lørdag 13. oktober 2018

10 YouTube-kanaler du kan bruke i klasserommet


Her en liste med 10 veldig gode YouTube-kanaler som du kan bruke i klasserommet og i planlegging av undervisning. Video kan være et kraftig pedagogisk verktøy. Derfor er det så viktig å vite hvor du finner de aller beste. Her er 10 tips til gode YouTube-kanaler:


Forskerfabrikken
Gjennom 9 veiledningsfilmer gir Forskerfabrikken en fantastisk verktøykasse til deg som lærer. Her får du tips og triks til hvilke forsøk du kan gjøre til ulike omeråder i læreplanen. Fabrikksjef Hanne Finstad gjennomfører forsøkene sammen med en gruppe elever, i tillegg får du nyttig informasjon om hvordan du kan tilrettelegge for et mer praktisk undervisning. Les også fabrikksjefens fagblogg.

Lærer Ingrid (engelsk)
På denne YouTube-kanalen forteller lærer Ingrid om grammatikk, ordklasser, tips for å lære bedre og alt mulig annet. Hun ønsler å snu klasserommet opp ned og flytte tavleundervisnga ut av klasserommet og inn på mobiler, ipader og datamaskiner. La elevene lære i ro og fred, og gi dem oppgaver når de er tilbake i klasserommet og du kan veilede dem.

American Museum of Natural History
Denne kanalen inneholder blant annent den glimrende “Known Universe”, en 6-minutters video som viser en reise fra Mount Everest og lengst ut i det observerbare universet. American Museum of Natural History er en av verdens fremste vitenskapelige og kulturelle institusjoner. Her finner du en rekke gode filmer innen mange ulike temaer.

Bad Astronomy
Bad Astronomy handler om astronomi, rommet og vitenskap. Videoene er laget av Phil Plait, som er astronom og forfatter. Han mener at vitenskapen er den beste måten å forstå universet på. Mange spennende videoer!

Minute Physics
Rett og slett mange videoer som handler om å få folk til å lære fysikk.

NASA Television
NASAs oppdrag er å utforske fremtiden i romforskning, vitenskapelig funn og luftfartsforskning. På denne kanalen utforsker de grunnleggende spørsmål om vår plass i universet.

Numberphile
Videoer og tall - enkelt og greit fra Brady Haran.

Sick Science
Mange videoer og kule eksperimenter fra Steve Spangler

SpaceLab
Kan planter overleve jorden? Kan proteiner som er observert i verdensrommet avsløre mysteriet om hvor alt kommer fra? Sånne, og like kompliserte spørsmål prøver de å besvare på SpaceLab. Kanalen er laget av Google og Lenovo i samarbeidet med Space Adventures, National Aeronautics and Space Administration (NASA), the European Space Agency (ESA), and the Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA).

Veritasium handler om vitenskap og ingeniørkunst. Her finner du eksperimenter, intervjuer med eksperter og kule forsøk.

Les også:
200 Free Kids Educational Resources: Video Lessons, Apps, Books, Websites & More - her finner du over 200 ressurser; nettsteder, videoer, apper, lydbøker, fremmedspråk + litt til.

Foto: Pixabay.

fredag 12. oktober 2018

Om bærekraftig utvikling


Om bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer som er fastsatt i ny overordnet del. Sammen med de to andre tverrfaglige temaene, folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap skal de finnes igjen i de nye kompetansemålene som utarbeides nå.

Respekt for naturen og miljøbevissthet omtales først i verdigrunnlaget.

“Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet (side 8).

Men bærekraftig utvikling handler om mer enn miljøbevissthet. Det handler også om å forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet.

“Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt” (side 14).

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert i rapporten “Vår felles framtid” som ble lagt fram av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland i 1987.

Store norske leksikon har beholdt definisjonen fra Brundtland og omtaler bærekraftig utvikling som “en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.”

FNs bærekraftsmål
Vi kan ikke snakke om bærekraftig utvikling uten å snakke om bærekraftsmålene. FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for medlemslandene i FN. Den trådte i kraft 1. januar 2016. Til sammen er det 17 mål.

Mål nummer 4 handler om god utdanning: “Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheten for livslang læring for alle.“

Det finnes allerede en bevegelse som jobber med dette på skoler over hele verden; Teach SDGs (Sustainable Development Goals). De kobler sammen dedikerte lærere fra hele verden i et nettverk som ser på tiltak som kan gjøres i klasserommet for å møte de bærekraftige utviklingsmålene. Les mer om Teach SDGs her.

I Norge er FN-sambandet pådrivere for at undervisning om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap blir integrert i nye læreplaner på en helhetlig og tverrfaglig måte. De har allerede laget flere læringsressurser. Men vi kommer til å trenge flere opplegg.

FNs bærekraftsmål og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skole er to forskjellige ting. Men det noen likheter også. Bærekraftsmålene skal ses i sammenheng med hverandre og alle er like viktige. På samme måte skal bærekraftig utvikling finnes igjen i kompetansemål i alle fag. Dessuten er oppleggene som springer ut fra bærekraftsmålene gode verktøy du kan ta i bruk allerede i dag.

Undervisning for bærekraftig utvikling
For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre hoveddimensjoner; sosiale forhold, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.





Illustrasjonen er lånt fra Natursekken. Jeg har også hentet disse formuleringene derfra:

Når vi vurderer sosiale perspektiver, tar vi hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner. Bærekraftig utvikling innen det sosiale perspektivet handler om å gi mennesker god utdanning, gode arbeidsvilkår og gode helsetilbud.

Økonomiske aspekter av bærekraftig utvikling handler om å minke fattigdom, vurdere rettferdig fordeling av ressurser, vurdere nasjonal og global markedsøkonomi og ta hensyn til arbeidsvilkår og inntekter. Bærekraftig utvikling innen det økonomiske perspektivet handler om å sikre folks økonomiske trygghet.

Hensyn til miljøet innebærer å vurdere bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensing av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer. Bærekraftig utvikling innen miljø handler om å ta vare på naturen på en slik måte at den er en fornybar ressurs for oss mennesker.

FN-sambandet skriver også utfyllende om de forskjellige dimensjonene.

Verdenssamfunnet må jobbe med de tre dimensjonene og det er sammenhengen mellom disse som avgjør om noe er bærekraftig. Og vi må jobbe med det sammen med elevene.

Hvordan vi skal arbeide med dette i klasserommet er opp til skolene og lærerne. Det er et stort tema som krever mye kunnskapsinnhenting fra lærerne og faglærerne. Og man vil trenge tid til å sette sammen gode opplegg på tvers av fagene. Jeg foreslår derfor at man like godt setter i gang med planleggingen. Jeg foreslår også at man setter i gang med tverrfaglige prosjekter allerede nå, slik at man kan se på som fungerer best og så ta det med seg inn i større prosjekter senere.

Det blir spennende å se hvordan disse dimensjonene blir formulert som kompetansemål. Og det bli spennende å se om kompetansemålene i seg selv er bærekraftige.

Tverrfaglighet
I tillegg til læreplangruppene i fag har Utdanningsdirektoratet etablert en tverrfaglig gruppe. Den består av fagfolk med ulik bakgrunn og kompetanse. Den tverrfaglige gruppa skal blant annet støtte læreplangruppenes arbeid med de tverrfaglige temaene. På et seminar i regi av Utdanningsforbundet i september snakket Judith Klein om gruppas rolle og hvordan de jobber.

- Vårt hovedmål er å støtte læreplangruppene i å innarbeide de tverrfaglige temaene inn i kompetansemålene. Vi skal også sikre sammenheng mellom kjerneelementer, overordnet del og kompetansemål mellom fag, sier hun.

- Og alt dette i en helhet håper vi skal redusere den forferdelige stofftrengselen i skolen. I tillegg til at vi mener at de tverrfaglige temaene, hvis de blir integrert på en helhetlig måte, vil bidra til den dybdelæringen vi trenger.

Se video fra seminaret her.

Utdanningsforbundet har arrangert en rekke seminarer om fagfornyelsen og de ulike fagene rundt om i landet. Her har de samlet alle sendingene.


Foto: Jeanne Menjoulet / Flickr

torsdag 11. oktober 2018

Engasjement som spesialpedagog ved Nyskolen i Oslo - 80% stilling


Engasjement som spesialpedagog ved Nyskolen i Oslo - 80% stilling

Søknadsfrist: 31. oktober 2018

Send søknad til: sunniva.sandanger@nionett.no


Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er privateid grunnskole med 100 elever fra 1. til 10. trinn. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er med på å diskutere, drøfte og bestemme skolens reglement. Dette er med på å styrke elevenes evne til kritisk tenkning, utvikle gode muntlige ferdigheter, samt å kunne rette seg etter demokratiske avgjørelser.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag. Maten er laget av elever fra alle alderstrinn, i samarbeid med læreren i mat og helse.

Elevene tilhører aldersblandede grupper, der flere trinn går i klasser sammen. De får undervisning i små grupper, slik at læreren har større mulighet til å følge opp hvert enkelt barn tettere.

Elevene jobber med prosjekter flere perioder hvert år. I disse periodene får de mulighet til å fordype seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Deler av sluttproduktene i prosjektarbeidet er et musisk uttrykk som kunst, musikk, drama, film etc., og i tillegg lager alle en skriftlig oppgave. Skolen jobber etter prinsipper for dialogpedagogikk.

Nyskolen følger samme læreplan som den offentlige skolen.

Vi søker
En dyktig, faglig sterk, menneskekjær og engasjert spesialpedagog til å jobbe med spesialundervisning på barne- og ungdomstrinn. Som spesialpedagog er du en del av skolens ulike lærerteam. Du vil også ha medansvar for søknadsprosedyrer, organisering og dokumentasjonsarbeid tilknyttet spesialpedagogisk arbeid ved skolen.

Som spesialpedagog samarbeider du i tillegg til lærerne og ledelsen ved Nyskolen, med PPT og andre eksterne samarbeidspartnere. Vi ønsker en spesialpedagog som har evne til både en oversikt over skolen som helhet, og ha et blikk på enkeltelevers situasjon. Spesialpedagogen vi søker skal være faglig godt kvalifisert, og det er ønskelig med erfaring fra skole. Personlig egnethet vil bli vektlagt.

Arbeidsoppgaver
  • undervisning av enkeltelever og grupper
  • planlegging av spesialpedagogisk undervisning på barnetrinn og ungdomstrinn
  • administrativt arbeid tilknyttet det spesialpedagogiske arbeidet ved skolen
  • samarbeid med PPT og andre eksterne samarbeidspartnere
  • delta i kartlegging i ulike fag og oppfølging i etterkant av kartlegging
  • samarbeid med foreldre, faglærere og kontaktlærer

Krav til kvalifikasjon
  • utdannet spesialpedagog eller utdannet lærer med spesialpedagogisk erfaring og realkompetanse
  • personlige egenskaper
  • gode samarbeidsevner
  • evne til å jobbe strukturert og selvstendig
  • gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn
  • høy omstillingsevne
  • positiv og løsningsorientert
  • kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
  • være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom 
  • opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering
  • ha god kjennskap til den spesialpedagogiske tiltakskjeden

Vi kan tilby
  • lønn etter avtale
  • lokal arbeidstidsavtale godt tilpasset arbeidet på skolen
  • medlemskap i Statens pensjonskasse
  • et spennende og dynamisk arbeidsmiljø 
  • en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
  • en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt

mandag 8. oktober 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 27: Alternativ lærerutdanning med Anne-Mette Stabel fra Steinerhøyskolen


Steinerhøyskolen i Oslo er den eneste alternative lærerutdanninga i Norge som tilbyr bachelor og mastergrad. Vi får besøk av forfatter og lærer ved Steinerhøyskolen, Anne-Mette Stabel, for å snakke om forskjellen mellom offentlig og alternativ lærerutdanning. Og vi snakker om seksårsreformen. Hør episoden her:




En alternativ skole er også en kritikk av den offentlige skolen. Dette kommer særlig til uttrykk ved at Steinerskolene har dispensasjon fra seksårsreformen, og at elevene dermed ikke begynner på skolen før i andre klasse.

En av forskjellene på den offentlige skolen og Steinerskolen er også at man venter med de intelektuelle utfordingene og jobber med det billedlige når barna begynner på skolen.

- Det kan man si er en tidlig form for skapende tenking. Ikke begrepsbasert, men i bilder,  sier Anne-Mette Stabel.

Seksårsreformen er oppe til diskusjon, særlig gjennom den grundige artikkelserien "Skolesviket" i VG.

- Jeg tror at hvis dette fører til at man blir opptatt av hvordan det er å være seks år, hvordan det er å være barn akkurat i den alderen og hva de trenger. Hvis dét kommer mer i fokus, så kan det jo hende at man kan lage ordninger innenfor den bestemmelsen som er nå, sier Stabel.

- Flere voksne, større areal, mere tid ute, mindre læringsmål og heller se på hva barn trenger - da vil det være bra, sier hun.

Vi snakker om seksårsreformen og Steinerskolenes grunnlag i denne episoden av Rekk opp hånda!. Og vi snakker selvfølgelig om hvordan Steinerhøyskoleutdanninga skiller seg fra den offentlige lærerutdanninga.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

Foto: Martin Johannessen.

søndag 7. oktober 2018

Om demokrati og medborgerskap


Om demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap er en av de store overskriftene for de nye læreplanene som utarbeides nå. I nye overordnet del er demokrati med på to forskjellige steder og måter.

Først som ett av seks verdigrunnlag sammen med menneskeverdet, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforskertrang og respekt for naturen og miljøbevissthet.

“Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis” (side 8).

Sammen med bærekraftig utvikling, og psykisk helse og livsmestring er det et av tre tverrfaglige temaer. Ikke som egne fag, men som innhold som skal gå på tvers av fagene og som skal være synlig i de nye kompetansemålene.

“Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser” (side 13).

Overordnet del er allerede fastsatt og skal settes i verk august 2020 sammen med resten av den nye læreplanen, fagfornyelsen.

Demokrati
Demokrati har også tidligere vært med i styrende skoledokumenter, uten at det har ført til at elevene utøver demokrati på skolen. Ofte blir demokratiet "ivaretatt" ved at elevene kan bli valgt inn i elevrådet. Men det gjelder for eksempel ikke elevene i første til fjerde klasse. Kan vi da si at vi har et reelt demokrati på skolene, når mange av elevene ikke får være med?

Elevrådene fungerer heller ikke nødvendigvis slik de skal. En grunn kan være at skolen ikke prioriterer dette. Det settes verken av tid eller ressurser. En annen grunn kan være at det de diskuterer på elevrådsmøtene ikke oppleves som viktig eller relevant. Når alt kommer til alt er det læreren og skolen som likevel bestemmer.

Men; elevråd kan være god demokratiopplæring. Hvis det skal skje må skolens ledelse og lærerne på banen og invitere elevene og elevrådet inn der avgjørelsene blir tatt. Eller at skolens ledelse kommer til elevene for å fatte en viktig beslutning. Elevene må faktisk være med på å ta avgjørelser. Elevene må faktisk være med på å bestemme. Først da kan vi snakke om et ekte skoledemokrati.

I følge den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) er norske elever aktive medborgere med et stort samfunnspolitisk engasjement gjennom deltakelse i enkeltsaksorienterte aktiviteter, frivillige organisasjoner og elevdemokratiet i skolen. Elevers deltakelse i elevdemokratiet er særlig høy, sammenlignet med både et nordisk og internasjonalt gjennomsnitt.

Med det som utgangspunkt skulle det være duket for en aktiv demokratiopplæring i klasserommet. Når dette likevel ikke skjer tror jeg det har med skolenes egne prioriteringer å gjøre. Elevene får vite hva demokrati er, men de får ikke lov til å være med på å ta avgjørelser gjennom demokratiske prosesser.

Elevmedvirkning
Og bare for å slå det fast: demokrati handler om mye mer enn politiske valg og prinsippet om maktfordeling. Selv om det helt klart er viktig, handler det om mye mer.

Demokrati på skolen og i klasserommet handler om elevmedvirkning og å utvikle et demokratisk sinnelag. Det handler om å lære elevene hvordan vi i fellesskap tar de beste beslutningene. For å bli gode på dette må vi øve, øve og øve litt til.

På Nyskolen i Oslo har vi lang erfaring med demokrati i praksis. Helt siden starten i 2004 har elevene vært med på å fatte beslutninger som er viktige for skolehverdagen. Helt siden starten har elevene hatt stemmerett fra de går i første klasse. Vår erfaring er at vi tar bedre beslutninger sammen med de det gjelder; nemlig elevene.

Det motsatte ville vært om lærerne tok alle beslutningen uten elevene. Tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det.

I påvente av hvordan de nye kompetansemålene blir formulert kommer jeg med noen forslag til hvordan elevaktiv demokratiopplæring i klasserommet og skolefellesskapet kan foregå.

Her skal jeg skrive om saksmøtet. Dette er et møte som er obligatorisk for ansatte og elever på Nyskolen i Oslo å delta på. Møtet ledes av elever fra ungdomstrinnet.

Det er også en viktig del av elevenes samfunnsfagsundervisning. Alle elever ved ungdomstrinnet på Nyskolen skal på rundgang være med å lede, styre, og referere et saksmøte. Saksmøte er slik en del av elevenes undervisning i hvordan demokratiske prosesser fungerer i praksis og hvordan man kan avgjøre saker med direkte demokrati. Det er en viktig arena for å øve på god og saklig diskusjon.

Saksmøte er Nyskolens øverste organ hvor elever og ansatte tar opp saker de vil skal diskuteres og/eller stemmes over. Gjennom saksmøte får alle elever og ansatte en mulighet til å påvirke sin egen hverdag på skolen. Det er elevrådet som avgjør hvilke saker som skal sendes til saksmøte. Noen saker sendes til barnetrinnsmøtet eller ungdomsmøtet og noen saker sendes tilbake til lærerne eller ledelsen.

Barnetrinnsmøte og ungdomsmøte avholdes også èn gang i uka.

V har saksmøte èn gang i uka. Skal du melde en sak inn til saksmøtet må du skriver den opp i saksmøteboka. Elevrådet på Nyskolen tar imot alle sakene, og legger de fram på første saksmøte. Noen saker er rene diskusjonssaker, mens andre er saker som blir avgjort ved avstemming. Alle har én stemme, selv om du bare er 6 år.

På min skole er vi 100 elever og det er derfor ikke vanskelig å arrangere allmøter. På skoler som er større kan man for eksempel arrangere møter på småtrinnet, mellomtrinnet eller ungdomstrinnet. Eller man kan arrangere møter på trinnet, for eksempel et møte for alle sjetteklassene på en skole. Det finnes mange måter å gjøre det på. Man kan gjøre det så stort eller lite man vil.

Hovedpoenget er at man inviterer elevenes stemmer med på å ta avgjørelser sammen, og at elevens stemme er like viktig som de voksne.

Her kan du lese om hvordan saksmøtet på Nyskolen gjennomføres.

Demokratiske prinsipper
Kanskje det aller viktigste demokratiske prinsippet er at alle skal ha lik tilgang på informasjon på et språk de forstår. Elevene skal også ha lik mulighet til å være med på å diskutere saker som angår dem. Og alle skal ha lik mulighet til å stemme over saker.

Barns rett til medbestemmelse er nedfelt i Barnekonvensjonens paragraf 12: “Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.”

Minner i den anledning om at Barnekonvensjonen er en del av Norsk lov, og å ikke gjøre dette derfor er et lovbrudd. Barnas stemme skal bli hørt. Barnas meninger skal være med.

To andre viktige prinsipper er ytringsfrihet og menneskerettigheter.

I 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen består av 30 artikler som definerer hva som menes med menneskerettigheter. Senere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper det som står i verdenserklæringen.

Paragraf 29.2 sier: “(...) å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.”

Paragraf 19 handler om ytringsfrihet: “Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”

Ytringsfriheten er også nedfelt i Norsk Grunnlov, paragraf 100: “Ytringsfrihet bør finne sted. (...) Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.”

Skolen er et offentlig sted. Det som skjer i skolen er dermed en del av en offentlig samtale. Barnas stemme er derfor like viktig som lærerens stemme.

Ytringsfriheten handler om å gi alle lik mulighet å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om.

I følge Store norske leksikon er vernet av ytringsfriheten særlig begrunnet i tre hensyn:

  1. Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet – kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.
  2. Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet – vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.
  3. Den er en forutsetning for demokrati – uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.

Det er opplagt at elevene i norsk skole har lyst til å uttale seg, men det er dessverre ikke like opplagt at det legges til rette for det. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Det er ingen grunn til å vente på at nye læreplaner skal tre i kraft i 2020. Barnas rett til å få sin mening hørt er som vi har sett allerede en del av gjeldende lover og styringsdokumenter.

Elevene må lære om ytringsfrihet, menneskerettigheter og Barnekonvensjon. Men de må også oppleve hva det innebærer i praksis. Jeg forventer faktisk at dette kommer inn i de kompetansemålene.

Medborgerskap
Medborgerskap er et begrep som ikke har vært like mye diskutert som demokrati. I overordnet del henger disse to likeverdig sammen:

“Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter” (side 13).

I følge Store norske leksikon brukes medborgerskap “om en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet”. Med andre ord en elev som deltar aktivt på egne premisser og der lærerne er gode på å inkludere elevene i undervisningen. Men det handler ikke bare om inkludering.

- Medborgerskap og demokrati i skolen handler ikke bare om å skape en inkluderende skole - men en skole der alle elever og lærere også er meningsberettigede og føler at deres bidrag er verdifullt. I medborgerskapets skole står forskjellighet og mangfold også i sentrum, skriver Kirsti Tveitereid i en artikkel på bloggen til Læringsmiljøsenteret.

- Det handler også om å lære å forholde seg til ulikhet, se ting fra ulike sider, stå for egne meninger, tenke kritisk og reflektere og diskutere i klassen. Medborgerskap handler om deltaking – om å få muligheter til medvirkning og få delta ut fra egne ferdigheter. Gjennom både å bidra og delta slik at hele klassen kommer fram til både kunnskap, forståelse og innsikt.

Demokrati og medborgerskap henger tett sammen. For at dette skal være mulig er det viktig å se på de demokratiske prinsippene, og særlig det som handler om å ha lik tilgang på informasjon på et språk de forstår.

En førsteklassing har et helt annet språk enn en tiendeklassing. De forstår saker på ulike måter. Men begge er like kloke på sitt vis. Og begge er like viktige å snakke med når viktige beslutninger skal fattes.

Hva som er viktig for en førsteklassing er selvsagt annerledes enn hva som er viktig for en tiendeklassing. Men det viktige er like viktig for begge to.

- Demokratisk kompetanse knytter seg også til demokratisk medborgerskap som handler om å leve sammen i fellesskap og delta og bidra på ulike samfunnsarenaer, skriver Ludvigsenutvalget i sin rapport om fremtidens skole.

- Medborgerskap inkluderer begreper som demokrati, rettferdighet og sivile rettigheter, solidaritet, menneskerettigheter, likestilling og deltakelse i samfunnet, for eksempel gjennom å stemme ved valg.

Medborgerskap handler om hvordan vi lever sammen i fellesskap. Medborgerskap kan også være med på å vise vei til en mer inkluderende og demokratisk skole. Medborgerskap handler om hvordan vi underviser, hva vi underviser og om innholdet i undervisningen.

I Stortingsmelding 28: Fag - Fordypning - Forståelse er medborgerskap omtalt på denne måten: “Medborgerskap har betydning for å skape oppslutning om felles demokratiske prinsipper og å stimulere til samfunnsdeltakelse.En forutsetning for demokratisk deltakelse er å lære å lese, skrive og regne. Utvikling av grunnleggende ferdigheter er imidlertid ikke tilstrekkelig for å utøve rollen som demokratisk medborger. Elevene må også tilegne seg kunnskap om demokrati og samfunnsdeltakelse og få øve på, erfare og praktisere demokratiske prosesser i praksis. Innholdet i det tverrfaglige temaet demokratisk medborgerskap kan blant annet være læring om demokratiet, læring for demokratisk deltakelse og læring gjennom demokratisk deltakelse.”

Jeg er særlig fornøyd med de fire siste ordene; læring gjennom demokratisk deltakelse. Det er på høy tid at elevenes mening og stemme blir hørt. Det er på tide med en aktiv demokratiopplæring i klasserommet!

Det spennende å se hvordan alt dette blir inkludert i de nye læreplanene. Og ikke minst hvordan de ulike kompetansemålene blir formulert.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. I et intervju med Bedre skole sier hun: “Vi ønsker at våre elever skal være de som stopper og ringer etter hjelp når det ligger en på gata som trenger hjelp – og jeg opplever at vi langt på vei har lykkes i å få dette til.”

Jeg lar det stå som en foreløpig avslutning på et stort arbeid som bare er i startgropa.


lørdag 6. oktober 2018

Konferanse: Fremtidens spesialundervisning - 4. og 5. februar 2019


Fremtidens spesialundervisning - 4. og 5. februar 2019

Det foreslås store endringer i det spesialpedagogiske systemet. Skal rettighetene til spesialundervining bort, skal PP-tjenesten omorganiseres, eller vil man falle ned på en middelvei? Selv om ingen har svaret på dette ennå, er 
én ting klart; Vi må gjøre mer av det vi vet virker. På denne konferansen samler vi forskning og praktiske tiltak som har effekt.

Konferansen er et samarbeid mellom Lærerbloggen og JobbAktiv.


Konferansen har fem hovedtemaer: tidlig innsats, skjevhet i spesialundervisningen mellom jenter og gutter, atferdsvansker og spesialundervining, lese- og skrivevansker og matematikkvansker.

Til hvert tema får du høre om forskning og teori, men også om praktiske tiltak i klasserommet som faktisk har effekt.

Spesialundervisning i krise?
Åpningsforedraget på dag 1 er ved Mari Vaage Wang. Hennes interessefelt er psykisk helse hos barn og unge, og hun forsker blant annet på hvordan barnehager og skoler er med å påvirker barns utvikling. Hun var også med i ekspertutvalget for for barn og unge som leverte sin rapport tidligere i år.

Er det virkelig krise i dagens spesialundervisning? Det er mye snakk om at spesialundervisning ikke virker, og det benyttes krasse ordelag for å beskrive et system som ikke leverer etter intensjonen. Som alltid ligger sannheten en plass i mellom ytterpunktene. Hva er fakta, hva er det spesifikt som fungerer dårlig, og hva vet man om tingenes tilstand?

TEMA: TIDLIG INNSATS

Hvorfor så sein innsats?
Det er et paradoks at det er mest spesialundervisning på 10. trinn. Det kan gjenspeile en "vente-og-se-holdning" i stedet for tidlig innsats. Det er altfor mange assistenter som utfører spesialpedagogiske oppgaver. Det er dessuten mangelfull sammenheng mellom det som skjer i den ordinære undervisningen og spesialundervisningen. Dette kan bidra til stigmatisering, mangelfull inkludering og reduserte læringsmuligheter. Regiondirektør i Statped midt, Lasse Arntsen har med andre ord ting å sette fingeren på når det gjelder spesialundervisningen i Norge.

Praksiseksempel: Tidlig innsats for de under bekymringsgrensen
I osloskolen arbeider noen håndplukkede lærere med de som har ferdigheter under bekymringsgrensen. Hvordan skape gode læringsmiljø for elever som er i matematikkvansker, og hvordan forebygge at spesialundervisning må settes inn? Else Devold er lærerspesialist i begynneropplæringen og underviser i matematikk på Nordtvet skole i Oslo.

Praksiseksempel: Extreme makeover er nødvendig
Spesialpedagog, gründer og daglig leder Heidi Aabrekk brenner for tidlig og helhetlig innsats. Flere år med habilitering av sin egen sønn åpenbarte hvor lang tid det tok å få riktig hjelp, og hvorfor det er viktig å få hjelp tidlig. – En extreme makeover av spesialundervisningen er helt nødvendig, mener Aabrekk, som brenner for innholdet i tilbudet på skole og i barnehage.

TEMA: SKJEVHET I SPESIALUNDERVISNING MELLOM JENTER OG GUTTER

Hvorfor gjør jentene det bedre enn gutta?
"Når guttene systematisk over de siste 40 år presterer svakere enn jenter har skolen og utdanningsmyndighetene åpenbart sviktet." Det sier forsker Ingrid Fylling, som sitter i det regjeringsoppnevnte Stoltenbergutvalget, som blant annet ser på kjønnsforskjeller i grunnskolen. Hvorfor er det kjønnsforskjeller når det kommer til resultater i skolen? Er det mulig å utjevne forskjellene noe? Hvorfor er det 2/3 gutter som får spesialundervisning?

Praksiseksempel: Leselyst og leseglede
Ved Spangereid skole i Lindesnes har man satset bevisst på bøkenes fantastiske verden. Resultatene er slående. Behovene for spesialundervisning har sunket merkbart.

TEMA: ATFERDSVANSKER OG SPESIALUNDERVISNING

Hva fungerer i møte med elever med atferdsvansker?
Må det være slik at norm- og regelbrytende elever skal mislykkes i skolen? Elever med atferdsproblemer utgjør en relativt liten gruppe i skolen, men likevel oppleves disse som et stort problem. Hva vet vi om atferdsproblemer og tiltak som virker i møte med disse elevene? Terje Ogden er kjent for de fleste skolefolk. Han skal snakke om hva som fungerer i møte med elever med atferdsvansker.

Praksiseksempel: Innagerende atferd
Innlegget vil fokusere på de stille barna, som innagerer og er vanskelige å engasjere. Hva gjorde vi i praksis for å lykkes med å nå disse barna? – Disse barna trenger ekstra hjelp til å bli trygge mennesker. Prestasjon og engstelse er ikke en god kombinasjon, det kan føre til at barnet ikke mestrer oppgaver som det klarer godt i en trygg setting. Derfor er den tidlige innsatsen i skolen så viktig, sier spesialpedagog Kirsten Helen Flaten, som har forsket på angst hos barn i snart 20 år.

Praksiseksempel: Utagerende atferd
Frode Fredriksen har i en årrekke arbeidet med å forebygge og behandle utagerende atferd i skolen. Han er opptatt av hva vi gjør i lærerrollen, som fremmer eller hemmer uønsket atferd, samt hvordan ivaretar vi de som utagerer og skaper uro.

Kartlegging - hva sier forskningen?
Åpningsforedraget på dag 2 er ved Anne Arnesen fra Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

En hjørnestein i alle spesialpedagogiske tiltak er god kartleggingspraksis. Den er fundert på gode kartleggingsverktøy og rett bruk av informasjonen fra dem. Samtidig er det viktig å være proaktiv- slik at man ikke venter med nødvendige tiltak. Hva sier forskningen om verktøy og metoder som fungerer?

TEMA: LESE- OG SKRIVEVANSKER

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer
Forsker og forfatter Turid Helland oppsummerer den siste forskningen på lese og skrivevansker, samt hva vi vet om tiltak og fremgangsmetoder som virker.

Praksiseksempel: Hvordan arbeider vi med lese- og skrivevansker?
Vi har invitert ulike aktører til å fortelle om metoder, verktøy og gode eksempler til etterfølgelse i praksishverdagen. Garantert nyttig!

Pedagog med dysleksi
At det ikke er enkelt å ha dysleksi og være elev vet Frida Bonsak Løvbrøtte mye om. – Jeg har selv erfart at det kan være krevende for elever som sliter å få den hjelpa de trenger, sier spesialpedagogen, som selv har dysleksi. I sitt foredrag vil Frida blant annet ta for seg hvor viktig det er med tidlig hjelp. Hun vil også snakke om hvilke tiltak som fungerer.

TEMA: MATEMATIKKVANSKER

Matematikkvansker - hva sier forskningen om tiltak som virker?
Hvilke tiltak kan utledes av de ledende teoriene om utvikling av matematikkforståelse? Her får vi en rask oppsummering av hva vi vet til nå. Ved Anita Lopez-Pedersen fra Institutt for spesialpedagogikk UiO.

Praksiseksempel: Slik arbeider vi med elever med matematikkvansker
Mange elever har vansker i matematikk. Allerede fra grunnskolen dukker vanskene opp og flere elever sliter med å få en ståkarakter i videregående skole, og noen dropper ut på grunn av faget. Lærerens kompetanse i faget, holdninger til eleven som strever er også en avgjørende komponent i dette. Analysen av kartleggingsresultater, sammen med lærerens kompetanse skal bestrebe å gi eleven gode tiltak for å mestre bedre – og i tråd med sine forutsetninger. Marianne Akselsdotter er cand.polit. og spesialist i pedagogisk rådgiving (NOPED).

Avslutning - fremtidens medarbeidere og motarbeidere
Professor emeritus Sjur Dagestad avslutter konferansen. I reformenes og endringenes tid, blir det ofte et skille mellom de som møter nye krav og metoder, med åpne armer, og de som er motvillige til å forlate gamle metoder. Hva skal til for få "medarbeiderne" og "motarbeiderne" til å arbeide i samme retning?

torsdag 4. oktober 2018

Gjesteblogg: Hva sier lærebøker om vitenskapshistorien? Av Bjørn Are Davidsen


Hva sier lærebøker om vitenskapshistorien?
- De riktig gode historiene eller de gode riktige?

Av Bjørn Are Davidsen


Alle kjenner fortellingen om at mannskapet til Columbus ble livredde for å seile utfor kanten av jorda. At Galileos motstandere nektet å se i kikkerten. At den kinesiske muren er så stor at den kan sees fra verdensrommet.

Slike fortellinger egner seg til å krydre og lette undervisningen. Skremte sjøfolk er lettere å huske enn en liste over hva man mente. Dumme eller slemme prester skaper alltid latter.

Det er bare én hake ved mange slike riktig gode historier – de er ikke riktige. De bygger rett og slett på myter.

Dermed er det et spørsmål hvordan vi kan unngå dette og få enda bedre lærebøker. Heldigvis bruker mange lærere også andre læremidler og kan noen ganger overprøve lærebøkene, når disse fremstiller ting feil. Det er likevel behov for å finne ut hva som faktisk sies i lærebøker. Men siden det finnes mange slags på ulike skoler og ulike trinn, kan det være vanskelig å få en oversikt over hva som sies og hva som er typisk.

Dermed hadde det vært nyttig om noen kan bli med på en liten dugnad.

Det er mange temaer som kan trekkes fram, men i første omgang er jeg interessert i middelalderen, oppdagelsesreisene og opplysningstiden. Her er eksempler på ting som står i tre ulike lærebøker eller lærerressurser som brukes i dag:

Fra Midgard 7; samfunnsfag for 7. klasse

  • I dag er det sjølvsagt for alle at sola er midtpunktet i universet og at jorda er rund. Går vi fleire hundre år tilbake, var det svært få som kunne gjere vitskapelege undersøkingar og målingar i verdsrommet.
  • Tankane til Copernikus stemde ikkje med det kyrkja stod for, og han torde ikkje kome med si meining før han låg på dødsleiet.

Intertekst for Vg2, i kapittelet om opplysningstiden

  • Sjå for deg eit samfunn der religionen ved kyrkja, påstår at han kan forklare alle samfunnsforhold og naturforhold. Folk får ikkje tru på noko som ikkje religionen først har godkjent. […] I eit slikt samfunn finst det ingen krefter som oppfordrar vitskapen til å komme med ny og banebrytande kunnskap, tvert imot blir ny kunnskap sett på med skepsis. […] Dette samfunnet er mellomalderen i Europa.
Nettressursen NDLA
  • Det hadde tidligere vært kirkens forklaringer som besvarte spørsmål knyttet til natur, astronomi og menneskelig utvikling. Dette godtok ikke de nye filosofene og vitenskapsmennene. De mente at all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje.
  • Allerede på 1500-tallet kom den polske vitenskapsmannen Nicolaus Copernicus fram til at sola var midtpunktet i universet. Denne oppfatningen (det heliosentriske verdensbildet) var i strid med kirkens oppfatning om at jorda stod i sentrum, og at sola kretset rundt jorda. Flere av Copernicus' tilhengere og etterfølgere ble forfulgt og dømt av kirken. Men vitenskapen slo likevel igjennom i flere land.
  • I kjølvannet av de mange vitenskapelige oppdagelsene som kom på 1700-tallet, skjedde det en holdningsendring i synet på sykdom og helse. Sykdom var ikke lenger noe man bare måtte akseptere. Sykdom hadde en årsak, og man kunne sette i verk tiltak for å få bedre helse eller unngå sykdom.

Hvor vanlig og representative er slike påstander og perspektiver? Er det normalt at lærebøker fremstiller middelalderen som en spesielt mørk og brutal tid, enten vi snakker om kristningen eller Kirken, lover eller vitenskap? Er det vanlig å si at man mente jorden var flat eller at Galileo møtte motstand fordi han mente at jorden var rund? Eller at fordi man i opplysningstiden endelig kunne bruke fornuften, begynte vi å få demokratier, likeverd og menneskerettigheter?

Her er det mye å ta av, men det hadde det vært nyttig selv med noen få tilbakemeldinger om hva som faktisk står om slike ting i bøkene som brukes. Det hadde også vært nyttig med innspill om andre ting man stusser på hvor godt stemmer historisk, enten det handler om middelalderen eller vitenskap, om faktapåstander eller vinklinger.

Det jeg trenger er navn på lærebok (tittel, forlag, utgivelsesår), tema (middelalder, renessanse, opplysningstid, annet?) og hva som faktisk påstås (sitat med sidetall eller mobilbilde).

Tilbakemeldinger kan enten gis i kommentarfeltet eller sendes meg på:

bjorn-are.davidsen@telenor.com

--------------------------------------------------------
Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør med studiepoeng også i pedagogikk og sosialantropologi. Har i skrevet flere artikler om slike temaer i blant annet Humanist, Religion & livssyn og i bøker som "Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø". Jobber med et prosjekt som muligens kan munne ut i en ny bok om dette i 2019.

Foto: Nicolaus Copernicus. Wlodzimierz Potocki, 1820-1821 (Thorvaldsens Museum)

onsdag 3. oktober 2018

10 nettsteder du kan bruke i naturfag



Her er 10 nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. På nettstedene og oppleggene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

Elektroniske kommunikasjonssystem - et undervisningsopplegg fra Naturfagsenteret
Nå lanserer Naturfagsenteret et nytt utforskende undervisningsopplegg for 8.–10. trinn. Opplegget er prøvd ut i skolen, og kan brukes som det er. Det er gratis, og materialet er tilgjengelig både på nynorsk og bokmål. I dette opplegget skal elevene samle kunnskap for å utvikle et smart klesplagg som kan sende eller ta imot informasjon trådløst fra internett.

Marin forsøpling
Loop Miljøskole har laget en ny ressursside om marin forsøpling. Der finner du flere opplegg klare til bruk i klasserommet. Plukk og miks fra stoffet og sett sammen et opplegg som passer tiden og ressursene du har til rådighet!

Marin forsøpling er produserte ting av fast materiale som kommer inn i det marine miljø. Det er rett og slett søppel i havet. 60 til 80 prosent av søppelet i havet er plast. Flere opplegg fra Loop Miljøskole finner du her.


