mandag 28. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 148: Assistenten - med Audun Mortensen



Etter en veldig spennende sesong med kloke skolefolk av alle slag er det på tide med sesongfinale og sommerspesial. Jeg har tenkt til å bruke ferien til lesing og benytter derfor denne episoden til å komme med et aktuelt boktips for lærere, skoleledere, studenter og ikke minst assistenter.

Audun Mortensen er forfatter og kunstner. Han har skrevet en rekke diktbøker og er nå aktuell med romanen “Assistenten”. Den handler om Øyvind på 30 år, en mann som går fra en tabloid journalistjobb til å bli assistent på en aktivitetsskole på Oslos østkant.

Romanen tar opp problemstillinger knytta til dagens skolesystem og verdien av denne typen arbeid. Det er alltid spennende når forfattere skriver om livet i skolen. Hva er det de ser som jeg ikke får øye på? Hvilke utfordringer tar de opp?




Foto: Martin Johannessen

mandag 21. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 147: Praktisk bruk av VR i klasserommet - med Terje Pedersen og Kim Nilsen Aarberg


 
Hva er den lureste måten å bruke VR på i klasserommet? Går det an å knytte det til psykisk helse? Kan vi bruke VR mot skolevegring? Hva gjør VR med motivasjonen? Vi snakker om praktisk bruk av VR som et nyttig verktøy i undervisningen.

Terje Pedersen (Rothaugen skole i Bergen) og Kim Nilsen Aarberg (Follese skole i Askøy kommune) holder på med praktisk bruk av VR i klasserommet. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

Stikkord er opplevelser, konkretisering og deltakelse.

- VR er en metode for økt motivasjon for elevene, sier Kim Nilsen Aarberg.

- VR skaper et engasjement hos elevene og gjør det lettere å konsentrere seg, sier Terje Pedersen.

Vi snakker om praktisk bruk av VR i undervisningen og hva man kan få til. Hva er det med VR som gjør det til et godt verktøy i undervisningen?

Terje Pedersen og Kim Nilsen Aarberg legger ut opplegg på en bloggen VR i klasserommet. Så her er det bare å klikke seg fram og finne opplegg du kan bruke med dine elever.

mandag 14. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 146: Hva gjør Montessoriskolene? Med Nina Johansen



Hva skiller Montessoriskolene fra Steinerskolen og den offentlige skolen? Hvorfor er aldersblanding bra for elevene? Hvordan ser en skoledag ut?

Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Gjest er Nina Johansen. Hun er lærer, montessorilærer, montessoriforelder og daglig leder i Montessori Norge.

Det finnes over 100 montessoriskoler og -barnehager i Norge. De har egen læreplan der dybdelæring alltid har vært en integrert del av pedagogikken.

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet.

Montessoripedagogikken er basert på hvordan barn lærer, og barn og unges behov i visse perioder av livet, sier Nina Johansen. Den er like mye et syn på utvikling som en utdanning.

- Målet er selvstendige barn, sier hun.


Les også:


Foto: Martin Johannessen.

mandag 7. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 145: Læring med digital teknologi - med Anders Kluge

 

Spørsmålet om hvordan digital teknologi endrer læringsprosesser er særlig interessant i disse dager.

Hva sier forskningen om digital teknologi i undervisningen? Hvordan har teknologien endret skolen frem til nå? Hvilke utfordringer og muligheter finnes? 
Kommer teknologien til å overta for læreren?

- Det er åpenbart at vi må digital teknologi i skolen, men vi må hele tiden jobbe for å gjøre den mer effektiv, gjøre det til bedre læremidler, og integrere det bedre som et læringshjelpemiddel i skolen, sier Anders Kluge.

Anders Kluge har skrevet boka “Læring med digital teknologi. Teorier og utviklingstrekk”. Han er er forsker ved Institutt for pedagogikk (IPED) ved Universitetet i Oslo. Kluge har har jobbet tverrfaglig med læring og digital teknologi siden 2000.

Boka tar utgangspunkt i de viktigste læringsteoriene og sentrale tema som samarbeidslæring, programmering i skolen, læring med digitale spill og interaktive digitale representasjoner, læringsanalyse og kritisk tenkning, og viser hvordan teknologien gir nye muligheter og nye utfordringer for læring.

- Vi er fremdeles nybegynnere når det gjelder digital teknolog. Det er lett å spore av, sier Kluge


torsdag 3. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 144: Hvordan skal et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem se ut?

 

Er det noe poeng med nye læreplaner, når styringsverktøyene og vurderingskulturen henger fast i fortiden? Går det an å endre skolen, uten å endre styringssystemet?

Vi snakker om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i denne episoden av Rekk opp hånda, eller rettere sagt om hvorfor vi trenger radikale endringer i vurderingsformene i skolen.

Hvordan legger vi til rette for en offentlig debatt som er mer kunnskapsbasert og ikke ideologisk? Hvordan skal et nasjonalt vurderingssystem være skrudd sammen for å legge til rette for at elevene faktisk lærer? Hvordan bør et kvalitetsvurderingssystem rigges for å være støttende for intensjonene i læreplanen?

Gjester er Kjell Lars Berge og Roar Ulvestad.

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved universitetet i Oslo. Han har jobbet mye med NKVS siden 2003 og var en av dem som utviklet nasjonale skriveprøver - som ble lagt ned av Udir i 2016 - de var utvalgsprøver, læringsstøttende og hadde kosta 40 millioner. Velkommen!

- Ingen nasjonale prøver bør ha andre hensikter enn å være læringsstøttende for lærernes arbeid i klasserommet i arbeidet med lesing, skriving og muntlighet, sier Kjell Lars Berge.

Roar Ulvestad er lektor i norsk og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, skribent og debattant.

- Endringer i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem blir forsøkt gjennomført uten tilstrekkelig forankring i partssamarbeidet, skriver Roar Ulvestad i en kronikk i Utdanningsnytt.

Kunnskapsminister Guri Melby foreslo tidligere i år nye progresjonsprøver i skolen. Den ene delen skal være nasjonale prøver, som vi kjenner i dag. Den andre prøven skal være en progresjonsprøve, som blant annet ved hjelp av teknologi skal tilpasses elevens nivå (adaptiv teknologi). Tanken er at progresjonsprøvene skal erstatte dagens kartleggingsprøver, karakterprøver og læringsstøttende prøver.

Det har ikke uventet møtt motstand. Prøve-ekspertene Jostein Andresen Ryen og Olav Dalsegg Tokle skrev på vegne av prøveutviklingsmiljøene ved Universitetet i Oslo og ved NTNU et brev til Guri Melby der de blant annet peker på at kunnskapsgrunnlaget er for svakt og at de er bekymret for at de skal brukes for å frambringe styringsinformasjon, og ikke er en del av underveisvurderingen på skolene.

Og denne uka vil altså kunnskapsministeren gå i dialog med folk i utdanningssystemet om dette. Hun vil nemlig ikke sette ned et utvalg for å 
gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, som Stortinget ba om i 2018. I stedet vil hun ha dialog med partene i utdanningssektoren, i stil med arbeidet som ble gjort med Fagfornyelsen.

Sånt blir det bråk av. Vi tar diskusjonen videre i Rekk opp hånda!


Les også:

Venstre styrker testregimet uten å spørre noen (Roar Ulvestad, Utdanningsnytt)

Melby vil heller ha dialog enn å sette ned et vurderingsutvalg (Utdanningsnytt)

Prøve-eksperter gir lav karakter til ny prøveplan (VG)

Forbereder nytt prøve-regime i skolen (VG)

Brev til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (Fra Jostein Andresen Ryen og Olav Dalsegg Tokle)

mandag 31. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 143: Digital planlegging med Neddy



Neddy er et nytt digitalt planleggingsverktøy. Det er gratis, brukervennlig og praksisnært for lærere. Ideen til Neddy ble klekket ut under fjorårets koronakaos. Hensikten er å legge til rette for gode læringsopplevelser for både lærere og elever. 
Behovet for gode digitale verktøy til planlegging er stort.

Neddy er integrert med Fagfornyelsen og lar deg planlegge ut fra fag, trinn, kjerneelementer, kompetansemål, og hvilke aktiviteter og ressurser du skal bruke i klasserommet.

Ida Dahl og Fredrik Andersen er to av utviklerne av Neddy, som blir lansert i disse dager. Verktøyet er utviklet i samarbeid med lærere.

Neddy er fortsatt under utvikling, legg igjen e-posten din her, så får du en invitasjon. Etter hvert skal du kunne planlegge økter, moduler, perioder, halvårsplaner og årsplaner.

Neddy jobber forskningsbasert og tett på klasserommet for å tilby relevante løsninger med stor nytteverdi. Ved hjelp av kunstig intelligens bistår de lærere med å skape individuelt tilpassede læringsopplevelser. Gå inn på Neddy invitasjon for tidlig tilgang!



Ida Dahl er utdannet lektor med Master i IKT-støttet læring. Hun har de siste fem årene har reist Norge rundt for å bistå hele 60 kommuner med god metodisk implementering av digitale verktøy i klasserommet. Ida Dahl var tidlig inne som en av pådriverne i den "Koronadugnaden" på Facebook i 2020. Jobber nå fulltid med Neddy.

Fredrik Andersen har jobbet med IT-utvikling i rundt ti år, blant annet i Nets. Han har også en master i psykologi fra NTNU, og er opptatt av hvordan teknologi kan bidra til bedre læringsprosesser. Jobber sammen med Ida i Neddy.

mandag 24. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 142: Hvordan gi nyttige tilbakemeldinger til elevene, med vurderingsforsker Tony Burner



Å gi nyttige tilbakemeldinger til elevene er en kunst. Kjernen i vurderingsarbeidet er all den vurderinga du gjør underveis, som leder elevene videre i sitt læringsarbeid. Vurderingene er det som opptar elevene aller mest på skolen.

Tony Burner er professor i engelsk-didaktikk og vurderingsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nylig snakket vi om karakterfrie skoler og vurdering uten karakterer. I denne episoden snakker vi om hvordan du kan gi nyttige og gode tilbakemeldinger.

God vurderingspraksis bygger på fire prinsipper:
  • Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
  • Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  • Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg.
  • Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Hva er det aller viktigste med å gi gode tilbakemeldinger? Hva sier forskningen? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda.

- E nyttig tilbakemelding er en tilbakemelding som forteller eleven noe om kvaliteten på arbeidet som er gjort, og noe om hvordan kvaliteten på arbeidet kan forbedres, sier Tony Burner.

PS: Det er en morsom detalj med læreplanen som sa at elevene må så vidt som mulig unngå feil. Tony sier at det var M87, men det korrekte er altså M74.

onsdag 19. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 141: Avlys muntlig eksamen, sier lærer Kenneth Bareksten



Nesten alle mener at muntlig eksamen bør avlyses - unntatt Kunnskapsdepartementet.

Kenneth Bareksten skrev nylig en kronikk om dette i Utdanningsnytt: “Å avlyse muntlig eksamen handler om å sikre neste skoleår”. 
Kenneth Bareksten jobber ved Engebråten ungdomsskole i Oslo, der han underviser i norsk og Krle.

Han skriver om at vi må fokusere på klassemiljøet den siste måneden i dette skoleåret som har vært ganske annerledes. Og ikke påføre elevene mer stress som vil ha en stor innvirkning på kort og lang sikt. Han mener mener klassemiljøet må trumfe muntlig eksamen.

Vi sier et klart og tydelig NEI til muntlig eksamen i denne episoden av Rekk opp hånda!


Foto: Martin Johannessen.

lørdag 15. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 140: Den beste skriveopplæringen - med Kjell Lars Berge og Synnøve Matre


Alle lærere bruker mye tid på å formulere gode skriveoppgaver - noen blir gode andre ikke. Hva er egentlig god skriveopplæring? Hvordan kan vi trene opp et blikk for å se kvalitet i elevtekster?

Hva er skriving? Hva er skrivekompetanse? Hva skal til for at en skole skal lykkes med skriveopplæringen? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda.

Synnøve Matre var leder for arbeidet med å etablere Skrivesenteret og den første lederen. Hun er professor i norskdidaktikk ved NTNU og var leder for Normprosjektet. 

Kjell Lars Berge var også med å starte Skrivesenteret og er professor i tekstvitenskap ved universitetet i Oslo.

Synnøve Matre er i tillegg en av redaktørene av boka “Nye grep om skriveopplæringa” der Kjell Lars Berge er en av bidragsyterne. Og det er Normprosjektet som er det forskningsmessige utgangspunktet.

- Alle elever har potensiale til å bli gode skrivere, sier Kjell Lars Berge. - Og det er læreren i klasserommet som er avgjørende.

torsdag 13. mai 2021

Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren



Tenk deg at du sitter sammen med en venn. Du forteller om en fin opplevelse du har hatt. Du prøver så godt du kan å beskrive dette, fordi du ønsker at vennen din også skal glede seg over din opplevelse. Du smiler og gestikulerer og gjør så godt du kan. Du viser også stolt fram noen fine bilder fra turen. Vennen din svarer “3+”. Tre pluss.

Ble du motivert til å fortelle mer nå?

Jeg har aldri trodd at karakterer fremmer læring. Heller ikke at de er med på å motivere elevene. Jeg tror faktisk at det er motsatt; at karakterene tar bort fokuset fra selve læringen, at de på en måte står i veien for god læring.

Karakterer er som en pedagogisk kakerlakk, de har alltid vært der. De har overlevd alle reformer og læreplaner. Men kommer de til å overleve fremtidens skole? Jeg håper ikke det.

Det er lovpålagt å gi karakterer ved endt semester på ungdomstrinnet. Likevel velger mange lærere å sette karakterer på prøver og innleveringer gjennom hele ungdomstrinnet. Og det er mange prøver og innleveringer i løpet av de tre årene elevene går på ungdomsskolen!

Jeg mener det er unødvendig. Det som er nødvendig er å veilede elevene, motivere til læring, vurdere for læring. Hensikten må alltid være å hjelpe eleven videre i sitt arbeid i de ulike fagene. En karakter kan oppfattes som et sluttpunkt, en summativ vurdering. Hit, men ikke lenger.

Den formative vurdering har til hensikt å støtte eleven og få eleven til å se hvor han eller hun står i læringsprosessen. Og gjennom arbeidet med egenvurdering får deltakerne innsikt i egne læringsbehov. Hensikten med vurderingen underveis er å hjelpe elevene til å utvikle seg videre.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker meg med vurderingsforsker Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge om karakterfrie skoler:



I stedet bruker flertallet av lærerne tid på å ha prøver med karakter, til å ha innleveringer med karakterer, til å gi lekser med karakterer. Og altfor mange regner ut et snitt ved hvert semester. Og karaktersnittet oppleves av elevene som “gjennomsnittet av sine evner”. Det er feil.

Det er mulig å undervise og lære uten at det settes karakterer underveis. Den amerikanske forfatteren og foreleseren Mark Barnes argumenterer sterkt for dette i boka “Assessment 3.0” (Corwin, 2015). Karakterer er subjektive, hevder forfatteren. Og de er derfor ikke egnet som gyldig tilbakemelding. Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren!

Karakterer er en kontrollfunksjon. Den skal kontrollere at elevene har nådd de ulike kompetansemålene. De fungerer også som en ingrediens i den store sorteringssuppa inn til videregående skole. Men etterhvert som skoleårene går, blir karakterene mindre relevant. Og når du til slutt havner i (eller utenfor) arbeidslivet, har de ingen verdi.

Men - elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive. Karakterer er dermed en lite egnet måte å skape motivasjon hos elevene.

For å motivere elevene må du være motivert selv. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå. En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med lærer Nils Håkon Nordberg om vurdering uten prøver:


På Nyskolen i Oslo, der jeg jobber, driver vi med dialogisk pedagogikk. Dette er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker. Alt relasjonsarbeid mellom elever og ansatte er derfor alltid i fokus

Når relasjonen er god, og elevene føler seg trygge i læringssituasjonen, oppstår ofte motivasjon for læring. Å holde på denne motivasjonen, både for lærere og elever, blir dermed et mål i seg selv.

Hver time du bruker på en prøve, er én time mindre undervisning. I løpet av et skoleår kan det bli ganske mange timer. Dersom hensikten med disse prøvene er å kontrollere oppnådd måloppnåelse, er det dårlig bruk av tid. Måloppnåelse kan dokumenteres på mange andre måter - uten at det er nødvendig å sette karakter.

For mange elever oppleves prøver som stress. De pugger og pugger til prøven, men glemmer hva de har lært etter kort tid. Og da har de vel strengt tatt ikke lært. Jeg kaller denne formen for sandslottpedagogikk. Den ser fin ut ved første øyekast, men forsvinner med en gang den første bølgen strømmer innover stranda.

Undervisningen bør derfor ha vekt på undervisning og ikke på testing. Og undervisningen bør gjennomføres uten at det settes karakterer.



Les også: