fredag 7. desember 2018

Boktips: "Motivasjon i matematikk". Av Kjersti Wæge og Mona Nosrati


Boka Motivasjon i matematikk (Universitetsforlaget, 2018) av Kjersti Wæge og Mona Nosrati er en inspirerende bok. De gir en grundig og tilgjengelig oversikt over sentrale aspekter ved motivasjon som er basert på mange års internasjonal forskning.

Boka er full av eksempler fra barnetrinnet og opp til videregående. Og samtaler med elever blir hele tiden brukt underveis for å illustrere teoriene i praksis. Du får også en oversikt over nyere forskning på betydningen av motivasjon for læring i matematikk.

– Bildet av menneskers læringsprosesser er svært komplekse, men samtidig utrolig spennende. I denne boka har vi hele veien prøvd å sette aspekter ved motivasjon inn i en sammenheng som gir mening i den norske konteksten, og i klasserommet, sier Kjersti Wæge i et intervju i forbindelse med lanseringa av boka.

For å motivere andre må du være motivert selv.


- I denne boka presenterer og diskuterer vi sentrale aspekter ved motivasjon som har vært fremtredende i forskning på elevers motivasjon de siste årene. De ulike teoriene og aspektene kan betraktes som komplementære til hverandre, og hver enkelt av dem forklarer ulike elementer ved elevenes motivasjon. Vi bruker hele veien eksempler fra klasserommet og samtaler med elever for å illustrere det teoretiske innholdet. Videre ser vi på hvordan læreren og klasseromskulturen kan fremme en positiv utvikling i elevenes motivasjon for å lære matematikk, skriver forfatterne i introduksjonen til boka.

Del 1 tar for seg sentrale aspekter ved elevenes motivasjon.

- Å ha en oversikt over sentrale aspekter ved elevenes motivasjon kan være til hjelp i planlegging av matematikkundervisningen og i møte med enkeltelever.

Kapittel 1: Indre og ytre motivasjon
Kapittel 2: Målorientering
Kapittel 3: Mestringsforventning
Kapittel 4: Tankesett
Kapittel 5: Metakognisjon og selvregulering

Del 2 tar for seg lærerens betydning - praksiser som fremmer elevenes motivasjon.
- Læreren og klasseromskulturen har stor betydning for elevenes motivasjon. Som klassens leder må læreren innta en systematisk og proaktiv rolle for å utvikle en kultur som kan påvirke elevenes motivasjon på en positiv måte.

Kapittel 6: Oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning
Kapittel 7: Fokus på læringsprosessen og forståelse i matematikk
Kapittel 8: Autonomi i klasserommet
Kapittel 9: Samarbeid
Kapittel 10: Tilbakemeldinger, streving og feil i læringsprosessen
Kapittel 11: Positivt affektivt læringsmiljø
Kapittel 12: Kommunikasjon og samtaler i matematikk
Kapittel 13: Endring av praksis: Hva kan læreren gjøre?

Boka er skrevet for lærere, lærersrudenter og andre som vil lære mer om motivasjon i matematikkfaget, og som ønsker konkrete eksempler og forslag til endring av praksis.


---------------------------------------------------------
Mona Nosrati er førsteamanuensis ved Matematikksenteret og har doktorgrad i matematikkdidaktikk. Hun har i tillegg en mastergrad i nevrovitenskap fra Kavli Institute for System Neuroscience, NTNU. Nosrati forsker på kognitiv utvikling og nevrovitenskapelige perspektiver på læringsforståelse.

Kjersti Wæge er leder ved Matematikksenteret. Hun har tidligere vært matematikklærer i videregående skole og gjennomførte sin doktorgrad ved Matematikksenteret i 2007. Wæge har holdt kurs for lærere og deltatt i flere større forsknings- og utviklingsprosjekter.


Kjerstis forskningsfelt er elevenes motivasjon for å lære matematikk, undersøkende matematikkundervisning, samt koblingen mellom teori og praksis i utdanningen av matematikklærere. Hun har publisert flere internasjonale og nasjonale artikler som omhandler disse temaene.

mandag 26. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 34: Skoleforskning med Marte Blikstad-Balas


Hva er egentlig skoleforskning? Hva er forskjellen på forskningsbasert og evidensbasert undervisning? Hvordan påvirker dette lærerens arbeid i klasserommet? Vi prøver å finne ut av dette sammen med Marte Blikstad-Balas. Hun er skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. Hør episoden her:

lørdag 24. november 2018

100 nettsteder du kan bruke i klasserommet


Her er 100 nettsteder du kan bruke i klasserommet. Du finner lister for fag som matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst- og håndverk og engelsk. Og du finner gode YouTube-kanaler og nettsteder og apper som retter seg mot spesialundervisningen. Lykke til!

10 gode digitale verktøy for å lage tidslinjer
Å lage tidslinjer er et ganske vanlig skoleprosjekt, særlig for historieundervisningen (siden historien egentlig er en diger tidslinje!) Men det er ikke alltid slik at arket er stort nok og langt nok til å få med alle detaljene. Heldigvis finnes det gode digitale verktøy som gjør at du kan lage tidslinjen så innholdsrik, detaljert og full av informasjon som du bare ønsker. Du kan legge til bilder, videoer, linker og tekst.

