mandag 9. desember 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 73: Fagfornyelsen - hva nå? med Bjørn Bolstad


Gjennom hele høsten har vi snakket med kloke skolefolk om fagfornyelsen. Du finner linker til tidligere episoder under. Mye arbeid er nedlagt, og læreplaner er presentert - hva nå?

Kommer fagfornyelsen til å endre prakis i klasserommet? Vil lærerne få tverrfaglighetsangst? Hva skjer når fagfornyelsen inntar skolene i august 2020? Og hva skjer med lærerrollen?

Vi diskuterer fagfornyelsen og mulige konsekvenser med Bjørn Bolstad fra Universitetet i Oslo. Hør episoden her:



Lærerfrokost på Gyldendalhuset

Dette er fjerde episode der vi tar med oss mikrofonene ut av studio og ned på Gyldendalhuset og inviterer en interessant gjest til en matnyttig frokostsamtale om et tema som opptar oss alle for tiden, nemlig fagfornyelsen.

Episode 1: Vi snakker med Judith Klein om de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Judith Klein er medlem i tverrfaglig gruppe i arbeidet med fagfornyelsen. Hør episoden her.

Episode 2: Vi snakker med Kathinka Blichfeldt om dybdelæring i fagfornyelsen. Kathinka Blichfeldt er lærer og forfatter av "Kontekst 8-10"-bøkene. Hun jobber ved Senter for Livslang læring. Hør episoden her.


Episode 3: Vi snakker med Steffen Handal om vurdering i fagfornyelsen. Vil fagfornyelsen bidra positivt eller negativt til god vurderingspraksis i fremtidens skole? Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet. Hør episoden her.

Les også:

Bør vi snakke om læreres identitet istedet for lærerrolle? Av Bjørn Bolstad

- Hvis du jobber som lærer: Hva er viktigst for deg i din profesjonsutøvelse? At du har mange formelle studiepoeng i noen akademiske fag? At du er faglig oppdatert? At du er pedagogisk oppdatert? At du er en god leder? At du liker barn og ungdom?


Foto: Stian Bech Letessier / Både Og

mandag 2. desember 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 72: Ledelse i skolen - nye roller, med Kristin Helstad


Den klassiske rektor- og inspektørrollen er ikke lenger de eneste lederrollene i skolen. I antologien "Nye lærer- og lederroller i skolen" diskuteres  og beskrives en helt ny skolevirksomhet, der lærere inntar stadig nye lederfunksjoner. Hvordan ledes skoler egentlig i dag? Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen er redaktører og Helstad er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda:



Boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse.

Lærerrollen i dag er ganske annerledes enn lærerrollen for 30 år siden. Nå er det mer diffrensisering der lærere også har tilleggsfunksjoner som for eksempel veiledere eller lærerspesialist. Dessuten er det nå flere lederfunksjoner, særlig på store skoler.

Men hva er de nye lærer og lederrollene i skolen egentlig?

- Det er mange måter å utøve ledelse på, ikke en oppskrift, sier Kristin Helstad.

Hva Kristin Helstad mener med det kan du høre i denne episoden.


-------------------------------------------------------
Kristin Helstad er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Forskningen hennes er knyttet til læreres fagdidaktiske arbeid og ledelse i klasserommet, samt forholdet mellom lærerarbeid og skoleledelse. Hun veileder og underviser masterprogrammet i utdanningsledelse og i rektorutdanningen. Hun har dessuten erfaring som ungdomsskolelærer, skoleleder og forlagsredaktør i Universitetsforlaget.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 25. november 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 71: Inkludering i det digitale klasserommet med Ingvild Vikingsen Skogestad og Terje Pedersen


Rekk opp hånda har vært på SPOT-konferansen og snakket med kloke skolefolk om det digitale klasserommet.

Fra scenen snakket vi med Ingvild Vikingsen Skogestad og Terje Pedersen. Skogestad er avdelingsleder og koordinator for Digg Læring på Knappskog barneskule utenfor Bergen. Pedersen er lærer ved Rothaugen ungdomsskole i Bergen. Begge har et stort engasjement for det digitale klasserommet, inkludering og de stille elevene. Vi snakker om de erfaringene de har gjort seg i denne episoden av Rekk opp hånda:



Begge er opptatt av de stille elevene og å få fram elevens stemme i klasserommet.

- Målet er å inkludere alle elevene, sier Terje Pedersen.

Han har derfor kuttet ut håndsopprekning i sine timer, nettopp for å ikke favorisere de elevene som "alltid" rekker opp hånda og raskt klarer å finne ut hva de skal si eller svare.

Han vil heller at elevene diskuterer sammen to og to eller i grupper og deler i plenum til slutt. Da får elevene mer tid til å diskutere svaret enn de ville gjort ved å rekke opp hånda.

Skogestad vil heller ikke at elevene skal rekke opp hånda i sine timer. Hun vil heller hjelpe elevene sine med voksenstøtte og gode samtaler.

- Eleven skal være i sentrum for egen læring sier Ingvild Vikingsen Skogestad.

- Det jeg vil til livs er den boksentrerte undervisningen der læreren er den eneste kunnskapsformilderen. Jeg vil at elevene skal danne sin egen læring, finne informasjon og diskutere underveis, sier Skogestad. Målet er å finne ut av ting sammen.

For å lykkes med dette et skolen og klassen avhegning av å ha et godt og trygt læringsmiljø, noe begge lærerne legger stor vekt på i sin undervisning.

- Målet mitt alltid er at elevene kan vise sin stemme i klasserommet, sier Pedersen.

Både Skogestad og Pedersen jobber med digitale løsninger som sine viktigste verktøy i undervisningen.

- Lærerens rolle i klasserommet er viktigere enn noensinne, sier Ingvild Vikingsen Skogestad.

Å være en heldigital skole betyr ikke at elevene bare sitter med hver sin dings, men at det digitale verktøyet er det vi bruker mest. Hvordan man kan få til det på en god måte hører du i denne episoden av Rekk opp hånda!


tirsdag 19. november 2019

Fagfornyelsen: Nye læreplaner - lettere å finne fram!


Denne uka ble de nye læreplanene presentert av kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Opptak fra pressekonferansen kan du se her.

Noe av det som mange har vært spente på er om antallet kompetansemål faktisk går ned. Og det har heldigvis skjedd. For eksempel går antall kompetansmål i norsk ned fra 161 til 95, i samfunnsfag fra 103 til 62 og i KRLE fra 129 til 41. Det er bra, men vil det endre praksis i klasserommet? Det gjenstår å se.

Jeg har ikke lest gjennom alle kompetansemålene i hvert enkelt fag, eller sett på sammenhengen mellom kjerneelementene og de tverrfaglige temaene. Så dette er ingen kritisk gjennomgang av kompetansemål. Men jeg har sett på presentasjonen av læreplanen til Udir.

Lett å finne fram
Jeg liker godt den digitale presentasjonen til Udir. Den gjør det enkelt å navigere mellom fagene og læreplanene og har en tydelig struktur innad i fagene.

Til hvert fag er det en egen side der du finner all relevant informasjon om faget:

Fagets relevans og sentrale verdier
Kjerneelemeneter
Tverrfaglige temaer
Grunnleggende ferdigheter

På høyre side finner dessuten ekstra støtte til læreplanen. Der finner du en egen link til hva som er nytt i faget, inkludert en kort video. Du finner hva som er nytt i læreplanverket, og link til støtte til innføring av nye læreplaner (kompetansepakker).

Når du du går inn på de ulike kompetansemål og vurderings-linkene finner du noe jeg liker veldig godt.

For eksempel: Samfunnsfag kompetansemål etter 7. trinn:

På venstre side finner du kompetansemålene, men på høyre side har det dukket opp noe nytt. Der finner du støtte til læreplanen. Og det er disse støttene som er så gode.

Her har du fire valg: Kjerneelementer, tverrfaglig tema, grunnleggende ferdigheter og progresjon. Du kan klikke på ett eller flere, og da blir de aktuelle kompetansemålene markert. På den måten blir det for eksempel enklere å planlegge prosjekter og tverrfaglig arbeid.

Du har også mulighet til å klikke på forklaring til kompetansemål og forklaring av verb. Hvis du velger forklaring av verb blir alle verbene i teksten markert. Da kan du trykke på de ulike verbene og så dukker det opp en hjelpetekst. Begge deler er nyttige for å kunne lage gode undervisningsopplegg.

Jeg har nemlig tro på at brukervennlighet og godt digtalt design vil gjøre det lettere å få en oversikt over kompetansemålene i dine fag og timer. Jeg tror også at det vil frigjøre tid og dermed vil det brukervennlige digitale designet hjelpe deg med planlegging av gode undervisningsopplegg.

Underveisvurdering
I fagfornyelsen har underveisvurdering kommet med som en del av de fagspesifikke læreplanene. Hensikten er å støtte opp under elevenes dybdelæring, motivasjon og mestring og dessuten tydeliggjøre progresjonen i læreplanen.

Når du går inn på sidene for kompetansemål og vurdering, for eksempel naturfag etter 7. trinn, finner du først kompetansemålene og så en tekst om underveisvurdering knyttet ilt faget og klassetrinnet.

I underveisvurderingsteksten finner du tips til hvordan du kan gjøre godt vurderingsarbeid.

Når du kommer til 10. trinn finner du også en tekst om sluttvurdering.

I en episode av Rekk opp hånda snakker vi om vurdering i fagfornyelsen med Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Han er positiv til at underveisvurderingen har fått plass sammen med kompetansemålene i læreplanen.

- Det er et kjempespennende grep, sier han, men også det av at god vurderingspraksis skal føre til lærelyst. Du kan høre hele episoden her:



God vurdeingspraksis
Vi vet at vurdering har stor innvirkning på elevenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har alltid læring som mål. Det høres enkelt ut, men alle som har stått i et klasserom vet at det kan være en utfordring og ikke alltid så lett og lykkes.

Underveisvurdering er all den vurderingen du gjør før sluttvurderingen i 10. klasse. Den skal være et nyttig redskap i læreprosessen og gi grunnlag for ulike tilpassinger i opplæringen. Og aller helst bidra til at elevene øker kompetansen sin i faget.

Når vi snakker om underveisvurdering og god vurderingspraksis deler vi det inn i fire deler:

  • Forstå: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • Tilbakemelding: Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet.
  • Fremovermelding: Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre arbeidet sitt.
  • Vurdere: Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere sitt eget arbeid.

Lise Vikan Sandvik ved NTNU hevder at kunnskap om vurdering er en helt sentral kompetanse for å kunne omsette fagfornyelsen til god pedagogisk praksis.

- Dybdelæring, slik det er definert i læreplanen, handler om at elevene gradvis skal utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder
, skriver hun i fagartiklen Vurdering som bidrag til dybdelæring.

- Dybdelæring handler blant annet om å arbeide med kunnskaper og metoder i fag over lengre tidsspenn. Vurdering som bidrar til å informere læreren hvor eleven er i læringsprosessen, slik at læreren derigjennom kan tilpasse undervisningen, vil gi elevene mulighet til å bygge fagkunnskap på en helhetlig måte. Derfor må vurderingen underveis være faglig og i tydelig progresjon. Til slutt i læringsløpet skal læreren så gi en helhetlig vurdering av elevens kompetanse gjennom en sluttvurdering, skriver Lisa Vikan Sandvik.

Jeg lar henne få siste ord i denne bloggen, men lover å følge med på fagfornyelsen i tiden fremover.

mandag 18. november 2019

Jan Tore Sanner legger frem de nye læreplanene - pressekonferanse (video)


Et problem med alle reformer er at de ofte ikke blir gjennomført slik de var tenkt. Felles for de siste skolereformen er at de hevder at det vi har nå ikke lenger er akseptabelt og at den vi får nå garanterer for at alt skal bli bedre. Men vi vet jo ikke hvilke konsekvenser den nye reformen vil få før det har gått en stund. Forskerne sier ofte at det tar mellom 10 og 15 år før reformene setter seg. Derfor er jeg veldig spent på hvordan det vil gå med Fagfornyelsen.

Nå er det "bare" 13 år siden K'06 og Fagfornyelsen er på vei inn i skolen. I dag presenterte Jan Tore Sanner de nye læreplanene på en pressekonferanse på Smedstad skole i Oslo.

Overordnet del er allerede fastsatt og kjerneelementene i fagene er også på plass. Vi vet allerede at det skal være fokus på de tre tverrfaglige temaene (demokrati og medborgerskap, psykisk helse og livsmestring, og bærekraftig utvikling). Nå er det altså kompetansemålene i fag som presenteres.

Et av de nye grepene som ble presentert i dag var at de fjerner karakter i sidemål og vi sitter igjen med karakter i norsk skriftlig og muntlig. Tipper det blir debatt rundt det.

– Regjeringen senker statusen til nynorskfaget, sier lederen for Noregs Mållag, Magne Aasbrenn til NRK.

- Gode læreplaner skal være aktuelle og relevante for elevene her og nå, samtidig som de skal stå seg over tid, sier Jan Tore Sanner på pressekonferansen.

Målsettingen om at det skal være færrekompetansemål i fagene skal også være innfridd.

– Det at det blir færre kompetansemål er vi veldig fornøyd med, sier Alida de Lange D'Agostino, leder ev Elevorganisasjonen til NRK.


Her kan du se opptak fra pressekonferansen:



For 1.–9. trinn og Vg1 blir Fagfornyelsen innført i august 2020. For 10. trinn og Vg2 blir de innført august 2021. For Vg3 blir de innført august 2022.

Det vi si at allerede til høsten neste år er det nye læreplaner som gjelder for nesten hele grunnskolen.

Et problem med nye reformer er at det ikke blir satt av nok tid og penger til å sørge for at innføringen blir så god som den skal være.

Pedagogikkprofessor Peder Haug sier at reformene retter sog mot mer kunnskap, og ikke hvordan skolen skal inkludere alle elevene i undervisningen i klasserommet. Å rette seg inn etter nye læreplaner er vanskelig fordi det krever at du endrer din egen prakis.

Utdanningsdirektoratet har laget kompetansepakker i fem moduler som skal hjelpe skolene med å innføre Fagfornyelsen. Kompetansepakken er åpen for alle, og skal støtte i arbeidet med å bruke, tolke og forstå det nye læreplanverket.

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 70: Lærerengasjement og fagforeningsarbeid med Thom Jambak


Hvorfor skal lærere organisere seg i fagforeninger? Hvilken innflytelse har egentlig lærere på skolens utvikling? Thom Jambak ble som nyansatt lærer vervet som tillitsvalgt, og sitter nå i sentralstyret i Utdanningsforbundet.


- Utdanningsforbundet gir profesjonen mulighet til å gjøre det profesjonen mener er best, sier Thom Jambak. Lærernormen er et godt eksempel på at man faktisk får gjennomslag gjennom arbeid i fagbevegelsen.

Lærerne er den yrkesgruppen som var mest aktiv ved kommunestyre- og fylkestingvalget tidligere i høst. Over 6000 lærere stilte til valg.

- De som blir lærere er samfunnsengasjerte mennesker, sier Jambak.

Lærerengasjement og fagforeningsarbeid er tema i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:



Thom Jambak er leder Utvalg for utdanningspolitikk som behandler nasjonale og internasjonale utdanningspolitiske saker som kan få konsekvenser for utdanningsløpet i Norge. Han er adjunkt med tilleggsutdanning og har undervist i historie og filosofi, norsk og historie i videregående skole.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 11. november 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 69: Vold i skolen med Clemens Saers


Hvilket rettsvern har lærere? Clemens Saers ble nesten drept av en elev i klasserommet 2014. I de to påfølgende rettsakene hvor han krever at Oslo kommune skal ta ansvar som arbeidsgiver, har han stått helt alene. Clemens Saers forteller sin historie i denne episoden av Rekk opp hånda:




Har du opplevd å bli fratatt undervisningen i klasser på grunn av anonyme klager? Er du en av de 10% av norske lærere som hvert år blir utsatt for vold på jobb? Vi håper du hjelper oss å sette dette temaet på dagsorden. Clemens Saers kjører en ensom sak i rettsvesenet for å få arbeidsgiver til å ta ansvar, etter at han nesten ble drept i klasserommet. Dom i saken faller til jul.

Nå har det gått over fem år siden Clemens Saers ble angrepet av en elev i klasserommet. Gjerningsmannen ble dømt til seks måneders fengsel. Selv har Saers fått skader i halsen han må leve med resten av livet, i tillegg til posttraumatisk stressyndrom. Flashbackene fra klasserommet er fortsatt påtrengende.

mandag 4. november 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 68: Vurdering i fagfornyelsen med Steffen Handal


Er det for mye fokus på vurdering i skolen i dag? Og vil fagfornyelsen bidra positivt eller negativt til god vurderingspraksis i fremtidens skole? I serien av våre spesialsendinger om fagfornyelsen, snakker vi denne gang om vurdering. Gjest er leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Hør episoden her:



I fagfornyelsen har underveisvurdering kommet med som en del av de fagspesifikke læreplanene. Hensikten er å støtte opp under elevenes dybdelæring, motivasjon og mestring og dessuten tydeliggjøre progresjonen i læreplanen.

- Det er et kjempespennende grep, sier Steffen Handal, men også det av at god vurderingspraksis skal føre til lærelyst.

Sånn er det nødvendigvis ikke nå. Er det for mye fokus på vurdering nå?

- Nå er det for mye uheldig presetasjonspress, sier Steffen Handal. - Jeg tror at en del av det vi driver med når det gjelder vurdering bidrar til det. 

- Dessuten er det to diskusjoner som pågår; Den ene er hva forskriften og myndighetene sier at vi gjøre. Det andre er hvordan vi innretter vurderingen og hva vi gjør i tillegg, sier Handal. Noe av det myndighetene har gjort er veldig presultatorientert og veldig prestasjonsorientert og som kanskje trekker oss vekk fra å jobbe med lærelyst i klasserommet.

Lærerforkost
Dette er tredje episode der vi tar med oss mikrofonene ut av studio og ned på Gyldendalhuset og inviterer en interessant gjest til en matnyttig frokostsamtale om et tema som opptar oss alle for tiden, nemlig fagfornyelsen.

Neste lærerfrokost er fredag 6. desember klokka 08.15 - velkommen!

Episode 1: Vi snakker med Judith Klein om de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Judith Klein er medlem i tverrfaglig gruppe i arbeidet med fagfornyelsen. Hør episoden her.

Episode 2: Vi snakker med Kathinka Blichfeldt om dybdelæring i fagfornyelsen. Kathinka Blichfeldt er lærer og forfatter av "Kontekst 8-10"-bøkene. Hun jobber ved Senter for Livslang læring. Hør episoden her.


Les også:
Fagartikkel: Vurdering som bidrag til dybdelæring. Av Lise Vikan Sandvik, NTNU.

Foto: Stian Bech Letessier / Både Og

mandag 28. oktober 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 67: Hvordan bruke drama i yrkesfagopplæringen? Kine Grønning Kraft


Da Kine Grønning Kraft fikk elever fra blomsterdekoratørlinja i praksis, oppdaget hun at de trengte å lære mye om kommunikasjon og kroppsspråk i arbeidet med kunder. I bacheloroppgaven sin utviklet hun en metode for opplæring i dette, som nå har blitt til et systematisk årshjul for bruk av drama på yrkesfag. Hør episoden her:




Denne gangen undersøker vi hvordan du kan bruke drama som metode på yrkesfag.

- Kommunikasjon styrker samarbeid, sier Kine Grønning Kraft. For å få til dette på en skole, må delingskulturen være sterk. Det er den på Edvard Munch videregående skole, der Grønning Kraft jobber.


- Det er enkle øvelser som gjør veldig mye, men som ikke trenger å ta lang tid, sier hun.

For det er mange som mener at det nettopp tar for lang tid og at det er leker. - Men hvis du bruker lek som metode og tilegner det faglig innhold, så kaster du ikke bort en del av timen din. Det er bare en annen måte å lære på, sier Grønning Kraft.

Kine Grønning Kraft har mange gode ideer hun gjerne deler. Hun og kolleager har derfor utviklet et systematisk årshjul for hvordan du kan bruke drama som metode på yrkesfag. Alle som vil ha, kan få.

-------------------------------------------------
Kine Grønning Kraft er yrkeafaglærer i design og håndverk på Edvard Munch vgs i Oslo.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 26. oktober 2019

Konferanse: Karriereveiledning i skolen - elever i riktig retning


Konferansen "Karriereveiledning i skolen" går av stabelen på Gardermoen 7. og 8. mai 2020.


Konferansen vil sette fokus på muligheter og metoder innen karriereveiledning i skolen. Målgruppe for konferansen er karriereveiledere, rådgivere, spesialpedagoger, lærere og ledelse i grunnskole og videregående skole.

På programmet finner du kunnskapsrike mennesker med ulike vinklinger knyttet til veiledning.

Anne Holm Nordhagen fra Universitetet i Sørøst-Norge snakker om hvordan visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave kan se ut i praksis. Innholdet knyttes til konkrete praktiske erfaringer fra et prosjekt i videregående skole,

Sveinung Røyland er rektor ved Øvre Eiker voksenopplæring. Han skal blant annet snakke om hvordan skolene kan gi elevene god veiledning som samsvarer med elevens forutsetninger og næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft.

Professor Peter Plant skal snakke om hvordan karriereveiledning i et livslangt perspektiv kan hindre unge i å falle utenfor skolen.

Clare Seville er ansatt som rådgiver på veiledningssenteret i Asker og Bærum. Hun skal snakke om hvordan gi god karriereveiledning til minoritetsspråklige elever og gruppeveiledning innen karriereveiledning.

Marianne Stordalen er rådgiver ved Hadsel videregående skole. Med fokus på identitetsutvikling oppstår behovet for en helhetlig og refleksiv karrierelæringsmetodikk. Hvordan kan man legge til rette for en karrierelæringsaktivitet som bidrar til selvinnsikt, spør Stordalen i sitt innlegg.


Ingrid Bårdsdatter Bakke er odktorgradsstipendiat og forsker på karriereveiledning i Norge. Hun er opptatt av og engasjert i hvordan karriereveiledning kan hjelpe ungdom i overganger mellom skole, utdanning og arbeid.

Nina Bartnes Skrattalsrud er karriereveileder ved Steinkjær videregående skole. Hun skal snakke om elevenes opplevelse av kvalitet i karriereveiledningen i videregående skole. Hva får de og hva ønsker de mer av?


Ruth-Wenche Hebnes Vinje er lektor i karriereveiledning og skribent. Hun skal snakke om
viktige skills for å takle fremtidens skole og arbeidsliv. Ungdommens viktigste karrierevalg skjer i ungdomsskolen. Hvilke skills vil være nødvendig for å ta dette viktige valget? Hvordan kan de unge tilegne seg nødvendige skills for å ta sin beslutning?

Pøbelpedagog, forfatter, lærer og prima foredragsholder Godi Keller avslutter konferansen med foredraget "Skoleflinke elever eller elevflinke skoler".

Han snakker om elever som har kvaliteter og begavelser, og som likevel har lett for å bli oversett og lite verdsatt med dagens måleinstrumenter. Hvordan vi kan ta vare på de elevene som da lett faller utenfor? Godi Keller klargjør skillet mellom skolekompetanse og livskompetanse, og diskuterer prioriteten mellom dem. Han snakker om hvordan vi kan bidra til å bygge opp livskompetansen hos alle barn, også de som sliter med utfordringene skolen stiller. Samarbeidet med foreldrene blir i denne sammenhengen spesielt viktig.