mandag 3. oktober 2022

Rekk opp hånda! ep. 212: Bli med på årets Operasjon Dagsverk - med Magnhild Beate Orvik


 
Hvordan kan eleven få best utbytte av Operasjon Dagsverk? Magnhild Beate Orvik er leder av Operasjon Dagsverk og ukens gjest i Rekk opp hånda.
Hver høst arrangeres Operasjon Dagsverk og internasjonal uke. Men; OD er mye mer enn en dag der ungdommer jobber inn penger til årets prosjekt. OD er en solidaritetsaksjon og holdningskampanje av og for ungdom der målet er å bevisstgjøre elevene på internasjonale spørsmål.

Årets prosjekt handler om psykisk helse for ungdom i Uganda. Prosjektet har tre målsettinger:
  1. Bryte ned fordommer
  2. Støtte skoleungdom
  3. Påvirke politikerne
Alle skoler som gjennomfører Internasjonal uke og OD-dagen må ha en skolekomite. OD skal være et elevstyrt prosjekt og skolekomiteen må bestå av elever sammen med en lærer eller to. Det kan også være lurt at du lar elevene dine høre denne episoden som en forberedelse.

Du finner ressursene du trenger til arrangering her.

Husk at du også kan bestille folk fra OD og få besøk på skolen din. Dette gjelder hele landet. I år tilbyr de foredrag om årets prosjekt, om tre grunner til at verden er urettferdig, i tillegg kan du bestille gjennomføring av en øvelse med elevene på skolen. Se oversikt her.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 26. september 2022

Rekk opp hånda! ep. 211: - Først når nordmenn får øynene opp for hva det samiske er, vil de forstå seg selv, sier Hadi Strømmen Lile



Hva tenker du om påstanden “det samiske folk er en del av det norske folk”? Og har vi egentlig tatt et oppgjør med fornorskningspolitikken?

I juni leste jeg en kronikk i Samtiden som med tittelen Den store norske uvitenheten. Den var en øyeåpner for meg når det gjelder undervisning om samisk kultur. Den er skrevet av Hadi Strømmen Lile.

Hadi Strømmen Lile er rettssosiolog og samerettsforsker. Han jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Lile har doktorgrad fra Juridisk fakultet ved UiO, og skrev en rettssosiologisk avhandling om i hvilken grad niendeklassinger i Norge lærer det de skal om det samiske folk.

- Kunnskapsnivået vårt er for lavt, mener Lile. - En stor andel nordmenn har heller ingen interesse av å gjøre noe med sin mangel på kunnskap.

Hva er det viktig å lære om det samiske folk og kultur? Hvem var samenes Martin Luther King? Hvordan snakke om, og undervise i samisk kultur er tema i ukens episode av Rekk opp hånda.



Les også: 

Undervisningsopplegg: Samenes nasjonaldag 6. februar (Lærerbloggen)

- Fornorskingspolitikken slår tilbake som en slags historisk bumerang (NRK, 2022)

Netflix skal lage samisk film (NRK, 2022)


Foto: Magnus Andersen/Både Og

onsdag 21. september 2022

UNICEF Norge inviterer alle under 18 år til å filme og sende inn taler til Barnas tale 2022



UNICEF Norge inviterer alle under 18 år til å filme og sende inn taler til Barnas tale 2022.

I år skal Barnas tale for første gang vises på selveste NRK 1 før kongens og statsministerens nyttårstaler. 

Barnas tale er en fin anledning for klassen til å jobbe med hvordan lage og holde en tale om noe som engasjerer dem. Midt i blinken i arbeidet med demokrati og medborgerskap!

Barn og unge har mange viktige synspunkter som fortjener å bli hørt. Barnas tale gir elevene øvelse i muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter og løfter deres tanker, meninger og engasjement.

Her finner du ideer til hvordan du kan bruke Barnas tale i undervisningen. Kanskje en av dine elever får holde tale på NRK1 i forkant av H.M.Kongens og statsministerens nyttårstaler i år?! Alle barn og unge under 18 år i Norge kan sende inn bidrag, enten alene eller sammen med andre. Dere kan også velge én av elevenes taler som dere filmer og sender inn eller la en elev fremføre en tale klassen lager i fellesskap.

