mandag 29. oktober 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 30: Skolesviket - med Therese Ridar i VG


Serien Skolesviket som har stått på trykk i VG denne høsten har rettet et meget kritisk blikk på effekten av 6-årsreformen som ble innført i 1997. Therese Ridar er en av journalistene i VG som har skrevet om dette. Sammen med kollega Frank Ertesvåg har de skrevet om leken som forsvant, stillesitting, stress og ADHD-boomen. Hun kommer til oss for å snakke om alt dette. Hør episoden her:



Kudos til VG som i artikkelserien Skolesviket retter et meget kritisk blikk på effekten av 6-årsreformen i norsk skole.

Med Reform '97 skulle barna begynne på skolen det året de fylte 6 år. Første klasse skulle være en myk overgang fra barnehage til skole. Det skulle være mye lek og bevegelse. Men sånn ble det ikke. Isteden ble det mer skole tidligere.

VG har undersøkt om det ble mer eller mindre aktivitet hos barna. De har også spurt 1000 lærere der nesten halvparten sier det er for liten tid til lek i første klasse. I denne episoden snakker vi om 6-årsreformen og hva VG har funnet ut.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda! her.

fredag 26. oktober 2018

Gjesteblogg: Bærekraft på timeplanen: mer enn statistikker og triste isbjørner? Av Johanne Kristensen Sandvik


Bærekraft på timeplanen: mer enn statistikker og triste isbjørner?

Av Johanne Kristensen Sandvik


20 år gammel lærte den norske regissøren Julia Dahr om det hun mener er vår tids største urettferdighet: de som har bidratt minst til klimaendringene er de som vil rammes først og hardest, og med færrest ressurser til å håndtere problemet. Dette bidro til et sterkt engasjement og en voksende idé: Julia ville lage en film som handlet om noe mer enn statistikker og triste isbjørner på smeltende isflak. Hun ville vise en nær historie om menneskene på klimaendringenes frontlinje.

Fremtidens skole løfter frem bærekraftig utvikling som et av tre overordnede temaer for tverrfaglig undervisning. Elevene skal bli aktive, kritiske og ansvarlige samfunnsborgere. Hvordan kan vi hjelpe elevene å forstå de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling? Og hvordan gjør vi klimaendringer menneskelig og håndgripelig? Dette tenkte også Julia Dahr på da hun for syv år siden begynte arbeidet med den prisbelønte dokumentarfilmen Thank You For The Rain (87 min, 2017). Filmen skulle senere vise seg å være en ressurs i norske klasserom.

Mutomo, Kenya, 2011: Få år etter at ideen om en film var sådd møtte Julia den karismatiske småbonden og familiefaren Kisilu på landsbygda i Kenya. Som bonde i Kenya opplevde Kisilu store utfordringer i jordbruket som hadde vært et trygt levebrød for generasjonene før han. På en jordbruksskole noen år tidligere hadde han lært om klimaendringer, og det ble tydelig for Julia og Kisilu at de to delte samme visjon om å spre kunnskap i kampen mot klimaendringer. Da Julia spurte om lov til å få filme Kisilu svarte han umiddelbart ja, men han hadde én betingelse; han ville også få filme.

Planen var å filme sammen i én måned under regnsesongen i Kenya. Lite visste de da om at det skulle bli til et femårig samarbeid med filmopptak til dokumentaren Thank You For The Rain.

Thank You For The Rain: en fars kamp for sin familie og planeten vår
I den inspirerende dokumentarfilmen Thank You For The Rain, tar småbonden og familiefaren Kisilu kameraet i egne hender. Han dokumenterer livet til familien og landsbyen, og viser hvordan klimaendringene truer deres livsgrunnlag. Han sliter med å få jordbruket til å gå rundt og klarer ikke lenger betale barnas skolepenger. Når Kisilu rammes av en ekstrem tørke og familiehuset ødelegges i en storm, blir det starten på en utrettelig kamp for å stoppe klimakrisa. Kisilu begynner å skape endring i lokalsamfunnet, men det vokser snart til en kamp som bringer ham hele veien til Oslo og det storpolitiske dramaet under FNs klimaforhandlinger i Paris.

Thank You For The Rain er en varm og rivende historie om en ukuelig optimist som får prøvd sine ytterste grenser i kampen for planeten vår. Se trailer her.

