mandag 18. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Kart i klasserommet med Andreas Brekke


En av de mest leste kronikken de siste ukene er skrevet av Andreas Brekke og handler om kartene som forsvant fra klasserommene. Vi plukker opp tråden og fortsetter samtalen i denne episoden av Rekk opp hånda. Og selvfølgelig handler det om mer enn bare kart og terreng.

– Kartet trengs for å oppøve respekt for de som har levd, elsket, dødd og gjort så godt de kunne for at vi som lever i dag skal få muligheten til å videreføre denne enestående arven til våre egne barn, skriver Andreas Brekke i VG-kronikken.

Hør episoden her:



Følg Rekk opp hånda! på Facebook!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 15. februar 2019

FNs bærekraftsmål 4: God og rettferdig utdanning til alle


God og rettferdig utdanning til alle

FNs bærekraftsmål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle mennesker.

For å lykkes med arbeidet når det gjelder bærekraftsmålene, er det viktig å undervise i hva det betyr. Derfor starter jeg alle innleggene med noen generelle betraktninger.

Definisjonen på bærekraftig utvikling blir som regel beskrevet som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

Men for å komme litt mer under huden på det egentlig innebærer kan vi stille spørsmål som; Hva er bærekraft og hva er FNs bærekraftsmål? Hvorfor er de viktige? Hva er de viktigste idealene i bærekraftsmålene? Hva skal til for å nå dem? Og hva må politikere, næringsliv og du bidra med?

I denne episoden av Bærekraftspodden gir gjestene Cilia Holmes Indahl og Borghild Tønnessen-Krokan i samtale med programleder Kim N. Gabrielli et innblikk i hva bærekraftsmålene er, hvordan de ble til og hvilke hovedprinsipper som ligger bak.

Cilia er daglig leder i Nordic Impact, medstifter i Sustainability Hub Norway og tidligere bærekraftssjef i Aker BioMarine og Borghild er daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM). Programleder Kim N. Gabrielli er assisterende generalsekretær og direktør for barns rettigheter og bærekraft i FNs barnefond, UNICEF. Hør episoden her:



Alle barn skal gå på skolen
Bare i Syria er det over 2 millioner barn som ikke går på skole på grunn av konflikten i landet. Det er opplagt at det ikke fører til noe positivt. Likevel er det hverdagen for veldig mange barn og unge rundt om i verden.

EduApp4Syria-spillene er gratis og er et engasjerende læringsverktøy. Det hjelper syriske barn som ikke har tilgang på skole til å lære og lese på arabisk. Et glimrende eksempel på at teknologi kan være til stor hjelp:



Det finnes en rekke organisasjoner som jobber for et bedre utdanningstilbud internasjonalt. UNICEF og Norad er bare to av veldig mange aktører. Det jeg synes er imponerende med EduApp4Syria er at det er enkelt og lett tilgjengelig.

- Å lære å lese på sitt eget morsmål er utrolig viktig! Det gjør det lettere å lære andre språk, som for eksempel norsk. Syriske foreldre vi har snakket med har også påpekt at det arabiske språket er en stor del av deres kulturelle identitet og vil være helt nødvendig dersom de en gang i framtiden skal kunne returnere til Syria, sier Liv Marte Nordhaug i Norad som leder prosjektet.

Flere delmål
Også dette bærekraftsmålet har flere delmål. Jeg skriver litt om de forskjellige her.

Gi alle de samme mulighetene til utdanning for jenter og gutter, mennesker med nedsatt funksjonsevne, urfolk og mennesker berørt av krig eller konflikt. Det betyr at vi må sikre at alle jenter og gutter får tilgang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.

Sørge for at alle får gå på skole. Det betyr at alle jenter og alle gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte.

Sikre større muligheter for yrkesutdanning til unge og voksne så de kan få bedre jobber. Dette betyr at vi må sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.

Øke antall gode, utdannede lærere. Det betyr at vi må utdanne og få mange flere kvalifiserte lærere enn i dag. Det kan vi oppnå blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater.


Store norske leksikon: Analfabetisme






mandag 11. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Sosial kompetanse med Terje Ogden



- Med de mest ufordrende elevene jobber man på samme måte som med andre elever. Man bruker bare lengre tid, sier ukens gjest i Rekk opp hånda.

