mandag 14. oktober 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 65: Å lykkes med det digitale klasserommet med Simen Spurkland


Hvordan skal vi lykkes med det digitale klasserommet? iPad og nettbrett i klasserommet er en het potet og mange har sterke meninger om den pedagodiske nytteverdien. Simen Spurkland har brukt iPad i undervisningen i en årrekke og er meget positiv:

- Dine egne kreative begresninger er de eneste begrensningene, sier han. I denne episoden av Rekk opp hånda ser vi nærmere på det positive med nettbrett i klasserommet og litt om det negative. Hør episoden her:


Simen Spurkland savner ikke tiden foran kopimaskinen. Digitale verktøy gjør at du kan strukturere arbeidet på en forutsigbar måte. En 14-åring er ikke på sitt mest strukturerte og oppgaven til læreren blir derfor å lage den strukturen så må til.

Selv om det er utfordninger med digitale verktøy, som med alle andre verktøy, er den pedagogiske effekten stor. Dessuten er det lettere og variere timene og tilpasse undervisningen.

--------------------------------------------------------
Simen Spurkland er lærer ved Vøyenenga ungdomsskole i Bærum der han er kontaktlærer og underviser i musikk og matematikk. Han holder foredrag, skriver kronikker og mener mye om skole og utdanning på sosiale medier. Han jobber på en såkalt 1:1-skole der alle elevene har en iPad. Det har han gjort i en årrekke.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 7. oktober 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 64: Fremtidens skole med Alida de Lange D'Agostino


- Å se hele eleven er det viktigste, sier Alida de Lange D'Agostino. Hun er leder av Elevorganisasjonen. Skolen skal ikke være et venterom for voksenlivet, mener hun. Livet foregår også på skolen. Der skal vi lære om oss selv og fremtiden og verden. Vi snakker om fremtidens skole i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:



Denne episoden er spilt inn på Gyldendals Symposium 2019 – Å skape et godt liv for seg selv. Det ble arrangert 19. september 2019 på Gyldendalhuset i Oslo.

Med implementeringen av Fagfornyelsen kommer nye læreplaner i alle fag for grunnskole og videregående skole fra august 2020. Skolen og fagene skal bli mer relevante, og det fagovergripende temaet "Folkehelse og livsmestring" skal inn i alle klasserom. Skolen og den enkelte lærer skal altså ha ansvaret for at hver enkelt elev mestrer livet og skaper et godt liv for seg selv.

TV- og radiopersonlighet, Leo Ajkic, professor emeritus i helsepsykologi, Arne Holte, Stoltenbergutvalgets representant, Rahman Chaudhry, BUFDIR ved Maria Sommernes og Elevorganisasjonens leder, Alida de Lange D´Agostino, sto for foredragene.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda her!



Foto: Eskil Paus / Både Og

tirsdag 1. oktober 2019

Undervisningsopplegg: TV-aksjonen 2019


TV-aksjonen NRK 2019 går til CAREs arbeid for å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder. TV-aksjonen skal gi kvinner mulighet til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. Årets aksjon går av stabelen søndag 20. oktober.


I samarbeid med Salaby fra Gyldendal har Care Norge laget et undervisningsopplegg som du fritt kan bruke. De er delt inn med opplegg for 1. og 2. klasse, 3. og 4. klasse, 5. til 7. klasse og ungdomsskolen. Oppleggene finner du her.

Det er både gøy, tverrfaglig og dekker flere kompetansemål i skolen – og det er som vanlig i forbindelse med TV-aksjonen helt gratis. Du trenger verken brukernavn eller passord.



Årets aksjon heter "Nå er det hennes tur". Målet er at alle kvinner skal få tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt i samfunnet. Ved hjelp av TV-aksjonen vil Care løfte minst 400 000 flere kvinner ut av fattigdom.

- Gjennom de 400 000 kvinnene vi har direkte kontakt med kan vi nå ut til mer enn 1 500 000 mennesker. Det er dokumentert gang på gang at kvinner som får hjelp også hjelper sine familier, skriver Care i en pressemelding.

TV-aksjonen har vært gjennomført hvert år siden 1974 og er blitt en tradisjon i Norge. Aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon målt i innsamlede midler per hode og antall frivillige.


Foto: Care Norge - TV-aksjonen

mandag 30. september 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 63: Livsmestring med Leo Ajkic


Leo Ajkic har hatt en oppvekst på flukt og har gått på åtte skoler på tolv år. Det har ikke bare vært lett.

- Selv om jeg synes ting var lett, greide jeg ikke fokusere, sier Leo Ajkic.

Skole var viktig og jeg visste det. Jeg trodde det var min utvei i dette landet til å bli noe, skape en fremtid. Så så jeg at jeg sakte og sikkert begynte å forfalle, sier han.

Vi snakker med Leo Ajkic om oppvekst på flukt, skole, livsmestring og om hvordan man kan klare seg i livet til tross for store utfordringer i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:



Leo Ajkic er kjent fra en rekke program på radio og TV. Blant annet TV-serien "Flukt" på NRK1 hvor han ga et innblikk i hverdagen til noen av de som flykter. Han har vunnet en rekke priser. Nylig ble han tildelt Jonasprisen 2019. Den deles ut av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Prisen er selvfølgelig oppkalt etter romanen med samme navn av Jens Bjørneboe som kom i 1955. I begrunnelsen står det at han har "medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn." Gratulerer!

Denne episoden er spilt inn på Gyldendals Symposium 2019 – Å skape et godt liv for seg selv. Det ble arrangert 19. september 2019 på Gyldendalhuset i Oslo.

Med implementeringen av Fagfornyelsen kommer nye læreplaner i alle fag for grunnskole og videregående skole fra august 2020. Skolen og fagene skal bli mer relevante, og det fagovergripende temaet "Folkehelse og livsmestring" skal inn i alle klasserom. Skolen og den enkelte lærer skal altså ha ansvaret for at hver enkelt elev mestrer livet og skaper et godt liv for seg selv.

TV- og radiopersonlighet, Leo Ajkic, professor emeritus i helsepsykologi, Arne Holte, Stoltenbergutvalgets representant, Rahman Chaudhry, BUFDIR ved Maria Sommernes og Elevorganisasjonens leder, Alida de Lange D´Agostino, sto for foredragene. Sistnevnte er gjest i neste ukes episode av Rekk opp hånda.


Hør alle episodene av Rekk opp hånda her!

Foto: Eskil Paus / Både Og

mandag 23. september 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 62: Underveisvurdering uten rettebunker med Elin Normand


- Det er meningsløst å jakte etter feil i elevenes arbeider, sier lærer Elin Normand. Underveisvurdering er ferskvare. Gode relasjoner mellom lærer og elev er selve fundamentet i læringen som foregår i klasserommet. Vi snakker om vurdering uten rettebunker og gode relasjoner med elevene i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Elin Normand er lærer ved Hoppensprett ungdomsskole i Jessheim og har 15 års erfaring i ungdomsskolen. Fagene hennes er først og fremst norsk og KRLE. Fra august 2019 er hun ansatt som lærerspesialist samme sted og hun tar parallelt masterutdanning som lærerspesialist i norsk. - En god relasjon til elevene er nøkkelen til all god læring, sier hun.

Elin Normand er opptatt av relasjonskompetanse, dybdelæring og tverrfaglighet, konkrete undervisningstips og selvfølgelig vurdering.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 22. september 2019

Kampen om oppmerksomheten (video)


Tristan Harris er tidligere design ethicist hos Google. Der jobbet han med hvordan de kunne styre tankene til folk innenfor etiske rammer.

Det er faktisk sånn at noen få mennesker i noen få teknologiselskap styrer hvordan vi tenker (selv om du ikke liker at det er sånn). Og det er faktisk sånn at disse folka utvikler teknologien i bestemt retning. 

Noen kaller det anbefalingsteknologi. Du synes kanskje det ikke er så farlig at YouTube viser deg hvilken video du skal se etter den du allerede har sett. Eller at feeden på Facebook er som den er. Eller hvilken artikkel som er den neste du skal lese. Eller at Netflix og Amazon kommer med (ganske treffsikre) forslag til hva du skal fortsette å bruke tiden din på. Eller tiden "din" på. For hvem er det egentlig som eier tiden?

