torsdag 31. august 2017

Valg 2017: Om å levere resultat når vi driver skole på en holme. Av Tone Larssen


Om å levere resultat når vi driver skole på en holme
Av Tone Larssen - @ToneLarssen


Høringsfristen for Ny tilbudsstruktur i fag- og yrkesopplæringen 4. september nærmer seg. Det gjør også stortingsvalget. Tilbudsstruktur i videregående skole opptar oss yrkesfaglærere, kanskje spesielt vi som bor ute i distriktene.

"Vi trenger et utdanningssystem som leverer", sa kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen da han nylig gjestet Utdanningskonferansen i Lofoten.

At vi ikke leverer, fikk vi behørig poengtert da SØF-rapporten om Skolekvalitet i videregående opplæring kom i 2016. Skal vi tro det forskerne fant, er kvaliteten på våre videregående skoler omvendt proporsjonal med avstanden til Kunnskapsdepartement. Vi fikk høre at selv kunnskapsministeren ble så urolig for tilstanden i nord at han vurderte å sende eksperthjelp til landsdelen. Ikke har vi bare dårlige resultater, vi har en elendig gjennomføring i videregående opplæring. Og det er på yrkesfag det er verst.

I Nordlandsforskning sin rapport om Frafall og tiltak mot frafall i videregående opplæring i Lofoten (NF rapport nr: 10/2016) trekkes tilbudsstruktur frem som en mulig årsak til frafallet i Lofoten. Mange av våre elever oppgir feilvalg som sluttårsak. Men i rapporten fremkommer det at feilvalg også handler om strukturelle årsaker som elev- og læreplasser eller en begrenset tilbudsstruktur. I rapporten kan vi lese at ungdommer i Lofoten starter på programområder mer på bakgrunn av hva som fins ved skolen nært bostedet enn på bakgrunn av interesse, eller fordi de ikke vil flytte på hybel. Det kan være grunnlag for å tro at dette gjelder for mange elever ute i distriktene.

Det foregår i disse dager et arbeid med å gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Tanken er at de foreslåtte endringene skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov og at flere bedrifter skal benytte seg av lærlingeordningen.

Utfordringen er at arbeidslivet er i stadig endring. Forventede prognoser kan slå feil, slik vi har sett i oljenæringen. At tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen skal være styrt av arbeidslivets behov, er derfor betenkelig. I tillegg må vi forholde oss til fylkestingspolitikernes skiftende vedtak om skolestruktur. Det er mange hensyn å ta når vi skal drive skole.

I Nordland har våre politikere bestemt at vi skal ha tre inntaksregioner. I region nord kan avstand til nærmeste skoletilbud nesten tilsvare avstanden mellom Oslo og Trondheim. Med de kommunikasjonsmulighetene vi har her oppe i nord, kan det for noen elever innebærer at det knapt nok er hensiktsmessig i reise hjem når det er ferie. Det kan være lenge for en 15-16-åring å være borte fra hjemmet. Det forklarer hvorfor våre ungdommer starter på programområder mer på bakgrunn av hva som finnes ved skolen nært bostedet enn av interesse.

Forslagene til strukturendringene på yrkesfag kan oppfattes som en uuttalt sentraliseringspolitikk. En sentralisering av utdanningsprogram, på grunn av fagfeltets ønske om mer spesialisering i utdanningen, vil kunne medføre at tilbudsstrukturen ute i distriktene blir ytterligere redusert. Blir endringene vedtatt, kan det være grunnlag for å tro at vi i fremtiden vil få enda flere elever på feil utdanningsprogram.

For å få et utdanningssystem som leverer, er det nødvendig å få "rett elev på rett plass". For å få dette til, må det være en politisk vilje til å kompensere driftsulempene vi har i distriktene. På den måten får alle fylkeskommuner en reell mulighet til å opprettholde en stabil og attraktiv tilbudsstruktur slik at vi kan fortsette å bo og å drive skole også på en holme. Først da kan vi begynne å snakke om et utdanningssystem som leverer.


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tone Larssen er sykepleier, ATV, HTV, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Nordland, men primært yrkesfaglærer og innlegget er skrevet i hennes rolle som yrkesfaglærer.

Dette er det andre innlegget i en serie om hva som er viktigst i skolepolitikken.

Mener du at skolen må kvitte seg med eksamen, at det ikke skal gis karakterer i underveisvurderingen, eller at elevene ikke skal få lekser? Mener du at fraværsgrensa må skrotes, eller at avskiltingen i forbindelse med nye kompetansekrav til lærerne må fjernes? Lærertetthet? Og hva med måstyring?

Jeg inviterer med dette skolefolk i alle politiske farger og aldre til å skrive et debattinnlegg på Lærerbloggen om det eller de emnene som er viktigst for deg. Kravene er:

  • Det må handle om skole
  • Minst 1000 ord
  • Skriv også noen ord om deg selv slik at leseren vet hvem du er.

Send ditt bidrag til: martin.johannessen@nionett.

Valg 2017: Om å levere resultat når vi driver skole på en holme. Av Tone Larssen


Om å levere resultat når vi driver skole på en holme
Av Tone Larssen - @ToneLarssen


Høringsfristen for Ny tilbudsstruktur i fag- og yrkesopplæringen 4. september nærmer seg. Det gjør også stortingsvalget. Tilbudsstruktur i videregående skole opptar oss yrkesfaglærere, kanskje spesielt vi som bor ute i distriktene.

"Vi trenger et utdanningssystem som leverer", sa kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen da han nylig gjestet Utdanningskonferansen i Lofoten.

At vi ikke leverer, fikk vi behørig poengtert da SØF-rapporten om Skolekvalitet i videregående opplæring kom i 2016. Skal vi tro det forskerne fant, er kvaliteten på våre videregående skoler omvendt proporsjonal med avstanden til Kunnskapsdepartement. Vi fikk høre at selv kunnskapsministeren ble så urolig for tilstanden i nord at han vurderte å sende eksperthjelp til landsdelen. Ikke har vi bare dårlige resultater, vi har en elendig gjennomføring i videregående opplæring. Og det er på yrkesfag det er verst.

I Nordlandsforskning sin rapport om Frafall og tiltak mot frafall i videregående opplæring i Lofoten (NF rapport nr: 10/2016) trekkes tilbudsstruktur frem som en mulig årsak til frafallet i Lofoten. Mange av våre elever oppgir feilvalg som sluttårsak. Men i rapporten fremkommer det at feilvalg også handler om strukturelle årsaker som elev- og læreplasser eller en begrenset tilbudsstruktur. I rapporten kan vi lese at ungdommer i Lofoten starter på programområder mer på bakgrunn av hva som fins ved skolen nært bostedet enn på bakgrunn av interesse, eller fordi de ikke vil flytte på hybel. Det kan være grunnlag for å tro at dette gjelder for mange elever ute i distriktene.

Det foregår i disse dager et arbeid med å gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Tanken er at de foreslåtte endringene skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov og at flere bedrifter skal benytte seg av lærlingeordningen.

Utfordringen er at arbeidslivet er i stadig endring. Forventede prognoser kan slå feil, slik vi har sett i oljenæringen. At tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen skal være styrt av arbeidslivets behov, er derfor betenkelig. I tillegg må vi forholde oss til fylkestingspolitikernes skiftende vedtak om skolestruktur. Det er mange hensyn å ta når vi skal drive skole.

I Nordland har våre politikere bestemt at vi skal ha tre inntaksregioner. I region nord kan avstand til nærmeste skoletilbud nesten tilsvare avstanden mellom Oslo og Trondheim. Med de kommunikasjonsmulighetene vi har her oppe i nord, kan det for noen elever innebærer at det knapt nok er hensiktsmessig i reise hjem når det er ferie. Det kan være lenge for en 15-16-åring å være borte fra hjemmet. Det forklarer hvorfor våre ungdommer starter på programområder mer på bakgrunn av hva som finnes ved skolen nært bostedet enn av interesse.

Forslagene til strukturendringene på yrkesfag kan oppfattes som en uuttalt sentraliseringspolitikk. En sentralisering av utdanningsprogram, på grunn av fagfeltets ønske om mer spesialisering i utdanningen, vil kunne medføre at tilbudsstrukturen ute i distriktene blir ytterligere redusert. Blir endringene vedtatt, kan det være grunnlag for å tro at vi i fremtiden vil få enda flere elever på feil utdanningsprogram.

For å få et utdanningssystem som leverer, er det nødvendig å få "rett elev på rett plass". For å få dette til, må det være en politisk vilje til å kompensere driftsulempene vi har i distriktene. På den måten får alle fylkeskommuner en reell mulighet til å opprettholde en stabil og attraktiv tilbudsstruktur slik at vi kan fortsette å bo og å drive skole også på en holme. Først da kan vi begynne å snakke om et utdanningssystem som leverer.


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tone Larssen er sykepleier, ATV, HTV, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Nordland, men primært yrkesfaglærer og innlegget er skrevet i hennes rolle som yrkesfaglærer.

Dette er det andre innlegget i en serie om hva som er viktigst i skolepolitikken.

Mener du at skolen må kvitte seg med eksamen, at det ikke skal gis karakterer i underveisvurderingen, eller at elevene ikke skal få lekser? Mener du at fraværsgrensa må skrotes, eller at avskiltingen i forbindelse med nye kompetansekrav til lærerne må fjernes? Lærertetthet? Og hva med måstyring?

Jeg inviterer med dette skolefolk i alle politiske farger og aldre til å skrive et debattinnlegg på Lærerbloggen om det eller de emnene som er viktigst for deg. Kravene er:

  • Det må handle om skole
  • Minst 1000 ord
  • Skriv også noen ord om deg selv slik at leseren vet hvem du er.

Send ditt bidrag til: martin.johannessen@nionett.

tirsdag 29. august 2017

Gjesteblogg: Klassisk feilslutning. Av Thom Jambak


Klassisk feilslutning
Av Thom Jambak - @thomjam

Jon Haarberg er uenig i med meg i at den klassiske litteraturen danner en felles referanseramme for det norske samfunnet. Men selvsagt har Bjørnson, Undset eller Vinje noe tilføre samfunnsdebatten i dagens Norge.

Å påstå at den klassiske litteraturen ikke kan tilføre oss noe i dag er som å påstå at filosofihistorien er uaktuell. En felles referanseramme går dypere enn å huske navnet på forfattere eller å vite at når noen sier "det var bøygen" så kommer det fra Peer Gynt. Når en klasse har arbeidet med Peer Gynt kan det føre til at noen tenker seg om før de går utenom en utfordring de møter i livet. Elevene har fått diskutert en felles menneskelig utfordring sammen med andre i et trygt klasserom. De har drøftet hva det vil si å være et helstøpt menneske, og de har kanskje sett at det kan lønne seg i lengden å møte hindringene i stedet for å gå utenom. Det kan være en norsk verdi i større grad enn vafler.

Jeg mener ikke at vi skal ha en nasjonallitteratur som har som oppgave å fortelle hva det vil si å være norsk, snarere bør den utfordre det "norske". Det er universelle menneskelige utfordringer forfatterne som Undset eller Duun tar opp. Det er ikke uten grunn Ibsen er en av verdens mest kjente dramatikere. Ja, nasjonallitteraturen kan sies å ha blitt til i en svært produktiv periode for norske forfattere. Men de var alle inspirert av en europeisk trend. Det spesielle med vår litteratur er at den har fått så mye å si for det brede lag av befolkningen, fordi vi leste og leser mye, uansett klassetilhørighet. Det er måten vi har forvaltet verdiene som har gjort Norge til det samfunnet vi har i dag, ikke verdiene i seg selv. Det har litteraturundervisningen i skolen bidratt til.

Den gode litteraturen får oss til å stille spørsmål ved vår egen atferd, ikke lese den som en mal for hvordan man bør være. Grunnen til at noe av den eldre litteraturen fremdeles blir lest kan være at den er spesielt god til å gjøre akkurat det. En av oppgavene for en lærer er å introdusere litteratur for unge. Det handler blant annet om å vise at temaene i litteraturen er aktuelle i dag. For eksempel viser Inger Merete Hobbelstad i sin bok "Å leve med Shakespeare" hvordan Netflix-serien "Breaking bad" har mange fellestrekk med Macbeth. Tv-serien "Skam" brukte Ibsens "Et dukkehjem" som referanse. Klassikerne lever videre og det er ingen grunn til å tro at den klassiske litteraturen er uaktuell eller skulle interessere dagens ungdommer mindre enn før. Det vil være å nedvurdere ungdommene.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Thom Jambak sitter som representant fra videregående skole i Utdanningsforbundet sentralstyre. Han er adjunkt med tilleggsutdanning og har undervist i historie og filosofi, norsk og historie i videregående skole.

Innlegget sto først på trykk i Klassekampen 29. august 2017. Innlegget er et svar til saken der litteraturprofessor Jon Haarberg hevder at klassikerne er utdatert, som sto på trykk 24. august i samme avis.

Gjesteblogg: Klassisk feilslutning. Av Thom Jambak


Klassisk feilslutning
Av Thom Jambak - @thomjam

Jon Haarberg er uenig i med meg i at den klassiske litteraturen danner en felles referanseramme for det norske samfunnet. Men selvsagt har Bjørnson, Undset eller Vinje noe tilføre samfunnsdebatten i dagens Norge.

Å påstå at den klassiske litteraturen ikke kan tilføre oss noe i dag er som å påstå at filosofihistorien er uaktuell. En felles referanseramme går dypere enn å huske navnet på forfattere eller å vite at når noen sier "det var bøygen" så kommer det fra Peer Gynt. Når en klasse har arbeidet med Peer Gynt kan det føre til at noen tenker seg om før de går utenom en utfordring de møter i livet. Elevene har fått diskutert en felles menneskelig utfordring sammen med andre i et trygt klasserom. De har drøftet hva det vil si å være et helstøpt menneske, og de har kanskje sett at det kan lønne seg i lengden å møte hindringene i stedet for å gå utenom. Det kan være en norsk verdi i større grad enn vafler.

Jeg mener ikke at vi skal ha en nasjonallitteratur som har som oppgave å fortelle hva det vil si å være norsk, snarere bør den utfordre det "norske". Det er universelle menneskelige utfordringer forfatterne som Undset eller Duun tar opp. Det er ikke uten grunn Ibsen er en av verdens mest kjente dramatikere. Ja, nasjonallitteraturen kan sies å ha blitt til i en svært produktiv periode for norske forfattere. Men de var alle inspirert av en europeisk trend. Det spesielle med vår litteratur er at den har fått så mye å si for det brede lag av befolkningen, fordi vi leste og leser mye, uansett klassetilhørighet. Det er måten vi har forvaltet verdiene som har gjort Norge til det samfunnet vi har i dag, ikke verdiene i seg selv. Det har litteraturundervisningen i skolen bidratt til.

Den gode litteraturen får oss til å stille spørsmål ved vår egen atferd, ikke lese den som en mal for hvordan man bør være. Grunnen til at noe av den eldre litteraturen fremdeles blir lest kan være at den er spesielt god til å gjøre akkurat det. En av oppgavene for en lærer er å introdusere litteratur for unge. Det handler blant annet om å vise at temaene i litteraturen er aktuelle i dag. For eksempel viser Inger Merete Hobbelstad i sin bok "Å leve med Shakespeare" hvordan Netflix-serien "Breaking bad" har mange fellestrekk med Macbeth. Tv-serien "Skam" brukte Ibsens "Et dukkehjem" som referanse. Klassikerne lever videre og det er ingen grunn til å tro at den klassiske litteraturen er uaktuell eller skulle interessere dagens ungdommer mindre enn før. Det vil være å nedvurdere ungdommene.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Thom Jambak sitter som representant fra videregående skole i Utdanningsforbundet sentralstyre. Han er adjunkt med tilleggsutdanning og har undervist i historie og filosofi, norsk og historie i videregående skole.

Innlegget sto først på trykk i Klassekampen 29. august 2017. Innlegget er et svar til saken der litteraturprofessor Jon Haarberg hevder at klassikerne er utdatert, som sto på trykk 24. august i samme avis.

Gjesteblogg: Norsk skole svikter elevene, skriver Anne Ragnhild Kjær Sti


Norsk skole svikter elevene
Av Anne Ragnhild Kjær Sti - @AnneRagnhild

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal utrede hvorfor det er så store kjønnsforskjeller i skolen. De skal blant annet se etter årsaker til at det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning, hvorfor så mange gutter er lei av skolen allerede i barneskolealder og hvorfor det er flere jenter enn gutter som fullfører videregående skole på normert tid.

Dette burde ikke være rakettforskning. Vi har nemlig laget et skolesystem som er spesialdesignet for en viss type mennesker, nemlig de teoristerke, rolige og disiplinerte. Den motsatte sorten blir systematisk lagt bånd på: de kreative, de med maur i rompa, de som tør å utfordre autoriteter og de praktisk anlagte, som mye heller vil konstruere byggverket med hendene, enn å sitte stille og føre arealet sirlig inn i matteboka.

Vi har en skole som er spekket med teoretiske læringsmål. Hvert eneste fag nærmest bugner over av viktige og ambisiøse målsettinger, som lærere i hurtigfart forsøker å lose elevene mot – slik at de kan oppnå høy måloppnåelse. Hvis de er flinke. Hvis de passer inn i læreplanens målestokk. Og får de høy måloppnåelse, får de fine karakterer på vitnemålet. Vi har mange flinke, teoristerke elever i landet vårt.

Men vi har like mange flinke lopper i blodet-unger. Vi har like mange flinke utålmodige unger. Vi har like mange flinke praktikere. Det er bare så leit at så lite av dette belønnes på et vitnemål fra grunnskolen.

For hvordan måler vi elevenes evne til å finne praktiske innfallsvinkler? Hvordan måler vi evnen til å tenke utenfor boksen, og hvordan måler vi evnen til kritisk sans? Hvordan måler vi evnen til å lede andre på en god måte? Hvordan måler vi evnen til å fungere i et fellesskap, og hvordan måler vi evnen til å møte andre mennesker på en varm og inkluderende måte? Hvordan måler vi elevenes evne til alltid å gjøre sitt beste? Hvordan måler vi evnen til å klare å gå dypt inn i problemer, og ikke minst, hvordan måler vi evnen til å finne gode løsninger?

Dette er alle ferdigheter og egenskaper vi vet at arbeidslivet higer etter. Vi vet også at dette er kompetanse som er vel så viktig som de teoretiske læringsmåla i dagens lærerplan. Kanskje de er viktigere. Problemet er at disse ikke så enkelt kan systematiseres inn i en karakterskala. Dette er kompetanse den oppvoksende slekt trenger. Likevel – vi ser få spor av dem i kompetansemåla for norsk skole.

Det er ikke rart at så mange unger ikke trives på skolen. Det sier seg jo egentlig selv. Hvorfor skal de det, når skolen ikke er laget for dem?

Vi trenger ikke et nytt ekspertutvalg. Det vi trenger er en skolereform som likestiller praktiske ferdigheter med teoretiske. Som lar ungene bli kjent med yrkesfag allerede fra første klasse på lik linje med teoretiske fag. Som tar i bruk ny teknologi, slik at elevene kjenner det igjen fra virkeligheten utenfor skolen. Som fremmer hele spekteret av menneskelig talent. Som strammer inn læreplanen, slik at vi står igjen med den viktigste kompetansen, som vi mener at alle barn skal tilegne seg før de er ferdig med skolegangen.

I dag svikter norsk skole mange unge, talentfulle mennesker. Vi stempler dem som urokråker, umotiverte, skoletrøtte og dropout-er. Spar oss for flere ekspertutvalg, men gi oss heller den mangfoldige, praktiske og varierte skolen ungene fortjener.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Anne Ragnhild Kjær Sti er undervisningsinspektør ved Voksenopplæringen i Skien og tidligere ungdomsskolelærer. Innlegget ble først publisert på hennes facebook-side.

Gjesteblogg: Norsk skole svikter elevene, skriver Anne Ragnhild Kjær Sti


Norsk skole svikter elevene
Av Anne Ragnhild Kjær Sti - @AnneRagnhild

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal utrede hvorfor det er så store kjønnsforskjeller i skolen. De skal blant annet se etter årsaker til at det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning, hvorfor så mange gutter er lei av skolen allerede i barneskolealder og hvorfor det er flere jenter enn gutter som fullfører videregående skole på normert tid.

Dette burde ikke være rakettforskning. Vi har nemlig laget et skolesystem som er spesialdesignet for en viss type mennesker, nemlig de teoristerke, rolige og disiplinerte. Den motsatte sorten blir systematisk lagt bånd på: de kreative, de med maur i rompa, de som tør å utfordre autoriteter og de praktisk anlagte, som mye heller vil konstruere byggverket med hendene, enn å sitte stille og føre arealet sirlig inn i matteboka.

Vi har en skole som er spekket med teoretiske læringsmål. Hvert eneste fag nærmest bugner over av viktige og ambisiøse målsettinger, som lærere i hurtigfart forsøker å lose elevene mot – slik at de kan oppnå høy måloppnåelse. Hvis de er flinke. Hvis de passer inn i læreplanens målestokk. Og får de høy måloppnåelse, får de fine karakterer på vitnemålet. Vi har mange flinke, teoristerke elever i landet vårt.

Men vi har like mange flinke lopper i blodet-unger. Vi har like mange flinke utålmodige unger. Vi har like mange flinke praktikere. Det er bare så leit at så lite av dette belønnes på et vitnemål fra grunnskolen.

For hvordan måler vi elevenes evne til å finne praktiske innfallsvinkler? Hvordan måler vi evnen til å tenke utenfor boksen, og hvordan måler vi evnen til kritisk sans? Hvordan måler vi evnen til å lede andre på en god måte? Hvordan måler vi evnen til å fungere i et fellesskap, og hvordan måler vi evnen til å møte andre mennesker på en varm og inkluderende måte? Hvordan måler vi elevenes evne til alltid å gjøre sitt beste? Hvordan måler vi evnen til å klare å gå dypt inn i problemer, og ikke minst, hvordan måler vi evnen til å finne gode løsninger?

Dette er alle ferdigheter og egenskaper vi vet at arbeidslivet higer etter. Vi vet også at dette er kompetanse som er vel så viktig som de teoretiske læringsmåla i dagens lærerplan. Kanskje de er viktigere. Problemet er at disse ikke så enkelt kan systematiseres inn i en karakterskala. Dette er kompetanse den oppvoksende slekt trenger. Likevel – vi ser få spor av dem i kompetansemåla for norsk skole.

Det er ikke rart at så mange unger ikke trives på skolen. Det sier seg jo egentlig selv. Hvorfor skal de det, når skolen ikke er laget for dem?

Vi trenger ikke et nytt ekspertutvalg. Det vi trenger er en skolereform som likestiller praktiske ferdigheter med teoretiske. Som lar ungene bli kjent med yrkesfag allerede fra første klasse på lik linje med teoretiske fag. Som tar i bruk ny teknologi, slik at elevene kjenner det igjen fra virkeligheten utenfor skolen. Som fremmer hele spekteret av menneskelig talent. Som strammer inn læreplanen, slik at vi står igjen med den viktigste kompetansen, som vi mener at alle barn skal tilegne seg før de er ferdig med skolegangen.

I dag svikter norsk skole mange unge, talentfulle mennesker. Vi stempler dem som urokråker, umotiverte, skoletrøtte og dropout-er. Spar oss for flere ekspertutvalg, men gi oss heller den mangfoldige, praktiske og varierte skolen ungene fortjener.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Anne Ragnhild Kjær Sti er undervisningsinspektør ved Voksenopplæringen i Skien og tidligere ungdomsskolelærer. Innlegget ble først publisert på hennes facebook-side.

søndag 27. august 2017

Boktips: "Inkludering og mangfold" av Sven Nilsen (red.)



Elevene skal kunne delta aktivt i det sosiale og faglig-kulturelle felleskapet i skolen, der det legges til rette for læring og utvikling ut fra den enkeltes forutsetninger. I boka Inkludering og mangfold - sett i et spesialpedagogisk perspektiv (Universitetsforlaget, 2017), med Sven Nilsen som redaktør, står dette samspillet mellom mangfold og fellesskap i fokus, både når det gjelder intensjoner og praksis.

