mandag 25. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 92: Elevdemokrati i praksis med Joachim Præsthus



Lurer du på hvordan du kan undervise i demokrati og medborgerskap? Eller på hvordan elevene kan delta aktivt i skoledemokratiet?

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevedemokrati der elevene er like aktive deltakere som lærerne. I denne episoden snakker vi om hvordan Nyskolen gjør det og hviordan din skole kan ta i bruk metoder for å sikre at elevenes stemme blir hørt i saker som angår dem.

Joachim Præsthus underviser i samfunnsfag på ungdomstrinnet og er inspektør ved Nyskolen i Oslo. Han er dessuten ansvarlig for elevrådet og allmøtene ved skolen; saksmøtet.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 18. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 91: Osloskolen gjennom koronakrisen med Marte Gerhardsen


- Vi har lært mye, sier Marte Gerhardsen. Det har elevene, lærerne og skolene også. Men det er ingenting som kan erstatte møte mellom mennesker.

Marte Gerhardsen er direktør i Utdanningsetaten og har med det ansvar for 90 000 barn og 182 skoler i Oslo. Hun har ledet Osloskolen gjennom koronakrisen.

- Det har vært spennende å se hva mennesker kan få til når de må. Hvor kreative folk er. De har tatt handlingsrommet og det har ikke vært mulig å lage detaljregler for alt mulig, så folk har rett og slett vært nødt til å bruke huet, snakke samme, finne lokale løsninger og det har gått så bra, sier hun.

Marte Gerhardsen og Utdanningsetaten er også fornøyd med at Fagfornyelsen blir innført som planlagt etter sommerferien.

- Vi er veldig glad for det. Jeg tror både rektorer og lærere flest i Oslo er veldig fornøyd med det, sier hun. - Veldig mange er godt i gang og har jobbet med dette over tid.

Vi snakker om endring, ledelse, kommunikasjon, krise og veien videre for Osloskolen. 

 
Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 11. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 90: Kulturskolen møter skolen med Frøydis Rui-Rahman



Kulturskolen møter skolen: Frøydis Rui-Rahman er er er rektor ved Lier kulturskole. Vi snakker om hva Kulturskolen tilbyr som ikke skolen kan og hva som kan skje hvis de to skoleslagene blir integrert i hverandre.

- Kulturskolen har et viktig samfunnsoppdrag. Det er et helt eget skoleslag som er forankra i Opplæringslova, sier Frøydis Rui-Rahman.

- Alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud. Enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Det er et tilbud du søker deg til selv.

Men Kulturskolen er også et ressurs- og kompetansesenter for andre virksomheter i kommunen.

Vi snakker også om hvordan Kulturskolen og skolen kan samarbeide på en best mulig måte.

Hør episoden her:

 
Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 10. mai 2020

Blir alt bra?


"Alt blir bra" står det på regnbuetegningene til barna. Det er håp og det kommer til å gå over.

Men: Nesten én av fire barn som ble spurt har symptomer på angst og usikkerhet som følge av koronasituasjonen, viser en internasjonal undersøkelse utført av Redd Barna.

Og: 85 prosent av foreldrene sier i en ny undersøkelse at det spesialpedagogiske tilbudet til deres funksjonshemmede barn har sviktet under koronakrisen.

Hele landet har vært i hjemmekarantene siden midten av mars og kjempet mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene. Men vi vet at det blir konsekvenser. Og nå skal samfunnet gradvis åpnes opp igjen og alle elever skal være tilbake på skolen i løpet av neste uke. Det blir en nervepirrende erfaring.

- Det er veldig bra å få alle elevene tilbake på skolen nå. Vi er fornøyd med de tydelige signalene om at dette må tilpasses lokale forutsetninger, slik at det kan gjøres på en trygg og god måte, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Men: Skolenes Landsforbund krever en krisepakke øremerket for å håndtere smittevern i skolen og i barnehager.

Og: Redd Barna forlanger at kunnskapsministeren kommer med like tydelige forventninger og veiledning for å beskytte barn mot omsorgssvikt, vold og overgrep, som hun gjør for å beskytte barna mot smitte.

Konskvenser
I slutten av mars snakket jeg med Lars Fredrik Skahjem i en live-sending i Korona-dugnad for digitale lærere på Facebook. Skahjem er fengselspsykolog i Halden Fengsel. Vi snakket om isolasjonsskader i fengsel og hvordan de forebygger dette. Og vi diskuterte hva som kan være felles for både elever og fanger, mennesker som er isolert fra andre.

Man trenger ikke sitte i fengsel for å kjenne på ensomhet knyttet til å sitte i karantene og ikke ha fysisk kontakt med venner og klassekamerater.

Hva skjer med oss når vi ikke har kontakt med vennene våre? Hva skjer kognitivt og fysisk? Hvilke tegn skal vi se etter?

Når alle elevene nå kommer til bake til klasserommet er det flere ting vi som lærere bør være oppmerksomme på. Lars Fredrik Skahjem nevner flere ting vi kan se etter hos elevene:

Kognitivt: Uoppmerksomhet, ufokusert, ukonsentrert, økt stress, angst og depresjon, sosial angst

Fysisk: kroppslig uro, søvnproblemer, mareritt, mister matlysten, mageproblemer, hodepine

Alle disse er viktig å være oppmerksom på. Hvis vi klarer å fange opp elevene som sliter, kan vi gi de den hjelpen og støtten de trenger.

Alt dette må du sette i sammenheng med den elevkunnskapen du allerede har. En viktig ting er at karantene og isolasjon kan forsterke problemer som allerede er tilstede. En annen ting å være obs på er at de elevene som allerede strever kan ha fått det verre når de har vært hjemme.

Kvalitet i fjernudervisningen
Det er ingen tvil om at lærerne har vist en solid omstillingsevne som har ført til at elevene kunne fortsette læringen selv om skolebygningen ble låst. Hele skole-Norge ble "tvangsdigitalisert" i løpet av en ukes tid.

Det er ingen tvil om at lærerne har vært kreative og har utarbeidet gode undervsiningsopplegg og lykkes med å flytte undervisningen på nett.

Det er ingen tvil om at lønnsforhandlingene bør gjenspeile den formidable jobben som lærerne har gjort i disse skolestengte ukene.

Lærerne har tatt i bruk nye digitale verktøy og hatt inspirerende undervisning for elevene sine.

Men: Det er heller ingen tvil om at tilbudet har variert. Det er ikke sånn at alle skoler har hatt utstyr til alle elevene. Det er ikke sånn at alle elevene har hatt nok teknisk kompetanse til å kunne delta. Og det er heller ikke sånn at alle har hatt like god tilgang til nett.

Og: Mange elever har opplevd enorme mengder med oppgaver, innleveringer og vurderinger, og mange elever har opplevd lav kvalitet på oppgavene de har fått.

Edvard Botterli Udnæs er leder i Elevorganisasjonen Oslo. Han sier at de i veldig mange fag ikke har hatt noe undervisning siden skolene stengte.

- De fleste lærerne er bare innom for å sjekke hvordan det går med oss. I veldig mange fag har jeg ikke hatt noe undervisning siden skolene stengte for nesten to måneder siden, sier Udnæs til Dagsavisen.

Kristin Schultz er påtroppende leder i Elevorganisasjonen. Hun synes det er oppsiktsvekkende at ikke flere lærerere spør hvordan elevene har det, hvordan de synes undervisningen deres fungerer og hva de kunne gjort annerledes for å møte elevenes behov.

- Elever forteller at de har tatt kontakt med læreren sin for å prøve å komme med ideer og forslag til endringer for å bedre sitt eget læringsutbytte, men dette blir ofte ikke tatt tak i. Stemmen deres blir ikke hørt. Isteden kastes elevene tilbake på soverommet der de blir enda mer distansert og demotivert for skolearbeidet, sier 
Schultz til Dagsavisen.

Det har altså ikke vært sånn at alle skoler og lærere har vært i stand til å gi elevene sine et godt undervisningstilbud. Kunnskapsminister Guri Melby anerkjenner at det har vært et problem og sier at det ikke er greit.

- Det har blitt store forskjeller i elevenes skoletilbud under koronakrisen, sier Melby i et intervju med Dagsavisen. - Det er ingen tvil om at dette ikke er greit. Elevene skal ha utbytte av opplæringen enten vi har stengte eller åpne skoler. 

Guri Melby vil også igangsette en grundig evaluering av hvilke konsekvenser de stengte skolene har hatt. Hva som har fungert, og hva skolene må jobbe med å forbedre i tiden framover. Den evalueringen bør settes igang så fort som mulig.

Digital vs analog
Mange har tatt til orde for at koronakrisen har ført til en etterlengtet digitalisering av skolen. Mange mener at skjermen har kommet for å bli og at flere vil fortsette med digital undervisning når elevene er tilbake i klasserommet. Men enkelte frykter at elevene skal bli sittende foran hver sin iPad også når skolen åpner.

I det pedagogiske arbeidet handler det om å finne de beste verktøyene for læring, de beste verktøyene for den læringen som skal foregå akkurat nå. Noen ganger er det det å se en film, lese en artikkel, løse oppgaver. Noen ganger er digitale verktøy best, mens andre ganger er analoge verktøy best. Noen ganger er det best å se en film, andre ganger å lese en artikkel eller bok.

Så da blir spørsmålet: Hva er best når elevene kommer tilbake fra karantene?

- Hvis jeg var lærer nå ville jeg legge bort iPaden og snakket med elevene. Mange lærere opplever nå at de har mistet kontakten med elevene, og at det å prate sammen på Teams ikke er det samme som å møtes i virkeligheten, sier Øystein Gilje til Utdanningsnytt.

Gilje er faglig leder for FIKS, enhet for Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen ved Universitet i Oslo og har forsket på hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere velger læremidler, og hvilke funksjoner disse læremidlene har for læring og undervisning i prosjetet ARK&APP.

Nærundervisning
Jeg tror at mange har blitt lei av digital undervisning og har et ønske om mer analog undervisning. Jeg har også snakket med lærere som opplever nettundervisningen som utmattende. I en episode av Rekk opp hånda sier Åge Hvitstein fra Sandefjord vgs at nettundervisning er energitappende og at han savner elevene. Det er han ikke alene om.

En kollega på Nyskolen sa sa noe sånt som at det er pyton å undervise en ananas - altså at elevene kan velge et skjermbilde i steden for video, med for eksempel en ananas.

En annen kollega forteller at selve undervisningen har gått bra. Men at det er mye mer oppfølgingsarbeid enn før. At det er mye mer å gjøre. At det er flere telefoner å ta.

Nå skal det uansett bli godt å få elevene tilbake på skolen, i klasserommet, i kohorten. Jeg håper at det blir en god opplevelse for alle. Jeg håper at elevene gleder seg, selv om jeg vet at det er flere som gruer seg. Jeg håper og tror at lærerne står klare til å gi elevene sine nærundervisning av høy kvalitet.



Krystallklar om mangel på digital undervisning: – Det er ingen tvil om at dette ikke er greit, sier Guri Melby (Dagsavisen)

Leder i Elevorganisasjonen: – Veldig mange lærere bruker lekser som erstatning for undervisning (Dagsavisen)

mandag 4. mai 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 89: Yrkesfag med Kjell Ove Hauge


Kjell Ove Hauge er rektor på Kuben videregående skole i Oslo. Det er en stor videregående skole med over 1800 elever og 8 linjer og 300 ansatte. Vi snakker om hva Kuben har gjort under koronakrisen og hva de gjør når skolene åpner opp igjen.

- Vi må prate opp yrkesfagene, sier Kjell Ove Hauge.


I et blogginnlegg i april tok Kjell Ove Hauge til orde for lærlingene.

- Vi må prioritere lærlingene! skriver han. Med utropstegn.

Vi snakker om hvorfor det er viktig at bedriftene prioriterer lærlingene og hvorfor det vil lønne seg for dem i det lange løp.

- For elevene er god innsats i praksisperiodene den beste søknad til læreplass de kan levere. Dette vet elevene våre, skriver han.

Kjell Ove Hauge har mange grunner for at elevene skal velge yrkesfag. Episoden finner du i podcast-appen din!




Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 1. mai 2020

Bærekraftsbiblioteket – Les for framtida!


Bærekraftsbiblioteket – Les for framtida!
Se: www.fn.no/bærekraftsbiblioteket - sidene åpner 4. mai


Bærekraftsbibliotekt er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år.

Bærekraftsbiblioteket inneholder boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en barnelitterær og samtalebasert inngang til forståelse av verdens felles arbeidsplan.


FNs bærekraftsmål er en plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene på verdensbasis innen 2030. Norge har forpliktet seg til å delta. Det vil innebære aktiviteter også på lokalt nivå. Bærekraftsbiblioteket er en nasjonal satsing og vil være tilgjengelig på FN-sambandets nettsider fra 4. mai 2020.

Bærekraftsbiblioteket gir de deltakende barna en litterær tilgang til refleksjon over utviklingen av samfunn, økonomi og natur, og sammenhengen mellom omverdens- og verdensforståelse. Prosjektet er en norsk versjon av FNs Sustainable Devlopment Goals Book Club, og er tilpasset barn i alderen 6-12 år.

Bærekraftsbiblioteket består av 17 boklister med oppfølgingsmateriale, hvor hver liste er knyttet til ett bærekraftsmål. Hver bokliste ledsages av et oppfølgingsmateriale for voksne som viser hvordan man kan snakke om bøkene man har lest, forslag til andre typer aktiviteter og hvordan de kan forberedes, og viser hvordan man med utgangspunkt i den aktuelle boka kan reflektere over bærekraftsmålet og hva man selv kan gjøre.

Boklistene er delt inn i aldersgruppene 6-8 år, 8-10 år, 10-12 år, og organisert slik at det er lett å finne titler som passer for barn med ulike lesekompetanser. Til hver bokliste gis det informasjon om hvordan de foreslåtte aktivitetene kan forberedes, mer informasjon om bærekraftsmålet, samt angivelse av hvilke deler av læreplanverket det aktuelle materialet kan innpasses under og hvordan.

Dette er et prosjekt som engasjerer barna, styrker deres tro på seg selv som samfunnsaktører, og gir dem verktøyene de trenger for å delta i samtaler om stadig mer aktuelle temaer.

Påmeldingen åpner 4. mai. Skoler, biblioteker og andre organisasjoner over hele landet inviteres til å delta.

Informasjon til skolene
Bærekraftig utvikling er et av tre tverrfaglige temaer som preger det nye læreplanverket, gjeldende fra høsten 2020. Gjennom Bærekraftsbiblioteket vil barna få en litterær tilnærming til dette temaet. Gjennom de litterære samtalene får de en metode til å reflektere over hva bærekraft og bærekraftig utvikling handler om.

Hvilke deler av læreplanverket det aktuelle materialet kan innpasses under og hvordan er tydelig markert i oppfølgingsmaterialet.

For et det skal være enkelt å planlegge og ta i bruk Bærekraftsbiblioteket er det en oversikt over omtrent hvor lang tid det vil ta å gjennomføre samtale- og aktivitetsopplegget for hvert mål.

De som står bak
Den Norske Forleggerforening har tatt initiativet til Bærekraftsbiblioteket, men overlatt utformingen til Norsk barnebokinstitutt som har samlet et stort, ideelt barnelitteraturfaglig miljø til å delta i utviklingsarbeidet. Koordineringen av arbeidet er lagt til et sekretariat, opprettet for dette formål.

