lørdag 25. august 2018

Gjesteblogg: Psykiske helseplager blant unge øker – vil psykisk helse på timeplanen hjelpe? Av Ingrid Grimsmo Jørgensen


Psykiske helseplager blant unge øker – vil psykisk helse på timeplanen hjelpe?
Av 
Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ

Mange elever i skolen opplever psykiske belastninger og for mange er plagene så store at det går ut over livskvalitet og motivasjon for læring. Elever og lærere trenger derfor mer kunnskap om psykisk helse og det er gledelig at myndighetene innfører dette som eget fag på timeplanen. Men vil psykisk helse på timeplanen bidra til at færre elever får psykiske helseplager?

I Aftenposten den 2. september 2015 forteller Frida på 15 år fra Kristiansand hvordan hun har det på skolen. "Fra klokken halv ni om morgenen til tre om ettermiddagen blir vi vurdert og evaluert av lærerne. Det er aldri pauser. I friminuttene skal vi være gode venner, gode klassekamerater og gode tenåringer. Jeg blir helt utslitt av det". For Frida begynte det i starten av 8. klasse. Hun merket fort at overgangen fra barneskole til ungdomsskole var stor. Det tok ikke lang tid før dagene ble fylt opp med utallige timer skolearbeid. "Det er så mange oppgaver, innleveringer og prøver. Vi kan ha opptil fire forskjellige i uken. Og hva skal vi prioritere når fire forskjellige faglærere sier at vi må øve godt til akkurat deres prøve". Ofte fikk hun høre at hun måtte ta én ting om gangen og at det kom til å gå bra. Eller så fikk hun beskjed om at hun bare måtte takle det. Tiltakene som skolen satte inn for at elevene skulle håndtere stress handlet om at de skulle lære seg å håndtere arbeidsbyrden eller jobbe mer effektivt med skolearbeidet. Ansvaret ble lagt på den enkelte elev. Det er ikke utenkelig at Frida bekymret seg og var mye stressa i løpet av de to årene hun har gikk på ungdomsskolen. Kanskje fikk stresset hun opplevde konsekvenser.

Tall fra Ungdataundersøkelsen 2017 forteller at hverdagen til norske skoleelever ikke har endret seg mye siden 2015. 28% av elever på videregående føler seg triste, ulykkelige eller deprimerte. Tallene for ungdomskolen er noe lavere, men halvparten av videregående elevene svarte at de "bekymrer seg mye" og at "alt er et slit". Dette ønsker myndighetene å gjøre noe med. Nå skal folkehelse og livsmestring bli ett av tre tverrfaglige temaer når fagfornyelsen trer i kraft i 2020. Dette møtes selvfølgelig med stor applaus fra både fagfolk og foreldre. Skolen er en sentral aktør for å få hevet kompetansen om psykisk helse blant elever, lærere og foreldre. Elever mangler opplæring i hvordan de skal ta vare på seg selv. Mange kommuner på eget initiativ har tatt i bruk ulike undervisningsprogrammer som har fokus på livsmestringsstrategier de siste årene. På Lysaker skole har elevene psykologisk førstehjelp på timeplanen. Men fra 2020 skal psykisk helse inne i de nye læreplanene for alle skoler i Norge.

Unge skal lære om psykisk helse. Gjennom ulike fag skal elevene lære å takle medgang og motgang, bedre forstå egne og andres tanker og følelser og mestre livet bedre. Målet er å fremme god psykisk og fysisk helse, og gi barn og unge muligheter til å ta gode og ansvarlige livsvalg. Et eksempel kan være å lære seg å forstå og mestre egne følelser. Hvis en elev føler at han ikke mestrer skolehverdagen eller føler seg utestengt fra venneflokken kan han bli stressa, lei seg, redd for å miste venner eller ikke å få gode nok karakterer. Han kan få mange tanker i hodet og lure på om han ikke er god nok. Klumpen i magen kan vokse seg større og større helt til han en dag hun ikke orker å gå på skolen. Da er det jo lurt å lære at når en gruer seg så får en ofte vondt i magen. Og at stress og indre uro er kroppslige reaksjoner som er normale. Hvis barn og unge vet hvordan stress kjennes ut, og at tanker og følelser henger sammen, er det lettere å forstå det som skjer inni sin egen kropp. Og ikke minst gjøre noe med det. Det interessante er om satsingen på psykisk helse og livsmestring i fagene vil bidra til at færre elever får psykiske helseplager.

Nedadgående spiral for unge i Norge. Studier viser at elleveåringer er de lykkeligste i Norge, men deretter blir spiralen nedadgående. Undersøkelser viser at angsten for prøver eller prestasjoner på skolen starter allerede i femte klasse (Ungdata-junior). I denne undersøkelsen svarer mange at de føler at høye prestasjoner både i fag og idrett er viktig for å passe inn. En nyere undersøkelse fra forskningsinstitusjonen NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager hos ungdom. Ifølge forskerne snakker ungdommene om skolepresset på to måter. For det første legger de stor vekt på det daglige skolepresset med mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress. For det andre handler skolestress om det å komme inn på riktig videregående skole og bekymring rundt fremtidig utdanning og karriere (NOVA-rapport 2017).

Trygt og godt læringsmiljø. Det har ikke blitt færre prøver og mindre stress for norske elever siden 2015. Undersøkelser viser som nevnt en økning i psykiske helseplager knyttet til skolestress. Pedagogikkprofessor Gunn Imsen mener at blant annet Oslo-skolens system med høy prøvetetthet er angstfremkallende for både elever, lærere og skoleledere, og peker på at skolen må tone ned resultatpresset. Ungdommene i NOVA sin undersøkelse er enige, de ønsker seg mindre karakterpress og synes lærere bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål i fagene. Mange forteller at læreren ikke alltid skjønner hvor grensa går for hva elevene orker eller klarer (Nova-rapport 2017). Vi kan derfor med stor sikkerhet at det er ikke bare kunnskap om psykisk helse skoleelever i Norge trenger. De trenger et skolemiljø som er helsefremmende. Forskning viser at det viktigste tiltaket for å motvirke stress og uro blant elever er et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette vet vi har en beskyttende effekt i forhold til de unges psykisk helse. Vi får håper at psykisk helse ikke blir nok en ting elever skal mestre.

--------------------------------------------------------
Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog ved Høgskolen i Innlandet og foredragsholder om bygging av trygge læringsmiljøer i skole og barnehage, avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser.


1 kommentar:

  1. Er veldig fornøyd med at temaet tas opp, og håper virkelig at dette blir bra. Uten et trygt læringsmiljø blir det smått med læring. Og der er det fortsatt en lang vei å gå mange steder.

    Men samtidig får jeg assosiasjoner til nabogutten der vi bodde da jeg begynte å jobbe som lærer. Da jeg en dag kom inn som vikar i hans klasse, ble han veldig forbauset:

    "Jammen, hvordan kan du plutselig kunne alt mulig, bare sånn plutselig?"

    For han var av den uskyldiges oppfatning, som jeg også selv hadde da jeg var liten, at "når man er lærer, kan man alt".

    Det virker dessverre som om dagens politikere også tror det er slik.

    Det blir stadig nye ansvarsområder for lærerne, uten at lærerne gis det som faktisk kreves for å kunne undervise i et nytt fag. Fag som matematikk, norsk og engelsk er tydeligvis viktige nok til at man er nødt til å gi lærerne mer utdanning.
    Hvis politikerne virkelig mener alvor med psykisk helse i skolen, kreves det seriøs satsing -både med menneskelige og økonomiske ressurser - for utvikling koster.
    Uten reell satsing, er politikerne stagnert i sin naive tro, slik som lille Marius, om at lærere kan alt. Av seg selv. Bare fordi de er lærere.

    Men vi er bare mennesker.

    SvarSlett