Det periodiske system - interaktivt

Lær om hvert enkelt element i den periodiske tabellen gjennom videoer. I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse. Se alle videoene her.

Les også:

"Det periodiske system - som videoer og illustrasjoner"

Kahoot! - Spillutvikler vil forandre verden

Drømmen er å gjøre Norges lærere lekne, sier NTNU-professor Alf Inge Wang. Han og teamet hans vil rett og slett forandre verden. Det vil de gjøre med læringsspillet "Kahoot!".

10 millioner mennesker over hele verden har allerede tatt i bruk det sosiale læringsspillet. Forrige uke vant spillet "Webdagenes pris for digital tjeneste som forandrer verden".

Bak ideen står blant annet professor i spillbasert læring, Alf Inge Wang, fra NTNU i Trondheim.

Høsten 2012 begynte Wang sammen med selskapet Kahoot! å teste ut opplegget i undervisningssammenheng på NTNU, og i september i fjor ble det gjort tilgjengelig på verdensbasis. Etter det har det gått kun én vei. Oppover!

Les hele saken i adressa.no.

Har du erfaringer med "Kahoot!" i klasserommet? I så fall vil jeg veldig gjerne høre din mening om spillet.

Boktips: “God skriveutvikling. Kartlegging og undervisning” av Ingvar Lundberg

Skriveundervisning må drives på alle trinn i skolen. Særlig viktig er det å følge med i elevenes framskritt i de første skoleårene. Her får du et redskap som gjør det mulig for deg å følge hver enkelt elevs skriveutvikling og gi hver elev individuell hjelp.

Boka "God leseutvikling - kartlegging og øvelser" av Ingvar Lundberg, som kom for noen år siden, inneholder blant annet utviklingsskalaer for ulike dimensjoner ved barns tidlige leseutvikling. Disse skalaene blir i dag anvendt i stort omgang ved svenske og også i norske skoler. Siden lese- og skriveutviklingen henger tett sammen, har mange uttrykt behov for en tilsvarende bok om skriveutvikling.

Dette er en slik bok. På samme måte som i boka om leseutvikling definerer professor Ingvar Lundberg her fem dimensjoner med ulike trinn på veien mot gode skriveferdigheter. Trinnene er beskrevet med eksempler, som gjør det lettere for læreren å avgjøre hvor langt den enkelte elev har kommet i de ulike utviklingsdimensjonene. Boka er oversatt fra svensk.

Flere boktips finner du her.

Boktips: "Utenfor – elever med atferdsutfordringer" av Ross W. Greene

I "Utenfor – elever med atferdsutfordringer" beskriver dr. Ross W. Greene et innsiktsfullt og praktisk alternativ. Med støtte i nevrovitenskapelig forskning, presenterer han et nytt rammeverk for å forstå hvilke vansker barn med atferdsutfordringer har, og han forklarer hvorfor tradisjonell disiplin ikke håndterer disse vanskene på en effektiv måte. Han legger vekt på den revolusjonerende enkle og positive ideen om at barn gjør det bra hvis de kan, og argumenterer på en overbevisende måte for at barn med atferdsutfordringer ikke er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, grensetestende, trassige eller umotiverte, men at de ikke har utviklet ferdighetene de trenger for å oppføre seg akseptabelt. Og når voksne innser hva som er de virkelige årsakene til disse barnas vanskelige atferd, og lærer dem disse ferdighetene, i en mengde og i et tempo som barna kan håndtere, er resultatene forbløffende: Barna overvinner vanskene sine. Frustrasjonen som lærerne, foreldrene og klassekameratene føler, avtar. Og trivselen og læringen til alle elevene ivaretas.

I denne boka beskriver dr. Greene hvordan «Problemløsning gjennom samarbeid» – en tilnærmingsmetode som har gitt overbevisende resultater – kan hjelpe utfordrende barn på skolen.

Boka passer godt til alle lærere og foreldre samt politikere og andre som bryr seg om skoleproblematikk.Flere boktips finner du her.

Les mer om metodene:
"Plan B: Problemløsing gjennom samarbeid"

Boktips: "Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger" av Thomas Nordahl, Mari-Anne Sørlie, Terje Manger og Arne Tveit

Atferdsproblemer er en av de store utfordringene i oppdragerens møte med barn og unge. Det gjelder både i barnehagen, skolen, barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og fritiden og i hjemmet. I denne boken beskrives de mest aktuelle teoretiske og empiriske tilnærmingene til hvordan atferdsproblemer kan forklares. Her presenteres også konkrete praktiske tilnærminger og strategier til hvordan atferdsproblemer kan reduseres og forebygges på ulike oppvekstarenaer. Strategiene som beskrives, bygger på forskningsbasert kunnskap, og det redegjøres for alt fra multisystemiske til individbaserte tilnærminger. Arbeid med atferdsproblemer bør innebære en kombinasjon av å stoppe uønsket atferd og å lære barn og unge prososial kompetanse.

Les utdrag fra boken her.

Boka er beregnet for videreutdanning innen pedagogikk, spesialpedagogikk, psykologi, lærerutdanning og ulike sosialfag, men boken henvender seg også til praktikere som i sitt daglige arbeid møter barn og unge som viser problematisk atferd.

Thomas Nordahl, dr.polit, er forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring), Terje Manger, dr.philos, er professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Mari-Anne Sørlie, cand.paed.spes., er forsker ved Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Universitetet i Oslo, og Arne Tveit, cand.polit, er rådgiver ved Midtnorsk kompetansesenter for atferd.

Flere boktips finner du her.

Les også:
"Forstått og forstyrret. Om systemisk og narrativ pedagogikk" av Jørgen Riber

Nyskolens stegark i sosial kompetanse, hensyn og respekt

Nyskolens stegark i sosial kompetanse, hensyn og respekt:

1. - 3. trinn på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på hvordan vi åpner og lukker dører uten å forstyrre eller dunke borti noen/noe
- vi øver på å ha alt på riktig plass i garderoben og holde orden der
- vi øver på å spørre hyggelig om vi kan få være med å leke
- vi øver på å spørre andre om de vil være med å leke
- vi kan mange forskjellige leker som vi kan leke ute
- vi øver på å rydde tilbake blyanter, sakser og annet utstyr etter hver time
- vi øver på snakke saklig og høflig til hverandre også når vi er uenige og irriterte
- vi kan reglene for hvordan vi skal invitere til bursdager og overholder disse

4. - 6. trinn på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på å gjøre klasserommet til et ryddig og hyggelig sted etter hver time
- vi øver på å sette alle løse ark i permen hver eneste time
- vi øver på å snakke litt med alle i klassen vår hver dag
- vi øver på å ta med andre på aktiviteter i pausene
- vi øver på å si fra til hverandre og til lærerne på hyggelige, men likevel ærlige måter
- vi øver på å sette oss inn i hvordan andre har det

7. trinn på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på å gjøre klasserommet til et ryddig og hyggelig sted etter hver time
- vi øver på å sette alle løse ark i permen hver eneste time
- vi øver på å snakke litt med alle på gruppa hver dag
- vi øver på å ta med andre på aktiviteter i pausene
- vi øver på å sette oss inn i hvordan andre har det
- vi øver på å legge merke til om noen blir behandlet dårlig og si fra til voksne om det
- vi øver på å si fra til hverandre - på en høflig, men ærlig måte - hvis noen av oss behandler andre dårlig

Ungdomstrinnet på Nyskolen øver på (og praktiserer konsekvent når de er ferdige der)
- vi øver på å bruke ungdomsmøtet og saksmøtet til å ta opp og finne løsninger på de tingene vi er utilfredse med
- vi øver på å være engasjerte og å finne ut hva vi brenner for
- vi øver på å gjennomføre medelevveiledning
- vi øver på å vite hva det vil si at det er helt ryddig og på å rydde etter den standarden hver dag
- vi øver på hvordan man kan snakke om hva vi skal etter skolen på en inkluderende måte
- vi øver på å bli kjent med og kunne samarbeide med alle elever på ungdomstrinnet

Disse områdene danner utgangspunkt for hvordan du kan tilrettelegge undervisningen. De skal ikke brukes som selvevalueringer for elevene.

Les også:

Sosial kompetanse - kartleggingsskjema

Varm lunsj hver dag på Nyskolen

På Nyskolen i Oslo serverer vi varm lunsj hver dag. En gruppe på fem elever og én voksen lager maten og fem andre elever og en annen voksen tar oppvasken etterpå. Det er en ganske stor oppgave å lage mat til 100 elever og 20+ lærere hver eneste dag, men langt fra umulig. Det er faktisk veldig hyggelig og det er med på å skape et godt miljø på skolen. Til og med oppvasken er hyggelig - og alle får en is etter endt arbeid!

Skolemat i Norge forbindes gjerne med brødskiver i en matpakke, som spises på slutten av en time rett før storefri. Sånn trenger det ikke å være - og sånn er det altså ikke på Nyskolen. Spisingen foregår i flere aldersblandede grupper med elever fra 1. til 10. trinn i hver gruppe, sammen med to til tre voksne. Alle må være på spisegruppa i minst femten minutter, før de kan gå ut til pausen. På den måten blir det ro rundt bordet - og livlig prat rundt måltidet.

Eksempel på ukemeny:

Mandag: Blomkål- og purresuppe
Tirsdag: Linsegryte og ris
Onsdag: Ovnsbakte grønnsaker med kroketter
Torsdag: Pastasalat
Fredag: Taco

Matlaging, lunsj og oppvask er viktige faktorer for det gode miljøet på Nyskolen. Å spise mat er en viktig faktor for å holde på konsentrasjonen i løpet av en lang dag på skolen. At maten er sunn og selvlaget, gjør det bare ekstra viktig. Alle forsøk, evalueringer og prøveprosjekter viser at barna orker mer, lærer mer og skolemiljøene blir bedre, dersom de spiser riktig mat i skoletiden!

“Mat på skolen gir økt trivsel, økt konsentrasjon, og rett og slett mer fornøyde elever, lærere og foreldre”, skriver Kjersti Toppe, helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne for Senterpartiet, Kathrine Kleveland, stortingskandidat for Vestfold Senterparti i debattinnlegget “Helsefiendtlig prioritering” som sto på trykk i Bergens Tidende i September 2013.

I 2013 vedtok Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, at de ønsker et daglig sunt måltid for alle elever i grunnskolen. Om det er varmt eller kaldt, tar de ikke stilling til. Men de mener det må være gratis. “Skolen skal medvirke til utjevning av sosiale forskjeller og det er derfor er det helt nødvendig å etterleve gratisprinsippet også på dette punktet,” skrev Ubah A. Aden (FUG) i debattinnlegget “Ikke gratis skolemat - i verdens rikeste land?” som sto på trykk i Dagsavisen i Juni ifjor.

I flere andre land serveres det lunsj på skolen hver dag. Men dette har ikke vært en prioritering i den norske skolen. Istedet dreier debatten seg stort sett om papirinnpakkede, tørre brødskiver nederst i sekken. Det er synd med tanke på hvor viktig det faktisk er. Jeg har selvfølgelig et håp om at det innføres skolelunsj også i den offentlige skolen, men foreløpig har det skjedd svært lite.

Se oversikten over land som server mat på skolen:

SVERIGE: Kommunene har spandert skolemåltidet siden 1940-tallet. Kostnaden er beregnet til 23 kroner dagen inkludert lønn, rengjøring og alt annet.

FINLAND: Skoleelevene har fått skolemat siden 1948. Varmt måltid. Tilleggsmåltid ved lang dag. Kostnad: 16 kroner/dag

DANMARK: Var matpakkeland til 2007 da de innførte foreldrebetalt skolecatering.

USA: Offentlige skoler har hatt skolelunsj siden 1946, skolefrokost siden 1966. Skolene får økonomisk støtte. Familier med lav inntekt får gratis mat.

ITALIA OG SKOTTLAND: Benytter lokalt jordbruk og næringer i skolematordningen.

FRANKRIKE: Foreldrebetalt treretters lunsj.

Tyskland, Tsjekkia, Polen og resten av Europa har ulike ordninger, men samtlige land har ifølge varm lunsj.

AFRIKA, ASIA OG LATIN-AMERIKA: I mer enn 70 utviklingsland blir det servert gratis skolemåltider. Skolematen består av grøt, ris eller bønner og finansieres av Verdens Matvareprogram (WFP). Det samlede norske bidraget for 2007 til WFP var 240 millioner fordelt på ulike poster.

(Kilde: “Skolemat i andre land”)

Les også:
"Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat"