lørdag 21. april 2018

Gjesteblogg: Mobilen som digitalt verktøy i undervisningen forebygger mobbing og krenkelser. Av Lillian Gran og Ingrid Grimsmo Jørgensen


Mobilen som digitalt verktøy i undervisningen forebygger mobbing og krenkelser

Av Lillian Gran og Ingrid Grimsmo Jørgensen

Ord som homo, hore, jøde og muslim brukes stadig oftere som skjellsord i norske skolegårder, og mange elever opplever at de stigmatiseres på bakgrunn av etnisitet, religion, livssyn, kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Det store spørsmålet er hvordan skolen kan bidra til å nyansere, problematisere og dekonstruere fastlåste stereotypier og etablerte fiendebilder, og bidrar til å utvikle elevenes demokratiforståelse. Det har vært mange artikler i dagspressen og hundrevis av kommentarer i sosiale medier som viser at gruppebasert mobbing øker. Dette indikerer at vi må ta et krafttak mot disse fordommene i skolen. En ungdomsskole i Bergen kom på den geniale ideen med å bruke mobilen i undervisningen. Hensikten var å skape en et større engasjement for fagene og forebygge frafall. Men de oppnådde noe mer, mobilen fungerte som brobygger mellom elever i Norge og verden for øvrig.

Elevers digitale dannelse
Stortingsmelding 30, Kultur for læring og den nye overordnede lærerplanen for grunnopplæringen sammen med digital agende er noen av styringsdokumentene som setter fokus på digital kompetanse. Dette skal være et langsiktig samfunnsprosjekt som krever en helhetlig forståelse av hvordan digitale verktøy skal bli integrert i skolen hver dag. Dette vil innebære omstillingsevne, strategisk planlegging og ressursmessige opptrappingsplaner, fra sentrale utdanningsmyndigheter, fra skoleeiere og fra skolen selv. Noen skoler har kommet langt og kjennetegnes som innovative og nysgjerrige i sin tilnærming til hvordan digitale verktøy kan integreres i fagene. Men studier av både lærere og elevers digitale dannelse ved andre skoler viser at dette er et begrep som fortsatt er udefinert og som ikke har en forankring i hverken lærernes skolehverdag eller kan sies å være i nærheten av elevens digitale hverdag.

Nytenkende bruk av mobiler i undervisningen
Ved den nesten 100 år gamle Rothaugen skole i Bergen sitter gamle læretradisjoner i veggene, men selv om omgivelsene er gamle, er ikke læremetodene det. Elevene bruker ikke lærebøker, mobilene er på i timen, og de har nesten ikke hatt noen prøver gjennom hele ungdomsskolen. Likevel gleder lærerne på Rothaugen skole seg til å få eksamensresultatene til tiendeklassingene sine. Rundt læreren svirrer elevene med mobiler i hånda. Noe av det elevene på Rothaugen har vært innom de tre årene på ungdomsskolen, er: World Peace Game, Minecraft, blogging, sosiale medier, skriving av bok, 3D-printing og et prosjekt om blant annet den kalde krigen med elever fra Russland, USA og Serbia. Elevene har også kontakt med elever og eksperter i utlandet på nett eller via Skype. Man kan se for seg at denne type nytenkende digital undervisning bidrar til å fremme elevers digital dannelse og åpner for en større forståelsen for det andre tenker.

Barn og unge forventes å håndtere den digitale innovasjonen
Screenagers, digital natives, Homo deus, google phobia og atelophobia er noen av begrepene som har kommet til syne i den digitale oppveksten barn og unge er en del av i dag. Der de forventes å sitte foran en skjerm og er født til å håndtere digital innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Samtidig vokser det frem frykt, frykt for at datateknologien gjør mennesker overflødige, frykt for aldri å være bra nok og frykt for at fobier mennesket aldri kunne drømt om utvikles. På samme tid som barn og unge opplever store utfordringer i det digitale opplever de voksne mennesker som har mistet sitt moralske kompass i flyten av sosiale medier. Dette er realiteten for barn og unge hvor de møter en tosidighet i den digitale utviklingen med nye medievaner som åpning for nye muligheter for utvikling og læring på den ene siden, og nye utfordringer i økt omfang av krenkelser, mobbing, overgrep, diskriminering og fremmedhat på den andre siden.

Skolen som forebyggende arena
Å arbeide mot fremmedhat og gruppebasert mobbing er innenfor skolens rammer, og en del av det helhetlige arbeidet for å styrke elevenes læringsmiljø. Verdier som mangfold, likestilling og tillit mellom mennesker gjenspeiles i flere kompetansemål i ulike fag og er en viktig del av kompetansen elevene skal tilegne seg gjennom opplæringen. Det er et samfunnsproblem, og et demokratisk problem, når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg. Skolen har en sentral rolle i å lære elever å respektere og anerkjenne forskjellighet, og å lære dem å leve i et "uenighetsfellesskap". Det er jo spennende å gå på skolen når man kan skype med to palestinske jenter om hva de tror presidenten i USA kan komme til å bety for livet på Vestbredden og i Gaza (utdanningsnytt.no). På denne måten åpner skolen opp for at elevene kan være aktive digitale deltakere hvor deres ideer, meninger og tanker kan bli utfordret av mennesker fra andre land og kulturer. Det er viktig i dagens krasse debattklima om mennesker fra andre kulturer. Det er et interessant tankeeksperiment å se for seg at bruk av mobiler i undervisningen kan bidra til å redusere gruppebasert mobbing og bidra til å hjelpe elever når de møter utfordringene på nett i hverdagen. Kanskje det er en god ide at ungdomskoler starter med å legge ned mobilhotellet og skru på mobilene i timene.

------------------------------------------------
Lillian Gran - @lillauga
Høgskolelektor/Ph.d-stipendiat
Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap
Høgskolen i Innlandet – Hamar

Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ
Høgskolelektor/Stipendiat
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar