mandag 16. januar 2023

Rekk opp hånda! ep. 225: Hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden? Gjest: Heidi Granberg



Heidi Granberg er lærer på mellomtrinnet i Oslo, har skrevet en rekke kronikker, har tatt en master i utdanningsledelse og ga ut boka Kontaktlærer i grunnskolen i 2021. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda en rekke ganger.

Vi har snakket om flere ulike aspekter ved det å være lærer, kontaktlærer tidligere. Denne gangen har jeg gitt ChatGPT oppgaven om å generere spørsmål som egner seg for en lærer på mellomtrinnet. Og vi snakker om hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 225: Hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden? Gjest: Heidi Granberg



Heidi Granberg er lærer på mellomtrinnet i Oslo, har skrevet en rekke kronikker, har tatt en master i utdanningsledelse og ga ut boka Kontaktlærer i grunnskolen i 2021. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda en rekke ganger.

Vi har snakket om flere ulike aspekter ved det å være lærer, kontaktlærer tidligere. Denne gangen har jeg gitt ChatGPT oppgaven om å generere spørsmål som egner seg for en lærer på mellomtrinnet. Og vi snakker om hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 9. januar 2023

Rekk opp hånda! ep. 224: Skriving og motivasjon med Steffen Sørum


 
Godt nyttår alle sammen og velkommen til en ny episode og ny sesong av Rekk opp hånda! Det er mye spennende som skal skje dette året. I mars fyller vi 5 år, og det skal feires. 21. januar blir det lærerlørdag i samarbeid med Munchmuseet: live-podcast, omvisning og verksted på MUNCH. Og jeg tester ut ChatGPT på ulike måter i de kommende episodene.

Årets første gjest er Steffen Sørum. Han er forfatter og faglig leder for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Sørum har også vært forlagsredaktør hos Cappelen Damm og har gitt ut bøker for barn, ungdom og voksne.

I november i fjor leste jeg et interessant innlegg på Facebook. Det var skrevet av Sørum og handlet om et skriveverksted for ungdom. En elev sa ”jeg skal ikke være med på noen føkkings workshop”. Men så gikk det bra likevel.

Sørum har holdt skrivekurs for ungdom i en årrekke og har lang erfaring med motivasjon og skriving i møte med unge mennesker. I 2016 ga han ut boka Skriv genialt - den fullstendig rå skriveboka for kommende stjerneforfattere sammen med Eldrid Johansen og Ingrid dos Santos (ill.). Boka vant Fagbokprisen for 2016.

- Det har skjedd noe i klasserommet de siste årene. Jeg må motivere mer, ha kortere oppgaver, mindre tid på å skrive. Jeg må i større grad fange og underholde, skriver han i Facebook-innlegget.

Hvordan kan vi bli bedre til å motivere elevene våre til skriving? Hva må vi lærere gjøre for å holde på elevenes fokus og konsentrasjon? Vi snakker om skriving og motivasjon i ukens episode av Rekk opp hånda. Og vi sjekker hvordan ChatGPT definerer skriving.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 224: Skriving og motivasjon med Steffen Sørum


 
Godt nyttår alle sammen og velkommen til en ny episode og ny sesong av Rekk opp hånda! Det er mye spennende som skal skje dette året. I mars fyller vi 5 år, og det skal feires. 21. januar blir det lærerlørdag i samarbeid med Munchmuseet: live-podcast, omvisning og verksted på MUNCH. Og jeg tester ut ChatGPT på ulike måter i de kommende episodene.

Årets første gjest er Steffen Sørum. Han er forfatter og faglig leder for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Sørum har også vært forlagsredaktør hos Cappelen Damm og har gitt ut bøker for barn, ungdom og voksne.

I november i fjor leste jeg et interessant innlegg på Facebook. Det var skrevet av Sørum og handlet om et skriveverksted for ungdom. En elev sa ”jeg skal ikke være med på noen føkkings workshop”. Men så gikk det bra likevel.

Sørum har holdt skrivekurs for ungdom i en årrekke og har lang erfaring med motivasjon og skriving i møte med unge mennesker. I 2016 ga han ut boka Skriv genialt - den fullstendig rå skriveboka for kommende stjerneforfattere sammen med Eldrid Johansen og Ingrid dos Santos (ill.). Boka vant Fagbokprisen for 2016.

- Det har skjedd noe i klasserommet de siste årene. Jeg må motivere mer, ha kortere oppgaver, mindre tid på å skrive. Jeg må i større grad fange og underholde, skriver han i Facebook-innlegget.

Hvordan kan vi bli bedre til å motivere elevene våre til skriving? Hva må vi lærere gjøre for å holde på elevenes fokus og konsentrasjon? Vi snakker om skriving og motivasjon i ukens episode av Rekk opp hånda. Og vi sjekker hvordan ChatGPT definerer skriving.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

tirsdag 3. januar 2023

God vurderingspraksis ifølge ChatGPT



Kunstig intelligens ble tilgjengelig for alle i 2022, og da særlig gjennom ChatGPT. Mange er skeptiske, mens andre er positivt innstilt. Jeg tilhører den siste kategorien. Denne teksten er generert ut fra tre spørsmål om god vurderingspraksis i skolen. 

Hva er kjennetegn på god vurderingspraksis i skolen?
God vurderingspraksis i skolen innebærer at vurderingen tar hensyn til elevernes ulike forutsetninger og at den reflekterer mangfoldet i klassen. Det innebærer også at vurderingen er tilpasset læringen og at den gir elever og lærere informasjon om hva elevene kan og hva de trenger å jobbe mer med. Videre bør vurderingen være åpen og inkluderende, slik at elever føler at de blir sett og hørt. Det er også viktig at vurderingen gir tilbakemeldinger til elevene på hvordan de kan forbedre seg.

Fem eksempler på god vurderingspraksis:
  1. Bruk av ulike vurderingsmetoder: Det er viktig å bruke ulike vurderingsmetoder for å få en helhetlig vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter. Det kan for eksempel være skriftlige prøver, muntlige eksamener, prosjekter, presentasjoner og observasjon av elevens arbeid i løpet av læringsprosessen.
  2. Tilbakemeldinger: Det er viktig at elevene får tilbakemeldinger på sin vurdering, slik at de kan forstå hva de har gjort bra og hva de kan forbedre seg på. Tilbakemeldingene bør være konkrete og hjelpe elevene med å forstå hva de kan gjøre for å forbedre seg.
  3. Samarbeid og deltakelse: Det kan være nyttig å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid og i arbeidet med å sette mål for videre læring. Dette kan bidra til økt motivasjon og eierskap til egen læring.
  4. Formålsrelatert vurdering: Vurderingen bør ha et formål, for eksempel å gi elevene mulighet til å vise hva de har lært, å gi læreren informasjon om elevenes læring eller å hjelpe elevene med å sette mål for videre læring.
  5. Relevant og utfordrende oppgaver: Oppgavene som brukes i vurderingen bør være relevante for det elevene skal lære og utfordrende på en passende måte. Dette kan bidra til økt motivasjon og læring hos elevene.

Hvordan kan skolen jobbe med vurdering i kollegiet?
  1. Gjøre vurdering til et fast tema på kollegiemøtene: Dette kan være en god anledning til å diskutere og utveksle erfaringer og ideer om vurdering.
  2. Utarbeide felles retningslinjer for vurdering: Det kan være nyttig å ha felles retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres og hva som skal vurderes. Dette kan bidra til å sikre konsistens og likhet i vurderingen på skolen.
  3. Tilby kurs og opplæring: Det kan være nyttig å tilby kurs og opplæring i vurdering for lærerne på skolen. Dette kan bidra til å øke lærernes kompetanse og bevissthet om viktigheten av god vurderingspraksis.
  4. Utvikle vurderingsverktøy: Det kan være nyttig å utvikle verktøy som kan brukes i vurderingen, for eksempel læringsmål, vurderingskriterier og skjema for tilbakemeldinger. Dette kan bidra til at vurderingen blir mer målrettet og strukturert.
  5. Involvere elever og foreldre: Det kan være nyttig å involvere elever og foreldre i vurderingsarbeidet, for eksempel gjennom elevsamtaler eller foreldremøter. Dette kan bidra til å øke forståelsen og eierskapet til vurderingen hos disse gruppene.



God vurderingspraksis ifølge ChatGPT



Kunstig intelligens ble tilgjengelig for alle i 2022, og da særlig gjennom ChatGPT. Mange er skeptiske, mens andre er positivt innstilt. Jeg tilhører den siste kategorien. Denne teksten er generert ut fra tre spørsmål om god vurderingspraksis i skolen. 

Hva er kjennetegn på god vurderingspraksis i skolen?
God vurderingspraksis i skolen innebærer at vurderingen tar hensyn til elevernes ulike forutsetninger og at den reflekterer mangfoldet i klassen. Det innebærer også at vurderingen er tilpasset læringen og at den gir elever og lærere informasjon om hva elevene kan og hva de trenger å jobbe mer med. Videre bør vurderingen være åpen og inkluderende, slik at elever føler at de blir sett og hørt. Det er også viktig at vurderingen gir tilbakemeldinger til elevene på hvordan de kan forbedre seg.

Fem eksempler på god vurderingspraksis:
  1. Bruk av ulike vurderingsmetoder: Det er viktig å bruke ulike vurderingsmetoder for å få en helhetlig vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter. Det kan for eksempel være skriftlige prøver, muntlige eksamener, prosjekter, presentasjoner og observasjon av elevens arbeid i løpet av læringsprosessen.
  2. Tilbakemeldinger: Det er viktig at elevene får tilbakemeldinger på sin vurdering, slik at de kan forstå hva de har gjort bra og hva de kan forbedre seg på. Tilbakemeldingene bør være konkrete og hjelpe elevene med å forstå hva de kan gjøre for å forbedre seg.
  3. Samarbeid og deltakelse: Det kan være nyttig å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid og i arbeidet med å sette mål for videre læring. Dette kan bidra til økt motivasjon og eierskap til egen læring.
  4. Formålsrelatert vurdering: Vurderingen bør ha et formål, for eksempel å gi elevene mulighet til å vise hva de har lært, å gi læreren informasjon om elevenes læring eller å hjelpe elevene med å sette mål for videre læring.
  5. Relevant og utfordrende oppgaver: Oppgavene som brukes i vurderingen bør være relevante for det elevene skal lære og utfordrende på en passende måte. Dette kan bidra til økt motivasjon og læring hos elevene.

Hvordan kan skolen jobbe med vurdering i kollegiet?
  1. Gjøre vurdering til et fast tema på kollegiemøtene: Dette kan være en god anledning til å diskutere og utveksle erfaringer og ideer om vurdering.
  2. Utarbeide felles retningslinjer for vurdering: Det kan være nyttig å ha felles retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres og hva som skal vurderes. Dette kan bidra til å sikre konsistens og likhet i vurderingen på skolen.
  3. Tilby kurs og opplæring: Det kan være nyttig å tilby kurs og opplæring i vurdering for lærerne på skolen. Dette kan bidra til å øke lærernes kompetanse og bevissthet om viktigheten av god vurderingspraksis.
  4. Utvikle vurderingsverktøy: Det kan være nyttig å utvikle verktøy som kan brukes i vurderingen, for eksempel læringsmål, vurderingskriterier og skjema for tilbakemeldinger. Dette kan bidra til at vurderingen blir mer målrettet og strukturert.
  5. Involvere elever og foreldre: Det kan være nyttig å involvere elever og foreldre i vurderingsarbeidet, for eksempel gjennom elevsamtaler eller foreldremøter. Dette kan bidra til å øke forståelsen og eierskapet til vurderingen hos disse gruppene.



fredag 30. desember 2022

Lærerlørdag med Munchmuseet og Rekk opp hånda!



Dette ser jeg fram til: På Lærerlørdag 21. januar kan du delta på live-podcast med Rekk opp hånda, omvisning og verksted på Munchmuseet! Dørene åpner kl 12.45.

Gratis påmelding her.

Denne våren åpner MUNCH utstillingen Frihetens former med noen av etterkrigstidens viktigste kunstnere innen 
abstrakt ekspresjonisme fra etterkrigstidens USA og Europa: Sam Francis, Jackson Pollock, Judit Reigl, Mark Rothko og mange fler.

Krigserfaringer, Holocaust og atombombens ødeleggelser preget folk på begge sider av Atlanteren. Utstillingen viser hvordan kunstnerne fant nye måter å uttrykke seg på når alt fremsto som sagt, gjort og håpløst. Den ser også på sammenhenger og ulikheter mellom hvordan USA og Europa håndterte det. 

I den anledning har MUNCH invitert Rekk opp hånda og meg til å snakke med gjester om kriser. Hva slags krise var det som utviklet abstrakt ekspresjonisme? Kan det sammenlignes med kriser i Edvard Munchs kunst eller kriser elevene opplever i dag?

Gjester er formidlingsprodusent Christin Fonn Tømte og kunstformidler Zeenat Amiri Waaler ved Munchmuseet.

I forbindelse med Lærerlørdag er det mulig å melde seg på en omvisning i samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig. Du kan også teste vårt kommende verksted Mal stort og fargerikt! som tilpasses alle aldersgrupper.

Lærerlørdag med Munchmuseet og Rekk opp hånda!



Dette ser jeg fram til: På Lærerlørdag 21. januar kan du delta på live-podcast med Rekk opp hånda, omvisning og verksted på Munchmuseet! Dørene åpner kl 12.45.

Gratis påmelding her.

Denne våren åpner MUNCH utstillingen Frihetens former med noen av etterkrigstidens viktigste kunstnere innen 
abstrakt ekspresjonisme fra etterkrigstidens USA og Europa: Sam Francis, Jackson Pollock, Judit Reigl, Mark Rothko og mange fler.

Krigserfaringer, Holocaust og atombombens ødeleggelser preget folk på begge sider av Atlanteren. Utstillingen viser hvordan kunstnerne fant nye måter å uttrykke seg på når alt fremsto som sagt, gjort og håpløst. Den ser også på sammenhenger og ulikheter mellom hvordan USA og Europa håndterte det. 

I den anledning har MUNCH invitert Rekk opp hånda og meg til å snakke med gjester om kriser. Hva slags krise var det som utviklet abstrakt ekspresjonisme? Kan det sammenlignes med kriser i Edvard Munchs kunst eller kriser elevene opplever i dag?

Gjester er formidlingsprodusent Christin Fonn Tømte og kunstformidler Zeenat Amiri Waaler ved Munchmuseet.

I forbindelse med Lærerlørdag er det mulig å melde seg på en omvisning i samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig. Du kan også teste vårt kommende verksted Mal stort og fargerikt! som tilpasses alle aldersgrupper.

torsdag 29. desember 2022

De 10 mest populære episodene av Rekk opp hånda i 2022



2022 har vært et spennende år for Rekk opp hånda og meg. Hver uke har jeg snakket med kloke skolefolk om saker som angår lærere, elever, foresatte, skoleledere, skoleutdannere og politikere.

Tematisk har vi dykket ned i temaer som digitalisering i skolen, skolefravær, dysleksi, uro i klasserommet, kontaktlærerrollen, tverrfaglig undervisning og mye mer.

Her har jeg samlet de 10 mest populære episodene fra 2022. Til hver episode finner du lenker til relevante saker:

Dysleksivennlig undervisning - med Åsne Midtbø Aas
Åsne Midtbø Aas er pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge og en rutinert foredragsholder. Nå er hun aktuell med Dysleksihåndboka for lærere. En dysleksihåndbok er akkurat en sånn bok jeg har savna!

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Les også:




De faglige konsekvensene av koronapandemien - med Marte Blikstad-Balas
Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Vi snakker om koronatiltak, kvalitet på digital undervisning, trafikklysmodellen, mangelfull spesialundervisning, tapt praksisopplæring og konsekvenser av læringstap.

- Litt satt på spissen er lærere kastet under bussen, sier hun.

Norge er nemlig, som det eneste av de skandinaviske landene, som ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på koronasituasjonen, med blant annet digital undervisning eller skole fra rommet hjemme.

Les også:




Hva vet vi om digitalisering av skolen? - med Øystein Gilje
Hva mener vi med digitalisering? Hva innebærer det for skolen? Er digitalsering en "usynlig" skolereform? Fører digitalisering til bedre læring?

GrunnDig er et nytt forskningsprosjekt som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering skolen - og hvor skal vi?"

Forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.

Rapporten ble publisert i desember 2022:

Øystein Gilje er professor i pedagogikk og fagleder ved FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo.

Les også:

Med GrunnDig-rapporten har Norge et solid kunnskapsgrunnlag om digitalisering i skolen (Universitetet i Stavanger)



Hva gjør vi med uro i klasserommet - med Magnar Ødegård
Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i klasserommet. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

- Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård.

Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg.

Les også:



Å være kontaktlærer i grunnskolen - med Heidi Granberg
Å være kontaktlærer er en stor og viktig oppgave. Men lærer du nok om det i lærerutdanninga? Er det sånn at alle lærere er forberedt på den hverdagen som møter dem når de setter sine føtter inn i klasserommet med rollen og ansvaret som kontaktlærer?

Dette har Heidi Granberg snakket og skrevet mye om, både her i Rekk opp hånda og i diverse spalter. Nå har hun skrevet boka Kontaktlærer i grunnskolen (Fagbokforlaget, 2021). Den burde selvfølgelig bli pensum.

Hør også episoden der Heidi og jeg deler gode tips til ferske lærere.



Digitaldiktaturet - med Lise Røsvik
- Digitaliseringen i skolen har gått for langt. Det er på tide å hente fram bøkene igjen, skrev Lise Røsvik i en kronikk på NRK Ytring nylig - med tittelen Digitaldiktaturet.

Alt er digitalt nå: bøker, innleveringer, vurderinger. Det er kanskje effektivt. - Men det har også sin pris, mener Røsvik.

Lise Røsvik er lærer ved Gvar ungdomsskole i Midt-Telemark kommune.

Les også:



Kom i gang med podcast i klasserommet - med Martin Johannessen
Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede tilstede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

I denne episoden forteller jeg om hvordan du kommer i gang med podcast med dine elever i ditt klasserom, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og noen pedagogiske og didaktiske tips.

Les også:




Ludittene bør ta seg en titt i speilet - med 
 Carl Andreas Myrland
- Ludittene bør ta seg en titt i speilet, sier han. Å kaste ut de digitale verktøyene av skolen er like idiotisk som å droppe historie eller norsk, sier 
Myrland.

Hvilket verktøy som er det best til hvilken oppgave er opp til læreren å finne ut, mener han.

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

Les også:




Hvorfor unngår lærere kontroversielle tema i skolen - med Beate Goldschmidt-Gjerløw
- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet?

Beate Goldschmidt-Gjerløw er en av redaktørene av boka Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Les også:




Alle skolefraværssaker kan løses - med Sara Eline Eide
- Alle skolefraværssaker kan løses,sier Sara Eline Eide.

Saker som gjelder skolefravær, skolevegring og skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes. Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kommer frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Skal målet alltid være å komme tilbake til skolen?

Sara Eline Eide er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka Skolefravær (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Les også:

De 10 mest populære episodene av Rekk opp hånda i 2022



2022 har vært et spennende år for Rekk opp hånda og meg. Hver uke har jeg snakket med kloke skolefolk om saker som angår lærere, elever, foresatte, skoleledere, skoleutdannere og politikere.

Tematisk har vi dykket ned i temaer som digitalisering i skolen, skolefravær, dysleksi, uro i klasserommet, kontaktlærerrollen, tverrfaglig undervisning og mye mer.

Her har jeg samlet de 10 mest populære episodene fra 2022. Til hver episode finner du lenker til relevante saker:

Dysleksivennlig undervisning - med Åsne Midtbø Aas
Åsne Midtbø Aas er pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge og en rutinert foredragsholder. Nå er hun aktuell med Dysleksihåndboka for lærere. En dysleksihåndbok er akkurat en sånn bok jeg har savna!

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Les også:




De faglige konsekvensene av koronapandemien - med Marte Blikstad-Balas
Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Vi snakker om koronatiltak, kvalitet på digital undervisning, trafikklysmodellen, mangelfull spesialundervisning, tapt praksisopplæring og konsekvenser av læringstap.

- Litt satt på spissen er lærere kastet under bussen, sier hun.

Norge er nemlig, som det eneste av de skandinaviske landene, som ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på koronasituasjonen, med blant annet digital undervisning eller skole fra rommet hjemme.

Les også:




Hva vet vi om digitalisering av skolen? - med Øystein Gilje
Hva mener vi med digitalisering? Hva innebærer det for skolen? Er digitalsering en "usynlig" skolereform? Fører digitalisering til bedre læring?

GrunnDig er et nytt forskningsprosjekt som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering skolen - og hvor skal vi?"

Forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.

Rapporten ble publisert i desember 2022:

Øystein Gilje er professor i pedagogikk og fagleder ved FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo.

Les også:

Med GrunnDig-rapporten har Norge et solid kunnskapsgrunnlag om digitalisering i skolen (Universitetet i Stavanger)



Hva gjør vi med uro i klasserommet - med Magnar Ødegård
Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i klasserommet. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

- Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård.

Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg.

Les også:



Å være kontaktlærer i grunnskolen - med Heidi Granberg
Å være kontaktlærer er en stor og viktig oppgave. Men lærer du nok om det i lærerutdanninga? Er det sånn at alle lærere er forberedt på den hverdagen som møter dem når de setter sine føtter inn i klasserommet med rollen og ansvaret som kontaktlærer?

Dette har Heidi Granberg snakket og skrevet mye om, både her i Rekk opp hånda og i diverse spalter. Nå har hun skrevet boka Kontaktlærer i grunnskolen (Fagbokforlaget, 2021). Den burde selvfølgelig bli pensum.

Hør også episoden der Heidi og jeg deler gode tips til ferske lærere.



Digitaldiktaturet - med Lise Røsvik
- Digitaliseringen i skolen har gått for langt. Det er på tide å hente fram bøkene igjen, skrev Lise Røsvik i en kronikk på NRK Ytring nylig - med tittelen Digitaldiktaturet.

Alt er digitalt nå: bøker, innleveringer, vurderinger. Det er kanskje effektivt. - Men det har også sin pris, mener Røsvik.

Lise Røsvik er lærer ved Gvar ungdomsskole i Midt-Telemark kommune.

Les også:



Kom i gang med podcast i klasserommet - med Martin Johannessen
Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede tilstede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

I denne episoden forteller jeg om hvordan du kommer i gang med podcast med dine elever i ditt klasserom, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og noen pedagogiske og didaktiske tips.

Les også:




Ludittene bør ta seg en titt i speilet - med 
 Carl Andreas Myrland
- Ludittene bør ta seg en titt i speilet, sier han. Å kaste ut de digitale verktøyene av skolen er like idiotisk som å droppe historie eller norsk, sier 
Myrland.

Hvilket verktøy som er det best til hvilken oppgave er opp til læreren å finne ut, mener han.

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

Les også:




Hvorfor unngår lærere kontroversielle tema i skolen - med Beate Goldschmidt-Gjerløw
- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet?

Beate Goldschmidt-Gjerløw er en av redaktørene av boka Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Les også:




Alle skolefraværssaker kan løses - med Sara Eline Eide
- Alle skolefraværssaker kan løses,sier Sara Eline Eide.

Saker som gjelder skolefravær, skolevegring og skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes. Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kommer frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Skal målet alltid være å komme tilbake til skolen?

Sara Eline Eide er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka Skolefravær (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Les også: