torsdag 30. august 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 21: Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov - med Nina Grindheim


I dag lanseres rapporten "Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov". Vi snakker med Nina Grindheim fra Voksne for Barn om hva de har funnet ut og hva vi må gjøre i klasserommet for å lykkes. Hør episoden her:



Med utgangspunkt i livsmestringsprogrammet Zippys venner har Voksne for Barn, Statped og Regionalt kompetansesenter for Autisme, ADHD, Tourettes og Narkolepsi (RKT) siden 2016 sett på hvordan tiltak som skal fremme alle elevers psykiske helse tilrettelegges for barn med spesielle behov og hva lærere og andre ansatte i skolen trenger for å bedre inkludere disse barna.

Det har resultert i rapporten "Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov".

Ifølge rapporten har en systematisk livsmestringsopplæring en positiv effekt for mange elever med spesielle behov. Den har også positiv effekt på resten av elevgruppa.

Undersøkelsen indikerer også at både kunnskap om elevenes vansker, hvordan tilpasse, erfaring med bruk av programmet og voksentetthet er faktorer som påvirker grad av tilpasning og inkludering i klassen.

Samtidig er det en utfordring at det er liten kompetanse blant lærerne og andre ansatte i skolen om hva som er utfordrende for elevene, og som gjør det vanskelig å tilpasse opplegget basert på elevenes behov.

Alt dette og mere til snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda!

Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov:

Last ned kortversjonen av rapporten

Last ned den fullstendige rapporten

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 21: Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov - med Nina Grindheim


I dag lanseres rapporten "Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov". Vi snakker med Nina Grindheim fra Voksne for Barn om hva de har funnet ut og hva vi må gjøre i klasserommet for å lykkes. Hør episoden her:



Med utgangspunkt i livsmestringsprogrammet Zippys venner har Voksne for Barn, Statped og Regionalt kompetansesenter for Autisme, ADHD, Tourettes og Narkolepsi (RKT) siden 2016 sett på hvordan tiltak som skal fremme alle elevers psykiske helse tilrettelegges for barn med spesielle behov og hva lærere og andre ansatte i skolen trenger for å bedre inkludere disse barna.

Det har resultert i rapporten "Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov".

Ifølge rapporten har en systematisk livsmestringsopplæring en positiv effekt for mange elever med spesielle behov. Den har også positiv effekt på resten av elevgruppa.

Undersøkelsen indikerer også at både kunnskap om elevenes vansker, hvordan tilpasse, erfaring med bruk av programmet og voksentetthet er faktorer som påvirker grad av tilpasning og inkludering i klassen.

Samtidig er det en utfordring at det er liten kompetanse blant lærerne og andre ansatte i skolen om hva som er utfordrende for elevene, og som gjør det vanskelig å tilpasse opplegget basert på elevenes behov.

Alt dette og mere til snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda!

Livsmestring i skolen for barn med spesielle behov:

Last ned kortversjonen av rapporten

Last ned den fullstendige rapporten

onsdag 29. august 2018

Gjesteblogg: Avkolonisering av grunnskolesystemet, en vei til forsoning og fred. Av Sonia Muñoz Llort


Avkolonisering av grunnskolesystemet, en vei til forsoning og fred
Av Sonia Muñoz Llort - @SoniaMunozLlort

Fredag 08.06.2018 holdt Peace Research Institute Oslo (PRIO) arrangementet Decolonizing the Academy hvor flere forskere og andre eksperter drøftet behovet for bevisstgjøring og utvikling av motstandstiltak for ekskludering av kunnskap og mennesker fra akademia i Norge og resten av Europa. I artikkelen Moderne vitenskap utviklet seg samtidig med slavehandel og utnyttelse. Det er på tide å dekolonisere akademia, skrevet av Ida Roland Birkvad og Cindy Horst i Aftenposten 08.06.2018, peker de på skjevhetene akademia har som er ekskluderende og som reproduserer en gammeldags og hierarkisk tankegang. Undring som oppsummeres i artikkelen og som var grunnlaget til dette arrangementet, ble oppsummert slik: "Til tross for de formelle dekoloniseringsprosessene som fulgte i årene etter andre verdenskrig, har kolonitidens ideer fortsatt stor innflytelse på akademisk arbeid. Dette skjer gjennom systematiske skjevheter i hvilket pensum som blir brukt, hvilke perspektiver som anvendes i undervisning, og hvem som siteres i vitenskapelige artikler. Vi må også se på universitetets infrastruktur: Hvilken type studenter begynner på universitetet i utgangspunktet? Hvem blir stipendiater, og hvem får til slutt faste ansettelser? Hvilke spørsmål får forskningsfinansiering, og hvilke får ikke?".

I kjølvannet av denne artikkelen og selve debatten, har det kommet kritikk til begrepet "avkolonisering" og hva det innebærer i praksis. Denne debatten er absolutt nødvendig å ta også i Norge, fordi vi mister mangfoldige stemmer og historie som er blitt bragt til taushet i mange år.

Samtidig, det er ikke bare høyere utdanning som er preget av et etnosentrisk fremstilling av kunnskap, metoder og vitenskapelige stemmer. Det gjelder absolutt hele utdanningssystemet, og når det kommer til å debattere nødvendighet av å avkolonisere grunnskolen må vi analysere både diskursen og pedagogiske verktøyene som kunnskapsformidlere. Et av verktøyene er tekstbøker. Hva er deres rolle i kunnskapsformidling og hva er grunnen til at vi fortsatt bruker dem?


Ukritisk eksponering av subjektiv og partisk kunnskap til våre barn
I full stillhet har jeg lenge vært kritisk til det ensidige innholdet våre barn får presentert på grunnskolen, spesielt i humaniorafagene som tar for seg en gjennomgang av historie, samfunnsorganisering, religion, filosofi og naturfag. Jeg mener at vi velger et narrativ som opprettholder en etnosentrisk kunnskapsformidling som helt ubevisst neglisjerer mangfoldet i samfunnet.

Valget om å ukritisk videreformidle et snevert syn av verden hvor våre tradisjoner og historiske handlinger alltid blir presentert som heltedåder er dypt urettferdig.

Det er dypt urettferdig både overfor nasjonale minoriteter og for grupper i andre land. Samtidig er denne ensidige fremstillingen potensiell farlig fordi den opprettholder et overlegen holdning overfor andre kulturer, noe som skaper usynlige og unødvendige sosio-kulturelle hierarkier oss imellom.

For å oppnå skolesystemets mål om å danne lydige borgere har vi strukturer som rammer inn de politiske intensjonene på nasjonalt og internasjonalt nivå, innholdet i undervisning og selvsagt, muligheten for å velge tekstbøker som formidler det som er foreslått i læreplanene. Det er en diskusjon i seg selv om hvor mye politisk styring i skolen er til barnas beste, og sannheten er at barna våre får direkte presentert det som anses som grunnleggende kunnskap blant annet gjennom tekstbøker. Etter min mening, bør en kritisk innholds- og diskursanalysen i tekstbøker tas som et av stegene for å avkolonisere skolesystemene våre.

Ulempen med tekstbøkene er tydelig. De har begrenset plass og innholdet må tilpasses mottakerens alder. Siden det er begrenset plass er forlagene nødt til å tilpasse innholdet både til nasjonale opplæringslover og et utvalg av viktige temaer. Disse to faktorene gjør at innholdet kan bli basert i altfor stor grad på subjektive avgjørelser. Da er det slik at når vi har skapt et system hvor minoriteter eller lokal befolkning ikke har vært representert verken i politiske systemer eller hos forlagene, har det blitt en lei tendens til å hvitvaske innholdet i tydelige forutinntatte etnosentriske anekdoter. For eksempel, i norske bøker for å lære engelsk tas det opp nord-amerikanske høytider. Blant annet Thanksgiving Day, hvor det helt tilfeldig forklares om kvelden med fellesmiddagen mellom Pequot folket og kolonistene men ikke om drapet av 700 urbefolkning dagen før.

Hvorfor har vi denne trangen til å utelatte hvite europeiske menneskers gjerninger mot andre folkegrupper mens vi alltid stiller oss selv i et godt lys?

Hvis vi tar et steg tilbake i tiden, ser vi i flere europeiske samfunn at utdanning var en gode begrenset til edle og religiøse mennesker. De skulle ha kunnskapsmonopol for å kunne undertrykke sine arbeidere og beholde makta. Tekstbøker ble oppfunnet i en tid hvor hensikten var at disse elitene kunne lære en viss kunnskap utenat, uten å stille spørsmål ved det. Senere, da trykkemaskiner ble brukt i større skala forble hensikten med tekstbøker det samme. Målet var å presentere en viss mengde kunnskap som måtte bli husket utenatt.

Heldigvis er vi mennesker litt mer avanserte enn som så, så det ble ingen selvfølge at innholdet i mange av disse bøkene forble ukritisert. Problemet ble at tekstbøkene ble også brukt som koloniseringsverktøy for å selge våre europeiske sannheter mens mange historiske hendelser ble ikke publisert.


Tekstbøker som koloniseringsverktøy mot lokalbefolkning
Under koloniseringen ble tekstbøker produsert i Europa, USA og Canada for å undervise både egne minoriteter og lokalbefolkning i koloniene. Målet var enkelt, lokale innbyggere måtte lære seg kolonistenes språk for å kunne bli assimilert av vårt kapitalistisk system. Ikke bare selve kolonistisk formidlingsspråket -såkalt majoritetsspråket-, men også "de sterke" siden av historien.

Det var selvsagt godt kalkulert både å unnlate å skrive tekstbøker i lokale språk samtidig som deres historisk tilstedeværelse var usynliggjort. Fra et europeisk og nord-amerikansk ståsted ble dette ansett som vårt generøs bidrag til sivilisasjonens inngangen, fra et kolonisert ståsted har betød et tap av historisk minne i form av kulturell tilknytning, historiske røtter og stolthet over egen historie og språk.

Tekstbøker har vært den perfekte verktøy for både kolonisering og oppbygging av nasjonalismer i Europa og USA, fordi da vi innførte kapitalisme gjennom sentraliserte stater etter vår europeisk modell, skapte vi sosiale ulikheter. Deretter solgte vi ideen om at for å kunne klatre opp i den sosiale stigen, måtte du utdanne deg i et europeisk-lignende system for å kunne få et levelig liv.

Dermed skapte vi nok en gang lydige medarbeidere i tidligere kolonier som mistet en del av sin forhistorie gjennom hvitvaskingen vår, mens i Europa har vi brukt tekstbøker for å fortsette og danne barna våre innen ukritisk og ubevisst nasjonalisme.

I denne selvkritiske prosessen av avkolonisering skal vi - hvite kristene europeere - sette oss til side og la både urbefolkning og andre lokale minoriteter bestemme hva og hvordan de vil dele kunnskapen sin. Ved å bli kvitt tekstbøker lager vi plass til stemmer som fortjener å bli hørt og mennesker som fortjener å vise og dele kunnskapen og verdenssynene sine.


Tekstbøker som verktøy for nasjonalistisk opplæring
I våre europeiske land er det unektelig at oppbygging av nasjonal identitet gjøres gjennom tekstbøker og andre uformelle verktøy som sanger eller eventyr, spesielt når det gjelder humaniora som i språk, religion og samfunnsfag. Den narrative diskursen om blant annet europeisk historie med alt fra vitenskap til filosofi er tydelig androsentrisk, partisk og hvitvasket basert på "den gode samaritanen" som forbilde.

Vanligvis er ikke minoritetsstemmer inkludert i tekstbøkene våre, og når de er, er det alltid med nedlatende barnslig tone for å vise dem som eksotiske vesener som lever gledelig blant oss. Denne eksotisme kan selvsagt variere fra positive til svært negative ladede historier. I Norge har assimilering og ekskludering av Samefolket og taterne blitt usynliggjort i skolebøkene, mens i andre kolonimakter har større historiske kapitler blitt utelatt med vilje for å ikke skitne bildet vårt som de moderne siviliserte helter som reddet urbefolkning fra underutvikling.

Som spanjol husker jeg godt mine historiebøker fra barneskolen til videregående. Både mishandling av mangfoldet blant populasjonen av sigøyerne og arabere til detaljer av behandling av urbefolkning i Latin-Amerika glimret med sitt fravær i bøkene våre.

Derimot, alle bøkene fremstilte oss spanjoler som heltene som kom på generøs vis delte vår høy utvikling og hjalp folk ut av sine primitive liv. Eller når det ble foretatt den såkalte rekristianisering av Spania for å kaste ut både arabere, jødene og sigøyerne blir alltid fremstilt som at vi var helter som reddet landet vårt fra kjetterne.

Denne tankegangen er en gjenganger i de fleste europeiske land. I en tid med økende nasjonalisme i mange land som fort fører til autoritære og fascistiske tilstander, må vi skåne våre barn av å tilegne seg kunnskap gjennom såpass utdaterte og ufullkomne verktøy.

Som spesialpedagog ønsker jeg at tekstbøker blir utfaset samtidig som vi tar et alvorlig oppgjør med vårt historisk ansvar overfor andre kulturer og minoriteter. Vi vil ikke at våre barn skal lære en brøkdel av fagene gjennom snevre nåler, men gjøre dem til nysgjerrige og kritiske mennesker som samarbeider for å få nyansert og mangfoldig kunnskap. Visjoner i utdanning er viktige og vi må ta et oppgjør med oss selv som hvit europeisk folkeslag. Dette er vanskelig å få til om våre barn blir foret med innhold basert på våre påtatte heltedåd, overlegenhet og sivilisert danning overfor minoriteter innad våre land og lokal befolkning i andre kontinenter.

Det er på tide at pedagoger tar et oppgjør med innholdet vi ønsker å formidle våre barn. Å være kritisk mot kunnskapen vi formidler gjennom vårt skolesystem er et sunnhetstegn som kan berike oss og gjøre barna våre til respektfulle, nysgjerrige voksne i fremtiden. Dette er en verdidebatt vi må tørre å ta, at fortiden vår er preget av vold og misbruk overfor andre folkegrupper som et forsøk for å vise vår falsk overlegenhet. Et godt skolesystem må lære barna våre respekt og nysgjerrighet ved å romme et mangfold av kunnskap våre barn må kunne ha fri tilgang til selv.


