fredag 7. desember 2018

Boktips: "Motivasjon i matematikk". Av Kjersti Wæge og Mona Nosrati


Boka Motivasjon i matematikk (Universitetsforlaget, 2018) av Kjersti Wæge og Mona Nosrati er en inspirerende bok. De gir en grundig og tilgjengelig oversikt over sentrale aspekter ved motivasjon som er basert på mange års internasjonal forskning.

Boka er full av eksempler fra barnetrinnet og opp til videregående. Og samtaler med elever blir hele tiden brukt underveis for å illustrere teoriene i praksis. Du får også en oversikt over nyere forskning på betydningen av motivasjon for læring i matematikk.

– Bildet av menneskers læringsprosesser er svært komplekse, men samtidig utrolig spennende. I denne boka har vi hele veien prøvd å sette aspekter ved motivasjon inn i en sammenheng som gir mening i den norske konteksten, og i klasserommet, sier Kjersti Wæge i et intervju i forbindelse med lanseringa av boka.

For å motivere andre må du være motivert selv.


- I denne boka presenterer og diskuterer vi sentrale aspekter ved motivasjon som har vært fremtredende i forskning på elevers motivasjon de siste årene. De ulike teoriene og aspektene kan betraktes som komplementære til hverandre, og hver enkelt av dem forklarer ulike elementer ved elevenes motivasjon. Vi bruker hele veien eksempler fra klasserommet og samtaler med elever for å illustrere det teoretiske innholdet. Videre ser vi på hvordan læreren og klasseromskulturen kan fremme en positiv utvikling i elevenes motivasjon for å lære matematikk, skriver forfatterne i introduksjonen til boka.

Del 1 tar for seg sentrale aspekter ved elevenes motivasjon.

- Å ha en oversikt over sentrale aspekter ved elevenes motivasjon kan være til hjelp i planlegging av matematikkundervisningen og i møte med enkeltelever.

Kapittel 1: Indre og ytre motivasjon
Kapittel 2: Målorientering
Kapittel 3: Mestringsforventning
Kapittel 4: Tankesett
Kapittel 5: Metakognisjon og selvregulering

Del 2 tar for seg lærerens betydning - praksiser som fremmer elevenes motivasjon.
- Læreren og klasseromskulturen har stor betydning for elevenes motivasjon. Som klassens leder må læreren innta en systematisk og proaktiv rolle for å utvikle en kultur som kan påvirke elevenes motivasjon på en positiv måte.

Kapittel 6: Oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning
Kapittel 7: Fokus på læringsprosessen og forståelse i matematikk
Kapittel 8: Autonomi i klasserommet
Kapittel 9: Samarbeid
Kapittel 10: Tilbakemeldinger, streving og feil i læringsprosessen
Kapittel 11: Positivt affektivt læringsmiljø
Kapittel 12: Kommunikasjon og samtaler i matematikk
Kapittel 13: Endring av praksis: Hva kan læreren gjøre?

Boka er skrevet for lærere, lærersrudenter og andre som vil lære mer om motivasjon i matematikkfaget, og som ønsker konkrete eksempler og forslag til endring av praksis.


---------------------------------------------------------
Mona Nosrati er førsteamanuensis ved Matematikksenteret og har doktorgrad i matematikkdidaktikk. Hun har i tillegg en mastergrad i nevrovitenskap fra Kavli Institute for System Neuroscience, NTNU. Nosrati forsker på kognitiv utvikling og nevrovitenskapelige perspektiver på læringsforståelse.

Kjersti Wæge er leder ved Matematikksenteret. Hun har tidligere vært matematikklærer i videregående skole og gjennomførte sin doktorgrad ved Matematikksenteret i 2007. Wæge har holdt kurs for lærere og deltatt i flere større forsknings- og utviklingsprosjekter.


Kjerstis forskningsfelt er elevenes motivasjon for å lære matematikk, undersøkende matematikkundervisning, samt koblingen mellom teori og praksis i utdanningen av matematikklærere. Hun har publisert flere internasjonale og nasjonale artikler som omhandler disse temaene.

mandag 26. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 34: Skoleforskning med Marte Blikstad-Balas


Hva er egentlig skoleforskning? Hva er forskjellen på forskningsbasert og evidensbasert undervisning? Hvordan påvirker dette lærerens arbeid i klasserommet? Vi prøver å finne ut av dette sammen med Marte Blikstad-Balas. Hun er skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. Hør episoden her:

lørdag 24. november 2018

100 nettsteder du kan bruke i klasserommet


Her er 100 nettsteder du kan bruke i klasserommet. Du finner lister for fag som matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst- og håndverk og engelsk. Og du finner gode YouTube-kanaler og nettsteder og apper som retter seg mot spesialundervisningen. Lykke til!

10 gode digitale verktøy for å lage tidslinjer
Å lage tidslinjer er et ganske vanlig skoleprosjekt, særlig for historieundervisningen (siden historien egentlig er en diger tidslinje!) Men det er ikke alltid slik at arket er stort nok og langt nok til å få med alle detaljene. Heldigvis finnes det gode digitale verktøy som gjør at du kan lage tidslinjen så innholdsrik, detaljert og full av informasjon som du bare ønsker. Du kan legge til bilder, videoer, linker og tekst.

10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag. Faget legger opp til at elevene skal få en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, men også om hvilken rolle de selv har. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget.

10 nettsteder du kan bruke i engelsktimen
Her er en liste med 10 nettsteder du kan bruke i engelsktimene. Nesten alle nettstedene er gratis å bruke. Alle sidene byr på undervisningsopplegg, videoer, spill og ulike aktiviteter. De fleste har også tilhørende apper som er fine å bruke.

10 apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen
Her er 10 tips til apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen. Apper kan være veldig gode verktøy å bruke i alle typer undervisning. Statped har laget en oversikt over noen av de aller beste. Her er mine 10 tips til apper du kan bruke i ulike fag og alderstrinn.

10 nettsteder du kan bruke i naturfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. På nettstedene og oppleggene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 YouTube-kanaler du kan bruke i klasserommet
Her en liste med 10 veldig gode YouTube-kanaler som du kan bruke i klasserommet og i planlegging av undervisning. Video kan være et kraftig pedagogisk verktøy. Derfor er det så viktig å vite hvor du finner de aller beste. Her er 10 tips til gode YouTube-kanaler.

10 nettsteder du kan bruke i matematikk
Her er en liste med 10 gode nettsteder du kan bruke i matematikk. Her finner du generatorer som hjelper deg med å lage arbeidsark og oppgaver innenfor de fleste emner i faget + mye mer. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.


10 nettsteder du kan bruke i norsk
Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 fantastiske nettsteder
Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet “utdanning” er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.

10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk
Her er 10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk. Her finner du både god informasjon og gode undervisningsopplegg. Til sammen dekker nettstedene under hele skoleløpet.


Foto: Pixabay.

torsdag 22. november 2018

10 fantastiske nettsteder!


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet "utdanning" er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller hvor mange som blir født i dag? Eller hvor mange bøker som er publisert hittil i år? Da er det en god grunn til å besøke Worldometers. Det er et nettsted med statistikk over verdens befolkning, miljø, mat, vann, energi, helse, økonomi og mer. Siden oppdateres i real-time og det er ganske fascinerende i seg selv.

Lurer du på hvor mange mennesker som bruker internett i verden? Eller hvor mange eposter som blir sendt i dag? Eller hvor mange bilder som blir delt på Instagram akkurat nå? Da er Internet Live Stats stedet å besøke. Her finner du real-time oppdateringer på det aller meste som har med internett og sosiale medier å gjøre.

Verden er i stadig forandring. Levevilkårene er i stadig endring. På dette nettstedet utforsker du den pågående historien om menneskelig sivilisasjon i all sin bredde gjennom forskning og datavisualisering.


Mange dyr som lever i havet er merket. På dette kartet kan du se akkurat hvor de er nå. Så hvis du lurer på hvor det er haier, hvaler, krokodiller, seler, delfiner eller havskilpadder, er dette nettstedet å besøke. Her finner du ut om det er haier i nærheten av stranda der du har tenkt å bade.

Marine Traffic
Det er ikke bare haier og skilpadder og delfiner som reiser rundt i havet. Det er ganske mange skip også. Dette nettstedet viser deg et kart over alle skip som seiler på havet over hele verden. Du kan til og med zoome inn å få vite navn og se bilde av alle sammen.

Dette er en veldig god ide! Det Usynlige Biblioteket er rett og slett en samling med bøker som ikke finnes, men som er likevel omtalt i romaner. Bøkene er kategoristert etter tittel, med informasjon om hvilken roman den var med i.

Denne nettsiden holder oversikt over hvem som sa hva på Stortinget, men også om regjeringen har holdt ord de siste fire årene. Under fanen "Sagt i salen" kan du søke på alle mulige ord som er uttalt på Stortinget å finne ut hvem som har sagt det, og hvem som har sagt det mest. For eksempel er ordet "utdanning" sagt flest ganger av SV, mens Kristin Vinje (H) er den politikeren som har sagt ordet flest ganger.

Lurer du på hvor mange mennesker det er i verdensrommet akkurat nå, og hvor lenge de har vært der? Da er How Many People Are in Space Right Now nettstedet å besøke.

Her finner du veldig mye om det aller meste. Historical Events er en samling bilder fra alle verdens små og (mest) store hendelser. Rett og slett en unik kilde til bilder og illustrasjoner du kan bruke i undervisningen.

ExplOratorium
Inquiry-based læring er kjernen i Exploratory. De inviterer folk til å stille spørsmål, stiller spørsmål ved svarene som kommer og kan selv oppdage hvordan verden fungerer. Mye interessant samlet på ett sted.

tirsdag 20. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 33: Humanistskolen med rektor Nina Fjeldheim


Humanistskolen er en privat ungdomsskole i Oslo der kritisk tenkning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Målet deres er at elevene skal lære å tenke og kunne leve gode liv. Janne og Martin snakker med rektor Nina Fjeldheim om hva som skiller de fra alle de andre skolene. Hør episoden her:

mandag 12. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 32: SETT-dagene med Simen Spurkland


SETT-dagene arrangeres 28. og 29. november. Vi får besøk av Simen Spurkland fra Vøyenenga skole i Bærum. Han er lærer og en ettertraktet foredragsholder som har vært med på SETT både i Norge og Sverige. Vi prater om helse og digital dømmekraft og om menneskelig intelligens - den nye digitale kompetansen? Hør episoden her:


Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 31: Spesialpedagogikk i praksis med Gina Lang-Ree


- Vi ekskluderer elever ved å ikke ta hensyn til individuelle behov, sier Gina Lang-Ree. Hun har jobbet som spesialpedagog i 10 år og har mange gode forslag til hva som virker i møte med elever som trenger noe ekstra. Hun kommer til oss for å prate om praktisk spesialpedagogikk. Hør episoden her:


lørdag 3. november 2018

10 nettsteder du kan bruke i norsk


Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Lykke til!

Tidsånd
Innholdet i denne nettressursen er samlet av Merete Morken Andersen 
i forbindelse med boka "Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid" (Spartacus, 2018). Merete Morken Andersen er forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøs-Norge. 

Nettstedet er bygget opp som en tidslinjen som inneholder drøyt seks tusen hendelser knyttet til skandinavisk kulturhistorie, og den vokser daglig. Den kan sorteres på ulike vis, og du er velkommen til å bruke den til å utforske personer, steder, temaer og hendelser slik du selv ønsker.

Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo finnes mange gamle sagn fra hele Norge. De fleste ble samlet inn på 1800- og 1900-tallet.

I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn.

Den digitale plattformen er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske søsterarkiv, Institutet för språk och folkminnen. Det norsk-svenske kartet inneholder over 6000 sagn.


Elevforlaget er et gratis undervisningsopplegg om skriving, publisering og opphavsrett der elevene får lage og gi ut sin egen ebok. Opplegget er et verktøy for å jobbe med skriving i alle fag og er beregnet på ungdomstrinnet.

iMAL
iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.

For elever som er disponerte for lesevansker vil iMALs innkoding av forbindelsen mellom lyd og bokstav gjøre det enklere å lytte ut enkeltlyder i ord. Bokstavkunnskap gjør at lydene enklere kan isoleres fra den lydpakken et ord representerer. Elevene blir mer fonetisk og språklig bevisste når de kan støtte seg til kunnskap om skrift.

Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som ble etablert i 1997. De jobber for å fremme lesing i alle samfunnslag, og formidler litteratur til barn, ungdom og voksne.

Foreningen !les forener leserne og litteraturen. De legger til rette for litterære samtaler og leseopplevelser. De samarbeider tett med barn og ungdom, lærere og bibliotekarer, forfattere og litteratur- og formidlingsbransjen. De har også god dialog med leseorganisasjoner og nettverk i flere europeiske land.

Heimskringla
Heimskringla er en digital samling av nordiske kildetekster. Primært eddadiktning, sagalitteratur og skjaldekvad. Sekundært bakgrunnsmnateriale. Nå består nettstedet av ca. 5900 tekster dels på oldislandsk, dels på moderne nordiske språk.

Prosjektet har til formål å formidle norrøn litteratur på internett. I tillegg til kildetekster på originalspråket vil en kunne finne ulike oversettelser til nyere skandinaviske språk, klassiske vitenskapelige tekster og annet bakgrunnsmateriale. I hovedsak eldre materiale fra før 1900.

Glimt fra et flerspråklig klasserom
Bloggen til Tone Evensen er kjent for mange skolefolk og hører absolutt med på denne lista over nettsteder du kan bruke i norsktimene. På bloggen finner du mange gode ressurser og nyttig informasjon du kan ta i bruk når det gjelder minoritetsspråklige elever.

Klar tale - nettavis
Har du dysleksi eller andre lesevansker? Er du innvandrer og vil lære norsk? Klar Tale er Norges eneste lettleste nyhetsavis. Stor skrift og enkelt språk gjør avisen lettere å lese enn andre aviser. De skriver om både Norge, verden, kultur og sport. I tillegg lager de lengre temasaker. I nettavisen finner du alltid de viktigste nyhetene. Du kan også få lest opp nyhetene (se fanen for innstillinger), få større skrift eller symboler når du leser.

Skolekassa har sider for mange fag og selvfølgelig også norsk. Oppgavene er sortert som: lytte og tale, lese og skrive, språk og kultur, og lese- og skriveopplæring på morsmål.

Skolekassa ble opprettet i februar 2016. Kunnskapsdepartementet besluttet at det skulle opprettes en elektronisk portal med læringsressurser og læremidler for asylsøkere og flyktninger med rett til opplæring etter opplæringsloven. På grunn av stor tilstrømming av flyktninger skulle Skolekassa fungere som en støtte i opplæringstilbudet. Sidene krever Feideinnlogging for full tilgang.


Det tiende tipset er trippelt: Skrivesenteret, Lesesenteret og Nynorsksenteret.

Målet til Skrivesenteret er å styrke skrivekompetansen hos barn, unge og voksne. Skrivesenteret skal ha en tverrfaglig karakter og arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i ulike fag og på ulike opplæringsnivå.

Lesesenteret har ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan, og hovedmålgruppen er pedagoger i barnehager, lærere i grunnskole og videregående opplæring, ansatte i PP-tjeneste, skoleledere, skoleeiere og ansatte i lærerutdanningene.

Nynorsksenteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringa. Senteret skal ha som hovudoppgåve å leie og koordinere arbeidet med nynorsk i opplæringa, arbeidsmåtar og vurderingsformer.

mandag 29. oktober 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 30: Skolesviket - med Therese Ridar i VG


Serien Skolesviket som har stått på trykk i VG denne høsten har rettet et meget kritisk blikk på effekten av 6-årsreformen som ble innført i 1997. Therese Ridar er en av journalistene i VG som har skrevet om dette. Sammen med kollega Frank Ertesvåg har de skrevet om leken som forsvant, stillesitting, stress og ADHD-boomen. Hun kommer til oss for å snakke om alt dette. Hør episoden her:



Kudos til VG som i artikkelserien Skolesviket retter et meget kritisk blikk på effekten av 6-årsreformen i norsk skole.

Med Reform '97 skulle barna begynne på skolen det året de fylte 6 år. Første klasse skulle være en myk overgang fra barnehage til skole. Det skulle være mye lek og bevegelse. Men sånn ble det ikke. Isteden ble det mer skole tidligere.

VG har undersøkt om det ble mer eller mindre aktivitet hos barna. De har også spurt 1000 lærere der nesten halvparten sier det er for liten tid til lek i første klasse. I denne episoden snakker vi om 6-årsreformen og hva VG har funnet ut.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

fredag 26. oktober 2018

Gjesteblogg: Bærekraft på timeplanen: mer enn statistikker og triste isbjørner? Av Johanne Kristensen Sandvik


Bærekraft på timeplanen: mer enn statistikker og triste isbjørner?

Av Johanne Kristensen Sandvik


20 år gammel lærte den norske regissøren Julia Dahr om det hun mener er vår tids største urettferdighet: de som har bidratt minst til klimaendringene er de som vil rammes først og hardest, og med færrest ressurser til å håndtere problemet. Dette bidro til et sterkt engasjement og en voksende idé: Julia ville lage en film som handlet om noe mer enn statistikker og triste isbjørner på smeltende isflak. Hun ville vise en nær historie om menneskene på klimaendringenes frontlinje.

Fremtidens skole løfter frem bærekraftig utvikling som et av tre overordnede temaer for tverrfaglig undervisning. Elevene skal bli aktive, kritiske og ansvarlige samfunnsborgere. Hvordan kan vi hjelpe elevene å forstå de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling? Og hvordan gjør vi klimaendringer menneskelig og håndgripelig? Dette tenkte også Julia Dahr på da hun for syv år siden begynte arbeidet med den prisbelønte dokumentarfilmen Thank You For The Rain (87 min, 2017). Filmen skulle senere vise seg å være en ressurs i norske klasserom.

Mutomo, Kenya, 2011: Få år etter at ideen om en film var sådd møtte Julia den karismatiske småbonden og familiefaren Kisilu på landsbygda i Kenya. Som bonde i Kenya opplevde Kisilu store utfordringer i jordbruket som hadde vært et trygt levebrød for generasjonene før han. På en jordbruksskole noen år tidligere hadde han lært om klimaendringer, og det ble tydelig for Julia og Kisilu at de to delte samme visjon om å spre kunnskap i kampen mot klimaendringer. Da Julia spurte om lov til å få filme Kisilu svarte han umiddelbart ja, men han hadde én betingelse; han ville også få filme.

Planen var å filme sammen i én måned under regnsesongen i Kenya. Lite visste de da om at det skulle bli til et femårig samarbeid med filmopptak til dokumentaren Thank You For The Rain.

Thank You For The Rain: en fars kamp for sin familie og planeten vår
I den inspirerende dokumentarfilmen Thank You For The Rain, tar småbonden og familiefaren Kisilu kameraet i egne hender. Han dokumenterer livet til familien og landsbyen, og viser hvordan klimaendringene truer deres livsgrunnlag. Han sliter med å få jordbruket til å gå rundt og klarer ikke lenger betale barnas skolepenger. Når Kisilu rammes av en ekstrem tørke og familiehuset ødelegges i en storm, blir det starten på en utrettelig kamp for å stoppe klimakrisa. Kisilu begynner å skape endring i lokalsamfunnet, men det vokser snart til en kamp som bringer ham hele veien til Oslo og det storpolitiske dramaet under FNs klimaforhandlinger i Paris.

Thank You For The Rain er en varm og rivende historie om en ukuelig optimist som får prøvd sine ytterste grenser i kampen for planeten vår. Se trailer her.

I møte med Kisilu forstår norske skoleelever bærekraft
Siden 2017 har filmen blitt vist på mer enn 65 TV-kanaler og vunnet 13 internasjonale priser, blant annet priser knyttet til bærekraftig utvikling. For Julia Dahr ble det raskt tydelig at en slik film også var etterlengtet i undervisningssammenheng: lærere fortalte at Thank You For The Rain endelig gjorde klimaendringer og bærekraft håndfast og forståelig for elevene. Også FN-sambandet, Spire og Raftostiftelsen plukket opp filmen som et effektivt læringsverktøy, og utarbeidet skoleopplegg tilknyttet syv forskjellige fag i ungdomsskole og videregående (samfunnsfag, naturfag, norsk, geografi, politikk og menneskerettigheter, mat og helse og historie og filosofi).

Se elevers og læreres reaksjoner på filmen her:



I fjor høst ble filmen vist for mer enn 5000 elever på Den Kulturelle Skolesekken i Hordaland. Men én ting holdt Julia hemmelig; under filmvisningene hadde elevene ingen anelse om at filmens hovedperson hadde reist hele veien fra Kenyas landsbygd for å møte dem. Da Kisilu kom løpende ut på scenen under rulleteksten gikk det et wow-sukk gjennom salen - elevene hadde jo nettopp sett han på filmlerretet som en helt i Kenya!


Foruten å ta selfies med Kisilu, fortalte mange av elevene at dette var første gang de hørte om begrepet klimarettferdighet. Flere av dem var heller ikke klar over utfordringene mennesker i det globale sør har i møte med klimaendringer, eller hvor lite de blir hørt i internasjonale klimaforhandlinger. Det viser behovet for gode læringsverktøy skal vi lykkes med å implementere de nye læreplanmålene på en enkel og forståelig måte i klasserommet.

Uke 45: Kisilu på Den Kulturelle Skolesekken i Oslo
Siden forrige skolebesøk har Kisilu deltatt på både Arendalsuka, TEDTalk og Gunhild Stordalens EAT Forum, men det er møtene med skoleungdom han finner aller mest inspirerende - da oppstår det noe magisk. I uke 45 reiser Kisilu igjen til Norge for å møte norske skoleelever og vise Thank You For The Rain gjennom Den Kulturelle Skolesekken i Oslo.

Vil du se filmen og møte Kisilu og Julia sammen med din klasse? Da kan du melde deg på via DKS Ekstratorget. For lærere utenfor Oslo kan du lese mer om hvordan du kan ta i bruk filmen med tilhørende skoleopplegg her.

Thank You For The Rain tar for seg et bredt spekter av temaer knyttet til klimaendringer, inkludert menneskerettigheter, tilgang på vann, likestilling, bærekraftsmålene, politikk, urbanisering, klimatilpasning og klimarettferdighet.

Lenker:



Denne gjestebloggen er skrevet av Johanne Kristensen Sandvik, utdannet journalist. Sammen med den norske regissøren Julia Dahr jobber hun i Differ Media med den prisbelønte dokumentaren Thank You For The Rain. Filmen er en del av Den Kulturelle Skolesekken samt en større tverrfaglig undervisningspakke som lærere kan ta i bruk for å øke kunnskap og engasjement for bærekraftig utvikling og klimarettferdighet.