Du kjenner ham kanskje som Ogden, T. (2015), for han er ikke til å komme utenom hvis man leser eller skriver om skole og pedagogikk. I virkeligheten heter han Terje og gir oss en inspirerende innføring om lærerrollen gjennom 50 år - og en rekke gode råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner med elever.

Terje Ogden er forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for barn og unge (NUBI). Han er også professor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler - og burde være kjent for de fleste skolefolk. Han kommer til oss for å snakke om sosial kompetanse og sosial læring. Hør episoden her!



Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 8. februar 2019

FNs bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker


Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker

Alle skoler må forholde seg til FNs bærekraftsmål på en eller annen måte. FNs bærekraftsmål gjelder for alle overalt i verden og skal nås innen 2030. Denne videosnutten forklarer kort hva det går ut på.



FNs bærekraftsmål 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker, uansett alder. Det har en rekke delmål som å redusere mødredødligheten, stanse epidemier og sikre gode helsetjenester og vaksine til alle over hele verden.

Store og omfattende mål med andre ord. Det første vi må gjøre i klasserommet er å få oversikt over delmålene og så bestemme oss for hvor vi vil begynne. Det finnes en rekke tekster og filmer som dreier seg om disse målene. Noen av disse finner du i dette innlegget.

Det er verdt å merke seg at verdens helsestatus er bedre enn noen gang, men å komme helt i mål kan være vanskelig.

Å sikre gode helsetjenester til alle mennesker i verden krever ekstra smarte løsninger, gode systemer, kvalifisert helsepersonell og mye penger. Og politisk vilje til å få det gjennomført. Det er nettopp denne viljen som skal og må påvirkes av FNs bærekraftsmål. Det du gjør i klasserommet vil være med på å påvirke holdningene til elevene. Elevene skal snart gå til stemmeurnene, og elevene skal snart ut i arbeidslivet. Det er min påstand at elever som er godt orientert om verdens problemer og utfordringer, er bedre i stand til å være en del av løsningen som må til for å løse disse.

Å oppnå god helsehjelp til alle i hele verden er en oppgave verdens skarpeste hjerner strever med.

- Det er alltid en fare for “hjerneflukt”, at de klokeste hodene blir rekruttert til mer velstående land. Norge har vært pådriver for en felles avtale om å ikke drive denne typen aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land, men at de kan forbli der de trengs mest, sier Ingvar Theo Olsen, Norads fagdirektør for helse.

Hva kan du gjøre?
Det er flere ulike temaer du må snakke om når du snakker om god helse for alle. Noen av delmålene dreier seg om barnedødelighet og mødredødelighet.

Det har vært en global reduksjon i antall barnedødsfall som kan forhindres på over 50 prosent siden 1990. Mødredødeligheten har blitt redusert med 45 prosent på verdensbasis. Mellom 2000 og 2013 sank andelen nye tilfeller av HIV/AIDS med 30 prosent, og over 6,2 millioner liv ble reddet fra malaria.

På tross av den positive fremgangen er det fremdeles seks millioner barn under fem år som dør hvert år. 16,000 barn dør hver dag av sykdommer som kan forhindres, slik som meslinger og tuberkulose. Daglig dør hundrevis av kvinner under graviditeten eller fra komplikasjoner relatert til fødselen. På landsbygda i utviklingsregioner er det kun ved 56 prosent av fødslene at fagfolk er tilstede. AIDS er nå den ledende dødsårsaken blant ungdom i Afrika sør for Sahara, en region som fremdeles lider under HIV-epidemien.

Andre handler om forventet levealder og selvmord, mens andre igjen handler om tuberkulose og epidemier. Felles for alle er at de handler om hvordan man skal fremme god helse for verdens befolkning. Du finner linker til FN-Sambandets temasider om dette nederst i innlegget. Bruk de!

Den mest opplagte aktiviteten du kan gjøre i klasserommet er å markere verdens helsedag i april hvert år. Det gir deg en god ramme rundt opplegget og trenger ikke bare vare en enkelt dag, men kan godt strekke seg over en uke eller to. Lag veggavis, blogg, eller skriv innlegg til lokalavisa. Skriv brev til lokale politikere. “Tving” de til å forholde seg til problemene. Det vil uansett være en lærerik erfaring for elevene - også om de velger å ikke svare!

Temaet for helsedagen i 2018 var ''Universal health coverage: everyone, everywhere''. FNs bærekraftsmål nummer 3 jobber for å sikre god helse og fremme livskvaliteten for alle. For at dette målet skal nås, kreves det en massiv innsats de neste årene.




Andre aktiviteter kan være å se på forskjellene mellom rike og fattige land. Jeg har tidligere anbefalt Gapminder og særlig prosjektet Dollar Street. Der kan du se tusenvis av bilder av hvordan forholdene til folk over hele verden ser ut. Å se bilder av hvordan folk lever illustrerer forskjellene mellom rike og fattige mennesker på en god måte. Det er ofte de fattigste som har det dårligste helsetilbudet.

Effektive medisiner og vaksine - god helse
En viktig del av prosessen går ut på å støtte forskning og utvikling av vaksiner og gi tilgang til rimelige medisiner. Denne videoen fra NORAD handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Vaksine redder liv.












FN-Sambandet temaside: Selvmord

SSB: Indikatorer til FNs Bærekraftsmål

4 Reasons to Teach the Sustainable Development Goals

mandag 4. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Karakterfri underveisvurdering med Elin Måge


- Heller respons enn karakterer, sier Elin Måge. Det gir mer tid til kreativitet og til å lage ting. Elin Måge er lærer på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum. Hun kommer til oss for å prate om karakterfri underveisvurdering og bruk av video i klasserommet. Hør episoden her!

Følg Elin Måge på Facebook, Instagram og YouTube!



Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 2. februar 2019

FNs bærekraftsmål 2: Rettferdig fordeling gir mat til alle - å utrydde sult


Rettferdig fordeling gir mat til alle - å utrydde sult

Å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk er bærekraftsmål nummer 2. Sult og manglende matsikkerhet rammer flere mennesker enn fattigdom. Mens ca 750 000 millioner lever under fattigdomsgrensa, er det over 800 000 millioner mennesker som er rammet av sult. Nesten 2 milliarder mennesker opplever i perioder manglende matsikkerhet. Det produseres faktisk nok mat til alle i verden, men omfordelingen i verden er skjev. Det betyr derfor at løsningen på sultproblemet i stor grad er politisk.

Selv om vi ikke kan utrydde sult direkte fra klasserommet, er det mye vi kan gjøre for å bevisstgjøre elevene. Det første du må gjøre er å lære elevene dine hva sult og matsikkerhet er.

Hva er sult?
- En blir fanget i sulten. Vi som aldri har opplevd sult vet ikke hvordan det er. En kan bruke mye ressurser på utdanning og opplæring i utviklingsland, men dersom befolkningen er sulten, kommer de seg ikke videre, sier Bodil Maal. Hun jobber i Norads avdeling for miljø- og matsikkerhet.

Når vi snakker om sult, snakker vi ofte om tre ulike former for sult. FN-Sambandet forklarer de ulike typene slik:

Feilernæring: defineres som en tilstand der kroppen er svekket slik at den ikke kan utvikle seg og opprettholde naturlige funksjoner, som å gjennomføre graviditet, amme, utføre fysisk arbeid samt motstå og bli frisk etter sykdom. Feilernæring dekker over mange ulike tilstander: fra å være faretruende tynn, veksthemning og/eller mangel på vitaminer og mineraler, til å være overvektig.

Underernæring: defineres som en tilstand hvor mennesker ikke får nok mat (kalorier, vitaminer og proteiner).

Både feil- og underernæring kan føre til veksthemming. 155 millioner barn under 5 år er rammet av veksthemming, som betyr at de er for korte i forhold til alderen sin. Samtidig har 55 millioner barn for lav vekt i forhold til alderen sin.  Personer med veksthemming har problemer med å lære, dårlig helse, og vanskelig for å utføre arbeid.

Hungersnød: Det er tre kriterier før det kan erklæres hungersnød i et land:
  • Minst 20 prosent av husstandene har ekstrem mangel på matvarer og har vanskelig for å klare seg selv
  • Det er flere enn 30 prosent som lider av akutt underernæring
  • Dødeligheten må være høyere enn 2 dødsfall per 10 000 per dag

I denne videoen fra NRK Urix forklarer programleder Hege Moe Eriksen hvorfor sult er verdens største løsbare problem. Anbefaler deg å vise filmen i klasserommet.



Hva er matsikkerhet?
Matsikkerhet er å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) sier at matsikkerhet hviler på fire pilarer: tilgjengelighet, tilgang, utnyttelse og stabilitet.

Tilgjengelighet omfatter tilbud av mat. For bønder og fiskere er tilgjengeligheten avhengig av hva de er i stand til å høste fra jord og sjø. Tilgjengelighet for urban befolkning er mer avhengig av lagring, transport og handel.

Tilgang betyr blant annet å ha råd til å skaffe mat. Selv om det god nok tilgjengelighet av mat i et land, vil tilgang være ujevnt fordelt i befolkningen.

Utnyttelse er knyttet til i hvilken grad menneskene evner å ta opp den næringen kroppen trenger. Dette er blant annet betinget av et variert kosthold, helse og mattrygghet.

Stabilitet betyr å ha tilstrekkelig med mat over en periode. Det handler om å sikre både tilgjengelighet og tilgang gjennom skiftende miljømessige, politiske og økonomiske forhold.


Matproduksjon
Verden produserer nok mat til å kunne fø 11-12 milliarder mennesker. Men sosiale, økonomiske og politiske faktorer fører til ujevn fordeling av matressursene. Dette skaper sult. Andre faktorer som spiller inn er krig, konflikter og naturkatastrofer. Løsningen på sultproblemet er i stor grad er politisk.

Selv om veldig mange mennesker dør av sykdommer som AIDS, malaria og tuberkulose, er det enda fler som dør av sult og feilernæring. I 2030 er vi nesten 9 milliarder mennesker på jorda. Er det da mulig med en verden uten sult?


Et klimarobust jordbruk gir flere avlinger. Et moderne bærekraftig jordbruk gir større avlinger. Og effektiv matproduksjon kan fø 9 milliarder mennesker.

FNs bærekraftsmål 2 sier at innen 2030 skal vi doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket.

Det er også viktig å bevare det biologiske mangfoldet i landbruket. Dette skal gjøres både ved aktiv bruk at et stort mangfold av planter samt bevaring i frøbanker både lokalt, regionalt og internasjonalt.




Myter og fakta om global matproduksjon

Undervisningsopplegg fra World’s Largest Lesson

tirsdag 29. januar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Ny episode og ny programleder


Podcasten Rekk opp hånda! er tilbake etter en liten ferie. Janne Rønningen har slutta. Med oss på laget videre har vi fått selveste Jørgen Moltubak. Han er lærer på videregående, kursholder og forfatter av flere bøker, blant annet "Gnistrende undervisning". Vi fortsetter med nye episoder hver mandag framover og vi har mange spennende navn på gjestelista.

Gjest i første episode er Kjell Evensen. 
Han er lærer i KRLE, kroppsøving og samfunnsfag. Han sitter også i læreplangruppa for samfunnsfag i forbindelse med Fagfornyelsen som går inn i sluttspurten denne våren.

- Fagene har ikke en plass i skolen på sikt, sier Kjell Evensen. Hva han mener med det får du vite i denne episoden av Rekk opp hånda! Hør episoden her:




Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 26. januar 2019

FNs bærekraftsmål 1: Den siste milliarden: Å utrydde fattigdom


Den siste milliarden: Å utrydde fattigdom

Når du skal undervise i FNs bærekraftsmål må du først forklare for elevene hva bærekraftsmålene er, hva de prøver å oppnå og når det skal være gjort.

Kort fortalt kan man si at det er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er til sammen 17 mål. Les mer om bakgrunnen til FNs bærekraftsmål her. Jeg kommer til å skrive ett innlegg for hvert mål i løpet av våren. Følg med!

Det neste du må gjøre er å forklare de enkelte bærekraftsmålene. I mål 1, som handler om å utrydde fattigdom, må de derfor forklare hva fattigdom er. Du vil finne kilder og ressurser du kan bruke i dette blogginnlegget.

På de nye læreplanene som kommer i 2020 er bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglig temaer. FNs bærekraftsmål og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skole er to forskjellige ting. Men det noen likheter også. Bærekraftsmålene skal ses i sammenheng med hverandre og alle er like viktige. På samme måte skal bærekraftig utvikling finnes igjen i kompetansemål i alle fag. Dessuten er oppleggene som springer ut fra bærekraftsmålene gode verktøy du kan ta i bruk allerede i dag. Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema gir skolen muligheter til å utvikle handlingskompetanse for bærekraftige valg.


Hva er fattigdom?
Den “siste milliarden” mennesker som fortsatt lever i ekstrem fattigdom står øverst på FNs gjøremålsliste.

Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve verdige liv.

For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom brukes begrepene absolutt fattigdom og relativ fattigdom.

Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus.

Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Hvis du er fattigere enn de fleste andre i landet ditt, opplever du relativ fattigdom. Hvert land fastsetter sin egen nasjonale fattigdomsgrense. I Norge regnes du for eksempel som fattig hvis du tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Andre land har andre fattigdomsgrenser, og dermed andre definisjoner på relativ fattigdom.

Utrydde fattigdom
Lær elevene dine om hva fattigdom er og hvordan det er for folk å leve i fattigdom. I 1990 levde 36% av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767 millioner mennesker lever i dag under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen, som er omtrent 15 kroner. Det er ganske lite. Målet er at ingen skal leve under fattigdomsgrensen i 2030. Det er disse vi kaller "den siste milliarden".

Å få til dette kan høres vanskelig ut. Å jobbe seg ut av fattigdom er vanskelig. Men flere av verdens fremste ledere mener dette er fullt mulig.

Verdensbankens direktør Jim Yong Kim sa i oktober 2015:

- Våre prognoser viser at vi er den første generasjonen i verdenshistorien som kan avskaffe ekstrem fattigdom.

FNs generalsektretær stemte også i det samme budskapet:

- Vi er den første generasjonen som kan gjøre slutt på fattigdom, og den siste som kan gjøre slutt på klimaendringene.

Hvem er de, hvor bor de, hvordan ser de ut?
Halvparten av verdens ekstreme fattige lever i Afrika sør for Sahara. Majoriteten av verdens fattige lever på landsbygda, har ikke jobb, lite utdanning (eller ikke i det hele tatt), noen jobber i landbruket og de fleste er under 18 år. Utdanning er dermed en vei ut av fattigdom. Særlig viktig er det at jenter og kvinner for utdannelse. I mange fattige land, der skolegang koster penger, er det gjerne gutta som får skoleplassen. Jentene blir igjen hjemme og jobber. I mange kulturer er det fremdeles slik at jentene forventes å være hjemme til de er gift. Med utdanning vil de bli mer selvstendige.

Ved å sørge for at både gutter og jenter går på skolen sørger du også for at omstendighetene hjemme, økonomien og kunnskapen vokser. Med økt kunnskap kommer økt selvstendighet.


Tilgang til skole, helsetjenester, elektrisitet, rent vann og andre viktige tjenester er fremdeles ikke tilgjengelig for veldig mange mennesker. Dette er ofte bestemt av sosioøkonomisk status, kjønn, etnisitet og geografi. Og det er nettopp dette vi må jobbe med for å utrydde fattigdom.


Hva gjør vi?
Men hva kan vi gjøre  i klasserommet med dette? Her er noen forslag til aktiviteter og hvordan du kan jobbe med FNs bærekraftsmål i klasserommet.

Min erfaring er at å bruke bilder for å illustrere et tema er det aller beste. For å illustrere hvordan fattigdom ser ut, anbefaler jeg nettstedet Gapminder og prosjektet Dollar Street.

Gapminder er en side som gjør statistikk visuelt og forståelig. De har også et prosjekt som heter Dollar Street. Der kan du se tusenvis av bilder av hvordan fattigdom ser ut, hvordan folk lever og gir deg bilder som sammenligner fattigdom og rikdom. Du kan søke i en rekke kategorier som hjem, senger, toaletter og mange flere. Felles for alle er at de deler bildene inn i fire kategorier som har med gjennomsnittsinntekt å gjøre. Bildene er kraftfulle visualiseringer av hvordan forskjellene mellom fattig og rik ser ut. Anbefales!


UNICEF Junior har egne sider for hvert av bærekraftsmålene. Om å utrydde fattigdom skriver de blant annet at vi må: “Beskytte mennesker mot arbeidsledighet og gi alle tilgang til viktige tjenester som medisinsk behandling. Dette kalles sosial beskyttelse, og skal særlig beskytte og støtte de mest sårbare og fattige menneskene.”

Kilder og inspirasjon: