mandag 30. april 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep.8: Kriger, katastrofer og formidling med Marlen Ferrer


Folk er opptatt av kriger og katastrofer og heftige hendelser. Derfor er historie så spennende! Vi får besøk av Marlen Ferrer, som er forfatter og historiker. Hun kommer til oss for å snakke om vår fascinasjon for kriger og katastrofer - og om formidling.



Marlen Ferrer forfatter og historiker, hun er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet. Hun er også kjent som en av paneldeltakerne i Big Bang som gikk på NRK for noen år siden.


- Det å formidle krever mye jobb og da tenker man tenker på hva som er mest verdifullt, sier Marlen Ferrer. - Man kan skrive en forskningsartikkel som blir lest av fem personer, eller en barnebok som lest av mange, som jeg gjorde.

- Det gikk opp for meg at kommende grunnskolelærere er de som virkelig skal forme framtidens hjerner, og kan jeg påvirke dem til å skape engasjement, refleksjon og kildekritisk sans hos framtidens elever, er jeg godt fornøyd med det. I den praktiske undervisningen erkjente jeg også noe vesentlig, nemlig at jeg som historiker måtte sette meg inn i en rekke emner jeg ikke har doktorgrad i, som bærekraftig utvikling, demografi og demokratiopplæring. Denne kunnskapen skulle jeg, med mitt blikk for historiske perspektiver, formidle til en kommende lærerstand, skriver Marlen Ferrer i denne kronikken .

Historie å forklare ting gjennom fortellinger. Både de små fortellingene som sier noe om hvem vi er og som er med på å forme vår identitet, og de store fortellingene som tar for seg livet, epokene og de store spørsmålene.

Vi snakker om den fascinasjonen folk har for kriger og katastrofer og heftige hendelser. Og om interessen mange har for andre verdenskrig. Og selvfølgelig om hvordan alt dette skal formidles.

Les også:
Vi som karet oss opp i lyset. Personlige betraktninger om forskning og formidling

Podcast: Rekk opp hånda! Ep.8: Kriger, katastrofer og formidling med Marlen Ferrer


Folk er opptatt av kriger og katastrofer og heftige hendelser. Derfor er historie så spennende! Vi får besøk av Marlen Ferrer, som er forfatter og historiker. Hun kommer til oss for å snakke om vår fascinasjon for kriger og katastrofer - og om formidling.



Marlen Ferrer forfatter og historiker, hun er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet. Hun er også kjent som en av paneldeltakerne i Big Bang som gikk på NRK for noen år siden.


- Det å formidle krever mye jobb og da tenker man tenker på hva som er mest verdifullt, sier Marlen Ferrer. - Man kan skrive en forskningsartikkel som blir lest av fem personer, eller en barnebok som lest av mange, som jeg gjorde.

- Det gikk opp for meg at kommende grunnskolelærere er de som virkelig skal forme framtidens hjerner, og kan jeg påvirke dem til å skape engasjement, refleksjon og kildekritisk sans hos framtidens elever, er jeg godt fornøyd med det. I den praktiske undervisningen erkjente jeg også noe vesentlig, nemlig at jeg som historiker måtte sette meg inn i en rekke emner jeg ikke har doktorgrad i, som bærekraftig utvikling, demografi og demokratiopplæring. Denne kunnskapen skulle jeg, med mitt blikk for historiske perspektiver, formidle til en kommende lærerstand, skriver Marlen Ferrer i denne kronikken .

Historie å forklare ting gjennom fortellinger. Både de små fortellingene som sier noe om hvem vi er og som er med på å forme vår identitet, og de store fortellingene som tar for seg livet, epokene og de store spørsmålene.

Vi snakker om den fascinasjonen folk har for kriger og katastrofer og heftige hendelser. Og om interessen mange har for andre verdenskrig. Og selvfølgelig om hvordan alt dette skal formidles.

Les også:
Vi som karet oss opp i lyset. Personlige betraktninger om forskning og formidling

torsdag 26. april 2018

Gjesteblogg: Tillit skapes gjennom handling. Av Eirik J. Irgens


Tillit skapes gjennom handling
Av Eirik J. Irgens - @irg1s


Jeg har møtt nær 500 barnehageledere i Bergen kommune.

Det var en god opplevelse, som det også har vært de gangene jeg har fått møte skolefolket der.

Jeg forstår jo at også barnehagene i Bergen har sine utfordringer:

Barnehagene i Norge har fått ny rammeplan. Den er på rundt 70 sider. Bergen kommune har også en egen kvalitetsutviklingsplan. I tillegg er det mange andre velmente initiativer på gang.

Og alt skal jo inn i den enkelte barnehage, som alle de mer eller mindre gode intensjonene utenfra som også norske skoler skal absorbere.

Det kan ikke være bare enkelt.

Men jeg opplever at det er forskjell fra kommune til kommune når det gjelder hvordan skole- og barnehagefolk, ledere som ansatte, snakker om utfordringene sine.

For utfordringer er det jo, når så mange gode intensjoner skal møte hverdagens realiteter.

Noen steder blir det stille når enkelte temaer kommer opp. Folk ser ned. Det er elefanter i rommet, men vi snakker ikke om dem, som jeg ble fortalt i én kommune. Og vi snakker ikke om dem, fordi vi opplever at det ikke er velkomment.

Det er jo synd, ikke minst når det skjer i skole og oppvekst.

Det er jo tross alt den sektoren som skal legge grunnlaget for demokratisk forståelse og en lærende praksis hos de som skal overta etter oss. Barn og unge skal ikke bare undervises om demokrati, de skal selv oppleve hva det innebærer, og hvordan det forplikter.

Det tror jeg ikke vi vil lykkes med, hvis de som skal sørge for det, selv ikke opplever det slik.

Tilbake til Bergen: Jeg er ikke naiv. Det er nok store variasjoner også i Bergen, men i Bergen opplever jeg stort sett god takhøyde for å ta opp dilemmaer og frustrasjoner.

De kikker ikke ned. Det blir ikke stille.

Men i Tabernaklet gikk diskusjonene heftig og konstruktivt.

Bergen er ikke alene. Jeg opplever det samme mange andre steder.

Noe av det jeg ser går igjen er at

  • Lederne er ikke enøyde. De er inviterende, heller enn instruerende.
  • Partssamarbeidet er reelt og respektfullt. Ledelsen gjør seg avhengig av sine ansatte, og viser det. Tillitsvalgte tar medansvar for utviklingsarbeidet.
  • Kunnskapen blant og arbeidssituasjonen for fotfolket blir respektert.
  • Man prøver å ikke sette i gang mer enn hva det er mulig å gjennomføre på en god måte.

Slik utvikler tillit og åpenhet seg gradvis.

Jeg kan ta feil, men jeg synes jeg ser det i Bergen: Det arbeides på tillitsskapende måter.

Så får det heller være at Bergen pleier å legge sine samlinger til misjonslokaler. Nå sist var det Tabernaklet. Da er det lett å bli en smule emissær.

Og da det hele var nesten slutt, og jeg sto på en stol og speidet ut over forsamlingen som jeg hadde satt i gang med pedagogisk speeddating der nettopp utfordringene var tema, og jeg forsiktig spurte om det kanskje passet med en sang til slutt og om det var noen som kunne Bergenssangen, tok det bare noen sekunder før "Nystemten" fylte lokalet.

Da var det mektig i Tabernaklet.




---------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

Innlegget ble først publisert på Irgens' facebookside.
Irgens har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Arbeidslivet krever toøyd klokskap (podcast)
Bør lærere få lov til å improvisere?
Skolebasert kompetanseutvikling
Et kunnskapsgrunnlag for en enda bedre skole?
The Best Way is the Norway
Partssamarbeid om skoleutvikling: Vekk fra implementering, over til medskaping
Skolelederkonferansen "Ledelse og kvalitet i skolen"​ 2017
Master i skoleledelse på NTNU - nå er det din tur!
Professional theorizing
Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping

Gjesteblogg: Tillit skapes gjennom handling. Av Eirik J. Irgens


Tillit skapes gjennom handling
Av Eirik J. Irgens - @irg1s


Jeg har møtt nær 500 barnehageledere i Bergen kommune.

Det var en god opplevelse, som det også har vært de gangene jeg har fått møte skolefolket der.

Jeg forstår jo at også barnehagene i Bergen har sine utfordringer:

Barnehagene i Norge har fått ny rammeplan. Den er på rundt 70 sider. Bergen kommune har også en egen kvalitetsutviklingsplan. I tillegg er det mange andre velmente initiativer på gang.

Og alt skal jo inn i den enkelte barnehage, som alle de mer eller mindre gode intensjonene utenfra som også norske skoler skal absorbere.

Det kan ikke være bare enkelt.

Men jeg opplever at det er forskjell fra kommune til kommune når det gjelder hvordan skole- og barnehagefolk, ledere som ansatte, snakker om utfordringene sine.

For utfordringer er det jo, når så mange gode intensjoner skal møte hverdagens realiteter.

Noen steder blir det stille når enkelte temaer kommer opp. Folk ser ned. Det er elefanter i rommet, men vi snakker ikke om dem, som jeg ble fortalt i én kommune. Og vi snakker ikke om dem, fordi vi opplever at det ikke er velkomment.

Det er jo synd, ikke minst når det skjer i skole og oppvekst.

Det er jo tross alt den sektoren som skal legge grunnlaget for demokratisk forståelse og en lærende praksis hos de som skal overta etter oss. Barn og unge skal ikke bare undervises om demokrati, de skal selv oppleve hva det innebærer, og hvordan det forplikter.

Det tror jeg ikke vi vil lykkes med, hvis de som skal sørge for det, selv ikke opplever det slik.

Tilbake til Bergen: Jeg er ikke naiv. Det er nok store variasjoner også i Bergen, men i Bergen opplever jeg stort sett god takhøyde for å ta opp dilemmaer og frustrasjoner.

De kikker ikke ned. Det blir ikke stille.

Men i Tabernaklet gikk diskusjonene heftig og konstruktivt.

Bergen er ikke alene. Jeg opplever det samme mange andre steder.

Noe av det jeg ser går igjen er at

  • Lederne er ikke enøyde. De er inviterende, heller enn instruerende.
  • Partssamarbeidet er reelt og respektfullt. Ledelsen gjør seg avhengig av sine ansatte, og viser det. Tillitsvalgte tar medansvar for utviklingsarbeidet.
  • Kunnskapen blant og arbeidssituasjonen for fotfolket blir respektert.
  • Man prøver å ikke sette i gang mer enn hva det er mulig å gjennomføre på en god måte.

Slik utvikler tillit og åpenhet seg gradvis.

Jeg kan ta feil, men jeg synes jeg ser det i Bergen: Det arbeides på tillitsskapende måter.

Så får det heller være at Bergen pleier å legge sine samlinger til misjonslokaler. Nå sist var det Tabernaklet. Da er det lett å bli en smule emissær.

Og da det hele var nesten slutt, og jeg sto på en stol og speidet ut over forsamlingen som jeg hadde satt i gang med pedagogisk speeddating der nettopp utfordringene var tema, og jeg forsiktig spurte om det kanskje passet med en sang til slutt og om det var noen som kunne Bergenssangen, tok det bare noen sekunder før "Nystemten" fylte lokalet.

Da var det mektig i Tabernaklet.




---------------------------------------------------
Eirik J. Irgens er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

Innlegget ble først publisert på Irgens' facebookside.
Irgens har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Arbeidslivet krever toøyd klokskap (podcast)
Bør lærere få lov til å improvisere?
Skolebasert kompetanseutvikling
Et kunnskapsgrunnlag for en enda bedre skole?
The Best Way is the Norway
Partssamarbeid om skoleutvikling: Vekk fra implementering, over til medskaping
Skolelederkonferansen "Ledelse og kvalitet i skolen"​ 2017
Master i skoleledelse på NTNU - nå er det din tur!
Professional theorizing
Videoforedrag om skoleutvikling gjennom samarbeid og samskaping

mandag 23. april 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep.7: Er eksamen på vei ut, med Simen Spurkland


Eksamen er som et fem timers øyeblikksbilde som skal oppsummere 10 års undervisning. Er dette en prøveform som er på vei ut? Vi snakker med Simen Spurkland om eksamen og hvorfor vi heller skal bruke tiden på god undervisning istendenfor å bare forberede elevene på eksamen.




- Eksamen egner seg ikke som måling av kvalitet, sier Simen Spurkland.

Hva man skal erstatte eksamen med finnes det ikke noe løsning på ennå. Og noen endring blir det ikke før profesjonen selv kommer opp med forslag. Eksamen har ikke lenger noen funksjon i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Men et alternativ kan være et overføringsmøte mellom skoleslagene.

Mange elever retter blikket rett mot eksamen i siste semester av tiende klasse, når de heller burde rette blikket mot undervisningen som skjer her og nå.

- Daglig strever jeg med å motvirke følelsen av at jeg må øve på en eksamensform jeg mener bryter med opplæringslovens mandat om livsmestring, skaperglede og engasjement, skriver Simen Spurkland i en kronikk i Aftenposten.

- Jeg genuint hater påvirkningen eksamen har på meg og de valgene jeg gjør for min undervisning og mine opplegg, på tross av min profesjonelle trygghet opplever jeg at jeg ikke klarer å være den læreren jeg ønsker å være.

Podcast: Rekk opp hånda! Ep.7: Er eksamen på vei ut, med Simen Spurkland


Eksamen er som et fem timers øyeblikksbilde som skal oppsummere 10 års undervisning. Er dette en prøveform som er på vei ut? Vi snakker med Simen Spurkland om eksamen og hvorfor vi heller skal bruke tiden på god undervisning istendenfor å bare forberede elevene på eksamen.




- Eksamen egner seg ikke som måling av kvalitet, sier Simen Spurkland.

Hva man skal erstatte eksamen med finnes det ikke noe løsning på ennå. Og noen endring blir det ikke før profesjonen selv kommer opp med forslag. Eksamen har ikke lenger noen funksjon i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Men et alternativ kan være et overføringsmøte mellom skoleslagene.

Mange elever retter blikket rett mot eksamen i siste semester av tiende klasse, når de heller burde rette blikket mot undervisningen som skjer her og nå.

- Daglig strever jeg med å motvirke følelsen av at jeg må øve på en eksamensform jeg mener bryter med opplæringslovens mandat om livsmestring, skaperglede og engasjement, skriver Simen Spurkland i en kronikk i Aftenposten.

- Jeg genuint hater påvirkningen eksamen har på meg og de valgene jeg gjør for min undervisning og mine opplegg, på tross av min profesjonelle trygghet opplever jeg at jeg ikke klarer å være den læreren jeg ønsker å være.

lørdag 21. april 2018

Gjesteblogg: Mobilen som digitalt verktøy i undervisningen forebygger mobbing og krenkelser. Av Lillian Gran og Ingrid Grimsmo Jørgensen


Mobilen som digitalt verktøy i undervisningen forebygger mobbing og krenkelser

Av Lillian Gran og Ingrid Grimsmo Jørgensen

Ord som homo, hore, jøde og muslim brukes stadig oftere som skjellsord i norske skolegårder, og mange elever opplever at de stigmatiseres på bakgrunn av etnisitet, religion, livssyn, kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Det store spørsmålet er hvordan skolen kan bidra til å nyansere, problematisere og dekonstruere fastlåste stereotypier og etablerte fiendebilder, og bidrar til å utvikle elevenes demokratiforståelse. Det har vært mange artikler i dagspressen og hundrevis av kommentarer i sosiale medier som viser at gruppebasert mobbing øker. Dette indikerer at vi må ta et krafttak mot disse fordommene i skolen. En ungdomsskole i Bergen kom på den geniale ideen med å bruke mobilen i undervisningen. Hensikten var å skape en et større engasjement for fagene og forebygge frafall. Men de oppnådde noe mer, mobilen fungerte som brobygger mellom elever i Norge og verden for øvrig.

Elevers digitale dannelse
Stortingsmelding 30, Kultur for læring og den nye overordnede lærerplanen for grunnopplæringen sammen med digital agende er noen av styringsdokumentene som setter fokus på digital kompetanse. Dette skal være et langsiktig samfunnsprosjekt som krever en helhetlig forståelse av hvordan digitale verktøy skal bli integrert i skolen hver dag. Dette vil innebære omstillingsevne, strategisk planlegging og ressursmessige opptrappingsplaner, fra sentrale utdanningsmyndigheter, fra skoleeiere og fra skolen selv. Noen skoler har kommet langt og kjennetegnes som innovative og nysgjerrige i sin tilnærming til hvordan digitale verktøy kan integreres i fagene. Men studier av både lærere og elevers digitale dannelse ved andre skoler viser at dette er et begrep som fortsatt er udefinert og som ikke har en forankring i hverken lærernes skolehverdag eller kan sies å være i nærheten av elevens digitale hverdag.

Nytenkende bruk av mobiler i undervisningen
Ved den nesten 100 år gamle Rothaugen skole i Bergen sitter gamle læretradisjoner i veggene, men selv om omgivelsene er gamle, er ikke læremetodene det. Elevene bruker ikke lærebøker, mobilene er på i timen, og de har nesten ikke hatt noen prøver gjennom hele ungdomsskolen. Likevel gleder lærerne på Rothaugen skole seg til å få eksamensresultatene til tiendeklassingene sine. Rundt læreren svirrer elevene med mobiler i hånda. Noe av det elevene på Rothaugen har vært innom de tre årene på ungdomsskolen, er: World Peace Game, Minecraft, blogging, sosiale medier, skriving av bok, 3D-printing og et prosjekt om blant annet den kalde krigen med elever fra Russland, USA og Serbia. Elevene har også kontakt med elever og eksperter i utlandet på nett eller via Skype. Man kan se for seg at denne type nytenkende digital undervisning bidrar til å fremme elevers digital dannelse og åpner for en større forståelsen for det andre tenker.

Barn og unge forventes å håndtere den digitale innovasjonen
Screenagers, digital natives, Homo deus, google phobia og atelophobia er noen av begrepene som har kommet til syne i den digitale oppveksten barn og unge er en del av i dag. Der de forventes å sitte foran en skjerm og er født til å håndtere digital innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Samtidig vokser det frem frykt, frykt for at datateknologien gjør mennesker overflødige, frykt for aldri å være bra nok og frykt for at fobier mennesket aldri kunne drømt om utvikles. På samme tid som barn og unge opplever store utfordringer i det digitale opplever de voksne mennesker som har mistet sitt moralske kompass i flyten av sosiale medier. Dette er realiteten for barn og unge hvor de møter en tosidighet i den digitale utviklingen med nye medievaner som åpning for nye muligheter for utvikling og læring på den ene siden, og nye utfordringer i økt omfang av krenkelser, mobbing, overgrep, diskriminering og fremmedhat på den andre siden.

Skolen som forebyggende arena
Å arbeide mot fremmedhat og gruppebasert mobbing er innenfor skolens rammer, og en del av det helhetlige arbeidet for å styrke elevenes læringsmiljø. Verdier som mangfold, likestilling og tillit mellom mennesker gjenspeiles i flere kompetansemål i ulike fag og er en viktig del av kompetansen elevene skal tilegne seg gjennom opplæringen. Det er et samfunnsproblem, og et demokratisk problem, når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg. Skolen har en sentral rolle i å lære elever å respektere og anerkjenne forskjellighet, og å lære dem å leve i et "uenighetsfellesskap". Det er jo spennende å gå på skolen når man kan skype med to palestinske jenter om hva de tror presidenten i USA kan komme til å bety for livet på Vestbredden og i Gaza (utdanningsnytt.no). På denne måten åpner skolen opp for at elevene kan være aktive digitale deltakere hvor deres ideer, meninger og tanker kan bli utfordret av mennesker fra andre land og kulturer. Det er viktig i dagens krasse debattklima om mennesker fra andre kulturer. Det er et interessant tankeeksperiment å se for seg at bruk av mobiler i undervisningen kan bidra til å redusere gruppebasert mobbing og bidra til å hjelpe elever når de møter utfordringene på nett i hverdagen. Kanskje det er en god ide at ungdomskoler starter med å legge ned mobilhotellet og skru på mobilene i timene.

------------------------------------------------
Lillian Gran - @lillauga
Høgskolelektor/Ph.d-stipendiat
Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap
Høgskolen i Innlandet – Hamar

Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ
Høgskolelektor/Stipendiat
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

Gjesteblogg: Mobilen som digitalt verktøy i undervisningen forebygger mobbing og krenkelser. Av Lillian Gran og Ingrid Grimsmo Jørgensen


Mobilen som digitalt verktøy i undervisningen forebygger mobbing og krenkelser

Av Lillian Gran og Ingrid Grimsmo Jørgensen

Ord som homo, hore, jøde og muslim brukes stadig oftere som skjellsord i norske skolegårder, og mange elever opplever at de stigmatiseres på bakgrunn av etnisitet, religion, livssyn, kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Det store spørsmålet er hvordan skolen kan bidra til å nyansere, problematisere og dekonstruere fastlåste stereotypier og etablerte fiendebilder, og bidrar til å utvikle elevenes demokratiforståelse. Det har vært mange artikler i dagspressen og hundrevis av kommentarer i sosiale medier som viser at gruppebasert mobbing øker. Dette indikerer at vi må ta et krafttak mot disse fordommene i skolen. En ungdomsskole i Bergen kom på den geniale ideen med å bruke mobilen i undervisningen. Hensikten var å skape en et større engasjement for fagene og forebygge frafall. Men de oppnådde noe mer, mobilen fungerte som brobygger mellom elever i Norge og verden for øvrig.

Elevers digitale dannelse
Stortingsmelding 30, Kultur for læring og den nye overordnede lærerplanen for grunnopplæringen sammen med digital agende er noen av styringsdokumentene som setter fokus på digital kompetanse. Dette skal være et langsiktig samfunnsprosjekt som krever en helhetlig forståelse av hvordan digitale verktøy skal bli integrert i skolen hver dag. Dette vil innebære omstillingsevne, strategisk planlegging og ressursmessige opptrappingsplaner, fra sentrale utdanningsmyndigheter, fra skoleeiere og fra skolen selv. Noen skoler har kommet langt og kjennetegnes som innovative og nysgjerrige i sin tilnærming til hvordan digitale verktøy kan integreres i fagene. Men studier av både lærere og elevers digitale dannelse ved andre skoler viser at dette er et begrep som fortsatt er udefinert og som ikke har en forankring i hverken lærernes skolehverdag eller kan sies å være i nærheten av elevens digitale hverdag.

Nytenkende bruk av mobiler i undervisningen
Ved den nesten 100 år gamle Rothaugen skole i Bergen sitter gamle læretradisjoner i veggene, men selv om omgivelsene er gamle, er ikke læremetodene det. Elevene bruker ikke lærebøker, mobilene er på i timen, og de har nesten ikke hatt noen prøver gjennom hele ungdomsskolen. Likevel gleder lærerne på Rothaugen skole seg til å få eksamensresultatene til tiendeklassingene sine. Rundt læreren svirrer elevene med mobiler i hånda. Noe av det elevene på Rothaugen har vært innom de tre årene på ungdomsskolen, er: World Peace Game, Minecraft, blogging, sosiale medier, skriving av bok, 3D-printing og et prosjekt om blant annet den kalde krigen med elever fra Russland, USA og Serbia. Elevene har også kontakt med elever og eksperter i utlandet på nett eller via Skype. Man kan se for seg at denne type nytenkende digital undervisning bidrar til å fremme elevers digital dannelse og åpner for en større forståelsen for det andre tenker.

Barn og unge forventes å håndtere den digitale innovasjonen
Screenagers, digital natives, Homo deus, google phobia og atelophobia er noen av begrepene som har kommet til syne i den digitale oppveksten barn og unge er en del av i dag. Der de forventes å sitte foran en skjerm og er født til å håndtere digital innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Samtidig vokser det frem frykt, frykt for at datateknologien gjør mennesker overflødige, frykt for aldri å være bra nok og frykt for at fobier mennesket aldri kunne drømt om utvikles. På samme tid som barn og unge opplever store utfordringer i det digitale opplever de voksne mennesker som har mistet sitt moralske kompass i flyten av sosiale medier. Dette er realiteten for barn og unge hvor de møter en tosidighet i den digitale utviklingen med nye medievaner som åpning for nye muligheter for utvikling og læring på den ene siden, og nye utfordringer i økt omfang av krenkelser, mobbing, overgrep, diskriminering og fremmedhat på den andre siden.

Skolen som forebyggende arena
Å arbeide mot fremmedhat og gruppebasert mobbing er innenfor skolens rammer, og en del av det helhetlige arbeidet for å styrke elevenes læringsmiljø. Verdier som mangfold, likestilling og tillit mellom mennesker gjenspeiles i flere kompetansemål i ulike fag og er en viktig del av kompetansen elevene skal tilegne seg gjennom opplæringen. Det er et samfunnsproblem, og et demokratisk problem, når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg. Skolen har en sentral rolle i å lære elever å respektere og anerkjenne forskjellighet, og å lære dem å leve i et "uenighetsfellesskap". Det er jo spennende å gå på skolen når man kan skype med to palestinske jenter om hva de tror presidenten i USA kan komme til å bety for livet på Vestbredden og i Gaza (utdanningsnytt.no). På denne måten åpner skolen opp for at elevene kan være aktive digitale deltakere hvor deres ideer, meninger og tanker kan bli utfordret av mennesker fra andre land og kulturer. Det er viktig i dagens krasse debattklima om mennesker fra andre kulturer. Det er et interessant tankeeksperiment å se for seg at bruk av mobiler i undervisningen kan bidra til å redusere gruppebasert mobbing og bidra til å hjelpe elever når de møter utfordringene på nett i hverdagen. Kanskje det er en god ide at ungdomskoler starter med å legge ned mobilhotellet og skru på mobilene i timene.

------------------------------------------------
Lillian Gran - @lillauga
Høgskolelektor/Ph.d-stipendiat
Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap
Høgskolen i Innlandet – Hamar

Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ
Høgskolelektor/Stipendiat
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

onsdag 18. april 2018

Undervisningsopplegg: Plast i havet. Nytt opplegg om marin forsøpling


 

Loop Miljøskole har laget en ny ressursside om marin forsøpling. Der finner du flere opplegg klare til bruk i klasserommet. Plukk og miks fra stoffet og sett sammen et opplegg som passer tiden og ressursene du har til rådighet!


Selve opplegget og alle læringsressursene finner du her.

Marin forsøpling er produserte ting av fast materiale som kommer inn i det marine miljø. Det er rett og slett søppel i havet. 60 til 80 prosent av søppelet i havet er plast.

Hvis vi ikke gjør noe med dette, så vil det innen 2050 være mer plast enn fisk i havet.

Hva er problemet med plast i havet?
  • Den marine forsøplingen er stygg å se på og er farlig for alt som lever i havet. 
  • Den forgifter naturen. Overflater på plast kan ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer. Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene.
  • Den utsetter fugler og annet dyreliv for konstant fare. Tusenvis av Fisk, fugl og dyr sulter i hjel pga. plast i fordøyelsessystemet eller får en langsom og pinefull død fordi de setter seg fast i plasten.

Vi slipper også ut masse mikroplast til havet når vi vasker klær som inneholder plast. For eksempel fleecegensere og treningstøy. Den aller største kilden til mikroplast i havet er faktisk fra bilkjøringen vår. For hver eneste gang vi kjører bil slites dekkene, og det faller av bittesmå plastbiter fra dekket som havner i grøfta. Videre flytter regnet, bekkene og elvene våre de bittesmå plastbitene til havet.

Undervisningsopplegg: Plast i havet. Nytt opplegg om marin forsøpling


 

Loop Miljøskole har laget en ny ressursside om marin forsøpling. Der finner du flere opplegg klare til bruk i klasserommet. Plukk og miks fra stoffet og sett sammen et opplegg som passer tiden og ressursene du har til rådighet!


Selve opplegget og alle læringsressursene finner du her.

Marin forsøpling er produserte ting av fast materiale som kommer inn i det marine miljø. Det er rett og slett søppel i havet. 60 til 80 prosent av søppelet i havet er plast.

Hvis vi ikke gjør noe med dette, så vil det innen 2050 være mer plast enn fisk i havet.

Hva er problemet med plast i havet?
  • Den marine forsøplingen er stygg å se på og er farlig for alt som lever i havet. 
  • Den forgifter naturen. Overflater på plast kan ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer. Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene.
  • Den utsetter fugler og annet dyreliv for konstant fare. Tusenvis av Fisk, fugl og dyr sulter i hjel pga. plast i fordøyelsessystemet eller får en langsom og pinefull død fordi de setter seg fast i plasten.

Vi slipper også ut masse mikroplast til havet når vi vasker klær som inneholder plast. For eksempel fleecegensere og treningstøy. Den aller største kilden til mikroplast i havet er faktisk fra bilkjøringen vår. For hver eneste gang vi kjører bil slites dekkene, og det faller av bittesmå plastbiter fra dekket som havner i grøfta. Videre flytter regnet, bekkene og elvene våre de bittesmå plastbitene til havet.

mandag 16. april 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 6: Traumesensitiv tilnærming til elevene med Inga Marte Thorkildsen


Inga Marte Thorkildsen er Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Hun har et glødende engasjement for barn og ungdom, og særlig for de som sliter. Vi snakker om traumesensitiv tilnærming til de aller viktigste menneskene, nemlig elevene våre.



Å være traumatisert kan beskrives som å reagere ut fra trusler som ikke lenger er reelle.

- Vi må snakke masse med barn, sier Inga Marte Thorkildsen. - Hele personalet må på banen dersom vi skal lykkes med den traumesensitive tilnærminga. Alle må være med. Alle må vite hva de skal gjøre.

Å legge til rette for traumesensitiv tilnærming er litt på samme måte som med universell utforming. Vi må normalisere mer. Reaksjonene er vanlige og rasjonelle sett fra barnets ståsted.

Å lære barn om følelser kan høres ut som en lettvint løsning. Men elever som jobber systematisk med emosjonell kompetanse får et bedre klassemiljø, de fungerer bedre faglig
, de velger bedre strategier når de møter motgang, det blir mindre mobbing og lavere frafall.

Det krever imidlertid at det blir gjort skikkelig. At de som har kunnskap på feltet får være med og forme læreplanene, og at noe så tilsynelatende banalt som følelser blir tatt på alvor. Vi må øve mer på det som er viktig.

En traumebevisst tilnærming tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungering.

Avhengig av type, alvorlighetsgrad, varighet og tidspunkt, vil slike utviklingstraumer påvirke alle forhold ved et barns utvikling; biologisk, emosjonelt, kognitivt og sosialt.

Begrepet komplekse traumer benyttes når det er/har vært en vedvarende alvorlig belastning som vold og overgrep i hjemmet en har vokst opp i. Det er påvist at sentrale områder i barnets hjerne påvirkes og endres av tidlig og vedvarende traumebelastning.
Dette gjelder særlig:

  • Tilknytningssystemet (de vil ha problemer med å knytte seg til andre mennesker)
  • Systemet for krisehåndtering (de lever i en stadig vakt-beredskap)
  • Emosjonssystemet (de har problemer med å regulere følelser)
  • Hukommelsen (deler av historien er ikke tilgjengelig)

Sentralt i dette arbeidet ligger det å jobbe med toleransevinduetBegrepet toleransevinduet refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for et menneske – ikke for høyt og ikke for lavt. Det er i denne sonen vi lærer lettest og hvor vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner.

Er man over toleransegrensen, er man i en hyperaktivert tilstand, med forhøyet hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Er man derimot under grensen, er man i en hypoaktivert tilstand, med redusert hjerterate, respirasjon og muskeltonus.

Grensene for når man blir hyper- eller hypoaktivert varierer fra person til person, og de vil også variere hos den enkelte. De påvirkes av erfaringer og emosjonell tilstand, men også av konstitusjonelle faktorer som temperament. Sosial kontekst spiller også inn; de fleste tåler mer når de er sammen med noen de er trygge på.

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 6: Traumesensitiv tilnærming til elevene med Inga Marte Thorkildsen


Inga Marte Thorkildsen er Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Hun har et glødende engasjement for barn og ungdom, og særlig for de som sliter. Vi snakker om traumesensitiv tilnærming til de aller viktigste menneskene, nemlig elevene våre.



Å være traumatisert kan beskrives som å reagere ut fra trusler som ikke lenger er reelle.

- Vi må snakke masse med barn, sier Inga Marte Thorkildsen. - Hele personalet må på banen dersom vi skal lykkes med den traumesensitive tilnærminga. Alle må være med. Alle må vite hva de skal gjøre.

Å legge til rette for traumesensitiv tilnærming er litt på samme måte som med universell utforming. Vi må normalisere mer. Reaksjonene er vanlige og rasjonelle sett fra barnets ståsted.

Å lære barn om følelser kan høres ut som en lettvint løsning. Men elever som jobber systematisk med emosjonell kompetanse får et bedre klassemiljø, de fungerer bedre faglig
, de velger bedre strategier når de møter motgang, det blir mindre mobbing og lavere frafall.

Det krever imidlertid at det blir gjort skikkelig. At de som har kunnskap på feltet får være med og forme læreplanene, og at noe så tilsynelatende banalt som følelser blir tatt på alvor. Vi må øve mer på det som er viktig.

En traumebevisst tilnærming tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungering.

Avhengig av type, alvorlighetsgrad, varighet og tidspunkt, vil slike utviklingstraumer påvirke alle forhold ved et barns utvikling; biologisk, emosjonelt, kognitivt og sosialt.

Begrepet komplekse traumer benyttes når det er/har vært en vedvarende alvorlig belastning som vold og overgrep i hjemmet en har vokst opp i. Det er påvist at sentrale områder i barnets hjerne påvirkes og endres av tidlig og vedvarende traumebelastning.
Dette gjelder særlig:

  • Tilknytningssystemet (de vil ha problemer med å knytte seg til andre mennesker)
  • Systemet for krisehåndtering (de lever i en stadig vakt-beredskap)
  • Emosjonssystemet (de har problemer med å regulere følelser)
  • Hukommelsen (deler av historien er ikke tilgjengelig)

Sentralt i dette arbeidet ligger det å jobbe med toleransevinduetBegrepet toleransevinduet refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for et menneske – ikke for høyt og ikke for lavt. Det er i denne sonen vi lærer lettest og hvor vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner.

Er man over toleransegrensen, er man i en hyperaktivert tilstand, med forhøyet hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Er man derimot under grensen, er man i en hypoaktivert tilstand, med redusert hjerterate, respirasjon og muskeltonus.

Grensene for når man blir hyper- eller hypoaktivert varierer fra person til person, og de vil også variere hos den enkelte. De påvirkes av erfaringer og emosjonell tilstand, men også av konstitusjonelle faktorer som temperament. Sosial kontekst spiller også inn; de fleste tåler mer når de er sammen med noen de er trygge på.

søndag 15. april 2018

Gjesteblogg: Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen. Av Barbara Anna Zielonka


Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Hovedmålet med alle utdanningssystemer bør være å forberede unge mennesker til å skape et vellykket liv. De unge bør være klare over de store mulighetene som finnes foran dem, blant annet hvordan de kan starte sine egne bedrifter, hvordan de kan komme opp med nye ideer, og hvordan de kan bidra positivt til lokalsamfunnet. Alle disse alternativene krever ferdigheter som kreativ problemløsning, akseptere at feil er en del av vekstprosessen, ledelsesevner, risikotaking, motstand, erfaring med å jobbe med andre og tilpasningsevner i et miljø som er i stadig endring.

Disse ferdighetene jeg har nevnt i første avsnitt er hjørnesteinene i entreprenørskapsutdanningen. Denne utdanningen krever at elevene er i stand til å identifisere, men også løse alle utfordringer og muligheter som dukker opp underveis. For å lage et menneske som skal lykkes i framtiden må vi begynne med entreprenørskap så tidlig som mulig. Nå jobber vi fortsatt på en måte der alle fag undervises uten fokus på tverrfaglighet eller bare i ganske liten grad. Jeg håper at dette kommer til å endres. Skolen støtter A4-løsninger, men tenk hvor lykkelig elevene våre kunne være om vi kunne lot dem jobbe med drømmene deres og de fantastiske ideene de allerede har. Som lærer snakker jeg ofte med elever som har kreative ideer, men de får ikke jobbe med dem på skolen. På skolen må de pugge ting og utføre tester der eget, reflekterende svar ofte betyr stryk. Det gjelder særlig studiespesialiserende elever som for eksempel ikke får delta i opplegget til Ungt Entreprenørskap.

Men det finnes håp! Selv om det tradisjonelle utdanningssystemet fokuserer mye på det som kan måles eller settes inn i tydelige rammer, er det fortsatt mulig å bruke tiden på prosjekter som kan hjelpe elevene til videreutvikle ferdighetene som trengs i entreprenørskap. Dette skoleåret brukte jeg fire uker på et prosjekt der elevene måtte utvikle forretningsideer og presentere hele prosessen foran de andre elevene. De ville aller helst jobbe med dette i en mye lenger periode, men det viktigste var at de fikk vite hvordan de skal gå fra ide til forretningside, hvordan lage en forretningsplan eller hvordan presentere seg foran Shark Tank panel. En annen måte å introdusere entreprenørskap på skolen, kan være implementering av Genius Hour-prosjekter der elevene selv velger om de vil jobbe med entreprenørskap eller noe annet. Dagens elever skal løse morgendagens problemer. Det er de som skal løse verdens største problemer og bidra til at verden er et bedre sted.

Entreprenørskap begynner med en drøm og slutter med et produkt eller en tjeneste som fyller en nisje. Ved å lære elevene våre å tenke som gründere, endrer vi tankegangen deres. Vi fremmer fokus på å lære av feil og utfordringer. Det er en viktig ting skoler bør bli bedre på. Hvordan kan vi lærere vise elevene at det er lov å feile, fordi kun de som feiler kan oppnå suksess? En annen fordel med implementering av entreprenørskap er at vi gir elevene eierskap. Det er de som eier ideer og produkter. Dessuten, entreprenørskap er også godt for arbeidsmarkedet og økonomien generelt. Vi vet at de som er selvstendig næringsdrivende kan være et kraftig verktøy for å skape arbeidsplasser og gi en styrket økonomi.

Mange sier at barna er vår fremtid. Derfor bør vi tenke nøye gjennom hvordan vi lærere kan hjelpe dem til å bli vellykkede entreprenører, gode ledere og innovative jobbskapere. Skolene trenger å støtte kreative tankesett fra barneskolen til videregående skole og videre i utdanningsløpet. Så neste gang du skal planlegge dine timer, tenk hvordan du kan integrere entreprenørskap i opplegget ditt.

Vil du vite mer, se Linda Zhangs TED talk og les Entrepreneurship Education at School in Europe- Eurydice Report.



------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

Gjesteblogg: Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen. Av Barbara Anna Zielonka


Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Hovedmålet med alle utdanningssystemer bør være å forberede unge mennesker til å skape et vellykket liv. De unge bør være klare over de store mulighetene som finnes foran dem, blant annet hvordan de kan starte sine egne bedrifter, hvordan de kan komme opp med nye ideer, og hvordan de kan bidra positivt til lokalsamfunnet. Alle disse alternativene krever ferdigheter som kreativ problemløsning, akseptere at feil er en del av vekstprosessen, ledelsesevner, risikotaking, motstand, erfaring med å jobbe med andre og tilpasningsevner i et miljø som er i stadig endring.

Disse ferdighetene jeg har nevnt i første avsnitt er hjørnesteinene i entreprenørskapsutdanningen. Denne utdanningen krever at elevene er i stand til å identifisere, men også løse alle utfordringer og muligheter som dukker opp underveis. For å lage et menneske som skal lykkes i framtiden må vi begynne med entreprenørskap så tidlig som mulig. Nå jobber vi fortsatt på en måte der alle fag undervises uten fokus på tverrfaglighet eller bare i ganske liten grad. Jeg håper at dette kommer til å endres. Skolen støtter A4-løsninger, men tenk hvor lykkelig elevene våre kunne være om vi kunne lot dem jobbe med drømmene deres og de fantastiske ideene de allerede har. Som lærer snakker jeg ofte med elever som har kreative ideer, men de får ikke jobbe med dem på skolen. På skolen må de pugge ting og utføre tester der eget, reflekterende svar ofte betyr stryk. Det gjelder særlig studiespesialiserende elever som for eksempel ikke får delta i opplegget til Ungt Entreprenørskap.

Men det finnes håp! Selv om det tradisjonelle utdanningssystemet fokuserer mye på det som kan måles eller settes inn i tydelige rammer, er det fortsatt mulig å bruke tiden på prosjekter som kan hjelpe elevene til videreutvikle ferdighetene som trengs i entreprenørskap. Dette skoleåret brukte jeg fire uker på et prosjekt der elevene måtte utvikle forretningsideer og presentere hele prosessen foran de andre elevene. De ville aller helst jobbe med dette i en mye lenger periode, men det viktigste var at de fikk vite hvordan de skal gå fra ide til forretningside, hvordan lage en forretningsplan eller hvordan presentere seg foran Shark Tank panel. En annen måte å introdusere entreprenørskap på skolen, kan være implementering av Genius Hour-prosjekter der elevene selv velger om de vil jobbe med entreprenørskap eller noe annet. Dagens elever skal løse morgendagens problemer. Det er de som skal løse verdens største problemer og bidra til at verden er et bedre sted.

Entreprenørskap begynner med en drøm og slutter med et produkt eller en tjeneste som fyller en nisje. Ved å lære elevene våre å tenke som gründere, endrer vi tankegangen deres. Vi fremmer fokus på å lære av feil og utfordringer. Det er en viktig ting skoler bør bli bedre på. Hvordan kan vi lærere vise elevene at det er lov å feile, fordi kun de som feiler kan oppnå suksess? En annen fordel med implementering av entreprenørskap er at vi gir elevene eierskap. Det er de som eier ideer og produkter. Dessuten, entreprenørskap er også godt for arbeidsmarkedet og økonomien generelt. Vi vet at de som er selvstendig næringsdrivende kan være et kraftig verktøy for å skape arbeidsplasser og gi en styrket økonomi.

Mange sier at barna er vår fremtid. Derfor bør vi tenke nøye gjennom hvordan vi lærere kan hjelpe dem til å bli vellykkede entreprenører, gode ledere og innovative jobbskapere. Skolene trenger å støtte kreative tankesett fra barneskolen til videregående skole og videre i utdanningsløpet. Så neste gang du skal planlegge dine timer, tenk hvordan du kan integrere entreprenørskap i opplegget ditt.

Vil du vite mer, se Linda Zhangs TED talk og les Entrepreneurship Education at School in Europe- Eurydice Report.



------------------------------------------------------
Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

lørdag 14. april 2018

Invitasjon til lærere og elever til å delta i "Et grenseløst skoleprosjekt" høsten 2018


Invitasjon til lærere og elever til å delta i Et grenseløst skoleprosjekt høsten 2018.

Leger Uten Grenser ønsker å invitere ungdomsskoler over hele landet til å delta i skoleprosjektet, Et grenseløst skoleprosjekt. Prosjektperioden er mellom 1. september og 1. desember 2018.

Alle som deltar i skoleprosjektet vil få besøk av en feltarbeider og alle kan delta i skoleprosjektkonkurransen om å konkurrere om årets Témoinage-pris hvor vinnergruppen får en drømmedag til Oslo.

Om skoleprosjektet
Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Skoleprosjektet er lagt opp til å passe inn i kompetansemålene for ungdomsskolen, og elevene vil bli utfordret til å skape oppmerksomhet rundt glemte kriser eller fremskritt. Dette kan elevene gjøre gjennom å lage et medieprodukt, arrangere event, auksjonere eller skrive kronikk, lage avis eller film, eller andre prosjekter.

Skoleprosjektet tar utgangspunkt i Leger Uten Grensers glemte kriser som blir lansert hver sommer. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt.

Årets glemte kriser og fremskritt vil som vanlig bli lansert i sommer, men de har allerede lansert skoleportalen hvor du kan melde klassen din på årets skoleprosjekt. Du vil også finne relevant informasjon rundt besøk av feltarbeider, skoleprosjektkonkurransen, forslag og tips til oppgaver og eksempler på tidligere glemte kriser.

I fjor deltok 65 skoler fra hele landet og arrangøren håper at minst like mange ønsker å delta i år.

Med på din skole her innen 1.juni.

Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. De hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. 

Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Ett av de mest sentrale mandatene er témoignage. Det betyr å bære vitne om det vi ser i felt. Vi varsler derfor om overgrep og glemte kriser vi ser med egne øyne – fordi færre dør når flere vet.

Invitasjon til lærere og elever til å delta i "Et grenseløst skoleprosjekt" høsten 2018


Invitasjon til lærere og elever til å delta i Et grenseløst skoleprosjekt høsten 2018.

Leger Uten Grenser ønsker å invitere ungdomsskoler over hele landet til å delta i skoleprosjektet, Et grenseløst skoleprosjekt. Prosjektperioden er mellom 1. september og 1. desember 2018.

Alle som deltar i skoleprosjektet vil få besøk av en feltarbeider og alle kan delta i skoleprosjektkonkurransen om å konkurrere om årets Témoinage-pris hvor vinnergruppen får en drømmedag til Oslo.

Om skoleprosjektet
Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Skoleprosjektet er lagt opp til å passe inn i kompetansemålene for ungdomsskolen, og elevene vil bli utfordret til å skape oppmerksomhet rundt glemte kriser eller fremskritt. Dette kan elevene gjøre gjennom å lage et medieprodukt, arrangere event, auksjonere eller skrive kronikk, lage avis eller film, eller andre prosjekter.

Skoleprosjektet tar utgangspunkt i Leger Uten Grensers glemte kriser som blir lansert hver sommer. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt.

Årets glemte kriser og fremskritt vil som vanlig bli lansert i sommer, men de har allerede lansert skoleportalen hvor du kan melde klassen din på årets skoleprosjekt. Du vil også finne relevant informasjon rundt besøk av feltarbeider, skoleprosjektkonkurransen, forslag og tips til oppgaver og eksempler på tidligere glemte kriser.

I fjor deltok 65 skoler fra hele landet og arrangøren håper at minst like mange ønsker å delta i år.

Med på din skole her innen 1.juni.

Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. De hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. 

Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Ett av de mest sentrale mandatene er témoignage. Det betyr å bære vitne om det vi ser i felt. Vi varsler derfor om overgrep og glemte kriser vi ser med egne øyne – fordi færre dør når flere vet.

onsdag 11. april 2018

Gjesteblogg: Hva er dypere læring i praksis? Av Yngve Lindvig og Jarl Inge Wærness


Hva er dypere læring i praksis? Hvordan benytte spørsmål som leder til dypere forståelse?
Av Yngve Lindvig - @YngveLindvig og Jarl Inge Wærness - @w_jarlinge
I forbindelse med den nye overordnede delen av læreplanen, Fagfornyelsen og Ludvigsensutvalgets utredning er begrepet dypere læring aktualisert i Norge. Internasjonalt er dette også et begrep som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, blant annet med utgangspunkt i Michael Fullans 6 Cs. Professor Michael Fullan driver et globalt nettverk for dyp læring (npdl.global). Målet er å utvikle en pedagogikk som bygger på elevenes styrker og behov, samt bygge ny kunnskap gjennom reelle problemløsende aktiviteter. Fullan beskriver seks ulike dybdelæringskompetanser som elevene trenger å øve på og utvikle for å kunne være i stand til å møte utfordringene i dagens komplekse samfunn. Disse kaller han for "the 6 C’s", som er Collaboration, Creativity, Critical Thinking, Citizenship, Character og Communication.
Det siste året har vi studert over 60 klasserom og drøftet med lærere hva som ligger i begrepet og ikke minst hvordan dette kan se ut i praksis. Ulike definisjoner på dypere læring tar ofte utgangspunkt i en forståelse av dypere læring som kunnskap som lagres over tid og begreper som kan anvendes på tvers av kontekster. Kanskje det viktigste er kunnskap og begreper som eleven kan benytte til å løse komplekse problemer på en kreativ måte. Når en slik dypere læring er målet, kan det se ut til at det er avgjørende at læringen engasjerer eleven på en måte som gjør eleven i stand til å tilegne seg dyp kunnskap gjennom aktivitet, opplevelsen av å være en aktør og viktigst å ledes gjennom en reise der eleven oppdager dybden og relevansen til viktige begreper. Hvordan kan dette se ut i praksis?
Det er spesielt en observasjon vi sammen med lærerne har gjort i læringssituasjoner der elevene opplever dypere læring: Eleven må selv oppdage de begrepene de skal utvikle en dyp forståelse av. Det kan se ut som om elevene best oppdager nye begreper gjennom at læreren stiller spørsmål som gir elevene en naturlig progresjon i egen læring. Spørsmålene stilles for å få eleven selv til å lete etter de begrepene som skal læres. Skal eleven kunne internalisere begreper som for eksempel energi, inflasjon eller empati, læres dette best ved at elevene gis mulighet til å oppdage behovet for begrepet gjennom en læringssituasjon der de sammen utforsker problemområder på måter som gjør at de får nye begreper knyttet til en erkjennelse av hvordan begrepet benyttes til å beskrive et fenomen. Vi har sett gode eksempler på en undervisning som kjennetegnes av dette på alle trinn i grunnopplæringen. Det paradoksale er at det ikke ser ut til at det blir mer dypere læring, jo eldre eleven blir. I det følgende skal vi bruke fire meget gode eksempler fra henholdsvis 1.-4. trinn, 5.-7. trinn, ungdomstrinnet og VGO. Disse eksemplene er valgt ut blant over 150 skoler der vi jobber sammen med lærerne om å lage gode undervisningsopplegg. Alle fire eksemplene pluss over 200 andre ligger åpent ute på https://learnlab.net.  Bruk Søk-funksjonen på learnlab.net og søk etter eksemplene under:
Eksempel 1: 1.-4. trinn (Eventyr som grunnlag for dypere læring: Eksempel Bukkene Bruse)
I dette undervisningseksemplet introduseres elevene til et eventyr på ulike måter for deretter å lage alternativ slutt på eventyret. I eksempelet Bukkene Bruse viser det seg at elevene selv på 1.trinn benytter meget avanserte begreper som de internaliserer forståelsen av når de får anledning til å være innovative gjennom å lage alternativ slutt på eventyret. I observasjoner vi har gjort har 1.trinnselever, uten at læreren har introdusert ordene, benyttet begreper som ondskap, godhet, empati, vennskap, vold etc. Hvis læreren kun lar elevene gjenfortelle fakta fra eventyret, benytter elevene et mye enklere språk.
Eksempel 2: 5.-7.trinn (Evolusjonsteorien)
I dette eksemplet benytter læreren først enkle begreper som eleven får en utdypende forståelse av gjennom kollektiv begrepsutvikling. Deretter benyttes bilder for at elevene skal internalisere bruken av begreper som tilpasse, utvikle, endre osv. I observasjoner av dette opplegget i praksis ser vi elever som oppdager nye begreper og viktigst internaliserer nye anvendelsesmuligheter.
Eksempel 3: Ungdomstrinn/ VGO (LUL: introduksjon til 2. verdenskrig)
I dette undervisningsopplegget kombineres bildebruk, samarbeidsformer og meget gode spørsmål på måter som gjør at elevene oppdager mange interessante begreper. I observasjon av opplegget i praksis så vi elever som ikke kunne begrepet inflasjon, først oppdaget det og deretter internaliserte det. Læreren lot elevene undersøke et bilde av gamle tyske 5 millioner mark sedler uten å gi dem svaret. Og på en meget elegant måte "manglet" elevene begrepet inflasjon. Det store Eureka-øyeblikket oppsto da en elev postet begrepet i en ordsky som det begrepet de manglet for å forstå det de undersøkte. Se bilde under for inntrykk fra undervisningen.
C:\Users\yngvelindvig\AppData\Local\Microsoft\Windows\INetCache\Content.Word\ll1.jpg
Eksempel 4: Ungdomstrinn/ VGO (World War – A Thing of the Past?)
Dette undervisningsopplegget legger vekt på at elevene selv skal oppdage at historiske hendelser kan fortelle oss noe om verden i dag. Det elevene oppdaget gjennom dette opplegget, var at verden er i ferd med å gjøre de samme tabbene som ble gjort i forkant av første verdenskrig. Denne tilnærmingen skapte en dypere forståelse blant elevene av at vi ikke kan ta fred for gitt.
Dypere læring i praksis blir derfor å oppdage behovet for et begrep og deretter internalisere begrepet på en måte som varig endrer vår evne til å bruke begrepet til innovasjon eller problemløsning.  Dette gjøres best ved bruk av undervisningsopplegg som er designet for å la elevene oppdage begreper og varig endre elevens mulighet til å benytte begrepet i ulike kontekster. Den beste måten en lærer kan utvikle dypere forståelse hos elevene på er å være bevisst på hvilke spørsmål som stilles, hvilke begreper disse spørsmålene skal sette eleven i stand til å oppdage, og til sist hvilket innhold/bilder/virkemidler læreren skal benytte for å øke muligheten for at elever utvikler en dyp forståelse av begreper.
I figuren under ser vi eksempler på spørsmål for fremmer ulike kompetanser. En god undervisning balanserer mellom slike typer spørsmål:
C:\Users\yngvelindvig\AppData\Local\Microsoft\Windows\INetCache\Content.Word\spørsmål dypere.jpg
I samarbeid med over 150 skoler har vi utviklet noen kjennetegn for dypere læring. Denne listen er stadig i utvikling:
C:\Users\jarlinge\AppData\Local\Microsoft\Windows\INetCache\Content.Word\Bilde dypere læring.png
Listen garanterer på ingen måte dypere læring. En kan jo for eksempel ha aktivitet og samarbeid, uten at elevene nødvendigvis oppdager nye begreper og utvikler dypere forståelse for dem. Listen viser seg likevel til å fungere godt som et praktisk verktøy for å sette fokus på ulike kjennetegn ved undervisning som bidrar til et utgangspunkt for dypere læring. Disse begrepene kan også benyttes som tags på undervisningsoppleggene som ligger i LearnLab.