- For at det skal være tale om tilpasset opplæring, må opplæringstilbudet møte tilpasningsbehovene. Det gjelder både gjennom tilpasning av ordinær opplæring og gjennom den tilretteleggingen som spesialundervisning innebærer, skriver Sven Nilsen i forordet til boka.

- Begge deler er avgjørende for barns opplevelse og utbytte av opplæringstilbudet. Å kunne ta del i, få støtte fra og oppleve å bli verdsatt i fellesskapet ut fra egne forutsetninger og behov, er betingelser for å kunne oppleve tilhørighet til dette fellesskapet. Det er også nødvendige forutsetninger for å kunne si at opplæringstilbudet er likeverdig.


Kapittel 1: Å møte mangfold og utvikle fellesskap
Av Sven Nilsen
Inkludering dreier seg om et samspill mellom å møte mangfold og å utvikle fellesskap for alle elever. Elevene skal kunne delta aktivt i skolen som en arena for sosialt og faglig-kulturelt fellesskap, der det legges til rette for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger.

Kapittel 2: "Kom som du er, og bli som oss?"
Av Sven Nilsen
I dette kapitlet rettes oppmerksomheten mot noen viktige, men krevende avveininger og dilemmaer som knytter seg til å møte mangfoldet i elevens bakgrunn og forutsetninger innenfor rammen av en felles, inkluderende skole.

Kapittel 3: Minoriteter, mangfold og inkludering
Av Ivar Morken
Mennesker er forskjellige på mange forskjellige måter. I både politikk og pedagogikk er en derfor opptatt av å ta høyde for mangfold. Inkludering er ett svar på denne utfordringen.

Kapittel 4: Lærerrollen og inkludering
Av Jorun Buli-Holmberg
Dette kapitlet handler om lærernes arbeid med å realisere de utdanningspolitiske prinsippene om inkludering og mangfold. Fokus er rettet mot hvordan lærere tilrettelegger for å utvikle inkluderende læringsmiljøer og opplæring som er tilpasset elevenes ulike bakgrunn og læreforutsetninger.

Kapittel 5: Elev-lærer-samtaler som læringsarenaer
Av Steiner Theie
Samtaler mellom elever og lærere er viktig for å gjennomføre en inkluderende opplæring og ivareta mangfold. Temaet kan belyses ut fra ulike perspektiver. Et perspektiv er for eksempel et læringsperspektiv. Det er god dokumentasjon på at samtaler eller dialoger representerer et av de viktigste verktøyene ril støtte for læring - både faglig og sosialt.

Kapittel 6: Inkludering ved å fokusere på elevers resilens og "well-being"
Av Liv M. Lassen
Dette kapitlet handler om å møte mangfold og ivareta inkludering ved å fokusere på eleveres resilens og "well-being". Resilens defineres her som evnen til å stå på til tross for store utfordringer. 

Kapittel 7: Fellesskap og klasser med uro
Av Liv Duesund
Et godt psykososialt miljø og sosial tilhørighet kan være nøkkelen når vi i dette kapitlet skal problematisere relasjonen mellom sosial inkludering og uro i skolen.

Kapittel 8: Innagerende atferdsvansker og inkludering
Av Geir Nyborg og Liv Heidi Mjelve
Dette kapitlet belyser ulike problemstillinger som er knyttet til barn med innagerende atferdsvansker i skolen. Forfatterne fokuserer både på utfordringer barna kan møte på skolen, og ulike utfordringer skolen har i forbindelse med inkluderende opplæring overfor disse elevene.

Kapittel 9: Vennskap på like fot - inkludering av elever med utviklingshemning
Av Hanne Marie Høybråten Sigstad
En inkluderende skole dreier seg om et fungerende fellesskap som er preget v mangfold. Elever med utviklingshemning representerer en del av dette mangfoldet. Dette kapitlet handler om vennskap, og har et særlig fokus rettet mot ungdomsskolelever med lett grad av utviklingshemning i vanlig skole og dere opplevelse av vennskapsrelasjoner.

Kapittel 10: Barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen
Av Veerle Garrels
Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barnet, der alle barn skal oppleve at de selv er betydningsfulle personer for fellesskapet. Dette er stor ambisjoner som kan by på utfordringer i møtet med barn med spesielle behov.

Kapittel 11: Utenlandsadopterte - en del av mangfoldet i barnehage og skole
Av Monica Dalen, Anne-Lise Rygvold og Steiner Theie
I dette kapitlet vil forfatterne omtale kunnskap og kompetanse som de mener bør være tilstede i adoptivfamilien, i barnehagen og skolen for å kunne tilrettelegge ofr best mulig inkludering av utenlandsadopterte barn og unge i samfunnet.

Kapittel 12: De evnerike barna - en inkluderingsutfordring
Av Kjell Skogen
Kjell Skogen retter i dette kapitlet oppmerksomheten mot ewn gruppe barn som i norsk skole inntil nylig er blitt holdt utenfor både det spesialpedagogiske fagfeltet og den pågående inkluderingsdebatten. Denne gruppen barn, som kanskje bedre kunne betegnes som barn med et spesielt stort læringspotensiel, er ofte blitt sett på av lærere, skoleledere og skolepolitikere som et luksusproblem en velferdsstat ikke bør ta seg råd til å bruke ressurser på å hjelpe.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sven Nilsen er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Jorun Buli-Holmberg, Monica Dalen, Liv Duesund, Veerle Garrels, Liv M. Lassen, Liv Heidi Mjelve, Ivar Morken, Geir Nyborg, Anne-Lise Rygvold, Hanne Marie Høybråten Sigstad, Kjell Skogen og Steinar Theie. Alle er medlemmer i forskergruppen Inkludering og mangfold - sett i spesialpedagogisk perspektiv.

Boktips: "Inkludering og mangfold" av Sven Nilsen (red.)



Elevene skal kunne delta aktivt i det sosiale og faglig-kulturelle felleskapet i skolen, der det legges til rette for læring og utvikling ut fra den enkeltes forutsetninger. I boka Inkludering og mangfold - sett i et spesialpedagogisk perspektiv (Universitetsforlaget, 2017), med Sven Nilsen som redaktør, står dette samspillet mellom mangfold og fellesskap i fokus, både når det gjelder intensjoner og praksis.

- For at det skal være tale om tilpasset opplæring, må opplæringstilbudet møte tilpasningsbehovene. Det gjelder både gjennom tilpasning av ordinær opplæring og gjennom den tilretteleggingen som spesialundervisning innebærer, skriver Sven Nilsen i forordet til boka.

- Begge deler er avgjørende for barns opplevelse og utbytte av opplæringstilbudet. Å kunne ta del i, få støtte fra og oppleve å bli verdsatt i fellesskapet ut fra egne forutsetninger og behov, er betingelser for å kunne oppleve tilhørighet til dette fellesskapet. Det er også nødvendige forutsetninger for å kunne si at opplæringstilbudet er likeverdig.


Kapittel 1: Å møte mangfold og utvikle fellesskap
Av Sven Nilsen
Inkludering dreier seg om et samspill mellom å møte mangfold og å utvikle fellesskap for alle elever. Elevene skal kunne delta aktivt i skolen som en arena for sosialt og faglig-kulturelt fellesskap, der det legges til rette for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger.

Kapittel 2: "Kom som du er, og bli som oss?"
Av Sven Nilsen
I dette kapitlet rettes oppmerksomheten mot noen viktige, men krevende avveininger og dilemmaer som knytter seg til å møte mangfoldet i elevens bakgrunn og forutsetninger innenfor rammen av en felles, inkluderende skole.

Kapittel 3: Minoriteter, mangfold og inkludering
Av Ivar Morken
Mennesker er forskjellige på mange forskjellige måter. I både politikk og pedagogikk er en derfor opptatt av å ta høyde for mangfold. Inkludering er ett svar på denne utfordringen.

Kapittel 4: Lærerrollen og inkludering
Av Jorun Buli-Holmberg
Dette kapitlet handler om lærernes arbeid med å realisere de utdanningspolitiske prinsippene om inkludering og mangfold. Fokus er rettet mot hvordan lærere tilrettelegger for å utvikle inkluderende læringsmiljøer og opplæring som er tilpasset elevenes ulike bakgrunn og læreforutsetninger.

Kapittel 5: Elev-lærer-samtaler som læringsarenaer
Av Steiner Theie
Samtaler mellom elever og lærere er viktig for å gjennomføre en inkluderende opplæring og ivareta mangfold. Temaet kan belyses ut fra ulike perspektiver. Et perspektiv er for eksempel et læringsperspektiv. Det er god dokumentasjon på at samtaler eller dialoger representerer et av de viktigste verktøyene ril støtte for læring - både faglig og sosialt.

Kapittel 6: Inkludering ved å fokusere på elevers resilens og "well-being"
Av Liv M. Lassen
Dette kapitlet handler om å møte mangfold og ivareta inkludering ved å fokusere på eleveres resilens og "well-being". Resilens defineres her som evnen til å stå på til tross for store utfordringer. 

Kapittel 7: Fellesskap og klasser med uro
Av Liv Duesund
Et godt psykososialt miljø og sosial tilhørighet kan være nøkkelen når vi i dette kapitlet skal problematisere relasjonen mellom sosial inkludering og uro i skolen.

Kapittel 8: Innagerende atferdsvansker og inkludering
Av Geir Nyborg og Liv Heidi Mjelve
Dette kapitlet belyser ulike problemstillinger som er knyttet til barn med innagerende atferdsvansker i skolen. Forfatterne fokuserer både på utfordringer barna kan møte på skolen, og ulike utfordringer skolen har i forbindelse med inkluderende opplæring overfor disse elevene.

Kapittel 9: Vennskap på like fot - inkludering av elever med utviklingshemning
Av Hanne Marie Høybråten Sigstad
En inkluderende skole dreier seg om et fungerende fellesskap som er preget v mangfold. Elever med utviklingshemning representerer en del av dette mangfoldet. Dette kapitlet handler om vennskap, og har et særlig fokus rettet mot ungdomsskolelever med lett grad av utviklingshemning i vanlig skole og dere opplevelse av vennskapsrelasjoner.

Kapittel 10: Barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen
Av Veerle Garrels
Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barnet, der alle barn skal oppleve at de selv er betydningsfulle personer for fellesskapet. Dette er stor ambisjoner som kan by på utfordringer i møtet med barn med spesielle behov.

Kapittel 11: Utenlandsadopterte - en del av mangfoldet i barnehage og skole
Av Monica Dalen, Anne-Lise Rygvold og Steiner Theie
I dette kapitlet vil forfatterne omtale kunnskap og kompetanse som de mener bør være tilstede i adoptivfamilien, i barnehagen og skolen for å kunne tilrettelegge ofr best mulig inkludering av utenlandsadopterte barn og unge i samfunnet.

Kapittel 12: De evnerike barna - en inkluderingsutfordring
Av Kjell Skogen
Kjell Skogen retter i dette kapitlet oppmerksomheten mot ewn gruppe barn som i norsk skole inntil nylig er blitt holdt utenfor både det spesialpedagogiske fagfeltet og den pågående inkluderingsdebatten. Denne gruppen barn, som kanskje bedre kunne betegnes som barn med et spesielt stort læringspotensiel, er ofte blitt sett på av lærere, skoleledere og skolepolitikere som et luksusproblem en velferdsstat ikke bør ta seg råd til å bruke ressurser på å hjelpe.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sven Nilsen er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Jorun Buli-Holmberg, Monica Dalen, Liv Duesund, Veerle Garrels, Liv M. Lassen, Liv Heidi Mjelve, Ivar Morken, Geir Nyborg, Anne-Lise Rygvold, Hanne Marie Høybråten Sigstad, Kjell Skogen og Steinar Theie. Alle er medlemmer i forskergruppen Inkludering og mangfold - sett i spesialpedagogisk perspektiv.

søndag 20. august 2017

Gjesteblogg: Lesespillet Poio tar barnas digitale verden på alvor!


Lesespillet Poio tar barnas digitale verden på alvor!
Av Daniel Senn, pedagog, far og gründer av lesespillet Poio - @dansenn


Tall fra SSB forteller oss at det er 623 755 elever mellom 6 og 15 år i norsk grunnskole. Bak hvert tall befinner seg det en elev som symboliserer Norges fremtid. Kommende snekkere, ingeniører, helsepersonell og økonomer. Den norske lærerstanden er forvaltere av denne fremtiden. Lærere som hver dag skal se, løfte og utvikle hver og ett av våre barn. Et utrolig ansvar som fyller meg med respekt. Jeg kan vanskelig se for meg et yrke i dagens samfunn med større påvirkning på vår felles fremtid.

Hvert år diskuterer politikerne utdanningssystemet. Og særlig i et valgår som nå. Og tidlig innsats prates det mye om. Har vi nok lærere? Bevilges det nok penger til skolene? Som utdannet pedagog, tidligere lærer og far til to gutter er dette en debatt jeg følger med stor interesse. Dessverre får ikke behovet for nye moderne digitale hjelpemidler den plassen i debatten som trengs. Og jeg tror mye av nøkkelen ligger nettopp her.

For fire år siden forsto jeg at mitt ene barn, født med hørselsutfordringer, ville komme til å slite med å knekke lesekoden i samme tempo som flertallet. Og at han, som mange andre elever, ville oppleve en negativ læringsspiral der lesing blir et ork og mas. Jeg ønsket å gi sønnen min den samme gleden jeg har rundt lesing og begynte derfor å lete etter hjelpemidler for å skape tidlig leselyst. Uten hell. Da jeg innså at den norske skolen faktisk ikke hadde nødvendige hjelpemidler for å løfte alle elever, også de som av ulike grunner faller utenfor normen, bestemte jeg meg for å løse denne utfordringen selv. I to år har jeg jobbet med å utvikle et digitalt lesespill for å hjelpe barn å knekke lesekoden som en lek. I starten var det kun med mine egne barn i tankene, deretter deres venner og tilslutt sluppet løs som et spill tilgjengelig for alle. Med følgende perspektiv som rettesnor; Nøkkelen til å vinne barnas interesse i 2017 er å ta deres digitale verden på alvor!

Digital utvikling
De fleste barn i Norge vokser i dag opp med en helt annen digital forståelse enn for kun få år siden. Barna får tidlig leke med foreldrenes mobiler og nettbrett. Spill er en sentral del av deres hverdag. Til mange foreldres frustrasjon og bekymring. Lærere jeg har snakket med de siste to årene peker på den samme utfordringen. Fokuset og interessene til barna er hele tiden i utvikling. Dermed må også læringsverktøyene gjennomgå oppgraderinger. Vi som jobber med læringsspill har latt dette inspirere oss. Kan vi gi barna våre digitale plattformer som kvalitetsmessig er på nivå med de underholdningsproduktene de bruker hver dag har vi kommet langt. Ingen barn er like, men alle barn i 2017 liker en leken tilnærming til vanskelige oppgaver. Som å lære seg alfabetet eller knekke lesekoden.

Siden lanseringen av Poio i juni har vi fått et overveldende antall henvendelser fra skoler, kommuner og ikke minst lærere som ønsker å bruke Poio i undervisningen. Mange lærere har prøvd ut lesespillet på egne eller venners barn i ferien og sett den positive effekten spillet har hatt på barnas læringslyst. For hvert barn som knekker lesekoden med Poio vokser gleden i det lille teamet vårt. Denne høsten skal vi bruke på å samle ennå mer innsikt og erfaringer fra lærere over hele landet. Målet er å tilby det opplagt beste hjelpemidlet for å skape leselyst - på barnas premisser.

Nyheter og nynorsk
Stadig flere lærere har etterspurt Poio på nynorsk. Noen har til og med tilbudt seg å bistå med å kvalitetssikre en slik versjon. Engasjementet varmer. Vi jobber nå med å finne finansiering slik at dette skal bli en realitet. Rent funksjonelt oppdaterer vi i disse dager Poio med støtte for opptil fem barn per enhet. Dermed kan landets spesialpedagoger følge opp flere barn, selv om de bare har ett nettbrett. Av andre nyheter kan vi nevne at Android-versjonen blir klar for lansering på Google Play i løpet av kort tid. Målet er at alle som vil skal kunne bruke lesespillet, uavhengig av valgte plattform eller målform.

