lørdag 8. september 2018

Gjesteblogg: Deling av kompetanse – bare en leders ansvar? Av Carl Erik Melhus


Deling av kompetanse – bare en leders ansvar?
Av Carl Erik Melhus


I Stortingsmelding 20 sies det: "Skoleledelsen har ansvaret for at skolen gjennomfører vurderinger av læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte, og for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å forbedre undervisningspraksisen". Videre skrives det at opplæringen er et lagarbeid, og at «målene for skolens virksomhet kan ikke nås dersom skolen ikke mobiliserer de ansattes samlede kompetanse». Skolen skal sørge for at nye lærere får starthjelpen de trenger, at ansatte får støtten de trenger og at kompetansen til lærere som slutter ikke forsvinner ut i intet. Delingskulturen vil i et slikt tilfelle kunne øke kompetansen og lette arbeidsmengden for alle i skoleverket.

Alle, både ledelsen og lærerne, ønsker deling av kompetanse og kunnskap. Allikevel – etter 10 år som lærer i tre store norske byer, har jeg ennå ikke opplevd en godt fungerende delingskultur.

En vellykket delingskultur – starter med ledelsen
Jeg har jobbet med mange fantastiske skoleledere som virkelig har jobbet for en god delingskultur, men det betyr ikke at det alltid har fungert godt i hverdagen. Å satse på lærerens kompetanse, det profesjonelle lagarbeidet på skolen, tydelig skoleledelse og skoleeierskap anses som nøkkelen til å løfte elevenes kunnskap og læring. Så hvorfor viser lærerundersøkelsen* at lærere generelt føler at skoleledelsen ikke følger opp i like stor grad som de selv gjør, når det gjelder samarbeid om deling? I perioden 2014–2017 er det gjennomsnittlig 29,9 % som sier seg helt enig i påstanden "skolens ledelse legger til rette for samarbeid om vurdering av elevarbeid". Det er gjennomsnittlig 39 % som er helt enig i følgende påstand "skolens ledelse legger til rette for samarbeid om planleggingen av opplæringen". Så hvis min erfaring stemmer og både ledelsen og lærerne ønsker en god delingskultur, hvorfor er det da så vanskelig å få til?

Som all annen kultur krever delingskulturen tid, anstrengelser og gir først resultater etter en tid. I pilotevalueringen av Ungdomstrinn i utvikling var et av hovedfunnene at “forandringer i undervisningen som forbedrer elevenes læring, kan forklares fra hvordan lærerne og skoleledelsen samarbeider om kompetanseutviklingen” (Ballangrud, 2015, s. 45). Forskningen konkluderer med at noe av det viktigste ved en god læringskultur, for både elever og lærere, er samarbeidet mellom skolens ledelse og lærerne. Ledelsen og lærerne må samarbeide og være enig om hvilken vei skolen skal gå. De må sammen jobbe for og mot de samme målene. Ledelsen må luke bort unødvendigheter i lærerhverdagen og sette av tid til å bygge opp en god delingskultur med gode relasjoner og gode verktøy. Stortingsmelding 28 underbygger dette og sier at "nøkkelen til å løfte elevenes kunnskap og læring er å satse på lærerens kompetanse, det profesjonelle lagarbeidet på skolene, og tydelig skoleledelse og skoleeierskap".

Verktøyet er en annen avgjørende faktor for en velfungerende delingskultur. For å gi et eksempel: På de fleste skolene jeg har jobbet har det vært en mappestruktur hvor lærere skal samle materialet de lager i mapper. Tanken er at alle kan bruke det samme til neste år. Alle liker ideen, men fungerte sjelden slik den var tiltenkt når det kom til stykket. Noen gjorde det, men altfor mange lot være. I stedet fyltes lærerpultene opp med permer og hundretalls ark kastes ved skoleslutt. Neste år vil det samme skje igjen.

Så da er det betimelig å spørre: når skoleledelsen har lagt alt til rette, hvorfor fungerer det ikke? Hva kreves av en lærer for å støtte opp under en god delingskultur som ledelsen har vist at de ønsker? Hvordan vet man om man bruker de riktige verktøyene som legger til rette for den riktige erfaringsutvekslingen? Og hvorfor er det ikke åpnet for en delingskultur på tvers av skoler og kommunegrenser?

Noe av dette ønsker jeg å belyse i mitt neste gjesteinnlegg her på Lærerbloggen, men hva tenker du?

------------------------------------------------------------
Carl Erik Melhus har jobbet som lærer i 10 år og har erfaring fra barneskole til videregående. Carl Erik har utviklet ematte.no, en delingsplattform for matematikkoppgaver. Her kan lærere legge inn matematikkoppgaver og bruke de til undervisning, prøver og lekse. Med andre ord en tjeneste som erstatter de tradisjonelle matematikkbøkene.

Dette vil han snakke mer om ved IT i skolen i Trondheim, Oslo og Bergen denne høsten. Den 2. og 3. november skal han også holde foredrag på Østlandske lærerstevne om emnet delingskultur i norsk skole.

*Lærerundersøkelsen er frivillig og av den grunn ønsket ikke UDIR garantere tallenes sikkerhet. De tallene jeg har tatt som utgangspunkt er gjennomgående for alle årene til lærerundersøkelsen.

Foto: Myrfa / Pixabay

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar