandre. "Hva om alle barn visste at de har mulighet til å gjøre andre godt og glade? Hva om det ble kult å være gledesspreder og inkluderingsansvarlig?" spør Siri Abrahamsen. Hun reiser landet rundt og snakker om gleding.

Jørgen Moltubak: 
LA DET GNISTRE - Sammen skaper vi det gode skolemiljøet
Hvordan kan vi utvikle et samarbeid og en klasseledelse som favner 100% av elevene? Jørgen Moltubaks foredrag handler om sammenhengen mellom store visjoner og langsiktige mål, og hverdagens praktiske detaljer. Å være elev eller lærer handler om møte et mangfold av mennesker hver dag. I dette mangfoldet er det friskjon som kan få det til å gnistre. Veien til et godt skolemiljø handler om å omfavne ulikhet og sette pris på mangfold.

onsdag 2. januar 2019

Montessoripedagogikk – en utdanning for fremtiden. Av Nina Johansen


Montessoripedagogikk – en utdanning for fremtiden

Av Nina Johansen

"Establishing lasting peace is the work of education; all politics can do is keep us out of war.”
Maria Montessori

Det vi i dag kaller montessoripedagogikken oppsto på begynnelsen av 1900-tallet, da den Italienske legen og forskeren Maria Montessori ved tilfeldigheter begynte å jobbe med barn. Montessori skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun utformet den pedagogiske metoden som siden har fått hennes navn. Hun grunnla utdannelsessentra for lærere og holdt forelesninger over hele verden.

Maria Montessori (1870-1952) mente at utdanning var nøkkelen til en fredeligere verden, og hele livet arbeidet hun utrettelig for barns rettigheter. Hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning og et menneskesyn som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

I skolen og samfunnet generelt snakkes det i dag mye om bærekraft og hvordan vi skal forberede barna på den verden de lever i og den fremtiden de vil møte når de går ut i arbeid. Alt det FNs bærekraftsmål omfatter er dypt integrert i montessoripedagogikken, ettersom bakgrunnen for den pedagogiske metoden handlet om å skape en fredeligere verden gjennom barns utdanning. Barna læres til å bli selvstendige og ta vare på seg selv, miljøet rundt seg og andre. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis.

I montessoripedagogikken anser man de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse blir lagt. Montessoribarnehagen en derfor en så sentral del av montessoripedagogikken, og et viktig grunnlag for videre skolegang i en montessoriskole. Her skal barnet både få rom til å være selvstendig og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet.


Et forberedt miljø
En montessoribarnehage eller -skole vil se annerledes ut enn et tradisjonelt skole- eller barnehagemiljø, først og fremst på grunn av de vi kaller «det forberedte miljøet». Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Barna jobber alltid i aldersblandede grupper, hvor 3 alderstrinn er samlet i samme miljø (f.eks. 1.-3. klasse i en gruppe). Det skaper et dynamisk miljø der læringsprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper.

Miljøet er nøye tilrettelagt, og skal bidra til barnas optimale utvikling. Det gir rom for individuell tilpasning og gir barna en mulighet for å tilegne seg læring på egenhånd – innenfor det miljøet og de rammene som settes. Det forberedte montessorimiljøet handler om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, og at miljøet er fullt av konkret læringsmateriell innenfor ulike fagområder og innenfor mer generelle ferdigheter. Et typisk montessorimiljø vil bestå av store, åpne rom hvor barn i ulike aldre jobber med ulike ting til enhver tid. Det er ofte muligheter for matlaging, oppvask osv. integrert i miljøet, og det skal helst være både planter og levende dyr barna kan ta seg av.

Det forberedte miljøet handler også om det som skjer i miljøet. Grupperommet skal være et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter.

Montessoripedagogen er en del av miljøet. Pedagogens rolle er å inspirere, og gi presentasjoner innenfor ulike fag, temaer og ferdigheter til barna. Man underviser ikke barna som en hel klasse, men gir presentasjoner enkeltvis, i små eller større grupper. Pedagogen har ansvar for at alle elevene befinner seg der de skal være, finner arbeid, deltar i presentasjonene de skal ha og bruker arbeidsøkten konstruktivt. Å observere er en aktiv prosess i et montessorigrupperom. Montessoripedagogen må observere den enkelte elevs bruk av materiell, arbeidsflyt og arbeidsvaner, men også dynamikken i gruppen og den generelle atmosfæren. Observasjonen danner grunnlaget for videre tilrettelegging av miljøet.