- Målet med teknologiutvikling i dag er å vinne kampen om oppmerksomheten, sier Tristan Harris i denne TedTalk-en fra 2017. Anbefaler deg å se den:



Denne teknologien gjør noe med oss. Den gjør noe med elevene, med foreldrene og selvfølgelig med oss skolefolk. Når alle er vant til å til bli anbefalt hva som er det neste du skal bruke tiden din på, blir det vanskelig for læreren (eller foreldrene) å styre oppmerksomheten dit du vil ha den; nemlig på skolearbeidet. Og det hjelper ikke å fjerne skjermene fra klasserommet heller.

I en episode av Rekk opp hånda snakket vi med Marte Blikstad-Balas fra Universitetet i Oslo om hvordan skjermlesing gjør oss utålmodige. Et av kjennetegnene ved lesing på skjerm er mye avbrudd, forstyrrelser popper opp hele tiden. Og leser du avistekster på nett så kommer det også opp forslag til andre tekster du skal lese. Typisk for skjermlesing er at det er mye avbrudd hele tiden.

- En av utfordringene er at hjernen vår har blitt vant til at det skjer ting hele tiden, sier Blikstad-Balas. Dermed simulerer den utålmodighet. Det går ut over konsentrasjonen.Dette handler om det samme som Tristan Harris snakker om. Hør episoden her:




Kunstig intelligens og digital teknologi er allerede overalt. Det blir mer og mer digitale læringsmidler og når Fagfornyelsen trer i kraft i august 2020 har så og si alle forlag pusset opp læringsteknologien sin og er klare for å innta så mange klasserom som mulig. Samtidig blir flere og flere skoler såkalte 1:1-skoler der alle elevene har et nettbrett eller en PC fra de begynner i førsteklasse.

Hvem er det som tjener på det? Forlagene og teknologi-gigantene eller elevene?

Zeynep Tufekci er ekspert på maktstrukturer i endring i teknologi-gigantenes verden. Hun er en tidligere dataprogrammerer. Hun forsker nå på hvordan vi bruker big data og algoritmer til å ta avgjørelser, og de mange etiske dilemmaene vi må ta stilling til i vår nye digitale verden.

Med YouTube og sosiale medier er oppmerksomheten vår blitt en vare som kjøpes og selges. Algoritmene er konstruert for at vi skal bli hektet, og for å holde på interessen vår, presenteres vi for stadig mer ekstremt innhold. Ifølge Zeynep Tufekci bygger vi faktisk sakte, men sikkert et framtidig AI-drevet dystopia, hvis vi lar teknologien ta makten over oss i stedet for motsatt. Anbefaler deg å se denne TedTalk-en fra 2017:





tirsdag 17. september 2019

10 nettsteder med bilder du kan bruke fritt


Bruk av bilder i elevarbeider har fått mindre oppmerksomhet enn bruk av tekster. Når det gjelder tekster blir det fort pratet om plagiat og at å kopiere tekster er ulovlig. Men det er faktisk ulovlig å bruke bilder uten avtale også. Som lærer er du nødt til å sette deg inn i spørsmål som har med opphavsrett å gjøre.

Fotografier er omfattet av Åndsverkloven. Et fotografi kan ikke kopieres eller publiseres uten samtykke fra fotografen eller den som fotografen har overdratt sine økonomiske rettigheter til. Vanligvis blir slikt samtykke gitt mot betaling.

Bilder du finner tilfeldig på nett er generelt ikke lov å benytte. Du kan derfor ikke bare google i vei å bruke det du finner.

Bildet jeg har brukt for å illustrere denne teksten har jeg funnet ved å google "free photo education" og valgt "merket for gjenbruk". Bildet er hentet fra Pixabay som er ett av mange nettsteder du kan bruke til dette formålet.

Bilder som er publisert under Creative Commons-lisens gir deg tilgang til å benytte bildet fritt og gratis, men du må alltid kreditere fotografen eller den som eier bildet. Derfor er bildet jeg bruker i denne bloggen kreditert til Pixabay / coyot med link tilbake til kilden.

Men det finnes en rekke nettsteder som tilbyr bilder du kan bruke fritt. Disse kan brukes i undervisningen, i oppgaver, på blogger og andre steder der det er naturlig å bruke bilder i klasserommet.

