mandag 23. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 198: - Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre, sier Kari Spjeldnæs



For en stund siden leste jeg en kronikk med tittelen "Oppmerksomheten glipper når telefonen bipper", skrevet av Kari Spjeldnæs. For hva er det egentlig som skjer med konsentrasjonsevnen vår når telefonen tar mye av oppmerksomheten? Hva skjer med evnen vår til å lese? Hva er det som skjer med oss når vi leser? Hva er egentlig lesing?

- Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre, sier Spjeldnæs.

Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje.

- Hvis vi skal være tilstede når vi leser for å kunne hente ut mening fra teksten, må vi være digitalt frakoblet, sier Spjeldnæs. Digitox-prosjektet tar for seg flere sider av denne problemstillingen.

Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere. Forskningsprosjektet heter “Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox”. Det er selvfølgelig interessant for oss skolefolk.

- Lesing er en tankedans, sier hun. Det er en vakker formulering!

- Meningen i en tekst oppstår når jeg som leser tar til meg de bokstavene forfatteren har skrevet til ord og setninger. Men jeg må berike dem ved at de går en runde i mitt eget hode, med mine egne erfaringer. Da først vil teksten gi mening som vi kan forholde oss til.

Lange tekster og hele bøker blir stadig sjeldnere i skolen. Vi snakker om lesing, og hvor viktig det faktisk er i skolen, i denne episoden av Rekk opp hånda.

- En bok eller en lang artikkel trenger en hjerne som går inn i teksten og blir der en stund. Leseren får med seg innhold og mening i en tekst ved å involvere egen tankekraft.

mandag 16. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 197: Læringsidentitet - med Øysten Gilje

 


Læring foregår i både formelle og uformelle situasjoner og på tvers. Begge er like viktig for elevenes læring. Men hva er egentlig læringsidentitet - og hvordan utvikles den?

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og faglig leder av FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) Han har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger og er nå aktuell med boka Læringsidentitet. Elevmedvirkning i den digitale skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Hva er pedagogikk? Trenger begrepet en utvidelse for å favne den tiden vi lever i nå? Hva er det som definerer formell utdanning og læring? Hva er læringsidentitet? Hva er frihetsgrader? Dette er spørsmål vi forsøker å besvare i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:



Om boka Læringsidentitet av Øystein Gilje (Skolemagasinet)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 9. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 196: Sammen og aktiv med mening. Gjester: Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer fra UNICEF



To år med pandemi har rammet barn og unge ekstra hardt. Skolevegring, spiseforstyrrelser og forsterking av andre psykiske plager er noen av konsekvensene vi nå ser slår inn hos mange barn og unge. Derfor trenger vi gode opplegg i skolen.

Nå lanserer UNICEF et gratis undervisningsopplegg om psykisk helse:
SAM - Sammen og aktiv med mening.

Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer jobber begge i UNICEF Norge. Ellen er skolefaglig rådgiver for skole og barnehage, Kristin er direktør for barns rettigheter og bærekraft. Og har dessuten skrevet flere viktige bøker om mobbing som skolefolk burde ha i bokhylla. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse. Og vi trenger meningsfulle aktiviteter og følelse av fellesskap for å ha det bra, sier Ellen Sandøe.

- Alle barn har rett til best mulig fysisk og psykisk helsehjelp. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet ekstra viktig. SAM skal gi elevene kunnskap og verktøy til å mestre sitt eget liv med medgang og motgang på en best mulig måte, sier Kristin Oudmayer.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

torsdag 5. mai 2022

60 undervisningsopplegg om rasisme, likestilling, menneskerettigheter, ytringsfrihet, konspirasjonsteorier og demokrati



Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

For å være en aktiv deltager i samfunnet er det dermed mye som må på plass. I dette blogginnlegget har jeg samlet 60 undervisningsopplegg som dreier seg demokrati og demokratiske holdninger, rasisme, likestilling, ytringsfrihet, menneskerettigheter og konspirasjonsteorier.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

Visste du at 12 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år? Eller at kvinner i 17 land i verden ikke får lov til å gå ut av huset, hvis ikke mannen sier det er greit?

Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

Overordnet del av læreplanverket slår fast at kolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Bilde: Pixabay

mandag 2. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 195: Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Med Ingeborg Stana



Om digitalisering fører til bedre læring er et spørsmål som egentlig står ubesvart? Er det sant at vi husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Fører tastaturskriving til kjedeligere tekster? Det skal snakker vi om i denne episoden.

Ingeborg Stana er professor i visuelle fag ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet og kunster. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet, men også fagbøker og lærebøker. Hun har også undervist i tegning i mange år både på videregående og i høyere utdanning.

Debatten om digitalisering i skolen er på ingen måte over. Ingeborg Stana snakker om fordelene ved analog skriving i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen, sier hun i et intervju med Forskning.no. Dette er både Ingeborg Stana og jeg skeptisk til.

- Kort sagt er det å lære å skrive for hånd på barneskolen helt nødvendig for en best mulig utvikling av hjernen. En hjerne som ikke utvikles optimalt, kan igjen gå utover skoleprestasjoner, sier Stana.

Hvorfor husker vi bedre når vi bruker penn og papir fremfor tastatur og skjerm? Er det sånn at hjernen oppfører seg helt annerledes?

- Håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske, sier Stana. Det er veldig uheldig hvis opplæringen i å skrive for hånd fjernes fra undervisningen.

Det har vært kjent en stund at vi husker bedre det som er skrevet for hånd, men i 2020 kom en studie fra NTNU hvor forskerne hadde undersøkt hvorfor det er slik.

Forskerne undersøkte hjerneaktiviteten til 12 unge voksne og 12 barn. De så tydelig at hjernen oppførte seg helt annerledes ved tegning og håndskriving enn ved tasting, som er mye enklere bevegelser.

Ved å bruke håndskrift skapes det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Gjennom å trykke pennen på papiret, se bokstavene man lager og høre lyden av å skrive, aktiveres mange sanser.

Et annet interessant spørsmål er kvaliteten på det som skrives på tastatur i motsetning til blyant eller penn: Blir det kjedeligere tekster når vi skriver på tastatur?

I forskning fra 2014 registrete forskerne at tekstene har blitt mer standardiserte og mindre sjangeroverskridende. Det blir altså kjedeligere tekster.

Forskningen forteller oss at kjennetegnet på den oppvoksende App-generasjonen er at de er mindre risikosøkende og mindre eksperimenterende enn fra tidligere generasjoner, konkluderer studien.



Foto: Ansgar Valbø

onsdag 27. april 2022

10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier



Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. 
Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.



Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:
  • Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
  • Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
  • Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
  • Konspiratorisk tankegang anser ofte kritiske spørsmål som angrep.
  • Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.

Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.



Her er noen eksempler på konspirasjonsteorier:

Amerikanske myndigheter planla 9/11

Romvesner har landet på jorden

Holocaust er en løgn

Månelandingen i 1969 skjedde ikke på ordentlig

Qanon - verden er styrt av pedofile

Konspirasjonsteorien Eurabia

Her er 10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier:

1. Tenk.Faktisk: Konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteorier kan være spennende historier, og vi har eksempler på at de kan gi store konsekvenser. Men hvordan kan vi kjenne igjen en konspirasjonsteori?

2. DEMBRA: "Infodemi"? Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronapandemien
Målet med opplegget er å gi elevene kjennskap til begrepene feilinformasjon og infodemi. Opplegget er delt i tre deler.

Konspirasjonsteorier kan by på underholdende historier. Det å lete etter sammenhenger og forklaringer er dessuten en naturlig del av det å være menneske, og konspirasjonsteorier i ulike former vil derfor alltid eksistere. Men når konspirasjoner blir brukt til å splitte folk eller til å forsvare grusomheter, da kan konspirasjonstenkning bli ordentlig farlig.

4. 22. juliressurser: Konspirasjonsteorier
Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet som kan brukes på mange måter. Du finner gode kilder og ressurser på nettsiden.

5. Faktafyk 2022: Konspirasjonsteorier
Detter er et solid opplegg. Du finner all den informasjonen du trenger i lærerveiledingen over. Den ene delen handler om konspirasjonsteorier og algoritmer, den andre er knyttet til 22. juli.

Internett og nye digitale plattformer og apper gir flere aktører makt på en måte som aldri før har vært mulig. Aldri før har det vært enklere å si sin mening, diskutere med andre eller å slippe til flere ulike avsendere i et stadig større mediemangfold. Likevel fører også denne utviklingen med seg noen utfordringer for demokratiet.

7. Undervis.no: Konspirasjonsteorier
Hensikten er å gi elevene innsikt i kjennetegn på konspirasjonsteorier, hvordan konspirasjonsteorier blir fremstilt, innblikk i hvorfor noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre, hvilke konsekvenser konspirasjonsteorier kan føre til og øve de i å tenke kritisk rundt det de leser, ser og hører.

Opplegget tar utgangspunkt i konspirasjonsteorier der målet at elevene skal få innsikt i viktigheten av god kildekritikk og kritisk tenkning.

9. Aschehoug undervisning: Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning
Dette undervisningsopplegget er knyttet til artikkelen "Konspirasjonsteori og kritisk tenkning" av Asbjørn Dyrendal som ligger på Aunivers.no. Det anbefales at elevene leser den før de går i gang med oppgavene nedenfor.

10. Folk og forsvar: Falske nyheter
Falske nyheter er et begrep som først og fremst brukes om nyhetslignende saker som bevisst sprer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Der det tidligere kun var mediehus med ansvarlige redaktører som stod for nyhetssaker, er det nå mulig for alle å være "journalister" via Internett og sosiale medier.

Andre ressurser og informasjonsmateriell:

22. juli-senteret: Konspirasjonsteorier

Jødisk museum: Konspirasjon

HL-Senteret: Konspirasjonsteorier. Enkle forklaringer på en kompleks verden?

NDLA: Film: Konspirasjonsteoriar
Var det amerikanske myndigheiter som stod bak terrorangrepa i USA 9/11? Ønskjer muslimane å overta Europa? Det kan oppstå alternative teoriar i etterkant av store hendingar og fenomen. Få svar på kva, korleis og kvifor i denne filmen.




Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland: Hva er konspirasjonsteorier
Dette er et boktips. Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.




NRK: Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori
Lever Hitler? Er jorda flat? Kan vaksiner gi autisme? Vi tviler, frykter og søker bekreftelse på internett. Hvordan vet vi om det vi leser er sant?

NRK: Folkeopplysningen – Konspirasjonen

NRK: Trygdekontoret – Propaganda spessial

NRK: Urix (29. sep. 2021) – Konspirasjonsteoriene

Schrödingers Katt:
9/11 konspirasjonsteori


Flere undervisningsopplegg:




Podcast
I denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall snakker Christian Lomsdalen med Kjetil Braut Simonsen. Simonsen er forsker ved Jødisk Museum i Oslo, og han har særlig arbeidet med antisemittismens og høyreekstremismens historie:


Bilde: Pxfuel

mandag 25. april 2022

Rekk opp hånda! ep. 194: - Alle skolefraværssaker kan løses, sier Sara Eline Eide



Saker som gjelder skolefravær, skolevegring, skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes! Er det sånn at alle skolefraværssaker kan løses? Er målet for alle elevene det gjelder, skal være å komme tilbake til skolen?

-Troen på egen mestring kommer når mestring blir en naturlig del av skolehverdagen, sier Sara Eline Eide.

Hun er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka "Skolefravær" (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Sara Eline Eide har jobbet som miljøarbeider i skolen. Hun har mange års erfaring fra barnehage og skole og er spesielt opptatt av barn- og unges psykiske helse og betydningen av den gode relasjonen. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og har studert spesialpedagogikk.

Skolefravær - skolevegring - skoleangst: hvilket begrep er mest egnet og hvorfor? Min egen erfaring med skolefraværssaker er at de er komplekse og vanskelige å løse. Kan alle saker løses? - Ja, mener Sara Eline Eide.

- Målet er at eleven sitter igjen med en god selvfølelse og at vi tar bort skamfølelsen, sier hun.

Uansett hvordan vi definerer skolevegring, handler det om enkeltmennesker som trenger aksept og forståelse for sin situasjon.

Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kan komme frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda. Stikkord er å ha en undersøkende holdning:

- Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.

- Vi har alle et behov for å oppleve at vi har verdi for det fellesskapet vi er en del av. Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.


Les også:

De første tegnene på skolevegring (Psykologisk, 2020)

Skolefravær – en felles utfordring (Sara Eline Eide i Fagsnakk, Cappelen Damm, 2022)


Foto: Magnus Andersen/Både Og

søndag 24. april 2022

10 undervisningsopplegg om demokrati



Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Stortingets undervisningsressurser til skolen finner du tekster, filmer og oppgaver, som dekker ulike temaer knyttet til demokrati, politikk og historie.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om demokrati:

Hva vil det si at demokratiske verdier kan være en motvekt mot fordommer og diskriminering? Her kan du finne stoff om hva det vil si å legge til rette for kritisk tenkning og dannelse til demokratisk medborgerskap, samt undervisningsopplegg som fremmer likeverdig samhandling og refleksjon.

2. Global Skole: Demokratiet i krise?
Undervisningsopplegget inneholder artikler, filmer og bakgrunnsstoff om utfordringene for det liberale demokratiet, og demokratiets stilling i verden. Det blir satt i sammenheng med hva som kjennetegner et fungerende demokrati.

Undervisningsopplegg med demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema på Global skole gir elevene kunnskap om menneskerettigheter og demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler i et internasjonalt perspektiv. De skal også legge vekt på å motivere, og vise muligheter, til engasjement og deltagelse i samfunnet.

Her finner du undervisningsmateriell til 5.-10. trinn innenfor temaene demokrati, valg, politiske partier og nasjonaldager. Materiellet kan brukes for å gi elevene kunnskap om og øvelse i demokrati.

Ta utgangspunkt i elevenes skolehverdag og lær dem om demokrati. Bevisstgjør elevene på deres samhandling og meningsytringer i og utenfor klasserommet på skolen, og få dem til å forstå hva demokrati egentlig er!

6. Demokrativerkstedet på Utøya: Undervisningsopplegg
Her finner du en rekke opplegg knyttet til demokratisk læring. Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

Det tverrfalige temaet, demokrati og medborgerskap, åpner opp for mange spennende innfallsvinkler til undervisningen. Undervisningsplan har samlet våre tanker og forslag til hvordan du kan jobbe med demokrati og medborgerskap sammen med dine elever.

8. Norsk senter for forskningsdata (NSD): Ungdom og valgdeltakelse = Demokrati?
For vgs. Undervisningsopplegget om ungdommer og valgdeltakelse er i særdeleshet knyttet opp til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i ny overordnet del av Fagfornyelsen, men opplegget reflekterer også opplæringens verdigrunnlag gjennom sitt fokus på utforskertrang samt vitenskapelig tenkning og metode.

9. Skrivesenteret: Slik styres Norge
Stortingsvalg er grunnsteinen i demokratiet vårt, og hvert fjerde år velges 169 representanter til Stortinget for å ta viktige beslutninger på vegne av hele samfunnet. Hva kan elevene dine om styresettet og valgordningen i Norge?

I denne ressursen skisserer de hvordan du som lærer kan legge til rette for en helhetlig skriveprosess i samfunnsfag, der elevene bruker skriving for å utvikle og presentere kunnskap om styresettet i Norge.


Nyskolen i Oslo er godkjent av Utdanningsdirektoratet som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden snakker jeg med Sunniva Sandanger, som er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Hun var også med å starte Nyskolen tilbake i 2004, og har sammen med alle de ansatte formulert den nye læreplanen i demokrati.



Bonus:

I denne oppgaven skal du jobbe med å sammenligne det moderne demokratiet opp mot demokratiet i antikken.

Boklister - demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap (Foreningen !les): Som tverrfaglig tema i skolen skal "demokrati og medborgerskap gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser". F
oreningen !les har samlet et utvalg boktips for ulike aldersgrupper som kan passe inn i temaet.

Bøker om demokrati og medborgerskap (Søvberget): Mye av skjønnlitteraturen og faglitteraturen på denne listen kan være et godt utgangspunkt for å få innsikt i utfordringer for demokratiet og hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, at det må utvikles og vedlikeholdes.


Flere undervisningsopplegg:




Bilde: Pixabay

torsdag 21. april 2022

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter



Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.


Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg. Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern. Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om mennesekerettigheter:

Oppgavene tydeliggjør hvordan menneskerettighetene og demokrati utfyller og forsterker hverandre.

Målet med oppgavene er å:

  • få forståelse av hva verdenserklæringen om menneskerettighetene er og hvem de 30 artiklene gjelder for
  • se sammenhengen mellom demokrati og menneskerettigheter
  • gi elevene handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling og gi dem trening i kritisk tenkning, systemforståelse, kreativitet, kommunikasjon, samarbeid og problemløsing

Oppgavene er differensierte og oppgave A-D passer best for ungdomsskoletrinnet. Videregående skole kan i tillegg gjennomføre oppgave E-G.