10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag. Faget legger opp til at elevene skal få en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, men også om hvilken rolle de selv har. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget.

10 nettsteder du kan bruke i engelsktimen
Her er en liste med 10 nettsteder du kan bruke i engelsktimene. Nesten alle nettstedene er gratis å bruke. Alle sidene byr på undervisningsopplegg, videoer, spill og ulike aktiviteter. De fleste har også tilhørende apper som er fine å bruke.

10 apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen
Her er 10 tips til apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen. Apper kan være veldig gode verktøy å bruke i alle typer undervisning. Statped har laget en oversikt over noen av de aller beste. Her er mine 10 tips til apper du kan bruke i ulike fag og alderstrinn.

10 nettsteder du kan bruke i naturfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. På nettstedene og oppleggene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 YouTube-kanaler du kan bruke i klasserommet
Her en liste med 10 veldig gode YouTube-kanaler som du kan bruke i klasserommet og i planlegging av undervisning. Video kan være et kraftig pedagogisk verktøy. Derfor er det så viktig å vite hvor du finner de aller beste. Her er 10 tips til gode YouTube-kanaler.

10 nettsteder du kan bruke i matematikk
Her er en liste med 10 gode nettsteder du kan bruke i matematikk. Her finner du generatorer som hjelper deg med å lage arbeidsark og oppgaver innenfor de fleste emner i faget + mye mer. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.


10 nettsteder du kan bruke i norsk
Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 fantastiske nettsteder
Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet “utdanning” er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.

10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk
Her er 10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk. Her finner du både god informasjon og gode undervisningsopplegg. Til sammen dekker nettstedene under hele skoleløpet.


Foto: Pixabay.

torsdag 22. november 2018

10 fantastiske nettsteder!


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet "utdanning" er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller hvor mange som blir født i dag? Eller hvor mange bøker som er publisert hittil i år? Da er det en god grunn til å besøke Worldometers. Det er et nettsted med statistikk over verdens befolkning, miljø, mat, vann, energi, helse, økonomi og mer. Siden oppdateres i real-time og det er ganske fascinerende i seg selv.

Lurer du på hvor mange mennesker som bruker internett i verden? Eller hvor mange eposter som blir sendt i dag? Eller hvor mange bilder som blir delt på Instagram akkurat nå? Da er Internet Live Stats stedet å besøke. Her finner du real-time oppdateringer på det aller meste som har med internett og sosiale medier å gjøre.

Verden er i stadig forandring. Levevilkårene er i stadig endring. På dette nettstedet utforsker du den pågående historien om menneskelig sivilisasjon i all sin bredde gjennom forskning og datavisualisering.


Mange dyr som lever i havet er merket. På dette kartet kan du se akkurat hvor de er nå. Så hvis du lurer på hvor det er haier, hvaler, krokodiller, seler, delfiner eller havskilpadder, er dette nettstedet å besøke. Her finner du ut om det er haier i nærheten av stranda der du har tenkt å bade.

Marine Traffic
Det er ikke bare haier og skilpadder og delfiner som reiser rundt i havet. Det er ganske mange skip også. Dette nettstedet viser deg et kart over alle skip som seiler på havet over hele verden. Du kan til og med zoome inn å få vite navn og se bilde av alle sammen.

Dette er en veldig god ide! Det Usynlige Biblioteket er rett og slett en samling med bøker som ikke finnes, men som er likevel omtalt i romaner. Bøkene er kategoristert etter tittel, med informasjon om hvilken roman den var med i.

Denne nettsiden holder oversikt over hvem som sa hva på Stortinget, men også om regjeringen har holdt ord de siste fire årene. Under fanen "Sagt i salen" kan du søke på alle mulige ord som er uttalt på Stortinget å finne ut hvem som har sagt det, og hvem som har sagt det mest. For eksempel er ordet "utdanning" sagt flest ganger av SV, mens Kristin Vinje (H) er den politikeren som har sagt ordet flest ganger.

Lurer du på hvor mange mennesker det er i verdensrommet akkurat nå, og hvor lenge de har vært der? Da er How Many People Are in Space Right Now nettstedet å besøke.

Her finner du veldig mye om det aller meste. Historical Events er en samling bilder fra alle verdens små og (mest) store hendelser. Rett og slett en unik kilde til bilder og illustrasjoner du kan bruke i undervisningen.

ExplOratorium
Inquiry-based læring er kjernen i Exploratory. De inviterer folk til å stille spørsmål, stiller spørsmål ved svarene som kommer og kan selv oppdage hvordan verden fungerer. Mye interessant samlet på ett sted.

tirsdag 20. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 33: Humanistskolen med rektor Nina Fjeldheim


Humanistskolen er en privat ungdomsskole i Oslo der kritisk tenkning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Målet deres er at elevene skal lære å tenke og kunne leve gode liv. Janne og Martin snakker med rektor Nina Fjeldheim om hva som skiller de fra alle de andre skolene. Hør episoden her:

mandag 12. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 32: SETT-dagene med Simen Spurkland


SETT-dagene arrangeres 28. og 29. november. Vi får besøk av Simen Spurkland fra Vøyenenga skole i Bærum. Han er lærer og en ettertraktet foredragsholder som har vært med på SETT både i Norge og Sverige. Vi prater om helse og digital dømmekraft og om menneskelig intelligens - den nye digitale kompetansen? Hør episoden her:


Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 31: Spesialpedagogikk i praksis med Gina Lang-Ree


- Vi ekskluderer elever ved å ikke ta hensyn til individuelle behov, sier Gina Lang-Ree. Hun har jobbet som spesialpedagog i 10 år og har mange gode forslag til hva som virker i møte med elever som trenger noe ekstra. Hun kommer til oss for å prate om praktisk spesialpedagogikk. Hør episoden her:


lørdag 3. november 2018

10 nettsteder du kan bruke i norsk


Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Lykke til!

Tidsånd
Innholdet i denne nettressursen er samlet av Merete Morken Andersen 
i forbindelse med boka "Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid" (Spartacus, 2018). Merete Morken Andersen er forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøs-Norge. 

Nettstedet er bygget opp som en tidslinjen som inneholder drøyt seks tusen hendelser knyttet til skandinavisk kulturhistorie, og den vokser daglig. Den kan sorteres på ulike vis, og du er velkommen til å bruke den til å utforske personer, steder, temaer og hendelser slik du selv ønsker.

Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo finnes mange gamle sagn fra hele Norge. De fleste ble samlet inn på 1800- og 1900-tallet.

I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn.

Den digitale plattformen er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske søsterarkiv, Institutet för språk och folkminnen. Det norsk-svenske kartet inneholder over 6000 sagn.


Elevforlaget er et gratis undervisningsopplegg om skriving, publisering og opphavsrett der elevene får lage og gi ut sin egen ebok. Opplegget er et verktøy for å jobbe med skriving i alle fag og er beregnet på ungdomstrinnet.

iMAL
iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.

For elever som er disponerte for lesevansker vil iMALs innkoding av forbindelsen mellom lyd og bokstav gjøre det enklere å lytte ut enkeltlyder i ord. Bokstavkunnskap gjør at lydene enklere kan isoleres fra den lydpakken et ord representerer. Elevene blir mer fonetisk og språklig bevisste når de kan støtte seg til kunnskap om skrift.

Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som ble etablert i 1997. De jobber for å fremme lesing i alle samfunnslag, og formidler litteratur til barn, ungdom og voksne.

Foreningen !les forener leserne og litteraturen. De legger til rette for litterære samtaler og leseopplevelser. De samarbeider tett med barn og ungdom, lærere og bibliotekarer, forfattere og litteratur- og formidlingsbransjen. De har også god dialog med leseorganisasjoner og nettverk i flere europeiske land.

Heimskringla
Heimskringla er en digital samling av nordiske kildetekster. Primært eddadiktning, sagalitteratur og skjaldekvad. Sekundært bakgrunnsmnateriale. Nå består nettstedet av ca. 5900 tekster dels på oldislandsk, dels på moderne nordiske språk.

Prosjektet har til formål å formidle norrøn litteratur på internett. I tillegg til kildetekster på originalspråket vil en kunne finne ulike oversettelser til nyere skandinaviske språk, klassiske vitenskapelige tekster og annet bakgrunnsmateriale. I hovedsak eldre materiale fra før 1900.

Glimt fra et flerspråklig klasserom
Bloggen til Tone Evensen er kjent for mange skolefolk og hører absolutt med på denne lista over nettsteder du kan bruke i norsktimene. På bloggen finner du mange gode ressurser og nyttig informasjon du kan ta i bruk når det gjelder minoritetsspråklige elever.

Klar tale - nettavis
Har du dysleksi eller andre lesevansker? Er du innvandrer og vil lære norsk? Klar Tale er Norges eneste lettleste nyhetsavis. Stor skrift og enkelt språk gjør avisen lettere å lese enn andre aviser. De skriver om både Norge, verden, kultur og sport. I tillegg lager de lengre temasaker. I nettavisen finner du alltid de viktigste nyhetene. Du kan også få lest opp nyhetene (se fanen for innstillinger), få større skrift eller symboler når du leser.

Skolekassa har sider for mange fag og selvfølgelig også norsk. Oppgavene er sortert som: lytte og tale, lese og skrive, språk og kultur, og lese- og skriveopplæring på morsmål.

Skolekassa ble opprettet i februar 2016. Kunnskapsdepartementet besluttet at det skulle opprettes en elektronisk portal med læringsressurser og læremidler for asylsøkere og flyktninger med rett til opplæring etter opplæringsloven. På grunn av stor tilstrømming av flyktninger skulle Skolekassa fungere som en støtte i opplæringstilbudet. Sidene krever Feideinnlogging for full tilgang.


Det tiende tipset er trippelt: Skrivesenteret, Lesesenteret og Nynorsksenteret.

Målet til Skrivesenteret er å styrke skrivekompetansen hos barn, unge og voksne. Skrivesenteret skal ha en tverrfaglig karakter og arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i ulike fag og på ulike opplæringsnivå.

Lesesenteret har ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan, og hovedmålgruppen er pedagoger i barnehager, lærere i grunnskole og videregående opplæring, ansatte i PP-tjeneste, skoleledere, skoleeiere og ansatte i lærerutdanningene.

Nynorsksenteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringa. Senteret skal ha som hovudoppgåve å leie og koordinere arbeidet med nynorsk i opplæringa, arbeidsmåtar og vurderingsformer.

mandag 29. oktober 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 30: Skolesviket - med Therese Ridar i VG


Serien Skolesviket som har stått på trykk i VG denne høsten har rettet et meget kritisk blikk på effekten av 6-årsreformen som ble innført i 1997. Therese Ridar er en av journalistene i VG som har skrevet om dette. Sammen med kollega Frank Ertesvåg har de skrevet om leken som forsvant, stillesitting, stress og ADHD-boomen. Hun kommer til oss for å snakke om alt dette. Hør episoden her:



Kudos til VG som i artikkelserien Skolesviket retter et meget kritisk blikk på effekten av 6-årsreformen i norsk skole.

Med Reform '97 skulle barna begynne på skolen det året de fylte 6 år. Første klasse skulle være en myk overgang fra barnehage til skole. Det skulle være mye lek og bevegelse. Men sånn ble det ikke. Isteden ble det mer skole tidligere.

VG har undersøkt om det ble mer eller mindre aktivitet hos barna. De har også spurt 1000 lærere der nesten halvparten sier det er for liten tid til lek i første klasse. I denne episoden snakker vi om 6-årsreformen og hva VG har funnet ut.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

fredag 26. oktober 2018

Gjesteblogg: Bærekraft på timeplanen: mer enn statistikker og triste isbjørner? Av Johanne Kristensen Sandvik


Bærekraft på timeplanen: mer enn statistikker og triste isbjørner?

Av Johanne Kristensen Sandvik


20 år gammel lærte den norske regissøren Julia Dahr om det hun mener er vår tids største urettferdighet: de som har bidratt minst til klimaendringene er de som vil rammes først og hardest, og med færrest ressurser til å håndtere problemet. Dette bidro til et sterkt engasjement og en voksende idé: Julia ville lage en film som handlet om noe mer enn statistikker og triste isbjørner på smeltende isflak. Hun ville vise en nær historie om menneskene på klimaendringenes frontlinje.

Fremtidens skole løfter frem bærekraftig utvikling som et av tre overordnede temaer for tverrfaglig undervisning. Elevene skal bli aktive, kritiske og ansvarlige samfunnsborgere. Hvordan kan vi hjelpe elevene å forstå de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling? Og hvordan gjør vi klimaendringer menneskelig og håndgripelig? Dette tenkte også Julia Dahr på da hun for syv år siden begynte arbeidet med den prisbelønte dokumentarfilmen Thank You For The Rain (87 min, 2017). Filmen skulle senere vise seg å være en ressurs i norske klasserom.

Mutomo, Kenya, 2011: Få år etter at ideen om en film var sådd møtte Julia den karismatiske småbonden og familiefaren Kisilu på landsbygda i Kenya. Som bonde i Kenya opplevde Kisilu store utfordringer i jordbruket som hadde vært et trygt levebrød for generasjonene før han. På en jordbruksskole noen år tidligere hadde han lært om klimaendringer, og det ble tydelig for Julia og Kisilu at de to delte samme visjon om å spre kunnskap i kampen mot klimaendringer. Da Julia spurte om lov til å få filme Kisilu svarte han umiddelbart ja, men han hadde én betingelse; han ville også få filme.

Planen var å filme sammen i én måned under regnsesongen i Kenya. Lite visste de da om at det skulle bli til et femårig samarbeid med filmopptak til dokumentaren Thank You For The Rain.

Thank You For The Rain: en fars kamp for sin familie og planeten vår
I den inspirerende dokumentarfilmen Thank You For The Rain, tar småbonden og familiefaren Kisilu kameraet i egne hender. Han dokumenterer livet til familien og landsbyen, og viser hvordan klimaendringene truer deres livsgrunnlag. Han sliter med å få jordbruket til å gå rundt og klarer ikke lenger betale barnas skolepenger. Når Kisilu rammes av en ekstrem tørke og familiehuset ødelegges i en storm, blir det starten på en utrettelig kamp for å stoppe klimakrisa. Kisilu begynner å skape endring i lokalsamfunnet, men det vokser snart til en kamp som bringer ham hele veien til Oslo og det storpolitiske dramaet under FNs klimaforhandlinger i Paris.

Thank You For The Rain er en varm og rivende historie om en ukuelig optimist som får prøvd sine ytterste grenser i kampen for planeten vår. Se trailer her.

I møte med Kisilu forstår norske skoleelever bærekraft
Siden 2017 har filmen blitt vist på mer enn 65 TV-kanaler og vunnet 13 internasjonale priser, blant annet priser knyttet til bærekraftig utvikling. For Julia Dahr ble det raskt tydelig at en slik film også var etterlengtet i undervisningssammenheng: lærere fortalte at Thank You For The Rain endelig gjorde klimaendringer og bærekraft håndfast og forståelig for elevene. Også FN-sambandet, Spire og Raftostiftelsen plukket opp filmen som et effektivt læringsverktøy, og utarbeidet skoleopplegg tilknyttet syv forskjellige fag i ungdomsskole og videregående (samfunnsfag, naturfag, norsk, geografi, politikk og menneskerettigheter, mat og helse og historie og filosofi).

Se elevers og læreres reaksjoner på filmen her:



I fjor høst ble filmen vist for mer enn 5000 elever på Den Kulturelle Skolesekken i Hordaland. Men én ting holdt Julia hemmelig; under filmvisningene hadde elevene ingen anelse om at filmens hovedperson hadde reist hele veien fra Kenyas landsbygd for å møte dem. Da Kisilu kom løpende ut på scenen under rulleteksten gikk det et wow-sukk gjennom salen - elevene hadde jo nettopp sett han på filmlerretet som en helt i Kenya!


Foruten å ta selfies med Kisilu, fortalte mange av elevene at dette var første gang de hørte om begrepet klimarettferdighet. Flere av dem var heller ikke klar over utfordringene mennesker i det globale sør har i møte med klimaendringer, eller hvor lite de blir hørt i internasjonale klimaforhandlinger. Det viser behovet for gode læringsverktøy skal vi lykkes med å implementere de nye læreplanmålene på en enkel og forståelig måte i klasserommet.

Uke 45: Kisilu på Den Kulturelle Skolesekken i Oslo
Siden forrige skolebesøk har Kisilu deltatt på både Arendalsuka, TEDTalk og Gunhild Stordalens EAT Forum, men det er møtene med skoleungdom han finner aller mest inspirerende - da oppstår det noe magisk. I uke 45 reiser Kisilu igjen til Norge for å møte norske skoleelever og vise Thank You For The Rain gjennom Den Kulturelle Skolesekken i Oslo.

Vil du se filmen og møte Kisilu og Julia sammen med din klasse? Da kan du melde deg på via DKS Ekstratorget. For lærere utenfor Oslo kan du lese mer om hvordan du kan ta i bruk filmen med tilhørende skoleopplegg her.

Thank You For The Rain tar for seg et bredt spekter av temaer knyttet til klimaendringer, inkludert menneskerettigheter, tilgang på vann, likestilling, bærekraftsmålene, politikk, urbanisering, klimatilpasning og klimarettferdighet.

Lenker:



Denne gjestebloggen er skrevet av Johanne Kristensen Sandvik, utdannet journalist. Sammen med den norske regissøren Julia Dahr jobber hun i Differ Media med den prisbelønte dokumentaren Thank You For The Rain. Filmen er en del av Den Kulturelle Skolesekken samt en større tverrfaglig undervisningspakke som lærere kan ta i bruk for å øke kunnskap og engasjement for bærekraftig utvikling og klimarettferdighet.

onsdag 24. oktober 2018

Konferanse Fagfornyelsen: Seksualitet, bærekraft og tverrfaglighet


Lansering av undervisningsmateriell om FNs bærekraftsmål
Med støtte fra Norad har Sex og Politikk utviklet et nytt undervisningsmateriell for ungdomsskolen, utarbeidet for å skape kunnskap om og gjøre FNs bærekraftsmål engasjerende for elevene. Materiellet lanseres på konferansen Fagfornyelsen: Seksualitet, bærekraft og tverrfaglighet på OsloMet mandag 29. oktober.

- FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De gjelder for alle land og mennesker i hele verden, og derfor er det viktig at barn og unge både blir kjent med egne rettigheter i et internasjonalt perspektiv og ser mulighetene ved å jobbe for et felles globalt mål, understreker Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

Materiellet er fokusert rundt bærekraftsmålene for helse, likestilling og utdanning, og hvordan seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er integrert i disse. Opplegget vil være gratis og elektronisk tilgjengelig for lærerne.

– Bærekraftig utvikling har en sosial, økonomisk og miljømessig dimensjon. Av disse tre har det sosiale aspektet vært mindre fokusert på og kjent. Det skal dette undervisningsmateriellet bidra til å gjøre noe med! Bærekraftig utvikling er ikke mulig uten helse, likestilling og utdanning, sier lærer og seniorrådgiver i Sex og Politikk, Marianne Støle-Nilsen, som har utviklet materiellet.

Konferanse Fagfornyelsen: Seksualitet, bærekraft og tverrfaglighet
Det nye undervisningsmateriellet lanseres på Sex og Politikks konferanse om fagfornyelsen i skolen og de tre nye tverrfaglige temaene som innføres på alle trinn. Fokus på konferansen vil være på hvordan seksualitet og bærekraft kan bli del av den tverrfaglige undervisningen.

Første del vil omhandle det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring med fokus på helhetlig seksualitetsundervisning. Andre del vil handle om de tverrfaglige temaene Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap, hvor materiellet presenteres.

Som en del av lanseringen vil vi ha et panel med Paul Fife, avdelingsdirektør for global helse og utdanning i Norad, Anne Cathrine da Silva, generalsekretær i FN-sambandet, Judith Klein, samfunnsgeograf, lektor og medlem av tverrfaglig læreplangruppe i Utdanningsdirektoratet, og Marianne Støle-Nilsen.

Konferansen finner sted 29. oktober kl. 08:30 - 14:00, på OsloMet, Pilestredet 48, rom P168. Arrangementet er gratis og åpent for alle, men krever påmelding. Program for konferansen og påmelding finner du her.

Sex og Politikk jobber for at alle som underviser barn og unge i seksualitetsundervisning skal ha tilgang til gode, deltakende, normkritiske og alderstilpassede verktøy for å lære om og snakke om hvordan man får god seksuell helse. Vårt bidrag er utvikling av Uke 6, et gratis seksualitetsundervisningmateriell til arbeid med relevante kompetansemål i flere fag. I skoleåret 2017/18 var over 40% av grunnskolene i Norge påmeldt Uke 6. Evalueringer viser at underviserne i stor grad er veldig fornøyde med materiellet og at bruk av Uke 6 fører til både mer og bedre seksualitetsundervisning på skolene.

tirsdag 23. oktober 2018

10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk


Her er 10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk. Her finner du både god informasjon og gode undervisningsopplegg. Til sammen dekker nettstedene under hele skoleløpet. Lykke til!

Takk til Anne Marte N. Sandnes for tipsene om Krokotak, Mrs. Brown's Art Class og Ung husflid!

Kunst-skapelig talt
Denne bloggen handler om kunst og håndverk som veien til kunnskap. Forskning viser at elever lærer mer når de ser på og skaper kunst i undervisningen. Det er Elin Daler som står bak bloggen.

- Med stor personlig interesse og engasjement for faget er jeg overbevist om at kunst og praktiske håndverksoppgaver kan være en bærebjelke for alle fag i skolen. Det skal være gøy å gå på skolen! La deg gjerne inspirere av det som deles her gjennom en praktisk-estetisk tilnærming til kunnskap.

Kunst fra verdens største og beste museer
Dette er ikke et nettsted, men et blogginnlegg med lister og linker til hvor du kan laste ned kunst fra verdens største og beste museer gratis. Museene har selvsagt kategorisert kunstnerne og kunstverkene slik at det blir lett å finne fram til akkurat det bildet, eller den kunstneren du er på jakt etter.

Infobilder tilbyr et bredt utvalg av sider for fargelegging, bilder og fotografier. Alt har blitt kategorisert i temaer som vanligvis brukes i grunnskolen. Sidene til å fargelegge er spesielt laget til bruk gjennom hele skoleåret.

Krokotak
Morsomt nettsted med mange ulike aktiviteter og oppgaver. Det meste handler om hvordan du kan lage figurer av papp og papir, og dekker egentlig flere fag. Alle oppgavene følges opp av en hvordan-gjøre-det-video. Enkelt og greit med andre ord.

Her finner du morsomme og fargerike opplegg og oppgaver som passer fra første til femte klasse:

- I think being an Art Teacher is the best job in the world! My young artists are encouraged to express themselves and have fun while exploring new materials and techniques.

Ung husflid er Norges husflidslag barne- og ungdomssatsinger. På nettsdiene til Ung husflid finner du blant annet oppskrifter og ideer til ting å lage.

Kunst og design i skolen er en interesseorganisasjon som skal ivareta design, kunst og håndverk i opplæringa. De har som målsetting blant annet:
  • å gi impulser til praktisk tilrettelegging og gjennomføring av faget i hele opplæringen
  • å stimulere barn og unges utvikling og personlige uttrykk gjennom skapende virksomhet og i møte med kunst, håndverk, design og arkitektur
  • å øke forståelsen for verdien av å se kreativitet og kunnskap i sammenheng.

Forskerfrø: Flerfaglig undervisningsopplegg i teknologi og design
Kunst og kultursenteret, Matematikksenteret, NAFO og Naturfagsenteret har laget en serie undervisningsopplegg i teknologi og design. Undervisningsoppleggene er flerfaglige og dekker kompetansemål fra naturfag, kunst og håndverk og matematikk.

Artige tips til KH-timen 
Her finner du et knippe praktiske oppgaver rettet mot kunst og håndverksfaget i barneskolen. Det er 155 oppgaver fordelt på til sammen åtte hefter. Som et tillegg kan man tegne et abonnement for full tilgang til alt innhold på nettsidene, blant annet 115 veiledningsfilmer. Det finnes oppgaver for både småskolen og mellomtrinnet. Oppgavene er først og fremst ment som en førstehjelp til alle lærere som underviser i kunst og håndverk uten at de føler de har den rette kompetansen i faget.

Kunst- og kultursenteret
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa er underlagt Nord universitet. Målet er å bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Nord universitet skal bidra til engasjement for fagene og for økt interesse for opplæring i kunst- og kulturfag. Her finner du informasjon og undervisningsopplegg som dekker hele skoleløpet.

Foto: Pxhere.

mandag 22. oktober 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 29: Elever som hater skolen - med Camilla Hagevold


SETT-dagene arrangeres 28. og 29. november. Camilla Hagevold er en veteran i denne sammenhengen og har deltatt hvert år. Nå skal det handle om hvordan vi kan elske de barna som hater skolen. Men aller først kommer hun til oss for å snakke om det. Hvorfor hater noen elever skolen og hva kan vi lærere gjøre for at de skal trives? Hør episoden her:



De fleste av oss lærere elsket skolen høyt nok til å velge den som vårt arbeidssted. Men noen av barna vi møter hater skolen. Hvordan skal vi møte dem? Hvorfor hater de skolen?

- Hvis jeg ikke liker et barn, må jeg lære å like det, sier Camilla Hagevold.

Hva kjennetegner elever som hater skolen? Hvorfor hater de skolen?


- Kanskje man skal lage en skole som ikker så "skolsk". Skolen vår er rett og slett ikke lagt opp for de som hater skolen, sier Hagevold.

I denne episoden av Rekk opp hånda! diskuterer vi hva vi kan gjøre og ikke gjøre for å få alle elevene til å trives. En skole som er tilpasset alle elevene er den beste skolen.

søndag 21. oktober 2018

Trygg læring: Bli med på nasjonal skoleaksjon


På Verdens barnedag, 20 november, løftes barnas stemmer og engasjement over hele kloden. I år er temaet alle barns rett til trygghet, slik at de kan lære og utvikle sitt fulle potensial. Mottakere av budskapet er politikere, lærere, foreldre/foresatte og selvfølgelig alle barna på skolene.

UNICEF inviterer elever i barneskolen til massemobilisering gjennom skoleaksjonen TRYGG FØRST OG FREMST - på hverandre!


20. november vil alle som deltar i aksjonen henge opp sine opprop på skoledøra. Mottakere av barnas budskap er politikere, lærere, foreldre/foresatte og lokalpressen. En spesialutgave av Aftenposten Junior som kommer ut 20. november har dette som tema.



FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å bli respektert for den de er. Respekt og likeverd gir trygghet og er avgjørende for at barn skal kunne utvikle sitt fulle potensial og bli den beste utgaven av seg selv.

UNICEF Norge vil med aksjonen "Trygg først og fremst" peke på muligheten vi alle har til å skape et tryggere samfunn og få med så mange skoler som mulig over hele landet på skoleaksjonen 20. november. Da vil vi skape overskrifter av barnas egne utfordringer til politikere, andre voksne og seg selv som henges opp på skoledører over hele landet.

Undervisningsopplegget er gratis og består av tre deler (økt 1, økt 2 - 5 og økt 6) og imøtekommer kompetansekrav i flere fag. Hele opplegget bør kunne gjennomføres på ca tre skoletimer. Det er fullt mulig å hoppe rett til økt 6 og evt. gjennomføre de andre øktene på et senere tidspunkt.


lørdag 20. oktober 2018

Om folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema


Verken folkehelse eller livsmestring (eller psykisk helse) blir nye fag i skolen, slik mange har jublet over i diverse aviser og andre publikasjoner. De er sammen med demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som utarbeides nå.

I overordnet del omtales folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema slik:

“Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet” (side 13).

Det store spørsmålet blir derfor hvilket ansvar skolen skal ha for elevers helse og livsmestring og hvordan vi kan arbeide med dette i skolen. Jeg skriver først noe om hva folkehelse er og så hva livsmestring er.

Folkehelse
Folkehelse dreier seg om å forebygge sykdom og skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg som samfunnet tar, og som nå skal inn som tverrfaglig tema i skolen.

Helsedirektoratet definerer folkehelse som “befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning”.

Vi kan derfor si at folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folks helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.

Vi vet at et trygt og godt skolemiljø bidrar til trivsel og læring. Alle barn og ungdom har rett til et trygt og godt skolemiljø. Likevel er det mange som blir mobbet og holdt utenfor i skolen. Sånn skal det ikke være! Jeg håper derfor at folkehelse som tverrfaglig tema skal være med på å gi elever i skolen det gode skolemiljøet de har krav på.

- Et godt skolemiljø kjennetegnes av en skole som gir elevene muligheter for å delta aktivt og utfolde seg og anledning til å oppleve læring og mestring. Det er et miljø som er preget av positive forhold mellom elevene. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring, skriver Helsedirektoratet på sine sider.

- Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring, faktorer som kan styrke og virke beskyttende på barns psykiske helse. Skolens betydning for utvikling av barn og unges identitet og tilhørighet knyttet til et vennemiljø øker med alderen. Vennskap og tilhørighet i jevnaldringsgruppen synes å ha beskyttende effekt i forhold til psykisk helse, selvtillit og trygghet.

Livsmestring
I rapporten Livsmestring i skolen fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner brukes denne definisjonen av begrepet livsmestring: “Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.”

Begrepet “livsmestring” handler om å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv. Høy livskvalitet forutsetter en god balanse mellom de krav omgivelsene stiller og de forutsetninger som enkeltmennesket har. Livsmestring er dermed i slekt med begrepet "empowerment" som blir definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. Begge disse begrepene er derfor viktig å vite noe om for å kunne bruke kunnskapen konstruktivt i klasserommet.

Livsmestring handler både om bevisstgjøring og øving på hvordan man kan møte og mestre ulike situasjoner i livet. Det handler om at man skal få noen verktøy som du kan bruke for å ruste deg opp til å fungere personlig. Men også om elevenes samspill med hverandre og i møte med verden.

På den andre siden handler det om skolen som organisasjon skal legge til rette for at elevene opplever livsmestring, deltakelse og fellesskap.

Det handler altså om teknikker for å bygge opp selvtilliten dersom eleven ikke opplever å mestre skolefagene eller føler seg utenfor fellesskapet eller klassen.

I klasserommet
På et seminar i regi av Utdanningsforbundet i februar (2018) snakker spesialpedagogisk rådgiver på Nansenskolen og forfatter Janne Aasebø Johnsen om hvordan arbeide med psykisk helse og livsmestring i klassen. Se video fra seminaret her.

Janne Aasebø Johnsen har laget en bokserie på 12 illustrerte billedbøker. Det er korte tekster om å mestre livet. Bøkene tar opp temaer som selvskading, seksuelle overgrep og mobbing. Bøkene forteller historier om vonde opplevelser og tilstander - ting det er vanskelig å innrømme, sette ord på og å snakke om. Dette er også historier som mange barn og unge vil kjenne seg igjen i. Bøkene er et godt utgangspunkt for elevene å sette ord på egne opplevelser og historier. Bøkene er gitt ut i serien “Lesedilla livsmestring” på Fagbokforlaget.

- Skolen påfører barn og unge skolestress. Vi sier at de ikke skal være stressa. Men vi stresser med prøver og karakterer og sier ting som at; hvis du bare jobber litt til så klarer du å få bedre karakterer; man kan alltid strekke seg; man kan alltid bli flinkere, sier Aasebø Johnsen.

- Sier vi lenger noen ganger at alt er helt OK?

Allerede i 2016 advarte overlege Trond Diseth om en alarmerende utvikling av barn og unge som legges inn med stressrelaterte sykdommer og lidelser. På fem år har han sett en femdobling av antall innleggelser av unge med stressrelaterte sykdommer ved Rikshospitalet.

- Det vi må gjøre er å sørge for trygghet, forutsigbarhet og aktivitet, mener Aasebø Johnsen.

Det er denne tryggheten og forutsigbarheten vi må jobbe med i klasserommet. Jeg er sikker på at det allerede foregår i mange klasserom. Men jeg er også nokså sikker på at mange klasserom kan bli bedre på dette.

Psykisk helse
Vi kan ikke snakke om folkehelse og livsmestring uten å snakke om psykisk helse. I følge Store medisinske leksikon kan psykisk helse “beskrives som en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanlige belastninger i livet, finne glede i arbeid og aktivitet samt delta og bidra i samfunnet”.

Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad skriver om folkehelse og livsmestring i skolen i Tidsskrift for norsk psykologiforening. De hevder at arbeidet med relasjoner er viktig.

- Det er bra at elevene i framtiden skal få kunnskap om psykisk helse, men vi mener det er klart viktigere at lærere får kunnskap og bevisstgjøring om relasjonens betydning, slik at de hjelpes til å reflektere på en systematisk måte over møtet med elevene, og at dette ikke blir overlatt til lærerens skjønn.

- Lærere trenger kunnskap om hvordan de møter gruppen med elever og hver enkelt elev spesielt. De trenger kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og arbeid rundt relasjonsbygging.

Mentalisering er et annet viktig begrep i denne sammenhengen. Enkelt forklart handler det om evnen til å se seg selv utenfra og se den andre innenfra.

- Læreren må kunne mentalisere: mestre å ha et blikk på egne reaksjoner overfor eleven og samtidig forstå hva eleven trenger i det aktuelle øyeblikket. Om læreren greier det, vil disse øyeblikkene påvirke elevens tillit, men også bidra til at eleven får økt forståelse av seg selv og dermed får styrket sin mulighet for livsmestring. Dette er med andre ord psykisk helsefremmende øyeblikk. Skolehverdagen er full av muligheter for slike øyeblikk, men å utnytte dem krever høy relasjonsbevissthet hos lærere.

På konferansen Psykisk helse i skolen (29. og 30. oktober, 2018) får du høre dyktige fagfolk som Terje Ogden, Helsesista, Pelle Sandstrak og Ella M. C. Idsøe snakke om ulike aspekter ved psykisk helse i skolen. Denne konferansen er en god begynnelse for ditt arbeid med temaer som folkehelse, livsmestring og god psykisk helse i skolen. Konferansen er et samarbeid mellom Lærerbloggen og JobbAktiv.

Kompetansemål
I overordnet del beskriver de aktuelle områder som fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og økonomi. Det blir spennende å se hvordan dette er formulert i skissene til kompetansemål i fagene.

Alle de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal være synlig og beskrevet i kompetansemålene. Skisser til nye læreplaner ble offentliggjort av Utdanningsdirektoratet denne uka. Det er vår jobb å komme med høringssvar med godt begrunnede forslag til endringer, men også si fra om det som er bra.


Foto: Max Pixel