Her er 10 nettsteder med bilder du kan bruke fritt:

Arkivverket har egne skolesider. Her kan du laste ned gratis kilder og fotografier til bruk i undervisningen. Du finner også en rekke kildeoppgaver for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Pixabay
Jeg bruker Pixabay ofte for å illustrere saker på Lærerbloggen. De har en enrom database med omlag 1,7 millioner bilder og videoer. De har også en norsk portal der du kan søke etter bilder og videoer ved å bruke norske søkeord.

Dette er et skolebasert nettsted. Alle bildene du finner her er dessuten sjekket på forhånd sånn at du ikke får noen ubehagelige overraskelser. Og når du laster ned et bilde får du automatisk med hvem som skal krediteres og på hvilken måte bildet er fritt å bruke (for eksempel creative commons).

Det offentlige biblioteket i New York er en gullgruve - også for oss som ikke bor i byen. For noenår siden lastet de opp 200 000 bilder du fritt kan bruke. Her finner du manuskrifter, kart, fotografier, noter, litografier, postkort og andre bilder.

Unsplash
Her finner du tusenvis av bilder innenfor en rekke kategorier som kunst, musikk, dyr, natur og mange fler. Nettstedet er lett å bruke og du kan selvfølgelig søke på (nesten) hva som helst.

Samme type nettsted som Unsplash, men med enda flere bilder. Alle bildene hør høy kvalitet og høy oppløsning.

Enda et nettsted i samme kategori. Høy kvalitet og lett å navigere.

Her finner du andre typer bilder enn de du vanligvis finner på nettsteder som de tre over. Her finner du særlig gode bilder innen kategorier som reise, natur og mennesker.

En veldig god samling bilder som passer best til hverdagslige ting. Her finner du bilder av gjestander og interiør.

Dette er nettstedet for deg som rynker på nesa hver gang en nettavis bruker det sammebilder fra et klasserom i flere helt ulike saker. Her finner du mange gode bilder og album. Det eneste dumme er at de ikke har en søkefunksjon.



mandag 16. september 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 61: Escape Room som metode med Eric Torsøe


Eric Torsøe og kollegaene ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har tatt i bruk Escape Room som metode i undervisningen. Nå kurser han andre lærere og skoleledere i metoden.

Escape Room kan både ha "softs skills" som samarbeidslæring og kommunikasjon i sentrum, og fylles med pensumlrelatert innhold. Det gir dybdelæring og en arena for tverrfaglighet, og er skreddersydd for de kravene som fagfornyelsen stiller. Hør episoden her:



Eric Torsøe er lærer ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Han underviser i fag som engelsk, historie, religion, etikk, og medier og kommunikasjon. Han er dessuten opptatt av motivasjon og elevenes medvirkning.

Vi kan dele inn Escape Room i to retninger; underholdning og pedagogisk. Det er selvfølgelig den pedagogiske retningen som er interessant for oss.

Escape Room som metode kan brukes i alle fag og på alle nivåer.

En typisk Escape Room-økt varer i 60 minutter. elevene stenges inne i et rom. Der må de løse ulike oppgaver og komme seg ut av rommet innen tidsfristen. Inne i rommet er det mange ledetråder som elevene må sette samme. Det kan være kasser og låste skrin med nye ledetråder, kodelåser, gåter og rebuser.

Escape Room i klasserommet er en morsom metode du kan bruke i alle fag og på tvers av fagene.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda her!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 9. september 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 60: Osloskolen med Marte Gerhardsen


- Det viktigste er læring, sier Marte Gerhardsen. Hun tok over som direktør i Utdanningsetaten etter Astrid Søgnen rett før sommerferien. Vi spør: Hva er status for ytringsfriheten til lærerne? Hvilke tre ting er hun mest opptatt av som utdanningsdirektør? Hør episoden her:


Marte Gerhardsen er er direktør i Utdanningsetaten i Oslo og overtok etter Astrid Søgnen som hadde ledet etaten i 18 år. Hun er en "norsk statsviter og byråkrat" står det på WikiPedia. Har var divisjonsdirektør i Helsedirektoratet før hun tok over jobben som utdanningsdirektør før sommeren. Hun har tidligere vært daglig leder i tankesmien Agenda, som hun også var med på å starte i 2014. Gerhardsen har også hatt en rekke politiske verv og er dessuten barnebarn av en kjent norsk politiker.

