søndag 28. august 2016

Det er i klasserommet jobben gjøres


Vi vet ikke hvordan framtidens arbeidsliv vil se ut, men vi vet at det vil bli annerledes enn i dag. Sånn er det med skolen også. Hvordan skolen ser ut om fem år, eller ti år og hvordan det vil påvirke oss som lærere er usikkert. Men vi vet at endringer kommer, og vi vet at de kommer i høyt tempo.

- Det vil komme nye jobber, men mange av dem vil kreve annen kompetanse enn vi har i dag, og også annen kompetanse enn dagens skole lærer bort, skriver Marte Gerhardsen i Dagsavisen.

I Ludvigsenutvalgets rapport om Fremtidens skole (NOU 2015:8) kan vi blant annet lese om fagspesifikke og fagovergripende kompetanser. Disse er:

Fagspesifikk kompetanse i
- matematikk, naturfag og teknologi
- språk
- samfunnsfag og etikkfag
- praktiske og estetiske fag

Å kunne lære
- metakognisjon og selvregulert læring

Å kunne kommunisere, samhandle og delta
- lese- og skrivekompetanse, og muntlig kompetanse
- samhandling, deltagelse og demokratisk kompetanse

Å kunne utforske og skape
- kreativitet og innovasjon
- kritisk tenking og problemløsning

Det er altså disse kompetanseområdene som i følge utvalget skal bli sentrale i framtidens skolefag.

Framtidens skole skal utvikle seg samtidig som arbeidslivet er i rask endring. Vil skolen klare det? Eller står den i fare for å bli overkjørt av arbeidslivets stadig skiftende krav?

De grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet foreslås byttet ut med disse kompetansene. Hvordan og på hvilken måte er ennå ikke klart. Uten å kunne vite hva som vil skje i den vidunderlige nye skoleverden, tror jeg det er sannsynlig at vi om noen år får en ny læreplan.

Jeg har tidligere skrevet om kreativitet, kritisk tenking og problemløsning: Kompleks problemløsing, kritisk tenking og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. 

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og hjelper fram alle de som skal utgjøre fremtidens arbeidsliv.

Selv om den digitale utviklingen gjør at færre mennesker kan gjøre den samme jobben som i dag. Og selv om maskiner og roboter for lengst er en del av arbeidslivet, vil vi alltid trenge lærere. Lærere vil alltid være navet i elevers utdanning. Det er vi som står i klasserommet sammen med elevene som sørger for at både grunnleggende ferdigheter og fagovergripende kompetanser blir brukt til noe fornuftig.



Mange nye teknologier har lovet å revolusjonere utdanninga, men ingen har ennå gjort det. For det er ikke selve teknologien, men hvordan vi bruker den som er avgjørende. Det hjelper lite å gi nettbrett til alle elevene hvis du ikke aner hva du skal bruke de til. Det hjelper lite å google et emne når hvis du ikke vet om informasjonen du finner er troverdig eller ikke. 

Det er derfor vi trenger lærere. Vi trenger lærere som kan inspirere og veilede elevene. 

Michael Godseye skriver om dette i The Atlantic når han spør om hva som er igjen for lærerne når elevene kan finne kunnskap og informasjon på nettet. Men det er jo ikke bare elevene som har tilgang. Vi har det også. Det er hvordan vi bruker nettet, i all sin overflod - i planlegging og i klasserommet - som blir avgjørende for kvaliteten på undervisningen.

Ja, jeg sa kvalitet. Uten å gå i diskusjon med kunnskapsministerens mantra om at vi ikke trenger flere, men bedre lærere. Selvsagt trenger vi bedre lærere, men vi trenger også flere som er bedre. Det ene utelukker ikke det andre. Og vi trenger de aller fleste som allerede jobber i skolen. En lærerflukt vil ikke gjøre innhold og kvalitet i skolen bedre.

Det er i klasserommet jobben gjøres. Og der burde det være mange og gode lærere!



Kilder:

Det er i klasserommet jobben gjøres


Vi vet ikke hvordan framtidens arbeidsliv vil se ut, men vi vet at det vil bli annerledes enn i dag. Sånn er det med skolen også. Hvordan skolen ser ut om fem år, eller ti år og hvordan det vil påvirke oss som lærere er usikkert. Men vi vet at endringer kommer, og vi vet at de kommer i høyt tempo.

- Det vil komme nye jobber, men mange av dem vil kreve annen kompetanse enn vi har i dag, og også annen kompetanse enn dagens skole lærer bort, skriver Marte Gerhardsen i Dagsavisen.

I Ludvigsenutvalgets rapport om Fremtidens skole (NOU 2015:8) kan vi blant annet lese om fagspesifikke og fagovergripende kompetanser. Disse er:

Fagspesifikk kompetanse i
- matematikk, naturfag og teknologi
- språk
- samfunnsfag og etikkfag
- praktiske og estetiske fag

Å kunne lære
- metakognisjon og selvregulert læring

Å kunne kommunisere, samhandle og delta
- lese- og skrivekompetanse, og muntlig kompetanse
- samhandling, deltagelse og demokratisk kompetanse

Å kunne utforske og skape
- kreativitet og innovasjon
- kritisk tenking og problemløsning

Det er altså disse kompetanseområdene som i følge utvalget skal bli sentrale i framtidens skolefag.

Framtidens skole skal utvikle seg samtidig som arbeidslivet er i rask endring. Vil skolen klare det? Eller står den i fare for å bli overkjørt av arbeidslivets stadig skiftende krav?

De grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet foreslås byttet ut med disse kompetansene. Hvordan og på hvilken måte er ennå ikke klart. Uten å kunne vite hva som vil skje i den vidunderlige nye skoleverden, tror jeg det er sannsynlig at vi om noen år får en ny læreplan.

Jeg har tidligere skrevet om kreativitet, kritisk tenking og problemløsning: Kompleks problemløsing, kritisk tenking og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. 

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og hjelper fram alle de som skal utgjøre fremtidens arbeidsliv.

Selv om den digitale utviklingen gjør at færre mennesker kan gjøre den samme jobben som i dag. Og selv om maskiner og roboter for lengst er en del av arbeidslivet, vil vi alltid trenge lærere. Lærere vil alltid være navet i elevers utdanning. Det er vi som står i klasserommet sammen med elevene som sørger for at både grunnleggende ferdigheter og fagovergripende kompetanser blir brukt til noe fornuftig.



Mange nye teknologier har lovet å revolusjonere utdanninga, men ingen har ennå gjort det. For det er ikke selve teknologien, men hvordan vi bruker den som er avgjørende. Det hjelper lite å gi nettbrett til alle elevene hvis du ikke aner hva du skal bruke de til. Det hjelper lite å google et emne når hvis du ikke vet om informasjonen du finner er troverdig eller ikke. 

