fredag 25. mai 2018

Gjesteblogg: Betydningen av global kompetanse. Av Barbara Anna Zielonka


Betydningen av global kompetanse
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Å lære å kommunisere og samarbeide med jevnaldrende fra ulike kulturer er en viktig ferdighet i det moderne klasserommet. Det vil bidra til å forberede elevene våre til å komme inn i det globale arbeidsmarkedet med tillit og kunnskap. Elevene som går på norske skoler nå vil selge til verden, kjøpe fra verden, jobbe for internasjonale selskaper, konkurrere med folk fra andre land, administrere ansatte fra andre kulturer, samarbeide med mennesker over hele verden og løse globale problemer. Skolen bør derfor hjelpe elevene til å bli globale borgere som kommuniserer med andre med respekt, og samhandler med mennesker over hele verden på en produktiv måte. Skolen bør nemlig utvikle global kompetanse hos alle elever uansett alder.

Hva er global kompetanse?
Global kompetanse er flersidig og inkluderer kognitiv utvikling, sosio-emosjonelle ferdigheter og samfunnslæring. Den har fire overlappende dimensjoner som elevene trenger å utvikle for å samhandle med mennesker ansikt til ansikt, digitalt eller i deres lokalsamfunn og andre land. Ferdigheter i disse dimensjonene er også nødvendig når folk skal løse lokale og globale problemer:

  • Den første dimensjonen er kapasiteten til å undersøke problemer som fattigdom, handel, migrasjon, ulikhet, miljø rettferdighet, konflikt, kulturelle forskjeller og stereotyper på en kritisk måte.
  • Den andre er kapasiteten til å forstå og sette pris på forskjellige perspektiver og verdens synspunkter.
  • Den tredje dimensjonen er evnen til å samhandle positivt med mennesker av forskjellige nasjonalitet, sosiale bakgrunn, etnisitet og religiøs bakgrunn, og de av ulikt kjønn.
  • Den fjerde dimensjonen bygger på de tre første dimensjonene og understreker det å være villig til å ta opp spørsmål om bærekraft og trivsel.



Illustrasjonen er hentet fra http://www.oecd.org/pisa/pisa-2018-global-competence.htm

Verktøy som måler global kompetanse
Så vidt jeg vet finnes det allerede flere verktøy som brukes for å måle global kompetanse hos elevene. Det første verktøyet er 2018 PISA med vurdering av global kompetanse. Denne testen består av to deler - en kognitiv vurdering og et elevspørreskjema. Kognitiv vurdering måler hvor godt elevene kan bruke generell kunnskap og erfaring med globale problemer og kulturelle forskjeller for å forstå konkrete saker presentert i ulike scenarier. Elevers spørreskjema er utformet for å fremheve informasjon om elevers holdninger, kunnskap, ferdigheter, og mulighetene de har hatt å lære om andre kulturer og globale problemer.

Det andre er Global Competence Aptitude Assessment (GCAA®). Denne testen ble brukt for første gang i 2009, og mennesker fra 115 land, 6 kontinenter mellom 16-65 år har deltatt i den. Testen baserer på The Global Competence Model. Det siste er AFS Global Competence Readiness Index for Schools som er et nytt selvvurderingsverktøy for å hjelpe lærere/skoleledere å avgjøre hvordan de er forberedt på å skape global kompetanse blant elevene. Det beste med dette verktøyet er at rett etter gjennomføringen av testen, får man resultatene som viser skolens svakheter og gir informasjon om hva som kan gjøres for å bygge global kompetanse på den enkelte skole.

Global kompetanse i engelskundervisning
En av de beste måtene å implementere global kompetanse er deltakelse i globale prosjekter. Elevene får muligheten til å bli kjent med elevene fra andre land, diskutere og løse problemer som skjer på tvers av landegrenser og komme opp med innovative ideer. Hvis du ikke deltar i noen prosjekter, finnes det andre måter du kan fokusere på globale kompetanser. For eksempel kan elevene bruke Tandem-appen for å snakke engelsk eller et annet språk med morsmålsbrukere. De kan også lese om det som skjer rundt om i verden og delta i debatter med medelever fra andre klasser. Etterpå kan de lage personlige og digitale tidslinjer der de velger nyheter som har stor betydning i deres egne liv. Jeg har også hørt om lærere som bruker Kiva i engelsk undervisningen. Kiva er en organisasjon som fasiliterer mikrolån, hvor man låner ut små beløp til prosjekter og lånetakerne man velger. Elevene kan lære mye om geografi, samfunnsfag, empati, økonomi og globale utfordringer.

I en stadig skiftende og globalisert verden bør utdanningen legge vekt på å utstyre elevene fra en tidlig alder, og gjennom hele livet, med kunnskap, ferdigheter, holdninger og atferd de trenger for å bli engasjerte og empatiske borgere. Undervisning med et sterkt fokus på global kompetanse er et must for å forberede elevene våre på dagens raskt endrende arbeidsmarked.




Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Design-tenkning i undervisningen
Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar