søndag 21. april 2019

FNs bærekraftsmål 16: Å fremme fredelige og inkluderende samfunn


Å fremme fredelige og inkluderende samfunn

FNs bærekraftsmål 16 handler om å fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Med andre ord: Stoppe alle kriger. Er det i det hele tatt mulig å gjøre?

Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave. Derfor er mål 16 viet til å skape fredelige og inkluderende samfunn.

Fred er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling. Under konflikter mister mange tilgang til offentlige tjenester. I tillegg er det vanskelig å drive sterke statlige institusjoner under en konflikt. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. Svake institusjoner gjør det også vanskeligere å stoppe korrupsjon, bestikkelser og skatteunndragelser. Dette hemmer den økonomiske veksten i et land og frarøver mennesker retten til grunnleggende velferdstjenester.

Fred, stabilitet, menneskerettigheter og effektivt styresett basert på rettssikkerhet er viktige kanaler for bærekraftig utvikling. Vi lever i en verden som blir stadig mer splittet. Noen regioner har vedvarende fred, sikkerhet og velstand, mens andre faller inn i tilsynelatende uendelige sykluser av konflikt og vold. Dette er på ingen måte uunngåelig og må håndteres.

Vold og utrygghet har ødeleggende virkninger på et lands utvikling. Det påvirker økonomisk vekst og resulterer ofte i langvarig misnøye blant lokalsamfunn - noe som kan vare i generasjoner. Seksuell vold, kriminalitet, utnyttelse og tortur er også utbredt der det er konflikt eller manglende rettssikkerhet. Landene må ta forholdsregler for å beskytte de som er mest utsatt.

2 av 7 bor i land preget av konflikt og vold. Sårbare stater er preget av maktmisbruk, korrupsjon og dårlig styre. Det er vanskelig å oppnå fremgang i disse landene. Men det kan koste mer å ikke gjøre noe. Derfor skal verden innen 2030 stanse overgrep og menneskehandel, hindre korrupsjon og sikre lik tilgang og rettsvern. Se filmen fra NORAD her:




Alle bærekraftsmålene har en rekke delmål. For mål 16 finner du blant annet disse delmålene:
  • Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for vold og andelen voldsrelaterte dødsfall i hele verden.
  • Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn.
  • Oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre det enklere å spore opp og returnere stjålne eiendeler samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet.
  • Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser.
  • Utvide og styrke utviklingslandenes deltakelse i institusjoner for global styring.
  • Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler.

Det er store og omfattende mål som er helt nødvendige for å sikre fredelige og inkluderende samfunn.


I denne artiklen fra NUPI Skole kan du lese om hvilke hovedtyper for krig vi snakker om, hvilke faktorer som kan bidra til at krig blir etterfulgt av varig fred og hvor mye det internasjonele samfunnet kan bidra. I denne videoen fra FN kan du se hva som menes med fredsbevaring og hvorfor det er så viktig:





Statistikk: Politiske rettigheter

Statistikk: Innsatte uten dom

Statistikk: Drapsrate

Statistikk: Sårbare stater

NORAD: Et papir som åpner dører

UNICEF Junior: Fred og rettferdighet

ForUM: Fred og rettferdighet

Gemini: Korrupsjon og grådighet skal undersøkes

Gemini: Demokrati kommer ikke automatisk

NUPI Skole: Utfordringar etter krig

Verdens beste nyheter: Fred og rettferdighet

lørdag 20. april 2019

FNs bærekraftsmål 15: Liv på land - bærekraftige økosystemer


Liv på land - bærekraftige økosystemer

FNs bærekraftsmål 15 handler om å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Skog dekker 30 prosent av jordas overflate. I Norge dekker skogen cirka 37 prosent av landområdet.

Nesten alle dyr, planter og insekter som lever på land, bor i skogen.

Skogen gir mat og ly, bekjemper klimaendringer, tar vare på det biologiske mangfoldet, og er hjemmet til mange urfolk. Over 80 prosent av alle dyr, planter og insekter som lever på land, bor i skogen.

1,6 milliarder mennesker har skogen som sitt levebrød. Avskoging og ørkenspredning er store utfordringer når det gjelder å skape bærekraftig utvikling. Samtidig gjør de menneskene som er avhengige av skogen mer utsatt for fattigdom.

2,6 milliarder mennesker får sin inntekt direkte fra jordbruk, men over 50 prosent av alt land som brukes til dyrking er utsatt for en degradering av jordsmonnet.

Regnskogen
Hvert femte sekund forsvinner regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane. Det utgjør 12 fotballbaner per minutt, 720 fotballbaner i timen eller 17.280 fotballbaner i døgnet.

Brasils regnskoger inneholder en stor andel av verdens biologiske mangfold, inkludert 40.000 planter og mer enn 5000 pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fiskearter.

1,6 milliarder mennesker lever av det skogen byr på. De er langt ifra de eneste. Klimaendringer, avskoging og forørkning reduserer mangfoldet i et alarmerende tempo. Vi er forpliktet til å bevare naturmangfoldet.




Hva er et økosystem?
Denne korte videoen fra NRK gir deg en liten innføring. I et økosystem er det en balanse mellom de levende organismene og de ikke-levende elementene. Dette samspillet i naturen er vi alle en del av. Jorda er et økosystem hvor menneskene er øverst i næringskjeden, og hvordan vi lever påvirker balansen i systemet.

Litt mer leksikalsk kan vi si at et økosystem omfatter i økologien et organismesamfunn og de livløse (abiotiske) faktorene i miljøet der samfunnet finnes. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av Jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere. (Kilde: SNL).

Hva er bærekraftig skogforvaltning?
Bærekraftig skogvorfaltning betyr å forvalte den slik at fortsatt bruk av skogen og skogressursene blir tatt vare på. I Norge er bærekraftig skogbruk lovfestet i formålsparagrafen til skoglovene.

Formålet med loven er å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen.

Men sånn er det ikke over alt. Hugging av regnskogen er et godt eksempel på det motsatte. Derfor er bærekraftig skogforvaltning først og fremst et politisk spørsmål som må løses av politikerne og andre med (økonomisk) makt.

Hva er ørkenspredning?
Ørkenspredning er når et opprinnelig fruktbart område blir omgjort til ørken. Det betyr også utvidelser av allerede eksisterende ørkener.

Ørkenspredning kan også defineres som irreversibelt tap av vegetasjonens produktivitet i tørre områder. Dette kan skje ved at nedbøren minker eller ved at plantenes kapasitet til å respondere på nedbør svekkes.

Hvert år blir ca 70 000 kvadratkilometer fruktbar jord, et område halvparten så stor som Danmark, forvandlet til ørken. I takt med at det blir varmere på kloden, blir det også tørrere. Dette fører til ørkenutbredelse over hele verden.

Noen mulige årsaker til ørkenspredning er overbeiting, overdyrking, vanningsmetoder, avskoging, oppbruking av grunnvannet, økt jordsaltholdighet og klimaendring.



Artsmangfold
Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planterdyr og mikroorganismerarvestoffet deres og det samspillet de er en del av.

Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er "taksonomisk mangfold", der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. For eksempel vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger.

Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter. (Kilde: Wikipedia).

fredag 19. april 2019

FNs bærekraftsmål 14: Å bruke havet og marine ressurser på en bærekraftig måte


Å bruke havet og marine ressurser på en bærekraftig måte

FNs bærekraftsmål 14 handler om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Det er verdenshavene – deres temperatur, kjemi, strømninger og liv – som driver de globale systemene som gjør det mulig for mennesker å leve på jorda. Regn, drikkevann, været, klimaet, mye av maten vår og til og med lufta vi puster inn er til syvende og sist regulert av havet.


Havet regulerer klimaet, mater millioner av mennesker, produserer oksygen, er hjemmet til utrolig mange dyrearter og gir oss medisiner og kunnskap.

Havet utgjør 70% av Jordens overflate. Det er opplagt at livet under vann er viktig å ta vare på!

Vi er rett og slett avhengige av livet i havet. Havet sørger for arbeidsplasser. Det sørger for mat for mennesker, fisker og andre dyr.

Havet er enormt. Det er fortsatt en mengde arter vi ikke har oppdaget. Derfor er det viktig at vi fortsetter å forske på havet og på artene som lever der. Men aller viktigst er det at vi holder havet rent.

Marine næringer er viktige for å dekke økende etterspørsel etter mat, energi og medisin i framtiden. Slik byr havet også på muligheter for nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Les: 10 ting du ikke visste om havet

I denne videoen fra NORAD ser du at alt ikke står så bra til i havet. Fiskerikriminalitet og ødeleggende fiskemetoder har bidratt til å halvere verdens fiskebestand. Klimagassutslippene forsurer havene. 8 millioner tonn plast ender opp i havene hvert år.



Fiskerikriminialitet
De som driver ulovlig fiske er ofte del av internasjonale organiserte kriminelle nettverk der også narkotika, slavearbeid, menneskehandel, våpensmugling og skattesvindel inngår.

- Det er vanskelig å beregne omfanget av overfiske på grunn av ulovlig fiske. Hvis du har korrupsjon i et land med kyst, så har du straks noen jokere med tanke på det som fiskes, sier Brit Fisknes i NORAD. Les hele saken her.


Aktiviteter
En ting du kan gjøre er å markere FNs internasjonale dag for verdens hav 8. juni. Dette kan være en dag der skolen din fokuserer på havet og hvordan man skal sikre bærekraftig bruk av hav, sjøer og marine ressurser. Det kan til og med være et prosjekt som varer hele uka. I 2019 er temaet “Gender and Oceans”.


Plukke søppel og plast er en annen aktivitet som er lett å gjennomføre. Mange skoler har allerede gjort dette ved å delta på strandrydde-dager og Rusken-aksjonen her i Oslo. Men plast og søppel er et problem hver dag, hele året.

Forurensning fra plast er en alvorlig trussel mot livet i havet. Nedbrytningstiden på plast er svært lang og forurensningen blir spesielt omfattende. En plastpose bruker mellom 10 og 20 år på å brytes ned. En helt vanlig plastflaske bruker 450 år!

Når dyr og fisk spiser plast og mikroplast kan de bli alvorlig skadet, i tillegg til at produktene går videre oppover i næringskjeden og til oss mennesker, og forskerne frykter nå videre helseskader for oss. Det finnes mange gode ressurser som støtter denne typen arbeid. Du kan for eksempel begynne med å vise denne videoen for klassen din:




Dette heftet fra Klima- og miljødepartementet inneholder historier om livet i havet og ved kysten og fortellinger om spesielle arter og naturområder av stor betydning. Bruk det som inspirasjon til å lære mer om våre unike hav- og kystområder. Last ned heftet her.

LOOP Miljøskole har også opplegg som handler om dette. De har lagt ut filmer med tilhørende undervisningsopplegg tilpasset flere ulike klassetrinn. Plukk og miks fra stoffet og sett sammen et opplegg som passer tiden og ressursene du har til rådighet. Oppleggene finner du her.

torsdag 18. april 2019

FNs bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene


Stoppe klimaendringene
FNs bærekraftsmål dreier seg om å stoppe klimaendringene.  Mange vil si at dette er vår tids aller viktigste sak. Jeg er enig. Vi må handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Derfor må vi også finne globale løsninger. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi.

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5.


Det er lite som tyder på at politikerne er i stand til å innføre tiltak som gjør at vi kan oppfylle målene i Parisavtalen.

Det er dette som er årsaken til at Greta Thunberg satt seg ned foran Riksdagshuset i Stockholm 20. august 2018 å begynte å streike for klimaet. Siden har hun streiket hver fredag for at samfunnet skal innføre tiltak mot global oppvarming. 

Klimastreik og klar tale!
Vi kan nemlig ikke snakke om klima uten å snakke om Greta Thunberg. Hennes protest har blitt en internasjonal bevegelse. 15. mars 2019 streiket 1,4 millioner mennesker i over 120 land. Uka etter samlet 40 000 unge seg til klimastreik i Norge, 15 000 av dem foran Stortinget. Jeg var der også sammen med mange elever fra Nyskolen.

I og med at oppmerksomheten rundt Greta Thunberg og skolestreikene over hele verden er såpass stor, blir hun invitert til å snakke for folk med makt. Hun har snakket på World Economic Forum i Davos, på klimatoppmøtet i Katowice i Polen, for EU og for FN. Budskapet er klart og tydelig:

“'I don't want your hope. I don't want you to be hopeful. I want you to panic.”

Når du hører henne snakke er du aldri i tvil om hva som er budskapet. Den globale oppvarmingen må stanses og det må skje fort. Det må skje nå.

Denne TED-videoen er snart sett 2 millioner ganger. Den ble spilt inn på TEDxStockholm i november 2018. Her får du alle argumentene samlet på et brett. Anbefaler deg sterkt om å vise den for elevene dine:



- Klimaendringer skjer fordi det blir varmere på jorden. Temperaturen stiger fordi menneskene slipper ut for mye klimagass i atmosfæren. Klimaendringene er en global utfordring. Det betyr at de skjer på tvers av landegrenser. Derfor må alle land jobbe sammen for å stoppe klimaendringene. Klimaendringene går hardest ut over de fattige landene.

Dette skriver UNICEF Junior på sine nettsider om bærekraftsmålene. Der finner du også videoer og opplegg du kan bruke i klasserommet.

India og Kina er overrepresentert på lista over verdens 100 mest forurensede byer. Man regner med at 7 millioner mennesker vil dø av uren luft i 2019. Se hele lista her.

Oversikten er basert på tallmateriale samlet inn i 2018 fra 3000 ulike byer og områder over hele verden. Rapporten ble lagt frem av det kinesiske selskapet AirVisual og miljøorganisasjonen Greenpeace.

Men det er ikke bare dårlige nyheter når det gjelder klima. I Paris har myndighetene bestilt 800 elektriske busser som skal ta over for de gamle diesel-bussene. Dette er den største enkeltbestillingen i Europa noensinne.

Chicago er nå den største byen i USA som har forpliktet seg til å dekke 100% av energibehovet fra fornybar energi.

I sentrum av Madrid blir det nå forbudt med privatbiler. Barcelona skal også fjerne de mest forurensende kjøretøyene til neste år.

Klimagassutslippene i Tyskland sank med 4,2% i 2018. Det er den første virkelig store nedgangen i Europas største økonomi.

Og Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad 2019. Det forplikter.

Til undervisningen
I serien Uro på NRK tar Leo Ajkic opp ulike temaer. I episoden “Går jorden under?” er det folks uro for klima som er tema. Den kan være fin å vise klasserommet på ungdomstrinnet og videregående (aldersgrense 9 år). Se serien her.

Klimaskolen har mange oppgaver, aktiviteter og undervisningsopplegg som handler om klima og miljø. Oppleggene er sortert etter klassetrinn og fag, frsa første klasse til videregående.

Klimaendringene kan bremses. Verden har gått sammen på kutte klimagassutslipp med 40% innen 2030. Men mange må omstille seg om vi faktisk skal få det til. Denne videoen fra NORAD kan være en kort innføring om hva det faktsik dreier seg om:

- Klimaendringene skjer nå. Havet stiger. Avlinger svikter. Arter forsvinner. Korallrev ødelegges. Global oppvarming rammer oss alle. Men det treffer de fattigste først. Global oppvarming er i stor grad menneskeskapt. Derfor er verden forpliktet til å handle nå.

























mandag 15. april 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Langtidsplan for høyere utdanning med Nina Sandberg


- Vi bruker for lite penger på høyere utdanning, sier Nina Sandberg (AP). Hva i all verden er kunnskapsinvesteringer? Hvor går grensene mellom politikernes styring og lærernes handlingsrom? Og hva er planene for forskning og høyere utdanning på lang sikt. Hør episoden her:




I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Meldingen ble lagt ut av Regjeringen i 2018.

- Ambisjonsnivået er for lavt, Vi satser for lite og vi satser ikke riktig, sier Nina Sandberg.

Nina Sandberg er politiker og sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet. Hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen. Sandberg har tidligere vært ordfører i Nesodden kommune og har jobbet som forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). En politiker med relevant kompetanse med andre ord.

Selv om slike langsiktige planer er viktige for utdanningspolitikken, ønsker ikke Sandberg at politikerne skal styre skolen.

- Vi ønsker ikke et skolesystem der lærerne føler seg styrt av politikerne. Det vi ønsker er skoler som er nedenfra-styrt basert på tillit, sier hun. Det betyr ikke at politikerne ikke skal ha meninger og ambisjoner. Skolen er en av de viktigste tjenestene kommunen tilbyr.

Vi snakker vi om hvordan Norge skal være rustet for fremtiden ved å prioritere god utdanning, innovasjon og forskning - og å nå FNs bærekraftsmål.


lørdag 13. april 2019

FNs bærekraftsmål 12: Å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre


Å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre
FNs bærekraftsmål 12 handler om å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre. Det vil si at vi innen 2030 må halvere andelen matsvinn per innbygger og oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressursene. Vi må også redusere avfallsmengden betydelig gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk.

Dessuten må vi sørge for at alle i verden får informasjon om bærekraftig utvikling og mulighet til å leve miljøvennlig. Det er her skolen kommer inn som kanskje den aller viktigste informasjonskanalen av dem alle. Bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer som skal inn i skolen fra 2020. Men det skader ikke å begynne allerede i dag.

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser.

Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda. For å presse bedrifter til å produsere bærekraftig kan staten blant annet innføre lover og avgifter, og investere i miljøvennlig teknologi.

I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Og politikken må endres drastisk dersom målene skal oppnås.

Avfall
En verden uten avfallshauger er mulig - avfall er ressurser på feil sted. Det finnes mange smarte måter å gjennomføre avfallshåndtering på en bærekraftig måte. I denne vidoen fra NORAD ser vi nærmere på ansvarlig forbruk og produksjon:

1,3 milliarder tonn mat kastes årlig. Dette kunne mettet alle underernærte i verden. Avfallshaugene vokser fordi forbruket øker. Effektiv bruk og gjenbruk gir god økonomi og er avgjørende for miljøet. Det er mulig å rydde opp innen 2030 ved å halvere matsvinn, betydelig redusere avfallsmengdene og produsere mer bærekraftig.



Hvordan redusere forbruket
Det finnes mange gode måter å redusere forbruket vårt på. Det første vi må gjøre er å være bevisst på eget forbruk. UNICEF Junior har noen gode forslag:

Kaste mindre mat
Spise mindre kjøtt
Spare strøm (oppvarming)
Bruke tog, trikk, t-bane og buss oftere
Reise mindre med fly
Resirkulere
Kjøpe førre varer

Men reduksjon av forbruk er ikke bare et personlig spørsmål. Det er først og fremst et politisk  spørsmål. Det er politikken som må endres dersom målene skal oppnås. Det er politikerne som må endre lovverket slik at vi kan sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre i alle land.

Hvorfor er det så viktig at vi ikke kjøper og kaster for mye? Hva kan skje med jordkloden hvis det blir for mye søppel? Hvorfor har det blitt slik at vi kjøper og kaster alt for mye? Hva kan du gjøre for at vi skal nå dette målet?

Jeg er sikker på at hvis du stiller disse spørsmålene til elevene, så vil du få mange gode svar.

onsdag 10. april 2019

Dokumentar: Matematikkens magi (Magic Numbers: Hannah Fry's Mysterious World of Maths)


Serien "Matematikkens" magi med matematiker Hannah Fry er en fantastisk dokumentar om matematikkens historie og utvikling gjennom tre episoder. Hver episode varer i underkant av 60 minutter. Serien egner seg best på ungdomstrinnet og på videregående. Anbefales!

"Matematikkens magi" finner du her.

Vi er ikke enige om hva matematikk er eller hvor den oppsto. Er den tenkt ut, som et språk, eller har vi oppdaget den?

Hvorfor spiller det noen rolle? Jo, matematikken understøtter nesten alt i vår moderne verden. Fra datamaskiner og mobiler til vår forståelse av biologi og vår plass i universet.

I denne serien stiller matematiker Hannah Fry de store spørsmålene i matematikken. Hun utforsker hvordan historiens største tenkere har forsøkt å forklare opphavet til matematikkens usedvanlige kraft.

Hun undersøker hvorfor man i historisk tid mente at matematikk var gudegitt. Hvordan vi tenkte ut nye matematiske systemer i det 17. og det 18. århundret. Og brukte dem til å få til en vitenskapelig og industriell revolusjon.

Hun avdekker at radikale nye teorier i det 20. og det 21. århundret tvinger oss til igjen å stille spørsmål ved alt vi trodde vi visste om matematikk og universet.

"Magic Numbers: Hannah Fry's Mysterious World of Maths" ble først sendt på BBC Four. Serien er tilgjenelig på NRK TV til 31. januar 2022.

Episode 1: Sammenhengen mellom musikk og tall fascinerte antikkens grekere. Mønstrene i musikk så ut til å dukke opp overalt i naturen. Men er matematikk noe vi har oppdaget eller ser vi mønstre som ikke finnes?

Episode 2: Hva kan verdens raskeste løypestreng fortelle oss? Matematikeren Hannah Fry ser nærmere på Newtons ideer om gravitasjonskraften.


Episode 3: I moderne matematikk finnes et paradoks. Hva sier matematikken om de fundamentale byggesteinene i universet? Hannah utforsker kvantemekanikkens verden.

Foto: flickr

mandag 8. april 2019

Podcast: Rekk opp hånda! PPU-lærerutdanning med Leif-André Trøhaugen


Er PPU i det hele tatt en utdannelse? Eller er det bare en sertifiseringsordning for å luke ut de som ikke passer i skolen? 
Leif-André Trøhaugen har skrevet kritisk om pensum på PPU. Han jobber som lærer på Skullerud ungdomsskole i Oslo. Han er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:



Leif-André Trøhaugen er retoriker og lektor. Trøhaugen har skrevet fagartikler og holdt foredrag om retorikk og pedagogikk. Nå jobber han som lærer på Skullerud ungdomsskole i Oslo og har undervisningserfaring fra alle klassetrinn.


- Nytteverdien av pensum på PPU er ikke ekstrem, sier 
Leif-André Trøhaugen. Og da er det ikke sikkert studenten blir motivert til å lese alt de må.

Han er kritisk til pensumlista på PPU.

- Mye av pensum blir uforståelig uten erfaring fra klasserommet, sier han.

Lærerjobben er i stor grad et håndverksfag der der situasjonen dikterer hva som lønner seg. Mer praksis må til. Alle lærere har timer som går dårlig. Men det er ikke farlig, vi lærer av våre feil.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om hvordan PPU kan bli bedre enn den er i dag.

Les også:

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 6. april 2019

FNs bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og samfunn


Inkluderende, trygg, motstandsdyktig, bærekraftig


FNs bærekraftsmål 11 handler om å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.

Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å fortsette og øke. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår.

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer. Ytterligere 2.5 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2050. Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer. På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg både økonomisk og sosialt, men de skaper også miljøproblemer.

Mange byer vokser fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utviklingen av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester til innbyggerne. I årene som kommer vil slumområder huse flesteparten av verdens fattige.

Les mer om FNs bærekraftsmål her.

I 1950 var de fleste av verdens største byer i rike land. I dag er det motsatt. Nesten alle de største byene er i fattige land. Derfor må fattigdom i byer bekjempes mer målrettet enn tidligere. FNs bærekraftsmål 11 slår fast at verden må “gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige”. Les mer om tiltakene for bedre byer.

828 millioner mennesker bor i slumområder. De mangler sikkerhet, helsetjenester, rent drikkevann og gode toaletter. Flere mennesker bor i byer enn på landsbygda. Byene klarer ikke holde tritt med befolkningsveksten. Innen 2030 skal byene bli bedre å bo i, med bedre offentlig transport, tryggere boliger og bedre luftkvalitet.




For å oppnå bærekraftsmål 11 er det mye som må gjøres. Vi må sikre at alle har mulighet til å bo i gode boliger og at de har tilgang til viktige tjenester som vann og strøm, og at slumområdene blir betraktelig forbedret.