Frist for innsening er 14. oktober, 2002

Du finner undervisningsopplegg med inspirasjonsfilm for elever og lærere på UNICEF Norges undervisningssider.

NRK Super-profilen, Selma Ibrahim, skal være årets programleder for programmet i tilknytning til Barnas tale. Se mer informasjon her.

─ Jeg kjenner en viss ærefrykt over å skulle lede Barnas Tale. Å jobbe i programmer rettet mot barn er jo ikke nytt for meg, men dette programmet har en helt spesiell betydning. I Barnas Tale skal barns meninger tas på alvor og løftes frem. Vi skal få de voksne til faktisk å lytte til barna. Derfor vil jeg gå så langt som å si at dette kanskje er den aller viktigste nyttårstalen, sier Ibrahim.

mandag 19. september 2022

Rekk opp hånda! 210: - Risikofylt og utforskende lek er en nødvendig kilde til læring og mestring, sier Øyvind Kvalnes



- Risikofylt og utforskende lek er en nødvendig kilde til læring og mestring, sier Øyvind Kvalnes.

Kvalsnes er forfatter og filosof som har spesialisert seg på moralfilosofi, ansatt som  professor i organisasjonsatferd på BI.

Før sommeren skrev han en artikkel i Bedre skole som het “Risikofylt lek i skolen” sammen med professor Ellen Beate Hansen Sandseter (NTNU). De har også skrevet boka “Risikofylt lek: En etisk utfordring” (Universitetsforlaget, 2022).

I blurben på boka står det: Barn trenger spenning og utfordringer for å utvikle seg på sunne måter og bli selvstendige og robuste. Det er avgjørende at de får handlingsrom for risikofylt lek utenfor de voksnes radar. Gjennom å løpe, klatre, sykle og hoppe blir barn kjent med sin egen kropp og tilværelsens muligheter.

- Noe av det viktigste barn trenger å bygge opp gjennom oppveksten er risikoforståelse, skriver de.

Vi snakker om den risikofylte leken, barnas risikoforståelse, curlingforeldre og hva de er redde for i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi kommer dessuten med noen råd til engstelige foreldre og lærere.



Les også: 

Innendørs risikofylt lek: Muligheter for spenning og variasjon i barnehagens lekemiljøer? (Utdanningsforskning, 2022 - fagfellevurdert)


Barn og spenningsaktiviteter – den risikofylte leken (Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, 2018)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

fredag 16. september 2022

Barbara Anna Zielonka: Ultralæring på timeplanen



Av Barbara Anna Zielonka: Ultralæring på timeplanen

Siden 2017 har jeg gjennomført flere Genius Hour-prosjekter med elevene mine ved Nannestad vgs. Prosjektene tar vanligvis mellom 4 til 10 uker. Prosjektene har styrket elevenes motivasjon og lærelyst, og gitt elevene læringsutbytte som går på tvers av fagene de har hatt.

Å se engasjerte elevene som blir medskapere av personalisert pensum (co-creators of personalized curriculum), har uten tvil vært, det kuleste jeg har opplevd når det gjelder bruk av prosjektbasert læring og nyere vurderings- og arbeidsformer.

For å implementere enda mer dybdelæring, tverrfaglighet og utvikle evnen til livslang læring hos alle elevene, ga jeg elevene mine muligheten til å ta et skritt videre dette skoleåret. Nemlig ved å delta i et ultralæring- eller mikro ultralæringsprosjekt.

Ifølge Scott Young, forfatteren av Ultralearning: Master Hard Skills, Outsmart the Competition, and Accelerate Your Career, defineres ultralæring som “en strategi for å tilegne seg ferdigheter og kunnskap som er både selvstyrt og intens” (s.25). Denne strategien er stadig mer verdifull i denne verden vi lever i der de som lærer raskt og effektivt er de som er suksessrike. Derfor er det kanskje på tide å vise våre elever hvordan de kan bli ultralearners og hva som må gjøres for å oppnå det. I boka presenterer Young ni universelle prinsipper som alltid finnes i hans ultralæring prosjekter (s. 48):

  1. Metalearning: velge den mest effektive måten å lære et ønsket emne eller ferdighet
  2. Focus: bygge opp konsentrasjonsevne og eliminere distraksjoner
  3. Directness: lære ved å gjøre det du ønsker å bli god på
  4. Drill: fokusere på å forbedre dine svakeste ferdigheter
  5. Retrieval: teste deg selv for å finne ut om du har lært noe og vurdere ferdighetsnivået ditt
  6. Feedback: identifisere om du forbedrer deg og sjekke hvilke områder som trenger ekstra hjelp
  7. Retention: være klar over hva du glemmer og finne ut måter for å få det til å feste seg
  8. Intuition: utvikle en dyp forståelse av emner
  9. Experimentation: løse problemer fra forskjellige vinkler og utforske nye måter å gjøre ting på

Elevene som valgte å jobbe med dette frivillige prosjektet fikk først introduksjon i de ni prinsippene og ble kjent med Young sine prosjekter for å forstå hvordan deres eget prosjekt skulle se ut. Deretter fikk de denne planen de skulle følge i løpet av 2 måneder:

1. Gjør din forskning

  • Hva vil du lære?
  • Hvor lang tid vil du bruke på det?
  • Hvilke ressurser vil du bruke? (finn bøker, videoer, kurs, veiledninger, guider og mennesker som kan være dine mentorer)
  • Definer ditt utgangspunkt (eg. Jeg skal lære spansk i 12 uker ved å bruke italki.com / Jeg skal ta Coursera kurs i… mellom uke...og...)
  • Finn ut informasjon om andre som har allerede lært det du har lyst til å lære
  • Identifiser muligheter for reel praksis

2. Planlegg tiden din
  • Bestem hvor mange timer du skal bruke og hvilke dager du skal bruke på dette prosjektet
  • Velg når du skal lære (på kveldstid, på morgen, i pauser?)
  • Bruk kalender og sett av tid til praksis
  • Test planen du satt en uke før du starter det ekte prosjektet

3. Gjennomfør planen og still deg spørsmålene
  • Har jeg gjort research og funnet ut hvordan man kan lære dette emnet eller ferdigheten?
  • Har jeg intervjuet de som har lært dette allerede?
  • Har jeg brukt 10% av hele prosjektsiden på forberedelser til dette prosjektet?
  • Er jeg fokusert på prosjektet mitt?
  • Hvor lang tid bruker jeg og hvor skarp er din oppmerksomhet?
  • Hvordan kan jeg overføre kunnskap jeg får fra bøker, videoer, kurs til det virkelige livet?
  • Hvordan kan jeg dele opp komplekse oppgaver?
  • Kan jeg forklare hva jeg lærte i går, for en uke siden eller forrige måned?
  • Husker jeg ting jeg har lært uten å se på notatene?
  • Har jeg funnet minst tre personer som kan gi meg “usable” tilbakemeldinger flere ganger i prosessen?
  • Får jeg tilbakemeldinger om innsatsen min?
  • Bruker jeg tilbakemeldingene på en god måte?
  • Bruker jeg dybdelæring eller overflatelæring?
  • Hvordan henter jeg fram det jeg har lært fra langtidshukommelsen (retrieval practice)?
  • Kan jeg forklare det jeg har lært til andre?
  • Trenger jeg å finne nye tilnærminger eller nye ressurser for å oppnå mitt mål?

4. Gjennomgå testresultatene dine
  • Finn ut hva fungerte, og hva ikke fungerte (dette gjelder prosjektene som ble suksessrike og de som ikke var det)
  • Hva kan jeg gjøre for å unngå feil/nederlag neste gang?

5 Vedlikeholde og mestre det du har lært
  • Hva vil jeg gjøre med ferdighetene/kunnskapene jeg har utviklet?

Gjennom deltakelsen i dette prosjektet ble elevene bedre kjent med selvstyrt læring, og var aktive medskapere av egen læring. De har også sett at et godt ultralæringsprosjekt med fantastiske og skreddersydde ressurser kan hjelpe dem lære ting raskere og mer effektivt enn tradisjonelle undervisningstimer og utstyre dem med et sett med metalæringsferdigheter (metalearning skills).

Ved å ta i bruk prinsippene for ultralæring, fikk elevene også en mer virkelighetsnær erfaring knyttet til livslang læring. Læringen som ikke bare bidrar til aktivt medborgerskap og personlig utvikling, men læringen som kommer til å øke konkurranse- og sysselsettingsevnen i framtiden deres.

Å ha et mindset for livslang læring og kjenne til forskningsbaserte læringsstrategier er en av de viktigste ferdighetene elevene våre bør utvikle i løpet av skoletiden uansett linje de tar.

Vil du vite mer om ultralæring, anbefaler jeg å lese Youngs bok Ultralearning: Master Hard Skills, Outsmart the Competition, and Accelerate Your Career og James Clears bok Atomic Habits: An Easy & Proven Way to Build Good Habits & Break Bad Ones.


Referanser:

Clear, J. (2018). Atomic habits: tiny changes, remarkable results: an easy & proven way to build good habits & break bad ones. New York, New York: Avery, an imprint of Penguin Random House.

Young, S. (2019). Ultralearning: Master Hard Skills, Outsmart the Competition, and Accelerate Your Career. Harper Collins.

Illustrasjon: ReadingGraphics

mandag 12. september 2022

Rekk opp hånda! ep. 209: - Begynneropplæringen må være basert på trygghet, kreativitet og mestring, sier Mari Lura Elvedahl



Elevene til Mari Lura Elvedahl tror hun kan alt om ord og bokstaver og at hun bor på skolen. Og det er jo nesten sant. Hun jobber nå som leselærer på første og andre trinn på Sørbø skole i Sandnes.

Hun har skrevet boka Skabeloner og andre rare skapninger STL+ (InfoVest forlag, 2020).

Hun driver også nettstedet BokstavMari der du finner kurs og veiledning innen STL+ (skriving til lesing).

Skriving og lesing er grunnleggende ferdigheter. Og begynneropplæringen selvfølgelig viktig. Det finnes mange mnåter å gjøre dette på. 
- Begynneropplæringen må være basert på trygghet, kreativitet og mestring, sier Elvedahl.

Det er mye som skal skje de første årene på skolen. Et godt læringsmiljø er et mål i seg selv. Hvordan skaper vi et godt og trygt læringsmiljø? Hvordan kan vi skape en skole som barna husker med glede? Dette snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 5. september 2022

Rekk opp hånda! ep. 208: - God vurderingspraksis er et bærekraftig samspill mellom lærer og elev, sier Fredrik Skalstad



Faget innsats for andre blir muligens behandlet noe stemoderlig i norske skoler. Et fag enkelte mener kan være litt trasig å få tildelt. Sånn bør det selvfølgelig ikke være.

Fredrik Skalstad har tanker om dette. Han er lærer på to forskjellige skoler i Oslo; Teglverket skole og Wang ungdomsskole der han er musikklærer, trener og veileder rettet mot vurderingspraksis.

September er den internasjonale barnekreftmåneden og det finnes mange aktiviteter du kan gjøre knyttet til faget innsats for andre. Du finner tipsene her.

Vi snakker om å gjøre noe for andre, lærerstreiken og vurderingspraksis i denne episoden av Rekk opp hånda:


Foto: Magnus Andersen/Både Og

onsdag 31. august 2022

Gode tips til foreldremøtet



Det nye skoleåret er i gang og det er straks klart for årets første foreldremøte. I dette innlegget finner du gode tips til hvordan du kan planlegge og gjennomføre det på en god måte.

Da jeg hadde min første klasse som lærer og arrangerte mitt aller første foreldremøte, tenkte jeg “nå er jeg voksen”.

Etter 18 år i skolen som lærer og pappa, har jeg vært med på bortimot 50 foreldremøter. I tillegg kommer utviklingssamtalene, epostene, telefonsamtalene og andre formelle og uformelle møter. Med så mye øving skulle man tro man ble ekspert, men det er jeg altså ikke.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Gøril Lyngstad og Maj Iren Jakobsen om hvorfor vi trenger foreldremøter, hvem de er til for, og hva de skal brukes til. For mange er foreldremøtet en nervepirrende, men uunngåelig begivenhet. Heldigvis finnes det flere gode måter å gjennomføre foreldremøtene på.

- Det er lite fokus på det i utdanninga, mange føler seg alene og mange opplever at foreldremøtet har stivna i en sjanger, sier Gøril Lyngstad.


Lyngstad har også skrevet boka Foreldremøtet (Cappelen Damm/Skoleserien). Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig både for skolemiljøet og læringsmiljøet. I boka finner du mange tips til hvordan du kan gjennomføre dine foreldremøter.

Forskriften til opplæringslova paragraf 20 sier at skolen skal arrangere foreldremøter hver høst, like etter skolestart, for å informere om skolen, innholdet i opplæringen, hvordan foreldre kan medvirke, rutiner og andre ting som kan være relevante for foreldrene.

- Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til, skriver hun.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sender også i disse dager flere gode tips til alt du må vite om foreldremøtet som kan være nyttig å lese:



Alt du trenger å vite om Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)


Har du spørsmål om skole? Kontakt FUG for gratis råd og veiledning


Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til.

– Foreldremøtene har mange steder nærmest stivnet i en egen sjanger, hvor det er lagt opp til enveisinformasjon fra skolen, og foreldrene sitter tause helt til de skal gå hjem. Slik bør det jo ikke være, sier Gøril Lyngstad i et intervju i Aftenposten.

mandag 29. august 2022

Rekk opp hånda! ep. 207: Tverrfaglig opplæring i skolen - med Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen




Hvordan ser et godt planlagt tverrfaglig prosjekt ut? Hvordan jobber man best på tvers av fag? Hva er den pedagogiske gevinsten for elevene (og lærerne)?

- Når grensene mellom fagene i skolen brytes, vil fagene berike hverandre og styrke elevenes læring og utvikling.

Det hevder forfatterne av boka Kunsten å bryte grenser. Tverrfaglig opplæring i skolen (Universitetsforlaget, 2022), Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen.

Dag Johannes Sunde er lærer i bånn - blanta nnet fra Ringstabekk skole i Bærum, han har også jobbet hos Udir. I dag jobber han som spesialrådgiver for byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo og som studieleder på institutt for estetiske fag ved OsloMet. Hans-Marius Fløtre Christensen er også lærer i bånn og er nå rektor ved Ringstabekk skole i Bærum.


Vi snakker om forskjellen på tverrfalig og flerfaglig læring, om det mer tidkrevende å planlegge på tvers av fag, og om det er noen knep det er ekstra lurt å lære seg - enten som lærer eller rektor.



Les også:



Foto: Magnus Andersen/Både og

mandag 22. august 2022

Rekk opp hånda! ep. 206: Hva gjør vi med uro i klasserommet - med Magnar Ødegård


Uro i klasserommet er velkjent for all lærere. Noen ganger får man bukt med det, andre ganger ikke. Noen ganger virker tiltakene, mens andre ganger blir det bare verre. Uro i klasserommet har liksom kommet for å bli. Eller?

Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i norske klasserom. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

- Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård.


Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg. Doktorgradsavhandlingen hans handler blant annet om eksistensielle betingelser for hvordan og hvorfor uro oppstår og manifesterer seg i skolen. Ødegård jobber ved Høgskolen i Østfold.

- Lærerne forteller at de i liten grad var forberedt på mengden relasjonelt arbeid som er nødvendig for å skape et godt læringsmiljø, sier Ødegård. 

Læringsmiljø, relasjonelle og akademiske forhold er uløselig sammenknyttet. Om en av disse svikter risikerer vi at elevene ikke bare får et svakere faglig utbytte, men også en dårligere sosial utvikling i tillegg til lav trivsel og motivasjon.

- Vi kan kanskje få ro - arbeidsro - i klasserommet. Men er det noe mål for mennesker å være rolige? spør Ødegård.
- Elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere strever med å håndtere dette.

Disse seks grepene fra læreren skaper ro i klasserommet (Forskning.no, 2021)
Svenske forskere peker på seks metoder som gir elever ro i klasserommet. Men nyutdannede lærere er lite forberedt på hva som kreves i klasserommet, ifølge norsk forsker.

Brødrene Hubert L. Dreyfus og Stuart E. Dreyfus ved Universitetet i California har forsket på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut. 

- Ferdighetsmodellen kan ha stor nytte for analyse av både elever og læreres ferdighetsutvikling, sier Magnar Ødegård.

Foto: Magnus Andersen/Både Og