mandag 18. oktober 2021

Rekk opp hånda! ep. 160: Østlandsk lærerstevne - med Jørgen Øverbye og Espen Lund



Østlandsk lærerstevne er noe de fleste lærere har hørt om og helt sikkert mange som har deltatt på. I år er det 90 år siden det ble arrangert første gang. Årets stevne avholdes fredag 5. og lørdag 6. november på OsloMet.

Jeg har savna møteplasser som denne under pandemien. Nå ser det heldigvis ut til å åpne seg igjen. Det er bra for oss skolefolk.

Se program for Østlandsk lærerstevne 2021 her.

Jørgen Øverbye er ansatt i Østlandsk lærerstevne og jobber dessuten på Klimahuset i Oslo.  Espen Lund er kontaktlærer på Smestad skole, som er en barneskole i bydel Ullern i Oslo. Begge sitter i styret for Østlandsk lærerstevne og er gjester i ukas episode av Rekk opp hånda.


Foto: Martin Johannessen

fredag 15. oktober 2021

Undervisningsopplegg: Å planlegge en fortelling


 
Å skrive fortellinger en ganske vanlig oppgave i skolen. Men hvordan gjør man det egentlig? Hva skal til for å skrive en god fortelling? I dette blogginnleget skriver jeg om hvordan du kan planlegge og skrive en god fortelling. Nederst i saken finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet.

Av Martin Johannessen

Dette undervisningsopplegget er laget for ungdomstrinnet, men kan også brukes på videregående.

Fortellinger er en metode vi bruker for å ordne handlinger og hendelser slik at det blir meningsfylt å lese den. Vi kan dele det inn i fem områder:
  1. Hva som blir gjort
  2. Når og hva som skjedde
  3. Hvem som gjorde det
  4. Hvordan det ble gjort
  5. Hvorfor det ble gjort

En fortelling kan være en kort eller lengre historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning (fiksjon). Hensikten med slike tekster kan blant annet være å fortelle, underholde, fantasere, bevege og å påvirke.

Kompetansemål
Dette undervisningsopplegget er knyttet til flere kompetansemål i norskfaget etter 10. trinn, og du vil finne lignende mål for videregående:
  • skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
  • uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
  • lage sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer

Spenningskurven
Alle gode fortellinger følger en spenningskurve. Derfor er det viktig å bruke denne når du planlegger historien din.



Som du ser av illustrasjonen over har spenningskurven to akser; en for tid og en for spenning. Tidsaksen begynner med begynnelsen og fortsetter med presentasjon av personer, miljø og konflikter som trappes opp og når et vendepunkt før klimaks i fortellingen din inntreffer. Til slutt roes det ned ved at konflikten blir løst og hovedpersonen ofte sitter igjen med ny innsikt (harmoni) eller at det er åpen slutt.

Planleggingen
Dette må med når du planlegger fortellingen:
  • En grunnsituasjon
  • Navn på hovedpersonen
  • Navn på andre personer
  • Konsept og tema
  • Konflikter
  • Miljø og skildringer
  • Slutten

Begynnelsen
Det finnes mange måter å begynne en fortelling på. Eventyret begynner med “det var en gang” og slutter med “snipp, snapp, snute”.

Andre fortellinger begynner med en spennende situasjon som egentlig skjer langt ut i fortellingen. Dermed blir leseren interessert i å finne ut hvordan det egentlig henger sammen.

Det er viktig med et tydelig anslag i begynnelsen som forteller noe om hva fortellingen skal handle om - men som ikke røper hvordan det går.En god fortelling kan ta utgangspunkt i en grunnsituasjon: Det regnet ute / sola skinte fra skyfri himmel / paraplyen min var ødelagt.

Karakterene
Noen ganger er det lurt å gi hovedpersonene et navn, men det er ikke nødvendig. Uansett er dette lurt å tenke på når du planlegger:
  • Navn: Hva heter karakteren?
  • Handling: Hvilken rolle spiller karakteren i fortellingen og plottet?
  • Mål: Hva vil karakteren oppnå?
  • Motivasjon: Hvorfor vil karakteren oppnå dette? Hva er styrkene og hva er svakhetene? Har karakteren noen hemmeligheter?
  • Konflikt/hindring: Husk at det er konfliktene som driver fortellingen fremover. Hva stopper karakteren fra å oppnå målet?Avslutning (“åpenbaring”): Hva lærer karakteren og hvordan blir hen forandret?
Litt av det samme gjelder for de andre karakterene du skal ha med i fortellingen:
  • Navn: Hva heter de?
  • Relasjon: Hvilken relasjon har de andre karakterene til hovedpersonen (venn, kjæreste, familie, fiende, allierte…)
  • Allierte: Hvem er de ? Hvordan hjelper de til?
  • Fiender: Hvem er de? Hvorfor kjemper de i mot?
  • Fortellerstemmen: Hvem er fortellerstemmen?

Konsept og tema
Alle fortellinger har et tema. Det kan være store saker som kjærlighet og død, eller andre temaer som misunnelse og rettferdighet. Det som er viktig er at du bestemmer deg for hva som er ditt tema.
  • Ide: Hva er hovedideen din?
  • Form: Hvilken sjanger skriver du i?
  • Sted: Hvordan ser det ut der fortellingen finner sted?
  • Overraskelser: Finn ut noe du kan overraske leseren med.Viktige gjenstander: Er det en gjenstand som spiller en viktig rolle i fortellingen din?

Konflikt og frampek
Det er konfliktene som driver fortellingen fremover. Disse er derfor veldig vikitge for akkurat din historie. En fortelling uten konflikt eller dramatiske hendelser av noe slag kan fort bli kjedelig.

Konflikt: Konflikter skaper spenning. Aristoteles beskrev allerede i år 335 f.Kr. hvordan konfliktene mellom hovedpersonene i et drama driver handlingsforløpet framover.

Frampek: En god historie må kunne overraske mottakeren. Det bor en detektiv i oss alle. Derfor elsker vi fortellinger som gir små hint om det vi har i vente.

Sitatet fra den russiske forfatteren Anton Tsjekhov er talende i så måte:

"Dersom det henger et gevær på veggen i første akt, må det fyres av i siste akt."

Dramaturgi
Hvordan skal fortellingen starte? Hva skal den slutte med? Hvordan unngå at den virker flat og kjedelig? Med andre ord: Hvordan konstruerer du en god fortelling?

Dramaturgi handler om hvordan du bygger opp en fortelling.

Det er som sagt konfliktene mellom aktørene som driver fortellingen framover.

Dramaturgien kan oppsummeres i fem punkter:
  • Anslag: Skal vekke publikums interesse. Viser gjerne hovedkonflikten.
  • Presentasjon: Tema, bakgrunnsinformasjon, personer og miljøer presenteres.
  • Utdyping: Utdyper presentasjonen, appellerer ofte til publikums følelser.
  • Konfliktopptrapping: Konflikten/problemstillinga tilspisses.Konfliktløsing: Handlingstopp, spenningen utløses og problemet ”løses”.


Slutten
Skriver du en novelle skal slutten gjerne være åpen, men den trenger ikke å være det.

Slutten på fortellingen din må sørge for at historien “går opp”, at det ikke er noen logiske brister.

Alle “trådene” du har lagt må nøstes opp sånn at leseren skjønner hvorfor karakterene handlet som som de gjorde underveis.

Revidering underveis
"The first draft of anything is shit," sa den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway i en tilbakemelding til en forfatter han hjalp med å skrive.

Jeg er veldig glad i LOSE-skjemaet og bruker det ofte med mine elever. Det er lett å forstå og lett og bruke.

Å la elevene LOSE teksten sin handler om at de skal revidere det de selv har skrevet. Å lese over sin egen tekst er minst like viktig som å skrive teksten. LOSE-skjemaet viser til fire typer endring:
  • Legge til
  • Omorganisere
  • Slette
  • Erstatte

Klikk på bildet for en større versjon.



Presentasjon
Under finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet. Helt bakerst finner du en kildeliste som kan være nyttig for videre arbeid med skriving og gode fortellinger.

Du vil bruke omlag 60 minutter på presentasjonen.

mandag 11. oktober 2021

Rekk opp hånda! ep. 159: God skriveopplæring med Merete Henden



At elevene får god skriveopplæring på skolen er helt essensielt. Skriving er en grunnleggende ferdighet og alle lærere er skrivelærere. Likevel er det ofte norsklæreren som må stå for det meste. Skrivekondis, skriveoppgaver og skriveopplæring er tema i ukas episode av Rekk opp hånda!

Merete Henden har skrevet boka “Skriv for livet!” (Fagbokforlaget, 2021). Det er en inspirerende bok proppfull av praktiske tips og gode råd.

Boka utfordrer leseren til å tenke gjennom hva det vil si å være en skrive. Hvordan kan lærere hjelpe elevene til å bli glade i å skrive? Den er lettfattelig og leservennlig, men gir også mange muligheter til å gå i dybden.

Merete Henden har vært norsk- og engelsklærer i ungdomsskolen og videregående skole i 20 år, og er lærerspesialist i skriving. Hun har videreutdanning innen literacy fra NTNU, Skrivesenteret og Norsk barnebokinstitutt. Hun har holdt en rekke skriveseminar, kurs, foredrag og nettverkssamlinger for lærere. Hun vant Kopinors pris for fabelaktig formidling i 2017.

onsdag 6. oktober 2021

Boktips: Skoleserien fra Cappelen Damm Akademisk



Skoleserien er en ny bokserie fra Cappelen Damm Akademisk. Den tar for seg temaer som lekser, relasjonskompetanse, mobbing og foreldremøtet. Og etterhvert alt annet som skolefolk er opptatt av.

Det er en serie med nyttige fagbøker for lærere i grunnskolen. Bøkene er skrevet av ledende fagpersoner og forskere og skal inspirere til praksisnær pedagogisk utvikling.

Jeg er så heldig å sitte i redaksjonsrådet og er med på å diskutere hvilke temaer og forfattere som skal bli til nye bøker i Skoleserien. Det er et spennende arbeid!


I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Katinka Lønne Christiansen, som er en av redaktørene for denne nye bokserien.

– Håpet er at bøkene i serien skal fungere som små vitamininnsprøytninger, sier hun.



Foreløpig er det fem bøker i serien, og vi regner med 3 til 4 utgivelser i året.

Mobbing er en tematikk som angår alle som arbeider med barn og unge. Når mobbing skjer påvirker det elevenes trivsel, læring og trygghet, og det får konsekvenser for den enkelte lærers og skoles samarbeids- og arbeidsmiljø.

Det finnes ingen enkle svar på hvordan en kan forebygge og stoppe mobbing. Men det finnes svar. Ny forskningsbasert kunnskap gir skolens ansatte klare føringer på hva som faktisk virker.

Trenger vi egentlig foreldremøtene? Hvem er de til for, og hva skal de brukes til? Foreldre gruer seg og læreren kjeder seg – eller var det motsatt?

Sånn trenger det ikke være. Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til.

Jeg snakker med forfatter Gøril B. Lyngstad og lærer May Iren Jacobsen i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Det er lite fokus på det i utdanninga, mange føler seg alene og mange opplever at foreldremøtet har stivna i en sjanger, sier Lyngstad.



Hvordan fremstår fenomenet lekser for lærere, elever og foreldre? Er det å gi lekser bare en gammel vane, eller har lekser en betydning for elevenes læring i skolen? De fleste lærere gir lekser. Det finnes likevel skoler og lærere som ikke gir lekser og mener at det er til elevenes beste.

Hvem er leksene for? For lærerne som ikke har tid til å gjennomgå alt fagstoff i timen, for elevene som trenger mengdetrening, eller for foreldrene som skal følge med på hva barna lærer på skolen? Til å være et så vanlig fenomen er det påfallende hvor mange spørsmål og få svar det er om leksenes formål og nytte.

Barn skal ha lyst til å lære og ønsket om å bli klokere må komme innenfra. Deres vitebegjær bør ikke bare være motivert av gode karakterer, ros og høy status.

Lærerens evne til å formidle mål og mening er avgjørende for undervisningen. Lærerne bør spørre hva elevene er motivert for, heller enn hvor høyt motiverte de er. De må også vite hvilke forutsetninger som må være til stede for at den enkelte elev skal få lyst til å lære og engasjere seg. Hvis lærerne kjenner elevenes verdier, interesser og sterke sider, vil de kunne hjelpe dem til å finne ut hva som motiverer dem.

Som ledere av klassefellesskap har lærere stor definisjonsmakt. De må bruke denne makten på en god måte og utøve relasjonskompetanse i praksis. Det er lærerens ansvar å skape god og trygg stemning i klasserommet, og alle elevene må føle at læreren er oppmerksom på dem.

Positive samspill i et klassefellesskap er likevel ikke bare en forutsetning for at elevene skal trives og lære mye i skolen, det påvirker også nerveforbindelsene i hjernen og dermed barnas muligheter senere i livet.



mandag 4. oktober 2021

Rekk opp hånda! ep. 158: Miljøløyper med Ingrid Grimsmo Jørgensen



Jobber du på en skole og tenker at dere trenger mer kunnskap om bygging av trygge miljøer og mobbing?

Miljøløyper er en ny nettressurs for bedre skole- og læringsmiljø. Ressursen er skolebasert, det vil si at den er tilrettelagt for kollektiv læring, der lærere og skoleledere sammen utforsker kunnskapsfeltet og utvikler praksiser sammen.

Organisasjonsutvikling og endring av organisasjoner er krevende arbeid som krever trygg ledelse. Intensjonen med materiellet for skoleledere er at dere skal bli godt rustet til å lede kompetansearbeidet om skolemiljø og krenkelser på egen skole.

Ingrid Grimsmo Jørgensen fra Høgskolen Innlandet har vært med på å utvikle ressursen og er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Det er viktig og avgjørende at alle på skolen deltar i læringa, sier hun.



Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle elevene. Et inkluderende fellesskap er grunnlaget for en kultur hvor alle opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Et systematisk arbeid er avgjørende for å skape et trygt og godt skolemiljø.

Ressursen er organisert i tre deler, der hver del har fått egen farge. De røde løypene retter fokus på å Følge med og undersøke skolemiljøet, de oransje på å Følge opp og sette inn tiltak når miljøet er i ubalanse, og de blå løypene går inn på temaet hvordan Fremme inkluderende skolemiljø. Som du sikkert allerede ser, bygger de røde, oransje og blå løypene opp under delpliktene i §9A.


lørdag 2. oktober 2021

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen


 
Det er veldig gøy å annonsere denne boka som Sunniva Sandanger og jeg har skrevet om elevmedvirkning og elevdemokrati; Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).


Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Dette arbeidet kan være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil du oppdage at å arbeide sammen med elevene om reell elevmedvirkning er givende, inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Her kan du lese forordet til boka:
Ordet "medvirke" er på en og samme tid et enkelt og et komplisert begrep. Det ligger i
ordet hva det betyr – at man skal være med på å virke eller delta i noe. Det sier derimot
ikke noe om hvordan eller hvor mye, og dessuten brukes ikke "medvirke" så rent
sjelden i stedet for uttrykket "bestemme selv", og da begynner det å bli rotete. Elever i
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?

Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer.
Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.

Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Demokrati på timeplanen
Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i prakis:


Les også:


mandag 27. september 2021

Rekk opp hånda! ep. 157: Skoleserien med Katinka Lønne Christiansen



Skoleserien er en ny bokserie fra Cappelen Damm Akademisk. Den tar for seg temaer som lekser, relasjonskompetanse, mobbing og foreldremøtet. Og etterhvert alt annet som skolefolk er opptatt av.

Jeg er så heldig å sitte i redaksjonsrådet og er med på å diskutere hvilke temaer og forfattere som skal bli til nye bøker i Skoleserien. Det er et spennende arbeid!

Katinka Lønne Christiansen er seniorredaktør for bøkene som handler om lærerutdanningene, og en av redaktørene for Skoleserien. Hun er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Hensikten med Skoleserien er å publisere relevante bøker i et lite format som er kjappe å lese og som har klasseromsnære temaer som er relevante for lærere.

- Bøkene er ment å inspirere, gi innsikt og kanskje løsninger på de utfordringene som lærere møter i hverdagen, sier Katinka Lønne Christiansen.

Foto: Martin Johannessen

lørdag 25. september 2021

Karakterer, prøver og vurdering: Hva mener du?



Hva mener du om karakterer, prøver og vurderinger?

Karakterer, prøver og vurderinger er noe som angår elevene i stor grad. Likevel er det lite som tyder på at den reelle elevmedvirkningen er særlig reell når det gjelder dette.

I disse tre podcastepisodene går vi dypere ned i problematikken:

Nyttige tilbakemeldinger
- En nyttig tilbakemelding er en tilbakemelding som forteller eleven noe om kvaliteten på arbeidet som er gjort, og noe om hvordan kvaliteten på arbeidet kan forbedres, sier vurderingsforsker Tony Burner.


Vurdering uten prøver
Kan god vurdering føre til dybdelæring? Er det noen læringsaktiviteter som gir bedre mulighet for vurdering enn andre? Hva er det som kjennetegner god vurdering?

- Quiz er en øvelse i klisterhjerne i mye større grad enn en øvelse i forståelse, sier Nils Håkon Nordberg.

Derfor er det er viktig å finne læringsaktiviteter om gir deg bedre mulighet for vurdering: Fagartikkel, videopresentasjoner, problemløsningsoppgaver og mappevurdering er gode eksempler.


Karakterfrie skoler
- Vurderingsarbeidet er noe av det viktigste lærerne gjør med elevene sine, sier vurderingsforsker Tony Burner. Han argumenterer godt for hvorfor vi bør satse på karakterfri underveidvurdering.



Les også: Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren (Lærerbloggen, 2021)

mandag 20. september 2021

Rekk opp hånda! ep. 156: LUDENSO - læring med 3D og AR: med Ingrid Skrede og Harald Manheim


 
Ludenso er en oppstartsbedrift som utvikler et gratis læringsverktøy i samarbeid med blant andre UDIR og Statped. Læringsverktøyet lar elever visualisere ideene sine i 3D og dele det de har laget gjennom AR-opplevelser (augmented reality).

Hvordan kan 3D og AR være gode verktøy å bruke i klasserommet? Hvordan kan elevene bli digitale skapere? Er digital teknologi veien å gå mot fremtidens arbeidsliv?

Ingrid Skrede og Harald Manheim i Ludenso jobber for at skolen kan gjøres mer framtidsrettet gjennom samarbeid mellom tech-bedrifter og lærere. De er ukens gjester i Rekk opp hånda.

Sjekk ut Ludenso her. Der finner du to ulike opplegg: Ludenso Create og Ludenso Explore. Du finner også en rekke undervisningsopplegg sortert etter fag, tema og alder.

Ludenso står bak løsningen som knytter digital visualisering og klassiske lærebøker sammen på en ny måte. Denne høsten får skolebøker som brukes av cirka 50.000 elever i Norge mulighet til å utvides med digitale visualiseringer ved hjelp av augmented reality.

lørdag 18. september 2021

Undervisningsopplegg: Er dette politikk?



Er dette politikk? Undervisningsopplegg i samfunnsfag (4 x 30 minutter)

Er dette politikk? er en serie fra NRK. Hver episode varer i ca 8 minutter. Hva har sex og fillers med politikk å gjøre? Hva er god dyrevelferd? Er ytringsfriheten viktig på sosiale medier?

Et av kjerneelementene i faget handler om at elevene skal analysere hvordan makt og maktrelasjoner har virket og virker inn på ulike forhold i samfunnet. I dette opplegget gjør du nettopp det.

I fire episoder tar Bahare Viken opp temaer mange ikke ser på som politikk, men som faktisk er det.

Oppleggene under er beregnet på ungdomstrinnet og til å vare i ca 30 minutter per episode. Da rekker du to opplegg i løpet av en time. Dersom du har 45 minutters økter passer det med en episode til hver time.

1. Ytringsfrihet på sosiale medier: Hvor går grensa på hva som er lov å si og gjøre på sosiale medier ifølge ytringsfriheten, og kan det bli for mye ytringsfrihet i Norge?

Tenk på disse spørsmålene mens du ser episoden:
  1. Hva er det som kan være sårende eller krenkende overfor andre?
  2. Hva betyr å diskriminere noen?
  3. Hva er hatefulle ytringer?
  4. Hvem setter grensene for hva som er lov til å ytre seg om?
Etter episoden:
Svar på spørsmålene for deg selv (3 minutter).

Diskuter svarene på gruppa eller læringspartner (5 minutter).
Del i plenum.

2. Samtykkeloven: Hvordan stiller de ulike partiene seg til å innføre en samtykkelov, og er det egentlig den beste løsningen for å forhindre voldtekt?

Tenk på disse spørsmålene mens du ser episoden:
  1. Hva er samtykkeloven?
  2. Hvorfor kan en slik lov være viktig?
  3. Hva kan være problemene med en slik lov?
  4. Tror du samtykkeloven vil bli innført med ny regjering?
Etter episoden:
Svar på spørsmålene for deg selv (3 minutter).
Diskuter svarene på gruppa eller læringspartner(5 minutter).
Del i plenum.

3. Dyrevelferd og kjøttproduksjon: Får bønder ufortjent hat for å drive med kjøttproduksjon? Og er det vi som forbrukere som vil ha billigere kjøtt som gjør at dyrene lider?

Tenk på disse spørsmålene mens du ser episoden:
  1. Hvorfor er det viktig med god dyrevelferd?
  2. Hva kan du som forbruker gjøre for å bedre dyrevelferden?
  3. Hvorfor trenger vi norske bønder?
Etter episoden:
Svar på spørsmålene for deg selv (3 minutter).
Diskuter svarene på gruppa eller læringspartner (5 minutter).
Del i plenum.

4. Kosmetiske injeksjoner: I Norge i dag er det 16-års grense på kosmetiske injeksjoner, men burde det egentlig være 18 år?

Tenk på disse spørsmålene mens du ser episoden:
  1. Hvor gammel synes du man må være for å ta kosmetiske injeksjoner (fillers)?
  2. Skulle det vært en forbud mot dette?
  3. Hvordan kan du være med på å påvirke en endring?
Etter episoden:
Svar på spørsmålene for deg selv (3 minutter).
Diskuter svarene på gruppa eller læringspartner (5 minutter).
Del i plenum.