2. FN-Sambandet: Menneskerettigheter for mellomtrinnet
Undervisningsopplegget skal lære elevene hva menneskerettighetene er og at dette er rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning eller nasjonalitet.

I dette tverrfaglige undervisningsopplegget vil elevene lære om menneskerettigheter knyttet opp mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Undervisningsmaterialet setter fokus på menneskerettighetserklæringen, dens historie og dens betydning for individet. Målgruppen for opplegget er elever på ungdomstrinnet.

Hensikten med opplegget er å utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til mennesker, likestilling og likeverd.

5. Global Skole: Menneskerettigheter
Her finner du flere undervisningsopplegg om emner knyttet til menneskerettigheter. Slik som barnerettigheter, menneskehandel og slaveri, kvinners rettigheter og demokrati og ytringsfrihet.

Oppleggene er sortert etter 1.-4. trinn, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående.

FNs barnekonvensjon forplikter myndighetene til å gjøre alle barn (og voksne) kjent med innholdet i konvensjonen. Dette ansvaret er blant annet delegert til deg som lærer i skole og barnehage gjennom læreplanverk og rammeplan. Her finner du flere gode opplegg som både gir barna kunnskap og mulighet til refleksjon.

Her finner du et sett med oppgaver knyttet til menneskerettighetserklæringen

8. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM): Oppgaver om menneskerettighetene (8-10
Her finner du 14 ulike oppgaver om menneskerettighetene som alle kan gjennomføres i løpet av 60 minutter. Oppgavene er beregnet til ungdomstrinnet.

9. Røde Kors: Når krigen raser
Når krigen raser består av en rekke undervisningsopplegg om blant annet menneskerettigheter, krig, flukt, våpen og internasjonal humanitærrett. Alt materiellet er gratis, og forankret i fagfornyelsen.

10. Demokrativersksted Utøya: Rettighetstemperaturen
Hvordan står det til med menneskerettighetene på elevenes skoler? I denne øvelsen skal deltakerne kartlegge hvordan menneskerettighetene faktisk respekteres på deres skoler samt lage en handlingsplan for å styrke disse.

Bonus:

UNICEF: Rettighetsskoler

UNICEF Rettighetsskoler forener elever, foreldre og ansatte i et fellesskap som tar utgangspunkt i alle de gode verdiene som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Skolene vektlegger raushet, respekt, likeverd, engasjement og ansvarsfølelse på en konkret måte i sitt arbeid. Elevmedvirkning står sentralt, og det arbeides systematisk og planmessig med skolens psykososiale miljø.

Å være Rettighetsskole er å drive et langsiktig, skolebasert utviklingsarbeid rotfestet i barnerettighetene. Barn som kjenner egne og andre barns rettigheter og forstår dem i praksis, trives og behandler hverandre med respekt.

Flere undervisningsopplegg:




Bilde: piqsels

mandag 18. april 2022

Rekk opp hånda! ep. 193: Les for framtida med Bærekraftsbiblioteket - med Ayse Koca



Bærekraftsbiblioteket startet i 2019 - og er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år - fra første klasse til syvende klasse.


Bærekraftsbiblioteket består av boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan.

Ayse Koca er forfatter, mangeårig lærer og pedagogisk veileder for lærerstudenter. Hun er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket.

For at bærekraft-begrepet skal få mening og praktiske konsekvenser, må det praktiseres alle steder. Skolen er en særlig viktig arena for en bærekraftig utvikling.

Hvordan holde en lesesirkel
Selve gjennomføringen av lesesirklene kan tilpasses de forskjellige barnegruppene, antallet barn, deres alder og stedene der de samles. Her er noen tips:

  • Etabler en barnegruppe
  • Presenter boklistene for dem og la dem velge bok
  • Bestill bøkene.
  • Avtal hvordan barna skal lese boka.
  • Avtal når dere skal snakke om bøkene dere har lest, gjennomføre aktivitetene og diskutere det bærekraftsmålet boka er knyttet til.

Dersom dere leser en bok med lite tekst kan dere starte med høytlesning og gjennomføre aktivitetene rett etterpå. Men det er opp til hver enkelt hvordan dere vil ta i bruk materialet.

Hva er det viktigste skolene kan gjøre med tanke på bærekraftsmålene og bærekraftig utvikling? Det finner du ut i ukens episode av Rekk opp hånda!



Les også: FNs bærekraftsmål - lister med ressurser og opplegg

Foto: Magnus Andersen/Både Og