Engasjerende naturfag

- Til alle som er opptatt av å bedre naturfagenes (realfagenes) situasjon: Skal vi endelig begynne å se litt mer på hvordan teoriundervisningen foregår i disse fagene? Faglig utvikling og oppdatering er nemlig ikke nok, det er viktig hvordan teoriundervisningen foregår. Vår påstand er at så lenge vi ikke gjør mer med teoriundervisningen – hvor elevene faktisk tilbringer størstedelen av tiden i disse fagene – vil det heller ikke skje noen særlig endring i elevers engasjement eller interesse for disse fagene, skriver Kari Folkvord og Grethe Mahan i et innlegg på Lærerbloggen.

De er ansvarlig for Engasjerende naturfag-bloggen. Sammen har de skrevet tre bøker om naturfagundervisning, der de er spesielt opptatt av hvilke arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - vi velger å bruke i teoriundervisningen, og hvordan dette påvirker elevenes engasjement og læring. Her finner du mange og gode opplegg.

Insektøkologene
Noen ganger kommer jeg over et nettsted eller en blogg som er usedvanlig god og som alle skolefolk burde vite om. Insktøkologene er en slik blogg. Her møter vi en formidlingsevne på høyt nivå. Bloggen er full av underholdende fortellinger om insekter, som det er en fryd å lese. De tre som skriver bloggen har alle høy faglig kompetanse, og en evne til å fortelle en historie som fenger både lærere og elever.

Insektøkologene er en liten, men entusiastisk forskergruppe innenfor temaet insektøkologi og bevaringsbiologi, med base på Institutt for naturforvaltning på NMBU. Gruppa består av Tone Birkemoe, Rannveig Jacobsen og Anne Sverdrup-Thygeson og et knippe andre, og det er i hovedsak de som skriver på bloggen. De studerer insekter: hvordan de lever, hvordan de bidrar i naturens store samspill og ikke minst: hvorfor vi trenger dem.

Det periodiske system - interaktivt
Lær om hvert enkelt element i den periodiske tabellen gjennom videoer. I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse. Det er Universitetet i Nottingham i England som har produsert videoene.

Energiutfordringen
Undervisningsopplegget Energiutfordringen er et gratis og digitalt verktøy om energi og klimatema utarbeidet av Enova, NTNU og lærere og baserer seg på kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. Det er et interaktivt og nettbaserte verktøyet utarbeidet for elever på 5.-7. trinn.

Nordic ESERO - bring verdensrommet inn i klasserommet
Nordic ESERO tilbyr flere og flere klasseromsressurser som passer bruk i grunnskolen, men som fint kan brukes på andre trinn også med litt tilpasning. De fleste av aktivitetene tar én til to klokketimer å gjennomføre, og det krever relativt lite ressurser.

Dyreskolen
Dyreskolen er en enkel og engasjerende innføring i matens opprinnelse, dyrs behov og etisk matforbruk. Undervisningsmateriellet vil gi elevene i småtrinnet kunnskap om de viktigste gårdsdyra i norsk landbruk og havbruk.

Materiellet bidrar til å oppnå flere av læreplanens kompetansemål i naturfag, mat og helse, KRLE, samfunnsfag og norsk. Å diskutere dyrevelferd er et eget kompetansemål i naturfag etter 4. trinn.

Må også tipse om naturfagsiden til NRK Skole. Her finner du mange filmer sortert under fenomer og stoffer, Forskerspiren, kropp og helse, mangfold i naturen, og teknologi og design.

Helt til slutt må vi jo ha med Naturfagsenterets nettsted for lærere. Her finner du læringsressurser metoder og mye mer. De har har som mål å være et sentralt sted for lærare i naturfag og å skape interesse og entusiasme for metodisk fornyelse, blant annet gjennom mer aktivitetsbasert undervisning med fokus på læring. Minner også om tidsskriftet Naturfag som kommer ut to ganger i året. Abonnementet er gratis.

Foto: WikiPedia Commons.

tirsdag 2. oktober 2018

Munin: Læringsressurser for mellomtrinnet og ungdomstrinnet


Munin.buzz 
er en gratis nettavis for barn og unge. Hver artikkel inneholder i tillegg til selve teksten, en faktaboks om temaet og forslag til spørsmål og aktiviteter. Du finner også relevante linker til nyttige nettsteder der elevene kan finne mer informasjon.

Artiklene er delt inn i åtte temaer: politikk, samfunn, kultur, idrett, miljø, økonomi, teknologi og helse. Alle artiklene er koblet mot kompetansemål for mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Læringsressurser
Alle ressursene på Munin er utviklet på en responsiv plattform. Det betyr at enten du er lærer eller elev, og bruker nettbrett PC, mac, mobil eller Chromebook, er du sikker på at innholdet fungerer slik det skal på den plattformen du bruker.

Læringsressursene er bygget opp med følgende overgripende tema: 
  • Demokrati og medborgerskap.
  • Arbeidsliv og entreprenørskap.
  • Folkehelse og livsmestring.
  • Klima og miljø.
  • Teknologi og forskning.
  • Globalt ansvar og etikk.

Innenfor hvert hovedtema er det laget temahefter, som blir å betrakte som "kapitler" innenfor et hovedtema. Temaheftene består av nyhetsartikler, interaktivt innhold og fagstoff. Aktivitetene styrker i tillegg ferdigheter innenfor dybdelæring – som problemløsning, samarbeid, kommunikasjon og metakognisjon (reflektere over egen læring, inkludert egenevaluering og selvregulering).

Munin Buzz
Munin.buzz er en gratis ukeavis for barn og unge. Innholdet er levert av NTB som sikrer uavhengighet og kvalitet på redaksjonelt og grafisk innhold. Alle artikler har forslag til aktiviteter til bruk i undervisningen og er koblet mot kompetansemål for mellom- og ungdomstrinn.

Munin Samfunnsfag
Dekker alle kompetansemål i samfunnsfag for mellom- og ungdomstrinnet. Bygd opp med utgangspunkt i aktuelle saker fra Munin.buzz, som er komplettert med fagstoff og aktiviteter. Det er lagt opp til en temabasert oppbygging og aktiviteter med dybdefokus.

Munin KRLE
Munin KRLE dekker alle kompetansemål i KRLE for mellom- og ungdomstrinnet og følger samme oppbygging som Munin Samfunnsfag. Det betyr stort fokus på elevsentrert læring og oppgaver som skaper læringslyst.

Munin Livsmestring
Samme tilnærming som Munnin Samfunnsfag og KRLE, men med tverrfaglig tilnærming. Fag som dekkes inkluderer samfunnsfag, naturfag, KRLE og matematikk. Rettet mot mellom- og ungdomstrinnet.

Utdanningsvalg for ungdomstrinnet
Utdanningsvalg er bygd opp på samme måte som Munins andre fagressurser med korte fagtekster, refleksjonsoppgaver til individuelt arbeid eller i grupper, og aktuelle nyheter knyttet til tema.


Lærere og elever logger enkelt inn med sin Feide-ID.

mandag 1. oktober 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 26: Ros og tilbakemeldinger med Camilla Hagevold


Hvorfor er det slik at konkurranser, belønninger og ros reduserer motivasjonen til elevene? Hvorfor er det læringshemmende? Og hvorfor er vi likevel så glade i å få ros? Camilla Hagevold fra Undheim skole i Time kommune kommer til oss for å prate om dette. Hør episoden her: 



Konkurranser og belønninger er læringshemmende fordi belønningen i seg selv blir viktigere enn læringen.

Hvis ros skal ha effekt må den derfor ha rot i virkelighetene og i elevenes egne erfaringer. Men måten rosen blir gitt på kan også være manipulerende på en negativ måte.

- Derfor må rosen alltid være ekte, sier Camilla Hagevold. - Dessuten kan den være relasjonskapende og det er positivt.

Denne episoden av Rekk opp hånda! handler om ros og tilbakemeldinger i klasserommet.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

Foto: Martin Johannessen.

søndag 30. september 2018

10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag


Her er 10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag. Faget legger opp til at elevene skal få en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, men også om hvilken rolle de selv har. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget.

Her er 10 tips til nettsteder med undervisningsopplegg du kan bruke i samfunnsfag:

Aldri mer 22. juli
Hva trenger elever å lære om rasisme og etnisk diskriminering, både historisk og i vår samtid, og om innvandring, inkludering og mangfold?

Dette er et nettsted som skal informere og spre kunnskap for å bidra til at terrorangrep som 22. juli 2011 ikke skal skje igjen. Antirasistisk Senter ønsker å gjøre dette med informasjon til skoleungdom for å demme opp for rasisme og fordommer. Nettsiden er nært knyttet opp til Kunnskapsløftet, selv om temaene nødvendigvis ikke er de samme. De har tatt med de enkelte målene for læreplanen som de mener disse sidene dekker helt eller delvis. Tilpasning til ny overordnet del av læreplanverket og nye fagplaner vil skje etterhvert som de nye fagplanene foreligger.

Rettil - et interaktivt opplegg fra UNICEF

Opplegget skal gjøre barn mer bevisst på rettighetene sine i Barnekonvensjonen og når disse brytes. Vi følger ulike personer gjennom situasjoner i hverdagen og ser hvordan de opplever den samme hendelsen på forskjellige måter. Det er UNICEF som har laget undervisningsopplegget.

Rettil foregår i en liten norsk by, der flere av personene er elever i syvende klasse. Både på og utenfor skolen oppstår det små konflikter som kan bryte med artikler i barnekonvensjonen. I Rettil er det ingen fasitsvar, man må selv ta stilling til hva som er rett eller galt.

Gode undervisningsopplegg fra NUPI Skole

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er et ledende miljø for forskning på internasjonale spørsmål innen områder av særlig relevans for norsk utenrikspolitikk. NUPI Skole inneholder gode undervisningsopplegg med nyttig informasjon om internasjonale spørsmål. Oppleggene er rettet mot elever og studenter, lærere og andre interesserte.

NUPI Skole henger sammen med nettstedet Hvor hender det som består av en rekke tilbud til elever, lærere, studenter og folk som er interessert i internasjonale spørsmål.

Antisemmitsme før og nå
Jødisk Museum i Oslo har lansert en ny nettressurs om antisemittisme, som heter Antisemittisme - før og nå. Opplegget er utviklet for elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Nettressursen gir innsikt i hva antisemittisme er, hvor den kommer fra og hvordan den har endret seg gjennom historien. I tillegg viser den hvorfor kunnskaper om antisemittisme fremdeles er aktuelle og viktige. Antisemittisme er et stort og komplekst tema. Det kan være vanskelig å finne gode og pålitelige tekster. Med dette opplegget finner du garantert sikker informasjon.


FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN-sambandet har laget en nettside med all den informasjonen du trenger.


Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Ekskluderte grupper, som mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk, er høyt representert blant de som fortsatt lever i fattigdom.
De har også egne sider med undervisningsopplegg som dekker kompetansemål i flere fag. Disse finner du her.


Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra)
Skoleprosjektet Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) bidrar i ungdomsskolers og videregående skolers arbeid med å forebygge antisemittisme, rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger. De tilbyr kompetanseutvikling for skoler til støtte i forebygging.

Alle skoler kan gjennomføre Dembra nettbasert. På disse sidene finner du også åpne læringsressurser med undervisningsopplegg, bakgrunnsstoff og tips til fordypning.

Vitneprosjektet - 22. juli på nært hold
Vitneprosjektet er et undervisningstilbud hvor elever møter mennesker som på ulike måter opplevde 22. juli på nært hold. Ved å løfte frem overlevende, etterlatte og andre som kom tett på terroren, ønsker vitneprosjektet å bidra til at kunnskapen om 22. juli videreføres.

22. juli-senteret ønsker gjennom vitneprosjektet å være en arena hvor de personlige historiene kan fortelles i et trygt rom og settes inn i en større sammenheng. Undervisningen tar utgangspunkt i interaksjon mellom elever og vitner, tilrettelagt av formidler. På sikt vil prosjektet også formidle vitneberetninger som digitalt innhold på nett, inkludere videoklipp og skriftlig materiale

Barn på flukt
Barn på flukt er et undervisningsopplegg som er egnet for elever på 5. – 7. trinn, og setter et aktuelt og brennbart tema på timeplanen. Det imøtekommer flere kompetansekrav i samfunnsfag, norsk, KRLE, matematikk og kunst og håndverk, og består av ni aktiviteter knyttet til barn på flukt og barns rettigheter. Aktivitetene egner seg for eksempel godt på FN-dagen eller i forbindelse med internasjonal uke.

Norgeshistorie
Norgeshistorie.no forteller om Norges historie fra steinalderen til i dag. Her finner du over 600 forskningsbaserte artikler, skrevet av mer enn hundre historikere, arkeologer og andre fagfolk. Du kan fordype deg i vikingtid og oljealder, fortidige klimakriser, sensur på 1700-tallet og bilkjøring etter krigen.

Norgeshistorie.no er et nettsted som formidler historie på et lett forståelig språk. Du møter et bredt spekter av synspunkter fra et mangfoldig fagmiljø, men ikke siste ord ‒ nye stemmer vil komme til, nye historier fortelles.

Energiutfordringen
Undervisningsopplegget Energiutfordringen er et gratis og digitalt verktøy om energi og klimatema utarbeidet av Enova, NTNU og lærere og baserer seg på kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. Det er et interaktivt og nettbaserte verktøyet utarbeidet for elever på 5.-7. trinn.

Foto: dimitrisvetsikas1969 / Pixabay