mandag 6. desember 2021

Rekk opp hånda! ep. 169: Delingskultur i skolen - med Ida Dahl og Kjetil Hope (Addito)


 
Lærere deler undervisningsopplegg på nett og i sosiale medier som aldri før. Mye er gratis å bruke og noe koster penger. Er det et problem? Hvordan står det egentlig til med delingskulturen blant skolefolk?

- Det er en uting at lærere må betale for undervisningsopplegg av egen lomme, sier Ida Dahl og Kjetil Hope.

Ida Dahl jobber nå fulltid med Neddy (digital planlegging) og Addito, en delingsplattform for undervisningsopplegg. Kjetil Hope er lektor på Gjøvik videregående skole der han underviser i norsk og historie. Han en ivrig deler av undervisningsopplegg på sosiale medier og jobber i tillegg med Addito.

Vi snakker om verdien av god delingskultur blant lærere i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Problemet er ikke kvaliteten på oppleggene, men at folk ikke deler, sier Kjetil Hope.


Sjekk ut disse:




Undervisningsopplegg på nett:

Addito: Delingsplattform for undervisningsopplegg (gratis)

Undervisningsplan: Delingsplattform for undervisningsopplegg

Neddy: Digital plattform for planlegging (gratis)

Undervisningsmetoder: Undervisningsopplegg i bøtter og spann, mest for småtrinnet

Kittys oppgaver: Oppgavebank for lærere

Grupper for lærere på Facebook: Grupper for lærere - sortert etter fag og tema

fredag 3. desember 2021

Høytlesing fremmer god språkutvikling



Visste du at høytlesing er bra for barnas språkutvikling og språkforståelse? Når du leser lærer barna hva ordene betyr, og hvordan en historie er bygget opp. Å lese for små barn støtter utviklingen av barnas egne leseferdigheter.

Av Martin Johannessen

Lesekompetanse er et vidt begrep. Det omfatter alt fra avkoding og forståelse, til å innhente informasjon fra ulike kilder, å velge, vurdere, tolke og analysere kritisk. Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet.

“Lesekompetanse er både en viktig del av dagliglivet og en nødvendig kompetanse for å kunne fungere i samfunnet, både sosialt, i utdanning og i arbeidslivet, skriver Astrid Roe i boken “Lesedidaktikk. “Samtidig er det en svært komplisert prosess som er påvirket av mange faktorer, som alle er med på å avgjøre hvor vellykket lesingen skal bli”.

Høytlesing er en aktivitet som bør strekke seg langt utover det å lese for barna hjemme før de begynner på skolen. Du bør fortsette å lese så lenge barna vil høre. På skolen bør du som lærer lese høyt for elevene gjennom hele skoleløpet, både i skoletiden og på SFO. Høytlesing bør være en integrert del av skrive- og leseundervisningen.

Hva sier forskningen?
Elevenes lesekompetanse er altså knyttet til høytlesing. Lesekompetansen utvikler seg i løpet av skoletiden. Fra enkle tekster som rim og regler, til romaner som handler om livets store spørsmål.

- Det er all grunn til å tro at høytlesing fremmer en god språkutvikling, selv om også mange andre faktorer spiller inn, sier professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Kristian Emil Kristoffersen.

I en stor undersøkelse, der forskere har fulgt 19 000 barn født på begynnelsen av 2000-tallet, viser det seg at de som regelmessig ble lest høyt for, utviklet seg raskere og bedre enn andre barn.

– Å bli lest for som liten har en merkbar og målbar effekt på hvordan barnets hjerne bearbeider historier og forbedrer språkforståelsen, sier John Hutton ved Cincinnati Children’s Hospital Medical Center.

Det er imidlertid ikke nødvendig å presse på for at barnet skal lære seg å lese flere år før skolestart, dersom barnet ikke er interessert selv. Etter noen år har barn som lærer å lese veldig tidlig, ikke store fordeler foran barn som følger vanlig leseopplæring.

Høytlesing i klasserommet
“Høytlesing kan være velegnet til å etablere en varig klasseromskultur for lesing. Høytlesing er ikke avhengig av den enkelte elevs evne eller vilje til å lese selv, den gir alle elevene lik tilgang til teksten, og alle blir ferdig med leseaktiviteten samtidig”, skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider. “Læreren har mulighet for å stoppe opp og samtale med elevene om personer, hendelser og handlinger, skape undring, refleksjon, identifikasjon og invitere elevene til å gjøre sammenligninger.”

God leseopplæring innebærer også at alle lærere er rollemodeller som formidler til elevene sine noe om hva de leser i fritiden, som for eksempel at de deler gode historier, leser korte utdrag som en har lagt spesielt merke til eller gjenforteller noe av det de har lest. Leseglede smitter!

Boktips
Mange leser høyt for barna når de spiser, men det bør ikke være den eneste gangen i løpet av skoledagen at dette skjer. Å lese høyt er noe du kan gjøre i alle fag. Det finnes en bok for det meste, men det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilke bøker du skal lese. Lesesenterets lesegledere er et godt sted å starte. De har mange og gode tips. Jeg har også laget tre lister med tips til bøker på Lærerbloggen:

Disse bøkene kan du lese høyt på barnetrinnet
Disse bøkene kan du lese høyt på ungdomstrinnet
Disse bøkene kan du lese høyt på videregående


Det er ingen grunn til å slutte med høytlesing bare fordi elevene blir eldre. Høytlesing gir en glimrende anledning til å føre ungdommen inn i litteraturens magiske verden. Dessuten gir høytlesing gode anledninger til å samtale om språk.

Lesekompetansen utvikler seg i løpet av skoletiden. For alle alderstrinn er det viktig å tilpasse valg av bøker til elevenes kunnskaper og ferdigheter til å forstå. Likevel kan du utfordre elevene, og gjennom bøkene utvikle kunnskaper og ferdigheter. Heldigvis finnes det ingen fasit på hva som er en god bok!

Barn som blir lest høyt for har mye større sjanse for å utvikle leselyst og engasjement for lesing. Det er vårt ansvar som lærere og skolefolk å sørge for at dette skjer.

Bare gode grunner til høytlesing
Foreningen !les lister opp 10 gode grunner til å lese høyt for barnet:
  1. Høytlesing er et godt utgangspunkt for å snakke om livet.
  2. Høytlesing er et godt utgangspunkt for å snakke om livet.
  3. Høytlesing stimulerer barnas fantasi og nysgjerrighet.
  4. Høytlesing bidrar til å øke barnets sosiale ferdigheter.
  5. Høytlesing stimulerer barnets språkutvikling.
  6. Høytlesning fører til bedre leseferdigheter.
  7. Høytlesing fører til bedre skriveferdigheter.
  8. Høytlesning trener barnets konsentrasjonsevne.
  9. Barnet får positive erfaringer med lesing.
  10. Dere deler en kunstopplevelse.

Det er med andre ord bare gode grunner til å sette av tid til høyrlesing i klasserommet. Les begrunnelsene her.

Lesing i klasserommet
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Susanne Andreassen om konsentrasjon, tålmodighet, og om lesing av bøker i klasserommet.


Se også:

Boktips for 16-19-åringer

Ungdomsbøker på nynorsk

Liste over klassiske barnebøker

Høytlesing gjør barna skoleflinke

Høytlesing: Amen eller ja, men...

Läs högt för era barn!

Å lese for barna utvikler hjernen deres

Slik endrar lesing hjernen din





Om årets beste ungdomsbøker i 2021: IBBY 2021




mandag 29. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 168: Mobbeforebygging i fellesskapsperspektiv - med Selma Lyng og Jorun Sandsmark



Det er de voksnes ansvar at elevene opplever tilhørighet til fellesskapet på skolen. Det er de voksnes ansvar at alle elevene blir inkludert. Men; Elevundersøkelsen høsten 2020 viser at cirka 6 prosent av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som blir mobbet av medelever er stabil, mens andelen som blir mobbet av lærere synker. Samtidig øker andelen elever som mobbes digitalt.

Mobbing er mekanismer der utrygghet sprer seg i grupper, mer enn individuelle årsaker hos enkeltbarn. Mobbing er altså sosiale prosesser på avveie.

Arbeidet mot mobbing har likevel vært (og er vel fremdeles) rettet mot enkeltelever og ikke mot skolen som helhet. Hvorfor er dette så vanskelig å snu?


Jorun Sandsmark er spesialrådgiver i avdeling oppvekst, kultur og utdanning i KS og alt som har med lærerutdanning og profesjonsutvikling å gjøre. Sammen med Frode Restad er hun en av redaktørene av boka “Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv”.

Selma Lyng er seniorforsker ved OsloMet og har en doktorgradgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun forsker på skolemiljø, mobbing og krenkelser og tverrprofesjonelt samarbeid i skolen - desentralisert kompetanseutvikling (DeKomp). Hun er en av bidragsyterne i boka og skriver om fellesskapende didaktikk og undervisning, og om utfordringer og muligheter.

Vi snakker om fellesskapende didaktikk og undervisning som forebygging mot mobbing i ukens episode av Rekk opp hånda.



Boktips:

Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv, av Jorun Sandsmark og Frode Restad
Boka presenterer en forståelse av mobbing som sosiale prosesser på avveie, forårsaket av barn og unges eksistensielle behov for å høre til og frykt for å bli utestengt fra fellesskapet. En slik forståelse krever nye tiltak og strategier for å forebygge mobbing gjennom å bidra til at alle elever opplever at de er en del av fellesskapet i skolen.

Gjennom begrepet fellesskapende didaktikk retter boka oppmerksomheten mot skolens kjernevirksomhet – undervisningen – og hvordan denne kan skape fellesskap mellom elever og forebygge mobbing. Praktiske erfaringer og refleksjoner fra lærere, ledere og skoleeiere viser hva mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv kan være, og hvordan det kan utøves.

Bokas hovedbudskap er at det er mulig å tenke nytt i arbeidet mot mobbing.

Foto: Martin Johannessen

lørdag 27. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 167: 10 nettsteder du kan bruke i norsk



Jakten på gode nettsteder til bruk i undervisninga tar aldri slutt og det dukker stadig opp nye nettsteder som er relevant og interessant for akkurat ditt fag.

I denne episoden tipser jeg deg om 10 gode nettsteder du kan bruke i norsktimene. På alle nettstedene finner du mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Nyttig til både planlegging og gjennomføring av undervisning.

mandag 22. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 166: Ungdom som flykter til Norge - med Ingeborg Aspfors-Sveen, Mohd og Shilan Ahmadian


 
Mohd hadde bodd hele sitt liv i en palestinsk flyktningleir utenfor Damaskus i Syria. Familien hadde bodd der i generasjoner, helt siden 1948. Han var 16 år og satt og spilte Counter-Strike da bombeangrepet kom.

- Det var som om krigen i spillet fylte rommet mitt, sier han. Mohd forteller sin historie om oppveksten i en flyktningleir og den dramatiske flukten til Norge i denne episoden av Rekk opp hånda.

Det er over 80 millioner flyktninger i verden og cirka 34 millioner som har flyktet fra sitt hjemland til et annet land. I snitt er de som flykter på flukt i 17 år! Noen av dem kommer aldri frem. Noen av dem kommer til Norge og noen av dem er ungdommer. Hvorfor måtte de flykte?

I mange norske klasserom sitter det elever som har flyktet. Dette er ungdom som har forlatt alt de eier, reist fra stedet de kalte hjem, og gått en farlig vei i håp om å finne trygghet.

Shilan Ahmadian og Ingeborg Aspfors-Sveen er begge lærere i videregående skole. Sammen med Camilla Bruu Næsmo har de skrevet boka Fortellinger om flukt. Boka er basert på intervjuer med 10 ungdommer de har møtt gjennom årene som lærere. Alle var ungdommer da de kom til Norge. Alle bærer med seg sterke historier og et ønske om å fortelle dem videre

Boka løfter fram forskjellige sider ved det å flykte, og sammen gir historiene innblikk i temaer som ensomhet, identitet, utenforskap og håp. Målet med boka er å gi unge mennesker bak statistikken og nyhetsoverskriftene et ansikt. De ti historiene er fortalt av skoleelever til lærere, og så gjenfortalt i bokform av disse lærerne.

Historiene i boka egner seg godt å bruke i undervisningen. Hver historie er illustrert av Stian Hole og har en faktatekst som gir deg nødvendig kontekst som en ramme til historiene. I innledningen får du tips til hvordan du kan bruke tekstene i klasserommet.


Foto: Martin Johannessen

lørdag 20. november 2021

Undervisningsressurser om 22. juli-terroren 2011


 
Terrorangrepet 22. juli 2011 er en av få eksplisitte hendelser som er med i de nye læreplanene. Det betyr at vi lærere må ha nok kunnskap og kompetans for å undervise om dette i klasserommet.

22. juli er omtalt i samfunnsfag under tverrfaglig tema:

Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.

I dette blogginnlegget har jeg samlet en rekke gode ressurser du kan bruke i planleggingen og gjennomføringen av undervisning om 22. juli. Du finner undervisningsopplegg, ressurser, boktips, tekster, filmer, tv-serier, podcaster, videoer, taler og mye mer.

Podcast
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med lærer Kenneth Bareksten og Stine Furan, formidler ved 22. juli-senteret i Oslo, om å undervise om 22. juli-terroren:



Ti år etter terrorangrepet 22. juli 2011 har det kommet flere gode bøker som kan bidra til å gi nye perspektiver på terroren og konsekvensene av den. Anbefalt av NRK.

22. juli-senteret skal formidle kunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Gjennom utstillingerundervisning og dokumentasjon, vil 22. juli-senteret bidra til en historiebevisst forvaltning av minnet om terrorangrepet, for skoleverket og allmennheten. Senteret skal tilrettelegge for diskusjon og refleksjon om 22. juli 2011 og beslektet tematikk, i lys av historiske og samtidige, nasjonale og globale spørsmål.

Gjennom undervisning som vektlegger elevmedvirkning, skal 22. juli-senteret bidra til å styrke elevers demokratiske ferdigheter og historiebevissthet, og bidra til at kunnskap om, årsaker til og konsekvenser av 22. juli 2011 formidles til nye generasjoner.

Her finner du læringsressurser som er egnet til for- og etterarbeid i forbindelse med deltakelse i et av 22. juli-senterets undervisningstilbud, og til selvstendig bruk i undervisningen om 22. juli. Ressursene kan filtreres etter temaer som kan være relevante å ta opp i forbindelse med undervisning om 22. juli, og/eller etter relevante kompetansemål for fag på ungdomstrinnet og for videregående.

Utstillingen i 22. juli-senteret handler om vanskelige temaer og kan gi barn tanker om død og sorg. Selv om små barn ofte ikke forstår disse begrepene fullt ut, kan de likevel få sorgreaksjoner og vise sterk medfølelse for andre. Foreldre bør fortelle om terrorhendelsene 22. juli 2011 på en måte som er tilpasset barnets alder.

Du finner også lenker til flere eksterne ressurser nederst i saken.

Her finner du en rekke taler både som tekst og video fra det offisielle Norge etter 22. juli-terroren, inkludert daværende statsminister Jens Stoltenberg og Kong Harald.

Undervisningsøkten handler om årsaker til terroren 22. juli 2011, da Norge ble utsatt for sitt hittil største terrorangrep. Økten er bygget opp rundt forskjellige kilder. Ulike årsaksforklaringer er presentert, uten at de gir noen endelige svar. Denne økten egner seg godt for et tverrfaglig opplegg med norskfaget. Økten er primært for vgs, men kan også vurderes for 10. trinn.

Utøya er en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Utøya tilrettelegger for politisk engasjement, debatt og deltakelse for gjester fra inn- og utland, og hvert år kommer titusenvis norsk og internasjonal ungdom til vårt demokratisenter for å få verktøy til å skape en bedre verden.

- Vi er en pedagogisk læringsarena for ungdom, fordi vi tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier.

I tillegg er Utøya et verdig minnested for nye generasjoner, fordi vi aldri skal glemme 22. juli 2011.

Her finner du undervisningsopplegg og andre ressurser fra Demokrativerkstedet på Utøya.

Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

Wergelandssenteret: Lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli
Her finner du en rekke gode ressurser og du kan søke på tema, fag og trinn.

Fritt Ord og Foreningen !les har samarbeidet om å lage en gratis antologi med utdrag fra bøker som berører 22. juli.

22. juli 2011 opplevde Norge sitt største terrorangrep siden 2. verdenskrig. Hva kan ligge bak slike handlinger? Hvordan kan vi bruke kildekritikk for å unngå at noe slikt hender igjen?

Her ligger en samling av noen utvalgte taler og artikler som er holdt og skrevet av nåværende og tidligere statsminister etter 22.juli 2011.

En søvnig sommerdag i 2011 eksploderer ei bombe på nesten 1 tonn i Regjeringskvartalet i Oslo. En enslig høyre-ekstrem terrorist står bak angrepet som dreper 8 personer og skader flere hundre. Norge og verden er i sjokk.

Podkast: 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet? (Universitetet i Oslo)
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

De tar imot de skadde. De trøster de etterlatte. De prøver å forstå. Dette er historien om de som var på jobb da terroren rammet Norge.

"Arven etter 22.juli" handler om det siste tiåret i Norge, sett gjennom øynene til tre ungdommer som overlevde terroren. Hvordan har det gått med livene deres etter at rosene forsvant og rettsoppgjøret var fullført? Og har vi som samfunn klart å holde løftene fra rosetogene om mer demokrati, toleranse og humanisme?

Film: Utøya 22. juli (Regi: Erik Poppe, 2018) (TV2 Viaplay)
Filmen handler om dagen vi aldri glemmer, men vanskelig kan forstå. NRK skriver:

"Utøya 22. juli er alt annet enn lett å se, men den er uhyre godt laget, vanvittig godt spilt og den er et ekstremt viktig ledd i å adressere terroren som rammet oss alle."

Film: Til ungdommen (Regi: Kari Anne Moe, 2012) (Filmrommet)
De ville forandre verden. Så kom sommeren som forandret dem. "Til Ungdommen" følger fire politisk engasjerte ungdommer fra sommeren 2009 til høsten 2011. Fire unge som vil noe, som tør si hva de mener om det samfunnet vi lever i, som vil gjøre verden til et bedre sted.

Sana, Henrik, Haakon og Johanne er medlemmer av hvert sitt politiske ungdomsparti, og forbereder seg til valgkampen 2011 med intens debattrening. 22. juli følger filmteamet Johanne på Utøya, og reiser deretter tilbake til Oslo for å møte Sana i sentrum på ettermiddagen. Så smeller det…

Film: Rekonstruksjon Utøya (Regi Carl Javer, 2018)
Seks år etter terrorangrepet kommer fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge. De er sammen med tolv ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe. En psykolog er tilstede i hele prosjektet. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya. Denne filmen dokumenterer prosessen.

Film: Generasjon Utøya (Regi: Aslaug Holm og Sigve Endresen)
Fire unge kvinner som overlevde Utøya har valgt å fortsette sitt sterke politiske engasjement. De tør drømme om og kjempe for en bedre framtid.

De unge politikerne opplevde å bli dødelig såret, eller de så sine venner og kjæreste bli drept. Felles for dem alle er at de er tvunget til å bearbeide det som skjedde, og har valgt å jobbe aktivt videre for det de tror på. De kjemper videre ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av en hel ungdomsgenerasjon, samtidig som de gir håp til et helt land og folk.

De som begynner på ungdomsskolen til høsten, var bare to–tre år da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker. De husker ikke hvor de var, eller hvordan de fikk høre om terroren. De husker ikke hvordan vi voksne stimlet sammen rundt tv-en, fulgte med på nettavisene og sendte SMSer for å forsikre oss om at alle kjente var trygge.

Artikkel: Alle skal nå lære om 22. juli på skolen (Dagsavisen, 2021)
Når de går ut av 10. klasse skal alle norske elever ha lært om terroren 22. juli. Men når og nøyaktig hvordan, er opp til lærerne og skolene.

Artikkel: Oppdraget om å lage lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli (NTNU)
- Parallelt med at vi har jobbet med oppdraget, har det også pågått en diskusjon om hvorvidt 22. juli burde nevnes eksplisitt som et tema i de nye læreplanene som ble innført nå høsten 2020. Det ble til slutt sånn at 22. juli er eksplisitt nevnt – i planen for samfunnsfag, i tilknytning til det tverrfaglige temaet "demokrati og medborgerskap".

Nettressurs: Demokrativerksted på Utøya
Ressursen strukturerer kunnskap knyttet til 22. juli i 7 tema:

1. Angrepene og redningsarbeidet: Hva skjedde 22. juli 2011?

2. Ofrene: Hvem ble rammet, på hvilke måter og hvordan går det med oss?

3. Tidlige kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan reagerte den norske offentligheten på 22. juli?

4. Rettsprosessene: Hvordan har det norske rettsvesenet behandlet gjerningsmannen og ofrene?

5. Motiver: Hvilke motiver hadde gjerningsmannen for å gjennomføre angrepene 22. juli?

6. Senere kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan er 22. juli behandlet i kulturelle uttrykk og i offentlige samtaler etter dom i straffesaken?

7. Ivareta og videreutvikle demokratiet: Hvordan kan og vil vi organisere samfunnet vårt for å gjøre nye terrorangrep lite sannsynlige/for å begrense skader ved nye angrep? Hvordan skal vi handle for å forebygge og motarbeide anti-demokratiske tendenser i samfunnet?


Foto: Roser på minnekonserten, 22. juli 2012 / fotograf Vegard Grøtt NTB Scanpix

onsdag 17. november 2021

Boktips: "Helhetlig vurderingspraksis i skolen" av Kjell Evensen



Kjell Evensen er lærer og har skrevet boka Helhetlig vurderingspraksis i skolen. Der skriver han om hvordan lærer og skoler bør arbeide med en helhetlig vurderingspraksis for å møte de forventningene som stilles til vurderingsarbeidet. Du finner mange gode tips til strukturert arbeid med vurdering på ulike måter og i ulike tidsspenn som gradvis er med på å utvikler en god vurderingskultur. Boka anbefales på det varmeste!

Kjell Evensen har blogget om vurdering i flere år og jobbet som lærer på ungdomstrinnet. Han satt i læreplangruppa som jobba med samfunnsfag i forbindelse med fagfornyelsen. Nå jobber ved Høgskolen i Innlandet på avdeling for lærerutdanning og pedagogikk.

Å jobbe med vurderinger av elevenes arbeider; tekster, innleveringer, fremføringer, tar mye av tida til oss lærere. Det er lite som angår elevene mer enn vurderingene de får. Hvordan står det til med elevmedvirkningen på dette området?

Denne boka vil bidra til at lærere og skoler kan utvikle en helhetlig vurderingspraksis i tråd med læreplanverket og vurderingsforskriften.

Vi snakker om forskjellen på å vurdere ferdigheter og å vurdere kompetanse i denne episoden av Rekk opp hånda:


Boka er delt inn i åtte kapitler med tilhørende refleksjonsoppgaver, som kan brukes individuelt eller som utgangspunkt for videre arbeid i profesjonsfellesskapet.

Kapittel 1: Nye føringer og forventninger
Overordnet del av læreplanverket gir lærere og skoler et stort handlingsrom - større enn tidligere læreplanverk. Innenfor dette handlingsrommet kan skolene gjøre profesjonelle vurderinger for å utføre arbeidet sitt til beste for elevenes læring og læringsmiljø.

Kapittel 2: Vurdering og lærelyst
Ifølge forskrift til opplæringsloven § 3-3 er et av formålene med underveisvurderingen at den skal bidra til lærelyst. Arbeidet lærerne og elevene gjør med vurdering, skal gi elever lyst til å lære mer, forbedre arbeidet sitt og øke kompetansen.


Kapittel 3: Å vurdere kompetanse
Dette kapitlet hadde jeg stor nytte av! Det nye kompetansebegrepet har blitt mer komplekst. Hva er forskejllen på å vurdere ferdigheter, kunnskaper og kompetanse?

Kapittel 4: Elevmedvirkning
Det er som sagt lite som angår elevene mer enn hvilke vurderinger de får. Elevmedvirkning i undervisning og vurdering skal gi elevene muligheter til å påvirke sin egen faglige og sosiale utvikling.


Kapittel 5: Tilbakemeldinger
Det finnes mange typer tilbakemeldinger. Alle står sentralt i elevenes læringsprosess. Skoleforskere har for lengst funnet ut at disse tilbakemeldingene har stor effekt.

Kapittel 6: Underveisvurdering og standpunktvurdering
Formålet med underveisvurderingen er å fremme læring, bidra til lærelyst og gi informasjon om hvilket nivå elevene presterer på underveis. Alt som skjer frem til standpunkt, er underveisvurderinger.

Kapittel 7: Dokumentasjon
Vurderingsforskriften krever ikke at underveisvurdering skal dokumenteres. Årsaken til dette er at underveisvurdering er en prosess. Dette kapitlet handler om hva slags dokumentasjon som er hensiktsmessig.

Kapittel 8: Utvikling av helhetlig vurderingskultur
Gjennom stadig å arbeide med en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis, tolkning av regelverk og praksisnær utforsking, kan skolene over tid utvikle en helhetlig vurderingspraksis basert på lovverk og korskning - i en lokal kontekst.

mandag 15. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 165: Å undervise om 22. juli - med Kenneth Bareksten og Stine Furan


 

Terrorangrepet 22. juli 2011 er en av ganske få hendelser som er med i de nye læreplanene. Det betyr at vi lærere må ha den kunnskapen og kompetansen som trengs for å undervise om dette i klasserommet.

Hvordan skal vi undervise om 22. juli? Hva med de yngste elevene?

Kenneth Bareksten er lærer på Engebråten ungdomsskole i Oslo der han er kontaktlærer og underviser i norsk og krle. Han har nylig vært på lærerkurs om 22.juli-terroren på Utøya. Det er et kurs som arrangeres på Utøya av Wergelandsenteret, FN-Sambandet, Utøya demokrativerksted og 22. juli-senteret.

Stine Furan er utdannet lærer og historiker. Hun er nå rådgiver og formidler ved 22. juli-senteret i Oslo. Og altså en av arrangørene til dette lærerkurset. 

- Ikke vær redd for å snakke om 22. juli klasserommet, sier hun.

Kenneth Bareksten og Stine Furan er gjester i ukas episode av Rekk opp hånda.



Her har jeg samlet en rekke ressurser som alle dreier seg om 22. juli. Jeg tar veldig gjere imot tips om undervisningsopplegg og andre ressurser.

Stå opp å endre verda – hvordan undervise i og om 22. juli (Kenneth Bareksten, 2021)

Ti år etter terrorangrepet 22. juli 2011 har det kommet flere gode bøker som kan bidra til å gi nye perspektiver på terroren og konsekvensene av den. Anbefalt av NRK.

22. juli-senteret skal formidle kunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Gjennom utstillinger, undervisning og dokumentasjon, vil 22. juli-senteret bidra til en historiebevisst forvaltning av minnet om terrorangrepet, for skoleverket og allmennheten. Senteret skal tilrettelegge for diskusjon og refleksjon om 22. juli 2011 og beslektet tematikk, i lys av historiske og samtidige, nasjonale og globale spørsmål.

Gjennom undervisning som vektlegger elevmedvirkning, skal 22. juli-senteret bidra til å styrke elevers demokratiske ferdigheter og historiebevissthet, og bidra til at kunnskap om, årsaker til og konsekvenser av 22. juli 2011 formidles til nye generasjoner.

Her finner du læringsressurser som er egnet til for- og etterarbeid i forbindelse med deltakelse i et av 22. juli-senterets undervisningstilbud, og til selvstendig bruk i undervisningen om 22. juli. Ressursene kan filtreres etter temaer som kan være relevante å ta opp i forbindelse med undervisning om 22. juli, og/eller etter relevante kompetansemål for fag på ungdomstrinnet og for videregående.

Utstillingen i 22. juli-senteret handler om vanskelige temaer og kan gi barn tanker om død og sorg. Selv om små barn ofte ikke forstår disse begrepene fullt ut, kan de likevel få sorgreaksjoner og vise sterk medfølelse for andre. Foreldre bør fortelle om terrorhendelsene 22. juli 2011 på en måte som er tilpasset barnets alder.

Du finner også lenker til flere eksterne ressurser nederst i saken.

Her finner du en rekke taler både som tekst og video fra det offisielle Norge etter 22. juli-terroren, inkludert daværende statsminister Jens Stoltenberg og Kong Harald.

Undervisningsøkten handler om årsaker til terroren 22. juli 2011, da Norge ble utsatt for sitt hittil største terrorangrep. Økten er bygget opp rundt forskjellige kilder. Ulike årsaksforklaringer er presentert, uten at de gir noen endelige svar. Denne økten egner seg godt for et tverrfaglig opplegg med norskfaget. Økten er primært for vgs, men kan også vurderes for 10. trinn.

Utøya er en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Utøya tilrettelegger for politisk engasjement, debatt og deltakelse for gjester fra inn- og utland, og hvert år kommer titusenvis norsk og internasjonal ungdom til vårt demokratisenter for å få verktøy til å skape en bedre verden.

- Vi er en pedagogisk læringsarena for ungdom, fordi vi tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier.

I tillegg er Utøya et verdig minnested for nye generasjoner, fordi vi aldri skal glemme 22. juli 2011.

Her finner du undervisningsopplegg og andre ressurser fra Demokrativerkstedet på Utøya.

Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

Wergelandssenteret: Lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli
Her finner du en rekke gode ressurser og du kan søke på tema, fag og trinn.

Fritt Ord og Foreningen !les har samarbeidet om å lage en gratis antologi med utdrag fra bøker som berører 22. juli.

22. juli 2011 opplevde Norge sitt største terrorangrep siden 2. verdenskrig. Hva kan ligge bak slike handlinger? Hvordan kan vi bruke kildekritikk for å unngå at noe slikt hender igjen?

Her ligger en samling av noen utvalgte taler og artikler som er holdt og skrevet av nåværende og tidligere statsminister etter 22.juli 2011.

En søvnig sommerdag i 2011 eksploderer ei bombe på nesten 1 tonn i Regjeringskvartalet i Oslo. En enslig høyre-ekstrem terrorist står bak angrepet som dreper 8 personer og skader flere hundre. Norge og verden er i sjokk.

Podkast: 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet? (Universitetet i Oslo)
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

De tar imot de skadde. De trøster de etterlatte. De prøver å forstå. Dette er historien om de som var på jobb da terroren rammet Norge.

"Arven etter 22.juli" handler om det siste tiåret i Norge, sett gjennom øynene til tre ungdommer som overlevde terroren. Hvordan har det gått med livene deres etter at rosene forsvant og rettsoppgjøret var fullført? Og har vi som samfunn klart å holde løftene fra rosetogene om mer demokrati, toleranse og humanisme?

Film: Utøya 22. juli (Regi: Erik Poppe, 2018) (TV2 Viaplay)
Filmen handler om dagen vi aldri glemmer, men vanskelig kan forstå. NRK skriver:

"Utøya 22. juli er alt annet enn lett å se, men den er uhyre godt laget, vanvittig godt spilt og den er et ekstremt viktig ledd i å adressere terroren som rammet oss alle."

Film: Til ungdommen (Regi: Kari Anne Moe, 2012) (Filmrommet)
De ville forandre verden. Så kom sommeren som forandret dem. "Til Ungdommen" følger fire politisk engasjerte ungdommer fra sommeren 2009 til høsten 2011. Fire unge som vil noe, som tør si hva de mener om det samfunnet vi lever i, som vil gjøre verden til et bedre sted.

Sana, Henrik, Haakon og Johanne er medlemmer av hvert sitt politiske ungdomsparti, og forbereder seg til valgkampen 2011 med intens debattrening. 22. juli følger filmteamet Johanne på Utøya, og reiser deretter tilbake til Oslo for å møte Sana i sentrum på ettermiddagen. Så smeller det…

Film: Rekonstruksjon Utøya (Regi Carl Javer, 2018)
Seks år etter terrorangrepet kommer fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge. De er sammen med tolv ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe. En psykolog er tilstede i hele prosjektet. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya. Denne filmen dokumenterer prosessen.

Film: Generasjon Utøya (Regi: Aslaug Holm og Sigve Endresen)
Fire unge kvinner som overlevde Utøya har valgt å fortsette sitt sterke politiske engasjement. De tør drømme om og kjempe for en bedre framtid.

De unge politikerne opplevde å bli dødelig såret, eller de så sine venner og kjæreste bli drept. Felles for dem alle er at de er tvunget til å bearbeide det som skjedde, og har valgt å jobbe aktivt videre for det de tror på. De kjemper videre ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av en hel ungdomsgenerasjon, samtidig som de gir håp til et helt land og folk.

De som begynner på ungdomsskolen til høsten, var bare to–tre år da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker. De husker ikke hvor de var, eller hvordan de fikk høre om terroren. De husker ikke hvordan vi voksne stimlet sammen rundt tv-en, fulgte med på nettavisene og sendte SMSer for å forsikre oss om at alle kjente var trygge.

Artikkel: Alle skal nå lære om 22. juli på skolen (Dagsavisen, 2021)
Når de går ut av 10. klasse skal alle norske elever ha lært om terroren 22. juli. Men når og nøyaktig hvordan, er opp til lærerne og skolene.

Artikkel: Oppdraget om å lage lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli (NTNU)
- Parallelt med at vi har jobbet med oppdraget, har det også pågått en diskusjon om hvorvidt 22. juli burde nevnes eksplisitt som et tema i de nye læreplanene som ble innført nå høsten 2020. Det ble til slutt sånn at 22. juli er eksplisitt nevnt – i planen for samfunnsfag, i tilknytning til det tverrfaglige temaet "demokrati og medborgerskap".

Nettressurs: Demokrativerksted på Utøya
Ressursen strukturerer kunnskap knyttet til 22. juli i 7 tema:

1. Angrepene og redningsarbeidet: Hva skjedde 22. juli 2011?

2. Ofrene: Hvem ble rammet, på hvilke måter og hvordan går det med oss?

3. Tidlige kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan reagerte den norske offentligheten på 22. juli?

4. Rettsprosessene: Hvordan har det norske rettsvesenet behandlet gjerningsmannen og ofrene?

5. Motiver: Hvilke motiver hadde gjerningsmannen for å gjennomføre angrepene 22. juli?

6. Senere kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan er 22. juli behandlet i kulturelle uttrykk og i offentlige samtaler etter dom i straffesaken?

7. Ivareta og videreutvikle demokratiet: Hvordan kan og vil vi organisere samfunnet vårt for å gjøre nye terrorangrep lite sannsynlige/for å begrense skader ved nye angrep? Hvordan skal vi handle for å forebygge og motarbeide anti-demokratiske tendenser i samfunnet?


Foto: Martin Johannessen

lørdag 13. november 2021

Kontaktlærerkonferansen: 28. og 29. april 2022



Kontaktlærerkonferansen: 28. - 29. april 2022

Kontaktlærerkonferansen skal være nn overlevelsespakke for deg som kontaktlærer. Fokus på rollen som kontaktlærer og praktiske tips til oppgavene som følger med.

Hele programmet, priser og påmelding finner du her.

Kontaktlæreren har en sentral rolle i arbeidet med å skape et trygt læringsmiljø, og innsatsen har stor betydning for utviklingen av en inkluderende skole med høy grad av tilpasset opplæring, slik Opplæringsloven krever. I tillegg følger det er rekke plikter og forventninger med oppgaven som alle kanskje ikke er helt klar over, eller synes er utfordrende.

Konferansen søker å gi en oversikt over de viktigste pliktene, samt praksisnære tips og eksempler på hvordan jobben kan gjøres best mulig.

Det er mye spennende på programmet som dreier som om kontaktlærerens rolle i skolen:

Mirjam Harkestad Olsen snakker om kontaktlærerrollen og opplæringsloven. Yvonne Jakobsen snakker om livsmestring og skolens betydning for læring og utvikling. Åse Slettbakk snakker om ledelse i skolen og kontaktlærerrollen.

Heidi Granberg skal snakke kontaktlærerens rolle, før og i dag. Inger Bergkastet snakker om relasjonsorientert klasseledelse. Gøril B. Lyngstad skal snakke om foreldremøtet og den utfordrende foreldresamtalen.

Sunniva Sandanger og jeg skal snakke om å komme i gang med reell elevmedvirkning. Didrik Hægeland snakker om hva som foregår i tenåringshjernen. Og Godi Keller forsikrer oss om at det går bra til slutt.

mandag 8. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 164: Å jobbe med rasisme i skolen - med Mari Erstad, lærer og Dembra-veileder


 
Rasisme, andregjøring, gruppefiendlighet og utenforskap er kompliserte begrep. Hvordan skal vi gjøre det forståelig for både de yngste og eldste elevene?

Dembra står for demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme og udemokratiske holdninger. Rasisme er dessverre utbredt i skolen - særlig på barneskolen og ungdomsskolen.

Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

Mari Erstad er barneskolelærer og Dembra-veileder med kontorplass på Holocaust-senteret på Bygdøy i Oslo. Hun er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.


Hva er Dembra?
Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. Kjernen i Dembra er forebygging gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper.

Tilbudet er rettet mot skoler og lærerutdanninger i Norge. 93 skoler har deltatt i Dembra og nærmere 3000 lærere har fått opplæring. 72 lærerutdannere ved 11 lærerutdanningsinstitusjoner har deltatt i Dembra for lærerutdanningen.

Dembras fokus på undervisningspraksis, profesjonskompetanse, planer og skolemiljø støtter skole og lærerutdanning med å virkeliggjøre fagfornyelsen og verdiene og prinsippene i læreplanens overordnete del.

Bli en Dembra-skole
Disse sidene gir åpen tilgang til undervisningsmateriell og faktastoff om en rekke aktuelle temaer. Siden gir også veiledning i gjennomføring av Dembra.

Lærerutdanning
Disse sidene er for deg som er lærer, leder eller student ved en lærerutdanningsinstitusjon. Sidene inneholder stoff og ressurser som kan bidra til å utvikle profesjonskompetanse i møte med fordommer, diskriminering og gruppefiendlighet.

Ressursbanken er åpen og tilgjengelig for alle. Her finner du mange opplegg - alle enkle å navigere i - du kan søke på tema, trinn og fag.

Foto: Martin Johannessen