søndag 5. april 2020

Hvor lenge skal det være stengt?


I dag har forbundene vært i møte med Kunnskapsdepartementet og Guri Melby for å gi sine innspill til vurderingen om skolene skal fortsette å være stengt etter påske.

Rådet fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er klokkeklart:

- Ikke åpne barnehager og skoler tirsdag etter påske.

- Vårt inntrykk er at det var enighet og samhold i de innspillene som partene ga statsråden, sier Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet. Jeg er derfor usikker på hva Skolelederforbundet egentlig mener.

Samtidig melder byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen at Oslo-skolen skal være stengt uken etter påske.

Mye tyder på at skolene forblir stengt en stund. Derfor lurer jeg fortsatt på hvor lenge det vil vare.

Situasjonen er altfor alvorlig til at skolene holdes stengt i korte intervaller. Når situasjonen er uforutsigbar trenger vi all den forutsigbarheten vi kan få. Vi trenger å vite det nå!

- Selv om vi ikke er smitteverneksperter kan vi mye om organisering og drift av skoler og barnehager som besluttende myndighet nå kan trekke veksler på i sine vurderinger, sier Steffen Handal.

- På det tidspunktet regjeringen bestemmer seg for å åpne skoler og barnehager, trenger Skole-Norge noen dager på deg for å ruste seg på å ta imot barn og elever på den enkelte arbeidsplass. Vi kommer til å trenge noen dager, sier Anne Finborud.

– Det avhenger av smitteutbredelsen. Her må man lytte til eksperter, ikke behovet fra arbeidslivet, sier Finborud på spørsmål om skolene åpner igjen før sommerferien.

Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund, KS, Skolelederforbundet, Fagforbundet, PBL og Lektorlaget deltok i møtet med Kunnskapsdepartementet. Guri Melby ønsker ikke å kommentere innspillene.

Et ekspertutvalg ledet av Hege Nilssen, direktør i Udir, har også leverte sitt innspill.

Hva som blir avgjørelsen får vi vite i onsdag 8. april. Men det er for sent, vi trenger å vite det nå!

Les mer her:

Samarbeid, kreativitet og kaos



Vi må ikke være så redde for hverandre. Det viktige nå er at vi snakker med hverandre, hører på hverandre og finner løsninger sammen. Vi jobber best når vi samarbeider.

Selv om det helt sikkert er høy kvalitet på undervisningen som foregår på nett, kan den ikke erstatte den ordinære undervisningen på skolen i klasserommet. Men det kan og bør være et levende alternativ når skolene åpner igjen.

- Læreryrket er på mange måter fysisk. Vi jobber med kroppsspråk, stemmebruk, gir et klapp på skulderen og er fleksible overfor elevene, sier den svenske læreren og forfatteren Maria Wiman.

- Fjernundervisningen skaper både kreativitet og kaos, mener hun.

Jeg tror jeg forstår hva hun mener.

Digitale løsninger
Da skolene stengte 12. mars var det et enormt trykk på å finne de beste digitale løsningene. Så og si alle digitale løsninger ble gjort åpne og gratis frem til sommeren. Og alle de andre tilbyderne kranglet om oppmerksomheten.

Derfor har Pålogga samlet alle gratis digitale ressursene på ett sted.

I løpet av kort tid ble skole-Norge "tvangsdigitalisert". Selvfølgelig er det mange lærere som allerede har lang digital prakis i klasserommet. Men koronakrisen og stengte skoler er likevel en ny erfaring for alle som driver med skole. Dette er noe vi ikke har opplevd før.

Selve det digitale var lett å få i orden.

Det tok ikke lang tid før lærerne uttrykte bekymring for elevenes mentale helse. De var bekymret for elever med usikre hjemmeforhold. De var usikre på hva ufrivillig hjemmekanrantene ville gjøre med elevenes psykiske helse. Flere var redde for at elever som allerede sliter skal slite enda mer. Det var vanskelig å balansere mengden oppgaver, innlevering og vurderinger.

En samlet lærerprofesjon tok altså hensyn til barnets beste. Det er noe vi kan være stolte av!

Det har vært kaotisk. Det har vært krevende. Det har vært slitsomt. Men det har også vært gode kreative løsninger. Det har vært en kollektiv og løsningsorientert holdning. Og lærere har delt med hverandre og samarbeidet over hele landet.

Samarbeid
95 prosent av lærerne svarer at det er god kultur for å støtte hverandre og samarbeide på skolen, viste den nye TALIS-undersøkelsen fra OECD.


Lærerne opplever også at de har god kontroll over egen undervisning. 97 prosent mener de kan velge fagstoff selv når de skal planlegge og gjennomføre undervisningen. 98 prosent oppgir at de har kontroll over valg av metoder. Sånn var det altså før koronakrisen.

Det er et godt utgangspunkt for fjernundervisning. Jeg er veldig spent på hva som blir status når skolene åpner igjen. Jeg håper at tallene er ganske like og jeg tror at den kollektive lærerprofesjonen i Norge er i god stand til å "overleve" koronakrisen. Jeg håper det gjelder for elevene også.

- Den skjebnesvangre torsdagen i mars, satt jeg på skolen og tenkte, dette går bra, Linda. Dette fikser du. Du har jo jobbet for å fremme digital metodikk så lenge du har jobbet som lærer. Nå har du muligheten til å realisere alle tanker om dybdelæring og spennende verktøy, skriver lærer Linda Kalve-Drønen i fb-gruppa Korona-dugnad for ditale lærere.

- Men så tenkte jeg meg om i 10 sekunder, og innså realiteten. Hva med alle de andre jeg jobber med? Hva med elevene? Er de med? På vei opp trappene fra klasserommet i kjelleren gikk det opp for meg at jeg var alene. Jeg er bare en.

- Det var ikke umulig, men det kostet. Litt svette, mange tårer men heldigvis verken skjorta eller blod. Men alle ble med. Vi har blitt et digitalt team, rent teknisk hvert fall. Men hva nå? Vi har holdt på i 3 uker, men vi har nok mange uker til framfor skjermen, skriver hun.

Ingen vet kva konsekvensene av hjemmekarantene og fjernundervisning blir, men vi vet at det blir konsekvenser.

Alle skjønner at det ikke er det samme med en begravelse som du opplever på nett sammenlignet med en vanlig begravelse. Alle skjønner at en barnebursdag foran skjermen ikke er det samme som å ha huset fullt av unger, gaver og kaker.

Sånn er det med skolene også. Den fysiske skolen er bedre enn den digitale. En fysisk skole der vi møter hverandre, snakker med hverandre og gjør ting sammen, kan ikke erstattes av en skjermbasert skole der vi kommuniserer med bilder på en skjerm.

Men den kan være et suplement der vi tar med oss de positive erfaringene når skolene åpner igjen.

Mange er skeptiske til at kommersielle aktører skal slippe til under korona-dugnaden. Skolefolk er skeptiske til at kommersielle aktører skal sko seg på pandemien, at folk skal tjene penger på elendigheten.

Men; skolen er allerede et samarbeidsprosjekt. Det er ikke bare lærere på en skole. Det er flere lederfunsksjoner, IT-ansvarlige, helsesykepleiere og administrativt personale. Det er assistenter og vaktmester.

Dessuten samarbeider skolene med en rekke instanser, som PP-tjenesten, BUP og barnevernet. Skolen er i seg selv et tverrfaglig prosjekt.

Undervisningsoppleggene fra de store forlagene er også et samarbeidsprosjekt med forlagsfolk, økonomer, lærere og folk meg digital kompetanse som bygger opp læringsplattformene.

Vi må ikke være så redde for hverandre. Det viktige nå er at vi snakker med hverandre, hører på hverandre og finner løsninger sammen. Vi jobber best når vi samarbeider.

Kreativitet og kaos
Uvanlige tider krever uvanlige løsninger. Med en god dose kreativitet og et løsningsorientert tankesett kommer dette til å gå bra.

Og da er vi tilbake til starten med påstanden fra Maria Wiman: Fjernundervisningen skaper både kreativitet og kaos.

I filosofien snakker man om kaos som en tilstand av fullstendig forvirring og mangel på orden. En situasjon der en ikke har mulighet eller store vanskeligheter med å kontrollere og bringe stabilitet er dermed kaotisk.

I den greske mytologien er kaos den opprinnelige eksistenstilstanden der de første gudene oppsto. Og hvis de greske gudene kunne oppstå av kaos, tipper jeg det kommer til å oppstå mange gode digitale løsninger og gode undervisningsopplegg av koronakaoset.

Både samfunnet og skolen kommer til å endre seg etter koronakrisen. Jeg er faktisk helt sikker på at skolen skommer til å blir bedre både for lærere og elever. Jeg er helt sikker på at respekten for lærerne kommer til å øke. Og jeg er helt sikker på at kaoset vi opplever nå kommer til å ende i kreative og gode løsninger som er til barnas beste. 

Klasseledelse og motivasjon
- Mangel på kontroll er det motsatte av klasseledelse, sier Pål Roland.

Digital klasseledelse er noe annet enn klasseledelse i klasserommet. Terje Ogden definerer klasseledelse slik:

- Lærerens kompetanse i å holde orden og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme undervisningen og læringsaktiviteter i samarbeid med elevene, skriver han i boka Klasseledelse. Praksis, teori og forskning, og legger til at ferdigheter i klasseledelse er den viktigste forutsetningen for at lærere skal lykkes i sitt arbeid.

Et digitalt klasserom er noe helt annent enn et vanlig klasserom. Selv om det finnes funksjoner som gjør at du kan se hele klassen når du underviser på nett, er det likevel en ganske annen situasjon enn når vi er sammen med elevene i klasserommet.

En relasjonell klasseledelse består fremdeles av å:
  1. Skape en god læringskultur
  2. Sørge for struktur og regler
  3. Støtte elevene sosialt og faglig
  4. Motivere og ha positive forventninger

Motivasjon og positive forventninger er viktig her. Dersom skolene forblir stengte frem til sommerferien, blir det en stor utfordring å holde motivasjonen oppe både hos elever og lærere.

Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så eleven ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”.

Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Jobben vår er å motivere elevene! Spørsmålet du må stille deg nå er hvordan du motiverer dine elever?

Noen stikkord for å lykkes med motivasjonen er:
  • Tydelige forventninger og motivering av elevene.
  • Høye, men realistiske forventninger.
  • God fagkunnskap er en viktig forutsetning.
  • Arbeidsfellesskap og mestring.
  • Frykt for nederlag kan gi negative konsekvenser.

Oppgaver, innleveringer og vurderinger
Det har vært en stor utfordring å balansere antall oppgaver, innleveringer og vurderinger. Jeg vet at flere skoler har vært i tett dialog med sine elever for å finne den beste balansen. Blant annet Ålesund vgs og min egen skole, Nyskolen i Oslo, har gjørt undersøkelser for å kartlegge hvordan elevene opplever fjernundervisningen. Det danner et godt grunnlag for hvordan du kan planlegge undervisningen videre.

Trenden har vært at det var alt for mye skolearbeid den første uken, og at det har blitt mer overkommelig for elevene og studenetene i de neste to ukene. En god balanse er helt sentralt for å holde motivasjonen oppe.

Akkurat nå vet vi ikke om skolene åpner igjen etter påske, men sannsynligheten er stor for at de forblir stengt noen uker til. Derfor må vi forberede oss på nye uker med digital undervisning.
Jeg har hørt flere lærere som også mener at det har vært for stor belastning på elevene.

- En mer moderat tilnærming til elevenes arbeidsmengde og testing, er kanskje en måte å redusere skolepress og skolestress på, skriver Lamin André Kvaale-Conateh, lektor ved Kjøkkelvik skole i Bergen.

- Vi bør vurdere mindre skolearbeid også etter koronaskolen. (...) Når skolen åpner igjen bør vi ikke falle tilbake på gamle vaner og rutiner, skriver han.

Dette mener jeg er meget gode innspill. Koronakrisen forandrer hvordan vi tenker skole og det mest fornusftige er å ta med oss de beste erfaringene videre når skolene åpner igjen.

Mitt ønske med hele korona-dugnaden er å få til en diskusjon om hvordan skole-Norge kan bli bedre, både underveis i korona-krisen og i tiden som kommer.

Det er mange sider ved den digitale fjernundervisningen som er verdt å ta med seg videre. Og det tror jeg store deler av skole-Norge er klar over. Det store spørsmålet er hvordan vi gjør det?

Nå etterlyser jeg at det utarbeides en ny digital og enkel søkbar delingsplattform for grunnskolen og den videregående skolen hvor man enkelt kan finne gode opplegg innenfor temaene man jobber med. Og den jobben gjøres både på dugnad ved at lærere deler sine opplegg. Men det også en jobb som både skolen og teknologibransjen må gjøre sammen.


Vi jobber best når vi samarbeider.

Foto: Pixabay / mohamed_hassan

fredag 3. april 2020

Podcast: Rekk opp hånda! EKSTRA karantenespesial: Fem nye historier fra det digitale klasserommet


Rekk opp håndas ekstraepisoder har denne uka handlet om PPU-studentene, eksamen, kommunikasjon mellom elever og lærere, spesialpedagogikk og hvordan koronakrisen kan endre skolen slik vi kjenner den i dag. Episodene finner du i alle podcast-apper.

Nå tar vi rett og slett påskeferie, men er i gang med ordinære episoder mandag 20. april.

Karantenespesial # 6
Jørgen snakker med Kjell Evensen fra Øyer ungdomsskole om læringsarbeid når eksamen er avlyst. Hvordan kan avlysningen av eksamen påvirke læringsarbeidet?

Karantenespesial #7Hvordan har koronakrisen og omveltningene påvirket lærerstudentenes situasjon. Jørgen snakker med PPU-student Solveig Gjørv Røraas.

Karantenespesial #8: Martin snakker med Anne Bergvad som jobber på Drammen vgs, mens Jørgen jobber på hjemmkontoret sitt. Anne Bergvad er norsklærer ved Drammen vgs, som er av landets største videregående skoler med over 1000 elever.

- Gode rutiner og kommunikasjon mellom lærerne og mellom lærerne og elevene er ekstra viktig nå, sier Anne Bergvad.


Karantenespesial #9: Martin snakker med spesialpedagog Stine Harbø. - Vi må ta med den digitale viten vi opparbeider nå med oss inn i skolen når den åpner igjen, sier hun. Stine Harbø er spesialpedagog på Østensjø barneskole i Oslo. Hun er også konsulent i forbindelse med NRK sin skole-tv-satsing.

Karantenespesial #10: Martin snakker med Marianne Hagelia ved Høgskolen i Østfold. Hun skulle egentlig levert inn sitt doktogradsarbeid før påske, men det ble selvfølgelig utsatt. Vi snakker heller om hvordan koronakrisen kan endre skolen slik vi kjenner den i dag.








Foto: Magnus Andersen / Både Og

Jobb, dugnad eller begge deler?


- De kaller hjemmekontoret mitt for "en nasjonal dugnad". Har du hørt noe sånt vås? skriver lærer Anders Hasle i Fædrelandsvennen.

Anders Hasle jobber ved Thor Heyerdahl vgs i Larvik og er tidligere journalist i Fædrelandsvennen.

- Dugnad er et felles ubetalt løft til beste for fellesskapet. Alt det jeg holder på med fra kontoret oppe i tredje etasje, er arbeid. Webinarene mine er jobb. All timene med oppfølging av elevene mine er jobb. Å svare på spørsmål, gi trygghet, forklare, lose videre i jungelen av uklarheter, samtale med elevene mine, høre på framføringer over nettet; det er jobb alt sammen. Det er ikke dugnad i det hele tatt, skriver han.

Jeg tenker at det er begge deler samtidig. Noen velger å kalle det profesjonalitet.

Selvfølgelig er det en jobb. Til og med en større jobb enn til vanlig. Veldig mange lærere jobber flere timer i løpet av uka nå enn de gjorde før skolene stengte.