Samarbeidspartene består foruten de to nevnte organisasjonene av Norsk Bibliotekforening, IBBY Norge, Norsk Forfattersentrum, Norsk Oversetterforening, Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, Norsk Litteraturfestival, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Leser søker bok, Foreningen !les, Bokklubbene, forskningsmiljøet NaChiLitCul ved Høgskulen på Vestlandet, Lillehammer UNESCO Litteraturby og FN-sambandet.

mandag 27. april 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 88: Hvordan undervise i bærekraftig utvikling med Madeleine Solstad


Madeleine Solstad er utdannet lærer og har jobbet flere år i skolen. Nå er hun skolefaglig ansvarlig og rådgiver i FN-Sambandet.

Denne episoden handler om hvordan du kan undervise i bærekraftig utvikling - fra teori til praksis i klasserommet: Hva er bærekraftig utvikling, hva er bærekraftsmålene og hvordan kan du tilpasse til alderstrinn.


- Bærekraftig utvikling handler om at vi tar vare på behovene til menneskene som lever på jorda, uten at man ødelegger muligheten for at fremtidige generasjoner også får dekket sine behov, sier Madeleine Solstad.

- For å få til dette må man kunne ha tre tanker i hodet samtidig, å tenke og handle rundt tre hovedimensjoner, sier hun.

For når vi snakker om bærekraftig utvikling må vi ta hensyn til disse tre hoveddimensjonene: det sosiale, det økonomisk og miljø - som i et venndiagram der bærekraftig utvikling blir fellesnevneren.

Når vi vurderer sosiale perspektiver, tar vi hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner. Bærekraftig utvikling innen det sosiale perspektivet handler om å gi mennesker god utdanning, gode arbeidsvilkår og gode helsetilbud.


Økonomiske aspekter av bærekraftig utvikling handler om å minke fattigdom, vurdere rettferdig fordeling av ressurser, vurdere nasjonal og global markedsøkonomi og ta hensyn til arbeidsvilkår og inntekter. Bærekraftig utvikling innen det økonomiske perspektivet handler om å sikre folks økonomiske trygghet.

Hensyn til miljøet innebærer å vurdere bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensing av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer. Bærekraftig utvikling innen miljø handler om å ta vare på naturen på en slik måte at den er en fornybar ressurs for oss mennesker.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 25. april 2020

Rekk opp hånda! Karantene spesial - gjenåpning av barnehager og skolen for de yngste


Også denne uka har det vært ekstraepsioder med Rekk opp hånda. Hovedtemaet har vært gjenåpning av barnehagen og skolen for de yngste. Hvordan har det gått? Er det trygt?

- Det går bra, men det blir ikke lett, sier Inga Marte Thorkildsen. Hun mener bemanningen i barnehagen må styrkes.

Kunnskapsminister Guri Melby er også gjest. Vi snakker om hvilke pedagogiske erfaringer som har vært de viktigste å ta med som kunnskapsminister. Vi snakker om det er trygt for barnehagebarn og de yngste elevene å begynne igjen. Og at hun stiller seg positiv til å gi alle skolefolk en gullmedalje for utmerket innsats når koronakrisen er over.


- Jeg er imponert over kompetansen til norske lærere, sier Guri Melby.

Camilla Hagevold snakker om dobbeltroller og trippelroller som skoleleder, lærer og mor til egne skolebarn. Mens Palma Kleppe tviler på om det er mulig å ta smittevernstiltakene på alvor.

Hør episodene her eller i podcast-appen din.

Karantene spesial #15:
Gjenåpning av barnehagen og skolen med Inga Marte Thorkildsen
Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen er gjest i denne ekstraepisoden. Barnehagene åpnet i går, skolen for de yngste elevene åpner om en uke. Mange er bekymret. Kommer det til å gå bra?

Karantene spesial #16:
Hjemmeundervisning og fjernundervisning med Camilla Hagehold
Camilla Hagevold er lærer, skoleleder og mamma til egne skolebarn. Alt på én gang altså; hjemmeundervisning og fjernundervisning og IKT-ansvarlig. Er det nok timer i døgnet? Vi snakker om dobbeltroller og trippelroller, og om det er trygt for de yngste elevene når skolene åpner.

Karantene spesial #17:
Tas smitteverntiltakene på alvor med Palma Kleppe
Snart åpner skolen for de yngste elevene. Myndighetene har skrevet veiledere som vi skal forholde oss til. Er de gode nok? Eller åpner de for mye opp for eget skjønn? Er det mulig å ta smitteverntiltakene på alvor?

Palma Kleppe er gjest i denne episoden. Hun har vært engasjert i Barnehageopprøret siden 2016 og skriver bloggen Skolemamma. Nå er hun ansatt i en prosjektstilling i Manifest tankesmie hvor målet er å få til endringer som styrker prinsippet om barnas beste i barnehage og skole.


Karantene spesial #18:

Guri Melby: Fersk minister, mor og den som tar de viktige avgjørelsene
Vi snakker om hvilke pedagogiske erfaringer som har vært de viktigste å ta med som kunnskapsminister. Vi snakker om det er trygt for barnehagebarn og de yngste eleve å begynne igjen. Og at hun stiller seg positiv til å gi alle skolefolk en gullmedalje for utmerket innsats når koronakrisen er over.





Foto: Magnus Andersen / Både Og

tirsdag 21. april 2020

Ingrid Grimsmo Jørgensen: Hvorfor lytter ikke foreldre til faglige råd om koronasmitten?

Foto: hippopx


Hvorfor lytter ikke foreldre til faglige råd om koronasmitten?
Ingrid Grimsmo Jørgensen - pedagog og mamma - Høgskolen i Innlandet


For noen uker siden ble alle i Norge bedt om å stå sammen i dugnaden for å begrense koronasmitten. Skoler, barnehager og arbeidsplasser ble stengt, og foreldre har gjort sitt beste for å balansere hjemmeskole, familie- og arbeidsliv. Nå viser tallene at dugnaden har stoppet smitteveksten i Norge og foreldre blir oppfordret til å senke skuldrene. Det er lettere sagt enn gjort. Mange foreldre er bekymret for smitte. Over tjue tusen foreldre har meldt seg inn i facebookgruppen Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19 og sier at de vil holde barna hjemme. De stoler ikke på myndighetene sine råd. Frykten for koronasmitten har satt seg ryggmargen.

Barneombudet Inga Beyer Engh sier til bekymrede foreldre at vi skal la oss styre av faglige råd, ikke av frykt. Hun sa med myndig tone på Dagsrevyen at foreldre må forstå at hjemmeskole går ut over barns læring. Men foreldre er ikke mest opptatt av læring akkurat nå. Vi er redde for koronasmitte. Foreldre sin frykt skal ikke bagatelliseres. Vi er bare mennesker som gjør så godt vi kan. Overskriftene skriker mot oss i alle aviser "Kamp for at de aller sykeste skal overleve", "205 innlagt på sykehuset i Norge". "120 000 døde i verden". Samtidig som barneombudet maner til fornuft, sier helseminister Bent Høie at vi ikke må tro at smittefaren er over. Han signaliserer at de strenge smitteverntiltakene skal overholdes minst ut 2020. Det er derfor vanskelig å stole på fagfolkene som sier at er trygt å åpne barnehager og skoler igjen. Det er helt legitimt at foreldre spør om det er til barns beste.

Et ekspertutvalg har kommet med en ny rapport hvor de belyser hvordan stengte barnehager og skoler under koronautbruddet påvirker barn og unges liv. De har gjort det vi kaller en barns beste-vurdering når de skulle vurdere gjenåpningen. Beslutningen om å gjenåpne barnehager og skoler er forankret i smittevernloven, rammeplanen, opplæringsloven, barnekonvensjonen og i grunnloven. De har først og fremst jobbet ut fra en avveining mellom hensynet til det beste for barn og unge sett opp mot smittevernhensyn og innvirkningen stengte skoler og barnehager har på barns liv og helse. Ekspertene sin samlede vurdering er at gjenåpning av barnehager og skoler ivaretar smittevernet og hensynet til barns beste. Det siste er nok alle foreldre enige i.

Barnehager og skoler har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring i henhold til FNs barnekonvensjon og norsk lovverk. Foreldre er mer bekymret for utfordringene ansatte i barnehager og skoler møter når de både skal overholde smittevernet, samtidig som de skal bygge et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Det blir nødvendig med flere ansatte og alternative måter å organisere barnehage- og skoledagen som er bedre tilpasset smittevernhensynet. Smittevern er utfordrende, det innebærer hyppig håndvask eller desinfeksjon av hendene, og hyppig vask av gjenstander og flater som berøres av mange. For å forhindre smitte så må barn oppfordres til ikke ta seg selv i ansiktet eller ta på, klemme eller hoste på andre. Og de må holde avstand til andre barn i lek og i læring. Undersøkelser fra andre land viser at barn blir i liten grad syke av covid-19 og svært få har utviklet alvorlig sykdom. Men fakta beroliger ikke alle foreldre nå.

Pandemien har gjort at den grunnleggende tryggheten inni oss har slått sprekker. Dette er en helt spesiell situasjon som man i etterkrigstiden ikke har hatt før. Vi utsettes for en ny nedgangstid både helsemessig og økonomisk. Enkelte familier har opplevd smitte og sykdom som det har vært vanskelig å forholde seg til. Mange har mistet jobben og livsgrunnlaget sitt. Dødstallene i verden har steget i takt med vår bekymring. Mange foreldre strever nå med å skille mellom hva som er fakta i situasjonen og hva som er rene katastrofetanker. Det er gjenkjennbart og menneskelig.

Foreldre er eksperter på sine egne barn. Det å ha barn gir oss mange gleder og positive opplevelser, men også mange utfordringer som det kan være godt å drøfte med andre. I facebookgruppen "Barn er ikke prøvekaniner for covid-19" får foreldre mulighet til å dele tanker og bekymringer med hverandre. Der er det rom for foreldrenes følelser om covid-19, og sinne over myndighetenes beslutninger. Vi må anerkjenne at mange trenger å snakke om følelsene sine akkurat nå. Samtidig er det viktig å være klar over at i slike grupper får katastrofetanker og frykt vinger. Bekymringer eller følelser av angst blir heiet frem. Katastrofetanker gjør at mange kun ser for seg det verste tenkelige utfallet av situasjonen vi står i, og det er ofte ikke rom for å se en sak fra flere sider. Det er derfor viktig å hente frem vår egen kritiske sans, lytte til erfarne fagfolk og ikke la frykten ta over vår og barnas hverdag. 

-------------------------------------------------------

Hør også podcastepisoden med skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen om gjenåpning av barnehager og skolen for de yngste:


mandag 20. april 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 87: Den store PPT-episoden med Stine Hjerpbakk


Har vi en skole som er tilpasset de yngste barna når antall ADHD-diagnoser og henvisninger til PPT har skutt i været de siste årene?

Stine Hjerpbakk er utdannet lærer og har jobbet som PP-rådgiver og logoped, mest mot barnehaegfeltet. Hun aktiv og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Trondheim.

Alle som jobber i skolen må en eller flere ganger forholde seg til PP-tjenesten - Pedagogisk psykologisk tjeneste. For noen er det et slags mytisk kontor, for andre er det en veileder og hjelpende hånd. For noen elever er den avgjørende for om du får rett til spesialundervisning eller ikke.

Vi snakker om hva PPT er og hva som er ansvarsområdene. Og vi snakker om hva som er problemet og hvilke løsninger som finnes.

- PPT har ikke god nok tid og mulighet til å hjelpe alle elevene som trenger hjelp, sier Stine Hjerpbakk.






Foto: Magnus Andersen / Både Og