Det er derfor vi trenger lærere. Vi trenger lærere som kan inspirere og veilede elevene. 

Michael Godseye skriver om dette i The Atlantic når han spør om hva som er igjen for lærerne når elevene kan finne kunnskap og informasjon på nettet. Men det er jo ikke bare elevene som har tilgang. Vi har det også. Det er hvordan vi bruker nettet, i all sin overflod - i planlegging og i klasserommet - som blir avgjørende for kvaliteten på undervisningen.

Ja, jeg sa kvalitet. Uten å gå i diskusjon med kunnskapsministerens mantra om at vi ikke trenger flere, men bedre lærere. Selvsagt trenger vi bedre lærere, men vi trenger også flere som er bedre. Det ene utelukker ikke det andre. Og vi trenger de aller fleste som allerede jobber i skolen. En lærerflukt vil ikke gjøre innhold og kvalitet i skolen bedre.

Det er i klasserommet jobben gjøres. Og der burde det være mange og gode lærere!



Kilder:

torsdag 25. august 2016

Gjesteblogg: 7 måter å utvikle deg som pedagog, av Barbara Anna Zielonka


Denne gjestebloggen er skrevet av Barbara Anna Zielonka som er engelsklærer ved Nannestad videregående skole:

Hvis du er lærer har du sikkert spurt deg selv mange ganger om hvordan du kan bli mer strukturert, mer kunnskapsrik og mer kreativ. Svaret på dette spørsmålet er ganske komplisert. Så i dag vil jeg gjerne dele med deg min liste over 7 måter som hjalp meg å utvikle meg som pedagog og som menneske.


1. Bli medlem og bygg et personlig læringsnettverk
Sosiale medier som Twitter, Facebook og Google Plus er gode steder hvor vi kan treffe andre lærere fra hele verden. Hver dag deler tusenvis av lærere sin kunnskap og diskuterer det som skjer i klasserommet - online. Samtidig bygger de personlig læringsnettverk (Professional Learning Network - PLN) hvor de deler ideer, bekymringer, spørsmål og erfaringer.

Hvis du ønsker å forbedre din egen undervisning, opprett en konto på Twitter, på Facebook, på Google Plus, eller alle sammen. Jeg forsikrer deg om at å være omgitt av mennesker med samme lidenskap og interesser vil gjøre store endringer i lærerlivet ditt og i undervisningen i løpet av kort tid.

Hvis du allerede har for eksempel Twitterkonto, kan du følge noen av de mest innflytelsesrike lærerne der:


Se også: Lærere på Twitter

2. Hør podcast laget av pedagoger

Hver dag bruker du sannsynligvis litt tid på å komme deg til og fra jobb. Hva med å bruke den tiden på å lytte til folk som deler sin kompetanse via podcaster? Har du smarttelefon, PC eller nettbrett kan du raskt finne millioner av tankevekkende podcaster som kan endre din klasseromspraksis. Blant mine favoritter er:

Se også: Pedagogiske podcast


3. Snakk med kollegaene
Bruk cirka 15 minutter i uken på å diskutere hva som gikk bra eller ikke bra i klasserommet med en annen lærer som jobber på samme arbeidsplass. Prøv å finne et fast tidspunkt hver uke, så blir det fort en vane. Husk at vellykkede lærere har vellykkede vaner.

4. Forsk på egen praksis
Spør elevene hva de synes om din undervisning. Selv om det kan føles litt skummelt i begynnelsen, så vil det etter noen runder bidra til å bedre relasjonene mellom elevene og mellom deg som lærer og elevene dine. De fleste elever er gode observatører som godt vet hva våre styrker og svakheter er.

Hvis du jobber på en skole der elev- og lærerundersøkelser allerede er i gang, bør du gå gjennom de innsamlede data med elevene dine, diskutere tilbakemeldingene du har fått fra dem og så sette elevenes kommentarer ut i praksis.

5. Start en blogg
Blogg er uten tvil den letteste måten å etablere et sted hvor du kan vise frem alt du gjør i klasserommet, reflektere over egen undervisning og egen læring. Blogging krever nesten ikke tekniske ferdigheter og kan være en perfekt måte å øve på å kommunisere gjennom tekst. Av alle de mange frie bloggnettsteder og publiseringsplatformer som er tilgjengelig, foreslår jeg at du sjekker ut WordPress, Blogger eller Weebly.

6. Meld deg på webinar
Et webinar er en informativ, instruksjons- og pedagogisk presentasjon gjennomført på nettet. Hver dag er det hundrevis av webinarer som man kan delta på uten å forlate huset eller rommet. Nettseminarer eller workshops er en flott måte å lære, og utvikle seg profesjonelt. Under slike møter, kan du delta i diskusjoner om en rekke emner og samhandle om elevens læring. Videre mottar du også et sertifikat for deltakelse. De mest populære nettsteder som tilbyr nettseminarer for lærere er:

7. Foreslå nye ideer
Tenk deg følgende situasjon: En dag har du funnet en interessant artikkel om en lærer som har implementert "omvendt undervisning" i sin undervisning. Du begynner å google begrepet, ser på flere videoer på YouTube og tenker på det i flere dager. Til slutt bestemmer du deg for å gjøre det samme med dine egne elever.

Prøv nye konsepter så ofte som mulig. Ingen av oss lykkes uten å prøve noe nytt!

Gjesteblogg: 7 måter å utvikle deg som pedagog, av Barbara Anna Zielonka


Denne gjestebloggen er skrevet av Barbara Anna Zielonka som er engelsklærer ved Nannestad videregående skole:

Hvis du er lærer har du sikkert spurt deg selv mange ganger om hvordan du kan bli mer strukturert, mer kunnskapsrik og mer kreativ. Svaret på dette spørsmålet er ganske komplisert. Så i dag vil jeg gjerne dele med deg min liste over 7 måter som hjalp meg å utvikle meg som pedagog og som menneske.


1. Bli medlem og bygg et personlig læringsnettverk
Sosiale medier som Twitter, Facebook og Google Plus er gode steder hvor vi kan treffe andre lærere fra hele verden. Hver dag deler tusenvis av lærere sin kunnskap og diskuterer det som skjer i klasserommet - online. Samtidig bygger de personlig læringsnettverk (Professional Learning Network - PLN) hvor de deler ideer, bekymringer, spørsmål og erfaringer.

Hvis du ønsker å forbedre din egen undervisning, opprett en konto på Twitter, på Facebook, på Google Plus, eller alle sammen. Jeg forsikrer deg om at å være omgitt av mennesker med samme lidenskap og interesser vil gjøre store endringer i lærerlivet ditt og i undervisningen i løpet av kort tid.

Hvis du allerede har for eksempel Twitterkonto, kan du følge noen av de mest innflytelsesrike lærerne der:


Se også: Lærere på Twitter

2. Hør podcast laget av pedagoger

Hver dag bruker du sannsynligvis litt tid på å komme deg til og fra jobb. Hva med å bruke den tiden på å lytte til folk som deler sin kompetanse via podcaster? Har du smarttelefon, PC eller nettbrett kan du raskt finne millioner av tankevekkende podcaster som kan endre din klasseromspraksis. Blant mine favoritter er:

Se også: Pedagogiske podcast


3. Snakk med kollegaene
Bruk cirka 15 minutter i uken på å diskutere hva som gikk bra eller ikke bra i klasserommet med en annen lærer som jobber på samme arbeidsplass. Prøv å finne et fast tidspunkt hver uke, så blir det fort en vane. Husk at vellykkede lærere har vellykkede vaner.

4. Forsk på egen praksis
Spør elevene hva de synes om din undervisning. Selv om det kan føles litt skummelt i begynnelsen, så vil det etter noen runder bidra til å bedre relasjonene mellom elevene og mellom deg som lærer og elevene dine. De fleste elever er gode observatører som godt vet hva våre styrker og svakheter er.

Hvis du jobber på en skole der elev- og lærerundersøkelser allerede er i gang, bør du gå gjennom de innsamlede data med elevene dine, diskutere tilbakemeldingene du har fått fra dem og så sette elevenes kommentarer ut i praksis.

5. Start en blogg
Blogg er uten tvil den letteste måten å etablere et sted hvor du kan vise frem alt du gjør i klasserommet, reflektere over egen undervisning og egen læring. Blogging krever nesten ikke tekniske ferdigheter og kan være en perfekt måte å øve på å kommunisere gjennom tekst. Av alle de mange frie bloggnettsteder og publiseringsplatformer som er tilgjengelig, foreslår jeg at du sjekker ut WordPress, Blogger eller Weebly.

6. Meld deg på webinar
Et webinar er en informativ, instruksjons- og pedagogisk presentasjon gjennomført på nettet. Hver dag er det hundrevis av webinarer som man kan delta på uten å forlate huset eller rommet. Nettseminarer eller workshops er en flott måte å lære, og utvikle seg profesjonelt. Under slike møter, kan du delta i diskusjoner om en rekke emner og samhandle om elevens læring. Videre mottar du også et sertifikat for deltakelse. De mest populære nettsteder som tilbyr nettseminarer for lærere er:

7. Foreslå nye ideer
Tenk deg følgende situasjon: En dag har du funnet en interessant artikkel om en lærer som har implementert "omvendt undervisning" i sin undervisning. Du begynner å google begrepet, ser på flere videoer på YouTube og tenker på det i flere dager. Til slutt bestemmer du deg for å gjøre det samme med dine egne elever.

Prøv nye konsepter så ofte som mulig. Ingen av oss lykkes uten å prøve noe nytt!

tirsdag 23. august 2016

For å motivere elevene må du være motivert selv


Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene?

Hvordan motiverer jeg de som sliter med fagene, de som sliter med det sosiale? Hvordan motiverer jeg de som allerede kan det som er plan for timen og for den forrige? Hvordan motiverer jeg de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

Jeg har ikke noe fasitsvar på dette og tror at det sikkert er like mange svar som det er elever. Men jeg mener det er viktig å stille disse spørsmålene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning.

Mine forventninger til en skoledag er at elevene møter opp i tide og er ivrige etter å lære. Jeg tror at jo tydeligere mine forventninger er, jo lettere blir det for elevene å innfri dem i form av læringslyst. Elevene er det kompasset jeg navigerer etter som lærer. Jeg forventer at elevene er nysgjerrige og gjør mitt beste for at skal fortsette å være det.

Det er vel heller få elever som opplever at alle fag og alt de gjør på skolen er interessant og morsomt. Men min påstand er at elevene likevel kan motiveres. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Stemningen i klasserommet er avgjørende for elevenes motivasjon, skriver Odd Ivar Strandkleiv: Læreren har en meget sentral rolle i forhold til klassemiljøet. Noen lærere er overbeviste om at elevene i utgangspunktet er late, passive eller uskikkelige og derfor må kontrolleres. Andre, som vektlegger selvbestemmelse er mer tilbøyelige til å ta sjansen på å gi elevene vesentlig innflytelse i forhold til hva som skal foregå på skolen, slik at elevene får lyst til og interesse for å lære.

For å motivere elevene må du være motivert selv. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå. En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

En god lærer er nysgjerrig på alt mulig. Og er du i tillegg entusiastisk og ivrig etter å dele ny og gammel kunnskap med andre, da er du en god lærer. En god lærer er en god klasseleder som bruker tid på å bli enda bedre. En god lærer er kunnskapsrik og fortsetter å tilegne seg kunnskap samtidig som de skaper entusiasme hos elevene for å tilegne seg kunnskap.

En leksikalsk definisjon på motivasjon sier at det betyr “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Det dreier seg altså om noe mer enn bare å ha lyst til.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Den amerikanske forfatteren og foreleseren Alfie Kohn hevder i boken “Punished by Rewards” at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

For å motivere elevene må du være motivert selv


Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene?

Hvordan motiverer jeg de som sliter med fagene, de som sliter med det sosiale? Hvordan motiverer jeg de som allerede kan det som er plan for timen og for den forrige? Hvordan motiverer jeg de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

Jeg har ikke noe fasitsvar på dette og tror at det sikkert er like mange svar som det er elever. Men jeg mener det er viktig å stille disse spørsmålene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning.

Mine forventninger til en skoledag er at elevene møter opp i tide og er ivrige etter å lære. Jeg tror at jo tydeligere mine forventninger er, jo lettere blir det for elevene å innfri dem i form av læringslyst. Elevene er det kompasset jeg navigerer etter som lærer. Jeg forventer at elevene er nysgjerrige og gjør mitt beste for at skal fortsette å være det.

Det er vel heller få elever som opplever at alle fag og alt de gjør på skolen er interessant og morsomt. Men min påstand er at elevene likevel kan motiveres. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Stemningen i klasserommet er avgjørende for elevenes motivasjon, skriver Odd Ivar Strandkleiv: Læreren har en meget sentral rolle i forhold til klassemiljøet. Noen lærere er overbeviste om at elevene i utgangspunktet er late, passive eller uskikkelige og derfor må kontrolleres. Andre, som vektlegger selvbestemmelse er mer tilbøyelige til å ta sjansen på å gi elevene vesentlig innflytelse i forhold til hva som skal foregå på skolen, slik at elevene får lyst til og interesse for å lære.