Hvis du legger sammen timer på forberedelser, produksjon av fjernundervisningsmateriell, gjennomføring av fjernundervisnig, etterarbeid, oppfølging av elever og alt det andre, så blir det sannsyligvis flere timer enn det som står i arbeidstidsavtalen din.

Men det er dugnad også - samtidig. Diskusjonene og delingsgleden som skjer i Facebook-gruppa Korona-dugnad for digitalere lærere og andre grupper som Status Lærer og Undervisningsopplegg, kan defineres som dugnadsarbeid. Et "ubetalt løft til beste for fellesskapet" der skolefolk diskuterer, deler ideer, tips og frustrasjoner.

I følge Norsk akademisk ordbok betyr dugnad: (kostnadsfri) utførelse av et (større) arbeid av (ofte) praktisk karakter ved at flere (især naboer, foreningsmedlemmer) går sammen om det.

Her er det lett å oversette "især naboer" med "lærere og skolefolk". Ordet stammer dessuten fra det norrøne ordet duga som betyr å hjelpe.

Og er det noe vi gjør akkurat nå, så er det å hjelpe hverandre. Vi gjør altså jobben vår, men på en annen måte. Og i tillegg gjør vi pedagogisk dugnadsarbeid. Vi hjelper hverandre.


Frank Bergli skriver: Jepp. Men det inngår i de omstillingene man må gjøre rundt omkring og overalt.

Turid Nordli Johannessen skriver: Jobb, mer jobb en vanlig - så kanskje all ekstra jobb er dugnad?

Liv Kristin Skadberg kaller det profesjonalitet.

Britt Oddny Helgerud skriver: Vi jobber, men tror nok de fleste av oss jobber mange flere timer enn det vi får betalt for, så da blir vel det dugnad. Så med andre ord - begge deler.

Linda Tran skriver Vi gjør jobben vår som vanlig, men på en annen måte.

Frank Helge Johansen skriver: Ja vi jobber, og ja vi gjør dugnadsarbeid. Tviler sterkt på at lærerne får utbetalt noen bonus for merarbeid og kompetansehevingen som blir gjort!

Tove Lillian Eggen skriver: Begge deler. For det er vesentlig mer jobb en vanlig og kun ha webkommunikasjon er vesentlig mer utfordrende enn kommunikasjon i klasserommet.


Hege Glad skriver: Jobb! Og vi er heldige som har en. Vi er betalt for å gjøre dette i godt over 40 timer i snitt per uke.

Oliver Tangen skriver: Jobben vår er selvfølgelig jobb, det vi driver med på denne gruppen er selvfølgelig dugnad. Når man snakker om nasjonal dugnad så er vel det den store omstillingen hele samfunnet må gjøre for å få fortsette i tilnærmet samme grad som det var, det være seg å holde seg hjemme, vaske henda, undervise hjemmefra, finne seg en eller to lekevenner, hjelpe folk som spør om hjelp på forskjellige Facebookgrupper, holde avstand i butikken.

Koronakrisen har gjort at hele samfunnet må tenke nytt. Skolefolket har blitt "tvangsdigitalisert". Vi vet ikke hvordan skolene vil være forandret når vi åpner opp klasserommene igjen. Men vi vet at det vil være forandringer.

- Vi frykter at forskjellene forsterkes etter hvor lang tid dette varer, og at det kan bli en svært krevende situasjon å rette opp i dette når skolene igjen skal åpnes, skriver Utdanningsforbunder Viken.

Mitt ønske med hele korona-dugnaden er å få til en diskusjon om hvordan skole-Norge kan bli bedre, både underveis i korona-krisen og i tiden som kommer.

Det er mange sider ved den digitale fjernundervisningen som er verdt å ta med seg videre. Og det tror jeg store deler av skole-Norge er klar over. Det store spørsmålet er hvordan vi gjør det?

Nå etterlyser jeg at det utarbeides en ny digital og enkel søkbar delingsplattform for grunnskolen og den videregående skolen hvor man enkelt kan finne gode opplegg innenfor temaene man jobber med. Og den jobben gjøres både på dugnad ved at lærere deler sine opplegg. Men det også en jobb som både skolen og teknologibransjen må gjøre sammen.


Foto: Martin Johannessen

mandag 30. mars 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 86: Fellesskolens utfordringer med Gunhild Nohre- Walldén


Mange av utfordringene i skolen i dag, håndteres mot et bakteppe av sosioøkonomiske forhold og politiske valg. Vi snakker med av de sterkeste stemmene i debatten om fellesskolen, Gunhild Nohre-Walldén.

- Jeg har en rektor som har forstått ytringskultur, sier Gunhild Nohre-Walldén.



Gunhild Nohre-Walldén er utdannet allmennlærer og jobber ved Mortensrud barneskole i Oslo. Hun har i flere år vært aktiv i den offentlige skoledebatten. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Les også:
Den ekskluderende fellesskolen, av Gunhild Nohre-Walldén (Samtiden, 3-2019 - Abo)


Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 27. mars 2020

Podcast: Rekk opp hånda!: Fem skoledager, fem skolehistorier


Fem skoledager, fem skolehistorier. Koronakrisen har gjort at vi må tenke nytt og annereldes. Det vi hadde planlagt for en måned siden må gjennomføres på en helt annen måtte enn det vi først tenkte.

Klokka 18.00 hver ukedag publiseres en ny episode. Linker finner du i pocast-appen din!

Det både pirrer og urfordrer kreativiteten vår. Vi må være løsningsorienterte. Og er det én ting lærerne har bevist den siste tiden - så er det nettopp det: De er kreative, løsningsorienterte og rause lærere står på som aldri før for å gi elevene sine gode opplegg og opplevelser.

Våre ukentlige podcastepisoder fortsetter hver mandag. Fra og med denne uka begynner vi i tillegg med daglige episoder med ferske praksisfortellinger fra nord og sør. Vi snakker med folka som står midt i begivenhetenes sentrum, nemlig det digitale klasserommet.

I denne bloggposten har jeg samlet de fem første historiene. Håper du liker dem!

Norsk skole i endring #1: Første gjest er Linn Vangen, inspektør på Berg skole. Martin kommer også innom. Disclaimer: Alle karanteneregler ble ivaretatt ved innspilling av denne episoden.

Norsk skole i endring #2: I dag har vi sjekket ut hvordan det går på Nordre Modum Ungdomsskole, og snakket med Thomas Løkka Andersen om relasjonelt arbeid.

Norsk skole i endring #3: Jørgen snakker med Elin Måge fra Bjørnegård ungdomsskole som kaster seg rundt og lager nye opplegg. Hun savner å stå i klasserommet.

Norsk skole i endring #4: Jørgen snakker med Marita Skaslien fra Lundamo Ungdomsskole om bruk av podcast i undervisningen.

Norsk skole i endring #5: Jørgen snakker med Dag Sørheim fra Karlsrud skole. Han forteller om hvordan han som spesialpedagog opplever hjemmebasert undervisning.



 








Foto: Magnus Andersen / Både Og

Hele landet sitter i hjemmekarantene - hva blir konsekvensene?


Hele landet sitter i hjemmekarantene og kjemper mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene. Men vi vet at det blir konsekvenser.

I en live-sending på korona-dugnaden for skolen nylig snakket jeg med Lars Fredrik Skahjem. Han er fengselspsykolog i Halden Fengsel. Vi snakket om isolasjonsskader i fengsel og hvordan de forebygger dette.

Du kan se hele samtalen her.

Man trenger ikke sitte i fengsel for å kjenne på ensomhet knyttet til å sitte i karantene og ikke ha fysisk kontakt med venner og klassekamerater.

Hva skjer med oss når vi ikke har kontakt med vennene våre? Hva skjer kognitivt og fysisk? Hvilke tegn skal vi se etter?

Lars Fredrik Skahjem nevner flere tegn vi kan se etter hos eleven. Her er noen av dem:

Kognitivt:

  • uoppmerksomhet
  • ufokusert
  • ukonsentrert
  • økt sress
  • angst og depresjon
  • sosial angst

Fysisk:

  • kroppslig uro
  • søvnproblemer
  • mareritt
  • mister matlysten
  • mageproblemer
  • hodepine


Disse må du sette i sammenheng med den elevkunnskapen du allerede har. En viktig ting er at karantene og isolasjon kan forsterke problemer som allerede er tilstede. En annen ting å være obs på er at de elevene som allerede strever kan få det verre nå.

Nå er det tid for grubling, men det er ikke nødvendigvis positivt.

Dessuten er det ikke sånn at alle reagerer likt på å være alene, noen takler det bra, andre takler det dårlig.

Men nå har det bare gått litt over to uker. Skolene kommer til å være stengt til over påske, og det er stor sannsynlighet for at det vil fortsette. I verste fall helt fram til sommerferien.

Da må vi bli i stand til å både håndtere og forebygge.

Forebygging
Å gjøre ting sammen i familien er et viktig forebyggende tiltak. Du burde også treffe venner på en måte som henger sammen med rådene fra helsemyndighetene. Ta en telefon til noen du ikke har pratet med på en stund, ring besteforldre og annen famile.

For de yngste elevene i skolen og barna i barnehagen lek og venner det aller viktigste.

For de yngste er lek viktigere enn å komme gjennom alt skolearbeidet. Alle lærer uansett veldig mye i denne situasjonen vi er inne i.

Det er også viktig å ha struktur på døgnet og holde på rutiner. Alle blir stressa nå - både foresatte og barn - derfor er det lurt å ha faste holdepunkter i løpet av dagen; spise sammen, være sammen og være sosiale sammen.

Jeg tror at det også er lurt å logge helt av i perioder. Logg av sosiale medier, skru av nyhetsstrømmen. Samtidig er viktig å skaffe god informasjon om hvordan situasjonen er. Det kan bli en vanskelig balansegang.

Se film sammen, hør på musikk, spill brettspill, spill kort, gå på tur.

Men ungene trenger korona-pauser og det må vi ta hensyn til.



Foto: pxfuel

onsdag 25. mars 2020

Pålogga - for en trygg digital skolehverdag


Vær pålogga sammen med oss i utfordringen Norge står i med Korona-pandemi og stengte skoler. Møt oss i Facebookgruppene og se livesendingene som handler om alle sider ved den nye skolehverdagen!

Sjekk Pålogga på nett her!


Pålogga ble stiftet som en ideell organisasjon den 23. mars 2020, men for å få med oss starten av historien må vi et par uker tilbake i tid. Initiativtaker Geir Sand Nilsen gikk live på Facebook for å dele noen tanker om den enorme omstillingen norsk skole stod overfor da alle landets skoler stengte dørene. Samtidig oppfordret han til å iverksette en storslått dugnad for å samle kunnskap og erfaringer.

Responsen kom umiddelbart og Facebook-gruppen Korona-dugnad for digitale lærere ble på få dager til et nettverk bestående av over 50 000 medlemmer. Lærere og fagpersonell over hele landet søkte sammen og bidro på kort tid til en kunnskapsdeling av dimensjoner.

Det er også opprettet 12 undergrupper.

Engasjementet har vist oss at overgangen fra fulle klasserom til digital undervisning byr på store utfordringer, ikke bare teknisk - men også faglig og psykososialt. Derfor vil vi fortsette å sette delingskultur og mental helse på agendaen. Målet er et trygt digitalt læringsmiljø for alle norske elever og studenter.

Hele landet sitter i hjemmekarantene og kjemper mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene.

Midt i denne kampen står lærerne. De som skal passe på de mest sårbare hos oss; barna. 


Vi innser at utfordringen vår er betydelig større enn å gjøre lærerne digitale. Vi søker derfor etter midler for å holde driften oppe i tiden som kommer. Alle midler blir brukt for å hjelpe norsk skole gjennom en vanskelig tid.

Midlene går for å sikre fortsatt drift. 100.000 er ca 2 uker. Uten støtte, må nøkkelpersonene lete etter andre inntekter og legge ned sin innsats i prosjektet.








Pålogga er en ideell organisasjon som jobber for å gjøre den digitale skolehverdagen best mulig for flest mulig.

Ønsker du å bidra eller har du spørsmål? Da vil vi gjerne høre fra deg på mail eller via Messenger.

tirsdag 24. mars 2020

- Kjære lærere, dere trenger ikke å jobbe døgnet rundt, sier Marte Gerhardsen


- Kjære lærere, dere trenger ikke å jobbe døgnet rundt, dere skal ikke jobbe døgnet rundt. Dere skal vare lenge og da må dere ikke bli så slitne. Og det trenger ikke være perfekt, sier Marte Gerhardsen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo.

Hun kom med oppfordingen på en av de daglige live-sendingene i korona-gruppa for skolen på Facebook igår. Det er en klok oppfordring og flere andre hiver seg på.


Nå oppfordrer jeg alle skoleledere til å gjøre det samme overfor sine ansatte!

- Mange lærere strekker seg langt for å gi elevene et best mulig opplæringstilbud. Det er sånn vi er. Men  Marte Gerhardsen har rett. Vi må passe på oss selv. Dette kan vare en stund. Det må vi også. Senk skuldrene alle sammen. Alle forstår at dette er krevende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.


- Lærerne bør fokusere på barna. Pass på ungene og hvordan de har det. Det er det aller viktigste. Vi må være snille med hverandre, sier Inga Marte Thorkildsen, byråd for kunnskap og oppvekst i Oslo.

Kunnskapsdepartementet er i tett dialog med Udir, KS og Utdanningsforbundet. Men også med lærerne. 18. mars hadde kunnskapsminister Guri Melby en live-sending i korona-gruppa på Facebook:

- Tusen takk! Jeg tror at mange ser hva slags jobb dere gjør. Dere har et av landets viktigste yrker. Jeg har full tillit til at dere løser denne store utfordingen - det har dere til de grader bevist nå, sa Guri Melby.

På Twitter skriver hun: Helt enig med Marte Gerhardsen! Mange strekker seg nå langt, og det er flott, men de må ikke tøye strikken for langt, ingen av oss verken forventer eller ber om det perfekte nå.

Lærerne trenger all den støtten de kan få - og tiden for å gi den er nå!

mandag 23. mars 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 85: Tilhørighet og inkludering med mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren


- Vi må jobbe med tilhørighet og inkludering av alle i skolen, sier mobbeombud Kjerstin Owren. Episoden ble spilt inn i slutten av februar. Tematikken er ikke mindre aktuell etter stengningen av landets skoler. Det er viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre og de sårbare barna.


Mobbetallene er fremdeles dystre. De ligger på omtrent syv prosent, noe som tilsvarer at 43 000 barn i grunnskolen opplever at de blir mobbet.

Forrige gang hun var gjest i Rekk opp hånda, (2018) hevdet hun at mobbetallene kom til å være stabile i årene som kom. Og det fikk hun rett i. Owren sa også at mobbing er det motsatte av tilhørighet. Nå mener hun at vi også må fokusere på tilhørighet.

Egentlig ønsker Kjerstin Owren å være tilhøringhetsombud.

Det er fortsatt like viktig å jobbe for et inkluderende miljø som et for mobbefritt miljø der alle opplever tilhørighet.

Er mobbing et symptom, men så er det andre underliggende årsaker vi skulle tatt tak i?

- Ja, jeg tenker at mobbing er et symptom for å høre til som ikke er reelt oppfylt, og det handler om en iboende angst for å stå utenfor, sier Owren.

Forebyggende tiltak er helt sentralt og arbeidet må være forankret i ledelsen.



Som mobbeombud har Kjerstin Owren ansvar er at ca 100 000 barn og unge har det trygt og godt i barnehagen og på skolen.

Mobbeombudet er organisert som en egen enhet og er en uavhengig instans som har ansvaret for barnehage, grunnskole og videregående skole, og skal være et lavterskeltilbud som kan benyttes av både elever, foresatte og ansatte.

Kjerstin Owren er utdannet lektor, og har videreutdanning i skolemiljøarbeid, skoleledelse og barnerettigheter.

Foto: Joachim Sandvik / Både Og