Jeg vil avslutte denne teksten med et lite politiske utspill. Det er til stadighet mye snakk om tidlig innsats. Kunnskapsministeren har selv sagt at det er viktig å hjelpe barn til å knekke lesekoden raskere enn i dag. Jeg kunne ikke vært mer enig. Men da trenger vi ikke flere utredninger. Eller debatter som går i sirkel. Det handler om nødvendige virkemidler for de som hver dag ser og løfter våre barn. Vi må tilføre læringshverdagen og lærerne digitale verktøy tilpasset nåtiden. Mange norske skoler er allerede i gang med dette, på eget initiativ. Drømmen er å få med alle. Så ingen barn i fremtiden skal slite med å knekke lesekoden.




- Spillet krever ingen forkunnskaper og har mange tydelige delmål. Hovedmålet er å lese en lengre tekst, og det er orkestrert som en læringsreise for å hjelpe barna å knekke lesekoden.

Gjesteblogg: Lesespillet Poio tar barnas digitale verden på alvor!


Lesespillet Poio tar barnas digitale verden på alvor!
Av Daniel Senn, pedagog, far og gründer av lesespillet Poio - @dansenn


Tall fra SSB forteller oss at det er 623 755 elever mellom 6 og 15 år i norsk grunnskole. Bak hvert tall befinner seg det en elev som symboliserer Norges fremtid. Kommende snekkere, ingeniører, helsepersonell og økonomer. Den norske lærerstanden er forvaltere av denne fremtiden. Lærere som hver dag skal se, løfte og utvikle hver og ett av våre barn. Et utrolig ansvar som fyller meg med respekt. Jeg kan vanskelig se for meg et yrke i dagens samfunn med større påvirkning på vår felles fremtid.

Hvert år diskuterer politikerne utdanningssystemet. Og særlig i et valgår som nå. Og tidlig innsats prates det mye om. Har vi nok lærere? Bevilges det nok penger til skolene? Som utdannet pedagog, tidligere lærer og far til to gutter er dette en debatt jeg følger med stor interesse. Dessverre får ikke behovet for nye moderne digitale hjelpemidler den plassen i debatten som trengs. Og jeg tror mye av nøkkelen ligger nettopp her.

For fire år siden forsto jeg at mitt ene barn, født med hørselsutfordringer, ville komme til å slite med å knekke lesekoden i samme tempo som flertallet. Og at han, som mange andre elever, ville oppleve en negativ læringsspiral der lesing blir et ork og mas. Jeg ønsket å gi sønnen min den samme gleden jeg har rundt lesing og begynte derfor å lete etter hjelpemidler for å skape tidlig leselyst. Uten hell. Da jeg innså at den norske skolen faktisk ikke hadde nødvendige hjelpemidler for å løfte alle elever, også de som av ulike grunner faller utenfor normen, bestemte jeg meg for å løse denne utfordringen selv. I to år har jeg jobbet med å utvikle et digitalt lesespill for å hjelpe barn å knekke lesekoden som en lek. I starten var det kun med mine egne barn i tankene, deretter deres venner og tilslutt sluppet løs som et spill tilgjengelig for alle. Med følgende perspektiv som rettesnor; Nøkkelen til å vinne barnas interesse i 2017 er å ta deres digitale verden på alvor!

Digital utvikling
De fleste barn i Norge vokser i dag opp med en helt annen digital forståelse enn for kun få år siden. Barna får tidlig leke med foreldrenes mobiler og nettbrett. Spill er en sentral del av deres hverdag. Til mange foreldres frustrasjon og bekymring. Lærere jeg har snakket med de siste to årene peker på den samme utfordringen. Fokuset og interessene til barna er hele tiden i utvikling. Dermed må også læringsverktøyene gjennomgå oppgraderinger. Vi som jobber med læringsspill har latt dette inspirere oss. Kan vi gi barna våre digitale plattformer som kvalitetsmessig er på nivå med de underholdningsproduktene de bruker hver dag har vi kommet langt. Ingen barn er like, men alle barn i 2017 liker en leken tilnærming til vanskelige oppgaver. Som å lære seg alfabetet eller knekke lesekoden.

Siden lanseringen av Poio i juni har vi fått et overveldende antall henvendelser fra skoler, kommuner og ikke minst lærere som ønsker å bruke Poio i undervisningen. Mange lærere har prøvd ut lesespillet på egne eller venners barn i ferien og sett den positive effekten spillet har hatt på barnas læringslyst. For hvert barn som knekker lesekoden med Poio vokser gleden i det lille teamet vårt. Denne høsten skal vi bruke på å samle ennå mer innsikt og erfaringer fra lærere over hele landet. Målet er å tilby det opplagt beste hjelpemidlet for å skape leselyst - på barnas premisser.

Nyheter og nynorsk
Stadig flere lærere har etterspurt Poio på nynorsk. Noen har til og med tilbudt seg å bistå med å kvalitetssikre en slik versjon. Engasjementet varmer. Vi jobber nå med å finne finansiering slik at dette skal bli en realitet. Rent funksjonelt oppdaterer vi i disse dager Poio med støtte for opptil fem barn per enhet. Dermed kan landets spesialpedagoger følge opp flere barn, selv om de bare har ett nettbrett. Av andre nyheter kan vi nevne at Android-versjonen blir klar for lansering på Google Play i løpet av kort tid. Målet er at alle som vil skal kunne bruke lesespillet, uavhengig av valgte plattform eller målform.

Jeg vil avslutte denne teksten med et lite politiske utspill. Det er til stadighet mye snakk om tidlig innsats. Kunnskapsministeren har selv sagt at det er viktig å hjelpe barn til å knekke lesekoden raskere enn i dag. Jeg kunne ikke vært mer enig. Men da trenger vi ikke flere utredninger. Eller debatter som går i sirkel. Det handler om nødvendige virkemidler for de som hver dag ser og løfter våre barn. Vi må tilføre læringshverdagen og lærerne digitale verktøy tilpasset nåtiden. Mange norske skoler er allerede i gang med dette, på eget initiativ. Drømmen er å få med alle. Så ingen barn i fremtiden skal slite med å knekke lesekoden.




- Spillet krever ingen forkunnskaper og har mange tydelige delmål. Hovedmålet er å lese en lengre tekst, og det er orkestrert som en læringsreise for å hjelpe barna å knekke lesekoden.

lørdag 19. august 2017

Barnas Valg 2017: Hvordan bruke Barnas Valg i undervisningen?



For første gang i historien arrangeres Barnas Valg der barn kan gi sin stemme til det partiet de mener bør bestemme i Norge. Det er Redd Barna som står bak opplegget.

Barnas Valg er en digital plattform for barn og unge som presenterer demokrati, valg og Norges politiske system på en informativ, interaktiv og engasjerende måte. Her vil barn og unge få mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene. Alle barn mellom 5. - 10. klasse skal få mulighet til å stemme digitalt på det partiet de mener bør bestemme.

Barnas Valg består av flere ulike elementer. Stian Barsnes-Simonsen er programleder for talkshowet Barnas Valgshow. Han forklarer barn vanskelige ord og begreper knyttet til valg og demokrati gjennom besøk av gjester og morsomme legofilmer i ti show. Hvert valgshow varer i 20-30 minutter.

Jeg tok kontakt med Stian Barsnes-Simonsen for å høre mer om opplegget.

Hva er din motivasjon for å være med på Barnas valg?

- Ideen om Barnas Valg kom faktisk som et resultat av samtaler med sønnen min. Jeg merket at han hadde utviklet en slags skepsis til politikere, og opplevde politikk nesten som noe skummelt. Det er ikke vanskelig å forstå når vi i dag har nasjonsledere i forskjellige hjørner av verden man fort kan mistenke å ha andre hensikter enn sitt eget folk og lands beste.

Vi har alle merket at også i Norge har den politiske debatten blitt vesentlig mer polemisk og preget av politikere som bruker tid på å fortelle oss hvor galt det vil gå om vi velger feil, i stedt for å fortelle oss hvor bra det kan gå om vi velger rett.

Det slo meg at vi må begynne et annet sted. Vi må bestemme oss for å gjøre poltikk til noe positiv. Noe GØY! For politikk er ikke bare viktig, det er også interaktivt og moro. Det er bevegelig og spennende. Og politikere, uavhengig av hva de står for, er faktisk folk som engasjerer seg fordi de ønsker det beste for landet vårt.

Hvilke utfordringer ser du når det gjelder vanskelige begreper vi bruker når vi skal snakke om demokrati?
- Rent pedagogisk er det alltid en balanse mellom å bruke et rikt språk som utfordrer barna og å bruke et komplisert språk som ekskluderer. Ord som velferd, liberalisme, maktfordelingsprinsipp og solidaritet er eksempler på begrep jeg tenker er sunt at en 9åring forstår betydningen av,og i hvert fall en 15åring. Vi må altså ikke slutte å bruke ordene, vi må bare være smarte i hvordan vi forklarer dem.

Vi voksne kan tidvis gjøre ting unødvendig komplisert. Et godt eksempel på dette var en politiker vi møtte under Arendalsuka. Han brukte ordet "profesjonsfrihet" og ble bedt om å forklare hva han mente med det. Han svarte; "Jeg mener friheten til å velge profesjon, og profesjon er når du f.eks vil bli lærer, da studerer du jo gjerne først, og når du har studert så kan du etter hvert bli lærer og da er det blitt din profesjon". Da spurte vi: "Mener du jobb?"

Hvorpå han svarte; "Ja. Jeg mener jobb".

Det er ikke nødvendigvis ordet "profesjonsfrihet" som er utfordringen, det er når begrepet forklares at barna undervurderes.

Jeg tror det er lurt å se på ord som leketøy. De er gøyere å forholde seg til når de blir brukt, enn når de blir forklart fordan de skal brukes.

Det at mange viktige ord er unødvendig vanskelig er bare sånn verden er. Ta bare ordet "Barnekonvensjonen". Den som tenkte det var et selvforklarende ord har ikke jobbet mange timer med barn.


Har du noen gode forslag til oss som jobber i skolen?

- Det som slår meg er at folk ofte tror det de kan mye om er kjedelig for andre. Tenker man det har man tapt før man har begynt å kommunisere. Alt kan bli gøy hvis den som snakker om det er engasjert og viser forståelse for hvem han/hun henvender seg til.


Jeg har også lært mye av å se på barnas valgshow. Har du lært noe du ikke kunne fra før?
- Ja, MASSE! Jeg kunne slettes ikke spesielt mye om politikk før jeg startet med Barnas Valg. Politikk er et klassisk eksempel på noe vi voksne later som vi kan mye mer om enn vi faktisk kan. Og så blir vi flau og velger heller å ikke snakke til barna våre om det. Derfor håper jeg at Barnas Valg kan bli noe barn og voksne kan har det gøy med sammen. At lærere og foreldre setter seg ned med barna og tørr å si; "Jøss det visste jeg faktisk ikke", og "Nå lærte jeg også noe!".

For politikk er ikke matte. Det er ikke noe som alltid har en klar fasit. Det er en bevegelig og justerbar masse som endrer seg hele tiden utifra hva vi mennesker tenker, mener og ytrer i samfunnet vårt. Det handler ikke kun om hva som er rett og galt, men vel så mye om; "Jøss, sier du det? Det har jeg aldri tenkt på før."




Redd Barna arrangerer Barnas Valg for å gi barn en mulighet til å lære om politikk på en morsom og inspirerende måte, så barn kan forstå seg på politikk, lære om hvorfor ulike saker blir tatt opp og hvordan de behandles, og ikke minst få lov til å si sin mening om hva de synes er viktig. Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt og tatt på alvor. 



I tillegg har alle partiene som sitter på Stortinget i dag laget et eget barnepartiprogram og en filmsnutt på ett minutt, hvor partiene selv kort forklarer hva de står for. Dette er forberedelser til selve stemmegivningen på Barnas Valgdag 7.september. Informasjonen på www.reddbarna.no/barnasvalg er i tråd med læreplanmålene i samfunnsfag både for mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Hvordan bruke Barnas Valg i undervisningen?
Selve Stortingsvalget i Norge er 11. september, mens Barnas Valgdag er torsdag 7. september.

Fram mot denne datoen anbefaler vi dere å sette av en økt hver dag for å se et show fra Barnas Valgshow. Det kan være lurt å se igjennom episodene i forkant av undervisningen for å forberede deg på hvilket tema som kommer. De ti valgshowene har disse temaene:


  • Hva er demokrati og maktfordelingsprinsippet?
  • Hvordan fungerer et stortingsvalg og hvordan velger vi regjering?
  • Sikkerhetspolitikk og Høyre
  • Barnepolitikk og Arbeiderpartiet
  • Innvandringspolitikk og Venstre
  • Finanspolitikk og Sosialistisk Venstreparti
  • Skolepolitikk og Miljøpartiet De Grønne
  • Helsepolitikk og Kristelig Folkeparti
  • Samferdselspolitikk og Senterpartiet
  • Miljøpolitikk og Fremskrittspartiet


Etter hvert valgshow kan dere i plenum snakke om hva dere har lært av å se sendingen. Hvis dere skulle ha ekstra tid en dag, kan du sette elevene i grupper og gi dem en oppgave rundt dagens tema, f.eks. å lage en plakat eller et rollespill hvor elevene forklarer hva dagens tema betyr eller at elevene får i oppgave å skrive en tekst på 1-2 sider om dagens tema og velge sjanger selv. (eks: demokrati, stemmerett, eller et av temaene miljø, innvandring, helse eller skole).

Dagen etter at dere har sett det siste showet, anbefaler vi dere å sette av tid så elevene selv kan lese barnepartiprogrammene og se filmsnuttene til hvert parti. Hver filmsnutt varer i kun 1 minutt. Diskuter i plenum hva de ulike partiene presenterer. Du kan også velge å vise filmsnuttene så dere ser dem sammen, og dermed lese barnepartiprogrammene sammen hvis du tror det passer best for elevene dine.

Forslag til diskusjonsspørsmål: Er det lett å skille partiprogrammene fra hverandre? Hva er likt? Er det noen saker hvor det er veldig tydelige forskjeller? Er det noen saker hvor alle partiene sier nesten det samme? Trekk fram noen setninger fra ulike program og be elevene gjette hvilket parti de tilhører. Ble de overrasket?

Redd Barna har lagt til rette for at elever fra 5.-10.trinn får stemme på våre nettsider på Barnas Valgdag torsdag 7.september. Det er mulig å forhåndsstemme gjennom hele Barnas Valg-uke fra 4.-7.september, hvis det blir vanskelig å få det til på selve stemmegivningen på valgdagen 7.september.

Siden Barnas Valg skal ligne så mye som mulig på det ordentlige valget håper vi dere kan sikre at alle elevene får stemme “hemmelig” slik at ingen ser hvilket parti de andre elevene stemmer på.

Hvis deres skole har lyst til å gjøre noe ekstra i Barnas Valg-uke kan dere invitere lokale og sentrale politikere til å komme til skolen deres for å drive valgkamp i skolegården. På samme måte som partiene står på torget og på senteret og deler ut boller og saft til potensielle velgere, bør de gjøre det samme til velgerne i Barnas Valg.

Redd Barna vil gjerne ha en e-post om dere har kule planer som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Adressen er: barnasvalg@reddbarna.no

Barnas Valg 2017: Hvordan bruke Barnas Valg i undervisningen?



For første gang i historien arrangeres Barnas Valg der barn kan gi sin stemme til det partiet de mener bør bestemme i Norge. Det er Redd Barna som står bak opplegget.

Barnas Valg er en digital plattform for barn og unge som presenterer demokrati, valg og Norges politiske system på en informativ, interaktiv og engasjerende måte. Her vil barn og unge få mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene. Alle barn mellom 5. - 10. klasse skal få mulighet til å stemme digitalt på det partiet de mener bør bestemme.

Barnas Valg består av flere ulike elementer. Stian Barsnes-Simonsen er programleder for talkshowet Barnas Valgshow. Han forklarer barn vanskelige ord og begreper knyttet til valg og demokrati gjennom besøk av gjester og morsomme legofilmer i ti show. Hvert valgshow varer i 20-30 minutter.

Jeg tok kontakt med Stian Barsnes-Simonsen for å høre mer om opplegget.

Hva er din motivasjon for å være med på Barnas valg?

- Ideen om Barnas Valg kom faktisk som et resultat av samtaler med sønnen min. Jeg merket at han hadde utviklet en slags skepsis til politikere, og opplevde politikk nesten som noe skummelt. Det er ikke vanskelig å forstå når vi i dag har nasjonsledere i forskjellige hjørner av verden man fort kan mistenke å ha andre hensikter enn sitt eget folk og lands beste.

Vi har alle merket at også i Norge har den politiske debatten blitt vesentlig mer polemisk og preget av politikere som bruker tid på å fortelle oss hvor galt det vil gå om vi velger feil, i stedt for å fortelle oss hvor bra det kan gå om vi velger rett.

Det slo meg at vi må begynne et annet sted. Vi må bestemme oss for å gjøre poltikk til noe positiv. Noe GØY! For politikk er ikke bare viktig, det er også interaktivt og moro. Det er bevegelig og spennende. Og politikere, uavhengig av hva de står for, er faktisk folk som engasjerer seg fordi de ønsker det beste for landet vårt.

Hvilke utfordringer ser du når det gjelder vanskelige begreper vi bruker når vi skal snakke om demokrati?
- Rent pedagogisk er det alltid en balanse mellom å bruke et rikt språk som utfordrer barna og å bruke et komplisert språk som ekskluderer. Ord som velferd, liberalisme, maktfordelingsprinsipp og solidaritet er eksempler på begrep jeg tenker er sunt at en 9åring forstår betydningen av,og i hvert fall en 15åring. Vi må altså ikke slutte å bruke ordene, vi må bare være smarte i hvordan vi forklarer dem.

Vi voksne kan tidvis gjøre ting unødvendig komplisert. Et godt eksempel på dette var en politiker vi møtte under Arendalsuka. Han brukte ordet "profesjonsfrihet" og ble bedt om å forklare hva han mente med det. Han svarte; "Jeg mener friheten til å velge profesjon, og profesjon er når du f.eks vil bli lærer, da studerer du jo gjerne først, og når du har studert så kan du etter hvert bli lærer og da er det blitt din profesjon". Da spurte vi: "Mener du jobb?"

Hvorpå han svarte; "Ja. Jeg mener jobb".

Det er ikke nødvendigvis ordet "profesjonsfrihet" som er utfordringen, det er når begrepet forklares at barna undervurderes.

Jeg tror det er lurt å se på ord som leketøy. De er gøyere å forholde seg til når de blir brukt, enn når de blir forklart fordan de skal brukes.

Det at mange viktige ord er unødvendig vanskelig er bare sånn verden er. Ta bare ordet "Barnekonvensjonen". Den som tenkte det var et selvforklarende ord har ikke jobbet mange timer med barn.


Har du noen gode forslag til oss som jobber i skolen?

- Det som slår meg er at folk ofte tror det de kan mye om er kjedelig for andre. Tenker man det har man tapt før man har begynt å kommunisere. Alt kan bli gøy hvis den som snakker om det er engasjert og viser forståelse for hvem han/hun henvender seg til.


Jeg har også lært mye av å se på barnas valgshow. Har du lært noe du ikke kunne fra før?
- Ja, MASSE! Jeg kunne slettes ikke spesielt mye om politikk før jeg startet med Barnas Valg. Politikk er et klassisk eksempel på noe vi voksne later som vi kan mye mer om enn vi faktisk kan. Og så blir vi flau og velger heller å ikke snakke til barna våre om det. Derfor håper jeg at Barnas Valg kan bli noe barn og voksne kan har det gøy med sammen. At lærere og foreldre setter seg ned med barna og tørr å si; "Jøss det visste jeg faktisk ikke", og "Nå lærte jeg også noe!".

For politikk er ikke matte. Det er ikke noe som alltid har en klar fasit. Det er en bevegelig og justerbar masse som endrer seg hele tiden utifra hva vi mennesker tenker, mener og ytrer i samfunnet vårt. Det handler ikke kun om hva som er rett og galt, men vel så mye om; "Jøss, sier du det? Det har jeg aldri tenkt på før."




Redd Barna arrangerer Barnas Valg for å gi barn en mulighet til å lære om politikk på en morsom og inspirerende måte, så barn kan forstå seg på politikk, lære om hvorfor ulike saker blir tatt opp og hvordan de behandles, og ikke minst få lov til å si sin mening om hva de synes er viktig. Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt og tatt på alvor. 



I tillegg har alle partiene som sitter på Stortinget i dag laget et eget barnepartiprogram og en filmsnutt på ett minutt, hvor partiene selv kort forklarer hva de står for. Dette er forberedelser til selve stemmegivningen på Barnas Valgdag 7.september. Informasjonen på www.reddbarna.no/barnasvalg er i tråd med læreplanmålene i samfunnsfag både for mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Hvordan bruke Barnas Valg i undervisningen?
Selve Stortingsvalget i Norge er 11. september, mens Barnas Valgdag er torsdag 7. september.

Fram mot denne datoen anbefaler vi dere å sette av en økt hver dag for å se et show fra Barnas Valgshow. Det kan være lurt å se igjennom episodene i forkant av undervisningen for å forberede deg på hvilket tema som kommer. De ti valgshowene har disse temaene:


  • Hva er demokrati og maktfordelingsprinsippet?
  • Hvordan fungerer et stortingsvalg og hvordan velger vi regjering?
  • Sikkerhetspolitikk og Høyre
  • Barnepolitikk og Arbeiderpartiet
  • Innvandringspolitikk og Venstre
  • Finanspolitikk og Sosialistisk Venstreparti
  • Skolepolitikk og Miljøpartiet De Grønne
  • Helsepolitikk og Kristelig Folkeparti
  • Samferdselspolitikk og Senterpartiet
  • Miljøpolitikk og Fremskrittspartiet


Etter hvert valgshow kan dere i plenum snakke om hva dere har lært av å se sendingen. Hvis dere skulle ha ekstra tid en dag, kan du sette elevene i grupper og gi dem en oppgave rundt dagens tema, f.eks. å lage en plakat eller et rollespill hvor elevene forklarer hva dagens tema betyr eller at elevene får i oppgave å skrive en tekst på 1-2 sider om dagens tema og velge sjanger selv. (eks: demokrati, stemmerett, eller et av temaene miljø, innvandring, helse eller skole).

Dagen etter at dere har sett det siste showet, anbefaler vi dere å sette av tid så elevene selv kan lese barnepartiprogrammene og se filmsnuttene til hvert parti. Hver filmsnutt varer i kun 1 minutt. Diskuter i plenum hva de ulike partiene presenterer. Du kan også velge å vise filmsnuttene så dere ser dem sammen, og dermed lese barnepartiprogrammene sammen hvis du tror det passer best for elevene dine.

Forslag til diskusjonsspørsmål: Er det lett å skille partiprogrammene fra hverandre? Hva er likt? Er det noen saker hvor det er veldig tydelige forskjeller? Er det noen saker hvor alle partiene sier nesten det samme? Trekk fram noen setninger fra ulike program og be elevene gjette hvilket parti de tilhører. Ble de overrasket?

Redd Barna har lagt til rette for at elever fra 5.-10.trinn får stemme på våre nettsider på Barnas Valgdag torsdag 7.september. Det er mulig å forhåndsstemme gjennom hele Barnas Valg-uke fra 4.-7.september, hvis det blir vanskelig å få det til på selve stemmegivningen på valgdagen 7.september.

Siden Barnas Valg skal ligne så mye som mulig på det ordentlige valget håper vi dere kan sikre at alle elevene får stemme “hemmelig” slik at ingen ser hvilket parti de andre elevene stemmer på.

Hvis deres skole har lyst til å gjøre noe ekstra i Barnas Valg-uke kan dere invitere lokale og sentrale politikere til å komme til skolen deres for å drive valgkamp i skolegården. På samme måte som partiene står på torget og på senteret og deler ut boller og saft til potensielle velgere, bør de gjøre det samme til velgerne i Barnas Valg.

Redd Barna vil gjerne ha en e-post om dere har kule planer som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Adressen er: barnasvalg@reddbarna.no