søndag 16. desember 2018

For å motivere elever må du være motivert selv


Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene? Hvordan motiverer jeg de såkalt svake, de sterke, de midt i mellom, de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Alfie Kohn hevder i boka “Punished by Rewards” (Houghton Mifflin, 1993) at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

Vi trenger altså andre verktøy og metoder enn premiering og belønning for å motivere elevene til å gjøre skolearbeid. For å motivere elever må du være motivert selv.

De gode lærerne tror at elevene kan utvikle seg til å bli gode - og de fascineres av selve læringsprosessen, skriver Dr. Carol Dweck i boka “Mindset” (Random House, 2006). Hennes forskning på motivasjon har de siste årene fått bred omtale og aksept. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Elevene kan godt ha et talent, men du må ha stor arbeidskapasitet for å bli god. Du må like å øve og du må like å bruke tid på det du vil bli god på. Kjell Skogen skriver om dette i boka “Læreren som talentutvikler” (Universitetsforlaget, 2015). Han bruker begrepene talent og viljestyrke, og hevder at prestasjon er produkt av talent og viljestyrke. Han skriver at “den praktiske konsekvensen av å ha et talent (være intelligent eller evnerik) innebærer at en har grunnleggende forutsetninger for eller er disponert for å kunne yte gode prestasjoner”.

Men for å virkelig bli god må du øve og øve. Det å bli god er altså ikke en direkte konsekvens av å ha et talent. Magnus Carlsen hadde talent for sjakk, men det var gjennom målrettet trening og øving at han ble sjakkmester.

Mange tror at å senke forventningene i klassen er bra. Det er feil. Det er også feil å øke forventningene for høyt. Du må altså drive tilpasset opplæring, og hjelpe den enkelte elev til å nå sitt potensiale. Men - stedet for å rose resultatet (bra jobba, wow, nå var du flink), still spørsmål om hvordan eleven fikk dette til, hvilke metoder brukte du og hvor lang tid brukte du. Denne typen spørsmål åpner opp for en annen dialog enn den du ville fått ved bare å rose resultatet. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå.

En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

Foto: Martin Johannessen

For å motivere elever må du være motivert selv


Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene? Hvordan motiverer jeg de såkalt svake, de sterke, de midt i mellom, de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Alfie Kohn hevder i boka “Punished by Rewards” (Houghton Mifflin, 1993) at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

Vi trenger altså andre verktøy og metoder enn premiering og belønning for å motivere elevene til å gjøre skolearbeid. For å motivere elever må du være motivert selv.

De gode lærerne tror at elevene kan utvikle seg til å bli gode - og de fascineres av selve læringsprosessen, skriver Dr. Carol Dweck i boka “Mindset” (Random House, 2006). Hennes forskning på motivasjon har de siste årene fått bred omtale og aksept. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Elevene kan godt ha et talent, men du må ha stor arbeidskapasitet for å bli god. Du må like å øve og du må like å bruke tid på det du vil bli god på. Kjell Skogen skriver om dette i boka “Læreren som talentutvikler” (Universitetsforlaget, 2015). Han bruker begrepene talent og viljestyrke, og hevder at prestasjon er produkt av talent og viljestyrke. Han skriver at “den praktiske konsekvensen av å ha et talent (være intelligent eller evnerik) innebærer at en har grunnleggende forutsetninger for eller er disponert for å kunne yte gode prestasjoner”.

Men for å virkelig bli god må du øve og øve. Det å bli god er altså ikke en direkte konsekvens av å ha et talent. Magnus Carlsen hadde talent for sjakk, men det var gjennom målrettet trening og øving at han ble sjakkmester.

Mange tror at å senke forventningene i klassen er bra. Det er feil. Det er også feil å øke forventningene for høyt. Du må altså drive tilpasset opplæring, og hjelpe den enkelte elev til å nå sitt potensiale. Men - stedet for å rose resultatet (bra jobba, wow, nå var du flink), still spørsmål om hvordan eleven fikk dette til, hvilke metoder brukte du og hvor lang tid brukte du. Denne typen spørsmål åpner opp for en annen dialog enn den du ville fått ved bare å rose resultatet. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå.

En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

Foto: Martin Johannessen

lørdag 15. desember 2018

Positivt elevsyn


En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn. At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

Et positivt elevsyn betyr også å møte elevene med respekt. Det kan du gjøre ved å være bevisst ditt eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og ikke minst din egen holdning til elevene, skolen og læringsmiljøet i klasserommet. Det er også viktig å møte elevenes foresatte med respekt og positive holdninger.

Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer. Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen kontinuerlig arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke. Begrepet normalitet må skiftes ut med begrepet forskjellighet. Midt i dette arbeidet står du; læreren.

Et ha et positivt elevsyn betyr også å ha ambisjoner på vegne av eleven. Om du underviser på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående spiller egentlig ikke så stor rolle. Du må stille krav til elevene på alle klassetrinn. Du må stille krav i alle fag. Både læreren og elevene må prestere og gjøre sitt beste. Elever uten en god lærer kommer ingen vei. På samme måte kommer du ikke særlig langt som elev hvis du ikke prøver å gjøre så godt du kan.

Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet. Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre. Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

Å møte eleven faglig er å gi konstruktive tilbakemeldinger og gi oppmuntring underveis. Det høres enkelt ut, men alle som har stått i et klasserom vet at det kan være vanskelig.

Alle fag har mange løsninger og mange svar. Derfor er det viktig å få greie på hva eleven tenker og hvorfor de har kommet fram til akkurat det svaret. Gode klasseromsdiskusjoner er gull verdt for elevene. Å hjelpe elevene å se etter løsningen på problemet, er like viktig som svaret de finner til slutt.

Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så barnet ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

Foto: Martin Johannessen.

Positivt elevsyn


En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn. At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

Et positivt elevsyn betyr også å møte elevene med respekt. Det kan du gjøre ved å være bevisst ditt eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og ikke minst din egen holdning til elevene, skolen og læringsmiljøet i klasserommet. Det er også viktig å møte elevenes foresatte med respekt og positive holdninger.

Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer. Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen kontinuerlig arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke. Begrepet normalitet må skiftes ut med begrepet forskjellighet. Midt i dette arbeidet står du; læreren.

Et ha et positivt elevsyn betyr også å ha ambisjoner på vegne av eleven. Om du underviser på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående spiller egentlig ikke så stor rolle. Du må stille krav til elevene på alle klassetrinn. Du må stille krav i alle fag. Både læreren og elevene må prestere og gjøre sitt beste. Elever uten en god lærer kommer ingen vei. På samme måte kommer du ikke særlig langt som elev hvis du ikke prøver å gjøre så godt du kan.

Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet. Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre. Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

Å møte eleven faglig er å gi konstruktive tilbakemeldinger og gi oppmuntring underveis. Det høres enkelt ut, men alle som har stått i et klasserom vet at det kan være vanskelig.

Alle fag har mange løsninger og mange svar. Derfor er det viktig å få greie på hva eleven tenker og hvorfor de har kommet fram til akkurat det svaret. Gode klasseromsdiskusjoner er gull verdt for elevene. Å hjelpe elevene å se etter løsningen på problemet, er like viktig som svaret de finner til slutt.

Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så barnet ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

Foto: Martin Johannessen.

fredag 7. desember 2018

Boktips: "Motivasjon i matematikk". Av Kjersti Wæge og Mona Nosrati


Boka Motivasjon i matematikk (Universitetsforlaget, 2018) av Kjersti Wæge og Mona Nosrati er en inspirerende bok. De gir en grundig og tilgjengelig oversikt over sentrale aspekter ved motivasjon som er basert på mange års internasjonal forskning.

Boka er full av eksempler fra barnetrinnet og opp til videregående. Og samtaler med elever blir hele tiden brukt underveis for å illustrere teoriene i praksis. Du får også en oversikt over nyere forskning på betydningen av motivasjon for læring i matematikk.

– Bildet av menneskers læringsprosesser er svært komplekse, men samtidig utrolig spennende. I denne boka har vi hele veien prøvd å sette aspekter ved motivasjon inn i en sammenheng som gir mening i den norske konteksten, og i klasserommet, sier Kjersti Wæge i et intervju i forbindelse med lanseringa av boka.

For å motivere andre må du være motivert selv.


- I denne boka presenterer og diskuterer vi sentrale aspekter ved motivasjon som har vært fremtredende i forskning på elevers motivasjon de siste årene. De ulike teoriene og aspektene kan betraktes som komplementære til hverandre, og hver enkelt av dem forklarer ulike elementer ved elevenes motivasjon. Vi bruker hele veien eksempler fra klasserommet og samtaler med elever for å illustrere det teoretiske innholdet. Videre ser vi på hvordan læreren og klasseromskulturen kan fremme en positiv utvikling i elevenes motivasjon for å lære matematikk, skriver forfatterne i introduksjonen til boka.

Del 1 tar for seg sentrale aspekter ved elevenes motivasjon.

- Å ha en oversikt over sentrale aspekter ved elevenes motivasjon kan være til hjelp i planlegging av matematikkundervisningen og i møte med enkeltelever.

Kapittel 1: Indre og ytre motivasjon
Kapittel 2: Målorientering
Kapittel 3: Mestringsforventning
Kapittel 4: Tankesett
Kapittel 5: Metakognisjon og selvregulering

Del 2 tar for seg lærerens betydning - praksiser som fremmer elevenes motivasjon.
- Læreren og klasseromskulturen har stor betydning for elevenes motivasjon. Som klassens leder må læreren innta en systematisk og proaktiv rolle for å utvikle en kultur som kan påvirke elevenes motivasjon på en positiv måte.

Kapittel 6: Oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning
Kapittel 7: Fokus på læringsprosessen og forståelse i matematikk
Kapittel 8: Autonomi i klasserommet
Kapittel 9: Samarbeid
Kapittel 10: Tilbakemeldinger, streving og feil i læringsprosessen
Kapittel 11: Positivt affektivt læringsmiljø
Kapittel 12: Kommunikasjon og samtaler i matematikk
Kapittel 13: Endring av praksis: Hva kan læreren gjøre?

Boka er skrevet for lærere, lærersrudenter og andre som vil lære mer om motivasjon i matematikkfaget, og som ønsker konkrete eksempler og forslag til endring av praksis.


---------------------------------------------------------
Mona Nosrati er førsteamanuensis ved Matematikksenteret og har doktorgrad i matematikkdidaktikk. Hun har i tillegg en mastergrad i nevrovitenskap fra Kavli Institute for System Neuroscience, NTNU. Nosrati forsker på kognitiv utvikling og nevrovitenskapelige perspektiver på læringsforståelse.

Kjersti Wæge er leder ved Matematikksenteret. Hun har tidligere vært matematikklærer i videregående skole og gjennomførte sin doktorgrad ved Matematikksenteret i 2007. Wæge har holdt kurs for lærere og deltatt i flere større forsknings- og utviklingsprosjekter.


Kjerstis forskningsfelt er elevenes motivasjon for å lære matematikk, undersøkende matematikkundervisning, samt koblingen mellom teori og praksis i utdanningen av matematikklærere. Hun har publisert flere internasjonale og nasjonale artikler som omhandler disse temaene.

Boktips: "Motivasjon i matematikk". Av Kjersti Wæge og Mona Nosrati


Boka Motivasjon i matematikk (Universitetsforlaget, 2018) av Kjersti Wæge og Mona Nosrati er en inspirerende bok. De gir en grundig og tilgjengelig oversikt over sentrale aspekter ved motivasjon som er basert på mange års internasjonal forskning.

Boka er full av eksempler fra barnetrinnet og opp til videregående. Og samtaler med elever blir hele tiden brukt underveis for å illustrere teoriene i praksis. Du får også en oversikt over nyere forskning på betydningen av motivasjon for læring i matematikk.

– Bildet av menneskers læringsprosesser er svært komplekse, men samtidig utrolig spennende. I denne boka har vi hele veien prøvd å sette aspekter ved motivasjon inn i en sammenheng som gir mening i den norske konteksten, og i klasserommet, sier Kjersti Wæge i et intervju i forbindelse med lanseringa av boka.

For å motivere andre må du være motivert selv.


- I denne boka presenterer og diskuterer vi sentrale aspekter ved motivasjon som har vært fremtredende i forskning på elevers motivasjon de siste årene. De ulike teoriene og aspektene kan betraktes som komplementære til hverandre, og hver enkelt av dem forklarer ulike elementer ved elevenes motivasjon. Vi bruker hele veien eksempler fra klasserommet og samtaler med elever for å illustrere det teoretiske innholdet. Videre ser vi på hvordan læreren og klasseromskulturen kan fremme en positiv utvikling i elevenes motivasjon for å lære matematikk, skriver forfatterne i introduksjonen til boka.

Del 1 tar for seg sentrale aspekter ved elevenes motivasjon.

- Å ha en oversikt over sentrale aspekter ved elevenes motivasjon kan være til hjelp i planlegging av matematikkundervisningen og i møte med enkeltelever.

Kapittel 1: Indre og ytre motivasjon
Kapittel 2: Målorientering
Kapittel 3: Mestringsforventning
Kapittel 4: Tankesett
Kapittel 5: Metakognisjon og selvregulering

Del 2 tar for seg lærerens betydning - praksiser som fremmer elevenes motivasjon.
- Læreren og klasseromskulturen har stor betydning for elevenes motivasjon. Som klassens leder må læreren innta en systematisk og proaktiv rolle for å utvikle en kultur som kan påvirke elevenes motivasjon på en positiv måte.

Kapittel 6: Oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning
Kapittel 7: Fokus på læringsprosessen og forståelse i matematikk
Kapittel 8: Autonomi i klasserommet
Kapittel 9: Samarbeid
Kapittel 10: Tilbakemeldinger, streving og feil i læringsprosessen
Kapittel 11: Positivt affektivt læringsmiljø
Kapittel 12: Kommunikasjon og samtaler i matematikk
Kapittel 13: Endring av praksis: Hva kan læreren gjøre?

Boka er skrevet for lærere, lærersrudenter og andre som vil lære mer om motivasjon i matematikkfaget, og som ønsker konkrete eksempler og forslag til endring av praksis.


---------------------------------------------------------
Mona Nosrati er førsteamanuensis ved Matematikksenteret og har doktorgrad i matematikkdidaktikk. Hun har i tillegg en mastergrad i nevrovitenskap fra Kavli Institute for System Neuroscience, NTNU. Nosrati forsker på kognitiv utvikling og nevrovitenskapelige perspektiver på læringsforståelse.

Kjersti Wæge er leder ved Matematikksenteret. Hun har tidligere vært matematikklærer i videregående skole og gjennomførte sin doktorgrad ved Matematikksenteret i 2007. Wæge har holdt kurs for lærere og deltatt i flere større forsknings- og utviklingsprosjekter.


Kjerstis forskningsfelt er elevenes motivasjon for å lære matematikk, undersøkende matematikkundervisning, samt koblingen mellom teori og praksis i utdanningen av matematikklærere. Hun har publisert flere internasjonale og nasjonale artikler som omhandler disse temaene.

mandag 26. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 34: Skoleforskning med Marte Blikstad-Balas


Hva er egentlig skoleforskning? Hva er forskjellen på forskningsbasert og evidensbasert undervisning? Hvordan påvirker dette lærerens arbeid i klasserommet? Vi prøver å finne ut av dette sammen med Marte Blikstad-Balas. Hun er skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. Hør episoden her:

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 34: Skoleforskning med Marte Blikstad-Balas


Hva er egentlig skoleforskning? Hva er forskjellen på forskningsbasert og evidensbasert undervisning? Hvordan påvirker dette lærerens arbeid i klasserommet? Vi prøver å finne ut av dette sammen med Marte Blikstad-Balas. Hun er skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. Hør episoden her:

lørdag 24. november 2018

100 nettsteder du kan bruke i klasserommet


Her er 100 nettsteder du kan bruke i klasserommet. Du finner lister for fag som matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst- og håndverk, kroppsøving, KRLE og engelsk. Og du finner gode nettsteder og apper som retter seg mot spesialundervisningen. Lykke til!

10 nettsteder du kan bruke i KRLE
Her finner du 10 nettsteder du kan bruke i KRLE-faget. Blant kjerneelementene i faget er kjennskap til religioner og livssyn, utforskning av eksistensielle spørsmål og svar, og etisk refleksjon. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget. Mange av nettstedene har lenker til flere ressurser.

10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag. Faget legger opp til at elevene skal få en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, men også om hvilken rolle de selv har. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget.

10 nettsteder du kan bruke i engelsktimen
Her er en liste med 10 nettsteder du kan bruke i engelsktimene. Nesten alle nettstedene er gratis å bruke. Alle sidene byr på undervisningsopplegg, videoer, spill og ulike aktiviteter. De fleste har også tilhørende apper som er fine å bruke.

10 apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen
Her er 10 tips til apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen. Apper kan være veldig gode verktøy å bruke i alle typer undervisning. Statped har laget en oversikt over noen av de aller beste. Her er mine 10 tips til apper du kan bruke i ulike fag og alderstrinn.

10 nettsteder du kan bruke i naturfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. På nettstedene og oppleggene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 nettsteder du kan bruke i kroppsøving
Her finner du 10 nettsider du kan bruke i kroppsøving. Du finner gode tips til opplegg og aktiviteer for hele skoleløpet; fra barnehagen og ut videregående. Lykke til!

10 nettsteder du kan bruke i matematikk
Her er en liste med 10 gode nettsteder du kan bruke i matematikk. Her finner du generatorer som hjelper deg med å lage arbeidsark og oppgaver innenfor de fleste emner i faget + mye mer. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.


10 nettsteder du kan bruke i norsk
Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 fantastiske nettsteder
Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet “utdanning” er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.

10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk
Her er 10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk. Her finner du både god informasjon og gode undervisningsopplegg. Til sammen dekker nettstedene under hele skoleløpet.


Foto: Pixabay.

100 nettsteder du kan bruke i klasserommet


Her er 100 nettsteder du kan bruke i klasserommet. Du finner lister for fag som matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst- og håndverk, kroppsøving, KRLE og engelsk. Og du finner gode nettsteder og apper som retter seg mot spesialundervisningen. Lykke til!

10 nettsteder du kan bruke i KRLE
Her finner du 10 nettsteder du kan bruke i KRLE-faget. Blant kjerneelementene i faget er kjennskap til religioner og livssyn, utforskning av eksistensielle spørsmål og svar, og etisk refleksjon. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget. Mange av nettstedene har lenker til flere ressurser.

10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag. Faget legger opp til at elevene skal få en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, men også om hvilken rolle de selv har. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget.

10 nettsteder du kan bruke i engelsktimen
Her er en liste med 10 nettsteder du kan bruke i engelsktimene. Nesten alle nettstedene er gratis å bruke. Alle sidene byr på undervisningsopplegg, videoer, spill og ulike aktiviteter. De fleste har også tilhørende apper som er fine å bruke.

10 apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen
Her er 10 tips til apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen. Apper kan være veldig gode verktøy å bruke i alle typer undervisning. Statped har laget en oversikt over noen av de aller beste. Her er mine 10 tips til apper du kan bruke i ulike fag og alderstrinn.

10 nettsteder du kan bruke i naturfag
Her er 10 nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. På nettstedene og oppleggene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 nettsteder du kan bruke i kroppsøving
Her finner du 10 nettsider du kan bruke i kroppsøving. Du finner gode tips til opplegg og aktiviteer for hele skoleløpet; fra barnehagen og ut videregående. Lykke til!

10 nettsteder du kan bruke i matematikk
Her er en liste med 10 gode nettsteder du kan bruke i matematikk. Her finner du generatorer som hjelper deg med å lage arbeidsark og oppgaver innenfor de fleste emner i faget + mye mer. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.


10 nettsteder du kan bruke i norsk
Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

10 fantastiske nettsteder
Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet “utdanning” er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.

10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk
Her er 10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk. Her finner du både god informasjon og gode undervisningsopplegg. Til sammen dekker nettstedene under hele skoleløpet.


Foto: Pixabay.

torsdag 22. november 2018

10 fantastiske nettsteder!


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet "utdanning" er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller hvor mange som blir født i dag? Eller hvor mange bøker som er publisert hittil i år? Da er det en god grunn til å besøke Worldometers. Det er et nettsted med statistikk over verdens befolkning, miljø, mat, vann, energi, helse, økonomi og mer. Siden oppdateres i real-time og det er ganske fascinerende i seg selv.

Lurer du på hvor mange mennesker som bruker internett i verden? Eller hvor mange eposter som blir sendt i dag? Eller hvor mange bilder som blir delt på Instagram akkurat nå? Da er Internet Live Stats stedet å besøke. Her finner du real-time oppdateringer på det aller meste som har med internett og sosiale medier å gjøre.

Verden er i stadig forandring. Levevilkårene er i stadig endring. På dette nettstedet utforsker du den pågående historien om menneskelig sivilisasjon i all sin bredde gjennom forskning og datavisualisering.


Mange dyr som lever i havet er merket. På dette kartet kan du se akkurat hvor de er nå. Så hvis du lurer på hvor det er haier, hvaler, krokodiller, seler, delfiner eller havskilpadder, er dette nettstedet å besøke. Her finner du ut om det er haier i nærheten av stranda der du har tenkt å bade.

Marine Traffic
Det er ikke bare haier og skilpadder og delfiner som reiser rundt i havet. Det er ganske mange skip også. Dette nettstedet viser deg et kart over alle skip som seiler på havet over hele verden. Du kan til og med zoome inn å få vite navn og se bilde av alle sammen.

Dette er en veldig god ide! Det Usynlige Biblioteket er rett og slett en samling med bøker som ikke finnes, men som er likevel omtalt i romaner. Bøkene er kategoristert etter tittel, med informasjon om hvilken roman den var med i.

Denne nettsiden holder oversikt over hvem som sa hva på Stortinget, men også om regjeringen har holdt ord de siste fire årene. Under fanen "Sagt i salen" kan du søke på alle mulige ord som er uttalt på Stortinget å finne ut hvem som har sagt det, og hvem som har sagt det mest. For eksempel er ordet "utdanning" sagt flest ganger av SV, mens Kristin Vinje (H) er den politikeren som har sagt ordet flest ganger.

Lurer du på hvor mange mennesker det er i verdensrommet akkurat nå, og hvor lenge de har vært der? Da er How Many People Are in Space Right Now nettstedet å besøke.

Her finner du veldig mye om det aller meste. Historical Events er en samling bilder fra alle verdens små og (mest) store hendelser. Rett og slett en unik kilde til bilder og illustrasjoner du kan bruke i undervisningen.

ExplOratorium
Inquiry-based læring er kjernen i Exploratory. De inviterer folk til å stille spørsmål, stiller spørsmål ved svarene som kommer og kan selv oppdage hvordan verden fungerer. Mye interessant samlet på ett sted.

10 fantastiske nettsteder!


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller på hvor mange ganger ordet "utdanning" er sagt på Storinget? Eller hvor i verden det svømmer haier akkurat nå? Da er dette lista for deg. Her her jeg samlet 10 fantastiske nettsteder som gir deg svar med nesten alt du lurer på og som du kanskje ikke visste at du lurte på.


Lurer du på hvor mange mennesker det er i verden akkurat nå? Eller hvor mange som blir født i dag? Eller hvor mange bøker som er publisert hittil i år? Da er det en god grunn til å besøke Worldometers. Det er et nettsted med statistikk over verdens befolkning, miljø, mat, vann, energi, helse, økonomi og mer. Siden oppdateres i real-time og det er ganske fascinerende i seg selv.

Lurer du på hvor mange mennesker som bruker internett i verden? Eller hvor mange eposter som blir sendt i dag? Eller hvor mange bilder som blir delt på Instagram akkurat nå? Da er Internet Live Stats stedet å besøke. Her finner du real-time oppdateringer på det aller meste som har med internett og sosiale medier å gjøre.

Verden er i stadig forandring. Levevilkårene er i stadig endring. På dette nettstedet utforsker du den pågående historien om menneskelig sivilisasjon i all sin bredde gjennom forskning og datavisualisering.


Mange dyr som lever i havet er merket. På dette kartet kan du se akkurat hvor de er nå. Så hvis du lurer på hvor det er haier, hvaler, krokodiller, seler, delfiner eller havskilpadder, er dette nettstedet å besøke. Her finner du ut om det er haier i nærheten av stranda der du har tenkt å bade.

Marine Traffic
Det er ikke bare haier og skilpadder og delfiner som reiser rundt i havet. Det er ganske mange skip også. Dette nettstedet viser deg et kart over alle skip som seiler på havet over hele verden. Du kan til og med zoome inn å få vite navn og se bilde av alle sammen.

Dette er en veldig god ide! Det Usynlige Biblioteket er rett og slett en samling med bøker som ikke finnes, men som er likevel omtalt i romaner. Bøkene er kategoristert etter tittel, med informasjon om hvilken roman den var med i.

Denne nettsiden holder oversikt over hvem som sa hva på Stortinget, men også om regjeringen har holdt ord de siste fire årene. Under fanen "Sagt i salen" kan du søke på alle mulige ord som er uttalt på Stortinget å finne ut hvem som har sagt det, og hvem som har sagt det mest. For eksempel er ordet "utdanning" sagt flest ganger av SV, mens Kristin Vinje (H) er den politikeren som har sagt ordet flest ganger.

Lurer du på hvor mange mennesker det er i verdensrommet akkurat nå, og hvor lenge de har vært der? Da er How Many People Are in Space Right Now nettstedet å besøke.

Her finner du veldig mye om det aller meste. Historical Events er en samling bilder fra alle verdens små og (mest) store hendelser. Rett og slett en unik kilde til bilder og illustrasjoner du kan bruke i undervisningen.

ExplOratorium
Inquiry-based læring er kjernen i Exploratory. De inviterer folk til å stille spørsmål, stiller spørsmål ved svarene som kommer og kan selv oppdage hvordan verden fungerer. Mye interessant samlet på ett sted.

tirsdag 20. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 33: Humanistskolen med rektor Nina Fjeldheim


Humanistskolen er en privat ungdomsskole i Oslo der kritisk tenkning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Målet deres er at elevene skal lære å tenke og kunne leve gode liv. Janne og Martin snakker med rektor Nina Fjeldheim om hva som skiller de fra alle de andre skolene. Hør episoden her:

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 33: Humanistskolen med rektor Nina Fjeldheim


Humanistskolen er en privat ungdomsskole i Oslo der kritisk tenkning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Målet deres er at elevene skal lære å tenke og kunne leve gode liv. Janne og Martin snakker med rektor Nina Fjeldheim om hva som skiller de fra alle de andre skolene. Hør episoden her:

mandag 12. november 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 32: SETT-dagene med Simen Spurkland


SETT-dagene arrangeres 28. og 29. november. Vi får besøk av Simen Spurkland fra Vøyenenga skole i Bærum. Han er lærer og en ettertraktet foredragsholder som har vært med på SETT både i Norge og Sverige. Vi prater om helse og digital dømmekraft og om menneskelig intelligens - den nye digitale kompetansen? Hør episoden her:


Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 32: SETT-dagene med Simen Spurkland


SETT-dagene arrangeres 28. og 29. november. Vi får besøk av Simen Spurkland fra Vøyenenga skole i Bærum. Han er lærer og en ettertraktet foredragsholder som har vært med på SETT både i Norge og Sverige. Vi prater om helse og digital dømmekraft og om menneskelig intelligens - den nye digitale kompetansen? Hør episoden her:


Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 31: Spesialpedagogikk i praksis med Gina Lang-Ree


- Vi ekskluderer elever ved å ikke ta hensyn til individuelle behov, sier Gina Lang-Ree. Hun har jobbet som spesialpedagog i 10 år og har mange gode forslag til hva som virker i møte med elever som trenger noe ekstra. Hun kommer til oss for å prate om praktisk spesialpedagogikk. Hør episoden her:


Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 31: Spesialpedagogikk i praksis med Gina Lang-Ree


- Vi ekskluderer elever ved å ikke ta hensyn til individuelle behov, sier Gina Lang-Ree. Hun har jobbet som spesialpedagog i 10 år og har mange gode forslag til hva som virker i møte med elever som trenger noe ekstra. Hun kommer til oss for å prate om praktisk spesialpedagogikk. Hør episoden her:


lørdag 3. november 2018

10 nettsteder du kan bruke i norsk


Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Lykke til!


Tidsånd
Innholdet i denne nettressursen er samlet av Merete Morken Andersen 
i forbindelse med boka "Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid" (Spartacus, 2018). Merete Morken Andersen er forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøs-Norge. 

Nettstedet er bygget opp som en tidslinjen som inneholder drøyt seks tusen hendelser knyttet til skandinavisk kulturhistorie, og den vokser daglig. Den kan sorteres på ulike vis, og du er velkommen til å bruke den til å utforske personer, steder, temaer og hendelser slik du selv ønsker.

Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo finnes mange gamle sagn fra hele Norge. De fleste ble samlet inn på 1800- og 1900-tallet.

I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn.

Den digitale plattformen er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske søsterarkiv, Institutet för språk och folkminnen. Det norsk-svenske kartet inneholder over 6000 sagn.


Elevforlaget er et gratis undervisningsopplegg om skriving, publisering og opphavsrett der elevene får lage og gi ut sin egen ebok. Opplegget er et verktøy for å jobbe med skriving i alle fag og er beregnet på ungdomstrinnet.

iMAL
iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.

For elever som er disponerte for lesevansker vil iMALs innkoding av forbindelsen mellom lyd og bokstav gjøre det enklere å lytte ut enkeltlyder i ord. Bokstavkunnskap gjør at lydene enklere kan isoleres fra den lydpakken et ord representerer. Elevene blir mer fonetisk og språklig bevisste når de kan støtte seg til kunnskap om skrift.

Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som ble etablert i 1997. De jobber for å fremme lesing i alle samfunnslag, og formidler litteratur til barn, ungdom og voksne.

Foreningen !les forener leserne og litteraturen. De legger til rette for litterære samtaler og leseopplevelser. De samarbeider tett med barn og ungdom, lærere og bibliotekarer, forfattere og litteratur- og formidlingsbransjen. De har også god dialog med leseorganisasjoner og nettverk i flere europeiske land.

Heimskringla
Heimskringla er en digital samling av nordiske kildetekster. Primært eddadiktning, sagalitteratur og skjaldekvad. Sekundært bakgrunnsmnateriale. Nå består nettstedet av ca. 5900 tekster dels på oldislandsk, dels på moderne nordiske språk.

Prosjektet har til formål å formidle norrøn litteratur på internett. I tillegg til kildetekster på originalspråket vil en kunne finne ulike oversettelser til nyere skandinaviske språk, klassiske vitenskapelige tekster og annet bakgrunnsmateriale. I hovedsak eldre materiale fra før 1900.

Magisk kunnskap
Bloggen til Tone Evensen er kjent for mange skolefolk og hører absolutt med på denne lista over nettsteder du kan bruke i norsktimene. På bloggen finner du mange gode ressurser og nyttig informasjon du kan ta i bruk når det gjelder minoritetsspråklige elever.

Magisk kunnskap står blant annet bak læreverket Hugin og Munin som følger Læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid (vgs).

Tipser også om NAFO - Nasjonal senter for flerkulturell opplæring.

Klar tale - nettavis
Har du dysleksi eller andre lesevansker? Er du innvandrer og vil lære norsk? Klar Tale er Norges eneste lettleste nyhetsavis. Stor skrift og enkelt språk gjør avisen lettere å lese enn andre aviser. De skriver om både Norge, verden, kultur og sport. I tillegg lager de lengre temasaker. I nettavisen finner du alltid de viktigste nyhetene. Du kan også få lest opp nyhetene (se fanen for innstillinger), få større skrift eller symboler når du leser.

Skolekassa har sider for mange fag og selvfølgelig også norsk. Oppgavene er sortert som: lytte og tale, lese og skrive, språk og kultur, og lese- og skriveopplæring på morsmål.

Skolekassa ble opprettet i februar 2016. Kunnskapsdepartementet besluttet at det skulle opprettes en elektronisk portal med læringsressurser og læremidler for asylsøkere og flyktninger med rett til opplæring etter opplæringsloven. På grunn av stor tilstrømming av flyktninger skulle Skolekassa fungere som en støtte i opplæringstilbudet. Sidene krever Feideinnlogging for full tilgang.

Norsksidene
Norsksidene er en åpen ressurs som Globalskolen og Høgskulen i Volda står bak. Språkrådet har bidratt med innspill til noen av sidene.

Bonustipset er trippelt: Skrivesenteret, Lesesenteret og Nynorsksenteret.

Målet til Skrivesenteret er å styrke skrivekompetansen hos barn, unge og voksne. Skrivesenteret skal ha en tverrfaglig karakter og arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i ulike fag og på ulike opplæringsnivå.

Lesesenteret har ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan, og hovedmålgruppen er pedagoger i barnehager, lærere i grunnskole og videregående opplæring, ansatte i PP-tjeneste, skoleledere, skoleeiere og ansatte i lærerutdanningene.

Nynorsksenteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringa. Senteret skal ha som hovudoppgåve å leie og koordinere arbeidet med nynorsk i opplæringa, arbeidsmåtar og vurderingsformer.

Bonus 1: Lesemester
Lesemester er en lesetjeneste som gir barn og ungdommer tilgang til over tusen e-bøker fra små og store forlag. Quiz, del med lesevenner, få lesepoeng, les med og uten lyd, ta opp og hør din egen lesestemme, automatisk leselogg.

Barnebøker for Norge er utviklet for barn, lærere og foreldre og gjør 40 fortellinger fra African Storybook tilgjengelige på bokmål og nynorsk, samt de største innvandrings- og flyktningspråkene i Norge. De fleste språk har lydinnspillinger.

10 nettsteder du kan bruke i norsk


Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Lykke til!


Tidsånd
Innholdet i denne nettressursen er samlet av Merete Morken Andersen 
i forbindelse med boka "Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid" (Spartacus, 2018). Merete Morken Andersen er forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøs-Norge. 

Nettstedet er bygget opp som en tidslinjen som inneholder drøyt seks tusen hendelser knyttet til skandinavisk kulturhistorie, og den vokser daglig. Den kan sorteres på ulike vis, og du er velkommen til å bruke den til å utforske personer, steder, temaer og hendelser slik du selv ønsker.

Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo finnes mange gamle sagn fra hele Norge. De fleste ble samlet inn på 1800- og 1900-tallet.

I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn.

Den digitale plattformen er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske søsterarkiv, Institutet för språk och folkminnen. Det norsk-svenske kartet inneholder over 6000 sagn.


Elevforlaget er et gratis undervisningsopplegg om skriving, publisering og opphavsrett der elevene får lage og gi ut sin egen ebok. Opplegget er et verktøy for å jobbe med skriving i alle fag og er beregnet på ungdomstrinnet.

iMAL
iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.

For elever som er disponerte for lesevansker vil iMALs innkoding av forbindelsen mellom lyd og bokstav gjøre det enklere å lytte ut enkeltlyder i ord. Bokstavkunnskap gjør at lydene enklere kan isoleres fra den lydpakken et ord representerer. Elevene blir mer fonetisk og språklig bevisste når de kan støtte seg til kunnskap om skrift.

Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som ble etablert i 1997. De jobber for å fremme lesing i alle samfunnslag, og formidler litteratur til barn, ungdom og voksne.

Foreningen !les forener leserne og litteraturen. De legger til rette for litterære samtaler og leseopplevelser. De samarbeider tett med barn og ungdom, lærere og bibliotekarer, forfattere og litteratur- og formidlingsbransjen. De har også god dialog med leseorganisasjoner og nettverk i flere europeiske land.

Heimskringla
Heimskringla er en digital samling av nordiske kildetekster. Primært eddadiktning, sagalitteratur og skjaldekvad. Sekundært bakgrunnsmnateriale. Nå består nettstedet av ca. 5900 tekster dels på oldislandsk, dels på moderne nordiske språk.

Prosjektet har til formål å formidle norrøn litteratur på internett. I tillegg til kildetekster på originalspråket vil en kunne finne ulike oversettelser til nyere skandinaviske språk, klassiske vitenskapelige tekster og annet bakgrunnsmateriale. I hovedsak eldre materiale fra før 1900.

Magisk kunnskap
Bloggen til Tone Evensen er kjent for mange skolefolk og hører absolutt med på denne lista over nettsteder du kan bruke i norsktimene. På bloggen finner du mange gode ressurser og nyttig informasjon du kan ta i bruk når det gjelder minoritetsspråklige elever.

Magisk kunnskap står blant annet bak læreverket Hugin og Munin som følger Læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid (vgs).

Tipser også om NAFO - Nasjonal senter for flerkulturell opplæring.

Klar tale - nettavis
Har du dysleksi eller andre lesevansker? Er du innvandrer og vil lære norsk? Klar Tale er Norges eneste lettleste nyhetsavis. Stor skrift og enkelt språk gjør avisen lettere å lese enn andre aviser. De skriver om både Norge, verden, kultur og sport. I tillegg lager de lengre temasaker. I nettavisen finner du alltid de viktigste nyhetene. Du kan også få lest opp nyhetene (se fanen for innstillinger), få større skrift eller symboler når du leser.

Skolekassa har sider for mange fag og selvfølgelig også norsk. Oppgavene er sortert som: lytte og tale, lese og skrive, språk og kultur, og lese- og skriveopplæring på morsmål.

Skolekassa ble opprettet i februar 2016. Kunnskapsdepartementet besluttet at det skulle opprettes en elektronisk portal med læringsressurser og læremidler for asylsøkere og flyktninger med rett til opplæring etter opplæringsloven. På grunn av stor tilstrømming av flyktninger skulle Skolekassa fungere som en støtte i opplæringstilbudet. Sidene krever Feideinnlogging for full tilgang.

Norsksidene
Norsksidene er en åpen ressurs som Globalskolen og Høgskulen i Volda står bak. Språkrådet har bidratt med innspill til noen av sidene.

Bonustipset er trippelt: Skrivesenteret, Lesesenteret og Nynorsksenteret.

Målet til Skrivesenteret er å styrke skrivekompetansen hos barn, unge og voksne. Skrivesenteret skal ha en tverrfaglig karakter og arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i ulike fag og på ulike opplæringsnivå.

Lesesenteret har ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan, og hovedmålgruppen er pedagoger i barnehager, lærere i grunnskole og videregående opplæring, ansatte i PP-tjeneste, skoleledere, skoleeiere og ansatte i lærerutdanningene.

Nynorsksenteret skal vere eit nasjonalt ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringa. Senteret skal ha som hovudoppgåve å leie og koordinere arbeidet med nynorsk i opplæringa, arbeidsmåtar og vurderingsformer.

Bonus 1: Lesemester
Lesemester er en lesetjeneste som gir barn og ungdommer tilgang til over tusen e-bøker fra små og store forlag. Quiz, del med lesevenner, få lesepoeng, les med og uten lyd, ta opp og hør din egen lesestemme, automatisk leselogg.

Barnebøker for Norge er utviklet for barn, lærere og foreldre og gjør 40 fortellinger fra African Storybook tilgjengelige på bokmål og nynorsk, samt de største innvandrings- og flyktningspråkene i Norge. De fleste språk har lydinnspillinger.