Alle må ha tilgang til miljøvennlig transport. Byene og bosettingene må bli mer miljøvennlige. De må ha renere luft enn i dag og alt avfall må bli håndtert på best mulig måte. Byer og bosettinger må også bli mer motstandsdyktige mot katastrofer.

Mer enn halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer, men mange av disse bor i slumområdene. Det er ikke et trygt sted å bo da de ikke har tilgang til rent vann, toaletter og helsetilbud.

Derfor må alle byer og samfunn bli rene og trygge, med sikre boliger og tilgang til rent vann og elektrisitet. Folk trenger også parker å leke i og trygg transport som kan frakte folk rundt.

onsdag 3. april 2019

Ledig stilling som allmennlærer med matematikk ved Nyskolen i Oslo


Ledig stilling som allmennlærer med matematikk ved Nyskolen i Oslo

Allmennlærer med 60 studiepoeng i matematikk ved Nyskolen i Oslo:
100% fast stilling
Søknadsfrist: 24. april 2019
Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

Nyskolen i Oslo søker en dyktig, faglig sterk, menneskekjær og engasjert allmennlærer som har 60 studiepoeng i matematikk. Vi ser etter en som kan passe som samarbeidspartner i vårt unike kollegium av engasjerte lærere og som har lyst til å jobbe både på barne- og ungdomstrinnet. Denne jobben gir deg mulighet for spennende samarbeid i inspirerte tverrfaglige grupper og undervisning med elever du får tett og god kontakt med.

Som lærer på Nyskolen samarbeider du med tett med andre lærere, både innenfor dine egne fag og i andre grupper. Du har ansvar for å utarbeide periodeplaner og undervisningsopplegg, gjennomføre undervisning, gjøre vurderinger, delta i å utarbeide IOP og delta i tverrfaglige prosjekter - og dessuten følge opp elevene på andre måter når de trenger det.

Allmennlæreren vi søker etter har 60 studiepoeng i matematikk, er entusiastisk, nysgjerrig og glad i mennesker. Du vil lære om og delta i Nyskolens utstrakte direktedemorkati og er interessert i helheten rundt elevene. Du er god til å samarbeide og ser viktigheten av elevmedvirkning. Du er kreativ, nytenkende og har god digital kompetanse.

Om Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er friskole med 100 elever fra 1. til 10. trinn og ligger sentralt på Kampen/Vålerenga. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er ukentlig med på å diskutere, drøfte og bestemme saker som angår skolehverdagen. Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. Klassene er små, slik at læreren har god mulighet til å følge opp hvert enkelt elev tett.

Elevene jobber med tverrfaglige prosjekter flere perioder hvert år, kalt “Heureka”. I disse periodene fordyper elevene seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Hver elev ender opp med en skriftlig rapport, en presentasjon og et estetisk uttrykk.

Skolen jobber etter prinsipper for dialogisk pedagogikk. Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. Det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag og elever og voksne har praktiske oppgaver i og for fellesskapet.

Manifestet for Nyskolen i Oslo er et dokument som klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo og Nyskolens skolefritidsordning uansett funksjon på skolen. Den uttrykker også skolens forventninger til elever og foreldre.

Arbeidsoppgaver
  • utarbeide periodeplaner og undervisningsopplegg
  • gjennomføre undervisning
  • utarbeide individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog
  • delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt
  • samarbeid med foreldre, kontaktlærer, PPT og andre eksterne samarbeidspartnere
  • delta på skolens fellesmøter


Krav til kvalifikasjon
  • utdannet allmennlærer med 60 studiepoeng i matematikk
  • gode muntlige og skriftlige norskferdigheter


Personlige egenskaper
  • gode samarbeidsevner
  • evne til å jobbe strukturert og selvstendig
  • gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn
  • høy omstillingsevne
  • positiv og løsningsorientert
  • kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
  • være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom
  • være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering


Vi kan tilby
  • lønn etter avtale og tilpasset arbeidstidsavtale
  • medlemsskap i Statens pensjonskasse
  • morsomt og hyggelig arbeidsmiljø
  • en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
  • høy lærertetthet
  • en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt


Allmennlærer med 60 studiepoeng i matematikk ved Nyskolen i Oslo
100% fast stilling
Søknadsfrist: 24. april 2019
Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no