Kompetanse for fremtiden
I montessoripedagogikken ønsker vi å utdanne elever med et positivt syn på fremtiden. De skal læres til å se med takknemlighet bakover, se seg selv som en del av kosmos og en helhet i nåtid, og se med håp inn i framtiden. Hele vår læreplan og metode bygger opp under dette. Vårt mål er å gi de en helhetlig utdanning hvor de tilegner seg kompetanser og kunnskap som vil sette de i stand til å mestre både videre utdanning og livet generelt.

I en verden i rask endring, med mange utfordringer og en usikker fremtid, er dette en stor utfordring.

Det er nokså bred enighet om hvilke egenskaper og kompetanser barn og unge som vokser opp i dag bør tilegne seg for å være best mulig rustet for framtidens krav. Disse egenskapene nevnes hos flere store aktører;

  • Metakognisjon, livslang læring og selvregulert læring 
  • Nysgjerrighet og utholdenhet, evne til å utforske og skape 
  • Evne til å regulere tanker, følelser og handlinger 
  • Evne til samarbeid og kommunikasjon, respekt for andres synspunkter og mangfold 
  • Evne til konsentrasjon og fordypning 
  • Evne til kreativitet og innovasjon 
  • Kritisk og etisk tenkning, refleksjon og problemløsningskompetanse 
  • Demokrati og medborgerskap 

Grunnlaget for å støtte barna i å utvikle alle disse ferdighetene legges gjennom montessoripedagogikken. En tidløs pedagogikk som har sin opprinnelse for over 100 år siden, men som er minst like aktuell i dag. Maria Montessoris grunntanke var å ta barnet på alvor. Barnet er et individ som skal ha en reell rolle i samfunnet. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden. Dessverre, kan man kanskje si, er utdanning for fred minst like aktuelt i dag som det var på den tiden Maria Montessori forsket, arbeidet og utviklet sin metode. Det finnes i dag rundt 40 montessoribarnehager og 85 montessoriskoler i Norge. Pedagogikken er svært utbredt internasjonalt, og det finnes montessoriskoler og -barnehager i alle verdensdeler.

“An education capable of saving humanity is no small undertaking; it involves the spiritual development of man, the enhancement of his value as an individual, and the preparation of young people to understand the times in which they live.”
Maria Montessori, "Education and Peace".

Vil du vite mer?
Norsk Montessoriforbund

Nina Johansen er daglig leder i Norsk Montessoriforbund. Hun er utdannet lærer og har jobbet ved Oslo Montessoriskole og Bærum Montessoriskole tidligere. Har to barn i montessoribarnehage.

Dette er det tredje innlegget i serien Hva er alternativet? som handler om de alternative skolemodellene som finnes i Norge.

Foto: Natalie Choi

søndag 16. desember 2018

For å motivere elever må du være motivert selv


Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene? Hvordan motiverer jeg de såkalt svake, de sterke, de midt i mellom, de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Alfie Kohn hevder i boka “Punished by Rewards” (Houghton Mifflin, 1993) at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

Vi trenger altså andre verktøy og metoder enn premiering og belønning for å motivere elevene til å gjøre skolearbeid. For å motivere elever må du være motivert selv.

De gode lærerne tror at elevene kan utvikle seg til å bli gode - og de fascineres av selve læringsprosessen, skriver Dr. Carol Dweck i boka “Mindset” (Random House, 2006). Hennes forskning på motivasjon har de siste årene fått bred omtale og aksept. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Elevene kan godt ha et talent, men du må ha stor arbeidskapasitet for å bli god. Du må like å øve og du må like å bruke tid på det du vil bli god på. Kjell Skogen skriver om dette i boka “Læreren som talentutvikler” (Universitetsforlaget, 2015). Han bruker begrepene talent og viljestyrke, og hevder at prestasjon er produkt av talent og viljestyrke. Han skriver at “den praktiske konsekvensen av å ha et talent (være intelligent eller evnerik) innebærer at en har grunnleggende forutsetninger for eller er disponert for å kunne yte gode prestasjoner”.

