lørdag 6. oktober 2018

Konferanse: Fremtidens spesialundervisning - 4. og 5. februar 2019


Fremtidens spesialundervisning - 4. og 5. februar 2019

Det foreslås store endringer i det spesialpedagogiske systemet. Skal rettighetene til spesialundervining bort, skal PP-tjenesten omorganiseres, eller vil man falle ned på en middelvei? Selv om ingen har svaret på dette ennå, er 
én ting klart; Vi må gjøre mer av det vi vet virker. På denne konferansen samler vi forskning og praktiske tiltak som har effekt.

Konferansen er et samarbeid mellom Lærerbloggen og JobbAktiv.


Konferansen har fem hovedtemaer: tidlig innsats, skjevhet i spesialundervisningen mellom jenter og gutter, atferdsvansker og spesialundervining, lese- og skrivevansker og matematikkvansker.

Til hvert tema får du høre om forskning og teori, men også om praktiske tiltak i klasserommet som faktisk har effekt.

Spesialundervisning i krise?
Åpningsforedraget på dag 1 er ved Mari Vaage Wang. Hennes interessefelt er psykisk helse hos barn og unge, og hun forsker blant annet på hvordan barnehager og skoler er med å påvirker barns utvikling. Hun var også med i ekspertutvalget for for barn og unge som leverte sin rapport tidligere i år.

Er det virkelig krise i dagens spesialundervisning? Det er mye snakk om at spesialundervisning ikke virker, og det benyttes krasse ordelag for å beskrive et system som ikke leverer etter intensjonen. Som alltid ligger sannheten en plass i mellom ytterpunktene. Hva er fakta, hva er det spesifikt som fungerer dårlig, og hva vet man om tingenes tilstand?

TEMA: TIDLIG INNSATS

Hvorfor så sein innsats?
Det er et paradoks at det er mest spesialundervisning på 10. trinn. Det kan gjenspeile en "vente-og-se-holdning" i stedet for tidlig innsats. Det er altfor mange assistenter som utfører spesialpedagogiske oppgaver. Det er dessuten mangelfull sammenheng mellom det som skjer i den ordinære undervisningen og spesialundervisningen. Dette kan bidra til stigmatisering, mangelfull inkludering og reduserte læringsmuligheter. Regiondirektør i Statped midt, Lasse Arntsen har med andre ord ting å sette fingeren på når det gjelder spesialundervisningen i Norge.

Praksiseksempel: Tidlig innsats for de under bekymringsgrensen
I osloskolen arbeider noen håndplukkede lærere med de som har ferdigheter under bekymringsgrensen. Hvordan skape gode læringsmiljø for elever som er i matematikkvansker, og hvordan forebygge at spesialundervisning må settes inn? Else Devold er lærerspesialist i begynneropplæringen og underviser i matematikk på Nordtvet skole i Oslo.

Praksiseksempel: Extreme makeover er nødvendig
Spesialpedagog, gründer og daglig leder Heidi Aabrekk brenner for tidlig og helhetlig innsats. Flere år med habilitering av sin egen sønn åpenbarte hvor lang tid det tok å få riktig hjelp, og hvorfor det er viktig å få hjelp tidlig. – En extreme makeover av spesialundervisningen er helt nødvendig, mener Aabrekk, som brenner for innholdet i tilbudet på skole og i barnehage.

TEMA: SKJEVHET I SPESIALUNDERVISNING MELLOM JENTER OG GUTTER

Hvorfor gjør jentene det bedre enn gutta?
"Når guttene systematisk over de siste 40 år presterer svakere enn jenter har skolen og utdanningsmyndighetene åpenbart sviktet." Det sier forsker Ingrid Fylling, som sitter i det regjeringsoppnevnte Stoltenbergutvalget, som blant annet ser på kjønnsforskjeller i grunnskolen. Hvorfor er det kjønnsforskjeller når det kommer til resultater i skolen? Er det mulig å utjevne forskjellene noe? Hvorfor er det 2/3 gutter som får spesialundervisning?

Praksiseksempel: Leselyst og leseglede
Ved Spangereid skole i Lindesnes har man satset bevisst på bøkenes fantastiske verden. Resultatene er slående. Behovene for spesialundervisning har sunket merkbart.

TEMA: ATFERDSVANSKER OG SPESIALUNDERVISNING

Hva fungerer i møte med elever med atferdsvansker?
Må det være slik at norm- og regelbrytende elever skal mislykkes i skolen? Elever med atferdsproblemer utgjør en relativt liten gruppe i skolen, men likevel oppleves disse som et stort problem. Hva vet vi om atferdsproblemer og tiltak som virker i møte med disse elevene? Terje Ogden er kjent for de fleste skolefolk. Han skal snakke om hva som fungerer i møte med elever med atferdsvansker.

Praksiseksempel: Innagerende atferd
Innlegget vil fokusere på de stille barna, som innagerer og er vanskelige å engasjere. Hva gjorde vi i praksis for å lykkes med å nå disse barna? – Disse barna trenger ekstra hjelp til å bli trygge mennesker. Prestasjon og engstelse er ikke en god kombinasjon, det kan føre til at barnet ikke mestrer oppgaver som det klarer godt i en trygg setting. Derfor er den tidlige innsatsen i skolen så viktig, sier spesialpedagog Kirsten Helen Flaten, som har forsket på angst hos barn i snart 20 år.

Praksiseksempel: Utagerende atferd
Frode Fredriksen har i en årrekke arbeidet med å forebygge og behandle utagerende atferd i skolen. Han er opptatt av hva vi gjør i lærerrollen, som fremmer eller hemmer uønsket atferd, samt hvordan ivaretar vi de som utagerer og skaper uro.

Kartlegging - hva sier forskningen?
Åpningsforedraget på dag 2 er ved Anne Arnesen fra Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

En hjørnestein i alle spesialpedagogiske tiltak er god kartleggingspraksis. Den er fundert på gode kartleggingsverktøy og rett bruk av informasjonen fra dem. Samtidig er det viktig å være proaktiv- slik at man ikke venter med nødvendige tiltak. Hva sier forskningen om verktøy og metoder som fungerer?

TEMA: LESE- OG SKRIVEVANSKER

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer
Forsker og forfatter Turid Helland oppsummerer den siste forskningen på lese og skrivevansker, samt hva vi vet om tiltak og fremgangsmetoder som virker.

Praksiseksempel: Hvordan arbeider vi med lese- og skrivevansker?
Vi har invitert ulike aktører til å fortelle om metoder, verktøy og gode eksempler til etterfølgelse i praksishverdagen. Garantert nyttig!

Pedagog med dysleksi
At det ikke er enkelt å ha dysleksi og være elev vet Frida Bonsak Løvbrøtte mye om. – Jeg har selv erfart at det kan være krevende for elever som sliter å få den hjelpa de trenger, sier spesialpedagogen, som selv har dysleksi. I sitt foredrag vil Frida blant annet ta for seg hvor viktig det er med tidlig hjelp. Hun vil også snakke om hvilke tiltak som fungerer.

TEMA: MATEMATIKKVANSKER

Matematikkvansker - hva sier forskningen om tiltak som virker?
Hvilke tiltak kan utledes av de ledende teoriene om utvikling av matematikkforståelse? Her får vi en rask oppsummering av hva vi vet til nå. Ved Anita Lopez-Pedersen fra Institutt for spesialpedagogikk UiO.

Praksiseksempel: Slik arbeider vi med elever med matematikkvansker
Mange elever har vansker i matematikk. Allerede fra grunnskolen dukker vanskene opp og flere elever sliter med å få en ståkarakter i videregående skole, og noen dropper ut på grunn av faget. Lærerens kompetanse i faget, holdninger til eleven som strever er også en avgjørende komponent i dette. Analysen av kartleggingsresultater, sammen med lærerens kompetanse skal bestrebe å gi eleven gode tiltak for å mestre bedre – og i tråd med sine forutsetninger. Marianne Akselsdotter er cand.polit. og spesialist i pedagogisk rådgiving (NOPED).

Avslutning - fremtidens medarbeidere og motarbeidere
Professor emeritus Sjur Dagestad avslutter konferansen. I reformenes og endringenes tid, blir det ofte et skille mellom de som møter nye krav og metoder, med åpne armer, og de som er motvillige til å forlate gamle metoder. Hva skal til for få "medarbeiderne" og "motarbeiderne" til å arbeide i samme retning?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar