torsdag 4. oktober 2018

Gjesteblogg: Hva sier lærebøker om vitenskapshistorien? Av Bjørn Are Davidsen


Hva sier lærebøker om vitenskapshistorien?
- De riktig gode historiene eller de gode riktige?

Av Bjørn Are Davidsen


Alle kjenner fortellingen om at mannskapet til Columbus ble livredde for å seile utfor kanten av jorda. At Galileos motstandere nektet å se i kikkerten. At den kinesiske muren er så stor at den kan sees fra verdensrommet.

Slike fortellinger egner seg til å krydre og lette undervisningen. Skremte sjøfolk er lettere å huske enn en liste over hva man mente. Dumme eller slemme prester skaper alltid latter.

Det er bare én hake ved mange slike riktig gode historier – de er ikke riktige. De bygger rett og slett på myter.

Dermed er det et spørsmål hvordan vi kan unngå dette og få enda bedre lærebøker. Heldigvis bruker mange lærere også andre læremidler og kan noen ganger overprøve lærebøkene, når disse fremstiller ting feil. Det er likevel behov for å finne ut hva som faktisk sies i lærebøker. Men siden det finnes mange slags på ulike skoler og ulike trinn, kan det være vanskelig å få en oversikt over hva som sies og hva som er typisk.

Dermed hadde det vært nyttig om noen kan bli med på en liten dugnad.

Det er mange temaer som kan trekkes fram, men i første omgang er jeg interessert i middelalderen, oppdagelsesreisene og opplysningstiden. Her er eksempler på ting som står i tre ulike lærebøker eller lærerressurser som brukes i dag:

Fra Midgard 7; samfunnsfag for 7. klasse

  • I dag er det sjølvsagt for alle at sola er midtpunktet i universet og at jorda er rund. Går vi fleire hundre år tilbake, var det svært få som kunne gjere vitskapelege undersøkingar og målingar i verdsrommet.
  • Tankane til Copernikus stemde ikkje med det kyrkja stod for, og han torde ikkje kome med si meining før han låg på dødsleiet.

Intertekst for Vg2, i kapittelet om opplysningstiden

  • Sjå for deg eit samfunn der religionen ved kyrkja, påstår at han kan forklare alle samfunnsforhold og naturforhold. Folk får ikkje tru på noko som ikkje religionen først har godkjent. […] I eit slikt samfunn finst det ingen krefter som oppfordrar vitskapen til å komme med ny og banebrytande kunnskap, tvert imot blir ny kunnskap sett på med skepsis. […] Dette samfunnet er mellomalderen i Europa.
Nettressursen NDLA
  • Det hadde tidligere vært kirkens forklaringer som besvarte spørsmål knyttet til natur, astronomi og menneskelig utvikling. Dette godtok ikke de nye filosofene og vitenskapsmennene. De mente at all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje.
  • Allerede på 1500-tallet kom den polske vitenskapsmannen Nicolaus Copernicus fram til at sola var midtpunktet i universet. Denne oppfatningen (det heliosentriske verdensbildet) var i strid med kirkens oppfatning om at jorda stod i sentrum, og at sola kretset rundt jorda. Flere av Copernicus' tilhengere og etterfølgere ble forfulgt og dømt av kirken. Men vitenskapen slo likevel igjennom i flere land.
  • I kjølvannet av de mange vitenskapelige oppdagelsene som kom på 1700-tallet, skjedde det en holdningsendring i synet på sykdom og helse. Sykdom var ikke lenger noe man bare måtte akseptere. Sykdom hadde en årsak, og man kunne sette i verk tiltak for å få bedre helse eller unngå sykdom.

Hvor vanlig og representative er slike påstander og perspektiver? Er det normalt at lærebøker fremstiller middelalderen som en spesielt mørk og brutal tid, enten vi snakker om kristningen eller Kirken, lover eller vitenskap? Er det vanlig å si at man mente jorden var flat eller at Galileo møtte motstand fordi han mente at jorden var rund? Eller at fordi man i opplysningstiden endelig kunne bruke fornuften, begynte vi å få demokratier, likeverd og menneskerettigheter?

Her er det mye å ta av, men det hadde det vært nyttig selv med noen få tilbakemeldinger om hva som faktisk står om slike ting i bøkene som brukes. Det hadde også vært nyttig med innspill om andre ting man stusser på hvor godt stemmer historisk, enten det handler om middelalderen eller vitenskap, om faktapåstander eller vinklinger.

Det jeg trenger er navn på lærebok (tittel, forlag, utgivelsesår), tema (middelalder, renessanse, opplysningstid, annet?) og hva som faktisk påstås (sitat med sidetall eller mobilbilde).

Tilbakemeldinger kan enten gis i kommentarfeltet eller sendes meg på:

bjorn-are.davidsen@telenor.com

--------------------------------------------------------
Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør med studiepoeng også i pedagogikk og sosialantropologi. Har i skrevet flere artikler om slike temaer i blant annet Humanist, Religion & livssyn og i bøker som "Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø". Jobber med et prosjekt som muligens kan munne ut i en ny bok om dette i 2019.

Foto: Nicolaus Copernicus. Wlodzimierz Potocki, 1820-1821 (Thorvaldsens Museum)

3 kommentarer:

  1. Med tanke på Portal-serien for VG2 og VG3 og PåBygg - så er det gjennomgående svak - både for idehistorie, religionshistorie og hvermannshistorie. Det er som forfatterne ikke har en helhetsforståelse, men er fanget inn i navn-dato-hendelses fellen. De leker sjelden med ideer, og er lite kritisk til 'det alle vet' om historie. Bøkene er lite god på maktanalyse som forklaring eller utvikling over tid. De er også svært lite tverrfaglig - med lite som henger i hop med Samfunnsfag i VG1, KRLE i VG3 eller Programfag Historie og Filosofi. Så det så . . . .

    SvarSlett
  2. Fra Salto 5, lesebok (5A) i norsk for 5 klasse, s 224-225: "Den kristne kirken prøvde å utrydde heksene fordi de var redde for trolldomskunstene deres." Mao er det kun kirken som står bak dette, ifølge forfatterne. Videre påstås det at 100 000 kvinner døde på 1600-tallet pga heksebålene, i Tyskland alene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Salto 5a er gitt ut på Gyldendal forlag, i 2015.

      Slett