I møte med Kisilu forstår norske skoleelever bærekraft
Siden 2017 har filmen blitt vist på mer enn 65 TV-kanaler og vunnet 13 internasjonale priser, blant annet priser knyttet til bærekraftig utvikling. For Julia Dahr ble det raskt tydelig at en slik film også var etterlengtet i undervisningssammenheng: lærere fortalte at Thank You For The Rain endelig gjorde klimaendringer og bærekraft håndfast og forståelig for elevene. Også FN-sambandet, Spire og Raftostiftelsen plukket opp filmen som et effektivt læringsverktøy, og utarbeidet skoleopplegg tilknyttet syv forskjellige fag i ungdomsskole og videregående (samfunnsfag, naturfag, norsk, geografi, politikk og menneskerettigheter, mat og helse og historie og filosofi).

Se elevers og læreres reaksjoner på filmen her:



I fjor høst ble filmen vist for mer enn 5000 elever på Den Kulturelle Skolesekken i Hordaland. Men én ting holdt Julia hemmelig; under filmvisningene hadde elevene ingen anelse om at filmens hovedperson hadde reist hele veien fra Kenyas landsbygd for å møte dem. Da Kisilu kom løpende ut på scenen under rulleteksten gikk det et wow-sukk gjennom salen - elevene hadde jo nettopp sett han på filmlerretet som en helt i Kenya!


Foruten å ta selfies med Kisilu, fortalte mange av elevene at dette var første gang de hørte om begrepet klimarettferdighet. Flere av dem var heller ikke klar over utfordringene mennesker i det globale sør har i møte med klimaendringer, eller hvor lite de blir hørt i internasjonale klimaforhandlinger. Det viser behovet for gode læringsverktøy skal vi lykkes med å implementere de nye læreplanmålene på en enkel og forståelig måte i klasserommet.

Uke 45: Kisilu på Den Kulturelle Skolesekken i Oslo
Siden forrige skolebesøk har Kisilu deltatt på både Arendalsuka, TEDTalk og Gunhild Stordalens EAT Forum, men det er møtene med skoleungdom han finner aller mest inspirerende - da oppstår det noe magisk. I uke 45 reiser Kisilu igjen til Norge for å møte norske skoleelever og vise Thank You For The Rain gjennom Den Kulturelle Skolesekken i Oslo.

Vil du se filmen og møte Kisilu og Julia sammen med din klasse? Da kan du melde deg på via DKS Ekstratorget. For lærere utenfor Oslo kan du lese mer om hvordan du kan ta i bruk filmen med tilhørende skoleopplegg her.

Thank You For The Rain tar for seg et bredt spekter av temaer knyttet til klimaendringer, inkludert menneskerettigheter, tilgang på vann, likestilling, bærekraftsmålene, politikk, urbanisering, klimatilpasning og klimarettferdighet.

Lenker:



Denne gjestebloggen er skrevet av Johanne Kristensen Sandvik, utdannet journalist. Sammen med den norske regissøren Julia Dahr jobber hun i Differ Media med den prisbelønte dokumentaren Thank You For The Rain. Filmen er en del av Den Kulturelle Skolesekken samt en større tverrfaglig undervisningspakke som lærere kan ta i bruk for å øke kunnskap og engasjement for bærekraftig utvikling og klimarettferdighet.

onsdag 24. oktober 2018

Konferanse Fagfornyelsen: Seksualitet, bærekraft og tverrfaglighet


Lansering av undervisningsmateriell om FNs bærekraftsmål
Med støtte fra Norad har Sex og Politikk utviklet et nytt undervisningsmateriell for ungdomsskolen, utarbeidet for å skape kunnskap om og gjøre FNs bærekraftsmål engasjerende for elevene. Materiellet lanseres på konferansen Fagfornyelsen: Seksualitet, bærekraft og tverrfaglighet på OsloMet mandag 29. oktober.

- FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De gjelder for alle land og mennesker i hele verden, og derfor er det viktig at barn og unge både blir kjent med egne rettigheter i et internasjonalt perspektiv og ser mulighetene ved å jobbe for et felles globalt mål, understreker Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

Materiellet er fokusert rundt bærekraftsmålene for helse, likestilling og utdanning, og hvordan seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er integrert i disse. Opplegget vil være gratis og elektronisk tilgjengelig for lærerne.

– Bærekraftig utvikling har en sosial, økonomisk og miljømessig dimensjon. Av disse tre har det sosiale aspektet vært mindre fokusert på og kjent. Det skal dette undervisningsmateriellet bidra til å gjøre noe med! Bærekraftig utvikling er ikke mulig uten helse, likestilling og utdanning, sier lærer og seniorrådgiver i Sex og Politikk, Marianne Støle-Nilsen, som har utviklet materiellet.

Konferanse Fagfornyelsen: Seksualitet, bærekraft og tverrfaglighet
Det nye undervisningsmateriellet lanseres på Sex og Politikks konferanse om fagfornyelsen i skolen og de tre nye tverrfaglige temaene som innføres på alle trinn. Fokus på konferansen vil være på hvordan seksualitet og bærekraft kan bli del av den tverrfaglige undervisningen.

Første del vil omhandle det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring med fokus på helhetlig seksualitetsundervisning. Andre del vil handle om de tverrfaglige temaene Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap, hvor materiellet presenteres.

Som en del av lanseringen vil vi ha et panel med Paul Fife, avdelingsdirektør for global helse og utdanning i Norad, Anne Cathrine da Silva, generalsekretær i FN-sambandet, Judith Klein, samfunnsgeograf, lektor og medlem av tverrfaglig læreplangruppe i Utdanningsdirektoratet, og Marianne Støle-Nilsen.

Konferansen finner sted 29. oktober kl. 08:30 - 14:00, på OsloMet, Pilestredet 48, rom P168. Arrangementet er gratis og åpent for alle, men krever påmelding. Program for konferansen og påmelding finner du her.

Sex og Politikk jobber for at alle som underviser barn og unge i seksualitetsundervisning skal ha tilgang til gode, deltakende, normkritiske og alderstilpassede verktøy for å lære om og snakke om hvordan man får god seksuell helse. Vårt bidrag er utvikling av Uke 6, et gratis seksualitetsundervisningmateriell til arbeid med relevante kompetansemål i flere fag. I skoleåret 2017/18 var over 40% av grunnskolene i Norge påmeldt Uke 6. Evalueringer viser at underviserne i stor grad er veldig fornøyde med materiellet og at bruk av Uke 6 fører til både mer og bedre seksualitetsundervisning på skolene.

tirsdag 23. oktober 2018

10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk


Her er 10 nettsteder du kan bruke i kunst- og håndverk. Her finner du både god informasjon og gode undervisningsopplegg. Til sammen dekker nettstedene under hele skoleløpet. Lykke til!

Takk til Anne Marte N. Sandnes for tipsene om Krokotak, Mrs. Brown's Art Class og Ung husflid!

Kunst-skapelig talt
Denne bloggen handler om kunst og håndverk som veien til kunnskap. Forskning viser at elever lærer mer når de ser på og skaper kunst i undervisningen. Det er Elin Daler som står bak bloggen.

- Med stor personlig interesse og engasjement for faget er jeg overbevist om at kunst og praktiske håndverksoppgaver kan være en bærebjelke for alle fag i skolen. Det skal være gøy å gå på skolen! La deg gjerne inspirere av det som deles her gjennom en praktisk-estetisk tilnærming til kunnskap.

Kunst fra verdens største og beste museer
Dette er ikke et nettsted, men et blogginnlegg med lister og linker til hvor du kan laste ned kunst fra verdens største og beste museer gratis. Museene har selvsagt kategorisert kunstnerne og kunstverkene slik at det blir lett å finne fram til akkurat det bildet, eller den kunstneren du er på jakt etter.

Infobilder tilbyr et bredt utvalg av sider for fargelegging, bilder og fotografier. Alt har blitt kategorisert i temaer som vanligvis brukes i grunnskolen. Sidene til å fargelegge er spesielt laget til bruk gjennom hele skoleåret.

Krokotak
Morsomt nettsted med mange ulike aktiviteter og oppgaver. Det meste handler om hvordan du kan lage figurer av papp og papir, og dekker egentlig flere fag. Alle oppgavene følges opp av en hvordan-gjøre-det-video. Enkelt og greit med andre ord.

Her finner du morsomme og fargerike opplegg og oppgaver som passer fra første til femte klasse:

- I think being an Art Teacher is the best job in the world! My young artists are encouraged to express themselves and have fun while exploring new materials and techniques.

Ung husflid er Norges husflidslag barne- og ungdomssatsinger. På nettsdiene til Ung husflid finner du blant annet oppskrifter og ideer til ting å lage.

Kunst og design i skolen er en interesseorganisasjon som skal ivareta design, kunst og håndverk i opplæringa. De har som målsetting blant annet:
  • å gi impulser til praktisk tilrettelegging og gjennomføring av faget i hele opplæringen
  • å stimulere barn og unges utvikling og personlige uttrykk gjennom skapende virksomhet og i møte med kunst, håndverk, design og arkitektur
  • å øke forståelsen for verdien av å se kreativitet og kunnskap i sammenheng.

Forskerfrø: Flerfaglig undervisningsopplegg i teknologi og design
Kunst og kultursenteret, Matematikksenteret, NAFO og Naturfagsenteret har laget en serie undervisningsopplegg i teknologi og design. Undervisningsoppleggene er flerfaglige og dekker kompetansemål fra naturfag, kunst og håndverk og matematikk.

Artige tips til KH-timen 
Her finner du et knippe praktiske oppgaver rettet mot kunst og håndverksfaget i barneskolen. Det er 155 oppgaver fordelt på til sammen åtte hefter. Som et tillegg kan man tegne et abonnement for full tilgang til alt innhold på nettsidene, blant annet 115 veiledningsfilmer. Det finnes oppgaver for både småskolen og mellomtrinnet. Oppgavene er først og fremst ment som en førstehjelp til alle lærere som underviser i kunst og håndverk uten at de føler de har den rette kompetansen i faget.

Kunst- og kultursenteret
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa er underlagt Nord universitet. Målet er å bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Nord universitet skal bidra til engasjement for fagene og for økt interesse for opplæring i kunst- og kulturfag. Her finner du informasjon og undervisningsopplegg som dekker hele skoleløpet.

Foto: Pxhere.

mandag 22. oktober 2018

Podcast: Rekk opp hånda! Ep. 29: Elever som hater skolen - med Camilla Hagevold


SETT-dagene arrangeres 28. og 29. november. Camilla Hagevold er en veteran i denne sammenhengen og har deltatt hvert år. Nå skal det handle om hvordan vi kan elske de barna som hater skolen. Men aller først kommer hun til oss for å snakke om det. Hvorfor hater noen elever skolen og hva kan vi lærere gjøre for at de skal trives? Hør episoden her:



De fleste av oss lærere elsket skolen høyt nok til å velge den som vårt arbeidssted. Men noen av barna vi møter hater skolen. Hvordan skal vi møte dem? Hvorfor hater de skolen?

- Hvis jeg ikke liker et barn, må jeg lære å like det, sier Camilla Hagevold.

Hva kjennetegner elever som hater skolen? Hvorfor hater de skolen?


- Kanskje man skal lage en skole som ikker så "skolsk". Skolen vår er rett og slett ikke lagt opp for de som hater skolen, sier Hagevold.

I denne episoden av Rekk opp hånda! diskuterer vi hva vi kan gjøre og ikke gjøre for å få alle elevene til å trives. En skole som er tilpasset alle elevene er den beste skolen.

søndag 21. oktober 2018

Trygg læring: Bli med på nasjonal skoleaksjon


På Verdens barnedag, 20 november, løftes barnas stemmer og engasjement over hele kloden. I år er temaet alle barns rett til trygghet, slik at de kan lære og utvikle sitt fulle potensial. Mottakere av budskapet er politikere, lærere, foreldre/foresatte og selvfølgelig alle barna på skolene.

UNICEF inviterer elever i barneskolen til massemobilisering gjennom skoleaksjonen TRYGG FØRST OG FREMST - på hverandre!


20. november vil alle som deltar i aksjonen henge opp sine opprop på skoledøra. Mottakere av barnas budskap er politikere, lærere, foreldre/foresatte og lokalpressen. En spesialutgave av Aftenposten Junior som kommer ut 20. november har dette som tema.



FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å bli respektert for den de er. Respekt og likeverd gir trygghet og er avgjørende for at barn skal kunne utvikle sitt fulle potensial og bli den beste utgaven av seg selv.

UNICEF Norge vil med aksjonen "Trygg først og fremst" peke på muligheten vi alle har til å skape et tryggere samfunn og få med så mange skoler som mulig over hele landet på skoleaksjonen 20. november. Da vil vi skape overskrifter av barnas egne utfordringer til politikere, andre voksne og seg selv som henges opp på skoledører over hele landet.

Undervisningsopplegget er gratis og består av tre deler (økt 1, økt 2 - 5 og økt 6) og imøtekommer kompetansekrav i flere fag. Hele opplegget bør kunne gjennomføres på ca tre skoletimer. Det er fullt mulig å hoppe rett til økt 6 og evt. gjennomføre de andre øktene på et senere tidspunkt.


lørdag 20. oktober 2018

Om folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema


Verken folkehelse eller livsmestring (eller psykisk helse) blir nye fag i skolen, slik mange har jublet over i diverse aviser og andre publikasjoner. De er sammen med demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som utarbeides nå.

I overordnet del omtales folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema slik:

“Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet” (side 13).

Det store spørsmålet blir derfor hvilket ansvar skolen skal ha for elevers helse og livsmestring og hvordan vi kan arbeide med dette i skolen. Jeg skriver først noe om hva folkehelse er og så hva livsmestring er.

Folkehelse
Folkehelse dreier seg om å forebygge sykdom og skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg som samfunnet tar, og som nå skal inn som tverrfaglig tema i skolen.

Helsedirektoratet definerer folkehelse som “befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning”.

Vi kan derfor si at folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folks helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.

Vi vet at et trygt og godt skolemiljø bidrar til trivsel og læring. Alle barn og ungdom har rett til et trygt og godt skolemiljø. Likevel er det mange som blir mobbet og holdt utenfor i skolen. Sånn skal det ikke være! Jeg håper derfor at folkehelse som tverrfaglig tema skal være med på å gi elever i skolen det gode skolemiljøet de har krav på.

- Et godt skolemiljø kjennetegnes av en skole som gir elevene muligheter for å delta aktivt og utfolde seg og anledning til å oppleve læring og mestring. Det er et miljø som er preget av positive forhold mellom elevene. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring, skriver Helsedirektoratet på sine sider.

- Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring, faktorer som kan styrke og virke beskyttende på barns psykiske helse. Skolens betydning for utvikling av barn og unges identitet og tilhørighet knyttet til et vennemiljø øker med alderen. Vennskap og tilhørighet i jevnaldringsgruppen synes å ha beskyttende effekt i forhold til psykisk helse, selvtillit og trygghet.

Livsmestring
I rapporten Livsmestring i skolen fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner brukes denne definisjonen av begrepet livsmestring: “Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.”

Begrepet “livsmestring” handler om å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv. Høy livskvalitet forutsetter en god balanse mellom de krav omgivelsene stiller og de forutsetninger som enkeltmennesket har. Livsmestring er dermed i slekt med begrepet "empowerment" som blir definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. Begge disse begrepene er derfor viktig å vite noe om for å kunne bruke kunnskapen konstruktivt i klasserommet.

Livsmestring handler både om bevisstgjøring og øving på hvordan man kan møte og mestre ulike situasjoner i livet. Det handler om at man skal få noen verktøy som du kan bruke for å ruste deg opp til å fungere personlig. Men også om elevenes samspill med hverandre og i møte med verden.

På den andre siden handler det om skolen som organisasjon skal legge til rette for at elevene opplever livsmestring, deltakelse og fellesskap.

Det handler altså om teknikker for å bygge opp selvtilliten dersom eleven ikke opplever å mestre skolefagene eller føler seg utenfor fellesskapet eller klassen.

I klasserommet
På et seminar i regi av Utdanningsforbundet i februar (2018) snakker spesialpedagogisk rådgiver på Nansenskolen og forfatter Janne Aasebø Johnsen om hvordan arbeide med psykisk helse og livsmestring i klassen. Se video fra seminaret her.

Janne Aasebø Johnsen har laget en bokserie på 12 illustrerte billedbøker. Det er korte tekster om å mestre livet. Bøkene tar opp temaer som selvskading, seksuelle overgrep og mobbing. Bøkene forteller historier om vonde opplevelser og tilstander - ting det er vanskelig å innrømme, sette ord på og å snakke om. Dette er også historier som mange barn og unge vil kjenne seg igjen i. Bøkene er et godt utgangspunkt for elevene å sette ord på egne opplevelser og historier. Bøkene er gitt ut i serien “Lesedilla livsmestring” på Fagbokforlaget.

- Skolen påfører barn og unge skolestress. Vi sier at de ikke skal være stressa. Men vi stresser med prøver og karakterer og sier ting som at; hvis du bare jobber litt til så klarer du å få bedre karakterer; man kan alltid strekke seg; man kan alltid bli flinkere, sier Aasebø Johnsen.

- Sier vi lenger noen ganger at alt er helt OK?

Allerede i 2016 advarte overlege Trond Diseth om en alarmerende utvikling av barn og unge som legges inn med stressrelaterte sykdommer og lidelser. På fem år har han sett en femdobling av antall innleggelser av unge med stressrelaterte sykdommer ved Rikshospitalet.

- Det vi må gjøre er å sørge for trygghet, forutsigbarhet og aktivitet, mener Aasebø Johnsen.

Det er denne tryggheten og forutsigbarheten vi må jobbe med i klasserommet. Jeg er sikker på at det allerede foregår i mange klasserom. Men jeg er også nokså sikker på at mange klasserom kan bli bedre på dette.

Psykisk helse
Vi kan ikke snakke om folkehelse og livsmestring uten å snakke om psykisk helse. I følge Store medisinske leksikon kan psykisk helse “beskrives som en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanlige belastninger i livet, finne glede i arbeid og aktivitet samt delta og bidra i samfunnet”.

Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad skriver om folkehelse og livsmestring i skolen i Tidsskrift for norsk psykologiforening. De hevder at arbeidet med relasjoner er viktig.

- Det er bra at elevene i framtiden skal få kunnskap om psykisk helse, men vi mener det er klart viktigere at lærere får kunnskap og bevisstgjøring om relasjonens betydning, slik at de hjelpes til å reflektere på en systematisk måte over møtet med elevene, og at dette ikke blir overlatt til lærerens skjønn.

- Lærere trenger kunnskap om hvordan de møter gruppen med elever og hver enkelt elev spesielt. De trenger kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og arbeid rundt relasjonsbygging.

Mentalisering er et annet viktig begrep i denne sammenhengen. Enkelt forklart handler det om evnen til å se seg selv utenfra og se den andre innenfra.

- Læreren må kunne mentalisere: mestre å ha et blikk på egne reaksjoner overfor eleven og samtidig forstå hva eleven trenger i det aktuelle øyeblikket. Om læreren greier det, vil disse øyeblikkene påvirke elevens tillit, men også bidra til at eleven får økt forståelse av seg selv og dermed får styrket sin mulighet for livsmestring. Dette er med andre ord psykisk helsefremmende øyeblikk. Skolehverdagen er full av muligheter for slike øyeblikk, men å utnytte dem krever høy relasjonsbevissthet hos lærere.

På konferansen Psykisk helse i skolen (29. og 30. oktober, 2018) får du høre dyktige fagfolk som Terje Ogden, Helsesista, Pelle Sandstrak og Ella M. C. Idsøe snakke om ulike aspekter ved psykisk helse i skolen. Denne konferansen er en god begynnelse for ditt arbeid med temaer som folkehelse, livsmestring og god psykisk helse i skolen. Konferansen er et samarbeid mellom Lærerbloggen og JobbAktiv.

Kompetansemål
I overordnet del beskriver de aktuelle områder som fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og økonomi. Det blir spennende å se hvordan dette er formulert i skissene til kompetansemål i fagene.

Alle de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal være synlig og beskrevet i kompetansemålene. Skisser til nye læreplaner ble offentliggjort av Utdanningsdirektoratet denne uka. Det er vår jobb å komme med høringssvar med godt begrunnede forslag til endringer, men også si fra om det som er bra.


Foto: Max Pixel

torsdag 18. oktober 2018

Konferanse: Mattemestring - 31. januar og 1. februar 2019


Konferansen Mattemestring finner sted 31. januar og 1. februar 2019. Den skal fokusere på hva fagfornyelsen vil ha å si for matematikkfaget, elever og lærere. Men det er også en konferanse for alle som ønsker å hjelpe sine elever å mestre matematikk, og som er interessert i hvordan du kan kan legge til rette for matte-entusiasme og mestring.


På konferansen får du høre dyktige fagfolk som Simen Spurkland, Audun Baumberger, Ingvild Vikingsen Skogestad, Vikeke Gwendoline Fængsrud og mange fler. De snakker om temaer som motivasjon, digital læring, koding, programmering, kompetanse og mestring.

Simen Spurklands foredrag handler om elevvennlig undervisning, vurderingsformer og jakten på hver elevs opplevelse av mestring.

Anders Baumberger er redaktør for Kikora. Han skal snakke om de vanligste misoppfatningene blant elevene. Og hvordan vi gjennom diskusjon kan avdekke misoppfatningene og hjelpe elevene til økt matematisk forståelse.

Ingvild Vikingsen Skogestad skal snakke om det digitale læringsprosjektet Digg Læring. Hennes skole har snudd om på pedagogikken for å oppnå mer motivasjon, mestring og læring for elevene.

Vibeke Gwendoline Fængsrud var selv en av elevene som strøk i matematikk, og trodde at dette skyldes manglende talent. Hun fant imidlertid ut at arbeid trumfer talent, og er blitt en av norges mest profilerte fagbokforfattere og foredragsholdere innen faget.

Fagfornyelsen
Arbeidet med fagfornyelsen er i full gang og kjerneelementene er allerede fastsatt:
  • Utforsking og problemløsing
  • Modellering og anvendelser
  • Resonnering og argumentasjon
  • Representasjon og kommunikasjon
  • Abstraksjon og generalisering
  • Matematiske kunnskapsområder

Nå skal elevene jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Tall og tallforståelse er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger. Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget.

Skisser til lompetansemål i fagene ble offentliggjort av Utdanningsdirektoratet denne uka. Alle oppfordres til å komme med høringssvar og tilbakemeldinger. Frist for å komme med tilbakemeldinger er 14. november 2018.

Du finner skisser til ny læreplan i matematikk her.

Skissene til nye læreplaner er delt opp i tre deler:

Om faget: Det som tidligere het formålet med faget heter nå Om faget. I teksten blir relevansen til faget og kjerneelementene i faget beskrevet kort. Teksten inneholder også fagspesifikke tekster om verdiene og prinsippene i overordnet del, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter. Teksten Om faget skal gi en tydelig retning for arbeidet med kompetansemål og være en ramme for hva eleven og lærlingen skal lære i faget.


Kompetansemål: Læreplanene for fag beskriver den kompetansen elevene skal utvikle i faget. Kompetansemålene i faget beskriver hva eleven skal mestre etter at opplæringa på bestemte årstrinn er avslutta.

Vurdering: Læreplanene skal inneholde en fagspesifikk omtale av vurdering og retningslinjer for sluttvurdering i faget. Det skal være fagspesifikk omtale av vurdering for hvert hovedtrinn og omtalen skal gi støtte til underveis- og sluttvurdering. Læreplangruppene skal vurdere og komme med tilrådinger om sluttvurdering i faget innenfor rammene av de ordningene vi har for sluttvurdering i dag.

tirsdag 16. oktober 2018

10 nettsteder du kan bruke i matematikk


Her er en liste med 10 gode nettsteder du kan bruke i matematikk. Her finner du generatorer som hjelper deg med å lage arbeidsark og oppgaver innenfor de fleste emner i faget + mye mer. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Lykke til!


Matematikkbogen
For innlæring av omregning av brøk og finne fellesnevner anbefales matematikbogen.dk sine oppgaver om pizzaregning. Der finner du mange og varierte oppgaver fiks ferdig til å printe ut. De har også en generator som lager arbeidsark med brøkregnestykker med like eller forskjellige nevnere. Du kan bruke generatoren til å lage (nesten) alle mulige andre regnestykker også. Dette er et glimrende verktøy som gjør planlegging av undervisning til en fryd!


Nettstedet er et samarbeid mellom de matematiske instituttene ved Universitetet i Tromsø, Bergen, Oslo og NTNU sammen med fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.

Målet er å bidra til at stadig flere skal få en opplevelse av at matematikk er et spennende og nyttig fag. Vi jobber daglig med å være førstevalget på Internett innen matematikkformidling ved å være:
  • Inspirasjonssenter for matematikklærere
  • Verktøy som vekker nysgjerrighet og interesse hos elever
  • Opplysningssenter for foreldre med barn i skolen
  • Nettsted fylt av levende matematikk for alle
Nettstedet er åpent og tilgjengelig for alle - alt er gratis!

Nettstedet er laget for elever, lærere, studenter og foreldre som har tilknytning til undervisning på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det ble startet rett før jul 2000, så de har allerede lang erfaring på nett. Målet er å være landets mest komplette matematikkside. Bruken skal være gratis. Visjonen er å stimulere til økt interesse for matematikk og øke det generelle ferdighetsnivået blant elever og studenter.

Dette nettstedet dekker områder som de fire regningsartene, brøk, algebra, geometri, måling og tallforståelse. De har også en generator der du kan lage arbeidsark (worksheets) innen de fleste emner i faget. De har også ulike verktøy og digitale kalkulatorer.

Khan Academy burde være kjent for de fleste som underviser matematikk i skolen. Her er det tusenvis av videoer du kan se og bruke i undervisningen, særlig egnet for deg som bruker omvendt klasserom som metode. Men også veldig bra for elever, lærere og foresatte som ønsker å gjøre noe mer enn det læreplanen tillater. De har også en YouTube-kanal på norsk.


Matematikksenteret vil bidra til at matematikkopplæringen tar utgangspunkt i barn og unges tenkning og bygger på deres interesser, bakgrunn, erfaringer og kunnskap. Målet er at barn og unge skal utvikle en matematisk kompetanse som består av fem komponenter:

  • Begrepsmessig forståelse: Bygge opp begrepsmessige strukturer og se sammenhenger mellom matematiske begreper og ideer.
  • Beregning: Utføre prosedyrer effektivt, nøyaktig og fleksibelt.
  • Anvendelse: Kunne gjenkjenne og formulere matematiske problemstillinger og utvikle strategier for å løse problemene.
  • Ressonering: Forklare og begrunne løsningsstrategiene du har brukt for å løse problemet.
  • Engasjement: Se på matematikk som nyttig og verdifullt, som noe du kan gjøre – dersom du arbeider med det – og være villig til å gjøre arbeidet.

Her finner du opplegg, oppgaver og informasjon for barnehage, grunnskole og videregående skole.

MatteMestern bygger på individualisering og er helt adaptiv. Ut fra elevenes nivå tilpasses oppgavene individuelt, slik at hver elev utfordres og får en bred og fordypet kunnskap om matematikk. Filmede gjennomganger hjelper elevene med å forstå og løse oppgavene så de kommer seg videre.

De tilbyr en digital matematikk-portal med mere enn 2 millioner matematikkspørsmål og 2.000 korte videoleksjoner. De sørger for et solid grunnlag for individuell læring på tvers av alle nivåer. I tillegg er portalen vår adaptiv og skreddersyr spørsmålene til nivået hver elev er på. Portalen er tilpasset elever fra 1. – 10. klasse.

Kikora er et norskutviklet nettbasert læremiddel for matematikkopplæring, tilpasset  læreplaner i både grunnskolen og videregående skole. Kikoras mattemotor gir umiddelbar tilbakemelding gjennom hele utregningen, linje for linje, uansett hvilken metode eller løsningsstrategi eleven benytter. På den måten får eleven til mer, og trenger derfor ikke like mye hjelp og veiledning av læreren – det være seg i klasserommet eller med hjemmearbeidet.

WolframAlpha: Mathematics
WolframAlpha er et allsidig nettsted. Og selvfølgelig har de egne sider for matematikk. De har både bred og dyp kunnskap når det gjelder matte. Enten det er aritmetikk, algebra, kalkulatorer, differensialligninger eller noe midt i mellom, finner du ressurser her. Her får du hjelp med matteoppgaver, hjelp til å løse spesifikke matteproblemer eller finne informasjon om matematiske temaer og emner.

Gruble.net: Matematikk
Her finner du oppgaver som gangetabellen, minustrening, plusstrening, rare regnestykker og klokka. Det kan være fint å bruke for mengdetrening, forståelse og hoderegning.

Nettstedet er en arena for læring og spill som kan brukes i en rekke fag i tillegg til matematikk i grunnopplæringen. Her kombineres kunnskap med lek og læring på en morsom måte som treffer barn og unge i alle aldre.

------------------------------------------------------------
Jeg benytter anledningen til å tipse om konferansen Mattemestring som finner sted 31. januar og 1. februar neste år. Den skal fokusere på hva fagfornyelsen vil ha å si for matematikkfaget, elever og lærere. Men det er også en konferanse for alle som ønsker å hjelpe sine elever å mestre matematikk, og som er interessert i hvordan du kan kan legge til rette for matte-entusiasme og mestring. Program og påmelding finner du her.


Foto: Pxhere.