søndag 30. september 2018

10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag


Her er 10 nettsteder du kan bruke i samfunnsfag. Faget legger opp til at elevene skal få en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, men også om hvilken rolle de selv har. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget.

Her er 10 tips til nettsteder med undervisningsopplegg du kan bruke i samfunnsfag:

Aldri mer 22. juli
Hva trenger elever å lære om rasisme og etnisk diskriminering, både historisk og i vår samtid, og om innvandring, inkludering og mangfold?

Dette er et nettsted som skal informere og spre kunnskap for å bidra til at terrorangrep som 22. juli 2011 ikke skal skje igjen. Antirasistisk Senter ønsker å gjøre dette med informasjon til skoleungdom for å demme opp for rasisme og fordommer. Nettsiden er nært knyttet opp til Kunnskapsløftet, selv om temaene nødvendigvis ikke er de samme. De har tatt med de enkelte målene for læreplanen som de mener disse sidene dekker helt eller delvis. Tilpasning til ny overordnet del av læreplanverket og nye fagplaner vil skje etterhvert som de nye fagplanene foreligger.

Rettil - et interaktivt opplegg fra UNICEF

Opplegget skal gjøre barn mer bevisst på rettighetene sine i Barnekonvensjonen og når disse brytes. Vi følger ulike personer gjennom situasjoner i hverdagen og ser hvordan de opplever den samme hendelsen på forskjellige måter. Det er UNICEF som har laget undervisningsopplegget.

Rettil foregår i en liten norsk by, der flere av personene er elever i syvende klasse. Både på og utenfor skolen oppstår det små konflikter som kan bryte med artikler i barnekonvensjonen. I Rettil er det ingen fasitsvar, man må selv ta stilling til hva som er rett eller galt.

Gode undervisningsopplegg fra NUPI Skole

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er et ledende miljø for forskning på internasjonale spørsmål innen områder av særlig relevans for norsk utenrikspolitikk. NUPI Skole inneholder gode undervisningsopplegg med nyttig informasjon om internasjonale spørsmål. Oppleggene er rettet mot elever og studenter, lærere og andre interesserte.

NUPI Skole henger sammen med nettstedet Hvor hender det som består av en rekke tilbud til elever, lærere, studenter og folk som er interessert i internasjonale spørsmål.

Antisemmitsme før og nå
Jødisk Museum i Oslo har lansert en ny nettressurs om antisemittisme, som heter Antisemittisme - før og nå. Opplegget er utviklet for elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Nettressursen gir innsikt i hva antisemittisme er, hvor den kommer fra og hvordan den har endret seg gjennom historien. I tillegg viser den hvorfor kunnskaper om antisemittisme fremdeles er aktuelle og viktige. Antisemittisme er et stort og komplekst tema. Det kan være vanskelig å finne gode og pålitelige tekster. Med dette opplegget finner du garantert sikker informasjon.


FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN-sambandet har laget en nettside med all den informasjonen du trenger.


Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Ekskluderte grupper, som mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk, er høyt representert blant de som fortsatt lever i fattigdom.
De har også egne sider med undervisningsopplegg som dekker kompetansemål i flere fag. Disse finner du her.


Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra)
Skoleprosjektet Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) bidrar i ungdomsskolers og videregående skolers arbeid med å forebygge antisemittisme, rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger. De tilbyr kompetanseutvikling for skoler til støtte i forebygging.

Alle skoler kan gjennomføre Dembra nettbasert. På disse sidene finner du også åpne læringsressurser med undervisningsopplegg, bakgrunnsstoff og tips til fordypning.

Vitneprosjektet - 22. juli på nært hold
Vitneprosjektet er et undervisningstilbud hvor elever møter mennesker som på ulike måter opplevde 22. juli på nært hold. Ved å løfte frem overlevende, etterlatte og andre som kom tett på terroren, ønsker vitneprosjektet å bidra til at kunnskapen om 22. juli videreføres.

22. juli-senteret ønsker gjennom vitneprosjektet å være en arena hvor de personlige historiene kan fortelles i et trygt rom og settes inn i en større sammenheng. Undervisningen tar utgangspunkt i interaksjon mellom elever og vitner, tilrettelagt av formidler. På sikt vil prosjektet også formidle vitneberetninger som digitalt innhold på nett, inkludere videoklipp og skriftlig materiale

Barn på flukt
Barn på flukt er et undervisningsopplegg som er egnet for elever på 5. – 7. trinn, og setter et aktuelt og brennbart tema på timeplanen. Det imøtekommer flere kompetansekrav i samfunnsfag, norsk, KRLE, matematikk og kunst og håndverk, og består av ni aktiviteter knyttet til barn på flukt og barns rettigheter. Aktivitetene egner seg for eksempel godt på FN-dagen eller i forbindelse med internasjonal uke.

Norgeshistorie
Norgeshistorie.no forteller om Norges historie fra steinalderen til i dag. Her finner du over 600 forskningsbaserte artikler, skrevet av mer enn hundre historikere, arkeologer og andre fagfolk. Du kan fordype deg i vikingtid og oljealder, fortidige klimakriser, sensur på 1700-tallet og bilkjøring etter krigen.

Norgeshistorie.no er et nettsted som formidler historie på et lett forståelig språk. Du møter et bredt spekter av synspunkter fra et mangfoldig fagmiljø, men ikke siste ord ‒ nye stemmer vil komme til, nye historier fortelles.

Energiutfordringen
Undervisningsopplegget Energiutfordringen er et gratis og digitalt verktøy om energi og klimatema utarbeidet av Enova, NTNU og lærere og baserer seg på kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. Det er et interaktivt og nettbaserte verktøyet utarbeidet for elever på 5.-7. trinn.

Foto: dimitrisvetsikas1969 / Pixabay

fredag 28. september 2018

Gjesteblogg: Jeg var konstant redd og følte at jeg ble spist opp fra innsiden. Av June (17)


Jeg var konstant redd og følte at jeg ble spist opp fra innsiden

Av June (17 år)

Hvis du aldri har kjent mobbing på kroppen så er det vanskelig å sette seg inn i. Å føle seg utestengt er en helt forferdelig følelse. Følelsen er så intens. Plutselig strømmer hundre negative tanker igjennom hodet ditt mens du sitter i klasserommet. Hva tenker andre om deg, hvor skal du gå, hvor skal du se, hvem kan se deg? Plutselig går du rundt med en konstant redsel for alt. Gymtimene var det verste. "Gå sammen to og to", jeg visste jo at jeg ikke lenger hadde noen å være sammen med. Veien fra skolen til gymsalen tuslet jeg alene, jeg følte at alle stirret på meg fra vinduene som pekte ned mot veien. Jeg var så sliten, utmattet, usikker og forvirret. Det føltes ut som om jeg ble spist opp fra innsiden og ut, det er en følelse jeg ikke klarer å beskrive. Den var så forferdelig og den gjorde meg gal. Det var så utrolig vondt å tenke på at vennene som en gang var livet mitt, og gjorde livet mitt komplett, hadde snudd ryggen til meg.