Som direktør i Utdanningsetaten er du leder for 15 000 skolefolk. Hva er inntrykket ditt av Osloskolen så langt?

- Jeg er først og fremst veldig imponert, sier Gerhardsen. - Jeg har møtt veldig flinke lærere og rektorer som brenner for jobben sin. Elevene scorer over gjennomsnittet på motivasjon og trivsel.

- Jeg får enorm respekt for læreryrket jo mer jeg kommer tett på det, sier hun.

Ytringsfrihet har vært et stort tema i Osloskolen. Lærere har tidligere skrevet om at ytringsfriheten er satt under press. Hva er status akkurat nå?

- Det er en kjemperessurs at vi har mange lærere som er engasjert i jobben sin, sier Gerhardsen. - Og når lærere ytrer seg fordi de synes noe er dårlig, så er det jo for det at de ønsker at det skal bli bedre. Skal vi utvikle Osloskolen er vi nødt til å lytte til de som står midt oppi det. Det er også viktige å lytte til elevene og foreldrene.

Marte Gerhardsen er opptatt av det skal være debatt om skole. - Skolen er vår aller største og viktigste fellesinstutisjon. Det er gullet i velferdsstaten, hvor alle barn møtes på tvers.

For å komme nærmere folka i skolen skal Marte Gerhardsen besøke skoler hver eneste onsdag ut året, og gjerne lenger enn det for å kunne besøke alle skolene i Oslo.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 7. september 2019

Gjesteblogg: Den tause høsten. Av Hanne Westrum Hvammen


Den tause høsten

Av Hanne Westrum Hvammen

Den myndige, uredde lærerstemmen høres stadig sjeldnere i offentligheten og på skolenes møteværelser. Det er på tide noen roper varsku. I 1962 skrev Rachel Carson "Den tause våren" - en bok som omhandlet sammenhenger mellom økt bruk av plantevernmidler og negative konsekvenser for dyreliv; illustrert med tapet av fuglesang. I dag står vi ovenfor et skolesystem der ukritisk bruk av nyliberale styringsideologier truer lærerstemmen. For å parafrasere Rachel Carson: "Denne uvante tausheten, utslettelsen av de mangfoldige kritiske stemmene som lærerne har gitt oss, har kommet så raskt og stille, at det ikke har gått opp for folk".

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skrev nylig at det har foregått en "stille revolusjon" i skolen. Teksten bar overskriften "Skolemirakelet", og tok for seg det siste tiåret i norsk skole som en suksesshistorie, der politisk konsensus har preget utviklingen. Men den hegemoniske enstemmigheten er ikke et mirakel. Den er resultat av et ideologisk skifte. Lærerstemmenes fravær og den "stille revolusjonen" henger uløselig sammen.

Nyliberalismen omtales gjerne som det siste tiårets dominerende ideologi. Den sees som drivkraften bak ulike utviklingstrekk, der stadig nye samfunnsområder åpnes for markedet. Nyliberalismens behov for en sterk stat, har ført til kraftig vekst i administrasjon og byråkrati. I boka Undoing the Demos: Neoliberalism's Stealth Revolution viser Wendy Brown, professor i Political Science ved Berkeley, hvordan utviklingen truer demokratiet. Siden 1980-tallet har nyliberale styringsideologier blitt sprøytet inn i offentlig sektor i stadig økende mengder. Verdier og begreper hentet fra næringslivet beveger seg gjennom selve grunnstammen av samfunnet vår, og har forgrenet seg utover til offentlige etater, arbeidsplasser, skolesystemet, den politiske samtalen, men kanskje mest problematisk; til innsiden av hver enkelt av oss. Blikket vårt har blitt endret. Kostnad-nytte har blitt alle tings målestokk. Og kun det målbare har verdi.

I følge Medbestemmelsesbarometeret 2019, som utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet, har vi fått et mer autoritært arbeidsliv. Arbeidsgivers styringsrett står sterkere. Handelshøgskolene nevnes som særlige bidragsytere til denne utviklingen, der import av amerikanske ledelsesteorier truer våre demokratiske arbeidslivstradisjoner. I skolesammenheng er dette interessant, fordi nettopp handelshøyskolene står for en stor andel av skolelederutdanningene KS og UDIR sponser. Vi husker alle Oslo kommunes behandling av Simon Malkenes da han satte fokus på konsekvenser av fritt skolevalg. I Sandefjord kommune ble Marius Andersen og Joakim Volden truet med oppsigelse da de nektet å detaljmåle elever. Et fellestrekk, disse kommunene imellom, er at skolelederutdanningene nesten utelukkende bestilles fra Handelshøgskolen BI.

Jeg var selv med på den aller første skolelederutdanninga Sandefjord kommune spesialbestilte fra overnevnte institusjon. Skoleledelsen skulle utdannes i tråd med mål- og resultatstyringen politikerne hadde vedtatt. I motsetning til de andre deltakerne, søkte ikke jeg lederstillingene vi var ment å fylle, selv om jeg fikk toppkarakter. Menneskesynet på innsiden av teoriene skremte meg. Det jeg derimot gjorde var å skrive et facebookinnlegg, der jeg kritiserte avdelingsledermodellen, og så denne i sammenheng med en mål- og resultatstyringskultur der pedagogiske ressurser blir omgjort til administrative. Neste dag lå det en gul post it-lapp på kontorpulten min, med innkalling til ledelsen. Ledelsen ga meg beskjed om å slette innlegget, dersom jeg ønsket å beholde lærerstillingen. Den gangen var jeg usikker på grensene for ytringsfriheten, så jeg slettet innlegget. I stedet skrev jeg et nytt innlegg der det kun sto: "Finnes det noe mer fascinerende enn Nord-Korea og gule post it-lapper… og da særlig i kombinasjon?!?". Det resulterte i ny post it-lapp, og ny beskjed om fjerning. Men jeg understreket at dersom skoleledelsen kjente seg igjen i Nord-Korea, så var vel det et større problem enn selve innlegget? Dette ble den absurde starten på en vond kamp mot et system som bygger dominans gjennom å demonstrativt bryte ned enkeltstemmer foran andre ansatte. Det er slik vi mister stemmene våre. Slik skapes en fryktkultur.

Når jeg nå likevel roper ut om lærerstemmene som forsvinner, så er det ut ifra posisjonen Janis 
Joplin synger om: "Freedom's just another word for nothing left to lose". For den autoritære lederstilen bryter ikke nødvendigvis kun med normer i norsk arbeidsliv. Den kan fort komme på kant med arbeidslivsjussen. I min sak foreligger det en faktaundersøkelse som konkluderer med flere brudd på Arbeidsmiljøloven, blant annet § 4 - 3 (3) der "arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen tilbørlig opptreden".

Den politiske filosofen Hannah Arendt var opptatt av stemmen. Hun mente at det er talen som gjør mennesket til et politisk vesen. Vi må derfor verne om stemmemangfoldet, for som Arendt påpeker: "I kontrast til enighet stanser ikke enstemmighet ved bestemte, avgrensede saker, men sprer seg som en infeksjon til ethvert tilgrensende emne". Skolen står i et kontinuerlig spenningsforhold mellom ulike verdisyn og stemmer. I det øyeblikket vi later som om dette spenningsforholdet ikke eksisterer, eller lar være å forholde oss til det, svekkes skolen.

Skal demokratiet overleve, så må politikerne kjempe aktivt mot de anti-demokratiske tendensene som sprer seg gjennom nyliberalistiske styringsideologier. Arendt så på det fullt utviklede byråkratiet som et tyranni uten tyrann, der alle fratas sin politiske frihet og makten til å handle. Lærere opplever både stemmetap og vingeklipping. Det er på tide at vi slippes fri.

Det blir et paradoks dersom vi lærere skal danne elevene våre til frie og demokratiske samfunnsborgere, samtidig som vi selv er ufrie.

Hvor trives noe godt og stort i tvang?
Kvel engen - gresset blir ei grønt
Bind ørnen - dør den på sin pynt
Stans kilden som med sang begynt har raskt sin gang
Og den en giftig sump vil bli
Naturen hater, sterk og fri, all tvang


Henrik Wergeland ("For Trykkefriheten", 1940)


--------------------------------------------------------
Hanne Westrum Hvammen har jobbet som lærer i over ti år. For tiden er hun ansatt i Sandefjordskolen, men har tidligere jobbet som lærer i Bærum kommune og Oslo kommune