----------------------------------------------------------
Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog og har en mastergrad i skoleledelse og en i rehabilitering. Til daglig jobber hun på Sunnaas sykehus og er fast skribent for Maddam. Hun er opptatt av tverrfaglig reflekterende praksis, pedagogisk frihet og mangfold på skolen. Hun mener at elevene burde kunne få større eierskap til pedagogiske opplegg på skolen ved å ha frihet til å velge innholdet, ved å samarbeide og ved å bruke både seg selv og omgivelsene som læringsressurser.

Foto: Min An / Pexels.com

Gjesteblogg: Avkolonisering av grunnskolesystemet, en vei til forsoning og fred. Av Sonia Muñoz Llort


Avkolonisering av grunnskolesystemet, en vei til forsoning og fred
Av Sonia Muñoz Llort - @SoniaMunozLlort

Fredag 08.06.2018 holdt Peace Research Institute Oslo (PRIO) arrangementet Decolonizing the Academy hvor flere forskere og andre eksperter drøftet behovet for bevisstgjøring og utvikling av motstandstiltak for ekskludering av kunnskap og mennesker fra akademia i Norge og resten av Europa. I artikkelen Moderne vitenskap utviklet seg samtidig med slavehandel og utnyttelse. Det er på tide å dekolonisere akademia, skrevet av Ida Roland Birkvad og Cindy Horst i Aftenposten 08.06.2018, peker de på skjevhetene akademia har som er ekskluderende og som reproduserer en gammeldags og hierarkisk tankegang. Undring som oppsummeres i artikkelen og som var grunnlaget til dette arrangementet, ble oppsummert slik: "Til tross for de formelle dekoloniseringsprosessene som fulgte i årene etter andre verdenskrig, har kolonitidens ideer fortsatt stor innflytelse på akademisk arbeid. Dette skjer gjennom systematiske skjevheter i hvilket pensum som blir brukt, hvilke perspektiver som anvendes i undervisning, og hvem som siteres i vitenskapelige artikler. Vi må også se på universitetets infrastruktur: Hvilken type studenter begynner på universitetet i utgangspunktet? Hvem blir stipendiater, og hvem får til slutt faste ansettelser? Hvilke spørsmål får forskningsfinansiering, og hvilke får ikke?".

I kjølvannet av denne artikkelen og selve debatten, har det kommet kritikk til begrepet "avkolonisering" og hva det innebærer i praksis. Denne debatten er absolutt nødvendig å ta også i Norge, fordi vi mister mangfoldige stemmer og historie som er blitt bragt til taushet i mange år.

Samtidig, det er ikke bare høyere utdanning som er preget av et etnosentrisk fremstilling av kunnskap, metoder og vitenskapelige stemmer. Det gjelder absolutt hele utdanningssystemet, og når det kommer til å debattere nødvendighet av å avkolonisere grunnskolen må vi analysere både diskursen og pedagogiske verktøyene som kunnskapsformidlere. Et av verktøyene er tekstbøker. Hva er deres rolle i kunnskapsformidling og hva er grunnen til at vi fortsatt bruker dem?


Ukritisk eksponering av subjektiv og partisk kunnskap til våre barn
I full stillhet har jeg lenge vært kritisk til det ensidige innholdet våre barn får presentert på grunnskolen, spesielt i humaniorafagene som tar for seg en gjennomgang av historie, samfunnsorganisering, religion, filosofi og naturfag. Jeg mener at vi velger et narrativ som opprettholder en etnosentrisk kunnskapsformidling som helt ubevisst neglisjerer mangfoldet i samfunnet.

Valget om å ukritisk videreformidle et snevert syn av verden hvor våre tradisjoner og historiske handlinger alltid blir presentert som heltedåder er dypt urettferdig.

Det er dypt urettferdig både overfor nasjonale minoriteter og for grupper i andre land. Samtidig er denne ensidige fremstillingen potensiell farlig fordi den opprettholder et overlegen holdning overfor andre kulturer, noe som skaper usynlige og unødvendige sosio-kulturelle hierarkier oss imellom.

For å oppnå skolesystemets mål om å danne lydige borgere har vi strukturer som rammer inn de politiske intensjonene på nasjonalt og internasjonalt nivå, innholdet i undervisning og selvsagt, muligheten for å velge tekstbøker som formidler det som er foreslått i læreplanene. Det er en diskusjon i seg selv om hvor mye politisk styring i skolen er til barnas beste, og sannheten er at barna våre får direkte presentert det som anses som grunnleggende kunnskap blant annet gjennom tekstbøker. Etter min mening, bør en kritisk innholds- og diskursanalysen i tekstbøker tas som et av stegene for å avkolonisere skolesystemene våre.

Ulempen med tekstbøkene er tydelig. De har begrenset plass og innholdet må tilpasses mottakerens alder. Siden det er begrenset plass er forlagene nødt til å tilpasse innholdet både til nasjonale opplæringslover og et utvalg av viktige temaer. Disse to faktorene gjør at innholdet kan bli basert i altfor stor grad på subjektive avgjørelser. Da er det slik at når vi har skapt et system hvor minoriteter eller lokal befolkning ikke har vært representert verken i politiske systemer eller hos forlagene, har det blitt en lei tendens til å hvitvaske innholdet i tydelige forutinntatte etnosentriske anekdoter. For eksempel, i norske bøker for å lære engelsk tas det opp nord-amerikanske høytider. Blant annet Thanksgiving Day, hvor det helt tilfeldig forklares om kvelden med fellesmiddagen mellom Pequot folket og kolonistene men ikke om drapet av 700 urbefolkning dagen før.

Hvorfor har vi denne trangen til å utelatte hvite europeiske menneskers gjerninger mot andre folkegrupper mens vi alltid stiller oss selv i et godt lys?

Hvis vi tar et steg tilbake i tiden, ser vi i flere europeiske samfunn at utdanning var en gode begrenset til edle og religiøse mennesker. De skulle ha kunnskapsmonopol for å kunne undertrykke sine arbeidere og beholde makta. Tekstbøker ble oppfunnet i en tid hvor hensikten var at disse elitene kunne lære en viss kunnskap utenat, uten å stille spørsmål ved det. Senere, da trykkemaskiner ble brukt i større skala forble hensikten med tekstbøker det samme. Målet var å presentere en viss mengde kunnskap som måtte bli husket utenatt.

Heldigvis er vi mennesker litt mer avanserte enn som så, så det ble ingen selvfølge at innholdet i mange av disse bøkene forble ukritisert. Problemet ble at tekstbøkene ble også brukt som koloniseringsverktøy for å selge våre europeiske sannheter mens mange historiske hendelser ble ikke publisert.


Tekstbøker som koloniseringsverktøy mot lokalbefolkning
Under koloniseringen ble tekstbøker produsert i Europa, USA og Canada for å undervise både egne minoriteter og lokalbefolkning i koloniene. Målet var enkelt, lokale innbyggere måtte lære seg kolonistenes språk for å kunne bli assimilert av vårt kapitalistisk system. Ikke bare selve kolonistisk formidlingsspråket -såkalt majoritetsspråket-, men også "de sterke" siden av historien.

Det var selvsagt godt kalkulert både å unnlate å skrive tekstbøker i lokale språk samtidig som deres historisk tilstedeværelse var usynliggjort. Fra et europeisk og nord-amerikansk ståsted ble dette ansett som vårt generøs bidrag til sivilisasjonens inngangen, fra et kolonisert ståsted har betød et tap av historisk minne i form av kulturell tilknytning, historiske røtter og stolthet over egen historie og språk.

Tekstbøker har vært den perfekte verktøy for både kolonisering og oppbygging av nasjonalismer i Europa og USA, fordi da vi innførte kapitalisme gjennom sentraliserte stater etter vår europeisk modell, skapte vi sosiale ulikheter. Deretter solgte vi ideen om at for å kunne klatre opp i den sosiale stigen, måtte du utdanne deg i et europeisk-lignende system for å kunne få et levelig liv.

Dermed skapte vi nok en gang lydige medarbeidere i tidligere kolonier som mistet en del av sin forhistorie gjennom hvitvaskingen vår, mens i Europa har vi brukt tekstbøker for å fortsette og danne barna våre innen ukritisk og ubevisst nasjonalisme.

I denne selvkritiske prosessen av avkolonisering skal vi - hvite kristene europeere - sette oss til side og la både urbefolkning og andre lokale minoriteter bestemme hva og hvordan de vil dele kunnskapen sin. Ved å bli kvitt tekstbøker lager vi plass til stemmer som fortjener å bli hørt og mennesker som fortjener å vise og dele kunnskapen og verdenssynene sine.


Tekstbøker som verktøy for nasjonalistisk opplæring
I våre europeiske land er det unektelig at oppbygging av nasjonal identitet gjøres gjennom tekstbøker og andre uformelle verktøy som sanger eller eventyr, spesielt når det gjelder humaniora som i språk, religion og samfunnsfag. Den narrative diskursen om blant annet europeisk historie med alt fra vitenskap til filosofi er tydelig androsentrisk, partisk og hvitvasket basert på "den gode samaritanen" som forbilde.

Vanligvis er ikke minoritetsstemmer inkludert i tekstbøkene våre, og når de er, er det alltid med nedlatende barnslig tone for å vise dem som eksotiske vesener som lever gledelig blant oss. Denne eksotisme kan selvsagt variere fra positive til svært negative ladede historier. I Norge har assimilering og ekskludering av Samefolket og taterne blitt usynliggjort i skolebøkene, mens i andre kolonimakter har større historiske kapitler blitt utelatt med vilje for å ikke skitne bildet vårt som de moderne siviliserte helter som reddet urbefolkning fra underutvikling.

Som spanjol husker jeg godt mine historiebøker fra barneskolen til videregående. Både mishandling av mangfoldet blant populasjonen av sigøyerne og arabere til detaljer av behandling av urbefolkning i Latin-Amerika glimret med sitt fravær i bøkene våre.

Derimot, alle bøkene fremstilte oss spanjoler som heltene som kom på generøs vis delte vår høy utvikling og hjalp folk ut av sine primitive liv. Eller når det ble foretatt den såkalte rekristianisering av Spania for å kaste ut både arabere, jødene og sigøyerne blir alltid fremstilt som at vi var helter som reddet landet vårt fra kjetterne.

Denne tankegangen er en gjenganger i de fleste europeiske land. I en tid med økende nasjonalisme i mange land som fort fører til autoritære og fascistiske tilstander, må vi skåne våre barn av å tilegne seg kunnskap gjennom såpass utdaterte og ufullkomne verktøy.

Som spesialpedagog ønsker jeg at tekstbøker blir utfaset samtidig som vi tar et alvorlig oppgjør med vårt historisk ansvar overfor andre kulturer og minoriteter. Vi vil ikke at våre barn skal lære en brøkdel av fagene gjennom snevre nåler, men gjøre dem til nysgjerrige og kritiske mennesker som samarbeider for å få nyansert og mangfoldig kunnskap. Visjoner i utdanning er viktige og vi må ta et oppgjør med oss selv som hvit europeisk folkeslag. Dette er vanskelig å få til om våre barn blir foret med innhold basert på våre påtatte heltedåd, overlegenhet og sivilisert danning overfor minoriteter innad våre land og lokal befolkning i andre kontinenter.

Det er på tide at pedagoger tar et oppgjør med innholdet vi ønsker å formidle våre barn. Å være kritisk mot kunnskapen vi formidler gjennom vårt skolesystem er et sunnhetstegn som kan berike oss og gjøre barna våre til respektfulle, nysgjerrige voksne i fremtiden. Dette er en verdidebatt vi må tørre å ta, at fortiden vår er preget av vold og misbruk overfor andre folkegrupper som et forsøk for å vise vår falsk overlegenhet. Et godt skolesystem må lære barna våre respekt og nysgjerrighet ved å romme et mangfold av kunnskap våre barn må kunne ha fri tilgang til selv.


----------------------------------------------------------
Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog og har en mastergrad i skoleledelse og en i rehabilitering. Til daglig jobber hun på Sunnaas sykehus og er fast skribent for Maddam. Hun er opptatt av tverrfaglig reflekterende praksis, pedagogisk frihet og mangfold på skolen. Hun mener at elevene burde kunne få større eierskap til pedagogiske opplegg på skolen ved å ha frihet til å velge innholdet, ved å samarbeide og ved å bruke både seg selv og omgivelsene som læringsressurser.

Foto: Min An / Pexels.com

mandag 27. august 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 20: Synsing og sterke meninger med Helene Skjeggestad


Helene Skjeggestad er kommentator i Aftenposten og har skrevet om skole i flere år. På en god dag kan hun være med på å sette dagsorden, men kan sette sinnene i kok på en like god dag. Vi snakker om synsing og sterke meninger om skole. Hør episoden her:




Skjeggestad har skrevet kommentarer om skole for Aftenposten i tre år. Hun har et veldig positivt bilde av det å være kommentator å sette i gang debatter og sette dagsorden. Det er et stort engasjement blant skolefolk. Hun er også positivt overraska over debattnivået blant lærerne der så og si alle argumenterer for barnas beste i alle diskusjoner.


- Jeg starta som en rabagast kan man si, sier Helene Skjeggestad om sin egen tid som elev. - Men jeg har alltid vært glad i skole. Jeg kaller meg selv en nerd - med stor stolthet.

Dette er episode nummer 20 av Rekk opp hånda! og derfor et lite jubileum! Vi har mange spennende gjester utover høsten, og håper du tar deg tid til å høre. Nye episoder hver mandag!

Hør tidligere episoder her.

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 20: Synsing og sterke meninger med Helene Skjeggestad


Helene Skjeggestad er kommentator i Aftenposten og har skrevet om skole i flere år. På en god dag kan hun være med på å sette dagsorden, men kan sette sinnene i kok på en like god dag. Vi snakker om synsing og sterke meninger om skole. Hør episoden her:




Skjeggestad har skrevet kommentarer om skole for Aftenposten i tre år. Hun har et veldig positivt bilde av det å være kommentator å sette i gang debatter og sette dagsorden. Det er et stort engasjement blant skolefolk. Hun er også positivt overraska over debattnivået blant lærerne der så og si alle argumenterer for barnas beste i alle diskusjoner.


- Jeg starta som en rabagast kan man si, sier Helene Skjeggestad om sin egen tid som elev. - Men jeg har alltid vært glad i skole. Jeg kaller meg selv en nerd - med stor stolthet.

Dette er episode nummer 20 av Rekk opp hånda! og derfor et lite jubileum! Vi har mange spennende gjester utover høsten, og håper du tar deg tid til å høre. Nye episoder hver mandag!

Hør tidligere episoder her.

lørdag 25. august 2018

Gjesteblogg: Psykiske helseplager blant unge øker – vil psykisk helse på timeplanen hjelpe? Av Ingrid Grimsmo Jørgensen


Psykiske helseplager blant unge øker – vil psykisk helse på timeplanen hjelpe?
Av 
Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ

Mange elever i skolen opplever psykiske belastninger og for mange er plagene så store at det går ut over livskvalitet og motivasjon for læring. Elever og lærere trenger derfor mer kunnskap om psykisk helse og det er gledelig at myndighetene innfører dette som eget fag på timeplanen. Men vil psykisk helse på timeplanen bidra til at færre elever får psykiske helseplager?

I Aftenposten den 2. september 2015 forteller Frida på 15 år fra Kristiansand hvordan hun har det på skolen. "Fra klokken halv ni om morgenen til tre om ettermiddagen blir vi vurdert og evaluert av lærerne. Det er aldri pauser. I friminuttene skal vi være gode venner, gode klassekamerater og gode tenåringer. Jeg blir helt utslitt av det". For Frida begynte det i starten av 8. klasse. Hun merket fort at overgangen fra barneskole til ungdomsskole var stor. Det tok ikke lang tid før dagene ble fylt opp med utallige timer skolearbeid. "Det er så mange oppgaver, innleveringer og prøver. Vi kan ha opptil fire forskjellige i uken. Og hva skal vi prioritere når fire forskjellige faglærere sier at vi må øve godt til akkurat deres prøve". Ofte fikk hun høre at hun måtte ta én ting om gangen og at det kom til å gå bra. Eller så fikk hun beskjed om at hun bare måtte takle det. Tiltakene som skolen satte inn for at elevene skulle håndtere stress handlet om at de skulle lære seg å håndtere arbeidsbyrden eller jobbe mer effektivt med skolearbeidet. Ansvaret ble lagt på den enkelte elev. Det er ikke utenkelig at Frida bekymret seg og var mye stressa i løpet av de to årene hun har gikk på ungdomsskolen. Kanskje fikk stresset hun opplevde konsekvenser.

Tall fra Ungdataundersøkelsen 2017 forteller at hverdagen til norske skoleelever ikke har endret seg mye siden 2015. 28% av elever på videregående føler seg triste, ulykkelige eller deprimerte. Tallene for ungdomskolen er noe lavere, men halvparten av videregående elevene svarte at de "bekymrer seg mye" og at "alt er et slit". Dette ønsker myndighetene å gjøre noe med. Nå skal folkehelse og livsmestring bli ett av tre tverrfaglige temaer når fagfornyelsen trer i kraft i 2020. Dette møtes selvfølgelig med stor applaus fra både fagfolk og foreldre. Skolen er en sentral aktør for å få hevet kompetansen om psykisk helse blant elever, lærere og foreldre. Elever mangler opplæring i hvordan de skal ta vare på seg selv. Mange kommuner på eget initiativ har tatt i bruk ulike undervisningsprogrammer som har fokus på livsmestringsstrategier de siste årene. På Lysaker skole har elevene psykologisk førstehjelp på timeplanen. Men fra 2020 skal psykisk helse inne i de nye læreplanene for alle skoler i Norge.

Unge skal lære om psykisk helse. Gjennom ulike fag skal elevene lære å takle medgang og motgang, bedre forstå egne og andres tanker og følelser og mestre livet bedre. Målet er å fremme god psykisk og fysisk helse, og gi barn og unge muligheter til å ta gode og ansvarlige livsvalg. Et eksempel kan være å lære seg å forstå og mestre egne følelser. Hvis en elev føler at han ikke mestrer skolehverdagen eller føler seg utestengt fra venneflokken kan han bli stressa, lei seg, redd for å miste venner eller ikke å få gode nok karakterer. Han kan få mange tanker i hodet og lure på om han ikke er god nok. Klumpen i magen kan vokse seg større og større helt til han en dag hun ikke orker å gå på skolen. Da er det jo lurt å lære at når en gruer seg så får en ofte vondt i magen. Og at stress og indre uro er kroppslige reaksjoner som er normale. Hvis barn og unge vet hvordan stress kjennes ut, og at tanker og følelser henger sammen, er det lettere å forstå det som skjer inni sin egen kropp. Og ikke minst gjøre noe med det. Det interessante er om satsingen på psykisk helse og livsmestring i fagene vil bidra til at færre elever får psykiske helseplager.

Nedadgående spiral for unge i Norge. Studier viser at elleveåringer er de lykkeligste i Norge, men deretter blir spiralen nedadgående. Undersøkelser viser at angsten for prøver eller prestasjoner på skolen starter allerede i femte klasse (Ungdata-junior). I denne undersøkelsen svarer mange at de føler at høye prestasjoner både i fag og idrett er viktig for å passe inn. En nyere undersøkelse fra forskningsinstitusjonen NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager hos ungdom. Ifølge forskerne snakker ungdommene om skolepresset på to måter. For det første legger de stor vekt på det daglige skolepresset med mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress. For det andre handler skolestress om det å komme inn på riktig videregående skole og bekymring rundt fremtidig utdanning og karriere (NOVA-rapport 2017).

Trygt og godt læringsmiljø. Det har ikke blitt færre prøver og mindre stress for norske elever siden 2015. Undersøkelser viser som nevnt en økning i psykiske helseplager knyttet til skolestress. Pedagogikkprofessor Gunn Imsen mener at blant annet Oslo-skolens system med høy prøvetetthet er angstfremkallende for både elever, lærere og skoleledere, og peker på at skolen må tone ned resultatpresset. Ungdommene i NOVA sin undersøkelse er enige, de ønsker seg mindre karakterpress og synes lærere bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål i fagene. Mange forteller at læreren ikke alltid skjønner hvor grensa går for hva elevene orker eller klarer (Nova-rapport 2017). Vi kan derfor med stor sikkerhet at det er ikke bare kunnskap om psykisk helse skoleelever i Norge trenger. De trenger et skolemiljø som er helsefremmende. Forskning viser at det viktigste tiltaket for å motvirke stress og uro blant elever er et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette vet vi har en beskyttende effekt i forhold til de unges psykisk helse. Vi får håper at psykisk helse ikke blir nok en ting elever skal mestre.

--------------------------------------------------------
Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog ved Høgskolen i Innlandet og foredragsholder om bygging av trygge læringsmiljøer i skole og barnehage, avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser.


Gjesteblogg: Psykiske helseplager blant unge øker – vil psykisk helse på timeplanen hjelpe? Av Ingrid Grimsmo Jørgensen


Psykiske helseplager blant unge øker – vil psykisk helse på timeplanen hjelpe?
Av 
Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ

Mange elever i skolen opplever psykiske belastninger og for mange er plagene så store at det går ut over livskvalitet og motivasjon for læring. Elever og lærere trenger derfor mer kunnskap om psykisk helse og det er gledelig at myndighetene innfører dette som eget fag på timeplanen. Men vil psykisk helse på timeplanen bidra til at færre elever får psykiske helseplager?

I Aftenposten den 2. september 2015 forteller Frida på 15 år fra Kristiansand hvordan hun har det på skolen. "Fra klokken halv ni om morgenen til tre om ettermiddagen blir vi vurdert og evaluert av lærerne. Det er aldri pauser. I friminuttene skal vi være gode venner, gode klassekamerater og gode tenåringer. Jeg blir helt utslitt av det". For Frida begynte det i starten av 8. klasse. Hun merket fort at overgangen fra barneskole til ungdomsskole var stor. Det tok ikke lang tid før dagene ble fylt opp med utallige timer skolearbeid. "Det er så mange oppgaver, innleveringer og prøver. Vi kan ha opptil fire forskjellige i uken. Og hva skal vi prioritere når fire forskjellige faglærere sier at vi må øve godt til akkurat deres prøve". Ofte fikk hun høre at hun måtte ta én ting om gangen og at det kom til å gå bra. Eller så fikk hun beskjed om at hun bare måtte takle det. Tiltakene som skolen satte inn for at elevene skulle håndtere stress handlet om at de skulle lære seg å håndtere arbeidsbyrden eller jobbe mer effektivt med skolearbeidet. Ansvaret ble lagt på den enkelte elev. Det er ikke utenkelig at Frida bekymret seg og var mye stressa i løpet av de to årene hun har gikk på ungdomsskolen. Kanskje fikk stresset hun opplevde konsekvenser.

Tall fra Ungdataundersøkelsen 2017 forteller at hverdagen til norske skoleelever ikke har endret seg mye siden 2015. 28% av elever på videregående føler seg triste, ulykkelige eller deprimerte. Tallene for ungdomskolen er noe lavere, men halvparten av videregående elevene svarte at de "bekymrer seg mye" og at "alt er et slit". Dette ønsker myndighetene å gjøre noe med. Nå skal folkehelse og livsmestring bli ett av tre tverrfaglige temaer når fagfornyelsen trer i kraft i 2020. Dette møtes selvfølgelig med stor applaus fra både fagfolk og foreldre. Skolen er en sentral aktør for å få hevet kompetansen om psykisk helse blant elever, lærere og foreldre. Elever mangler opplæring i hvordan de skal ta vare på seg selv. Mange kommuner på eget initiativ har tatt i bruk ulike undervisningsprogrammer som har fokus på livsmestringsstrategier de siste årene. På Lysaker skole har elevene psykologisk førstehjelp på timeplanen. Men fra 2020 skal psykisk helse inne i de nye læreplanene for alle skoler i Norge.

Unge skal lære om psykisk helse. Gjennom ulike fag skal elevene lære å takle medgang og motgang, bedre forstå egne og andres tanker og følelser og mestre livet bedre. Målet er å fremme god psykisk og fysisk helse, og gi barn og unge muligheter til å ta gode og ansvarlige livsvalg. Et eksempel kan være å lære seg å forstå og mestre egne følelser. Hvis en elev føler at han ikke mestrer skolehverdagen eller føler seg utestengt fra venneflokken kan han bli stressa, lei seg, redd for å miste venner eller ikke å få gode nok karakterer. Han kan få mange tanker i hodet og lure på om han ikke er god nok. Klumpen i magen kan vokse seg større og større helt til han en dag hun ikke orker å gå på skolen. Da er det jo lurt å lære at når en gruer seg så får en ofte vondt i magen. Og at stress og indre uro er kroppslige reaksjoner som er normale. Hvis barn og unge vet hvordan stress kjennes ut, og at tanker og følelser henger sammen, er det lettere å forstå det som skjer inni sin egen kropp. Og ikke minst gjøre noe med det. Det interessante er om satsingen på psykisk helse og livsmestring i fagene vil bidra til at færre elever får psykiske helseplager.

Nedadgående spiral for unge i Norge. Studier viser at elleveåringer er de lykkeligste i Norge, men deretter blir spiralen nedadgående. Undersøkelser viser at angsten for prøver eller prestasjoner på skolen starter allerede i femte klasse (Ungdata-junior). I denne undersøkelsen svarer mange at de føler at høye prestasjoner både i fag og idrett er viktig for å passe inn. En nyere undersøkelse fra forskningsinstitusjonen NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager hos ungdom. Ifølge forskerne snakker ungdommene om skolepresset på to måter. For det første legger de stor vekt på det daglige skolepresset med mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress. For det andre handler skolestress om det å komme inn på riktig videregående skole og bekymring rundt fremtidig utdanning og karriere (NOVA-rapport 2017).

Trygt og godt læringsmiljø. Det har ikke blitt færre prøver og mindre stress for norske elever siden 2015. Undersøkelser viser som nevnt en økning i psykiske helseplager knyttet til skolestress. Pedagogikkprofessor Gunn Imsen mener at blant annet Oslo-skolens system med høy prøvetetthet er angstfremkallende for både elever, lærere og skoleledere, og peker på at skolen må tone ned resultatpresset. Ungdommene i NOVA sin undersøkelse er enige, de ønsker seg mindre karakterpress og synes lærere bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål i fagene. Mange forteller at læreren ikke alltid skjønner hvor grensa går for hva elevene orker eller klarer (Nova-rapport 2017). Vi kan derfor med stor sikkerhet at det er ikke bare kunnskap om psykisk helse skoleelever i Norge trenger. De trenger et skolemiljø som er helsefremmende. Forskning viser at det viktigste tiltaket for å motvirke stress og uro blant elever er et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette vet vi har en beskyttende effekt i forhold til de unges psykisk helse. Vi får håper at psykisk helse ikke blir nok en ting elever skal mestre.

--------------------------------------------------------
Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog ved Høgskolen i Innlandet og foredragsholder om bygging av trygge læringsmiljøer i skole og barnehage, avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser.


onsdag 22. august 2018

Gjesteblogg: Gjør livet ditt litt enklere med Microsoft Teams. Av Barbara Anna Zielonka


Gjør livet ditt litt enklere med Microsoft Teams
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Siden 2011 har jeg laget mange internasjonale prosjekter. I begynnelsen pleide jeg å kun bruke epost for å utveksle ideer, dele oppgaver, være i kontakt med andre lærere og elever, anbefale verktøy eller endringer i vårt prosjekt. Noen ganger var det ganske vanskelig. For eksempel da jeg pleide å få cirka 40-50 meldinger hver gang i begynnelsen av et nytt prosjekt. Selv om jeg prøvde å svare på alle spørsmål så fort som mulig, var det ikke så lett å følge alle samtalene.

Noen år senere bestemte jeg meg for å bruke Loomio. Da hadde jeg ansvar for cirka 35 samarbeidsskoler og merket fort at Loomio var mye bedre enn vanlig epost. Samtaler, utveksling av materialer skjedde på ett sted, og det var lett å finne alt man trengte. Livet ble litt enklere selv om man måtte bruke andre verktøy eller apper for å arrangere webinarer/live-telefon-samtaler, samle data fra spørreundersøkelser eller vurdere oppgaver som en gruppe.

I 2017 opprettet jeg et nytt prosjekt der 101 skoler samarbeidet sammen. Et så stort antall prosjektpartnere betydde at vi måtte tenke mye på funksjonalitet og prøvde å finne den beste løsningen. Vi ble enige om egen hjemmeside, egen Google Drive, Padlet, Loomio og FlipGrid. Prosjektet ble vellykket selv om jeg hadde håpet på et verktøy som kunne tilby alle de funksjonene vi brukte. I mars 2017 ble Microsoft Teams lansert. Et perfekt verktøy jeg har ventet på så lenge! Verktøyet kan man bruke sammen med elever, lærere og skoleledere!

Hva er Microsoft Teams?
Microsoft Teams er et chat-basert arbeidsområde i Office 365. Alle som har tilgang til Office 365 får Microsoft Teams automatisk. Microsoft Teams samler personer, samtaler, filer og verktøy på ett sted, slik at både elever og lærere får umiddelbar tilgang til alt de trenger. I steden for å bruke forskjellige tjenester som tilbys av forskjellige aktører har man alt man trenger på ett sted.

12 fordeler med Microsoft Teams
Men la oss holde øye på andre verktøykasser Microsoft Teams kan gi lærere for å øke samarbeidet og produktiviteten i våre klasserom.

  • Microsoft Teams kan kjøres på nettet, på datamaskiner, på mobiler eller på nettbrett.
  • Microsoft Teams ligner på en chat. Alle chattene foregår i forskjellige kanaler som blir opprettet av lærer/ lærere eller eier av teams. Elevene opplever det nesten som å delta i et personlig møte eller konferansesamtale.
  • Microsoft Teams lar deg administrere arbeidsflyten i klassen.
  • Du kan planlegge møter i Teams eller i Outlook, og de vises begge steder.
  • Du kan lage eget læringsnettverk.
  • Du kan selv velge appene du vil bruke i undervisningen.
  • Du får tilgang til gratis opplærings- og klasseroms hjelpemidler.
  • Du får tilgang til filer hvor som helst gjennom sikker sky-lagring og sikkerhetskopiering av filer for bilder, videoer, filer med Google Disk.
  • Du kan opprette oppgaver (den letteste måten å gjøre dette på er gå til kanalen "Generelt" under det ønskede klasserommet og velg "Oppgaver".
  • Microsoft Teams gjør det enkelt for deltakere i en kanal å gå fra en gruppesamtale til et møte. Du kan legge til lyd, video og dele skjermen din på en enkel måte.
  • Lærere kan ha private en-til-en-samtaler eller gruppesamtaler med elevene sine.
  • Microsoft Teams leverer OneNote-klassenotatbok som er en digital notatbok som kan brukes til å lagre tekst, bilder, håndskrevne notater, vedlegg, koblinger, tale, video

Hvorfor bør du begynne å bruke Microsoft Teams med dine elever eller/og dine ansatte?
Teams rike samtaleopplevelse engasjerer elevene våre og gjør læring synlig for alle. Hvis du bruker Teams som lærer kan du engasjere elevene dine på ulike måter med tekst, video og undersøkelser integrert, samt med emojis, klistremerker og GIFs. Dette oppmuntrer til bedre atferd og gjør det mulig for elevene å samhandle sosialt og gjøre læringsopplevelsen morsom og flytende.

Etter å brukt Microsoft Teams i ett år har jeg også lagt merke til at det er mye lettere å ha kontroll over klassemiljøet når man har muligheten til å slette innlegg, dempe elevene eller sette samtaler på pause. De nye funksjonene som finnes i Microsoft Teams er ikke begrenset til klasseromssamarbeid. Innebygde faglige læringssamfunn (PLC) gjør det mulig å dele og kommunisere med andre, slik at ansatte kan samarbeide lettere enn noen gang før.

Hvis du har aldri testet dette verktøyet, anbefaler jeg å gå gjennom denne demoversjonen.


Vil du vite mer, sjekk denne kanalen på YouTube!


Lykke til med et nytt skoleår!



Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Design-tenkning i undervisningen
Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

Gjesteblogg: Gjør livet ditt litt enklere med Microsoft Teams. Av Barbara Anna Zielonka


Gjør livet ditt litt enklere med Microsoft Teams
Av Barbara Anna Zielonka - @bar_zie


Siden 2011 har jeg laget mange internasjonale prosjekter. I begynnelsen pleide jeg å kun bruke epost for å utveksle ideer, dele oppgaver, være i kontakt med andre lærere og elever, anbefale verktøy eller endringer i vårt prosjekt. Noen ganger var det ganske vanskelig. For eksempel da jeg pleide å få cirka 40-50 meldinger hver gang i begynnelsen av et nytt prosjekt. Selv om jeg prøvde å svare på alle spørsmål så fort som mulig, var det ikke så lett å følge alle samtalene.

Noen år senere bestemte jeg meg for å bruke Loomio. Da hadde jeg ansvar for cirka 35 samarbeidsskoler og merket fort at Loomio var mye bedre enn vanlig epost. Samtaler, utveksling av materialer skjedde på ett sted, og det var lett å finne alt man trengte. Livet ble litt enklere selv om man måtte bruke andre verktøy eller apper for å arrangere webinarer/live-telefon-samtaler, samle data fra spørreundersøkelser eller vurdere oppgaver som en gruppe.

I 2017 opprettet jeg et nytt prosjekt der 101 skoler samarbeidet sammen. Et så stort antall prosjektpartnere betydde at vi måtte tenke mye på funksjonalitet og prøvde å finne den beste løsningen. Vi ble enige om egen hjemmeside, egen Google Drive, Padlet, Loomio og FlipGrid. Prosjektet ble vellykket selv om jeg hadde håpet på et verktøy som kunne tilby alle de funksjonene vi brukte. I mars 2017 ble Microsoft Teams lansert. Et perfekt verktøy jeg har ventet på så lenge! Verktøyet kan man bruke sammen med elever, lærere og skoleledere!

Hva er Microsoft Teams?
Microsoft Teams er et chat-basert arbeidsområde i Office 365. Alle som har tilgang til Office 365 får Microsoft Teams automatisk. Microsoft Teams samler personer, samtaler, filer og verktøy på ett sted, slik at både elever og lærere får umiddelbar tilgang til alt de trenger. I steden for å bruke forskjellige tjenester som tilbys av forskjellige aktører har man alt man trenger på ett sted.

12 fordeler med Microsoft Teams
Men la oss holde øye på andre verktøykasser Microsoft Teams kan gi lærere for å øke samarbeidet og produktiviteten i våre klasserom.

  • Microsoft Teams kan kjøres på nettet, på datamaskiner, på mobiler eller på nettbrett.
  • Microsoft Teams ligner på en chat. Alle chattene foregår i forskjellige kanaler som blir opprettet av lærer/ lærere eller eier av teams. Elevene opplever det nesten som å delta i et personlig møte eller konferansesamtale.
  • Microsoft Teams lar deg administrere arbeidsflyten i klassen.
  • Du kan planlegge møter i Teams eller i Outlook, og de vises begge steder.
  • Du kan lage eget læringsnettverk.
  • Du kan selv velge appene du vil bruke i undervisningen.
  • Du får tilgang til gratis opplærings- og klasseroms hjelpemidler.
  • Du får tilgang til filer hvor som helst gjennom sikker sky-lagring og sikkerhetskopiering av filer for bilder, videoer, filer med Google Disk.
  • Du kan opprette oppgaver (den letteste måten å gjøre dette på er gå til kanalen "Generelt" under det ønskede klasserommet og velg "Oppgaver".
  • Microsoft Teams gjør det enkelt for deltakere i en kanal å gå fra en gruppesamtale til et møte. Du kan legge til lyd, video og dele skjermen din på en enkel måte.
  • Lærere kan ha private en-til-en-samtaler eller gruppesamtaler med elevene sine.
  • Microsoft Teams leverer OneNote-klassenotatbok som er en digital notatbok som kan brukes til å lagre tekst, bilder, håndskrevne notater, vedlegg, koblinger, tale, video

Hvorfor bør du begynne å bruke Microsoft Teams med dine elever eller/og dine ansatte?
Teams rike samtaleopplevelse engasjerer elevene våre og gjør læring synlig for alle. Hvis du bruker Teams som lærer kan du engasjere elevene dine på ulike måter med tekst, video og undersøkelser integrert, samt med emojis, klistremerker og GIFs. Dette oppmuntrer til bedre atferd og gjør det mulig for elevene å samhandle sosialt og gjøre læringsopplevelsen morsom og flytende.

Etter å brukt Microsoft Teams i ett år har jeg også lagt merke til at det er mye lettere å ha kontroll over klassemiljøet når man har muligheten til å slette innlegg, dempe elevene eller sette samtaler på pause. De nye funksjonene som finnes i Microsoft Teams er ikke begrenset til klasseromssamarbeid. Innebygde faglige læringssamfunn (PLC) gjør det mulig å dele og kommunisere med andre, slik at ansatte kan samarbeide lettere enn noen gang før.

Hvis du har aldri testet dette verktøyet, anbefaler jeg å gå gjennom denne demoversjonen.


Vil du vite mer, sjekk denne kanalen på YouTube!


Lykke til med et nytt skoleår!



Barbara Anna Zielonka er engelsklærer ved Nannestad videregående skole i Akershus. Hun ble tildelt årets Gulleplepris på NKUL i 2017. Zielonka var en av ti finalister til Global Teacher Prize 2018. Hun har tidligere skrevet disse innleggene på Lærerbloggen:

Design-tenkning i undervisningen
Derfor bør vi satse på entreprenørskap i skolen
Hvordan kan vi bruke chatbot og AI i undervisningen?
Fremtidens skoler må skapes nå
Nettverksbasert læring - den riktige veien å gå
Lærere som fremtidens innovatører
6 måter for å skape bedre skoler
Barbara Anna Zielonka nominert til Global Teacher Prize!
8 måter for å øke elevenes engasjement!
Hvordan globale prosjekter har endret livet mitt som lærer!
Hvordan kan lærere utvikle digitale borgere og ledere?
Derfor er undervisning om FNs bærekraftsmål et must!
Betydningen av refleksjon i jobben som lærer
Avslutt skoleåret med nye ideer
Den digitale verden - et hav av muligheter
Edtech med fokus på internasjonalisering
Genius Hour - hvor lidenskap og kreativitet møtes
7 måter å utvikle deg som pedagog
VR-briller i undervisningen

mandag 20. august 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 19: Lesing - med Troels Posselt fra Foreningen !les


Hvordan skaper man leslyst hos elevene? Hvorfor er det bra med høytlesing i klasserommet? Hvor viktig er skolen som en arena for å stimulere elevene til lesing? Vi snakker om lesing med Troels Posselt fra Foreningen !les. Hør episoden her:



Troels Posselt fra Foreningen !les er prosjektansvarlig for Bokslukerprisen og Leseskogen. Han er litteraturviter og pedagog, og har tidligere jobbet som lærer i norsk og fransk på ungdomsskole og videregående skole.

- Skal man bli en god leser må man lese ulike ting, sier Troels Posselt. Og det er noe vi jobber mye med i Foreningen !les.

- Vi er ulike lesere og må bli presentert for et mangfold og lese ulike ting. Da finner vi noe som slår an umiddelbart, ting vi misliker og ting vi ikke visste at vi likte. 

For å finne bøker du har lyst til å lese, må du vite at de finnes. Foreningen !les publiserer derfor ulike antologier.

Bokslukerprisen for elever på 5. og 6. trinn, tXt-aksjonen på ungdomstrinnet og Rein tekst på videregående er nå på vei ut til skolene i til sammen svimlende 240 000 eksemplarer!


Grunntanken er å presentere en litterær bukett til elevene, så det skal være lettere for dem å finne noe de liker å lese. Derfor presenterer de et utdrag fra gode bøker med et ønske om at elevene skal få lyst til å lese mer.

- Og da kan de for eksempel begynne i klasserommet, så kan de finne boka på biblioteket og gjerne lese hele boka på fritiden.

Boktips fra Troels:
 - Velg bøker ut fra interesse, sier Posselt. Og bruk tilrettelagt litteratur der det er behov for det. Her er noen tips for ulike aldersgrupper:

De minste: "Vi fant en hatt"-bøkene av Jon Klassen, "På bærtur" av Ragnar Aalbu og "Fargene som forsvant" av Constance Ørbeck-Nilssen og illustratør Akin Duzakin.

3./4. klasse: "Deres majastet" av Marianne Kaurin og "En bror for mye" av Linde Hagerup.

5.-8. klasse: "Lydighetsprøven" av Bjørn Ingvaldsen.

VGS: "Tung tids tale" av Olaug Nilssen.

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 19: Lesing - med Troels Posselt fra Foreningen !les


Hvordan skaper man leslyst hos elevene? Hvorfor er det bra med høytlesing i klasserommet? Hvor viktig er skolen som en arena for å stimulere elevene til lesing? Vi snakker om lesing med Troels Posselt fra Foreningen !les. Hør episoden her:



Troels Posselt fra Foreningen !les er prosjektansvarlig for Bokslukerprisen og Leseskogen. Han er litteraturviter og pedagog, og har tidligere jobbet som lærer i norsk og fransk på ungdomsskole og videregående skole.

- Skal man bli en god leser må man lese ulike ting, sier Troels Posselt. Og det er noe vi jobber mye med i Foreningen !les.

- Vi er ulike lesere og må bli presentert for et mangfold og lese ulike ting. Da finner vi noe som slår an umiddelbart, ting vi misliker og ting vi ikke visste at vi likte. 

For å finne bøker du har lyst til å lese, må du vite at de finnes. Foreningen !les publiserer derfor ulike antologier.

Bokslukerprisen for elever på 5. og 6. trinn, tXt-aksjonen på ungdomstrinnet og Rein tekst på videregående er nå på vei ut til skolene i til sammen svimlende 240 000 eksemplarer!


Grunntanken er å presentere en litterær bukett til elevene, så det skal være lettere for dem å finne noe de liker å lese. Derfor presenterer de et utdrag fra gode bøker med et ønske om at elevene skal få lyst til å lese mer.

- Og da kan de for eksempel begynne i klasserommet, så kan de finne boka på biblioteket og gjerne lese hele boka på fritiden.

Boktips fra Troels:
 - Velg bøker ut fra interesse, sier Posselt. Og bruk tilrettelagt litteratur der det er behov for det. Her er noen tips for ulike aldersgrupper:

De minste: "Vi fant en hatt"-bøkene av Jon Klassen, "På bærtur" av Ragnar Aalbu og "Fargene som forsvant" av Constance Ørbeck-Nilssen og illustratør Akin Duzakin.

3./4. klasse: "Deres majastet" av Marianne Kaurin og "En bror for mye" av Linde Hagerup.

5.-8. klasse: "Lydighetsprøven" av Bjørn Ingvaldsen.

VGS: "Tung tids tale" av Olaug Nilssen.