Første året på videregående mistet jeg de nærmeste vennene mine over natten. Vi hadde vært utrolige gode venner, noen av dem hadde jeg vært venner med helt fra starten på barneskolen. Vi gjorde alt sammen, reiste på turer og var sammen omtrent hver dag. Det gikk aldri en dag uten at vi snakket sammen. Vennene mine var som en del av familien min. Det at de valgte å kutte meg ut over natten kom som et sjokk. Jeg skjønte ikke hvorfor. Det var nok den lengste natten i mitt liv. Livet føltes så nytteløst, hvem er jeg nå? Jeg hadde mistet noe av det kjæreste jeg hadde, hele veggen som jeg kunne lene meg på ble plutselig borte. Jeg var helt alene uten at jeg visste hvorfor. Tok jeg for stor plass? Var det meg det var noe galt med?

Skolen var det verste stedet jeg kunne være på. Hver dag grudde jeg meg til skolen, men jeg hadde ikke noe valg. Bilturen til skolen tok omtrent ti minutter og i løpet av den turen planla jeg alltid hvor jeg skulle gå for å unngå mest mulig folk. Jeg kom ofte tidligere enn jeg måtte slik at jeg slapp å gå inn i et fullt klasserom der alle så på meg. Det føltes ut som tusen blikk stirret på meg. Det virket som alle visste hva som hadde skjedd og alle hadde tanker om situasjonen. Jeg visste aldri hva jeg skulle si eller hva som var lurt å gjøre. Det var uvant å føle på slike følelser, fordi jeg hadde aldri følt det slikt før. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å komme i en slik situasjon. Jeg var redd for alt. Jeg var redd for å fylle på vannflasken min, for hvem kom jeg til å møte på vei bort til vasken. Jeg turte ikke å gå i kantina, iallfall ikke alene. Der satt alle sammen med venner og jeg følte at alle hadde sin gruppe, utenom meg. Tenk om kortet mitt ikke funket, at det skulle lyse "avvist", det var en stor frykt. Da kom folk til å snu seg mot meg fordi det vekket oppmerksomhet. Jeg valgte etter hvert å alltid ha med meg kontanter, men helst niste. Da slapp jeg å gå i kantinen.

Jeg var alltid redd for å gjøre en feil, slik at de kunne ta meg på det. Det førte til at jeg overtenkte alt. Jeg analyserte alt jeg gjorde, alt jeg sa, hvert skritt jeg tok, om jeg skulle dra på festen, om jeg skulle snakke i timen eller om jeg burde si hei til hun eller han. Jeg var vant til å vær en del av en stor gjeng og jeg var vant til å få julegaver fra mange venner. Nå snakket de høyt om hvor mye de gledet seg til å åpne gaver fra hverandre. Jeg hørte hvert ord. "Åhh, du kommer til å elske gaven". "Åhh, det er ikke det dekselet?". Det var så ekkelt, det var så frustrerende, jeg følte meg så liten. Jeg var liten. Hvorfor vil de at jeg skal ha det slik? Jeg begynte å tenke på russetiden som enda var 2 år til. Da ble jeg hun ene på skolen som ikke var med i en gruppe, hun ene som gikk alene. Jeg tenkte på revytiden og hvordan jeg skulle klare å lage en forestilling med venner som ikke ønsket å være sammen med meg. Jeg hadde gledet meg sånn til både revyen og russetiden, men nå ble jeg kvalm bare noen nevnte det.

Jeg har alltid vært en sosial jente med ett stort nettverk. Jeg har alltid følt meg sterk og trodde aldri at jeg kom til å oppleve mobbing. Jeg trodde i hvert fall ikke at jeg kom til å bli syk av å bli utestengt. Men når en gruppe på syv jenter går sammen mot en er det store krefter i sving. Og det kan være vanskelig for voksne å forstå hva som skjer. Det verste er at voksne kanskje ikke oppfatter dette som så ille. Det er jo vanlig at venner kommer og går. Det er jo tross alt ikke forbudt å ignorer noen. Men for meg var det forferdelig. Jeg trodde at jeg ikke hadde noen og at alle ønsket det verste for meg. Utestengelsen ødela tilliten jeg har til andre. Jeg hadde ikke lyst til å være June lengre, jeg klarte bare ikke å ha det så vondt lengre. Det verste var at det var ikke bare meg som hadde det fælt, hele familien ble rammet når jeg ble utestengt.

I dag skjer mobbing ofte uten at noen ser det. Det skjer ofte skjult og mange ganger på sosiale medier. Skoler må derfor være mer oppmerksomme rundt elevers mobilbruk. Mine venner stengte meg ute over natten. De sluttet å like innleggene mine, lagde nye grupper hvor jeg ikke var med og slettet bilder av meg. Og dette gjorde så vondt. Det var jo ingen som la merke til dette, utenom meg. Og hva kunne jeg si? "De slettet bilder av meg", det går jo ikke? Jeg trodde det var kun jeg som fikk med meg dette. Men heldigvis har jeg en super mamma. Jeg fortalte henne alt, hun ble mer oppmerksom på hva sosiale medier gjorde og hun klarte å forstå hvor vondt jeg hadde det. Hun skjønte at jeg ble utsatt for mobbing. Om ikke det hadde vært for mamma aner jeg ikke hvordan dette hadde gått. Mobbingen jeg opplevde var jævlig, men det er også noe andre kan lære av. Jeg har en oppfordring til dagens ungdom, si nei når noen ber deg om å stenge andre ute. Og det aller viktigste, si hei til noen som går alene og ikke bare gå med de i din gjeng. Husk at du kan gjøre en forskjell hvis du vil.


Foto: Riala / Pixabay

onsdag 26. september 2018

Nå er Historisk tidsskrift tilgjengelig digitalt


Nå er alle utgaver av Historisk tidsskrift fra første nummer i 1871 frem til og med år 2000, i alt 79 bind, digitalt tilgjengelig for alle i Norge via Nasjonalbiblioteket.

Den norske historiske forening (HIFO) fyller 150 år til neste år, og dette er en god start på feiringen.

HIFO er en organisasjon for historikere i Norge, og representerer det samlede nasjonale fagmiljø for historikere. Foreningen arbeider for å fremme historieforskning og for å styrke historiefaget, både i skoleverket, i høyere utdanning og i offentligheten.

Historisk tidsskrift er det sentrale tidsskriftet for norsk historisk forskning og et av Norges eldste vitenskapelige tidsskrift.

Tidsskriftet utgis av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med Universitetsforlaget.

Fra 2018 er Historisk tidsskrift Open Access. Mellomperioden (2001–2017) er tilgjengelig digitalt via Idunn.no og i Nasjonalbibliotekets lokaler. Historisk forskning i Norge kan med dette leses, søkes i og spres på helt nye måter.


tirsdag 25. september 2018

Mindre alene sammen - TV-aksjonen 2018


TV-aksjonen 2018 går til Kirkens Bymisjon. Salaby har også i år utviklet egne skolesider for å belyse årets tema i klasserommene. Undervisningsopplegget på sidene gjør det enkelt for læreren å ta opp vanskelige, men viktige temaer.


Opplegget for TV-aksjonen 2018 finner du her.

Filmer, fortellinger, fakta og quizer skal gi elevene mulighet til å diskutere og reflektere over disse problemstillingene. Undervisningsopplegget er tverrfaglig og kan gjennomføres på alt fra to timer til en full skoledag. På sidene finner du også gode lærerveiledninger til alle ressursene.

Under slagordet "mindre alene sammen" har aksjonen som mål å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. I praksis vil det innebære å skape møterom for mennesker som av ulike grunner har havnet på utsiden av samfunnet, om det er i arbeidslivet, familielivet eller andre sosiale fellesrom.

Målet med skolesidene er å spre kunnskap og sette fokus på temaer som tilhørighet og utenforskap. Innholdet er tilpasset trinnene for å gjøre det relaterbart og engasjerende, enten det handler om skole og fritidsaktiviteter eller arbeidsliv og integrering. For de yngste innebærer det et fokus på utenforskap som berører barn, og for de eldre blir konteksten satt til større samfunnsmessige problemstillinger.

Sidene kan brukes fra 1. til 10. trinn, og er gratis og tilgjengelig for alle.

mandag 24. september 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 25: Mobbing med mobbeombudet i Oslo, Kjerstin Owren


- Mobbing er det motsatte av inkludering, sier mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren. Det er derfor minst like viktig å jobbe for et inkluderende miljø, som et for mobbefritt miljø. Mobbeombudet kommer til oss for å snakke om hvorfor det er så viktig å bekjempe mobbing. Hør episoden her:



- Mobbing oppstår i utrygge grupper, sier mobbeombudet.

- Det et mobbende fellesskap har til felles er utrygghet. For å lindre den utryggheten holder man noen utenfor, for da er man sikret plass i fellesskapet. Mobbingen er avhengig av at noen er ute og noen er inne.

I et trygt skolemiljø ligger makten hos de voksne, og ikke hos elevene. Det holder ikke å følge med, du må også bry deg. Derfor er det viktig at lærere og skolefolk vet hva de gjør.

- Mange skoler iverksetter mangelfulle tiltak som i verste fall forsterker problemene, skriver Owren i et debattinnlegg i Aftenposten i September.

- Forblir mobbetallene stabile når skolen individualiserer problemer hos enkeltelever som en følge av at elevene måles i et system som forsterker individfokuset, i et samfunn som ikke tolererer annerledeshet så mye som vi liker å tro?

I denne episoden snakker vi om hvilke tiltak hun mener bidrar til et stabilt mobbetall og hvordan vi som skolefolk kan (og må) bidra til at alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø. Og ikke minst om politikernes ansvar.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

Foto: Martin Johannessen.

lørdag 22. september 2018

10 apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen


Her er 10 tips til apper du kan bruke i undervisningen og spesialundervisningen. Apper kan være veldig gode verktøy å bruke i alle typer undervisning. Statped har laget en oversikt over noen av de aller beste. Her er mine 10 tips til apper du kan bruke i ulike fag og alderstrinn.

Alle appene er funnet hos Statped. Anbefaler sterkt å søke rundt på sidene til Statped for å finne gode læringsressurser!

IntoWords
IntoWords er en app som kan lese opp tekst og gi ordforslag og skrivehjelp. Det er også funksjoner som lar deg ta bilder av tekst og gjøre en tekstgjenkjenning slik at den kan leses høyt med talesyntese. IntoWords er en tekstbehandler som har gode talesyntesestemmer, og som gir ordforslag (prediksjon) når du skriver. Ordforslagene tar hensyn til at du kan skrive feil i ord, og du kan lytte til forslagene.


Inspiration Maps er godt egnet til å visualisere begreper og til å strukturere begrepene i over- og underkategorier. Dette er spesielt viktig for elever med språkvansker. Ved å legge inn tilpasset støtte i form av innlesing med egen stemme, video eller bilde, vil eleven kunne lage en god presentasjon på egne premisser.

Ole og Mia serien
Serien om Ole og Mia består av enkle hverdagshistorier med mye humor og tydelig bildespråk. Serien passer til alle barn, men er laget spesielt til barn som trenger ekstra støtte i språkutviklingen. I appens innstillinger er det mulig med individuelle tilpasninger. Du kan velge å se bare bilder, eller du kan kombinere med norsk tekst, tegnillustrasjoner, grafiske symboler (SymbolStix), tegn til tale, tegnspråk, eller norsk tale.

Brage lager grimaser
Bildebok-app med grafiske tegn (Widgit), norsk tegnspråk og norsk, samt mulighet for egne lydopptak. Brage og Spidi lager morsomme grimaser, men Ludo er ikke helt med på leken. Fortellingen er illustrert med tegninger og animasjoner. Du bestemmer selv fremdriften i fortellingen ved å tappe på pilene i nedre billdekant.

SignerStudio
Signer Studio gjør det enkelt for personer som har tegnspråk som sitt førstespråk å gjøre videoopptak på sitt eget morsmål. I en pedagogisk setting, gjør Signer Studio det mulig for elevene å lage essays, rapporter og andre skriftlige oppgaver i tegnspråk.

Lære å lytte er en digital barnebok som er ment å motivere og inspirere hørselshemmede barn til å øve opp evnen til å lytte. I programmet er det 39 moduler, som har hvert sitt lyduttrykk. Det er bilder, animasjoner og sang som gir mening og innhold til lyduttrykkene. For mer informasjon om programmet velg fanen Veiledning i programmet.

Verktøyapper er såkalte tomme apper der du lager innholdet selv. Det finnes mange forskjellige typer verktøyapper til å lage blant annet film, bok, tankekart og dukketeater. En annen type verktøyapp er de som har en spesiell egenskap du kan bruke til å behandle eget innhold som blant annet apper til lese- og skrivestøtte og QR –kode lesere.

Numbers Pieces basic er en app utformet som en tavle med hundreplater, tierstaver og enerruter. Brikkene fungerer som visuell støtte i arbeid med mengeoppfatning, rekkeordning og plassverdisystemet. Appen har en nøytral layout, og vil derfor kunne appellere til flere aldersgrupper. Den egner seg godt i begynneropplæringen, men også på høyere trinn for elever som har behov for konkretisering og visuell støtte i matematikk.

Number Frames strukturerer tall i rutenett på fem, ti, tjue, og ett hundre. Figurer brukes til å telle med, sammenligne og til å konkretisere regnestykker. Number Frames har en nøytral layout, og vil derfor kunne appellere til flere aldersgrupper. Den kan brukes av alle, men passer spesielt godt for elever som har særskilt behov for visuell støtte og alternative skriveredskaper.

Appen er en vr-app som har ulike virtuelle rom du kan velge å gå inn i. I disse rommene kan du øve på å snakke eller presentere noe. Omgivelsene er i 360 grader, med publikum som beveger seg og ser på deg. Du kan laste inn en egen presentasjon i appen, gjøre opptak av det du sier og høre på det etterpå. Appen passer best fra ungdomsskolenivå og oppover.

Statped har også utviklet egne apper. En liste over disse finner du her.

fredag 21. september 2018

10 nettsteder du kan bruke i engelsktimene


Her er en liste med 10 nettsteder du kan bruke i engelsktimene. Nesten alle nettstedene er gratis å bruke. Alle sidene byr på undervisningsopplegg, videoer, spill og ulike aktiviteter. De fleste har også tilhørende apper som er fine å bruke.

Switch Zoo Animal Games
Morsomt nettsted med mange fine aktiviteter som alle har fokus på dyr. Tilsammen er det 142 arter i dyrehagen. Her finner du spill, undervisningsopplegg, fakta om dyra, dikt og fortellinger.

National Geograpic Kids
Her finner du mange gode videoer om det aller meste som har med dyr å gjøre, i tillegg til faktasider om dyr og ulike spill. Nettstedet har som mål å lære barna om hvordan verden fungerer og hvordan elevene selv kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted. 

Into the Book
Her er fokuset på leseforståelsen. Opplegget tar utgangspunkt i: Using Prior Knowledge, Making Connections, Questioning, Visualizing, Inferring, Summarizing, Evaluating og Synthesizing.

Seussville
Dr. Seuss er jo kjent for mange, men ikke alle. Her er en god mulighet til å bli bedre kjent med den amerikanske forfatteren og illustratøren. Også her finner du filmer, spill og aktiviteter.

ABC'YA
Her finner du opplegg fra første klasse til femte klasse. Oppleggene er sortert etter klassetrinn. Det er de samme temaene for hvert trinn: letters, numbers, holiday, strategy og skills

Funbrain
Denne har opplegg for hele barnetrinnet. Her finner du spill og filmer, men også animerte lydbøker. Også her er det noen overordnede temaer: games, reading, videoes, playground og math zone.

PBS Kids
Denne siden fungerer best for de yngste elevene. Her finner du fargerike spill og animerte filmer.

Starfall
Dette nettstedet har ulike leseaktiviteter. De starter med bokstaver, får videre til ord og til lesing. I tillegg har de egne matematikksider. Passer best for de yngste elevene.

Storyline Online
Prisbelønt nettsted med fokus på høytlesing. Her finner du videoer med kjente skuespillere som leser høyt fra ulike barnebøker. Høytlesing er bra for barnas språkutvikling og språkforståelse. Når du leser lærer barna hva ordene betyr, og hvordan en historie er bygget opp.

Highlights Kids

Dette nettstedet sorterer aktivitetene slik: games, jokes, activities, explore, share, podcsts og apps. Under mottoet "children are the world's most important people" finner du mange og gode opplegg fiks ferdig for bruk i klasserommet.

torsdag 20. september 2018

SETT - Møteplass for moderne og innovativ læring


Snart er det tid for SETT som arrangeres i Norge for tredje gang 28. og 29. november.

Tema for årets konferanse er:

Helse og digital dømmekraft
Sosiale medier er en av grunnene til at stadig flere sliter psykisk. Når dagens barn og unge er heldigitale, 24/7, har også digital dømmekraft blitt mye viktigere – nettvett, hva du kan dele, kildekritikk, ytringsfrihet, personvern og mobbing. Skolen har et stort ansvar for å lære barn og unge trygg, digital bruk, men har lærere og skoleledere nok kompetanse om dette?

Menneskelig intelligens - den nye digitalekompetansen?
Utviklingen med automatisering og kunstig intelligens går stadig raskere, og stiller nye krav til oss. Samtidig er utarbeidelsen av nye læreplaner godt i gang. Her skal dybdelæring og tverrfaglige temaer – som livsmestring og folkehelse, bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap – prioriteres. Kort sagt så stilles det en rekke nye krav til lærere, skoleledere og elever i framtidas skole.

Barnehagen i den multimodale hverdagen
Nå skal "Barnehagen utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier". Hva betyr det? Hvordan gir vi barna det rette grunnlaget i et læringsmiljø som er både digitalt og fysisk? Og hvordan skal dette dokumenteres? Her snakker vi om dokumentasjon, både pedagogisk og digitalt og raskt dukker det opp etiske dilemmaer.

SETT byr som alltid på et spennende program med profilerte foredragsholdere som gir inspirasjon og ny kunnskap til alle i barnehage og skole. Seminarene, forelesningene og workshopene holdes av utviklingsorienterte lærere og skoleledere i barnehage og skole!

Program og påmelding finner du her!

Anna Rossling Rönnlund fra Gapminder kommer for å snakke om hvorfor det er viktigere enn noensinne å undervise i faktabasert kunnskap:



Barbara Anna Zielonka fra Nannestad videregående skole kommer for å snakke om nettverksbaserte undervisningsmetoder som motiverer.

- Med nettverksbasert læring får elevene autentiske opplevelser, utvikler sine muntlige ferdigheter og samtidig får en unik global kompetanse som er verdifull for deres framtid som arbeidstakere. Barbara vil her presentere en rekke spennende undervisningsopplegg med praktiske verktøy og oppgaver hun benytter og som øker elevens motivasjon, innsats og engasjement.

Zielonka var en av 10 finalister blant 30 000 nominasjoner til Global Teacher Prize 2018.

Simen Spurkland fra Vøyenenga ungdomsskole kommer for å snakke om digital livsmestring.

- I møtet med et stadig mer digitalisert samfunn, skal skolen finne sin rolle som kunnskapsformidler, oppdrager og kulturdanner. Det er utfordrende å skulle fylle denne rollen når så og si alle borgere er noviser uten erfaring – inkludert lærerne selv. Men vi har ikke noe valg, så hvordan kan vi lærere lede an i blekingen av det enorme lerretet Internett utgjør? Simen har hatt 1:1 dekning i sitt klasserom i mer enn 5 år og deler refleksjoner, råd og forslag til løsninger slik at du som tilhører kanskje kan unngå noen av omveiene han har tatt.


Tori Virik Nøvik fra Skåbu ungdomsskole kommer for å snakke om entrepenørskap i framtidsskolen.

- Tori har for lengst lagt bort læreboka, og relaterer alle læringsmål til samfunnet utenfor skolen. Elevene får utfordringer fra "det virkelige liv", og læringsresultatene skaper ofte verdi for andre. Mantra i fagfornyelsen og 21st Century Skills som samarbeid, utforsking og kreativitet, brukes som verktøy i læringen. Elevene blir motiverte, oppnår dybdelæring og utvikler framtidskompetanser. Her får du konkrete eksempler på hvordan pedagogisk entreprenørskap innfrir kravene i fagfornyelsen. De fleste eksemplene er fra ungdomsskolen.

I tillegg er programmet spekket med gode og kloke skolefolk med kompetanse om det meste. 



mandag 17. september 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 24: Samarbeid til barnas beste - med Baard Johannessen og Torhild Skotheim


Hvordan kan skolen samarbeide for å skape gode oppvekstvilkår og et godt læringsmiljø for barn og unge? Det prøver vi å finne svar på i denne episoden. Vi får besøk av Baard Johannessen og Torhild Skotheim som er redaktører for boka "Barn og unge i midten". Begge er høgskolelektorer i pedagogikk ved OsloMet. Hør episoden her:



Barn og unge i midten er en antologi om skolens hjelpeapparat. Den er skrevet for både studenter, skoleledere og lærere som trenger kunnskap om hvem som er skolens samarbeidsaktører. Boka er utgitt på Gyldendal Akademisk i 2018.

- Vi tror at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid blir mer og mer viktig i tiden framover. Det er tidsknapphet overalt og flere barn og unge vil trenge oppfølging. Dermed er det behov for tett samarbeid, sier Johannessen og Skotheim.

I boka skriver fagpersoner fra mange felt. De er pedagoger, politi, jurist, rådgiver, sosialantropolog, sykepleier, sosiolog, spesialpedagog, psykolog, lærer og familieterapeut.

Det er med andre ord et stort hjelpeappaarat rundt eleven og skolen. Og læreren må kunne håndtere alle slags elever og utfordringer. Men er lærerutdanningen rustet for dette?

- Nyutdanna lærere bør få vite mer om dette hjelpeapparatet som de kan få hjelp fra. Og få bedre kunnskap om det nettopp fordi at det har blitt mye mer komplekst. Derfor ønsker vi at det i større grad skal inn på pensum, noe det også har blitt, sier Torhild Skotheim.

For å invitere leseren inn i hvert kapittel i boka, starter disse med en case. De handler om barn og unges oppvekstsvilkår, det flerkulturelle perspektiv i skolen, psykisk helsearbeid i skolen, det sårbare barnet, taushetsplikten i arbeid med barn og unge, PP-tjenesten, barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, skolehelsetjenesten, politiets arbeid i skolen og kommunikasjon.

Vi snakker om tverretatelig og tverrfaglig samarbeid til barnas beste i denne episoden av Rekk opp hånda!

Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

søndag 16. september 2018

Gjesteblogg: 10 års oppbevaring. Av Guro Saniola Bjerk


10 års oppbevaring
Av Guro Saniola Bjerk - dokumentarist


- Se på meg, sier Rebekka. - Si at jeg er flink, vær så snill. Hun kikker rett inn i kamera, og filmer selv. Seks år gammel, og opptatt av å bli sett, hørt og anerkjent, for den hun er. Hun er en av barna som kom inn i klasserommet denne høsten, ivrig og full av forventninger. Foreldrene følger stolte med fra sidelinja. Det er noe helt eget, det å overlate ansvaret for barnet sitt, til læreren og skolen.

I ti år skal barna være her. De skal leke sammen, de skal lære sammen, de skal få venner og de skal bli uenige. De skal konkurrere om å være best, om å kunne mest. Læreren skal se Rebekka. Veilede henne, trøste henne, oppmuntre henne og irettesette henne. En dag skal Rebekka komme hjem å fortelle om at hun er best i klassen. Den neste har hun kanskje fått ei ny venninne. Før hun en dag skal gråte, fordi noen har vært stygge med henne. Og vi foreldre skal være i beredskap, lytte, trøste, se og motivere. Det er på skolen grunnmuren i oss mennesker bygges.

Allerede i første klasse kommer noen av elevene til å kjenne på misunnelse. Noen vil gå fra å være motivert, til demotivert. Noen vil føle at de passer inn, bli et midtpunkt eller en del av en gjeng. Andre vil ikke føle seg tilpass, de er kanskje beskjedne og havner utenfor. Noen skal bli den som ikke blir invitert i selskaper, den som står alene og studerer asfalten i skolegården, og later som om alt er helt okei.

I klasserommet vil veggene pyntes av barnas egen kunst, av tegninger, bokstaver, tall og timeplaner. Rutiner opparbeides, matpakker åpnes, bøker leses. Her vil noen lire av seg gloser som ikke hører hjemme, helt fra første klasse, og læreren skal på sitt mest pedagogiske sett takle alle små supermenn. Både de som vil lære, og de som setter seg på bakbena. Her skal språkbruken justeres, og aggresjon temmes. Om ikke lenge, skal Rebekka rope:

- Ikke se på Morten! Han tøyer grensene, og blir snart dratt med til rektor. Han skal lære seg hvilke regler som gjelder, og få innsyn i det vi voksne kaller alvorsprat. Men han har allerede skjønt mer enn vi kan forstå. Morten har funnet ut at skolen er kjedelig, for han lærer jo ingenting nytt. Han får ikke svare lenger, for han har jo hånden oppe hele tiden, og de andre må jo også slippe til. Han har oppdaget at han ikke blir sett, og da må han finne på noe, for å bli sett. Han lager fjertelyder med armhulen. Demonstrerer hvordan man får fingrene til å knake, når man trekker i dem. Han kaster viskelær i timen. Han "faller" og slår seg, for om han gråter får han trøst. Men når han likevel ikke blir sett, blir han kreativ. Han viser rumpa i friminuttet. Og lærerne minner hverandre om at de ikke skal si noe om det, det er den nye pedagogikken. I neste omgang truer han med å knuse skallen til læreren, med baseballkølla. Han knuser et vindu.

Og får melding hjem.

Foreldrene kommer innom skolen den dagen de blir invitert. Den dagen noe spesielt skal skje, når poden skal opptre, det er juleavslutning eller foreldremøte. Resten av tiden skal de bare høre på historier, eller ikke høre noe. Vi skal anta at det går bra. Er det ikke slik at hvis du ikke hører noe, så er vel alt i orden? Det var jo ingen som sa noe om lærevansker, uro i timen, forseinkomming eller tretthet på foreldremøtet?

Et knippe elever har fått tillatelse til å bruke PC i timen. Det skal være lettere å notere da. De skal få mer med seg. Under KRLE-prøven sitter én og ser på Youtubevideoer. En annen studerer annonser på Finn.no. Læreren sitter der framme, rett foran dem, og tror de jobber med å besvare KRLE-prøven. Enkelte kommer for sent daglig. De gidder ikke stå opp i tide. Og så sovner de igjen når de kommer på skolen. Det er jo så kjedelig. På det meste ligger sju elever og sover i samme time. Helt umotiverte, rett før eksamen, rett før skoleslutt. Og de fikk sove. For når gir en lærer opp? Hvor mange ganger skal en lærer gidde å vekke de samme elevene? Hvor mye tid skal hun bruke på de som ikke vil lære framfor de som følger med?

Hvis vi hadde vært der, og sett det som skjer i løpet av ti år, hadde vi kanskje tenkt annerledes enn det vi gjør i dag. Og kanskje burde vi ikke bare sett det, men også sett oss selv i speilet, mens vi stilte spørsmålet;

Hva kan jeg gjøre for at mitt barn skal få med seg mest mulig og trives på skolen?


- Jeg hadde ønsket litt større læringstrykk, enn det som var, sier læreren på avslutningen. Elevene skravler sammen, selv om læreren taler. Uvanene har satt seg. De gidder ikke lenger bry seg. De som skal videre på skole kommer uansett inn. Alle har en plass, som venter på seg. De fleste tar den. Andre har bestemt seg, aldri mer skole.

Første høsten på videregående skjønner noen av de, at de kanskje burde ha hørt på læreren, hun som ønska større læringstrykk.

---------------------------------------------------------
Guro Saniola Bjerk (47) har fulgt en klasse med kamera gjennom grunnskolen. Det har blitt til dokumentarserien Våre håpefulle, som slippes på TV2 over nyåret.

- For hva vet vi som foreldre egentlig om det som foregår på skolen, spør dokumentaristen. Filmen burde angå alle de som har barn i skolen, pedagogder, helsesøstre og de som jobber med barn og ungdom.

Foto: Guro Saniola Bjerk.

lørdag 15. september 2018

Aktuell forskning for lærere, lærerutdannere og utdanningsledere!


Hvordan kan vi som samfunn forberede oss på det uforutsette, hendelser og trusler i yttergrensene av det vi har trent på?

Den vitenskapelige antologien "Interaction: 'Samhandling’ under Risk – A Step Ahead of the Unforeseen" (red. professor Glenn-Egil Torgersen) gir nye perspektiv og funn på krisehåndtering, læring og forståelse for uforutsette hendelser i lys av det norske samhandlingsbegrepet.

Boken er et resultat av et relativt stort grunnforsknings- og samhandlingsprosjekt med 32 fremtredende forskere fra ulike forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Japan. Det ledende forskningsspørsmålet har vært: Hva er grunnstrukturene i samhandlingsbegrepet under risiko – og hvordan kan samhandling skapes når betingelsene er uforutsigbare?

Forskningen er rapportert i 28 kapitler (550 sider), og har eksempler fra de fleste sektorer. Boken er derfor aktuell for alle som jobber med beredskap, krisehåndtering og samhandling, i alle sektorer og utdanninger, på alle nivå og vinklinger, både praktisk, teoretisk, strategisk og politisk. Boken er skrevet på engelsk og er gratis tilgjengelig via Open Access, på Cappelen Damm Akademisk/NOASP. Lenker til boka og annen informasjon blir gitt på lanseringen.


Boklanseringen og miniseminar finner sted på Litteraturhuset i Oslo fredag 21. september fra klokken 12.00 til 15.00. Lanseringen vil inneholde korte presentasjoner fra forfatterne av enkelte kapitler, diskusjoner og hovedkonklusjoner.

- Bokens kryss-disiplinære forankring og internasjonale tilnærming gjør at boken vil være aktuell både for pedagoger, faglærere, utdanningsledere og andre som engasjerer seg i grunnlagstenkning for å komme et steg videre i forståelsen av samhandlingsbegrepet der betingelsene er uforutsigbare, skriver Glenn-Egil Torgersen, som er redaktør for boka.

- ‘Samhandlings’-ordet brukes mye i skole- og utdanningssektoren, ikke minst i lærerutdanningen, både i strategiske planer og i fagene. Imidlertid brukes begrepet forskjellig og det har vært uklart hvilke grunnleggende relasjonelle prosesser som ligger til grunn for at samhandling skal skje i praksis. Tillit har tradisjonelt vært en av flere viktig forutsetninger for å få til samhandling. Imidlertid har de fleste studier på samhandling vært fokusert på hendelser og situasjoner der betingelsene har vært trygge og forutsigbare – der det meste skjer etter definerte mål, eksempelvis læringsmål. Men, hva skjer med de grunnleggende prosessene ved samhandling hvis betingelsene er uforutsigbare og innebærer en risiko – der situasjonen ikke går etter planen? Det kan være ved håndtering av farlige situasjoner som ved terror eller klimaendringer, men også der nye og ikke-planlagte situasjoner oppstår underveis i en undervisningstime. Hvordan kan vi da skape samhandling, for best mulig å hindre uønskede konsekvenser, eller for å oppnå ny læring og praksis ved å utnytte potensialet i det spontane og uforutsette? Hvilken didaktisk kompetanse trengs for å håndtere dette? Og, spiller det noen rolle hvilket ord som brukes i læreplaner, rammeplaner og andre utdanningsplaner; samhandling, samvirke eller samarbeid?

- Antologien "Samhandling under Risk" tar disse spørsmålene på alvor. Basert på en kryss-disiplinær og internasjonal tilnærming presenteres funn og perspektiver som kan være utgangspunkt for videre forskning og praksisomsetting. Boken har fire deler: Første del (Educational Samhandling Structures) tar for seg det norske samhandlingsbegrepet (og tilsvarende engelske termer), nye pedagogiske og didaktiske utfordringer og mulige løsninger ved samhandling under risiko (SUR), eksempelvis i læreplaner og ved bruk av IKT og sosiale medier. Andre del (Organizational Samhandling Structures) fokuserer på utfordringer og mulige tilnærminger for ledelse og organisering, som behovet for delt ledelse og verdensborgerperspektiv. Tredje del (Operational Samhandling Structures) diskuterer behovet for nye måter å møte uforutsette og risikofylte hendelser på i ulike sektorer. Siste del (Theory Construction and the Way Forward) samler hovedfunnene i modeller og strukturer som kan danne grunnlaget for en mer allmenn SUR- teori, som kan videreutvikles og anvendes blant annet i pedagogikk, psykologi, organisasjon & ledelse, statsvitenskap, historie, helsevitenskap og militærvitenskap, skriver Torgersen.

Av bokens hele 32 forfattere, er flere direkte knyttet til lærerutdanningen i Norge, deriblant Prof. Dr. Tobias Werler (HVL), Prof. Dr. Herner Sæverot (HVL), Hskl/Phd-kand Gila Hammer Furnes (NLA/HVL) og 1. lekt. Trygve Steiro (NTNU).

mandag 10. september 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 23: Lærerrollen med Heidi Granberg


Hva vil det si å være lærer? Hva er det viktigste med å være lærer? Heidi Granberg har vært kontaktlærer på mellomtrinnet i over ti år og og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet nesten like lenge. Hun kommer til oss for å snakke om lærerrollen. Hør episoden her:



Å være lærer er en krevende jobb og det er ikke sånn at hvem som helst kan bli lærer, selv om de har gått på lærerskolen.

- Du må like barn. Du må være tålmodig og like å jobbe med barn og ungdom. Du må ha et engasjement for å gjøre en forskjell, sier Heidi Granberg.

Pedagogikk er læren om både undervisning og oppdragelse. Men skolen kan ikke ha ansvar for alt. Folkeskikk er foreldrenes ansvar, så kan skolen stå for undervisningen.


- Men hvis vi vil at foreldrene skal ta mer ansvar, må vi vise det mer i praksis, sier hun.

Vi snakker om hva det innebærer å være lærer, og hva lærerrollen egentlig går ut på. Heidi Granberg er en engasjert lærer med et stort hjerte for elevene sine. I denne episoden av Rekk opp hånda! står læreren i sentrum.


Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

Foto: Martin Johannessen.

lørdag 8. september 2018

Gjesteblogg: Deling av kompetanse – bare en leders ansvar? Av Carl Erik Melhus


Deling av kompetanse – bare en leders ansvar?
Av Carl Erik Melhus


I Stortingsmelding 20 sies det: "Skoleledelsen har ansvaret for at skolen gjennomfører vurderinger av læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte, og for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å forbedre undervisningspraksisen". Videre skrives det at opplæringen er et lagarbeid, og at «målene for skolens virksomhet kan ikke nås dersom skolen ikke mobiliserer de ansattes samlede kompetanse». Skolen skal sørge for at nye lærere får starthjelpen de trenger, at ansatte får støtten de trenger og at kompetansen til lærere som slutter ikke forsvinner ut i intet. Delingskulturen vil i et slikt tilfelle kunne øke kompetansen og lette arbeidsmengden for alle i skoleverket.

Alle, både ledelsen og lærerne, ønsker deling av kompetanse og kunnskap. Allikevel – etter 10 år som lærer i tre store norske byer, har jeg ennå ikke opplevd en godt fungerende delingskultur.

En vellykket delingskultur – starter med ledelsen
Jeg har jobbet med mange fantastiske skoleledere som virkelig har jobbet for en god delingskultur, men det betyr ikke at det alltid har fungert godt i hverdagen. Å satse på lærerens kompetanse, det profesjonelle lagarbeidet på skolen, tydelig skoleledelse og skoleeierskap anses som nøkkelen til å løfte elevenes kunnskap og læring. Så hvorfor viser lærerundersøkelsen* at lærere generelt føler at skoleledelsen ikke følger opp i like stor grad som de selv gjør, når det gjelder samarbeid om deling? I perioden 2014–2017 er det gjennomsnittlig 29,9 % som sier seg helt enig i påstanden "skolens ledelse legger til rette for samarbeid om vurdering av elevarbeid". Det er gjennomsnittlig 39 % som er helt enig i følgende påstand "skolens ledelse legger til rette for samarbeid om planleggingen av opplæringen". Så hvis min erfaring stemmer og både ledelsen og lærerne ønsker en god delingskultur, hvorfor er det da så vanskelig å få til?

Som all annen kultur krever delingskulturen tid, anstrengelser og gir først resultater etter en tid. I pilotevalueringen av Ungdomstrinn i utvikling var et av hovedfunnene at “forandringer i undervisningen som forbedrer elevenes læring, kan forklares fra hvordan lærerne og skoleledelsen samarbeider om kompetanseutviklingen” (Ballangrud, 2015, s. 45). Forskningen konkluderer med at noe av det viktigste ved en god læringskultur, for både elever og lærere, er samarbeidet mellom skolens ledelse og lærerne. Ledelsen og lærerne må samarbeide og være enig om hvilken vei skolen skal gå. De må sammen jobbe for og mot de samme målene. Ledelsen må luke bort unødvendigheter i lærerhverdagen og sette av tid til å bygge opp en god delingskultur med gode relasjoner og gode verktøy. Stortingsmelding 28 underbygger dette og sier at "nøkkelen til å løfte elevenes kunnskap og læring er å satse på lærerens kompetanse, det profesjonelle lagarbeidet på skolene, og tydelig skoleledelse og skoleeierskap".

Verktøyet er en annen avgjørende faktor for en velfungerende delingskultur. For å gi et eksempel: På de fleste skolene jeg har jobbet har det vært en mappestruktur hvor lærere skal samle materialet de lager i mapper. Tanken er at alle kan bruke det samme til neste år. Alle liker ideen, men fungerte sjelden slik den var tiltenkt når det kom til stykket. Noen gjorde det, men altfor mange lot være. I stedet fyltes lærerpultene opp med permer og hundretalls ark kastes ved skoleslutt. Neste år vil det samme skje igjen.

Så da er det betimelig å spørre: når skoleledelsen har lagt alt til rette, hvorfor fungerer det ikke? Hva kreves av en lærer for å støtte opp under en god delingskultur som ledelsen har vist at de ønsker? Hvordan vet man om man bruker de riktige verktøyene som legger til rette for den riktige erfaringsutvekslingen? Og hvorfor er det ikke åpnet for en delingskultur på tvers av skoler og kommunegrenser?

Noe av dette ønsker jeg å belyse i mitt neste gjesteinnlegg her på Lærerbloggen, men hva tenker du?

------------------------------------------------------------
Carl Erik Melhus har jobbet som lærer i 10 år og har erfaring fra barneskole til videregående. Carl Erik har utviklet ematte.no, en delingsplattform for matematikkoppgaver. Her kan lærere legge inn matematikkoppgaver og bruke de til undervisning, prøver og lekse. Med andre ord en tjeneste som erstatter de tradisjonelle matematikkbøkene.

Dette vil han snakke mer om ved IT i skolen i Trondheim, Oslo og Bergen denne høsten. Den 2. og 3. november skal han også holde foredrag på Østlandske lærerstevne om emnet delingskultur i norsk skole.

*Lærerundersøkelsen er frivillig og av den grunn ønsket ikke UDIR garantere tallenes sikkerhet. De tallene jeg har tatt som utgangspunkt er gjennomgående for alle årene til lærerundersøkelsen.

Foto: Myrfa / Pixabay

torsdag 6. september 2018

Undervisningsopplegg: Falske nyheter og kritisk medieforståelse


Falske nyheter er et splitter nytt undervisningsopplegg beregnet på ungdomstrinnet.

Dette undervisningsopplegget er laget for deg som ønsker å styrke unges kritiske medieforståelse og deres evne til å vurdere innhold i mediene: kildekritikk.

Opplegget er beregnet på ungdom mellom 13 og 16 år. Det kan brukes i skolen eller for eksempel som en del av konfirmantundervisningen.


Å skille mellom ekte og falske nyheter blir stadig verre, både for ungdom og voksne. Men der de fleste voksne har erfaring fra å følge med på nyheter, er det det bare en ganske liten andel ungdom som følger med på nyheter fra de ulike nettavisene, NRK eller TV2. Unge folk finner nyheter på Snapchat, Instagram og YouTube.

I dette opplegget blir elevene bevisste på sin egen evne til å skille mellom fakta og usannheter. Hva er egentlig en falsk nyhet, og hvordan er utviklingen for spredning av slike?


Å kunne navigere i informasjonen og nyhetene på nett er en utfordrende oppgave. Hva er sant, hva er en mening - og hva er en usann påstand eller falsk nyhet?

Når opplegget er fullført skal elevene vite:
  • Hva som kjennetegner falske nyheter
  • Forskjellen på fakta og meninger presentert i mediene
  • Hvorfor noen lager og sprer falske nyheter
  • Hva som kjennetegner innhold, kilder og avsendere man kan stole på, og når det er grunn til å være ekstra forsiktig

Opplegget består av en veiledningsguide og en PowerPoint-presentasjon som du finner her.

Det er Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet og Faktisk som har utviklet opplegget. Læringsressursen ble lansert 6. september 2018. Video fra lanseringa kan du se her:

tirsdag 4. september 2018

Boktips: "Elevenes psykososiale miljø". Av Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng


Elevenes psykososiale miljø (Fagbokforlaget, 2018) av Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng bygger på rapporten Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker fra 2015.

Forfatterne viser i denne boka at det er to hovedstrategier skoler tar i bruk i arbeidet med det psykososiale miljøet: atferdsregulering og bygging av gode relasjoner mellom lærer og elev. De viser hvordan strategiene begrunnes, hva innholdet i strategiene er, og hvilke utfordringer strategiene møter.

Forfatterne ønsker med denne boka å bidra med kunnskap som kan brukes i arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen.

- Denne boka handler altså om om skolens kjerneoppgaver når det gjelder så vel forebyggende skolemiljøarbeid som avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser, skriver forfatterne i innledningen.

- Skolens mandat når det gjelder å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt lærigsmiljø, er altså både omfattende og komplekst. Selv om regelverket spesifiserer prinsipper og plikter, krever det likevel lokale fortolkninger, skjønn og vurderinger - både når det gjelder hva det omfatter, og hvordan man skal arbeide.

Med "blinde flekker" mener forfatterne utfordringer som går under de voksnes radar. Med "harde nøtter" mener de utfordringer som lærerne ser og tar tak i, men ikke får bukt med.

I boka diskuterer forfatterne behovet for å utvikle flere strategier for å adressere også de harde nøttene og de blinde flekkene og for å skape nulltoleranse for mobbing i praksis.

Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng deltar begge på Samsvar-seminaret på OsloMet 10. september 14.30 til 16.00. Tematikken som drøftes i boka danner utgangspunkt for dette seminaret. Blant de andre deltagere er Bodil Jenssen Houg, mobbeombud i Buskerud og jeg.

Seminaret er gratis og åpent for alle, men ettersom auditoriet har et begrenset antall plasser må du melde deg på her.

Boka inneholder:

Del 1: Gode strategier og blinde flekker i forebyggende skolemiljøarbeid

2: Atferdsregulering: Omsorgsfull kontroll

3: Relasjonsarbeid: "Tett på"

4: Inkluderende fellesskap, elevrelasjoner og klassemiljø: Blinde flekker i det forebyggende skolemiljøarbeidet

Del 2: Blinde flekker og harde nøtter i avdekking g håndtering av mobbing og krenkelser

5: Definisjoner og tålegrenser for mobbing og krenkelser

6: Kjønn og mobbing

7: Avslutning: Gode strategier og blinde flekker i skolemiljøarbeidet

mandag 3. september 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 22: Heldagsskolen med Audun Lysbakken


- Heldagsskolen er rett og slett en skoledag bedre tilpasset det livet folk i dag lever, sier Audun Lysbakken. Den skal gi rom for en mer praktisk, variert og kreativ skoledag. Men hva innebærer det egentlig? Audun Lysbakken kommer til oss for å snakke om heldagsskolen og skolepolitikk. Hør episoden her:



- Det er på tide at vi samler oss om et alternativ. Om en heldagsskole med en mer variert skoledag, med økning i antall lærere i skolen og med blikk for skolens helhetlige utdannings- og danningsoppdrag, skriver Audun Lysbakken i en kronikk i Dagbladet.

Ett av argumentene mot heldagsskole er at skolefolk ikke orker enda en reform. Et annet er at det blir en institutionalisering av barndommen. Et tredje er den såkalte "høyrekolen" som heller vil ha mer fag inn på timeplanen.

Men er det nødt til å bli sånn? Og hvorfor blir det så høy tempratur når politikere og skolefolk skal diskutere dette? Dessuten er ikke diskusjonen om skoledagen etter hvert skal bli lengre, men hva skoledagen skal inneholde.

Vi diskuterer skolepolitikk med vekt på heldagsskolen, hva den skal inneholde og hvordan den skal organiseres.

søndag 2. september 2018

USENSURERT 2018 med Dysleksi Norge


Utstillingen Usensurert 2018 finner sted på Interkulturelt Museum i Oslo 7. til 20. september. Ideen til dette prosjektet oppsto da Dysleksi Norge ble kjent med kunstner og animatør Mads Johan Øgaard. Usensurert ble første gang arrangert i 2017.

Utstillingen er et godt eksempel på at det finnes flere måter å utrykke seg på enn ord og tekst. Å uttrykke seg i tegninger eller foto eller skulptur kan fortelle minst like gode historier, hvis ikke bedre. Jeg likte utstillingen i fjor og gleder meg til denne!

Mange hevder at personer med dysleksi er mer kreative enn andre. At det nevrologiske som forårsaker dysleksi, også forårsaker kreative evner. Men stemmer det? Eller er det tilfeldig at kreativitet og dysleksi oppstår samtidig? Og gjelder det også dyskalkuli og SSV (spesifikke språkvansker)?

- For å bli med på utstillingen Usensurert må man ha en læreforskjell, som for eksempel dysleksi, dyskalkuli, ADHD, ADD osv, med et ønske om å formidle hvordan det er igjennom en kunstform - alt fra bilder, dikt til skulptur, sier Mads Johan Øgaard.

- Mange med læreforskjeller i dag sliter med dårlig selvtilitt fordi de opplever å feile uansett hvor hardt de jobber. Mange får i tillegg også høre at de er dumme og ikke kommer til å kunne få til noe i livet. Med Usensurert ønsker vi å gi deltagerne mestringsfølesle, ved at folk fikk vise frem kunstverk og være stolte av det.

- De får muligheten til å se det hengt opp i et kunstmuseum. De får også møte likesinnede. Det er viktig for å selv innse at man ikke er alene om vanskene sine. Og ikke minst vise sammfunnet hva det innebærer å ha en læreforskjell.


Her er noen av de som stiller ut sine arbeider på Usensurert 2018:


"Barnet" av Thyra Bækken: Barnet er det lille sårbare mennesker som synes verden er stor, skummel og uforståelig. Barnet i meg vil alltid være en del av meg.


"Flying" av Kine Bua Kallevik: Inni ballongen så står det definisjonen på dysleksi. ballongene e liksom akuratt som om ein "bagasje" bare at denna bagasjen e ikkje tung. Den e ikkje ein byrde i livet. Den e bare der å hjelpe deg.


"CMHS 5" av Christina Marie Hjelén Strøm: Dette bildet handler for meg om følelsen av å ville være både usynlig og synlig. Om behovet for å gjemme vekk det skammen og mørket, blandet med ønsket om at noen skal se meg og ta meg imot.

Bildet øverst i saken:

"Fight to get the key" av 
Mads Johan Øgaard: Å finne sin nøkkelen til suksess tar tid, det er en lang prosess der både du og andre stopper deg får å nå ditt mål.