For å motivere elevene må du være motivert selv. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå. En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

En god lærer er nysgjerrig på alt mulig. Og er du i tillegg entusiastisk og ivrig etter å dele ny og gammel kunnskap med andre, da er du en god lærer. En god lærer er en god klasseleder som bruker tid på å bli enda bedre. En god lærer er kunnskapsrik og fortsetter å tilegne seg kunnskap samtidig som de skaper entusiasme hos elevene for å tilegne seg kunnskap.

En leksikalsk definisjon på motivasjon sier at det betyr “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Det dreier seg altså om noe mer enn bare å ha lyst til.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Den amerikanske forfatteren og foreleseren Alfie Kohn hevder i boken “Punished by Rewards” at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

lørdag 20. august 2016

Gjesteblogg: Å gjøre en forskjell, av Jan Terje Bakler


Denne gjestebloggen er skrevet av Jan Terje Bakler i Fabulinus. Her skriver han om erfaringer og utfordringer ved å starte opp et eget selskap og å si farvel til en godt betalt jobb.

Å gjøre en forskjell
Følelsen av å ha sett et behov hos andre mennesker og å ha kompetanse til å hjelpe dem er fantastisk.

Den overgås likevel av følelsen av at kompetansen er etterspurt av dem som har behov for den.

Men best av alt er når de som har blitt hjulpet anbefaler kompetansen til andre, og gir tilbakemelding om at det har betydd forskjellen mellom glede og tragedie for dem.

Det er det tøffeste jeg har gjort i livet å bli gründer og starte Fabulinus. Jeg sa fra meg en veldig godt betalt jobb for å leve uten å vite om jeg har lønn den neste måneden, og jeg har i praksis satt alle private utgifter på vent på ubestemt tid. Bare det å ta banen til sentrum veies opp mot nytteverdien.

Men det behovet for hjelp jeg så hos andre mennesker var så akutt at jeg ikke kunne se en annen vei og være meg selv nærmest. I mine tyngste stunder med økonomiske bekymringer og ensomheten ved å ikke ha kollegaer, har jeg holdt fast ved tanken om at hvis jeg bare kan utgjøre en forskjell for ett barn, for én familie, så er det verd all innsatsen og tapet.

Jeg hørte en historie da jeg var liten som har blitt en veiledning for mitt liv: En pike og hennes mor gikk langs stranden etter at en storm hadde herjet. Tusenvis av sjøstjerner lå på land og var i ferd med å tørke ut og dø. Piken plukket gråtende opp en sjøstjerne og kastet den ut i vannet.

Moren smilte overbærende og fortalte henne at det dessverre var nytteløst. Det var alt for mange sjøstjerner og hun kunne ikke redde dem alle. Å redde denne ene ville ikke gjøre noen forskjell.

Da plukket piken opp en sjøstjerne til og svarte: "For denne ene sjøstjernen utgjør det all verdens forskjell."

Jeg har brukt alle mine sparepenger og gevinst fra salg av aksjer på å kunne hjelpe barn og unge som ikke blir forstått og akseptert, som føler seg ensomme og blir plaget, som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen, og som har lidenskaper og talenter de ikke får dyrke fordi det ikke er i pensum før flere år senere.

Om du synes det jeg gjør er viktig og du har lyst til å hjelpe meg å hjelpe disse barna så gir jeg deg mulighet til å vippse meg et beløp du synes du kan avse på 40 60 86 77. Et lite beløp utgjør kanskje ikke noen forskjell for deg, men for meg utgjør det all verdens forskjell.

Tusen takk for at du leste helt hit, og tusen takk for støtten!

Følg Fabulinus på Facebook!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jan Terje Bakler - @jtbakler - har offisersutdanning fra forsvaret og har jobbet med utdanning av vernepliktige og høyskoleelever. I en periode var han også kvalitetsleder for nivådannende utdanning ved Forsvarets skolesenter. Fabulinus rådgivning ble til som et resultat av erfaringer fra hans egne barns skolegang. Disse erfaringene, samt egenstudier og kurs i psykologi, pedagogikk, nevrobiologi og sosiologi, ga grunnlaget for å hjelpe andre i liknende situasjon. Da han begynte å dele sine erfaringer, jobbet han som partner og konsulent i et IT-rådgivningsselskap. Men etterspørselen fra andre ble etterhvert så stor at han måtte begynne å ta seg betalt. Dermed forlot han IT-bransjen for å kunne vie livet full tid til å hjelpe barn og unge og deres familie. I tillegg holder han kurs og rådgir skoler, PPT, og Barne- og ungdomspsykiatrien.

Fabulinus er et rådgivningsselskap for barn og unge som ikke finner seg til rette i skolenFokus er på menneskets evner og interesser i stedet for diagnoser og vansker. De hjelper de unge med å sette seg sine egne mål, og utvikle sine individuelle styrker og talenter, i stedet for å tilpasse seg en normalforventning som ikke passer for dem. De fleste av klientene har med seg en diagnose som plasserer årsaken til vanskene hos dem. Etter en grundig kartlegging finner de som regel at årsakene ligger i et opplæringsmiljø som ikke tar høyde for individuelle forskjeller, og at de unge har evner og behov som foreldrene og lærerne ikke har sett og forstått.

Gjesteblogg: Å gjøre en forskjell, av Jan Terje Bakler


Denne gjestebloggen er skrevet av Jan Terje Bakler i Fabulinus. Her skriver han om erfaringer og utfordringer ved å starte opp et eget selskap og å si farvel til en godt betalt jobb.

Å gjøre en forskjell
Følelsen av å ha sett et behov hos andre mennesker og å ha kompetanse til å hjelpe dem er fantastisk.

Den overgås likevel av følelsen av at kompetansen er etterspurt av dem som har behov for den.

Men best av alt er når de som har blitt hjulpet anbefaler kompetansen til andre, og gir tilbakemelding om at det har betydd forskjellen mellom glede og tragedie for dem.

Det er det tøffeste jeg har gjort i livet å bli gründer og starte Fabulinus. Jeg sa fra meg en veldig godt betalt jobb for å leve uten å vite om jeg har lønn den neste måneden, og jeg har i praksis satt alle private utgifter på vent på ubestemt tid. Bare det å ta banen til sentrum veies opp mot nytteverdien.

Men det behovet for hjelp jeg så hos andre mennesker var så akutt at jeg ikke kunne se en annen vei og være meg selv nærmest. I mine tyngste stunder med økonomiske bekymringer og ensomheten ved å ikke ha kollegaer, har jeg holdt fast ved tanken om at hvis jeg bare kan utgjøre en forskjell for ett barn, for én familie, så er det verd all innsatsen og tapet.

Jeg hørte en historie da jeg var liten som har blitt en veiledning for mitt liv: En pike og hennes mor gikk langs stranden etter at en storm hadde herjet. Tusenvis av sjøstjerner lå på land og var i ferd med å tørke ut og dø. Piken plukket gråtende opp en sjøstjerne og kastet den ut i vannet.

Moren smilte overbærende og fortalte henne at det dessverre var nytteløst. Det var alt for mange sjøstjerner og hun kunne ikke redde dem alle. Å redde denne ene ville ikke gjøre noen forskjell.

Da plukket piken opp en sjøstjerne til og svarte: "For denne ene sjøstjernen utgjør det all verdens forskjell."

Jeg har brukt alle mine sparepenger og gevinst fra salg av aksjer på å kunne hjelpe barn og unge som ikke blir forstått og akseptert, som føler seg ensomme og blir plaget, som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen, og som har lidenskaper og talenter de ikke får dyrke fordi det ikke er i pensum før flere år senere.

Om du synes det jeg gjør er viktig og du har lyst til å hjelpe meg å hjelpe disse barna så gir jeg deg mulighet til å vippse meg et beløp du synes du kan avse på 40 60 86 77. Et lite beløp utgjør kanskje ikke noen forskjell for deg, men for meg utgjør det all verdens forskjell.

Tusen takk for at du leste helt hit, og tusen takk for støtten!

Følg Fabulinus på Facebook!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jan Terje Bakler - @jtbakler - har offisersutdanning fra forsvaret og har jobbet med utdanning av vernepliktige og høyskoleelever. I en periode var han også kvalitetsleder for nivådannende utdanning ved Forsvarets skolesenter. Fabulinus rådgivning ble til som et resultat av erfaringer fra hans egne barns skolegang. Disse erfaringene, samt egenstudier og kurs i psykologi, pedagogikk, nevrobiologi og sosiologi, ga grunnlaget for å hjelpe andre i liknende situasjon. Da han begynte å dele sine erfaringer, jobbet han som partner og konsulent i et IT-rådgivningsselskap. Men etterspørselen fra andre ble etterhvert så stor at han måtte begynne å ta seg betalt. Dermed forlot han IT-bransjen for å kunne vie livet full tid til å hjelpe barn og unge og deres familie. I tillegg holder han kurs og rådgir skoler, PPT, og Barne- og ungdomspsykiatrien.

Fabulinus er et rådgivningsselskap for barn og unge som ikke finner seg til rette i skolenFokus er på menneskets evner og interesser i stedet for diagnoser og vansker. De hjelper de unge med å sette seg sine egne mål, og utvikle sine individuelle styrker og talenter, i stedet for å tilpasse seg en normalforventning som ikke passer for dem. De fleste av klientene har med seg en diagnose som plasserer årsaken til vanskene hos dem. Etter en grundig kartlegging finner de som regel at årsakene ligger i et opplæringsmiljø som ikke tar høyde for individuelle forskjeller, og at de unge har evner og behov som foreldrene og lærerne ikke har sett og forstått.

mandag 15. august 2016

Gjesteblogg: Å bevege verden gjennom utdanning, av Arne Osland


Dette er en gjesteblogg skrevet av Arne Osland, Utviklingsdirektør UWC Røde Kors NordiskGjennom visjonen om å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling, ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser.

Å bevege verden gjennom utdanning

I vår tid har verden kommet tettere innpå oss. Økt mobilitet og digitalisering av hverdagen har gjort mye av det som tidligere var fjernt, mer tilgjengelig for hverdagslige erfaringer. Samtidig har både verdenssamfunnet og det enkelte lokalsamfunn sterke utfordringer knyttet til migrasjon, ikke minst når det gjelder de mange som er drevet på flukt.

Om få dager vil norske ungdommer ta fatt på et nytt skoleår. De er spente på hva det nye året vil bringe. For 86 norske ungdommer er årets skolestart kanskje ekstra spennende. De skal nemlig fullføre videregående skole på United World Colleges – en internasjonal bevegelse av skoler som jobber for å fremme fred og internasjonal forståelse gjennom utdanning.

Den viktigste egenskapen og styrken til United World Colleges er at de skaper små, men kraftfulle celler for innovasjon, katalysatorer for endring. Disse bryter ned barrierer og vaner og åpner opp erfaringshorisonten for både elever og folk innen utdanningsfeltet.

Dette er ordene til Nelson Mandela, en mann som viet seg til å overvinne konflikt med fredelig midler. Mandela ble i sin tid UWC-bevegelsens beskytter, etter å ha engasjert seg for UWC Waterford Kamhlaba i Swaziland, som under apartheid var et politisk kraftsenter for mennesker av ulik hudfarge i det sørlige Afrika. Gjennom å dele erfaringer på tvers av grenser, tilegner UWC-elevene seg holdninger og kunnskap for å forme bedre framtida. I dag er det 16 UWC-skoler rundt om i verden. Utvelgelsen av elevene blir gjort av frivillige i nasjonalkomitéer i mer enn 150 land, uavhengig av søkerens betalingsevne. I 1995 åpnet Dronning Sonja UWC Røde Kors Nordisk, i Fjaler, den eneste skolen som også har tilknytning til Røde Kors. På Fjaler-skolen går det mer enn 200 elever fra 90 ulike land. Slik har UWC blitt et viktig supplement som bidrar til mangfoldet i norsk utdanning.

I tillegg til grundig akademisk læring skal UWC-elevene tilegne seg holdninger gjennom personlig erfaring, ansikt til ansikt. Formålet er at de skal tjene fredens sak. På den norske skolen er denne typen mestringsopplevelser rettet mot et bredt spekter innen frivillig tjeneste, som for Røde Kors Rehabilitering, leirskolen på Haugland eller på lokale flyktningmottak.

UWC legger vekt på at elevene er representanter for sin egen kultur. Skolene skaper et reelt mangfold der en forholder seg personlig til det som i utgangspunktet er fremmedartet. En blir mer sensitiv til egen identitet, som kan forsterkes eller endres gjennom aktive valg. Det som er utenfor ens egen horisont blir en kilde til berikelse når en kommer nærmere på, i trygge rammer. Skolen er et møtested for det genuint sammensatte med rom for reell utveksling, fri for segregering. Ulikhet i identitet kan være en ressurs for læring og selvrefleksjon når forholdene legges til rette, snarere enn en kilde til konflikt eller mistenksomhet på halvdistanse. Så enkelt – eller så vanskelig kan oppgaven være. Hvis den er for stor for skoleverket, kan en saktens spørre seg hvilke sektorer som skulle være egnet til å bryte ned segregeringens stengsler.

UWC foretar en målrettet utvelgelse av sine elever, slik at spenninger mellom nasjonene, og i det enkelte land, er kroppslig til stede på skolen. Norske UWC-ere forteller at de blir beriket av å dele internatrom og undervisning med ungdommer som har levd i knapphet – i forvissning om at berikelsen er gjensidig. For å skape mennesker som kan forme en bærekraftig og mer rettferdig verden, er det avgjørende at møtet med den andre åpner for mestringsopplevelser og våkenhet for eget og andres potensial. Da er det heller ingen ulempe at skolen gir avstand til det daglige kommersielle trykket, der evnen til å kjøpe de riktige varene lett blir en markør for både tilhørighet og adskillelse.

UWC var i sin tid en pådriver for eksamensordningen International Baccalaureate, som gir tilgang til universitetsopptak verden over. Rammeverket for eksaminering er streng, mens læreren blir gitt frihet i utformingen av hvordan det læres. I en UWC-sammenheng er oppgaven å sette rammer, dele, utfordre og engasjere. Elevene får samtidig treffe læreren i andre sammenhenger der begge parter gir av seg selv. Noe forenklet kan vi si at UWC kombinerer folkehøyskolenes engasjerte dannelsestanke med et ambisiøst akademisk program. Dette utfolder seg i en tid der toppidretten og narsissistiske reality-konkuranser ser ut til å være premissleverandører for ung prestasjonskultur. Prestasjonen kan ivaretas på skolen også, ikke for å dyrke eneren, men for at vi sammen skal kunne inspireres av og ta del i hverandres innsikter og evner.

Grunnleggeren av UWC, Kurt Hahn var opptatt av menneskets iboende egenskaper: ”There is more in you than you think”. Det unge mennesket har evnen til å gi respons i konkrete situasjoner der en er til nytte for andre. For de oppvoksende generasjoner er det ingen knapphet på krevende og livsviktige oppgaver, hverken når det gjelder fordelingsspørsmål eller miljøtrusler. UWC har fra starten hatt en ambisjon om å skape en skole for fredens strateger. Oppgaven fordrer en kunnskapsbasert vilje til endring som går sammen med et blikk for det som er verdt å bevare. Revolusjonære røster er ofte ekskluderende, så også i Rudolf Nilsens dikt, som konkluderer med at ”De beste blant dere er kalt”. Utdanning er for alle. UWC er for unge mennesker som vil noe. - Det beste i dere er kalt. Mindre ambisiøs trenger en ikke å være innenfor utdanningsfeltet. Med dette ønsker jeg elever og kolleger i hele landet et riktig godt skoleår – med givende arbeid i fagene og et møte med medmennesker der gleden står i sentrum. 


Av Arne Osland.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
UWC er en utdanningsbevegelse som bringer ungdom fra hele verden sammen på 15 videregående skoler i 15 land – uavhengig av familiens betalingsevne. Gjennom visjonen om å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling, ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser. UWCs utdanningsmodell er basert på følgende verdier:



  • Internasjonal og interkulturell forståelse
  • Respekt for menneskers ulikhet
  • Individuell ansvarlighet og integritet
  • Felles ansvar og respekt
  • Medmenneskelighet og samfunnsansvar
  • Respekt for miljøet
  • Idealisme
  • Personlig utfordring
  • Handlekraft og initiativ

UWCs grunnlegger Kurt Hahn var opptatt av menneskets potensial til å utgjøre en forskjell: "There is more in you than you think".

På UWC fokuseres det derfor på at elevene skal kunne bidra positivt til samfunnet rundt seg. Håpet er at dette er en lærdom de vil ta med seg videre i tiden etter UWC, hvor de på ulike måter og gjennom ulike yrker kan jobbe for en bedre verden.


Gjesteblogg: Å bevege verden gjennom utdanning, av Arne Osland


Dette er en gjesteblogg skrevet av Arne Osland, Utviklingsdirektør UWC Røde Kors NordiskGjennom visjonen om å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling, ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser.

Å bevege verden gjennom utdanning

I vår tid har verden kommet tettere innpå oss. Økt mobilitet og digitalisering av hverdagen har gjort mye av det som tidligere var fjernt, mer tilgjengelig for hverdagslige erfaringer. Samtidig har både verdenssamfunnet og det enkelte lokalsamfunn sterke utfordringer knyttet til migrasjon, ikke minst når det gjelder de mange som er drevet på flukt.

Om få dager vil norske ungdommer ta fatt på et nytt skoleår. De er spente på hva det nye året vil bringe. For 86 norske ungdommer er årets skolestart kanskje ekstra spennende. De skal nemlig fullføre videregående skole på United World Colleges – en internasjonal bevegelse av skoler som jobber for å fremme fred og internasjonal forståelse gjennom utdanning.

Den viktigste egenskapen og styrken til United World Colleges er at de skaper små, men kraftfulle celler for innovasjon, katalysatorer for endring. Disse bryter ned barrierer og vaner og åpner opp erfaringshorisonten for både elever og folk innen utdanningsfeltet.

Dette er ordene til Nelson Mandela, en mann som viet seg til å overvinne konflikt med fredelig midler. Mandela ble i sin tid UWC-bevegelsens beskytter, etter å ha engasjert seg for UWC Waterford Kamhlaba i Swaziland, som under apartheid var et politisk kraftsenter for mennesker av ulik hudfarge i det sørlige Afrika. Gjennom å dele erfaringer på tvers av grenser, tilegner UWC-elevene seg holdninger og kunnskap for å forme bedre framtida. I dag er det 16 UWC-skoler rundt om i verden. Utvelgelsen av elevene blir gjort av frivillige i nasjonalkomitéer i mer enn 150 land, uavhengig av søkerens betalingsevne. I 1995 åpnet Dronning Sonja UWC Røde Kors Nordisk, i Fjaler, den eneste skolen som også har tilknytning til Røde Kors. På Fjaler-skolen går det mer enn 200 elever fra 90 ulike land. Slik har UWC blitt et viktig supplement som bidrar til mangfoldet i norsk utdanning.

I tillegg til grundig akademisk læring skal UWC-elevene tilegne seg holdninger gjennom personlig erfaring, ansikt til ansikt. Formålet er at de skal tjene fredens sak. På den norske skolen er denne typen mestringsopplevelser rettet mot et bredt spekter innen frivillig tjeneste, som for Røde Kors Rehabilitering, leirskolen på Haugland eller på lokale flyktningmottak.

UWC legger vekt på at elevene er representanter for sin egen kultur. Skolene skaper et reelt mangfold der en forholder seg personlig til det som i utgangspunktet er fremmedartet. En blir mer sensitiv til egen identitet, som kan forsterkes eller endres gjennom aktive valg. Det som er utenfor ens egen horisont blir en kilde til berikelse når en kommer nærmere på, i trygge rammer. Skolen er et møtested for det genuint sammensatte med rom for reell utveksling, fri for segregering. Ulikhet i identitet kan være en ressurs for læring og selvrefleksjon når forholdene legges til rette, snarere enn en kilde til konflikt eller mistenksomhet på halvdistanse. Så enkelt – eller så vanskelig kan oppgaven være. Hvis den er for stor for skoleverket, kan en saktens spørre seg hvilke sektorer som skulle være egnet til å bryte ned segregeringens stengsler.

UWC foretar en målrettet utvelgelse av sine elever, slik at spenninger mellom nasjonene, og i det enkelte land, er kroppslig til stede på skolen. Norske UWC-ere forteller at de blir beriket av å dele internatrom og undervisning med ungdommer som har levd i knapphet – i forvissning om at berikelsen er gjensidig. For å skape mennesker som kan forme en bærekraftig og mer rettferdig verden, er det avgjørende at møtet med den andre åpner for mestringsopplevelser og våkenhet for eget og andres potensial. Da er det heller ingen ulempe at skolen gir avstand til det daglige kommersielle trykket, der evnen til å kjøpe de riktige varene lett blir en markør for både tilhørighet og adskillelse.

UWC var i sin tid en pådriver for eksamensordningen International Baccalaureate, som gir tilgang til universitetsopptak verden over. Rammeverket for eksaminering er streng, mens læreren blir gitt frihet i utformingen av hvordan det læres. I en UWC-sammenheng er oppgaven å sette rammer, dele, utfordre og engasjere. Elevene får samtidig treffe læreren i andre sammenhenger der begge parter gir av seg selv. Noe forenklet kan vi si at UWC kombinerer folkehøyskolenes engasjerte dannelsestanke med et ambisiøst akademisk program. Dette utfolder seg i en tid der toppidretten og narsissistiske reality-konkuranser ser ut til å være premissleverandører for ung prestasjonskultur. Prestasjonen kan ivaretas på skolen også, ikke for å dyrke eneren, men for at vi sammen skal kunne inspireres av og ta del i hverandres innsikter og evner.

Grunnleggeren av UWC, Kurt Hahn var opptatt av menneskets iboende egenskaper: ”There is more in you than you think”. Det unge mennesket har evnen til å gi respons i konkrete situasjoner der en er til nytte for andre. For de oppvoksende generasjoner er det ingen knapphet på krevende og livsviktige oppgaver, hverken når det gjelder fordelingsspørsmål eller miljøtrusler. UWC har fra starten hatt en ambisjon om å skape en skole for fredens strateger. Oppgaven fordrer en kunnskapsbasert vilje til endring som går sammen med et blikk for det som er verdt å bevare. Revolusjonære røster er ofte ekskluderende, så også i Rudolf Nilsens dikt, som konkluderer med at ”De beste blant dere er kalt”. Utdanning er for alle. UWC er for unge mennesker som vil noe. - Det beste i dere er kalt. Mindre ambisiøs trenger en ikke å være innenfor utdanningsfeltet. Med dette ønsker jeg elever og kolleger i hele landet et riktig godt skoleår – med givende arbeid i fagene og et møte med medmennesker der gleden står i sentrum. 


Av Arne Osland.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
UWC er en utdanningsbevegelse som bringer ungdom fra hele verden sammen på 15 videregående skoler i 15 land – uavhengig av familiens betalingsevne. Gjennom visjonen om å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling, ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser. UWCs utdanningsmodell er basert på følgende verdier:



  • Internasjonal og interkulturell forståelse
  • Respekt for menneskers ulikhet
  • Individuell ansvarlighet og integritet
  • Felles ansvar og respekt
  • Medmenneskelighet og samfunnsansvar
  • Respekt for miljøet
  • Idealisme
  • Personlig utfordring
  • Handlekraft og initiativ

UWCs grunnlegger Kurt Hahn var opptatt av menneskets potensial til å utgjøre en forskjell: "There is more in you than you think".

På UWC fokuseres det derfor på at elevene skal kunne bidra positivt til samfunnet rundt seg. Håpet er at dette er en lærdom de vil ta med seg videre i tiden etter UWC, hvor de på ulike måter og gjennom ulike yrker kan jobbe for en bedre verden.


lørdag 13. august 2016

Skal vi lykkes med skolen må vi fokusere på elevene, ikke testene


Skal vi lykkes med skolen må vi fokusere på elevene, ikke testene. 
Alle barn er forskjellige. Alle elever er ulike. Derfor må vi ta utgangspunkt i elevene og hva de allerede kan og tilpasse undervisninga etter det. Vi må navigere med barnet som kompass.

Tilpasset opplæring er ikke bare viktig, det er en rettighet. Vi kan ikke behandle ulike elever likt. Dersom målet er at alle skal nå så langt som mulig, så må elevene behandles forskjellig.


Å være elev i grunnskolen er mye mer enn å krysse av for oppnådd kompetansemål.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. (Opplæringslova, § 1-1)

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er vel så viktig som de grunnleggende ferdighetene. Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.

Selv om du baserer deg på tradisjonelle metoder eller mer progressiv pedagogikk må det bli skreddersøm. Du må tilpasse undervisninga til det enkelte barnet.

Er det tidkrevende? Javisst er det tidkrevende. Men vi har tid. Det tar 10 år å bli ferdig med grunnskolen. Det er hva vi gjør i klasserommet som er viktig.


Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. For det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Dialogisk pedagogikk er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker. Nyskolen i Oslo definerer dialogisk pedagogikk slik:



  • Læring foregår i et møte mellom elever og lærere og mellom elever
  • Læreren har et bevisst forhold til sin sterke posisjon i møte med eleven og søker å unngå manipulasjon
  • Elevene er bevisste på og trygge på at læreren vil veilede dem mot mer kunnskap og hjelpe dem til å få brukt sitt potensiale
  • Eleven kommer med reelle bidrag i læringsprosessen som blir verdsatt av læreren
  • Åpenhet og tillit er grunntonen i læringssituasjonene
  • Lærerne har som grunnholdning at elevene kan og vil lære og kan og vil ta ansvar, altså at elevene kan og vil myndiggjøres
  • Lærerne har respekt for hver enkelt elev som grunnholdning
  • Elevene har som grunnholdning at lærerne respekterer dem
  • Foreldre og lærere jobber begge for å fremme samarbeid mellom hjem og skole, tilstreber å ha en respektfull dialog og er seg bevisst sine ulike roller og ulike kunnskaper og referanserammer

Derfor må du som lærer beherske forskjellige faglige tilnærminger og metoder. Sånn unngår du at eleven tilpasser seg metoden. For å utvikle elevenes potensiale må du tilpasse undervisninga!

Forskning på læring er viktig. Der kan du finne informasjon som er bra for nettopp din undervisning for dine elever i ditt fag.

Det er opplagt at ulike metoder vil virke inn på ulike måter, avhengig av hvem du er og hvordan du organiserer undervisninga.

Jeg tror ikke at forskning kan si hva som er den beste måten å undervise på. Men den kan vise vei. Vi må derfor hele tiden lete etter forbedringer og være nysgjerrig på ny forskning.

Hvordan skal vi bruke forskning er opp til den enkelte skole og lærerne. Det er ikke noen som skal styres av politikerne. Til det er det altfor viktig til å bli overlatt til andre enn de som faktisk jobber i skolen.

Det pedagogiske arbeidet og innholdet må alltid være skolens ansvar.

Skal vi lykkes med skolen må vi fokusere på elevene, ikke testene


Skal vi lykkes med skolen må vi fokusere på elevene, ikke testene. 
Alle barn er forskjellige. Alle elever er ulike. Derfor må vi ta utgangspunkt i elevene og hva de allerede kan og tilpasse undervisninga etter det. Vi må navigere med barnet som kompass.

Tilpasset opplæring er ikke bare viktig, det er en rettighet. Vi kan ikke behandle ulike elever likt. Dersom målet er at alle skal nå så langt som mulig, så må elevene behandles forskjellig.


Å være elev i grunnskolen er mye mer enn å krysse av for oppnådd kompetansemål.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. (Opplæringslova, § 1-1)

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er vel så viktig som de grunnleggende ferdighetene. Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.

Selv om du baserer deg på tradisjonelle metoder eller mer progressiv pedagogikk må det bli skreddersøm. Du må tilpasse undervisninga til det enkelte barnet.

Er det tidkrevende? Javisst er det tidkrevende. Men vi har tid. Det tar 10 år å bli ferdig med grunnskolen. Det er hva vi gjør i klasserommet som er viktig.


Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. For det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Dialogisk pedagogikk er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker. Nyskolen i Oslo definerer dialogisk pedagogikk slik:



  • Læring foregår i et møte mellom elever og lærere og mellom elever
  • Læreren har et bevisst forhold til sin sterke posisjon i møte med eleven og søker å unngå manipulasjon
  • Elevene er bevisste på og trygge på at læreren vil veilede dem mot mer kunnskap og hjelpe dem til å få brukt sitt potensiale
  • Eleven kommer med reelle bidrag i læringsprosessen som blir verdsatt av læreren
  • Åpenhet og tillit er grunntonen i læringssituasjonene
  • Lærerne har som grunnholdning at elevene kan og vil lære og kan og vil ta ansvar, altså at elevene kan og vil myndiggjøres
  • Lærerne har respekt for hver enkelt elev som grunnholdning
  • Elevene har som grunnholdning at lærerne respekterer dem
  • Foreldre og lærere jobber begge for å fremme samarbeid mellom hjem og skole, tilstreber å ha en respektfull dialog og er seg bevisst sine ulike roller og ulike kunnskaper og referanserammer

Derfor må du som lærer beherske forskjellige faglige tilnærminger og metoder. Sånn unngår du at eleven tilpasser seg metoden. For å utvikle elevenes potensiale må du tilpasse undervisninga!

Forskning på læring er viktig. Der kan du finne informasjon som er bra for nettopp din undervisning for dine elever i ditt fag.

Det er opplagt at ulike metoder vil virke inn på ulike måter, avhengig av hvem du er og hvordan du organiserer undervisninga.

Jeg tror ikke at forskning kan si hva som er den beste måten å undervise på. Men den kan vise vei. Vi må derfor hele tiden lete etter forbedringer og være nysgjerrig på ny forskning.

Hvordan skal vi bruke forskning er opp til den enkelte skole og lærerne. Det er ikke noen som skal styres av politikerne. Til det er det altfor viktig til å bli overlatt til andre enn de som faktisk jobber i skolen.

Det pedagogiske arbeidet og innholdet må alltid være skolens ansvar.

tirsdag 9. august 2016

Cyberkaff i Oslo: Hvordan kan omvendt undervisning påvirke elevers matematiske forståelse?


Cyberkaff har til nå vært en mailliste og serie med webinarer om ed-tech og undervisning, startet av fem kollegaer ved NTNU og driftet siden den gang av Jørgen Sørlie Yri fra samme institusjon. Nå skal de teste en kveld med Cyberkaff live, en kveld i Oslo, i håp om å skape en møteplass. 


- Vi har stilt oss noen grunnleggende spørsmål, som vi kontinuerlig forsøker å finne nye svar på: Kan teknologien bidra til å endre vaner, også innen undervisning? Hva er genuint nytt, og hva er bare gammalt nytt, framført på nytt? Hvilke muligheter og hindringer vil økt bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen medføre? Hva kan vi lære om kommunikasjon og endring fra andre sektorer, fjernt fra akademia? Hva funker og hva funker ikke? skriver Jørgen Sørlie Yri i en epost.


Her er invitasjonen:

Hvordan kan omvendt undervisning påvirke elevers matematiske forståelse?
Etter fem år med webinarer om ed-tech og undervisning er det på tide å møtes ansikt til ansikt. Derfor arrangerer vi endelig en Cyberkaff Live. Denne gangen i Oslo, og vi presenterer litt fersk forskning på et av de seinere åras buzzere innen undervisning, nemlig omvendt undervisning, også kjent som flipped classroom

Tommy Lykke Nordahl er realfagslærer ved Kjeller skole, i tillegg til jobben som redaktør for Mattemestern.no.

I vår leverte han masteroppgaven sin der han undersøkte hvordan omvendt undervisning påvirker elevenes matematiske forståelse. 


Hva mener vi med begrepet matematisk forståelse?


Hvorfor er omvendt undervisning et godt verktøy for å utvikle elevers matematiske forståelse?

21. september skal han fortelle oss om hva han kom fram til, samtidig som det blir muligheter for å diskutere, kommentere og til og med kverulere. Dette er relevant for alle som driver med undervisning, ikke bare for matematikklærere, selv om det selvsagt ligger litt ekstra i potten akkurat for dere.

Ta med en venn eller kollega og kom - arrangementet er gratis!

Når: Onsdag, 21. september - kl. 20.00 til 21.00