Tenk deg at du sitter sammen med en venn. Du forteller om en fin opplevelse du har hatt. Du prøver så godt du kan å beskrive dette, fordi du ønsker at vennen din også skal glede seg over din opplevelse. Du smiler og gestikulerer og gjør så godt du kan. Du viser også stolt fram noen fine bilder fra turen. Vennen din svarer “4”. Fire. Blei du motivert til å fortelle mer nå?
Jeg har skrevet en artikkel om karakterer for lærerjobb.no. Det burde ikke komme som noen overraskelse at jeg er kritisk til karakterer. Jeg mener at karakterer hindrer læring og slår ideologisk følge med Kjell Evensen, som skriver her på bloggen:
Elevers læring stimuleres best gjennom at læreren ser hva de mestrer, gir dem veiledning og råd ut fra den enkeltes ståsted om hvordan de kan komme videre og gir dem tid til å prøve og feile. Slik oppnår man en indre motivasjon for læring, uten bruk av karakterer og en tanke om belønning og straff. Antageligvis vil de fleste arbeidsgivere ønske seg medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb fremfor å stemple inn kun for å få lønn.
Jeg har aldri trodd at karakterer fremmer læring. Heller ikke at de er med på å motivere elevene. Jeg tror faktisk at det er motsatt; At karakterene tar bort fokuset fra selve læringen, at de står i veien for god læring. Les artikkelen på lærerjobb.no her.
Les også:
Karakterer gir umotiverte barn
Karakterer har negativ effekt
- Karakterer gjør ikke elever bedre
Underveisvurderingens paradoks
Alle karakterene hindrer læring
Karakterer i underveisvurderingen?
Tror lærerne lar seg presse til å sette gode karakterer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar