søndag 5. juli 2020

Podcast: Eventyr for barn på flukt



Ingenting er som å flykte inn i et eventyr en gang iblant. Samtidig er ingenting som å flykte fra fattigdom, sult og vold hver dag. For å gi flere barn det første og færre barn det andre, har et knippe av Norges fremste skuespillere lest inn sitt favoritteventyr i podkasten "Eventyr for barn på flukt". Du finner alle episodene på Apple og Spotify og på alle andre podcastapper.


Send sms med kodeord Eventyr til 2230 for å gi 100 kroner eller vipps valgfritt beløp til 2230.

Flere av landets beste skuespillere stiller opp og leser eventyr som alle barn kan høre på når som helst: Ane Dahl Torp, Stig Henrik Hoff, Kåre Conradi, Marian S. Ottesen, Gine Cornelia Pedersen, Iselin Shumba, Jan Gunnar Røise, Tobias Santelmann, Pål Sverre Hagen, Solveig Kloppen, Jakob Schøyen, Dennis Storhøi, Anders Baasmo, Marie Blokhus, Thorbjørn Harr, Sara Khorami, Line Verndal, Janne Formoe, Thea Loch Næss, Nicolai Cleve Broch, Mimmi Tamba og Iben Akerlie.

Hele serien er laget på dugnad i et samarbeid mellom produksjonsselskapet Både Og, reklamebyrået Per Høy og Redd Barna.

mandag 22. juni 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 96: Hva har vi lært om hjemmeskolen med Øystein Gilje


Koronakrisen, stengte skoler, hjemmeundervisning via internett har preget denne denne våren og må ha vært et eldorado for skoleforskere. Nylig publiserte FIKS en artikkel med overskriften Hva har vi lært om hjemmeskolen? Det snakker vi om i denne episoden.

Hva vet vi, hva vet vi ikke og hva skal vi ta med oss videre?

Øystein Gilje er faglig leder av FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han har fulgt skolen under koronakrisen med argusøyne.


Dette er sesongfinalen for Rekk opp hånda denne våren. Vi er tilbake i august med flere samtaler med kloke skolefolk. Hovedfokus kommer til å være på Fagfornyelsen. Vi skal se nærmere på verdigrunnlaget i Overordnet del, kjerneelementene, kompetansemålene og hvordan vi som lærere kan planlegge og gjennomføre god undervisning.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 15. juni 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 95: Elever som likte å ha skole hjemmefra med Kjersti Heldaas


I denne episoden snakker vi om hvorfor skole hjemmefra fungerte bedre for noen elever. Hva er det det som fungerer: Er det avstand - eller at det er mye tryggere hjemme?

Digital skole er en måte å gi elever et fullverdig skoletilbud selv om de ikke klarer å møte opp fysisk. Hvordan skal vi organisere dette på en best mulig måte?

Gjest er Kjersti Heldaas fra Nøtterøy vgs utenfor Tønsberg, der hun underviser i norsk, samfunnsfag og geografi og er dessuten engasjert i foreldregruppa “Rett til digital undervisning”.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 8. juni 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 94: Førstehjelp i grunnskolen med Ann-Helen Estenstad og Ruth-Jorunn Segadal Breiland


I denne episoden snakker vi om hvordan elevene kan bli i stand til å yte god førstehjelp. Gjester er Ann-Helen Estenstad og Ruth-Jorunn Segadal Breiland fra nettsiden og det tverrfaglige undervisningsopplegget “Førstehjelp i grunnskolen”. Opplegget er gratis og tilgjengelig for alle, og finansieres av Gjensidigestiftelsen.

Her finner du undervisningsopplegget Førstehjelp i grunnskolen her.

I denne videoen ser du hvordan du som lærer kan bruke undervisningsopplegget.

De fleste ulykker skjer i hjemmet, heter det, men det skjer på skolen også. Og da gjelder det å være forberedt.

Vi snakker om hvordan opplegget er lagt opp og hvordan og hva elevene lærer i opplegget. Viktig å huske på er at man egentlig aldri blir helt ferdig. Det vet alle lærere som har gjennomgått årlige førstehjelpskurs på arbeidsplassen og oppdager nye ting hver gang de tar kurset. Hvert fall er det sånn for meg.

Opplegget er delt inn i syv elementer:

Gjenkjenne
Risikovurdere
Varsle 113
Lær om BLÅ (bevissthet, luftveier, åndedrett)
Bevisstløshet og hjertestans
Tidskritiske sykdommer (for 5 - 10)
Skader (for 5 - 10)


Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 1. juni 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 93: Lesing i klasserommet med Susanne Andreassen


Morgenbladet hadde nylig en lang artikkel som handlet om at forskjellene på papirlesere og skjermlesere øker. Susanne Andreassen ved Hovedgården skole i Asker var en av de som ble intervjuet og er derfor gjest i denne episoden.

Susanne Andreassen jobber som trinnleder på 8. trinn, er norsklærer og sosiallærer. Hun er utdannet allmennlærer med videreutdanning i sosialpedagogikk, veiledning av lærere og lærerspesialist i profesjonsfaglig digital kompetanse.

En forfatter fra Ungarn, som jeg ikke husker navnet på, har sagt at “folk har sluttet å lese fordi de ikke har tålmodighet lenger”.

- Elevene har nok ikke den tålmodigheten til å sette seg ned. Mange er vant til at alt de ser på, og alt de gjør går så innmari fort, sier Susanne Andreassen.

Vi snakker om konsentrasjon og tålmodighet, om lesing av bøker, og prøver å se inn i spåkula med Fagfornyelsen og hvordan det vil gå med lesingen i fremtidens skole.

mandag 25. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 92: Elevdemokrati i praksis med Joachim Præsthus



Lurer du på hvordan du kan undervise i demokrati og medborgerskap? Eller på hvordan elevene kan delta aktivt i skoledemokratiet?

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevedemokrati der elevene er like aktive deltakere som lærerne. I denne episoden snakker vi om hvordan Nyskolen gjør det og hviordan din skole kan ta i bruk metoder for å sikre at elevenes stemme blir hørt i saker som angår dem.

Joachim Præsthus underviser i samfunnsfag på ungdomstrinnet og er inspektør ved Nyskolen i Oslo. Han er dessuten ansvarlig for elevrådet og allmøtene ved skolen; saksmøtet.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 18. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 91: Osloskolen gjennom koronakrisen med Marte Gerhardsen


- Vi har lært mye, sier Marte Gerhardsen. Det har elevene, lærerne og skolene også. Men det er ingenting som kan erstatte møte mellom mennesker.

Marte Gerhardsen er direktør i Utdanningsetaten og har med det ansvar for 90 000 barn og 182 skoler i Oslo. Hun har ledet Osloskolen gjennom koronakrisen.

- Det har vært spennende å se hva mennesker kan få til når de må. Hvor kreative folk er. De har tatt handlingsrommet og det har ikke vært mulig å lage detaljregler for alt mulig, så folk har rett og slett vært nødt til å bruke huet, snakke samme, finne lokale løsninger og det har gått så bra, sier hun.

Marte Gerhardsen og Utdanningsetaten er også fornøyd med at Fagfornyelsen blir innført som planlagt etter sommerferien.

- Vi er veldig glad for det. Jeg tror både rektorer og lærere flest i Oslo er veldig fornøyd med det, sier hun. - Veldig mange er godt i gang og har jobbet med dette over tid.

Vi snakker om endring, ledelse, kommunikasjon, krise og veien videre for Osloskolen. 

 
Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 11. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 90: Kulturskolen møter skolen med Frøydis Rui-Rahman



Kulturskolen møter skolen: Frøydis Rui-Rahman er er er rektor ved Lier kulturskole. Vi snakker om hva Kulturskolen tilbyr som ikke skolen kan og hva som kan skje hvis de to skoleslagene blir integrert i hverandre.

- Kulturskolen har et viktig samfunnsoppdrag. Det er et helt eget skoleslag som er forankra i Opplæringslova, sier Frøydis Rui-Rahman.

- Alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud. Enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Det er et tilbud du søker deg til selv.

Men Kulturskolen er også et ressurs- og kompetansesenter for andre virksomheter i kommunen.

Vi snakker også om hvordan Kulturskolen og skolen kan samarbeide på en best mulig måte.

Hør episoden her:

 
Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 10. mai 2020

Blir alt bra?


"Alt blir bra" står det på regnbuetegningene til barna. Det er håp og det kommer til å gå over.

Men: Nesten én av fire barn som ble spurt har symptomer på angst og usikkerhet som følge av koronasituasjonen, viser en internasjonal undersøkelse utført av Redd Barna.

Og: 85 prosent av foreldrene sier i en ny undersøkelse at det spesialpedagogiske tilbudet til deres funksjonshemmede barn har sviktet under koronakrisen.

Hele landet har vært i hjemmekarantene siden midten av mars og kjempet mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene. Men vi vet at det blir konsekvenser. Og nå skal samfunnet gradvis åpnes opp igjen og alle elever skal være tilbake på skolen i løpet av neste uke. Det blir en nervepirrende erfaring.

- Det er veldig bra å få alle elevene tilbake på skolen nå. Vi er fornøyd med de tydelige signalene om at dette må tilpasses lokale forutsetninger, slik at det kan gjøres på en trygg og god måte, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Men: Skolenes Landsforbund krever en krisepakke øremerket for å håndtere smittevern i skolen og i barnehager.

Og: Redd Barna forlanger at kunnskapsministeren kommer med like tydelige forventninger og veiledning for å beskytte barn mot omsorgssvikt, vold og overgrep, som hun gjør for å beskytte barna mot smitte.

Konskvenser
I slutten av mars snakket jeg med Lars Fredrik Skahjem i en live-sending i Korona-dugnad for digitale lærere på Facebook. Skahjem er fengselspsykolog i Halden Fengsel. Vi snakket om isolasjonsskader i fengsel og hvordan de forebygger dette. Og vi diskuterte hva som kan være felles for både elever og fanger, mennesker som er isolert fra andre.

Man trenger ikke sitte i fengsel for å kjenne på ensomhet knyttet til å sitte i karantene og ikke ha fysisk kontakt med venner og klassekamerater.

Hva skjer med oss når vi ikke har kontakt med vennene våre? Hva skjer kognitivt og fysisk? Hvilke tegn skal vi se etter?

Når alle elevene nå kommer til bake til klasserommet er det flere ting vi som lærere bør være oppmerksomme på. Lars Fredrik Skahjem nevner flere ting vi kan se etter hos elevene:

Kognitivt: Uoppmerksomhet, ufokusert, ukonsentrert, økt stress, angst og depresjon, sosial angst

Fysisk: kroppslig uro, søvnproblemer, mareritt, mister matlysten, mageproblemer, hodepine

Alle disse er viktig å være oppmerksom på. Hvis vi klarer å fange opp elevene som sliter, kan vi gi de den hjelpen og støtten de trenger.

Alt dette må du sette i sammenheng med den elevkunnskapen du allerede har. En viktig ting er at karantene og isolasjon kan forsterke problemer som allerede er tilstede. En annen ting å være obs på er at de elevene som allerede strever kan ha fått det verre når de har vært hjemme.

Kvalitet i fjernudervisningen
Det er ingen tvil om at lærerne har vist en solid omstillingsevne som har ført til at elevene kunne fortsette læringen selv om skolebygningen ble låst. Hele skole-Norge ble "tvangsdigitalisert" i løpet av en ukes tid.

Det er ingen tvil om at lærerne har vært kreative og har utarbeidet gode undervsiningsopplegg og lykkes med å flytte undervisningen på nett.

Det er ingen tvil om at lønnsforhandlingene bør gjenspeile den formidable jobben som lærerne har gjort i disse skolestengte ukene.

Lærerne har tatt i bruk nye digitale verktøy og hatt inspirerende undervisning for elevene sine.

Men: Det er heller ingen tvil om at tilbudet har variert. Det er ikke sånn at alle skoler har hatt utstyr til alle elevene. Det er ikke sånn at alle elevene har hatt nok teknisk kompetanse til å kunne delta. Og det er heller ikke sånn at alle har hatt like god tilgang til nett.

Og: Mange elever har opplevd enorme mengder med oppgaver, innleveringer og vurderinger, og mange elever har opplevd lav kvalitet på oppgavene de har fått.

Edvard Botterli Udnæs er leder i Elevorganisasjonen Oslo. Han sier at de i veldig mange fag ikke har hatt noe undervisning siden skolene stengte.

- De fleste lærerne er bare innom for å sjekke hvordan det går med oss. I veldig mange fag har jeg ikke hatt noe undervisning siden skolene stengte for nesten to måneder siden, sier Udnæs til Dagsavisen.

Kristin Schultz er påtroppende leder i Elevorganisasjonen. Hun synes det er oppsiktsvekkende at ikke flere lærerere spør hvordan elevene har det, hvordan de synes undervisningen deres fungerer og hva de kunne gjort annerledes for å møte elevenes behov.

- Elever forteller at de har tatt kontakt med læreren sin for å prøve å komme med ideer og forslag til endringer for å bedre sitt eget læringsutbytte, men dette blir ofte ikke tatt tak i. Stemmen deres blir ikke hørt. Isteden kastes elevene tilbake på soverommet der de blir enda mer distansert og demotivert for skolearbeidet, sier 
Schultz til Dagsavisen.

Det har altså ikke vært sånn at alle skoler og lærere har vært i stand til å gi elevene sine et godt undervisningstilbud. Kunnskapsminister Guri Melby anerkjenner at det har vært et problem og sier at det ikke er greit.

- Det har blitt store forskjeller i elevenes skoletilbud under koronakrisen, sier Melby i et intervju med Dagsavisen. - Det er ingen tvil om at dette ikke er greit. Elevene skal ha utbytte av opplæringen enten vi har stengte eller åpne skoler. 

Guri Melby vil også igangsette en grundig evaluering av hvilke konsekvenser de stengte skolene har hatt. Hva som har fungert, og hva skolene må jobbe med å forbedre i tiden framover. Den evalueringen bør settes igang så fort som mulig.

Digital vs analog
Mange har tatt til orde for at koronakrisen har ført til en etterlengtet digitalisering av skolen. Mange mener at skjermen har kommet for å bli og at flere vil fortsette med digital undervisning når elevene er tilbake i klasserommet. Men enkelte frykter at elevene skal bli sittende foran hver sin iPad også når skolen åpner.

I det pedagogiske arbeidet handler det om å finne de beste verktøyene for læring, de beste verktøyene for den læringen som skal foregå akkurat nå. Noen ganger er det det å se en film, lese en artikkel, løse oppgaver. Noen ganger er digitale verktøy best, mens andre ganger er analoge verktøy best. Noen ganger er det best å se en film, andre ganger å lese en artikkel eller bok.

Så da blir spørsmålet: Hva er best når elevene kommer tilbake fra karantene?

- Hvis jeg var lærer nå ville jeg legge bort iPaden og snakket med elevene. Mange lærere opplever nå at de har mistet kontakten med elevene, og at det å prate sammen på Teams ikke er det samme som å møtes i virkeligheten, sier Øystein Gilje til Utdanningsnytt.

Gilje er faglig leder for FIKS, enhet for Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen ved Universitet i Oslo og har forsket på hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere velger læremidler, og hvilke funksjoner disse læremidlene har for læring og undervisning i prosjetet ARK&APP.

Nærundervisning
Jeg tror at mange har blitt lei av digital undervisning og har et ønske om mer analog undervisning. Jeg har også snakket med lærere som opplever nettundervisningen som utmattende. I en episode av Rekk opp hånda sier Åge Hvitstein fra Sandefjord vgs at nettundervisning er energitappende og at han savner elevene. Det er han ikke alene om.

En kollega på Nyskolen sa sa noe sånt som at det er pyton å undervise en ananas - altså at elevene kan velge et skjermbilde i steden for video, med for eksempel en ananas.

En annen kollega forteller at selve undervisningen har gått bra. Men at det er mye mer oppfølgingsarbeid enn før. At det er mye mer å gjøre. At det er flere telefoner å ta.

Nå skal det uansett bli godt å få elevene tilbake på skolen, i klasserommet, i kohorten. Jeg håper at det blir en god opplevelse for alle. Jeg håper at elevene gleder seg, selv om jeg vet at det er flere som gruer seg. Jeg håper og tror at lærerne står klare til å gi elevene sine nærundervisning av høy kvalitet.



Krystallklar om mangel på digital undervisning: – Det er ingen tvil om at dette ikke er greit, sier Guri Melby (Dagsavisen)

Leder i Elevorganisasjonen: – Veldig mange lærere bruker lekser som erstatning for undervisning (Dagsavisen)

mandag 4. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 89: Yrkesfag med Kjell Ove Hauge


Kjell Ove Hauge er rektor på Kuben videregående skole i Oslo. Det er en stor videregående skole med over 1800 elever og 8 linjer og 300 ansatte. Vi snakker om hva Kuben har gjort under koronakrisen og hva de gjør når skolene åpner opp igjen.

- Vi må prate opp yrkesfagene, sier Kjell Ove Hauge.


I et blogginnlegg i april tok Kjell Ove Hauge til orde for lærlingene.

- Vi må prioritere lærlingene! skriver han. Med utropstegn.

Vi snakker om hvorfor det er viktig at bedriftene prioriterer lærlingene og hvorfor det vil lønne seg for dem i det lange løp.

- For elevene er god innsats i praksisperiodene den beste søknad til læreplass de kan levere. Dette vet elevene våre, skriver han.

Kjell Ove Hauge har mange grunner for at elevene skal velge yrkesfag. Episoden finner du i podcast-appen din!




Foto: Magnus Andersen / Både Og