Men for å virkelig bli god må du øve og øve. Det å bli god er altså ikke en direkte konsekvens av å ha et talent. Magnus Carlsen hadde talent for sjakk, men det var gjennom målrettet trening og øving at han ble sjakkmester.

Mange tror at å senke forventningene i klassen er bra. Det er feil. Det er også feil å øke forventningene for høyt. Du må altså drive tilpasset opplæring, og hjelpe den enkelte elev til å nå sitt potensiale. Men - stedet for å rose resultatet (bra jobba, wow, nå var du flink), still spørsmål om hvordan eleven fikk dette til, hvilke metoder brukte du og hvor lang tid brukte du. Denne typen spørsmål åpner opp for en annen dialog enn den du ville fått ved bare å rose resultatet. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå.

En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

Foto: Martin Johannessen

lørdag 15. desember 2018

Positivt elevsyn


En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn. At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

Et positivt elevsyn betyr også å møte elevene med respekt. Det kan du gjøre ved å være bevisst ditt eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og ikke minst din egen holdning til elevene, skolen og læringsmiljøet i klasserommet. Det er også viktig å møte elevenes foresatte med respekt og positive holdninger.

Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer. Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen kontinuerlig arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke. Begrepet normalitet må skiftes ut med begrepet forskjellighet. Midt i dette arbeidet står du; læreren.

Et ha et positivt elevsyn betyr også å ha ambisjoner på vegne av eleven. Om du underviser på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående spiller egentlig ikke så stor rolle. Du må stille krav til elevene på alle klassetrinn. Du må stille krav i alle fag. Både læreren og elevene må prestere og gjøre sitt beste. Elever uten en god lærer kommer ingen vei. På samme måte kommer du ikke særlig langt som elev hvis du ikke prøver å gjøre så godt du kan.

Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet. Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre. Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

Å møte eleven faglig er å gi konstruktive tilbakemeldinger og gi oppmuntring underveis. Det høres enkelt ut, men alle som har stått i et klasserom vet at det kan være vanskelig.

Alle fag har mange løsninger og mange svar. Derfor er det viktig å få greie på hva eleven tenker og hvorfor de har kommet fram til akkurat det svaret. Gode klasseromsdiskusjoner er gull verdt for elevene. Å hjelpe elevene å se etter løsningen på problemet, er like viktig som svaret de finner til slutt.

Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så barnet ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

Foto: Martin Johannessen.

fredag 7. desember 2018

Boktips: "Motivasjon i matematikk". Av Kjersti Wæge og Mona Nosrati


Boka Motivasjon i matematikk (Universitetsforlaget, 2018) av Kjersti Wæge og Mona Nosrati er en inspirerende bok. De gir en grundig og tilgjengelig oversikt over sentrale aspekter ved motivasjon som er basert på mange års internasjonal forskning.

Boka er full av eksempler fra barnetrinnet og opp til videregående. Og samtaler med elever blir hele tiden brukt underveis for å illustrere teoriene i praksis. Du får også en oversikt over nyere forskning på betydningen av motivasjon for læring i matematikk.

– Bildet av menneskers læringsprosesser er svært komplekse, men samtidig utrolig spennende. I denne boka har vi hele veien prøvd å sette aspekter ved motivasjon inn i en sammenheng som gir mening i den norske konteksten, og i klasserommet, sier Kjersti Wæge i et intervju i forbindelse med lanseringa av boka.

For å motivere andre må du være motivert selv.


- I denne boka presenterer og diskuterer vi sentrale aspekter ved motivasjon som har vært fremtredende i forskning på elevers motivasjon de siste årene. De ulike teoriene og aspektene kan betraktes som komplementære til hverandre, og hver enkelt av dem forklarer ulike elementer ved elevenes motivasjon. Vi bruker hele veien eksempler fra klasserommet og samtaler med elever for å illustrere det teoretiske innholdet. Videre ser vi på hvordan læreren og klasseromskulturen kan fremme en positiv utvikling i elevenes motivasjon for å lære matematikk, skriver forfatterne i introduksjonen til boka.

Del 1 tar for seg sentrale aspekter ved elevenes motivasjon.

- Å ha en oversikt over sentrale aspekter ved elevenes motivasjon kan være til hjelp i planlegging av matematikkundervisningen og i møte med enkeltelever.

Kapittel 1: Indre og ytre motivasjon
Kapittel 2: Målorientering
Kapittel 3: Mestringsforventning
Kapittel 4: Tankesett
Kapittel 5: Metakognisjon og selvregulering

Del 2 tar for seg lærerens betydning - praksiser som fremmer elevenes motivasjon.
- Læreren og klasseromskulturen har stor betydning for elevenes motivasjon. Som klassens leder må læreren innta en systematisk og proaktiv rolle for å utvikle en kultur som kan påvirke elevenes motivasjon på en positiv måte.

Kapittel 6: Oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning
Kapittel 7: Fokus på læringsprosessen og forståelse i matematikk
Kapittel 8: Autonomi i klasserommet
Kapittel 9: Samarbeid
Kapittel 10: Tilbakemeldinger, streving og feil i læringsprosessen
Kapittel 11: Positivt affektivt læringsmiljø
Kapittel 12: Kommunikasjon og samtaler i matematikk
Kapittel 13: Endring av praksis: Hva kan læreren gjøre?

Boka er skrevet for lærere, lærersrudenter og andre som vil lære mer om motivasjon i matematikkfaget, og som ønsker konkrete eksempler og forslag til endring av praksis.


---------------------------------------------------------
Mona Nosrati er førsteamanuensis ved Matematikksenteret og har doktorgrad i matematikkdidaktikk. Hun har i tillegg en mastergrad i nevrovitenskap fra Kavli Institute for System Neuroscience, NTNU. Nosrati forsker på kognitiv utvikling og nevrovitenskapelige perspektiver på læringsforståelse.

Kjersti Wæge er leder ved Matematikksenteret. Hun har tidligere vært matematikklærer i videregående skole og gjennomførte sin doktorgrad ved Matematikksenteret i 2007. Wæge har holdt kurs for lærere og deltatt i flere større forsknings- og utviklingsprosjekter.


Kjerstis forskningsfelt er elevenes motivasjon for å lære matematikk, undersøkende matematikkundervisning, samt koblingen mellom teori og praksis i utdanningen av matematikklærere. Hun har publisert flere internasjonale og nasjonale artikler som omhandler disse temaene.

mandag 26. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 34: Skoleforskning med Marte Blikstad-Balas


Hva er egentlig skoleforskning? Hva er forskjellen på forskningsbasert og evidensbasert undervisning? Hvordan påvirker dette lærerens arbeid i klasserommet? Vi prøver å finne ut av dette sammen med Marte Blikstad-Balas. Hun er skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. Hør episoden her:

lørdag 24. november 2018

100 nettsteder du kan bruke i klasserommet


Her er 100 nettsteder du kan bruke i klasserommet. Du finner lister for fag som matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst- og håndverk og engelsk. Og du finner gode YouTube-kanaler og nettsteder og apper som retter seg mot spesialundervisningen. Lykke til!

10 gode digitale verktøy for å lage tidslinjer
Å lage tidslinjer er et ganske vanlig skoleprosjekt, særlig for historieundervisningen (siden historien egentlig er en diger tidslinje!) Men det er ikke alltid slik at arket er stort nok og langt nok til å få med alle detaljene. Heldigvis finnes det gode digitale verktøy som gjør at du kan lage tidslinjen så innholdsrik, detaljert og full av informasjon som du bare ønsker. Du kan legge til bilder, videoer, linker og tekst.

10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag. Faget legger opp til at elevene skal få en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, men også om hvilken rolle de selv har. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget.

10 nettsteder du kan bruke i engelsktimen
Her er en liste med 10 nettsteder du kan bruke i engelsktimene. Nesten alle nettstedene er gratis å bruke. Alle sidene byr på undervisningsopplegg, videoer, spill og ulike aktiviteter. De fleste har også tilhørende apper som er fine å bruke.

10 apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen
Her er 10 tips til apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen. Apper kan være veldig gode verktøy å bruke i alle typer undervisning. Statped har laget en oversikt over noen av de aller beste. Her er mine 10 tips til apper du kan bruke i ulike fag og alderstrinn.

10 nettsteder du kan bruke i naturfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. På nettstedene og oppleggene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 YouTube-kanaler du kan bruke i klasserommet
Her en liste med 10 veldig gode YouTube-kanaler som du kan bruke i klasserommet og i planlegging av undervisning. Video kan være et kraftig pedagogisk verktøy. Derfor er det så viktig å vite hvor du finner de aller beste. Her er 10 tips til gode YouTube-kanaler.

10 nettsteder du kan bruke i matematikk
Her er en liste med 10 gode nettsteder du kan bruke i matematikk. Her finner du generatorer som hjelper deg med å lage arbeidsark og oppgaver innenfor de fleste emner i faget + mye mer. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.


10 nettsteder du kan bruke i norsk
Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 fantastiske nettsteder
Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet “utdanning” er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.

10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk
Her er 10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk. Her finner du både god informasjon og gode undervisningsopplegg. Til sammen dekker nettstedene under hele skoleløpet.


Foto: Pixabay.

torsdag 22. november 2018

10 fantastiske nettsteder!


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet "utdanning" er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller hvor mange som blir født i dag? Eller hvor mange bøker som er publisert hittil i år? Da er det en god grunn til å besøke Worldometers. Det er et nettsted med statistikk over verdens befolkning, miljø, mat, vann, energi, helse, økonomi og mer. Siden oppdateres i real-time og det er ganske fascinerende i seg selv.

Lurer du på hvor mange mennesker som bruker internett i verden? Eller hvor mange eposter som blir sendt i dag? Eller hvor mange bilder som blir delt på Instagram akkurat nå? Da er Internet Live Stats stedet å besøke. Her finner du real-time oppdateringer på det aller meste som har med internett og sosiale medier å gjøre.

Verden er i stadig forandring. Levevilkårene er i stadig endring. På dette nettstedet utforsker du den pågående historien om menneskelig sivilisasjon i all sin bredde gjennom forskning og datavisualisering.


Mange dyr som lever i havet er merket. På dette kartet kan du se akkurat hvor de er nå. Så hvis du lurer på hvor det er haier, hvaler, krokodiller, seler, delfiner eller havskilpadder, er dette nettstedet å besøke. Her finner du ut om det er haier i nærheten av stranda der du har tenkt å bade.

Marine Traffic
Det er ikke bare haier og skilpadder og delfiner som reiser rundt i havet. Det er ganske mange skip også. Dette nettstedet viser deg et kart over alle skip som seiler på havet over hele verden. Du kan til og med zoome inn å få vite navn og se bilde av alle sammen.

Dette er en veldig god ide! Det Usynlige Biblioteket er rett og slett en samling med bøker som ikke finnes, men som er likevel omtalt i romaner. Bøkene er kategoristert etter tittel, med informasjon om hvilken roman den var med i.

Denne nettsiden holder oversikt over hvem som sa hva på Stortinget, men også om regjeringen har holdt ord de siste fire årene. Under fanen "Sagt i salen" kan du søke på alle mulige ord som er uttalt på Stortinget å finne ut hvem som har sagt det, og hvem som har sagt det mest. For eksempel er ordet "utdanning" sagt flest ganger av SV, mens Kristin Vinje (H) er den politikeren som har sagt ordet flest ganger.

Lurer du på hvor mange mennesker det er i verdensrommet akkurat nå, og hvor lenge de har vært der? Da er How Many People Are in Space Right Now nettstedet å besøke.

Her finner du veldig mye om det aller meste. Historical Events er en samling bilder fra alle verdens små og (mest) store hendelser. Rett og slett en unik kilde til bilder og illustrasjoner du kan bruke i undervisningen.

ExplOratorium
Inquiry-based læring er kjernen i Exploratory. De inviterer folk til å stille spørsmål, stiller spørsmål ved svarene som kommer og kan selv oppdage hvordan verden fungerer. Mye interessant samlet på ett sted.

tirsdag 20. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 33: Humanistskolen med rektor Nina Fjeldheim


Humanistskolen er en privat ungdomsskole i Oslo der kritisk tenkning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Målet deres er at elevene skal lære å tenke og kunne leve gode liv. Janne og Martin snakker med rektor Nina Fjeldheim om hva som skiller de fra alle de andre skolene. Hør episoden her: