søndag 7. oktober 2018

Om demokrati og medborgerskap


Om demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap er en av de store overskriftene for de nye læreplanene som utarbeides nå. I nye overordnet del er demokrati med på to forskjellige steder og måter.

Først som ett av seks verdigrunnlag sammen med menneskeverdet, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforskertrang og respekt for naturen og miljøbevissthet.

“Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis” (side 8).

Sammen med bærekraftig utvikling, og psykisk helse og livsmestring er det et av tre tverrfaglige temaer. Ikke som egne fag, men som innhold som skal gå på tvers av fagene og som skal være synlig i de nye kompetansemålene.

“Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser” (side 13).

Overordnet del er allerede fastsatt og skal settes i verk august 2020 sammen med resten av den nye læreplanen, fagfornyelsen.

Demokrati
Demokrati har også tidligere vært med i styrende skoledokumenter, uten at det har ført til at elevene utøver demokrati på skolen. Ofte blir demokratiet "ivaretatt" ved at elevene kan bli valgt inn i elevrådet. Men det gjelder for eksempel ikke elevene i første til fjerde klasse. Kan vi da si at vi har et reelt demokrati på skolene, når mange av elevene ikke får være med?

Elevrådene fungerer heller ikke nødvendigvis slik de skal. En grunn kan være at skolen ikke prioriterer dette. Det settes verken av tid eller ressurser. En annen grunn kan være at det de diskuterer på elevrådsmøtene ikke oppleves som viktig eller relevant. Når alt kommer til alt er det læreren og skolen som likevel bestemmer.

Men; elevråd kan være god demokratiopplæring. Hvis det skal skje må skolens ledelse og lærerne på banen og invitere elevene og elevrådet inn der avgjørelsene blir tatt. Eller at skolens ledelse kommer til elevene for å fatte en viktig beslutning. Elevene må faktisk være med på å ta avgjørelser. Elevene må faktisk være med på å bestemme. Først da kan vi snakke om et ekte skoledemokrati.

I følge den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) er norske elever aktive medborgere med et stort samfunnspolitisk engasjement gjennom deltakelse i enkeltsaksorienterte aktiviteter, frivillige organisasjoner og elevdemokratiet i skolen. Elevers deltakelse i elevdemokratiet er særlig høy, sammenlignet med både et nordisk og internasjonalt gjennomsnitt.

Med det som utgangspunkt skulle det være duket for en aktiv demokratiopplæring i klasserommet. Når dette likevel ikke skjer tror jeg det har med skolenes egne prioriteringer å gjøre. Elevene får vite hva demokrati er, men de får ikke lov til å være med på å ta avgjørelser gjennom demokratiske prosesser.

Elevmedvirkning
Og bare for å slå det fast: demokrati handler om mye mer enn politiske valg og prinsippet om maktfordeling. Selv om det helt klart er viktig, handler det om mye mer.

Demokrati på skolen og i klasserommet handler om elevmedvirkning og å utvikle et demokratisk sinnelag. Det handler om å lære elevene hvordan vi i fellesskap tar de beste beslutningene. For å bli gode på dette må vi øve, øve og øve litt til.

På Nyskolen i Oslo har vi lang erfaring med demokrati i praksis. Helt siden starten i 2004 har elevene vært med på å fatte beslutninger som er viktige for skolehverdagen. Helt siden starten har elevene hatt stemmerett fra de går i første klasse. Vår erfaring er at vi tar bedre beslutninger sammen med de det gjelder; nemlig elevene.

Det motsatte ville vært om lærerne tok alle beslutningen uten elevene. Tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det.

I påvente av hvordan de nye kompetansemålene blir formulert kommer jeg med noen forslag til hvordan elevaktiv demokratiopplæring i klasserommet og skolefellesskapet kan foregå.

Her skal jeg skrive om saksmøtet. Dette er et møte som er obligatorisk for ansatte og elever på Nyskolen i Oslo å delta på. Møtet ledes av elever fra ungdomstrinnet.

Det er også en viktig del av elevenes samfunnsfagsundervisning. Alle elever ved ungdomstrinnet på Nyskolen skal på rundgang være med å lede, styre, og referere et saksmøte. Saksmøte er slik en del av elevenes undervisning i hvordan demokratiske prosesser fungerer i praksis og hvordan man kan avgjøre saker med direkte demokrati. Det er en viktig arena for å øve på god og saklig diskusjon.

Saksmøte er Nyskolens øverste organ hvor elever og ansatte tar opp saker de vil skal diskuteres og/eller stemmes over. Gjennom saksmøte får alle elever og ansatte en mulighet til å påvirke sin egen hverdag på skolen. Det er elevrådet som avgjør hvilke saker som skal sendes til saksmøte. Noen saker sendes til barnetrinnsmøtet eller ungdomsmøtet og noen saker sendes tilbake til lærerne eller ledelsen.

Barnetrinnsmøte og ungdomsmøte avholdes også èn gang i uka.

V har saksmøte èn gang i uka. Skal du melde en sak inn til saksmøtet må du skriver den opp i saksmøteboka. Elevrådet på Nyskolen tar imot alle sakene, og legger de fram på første saksmøte. Noen saker er rene diskusjonssaker, mens andre er saker som blir avgjort ved avstemming. Alle har én stemme, selv om du bare er 6 år.

På min skole er vi 100 elever og det er derfor ikke vanskelig å arrangere allmøter. På skoler som er større kan man for eksempel arrangere møter på småtrinnet, mellomtrinnet eller ungdomstrinnet. Eller man kan arrangere møter på trinnet, for eksempel et møte for alle sjetteklassene på en skole. Det finnes mange måter å gjøre det på. Man kan gjøre det så stort eller lite man vil.

Hovedpoenget er at man inviterer elevenes stemmer med på å ta avgjørelser sammen, og at elevens stemme er like viktig som de voksne.

Her kan du lese om hvordan saksmøtet på Nyskolen gjennomføres.

Demokratiske prinsipper
Kanskje det aller viktigste demokratiske prinsippet er at alle skal ha lik tilgang på informasjon på et språk de forstår. Elevene skal også ha lik mulighet til å være med på å diskutere saker som angår dem. Og alle skal ha lik mulighet til å stemme over saker.

Barns rett til medbestemmelse er nedfelt i Barnekonvensjonens paragraf 12: “Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.”

Minner i den anledning om at Barnekonvensjonen er en del av Norsk lov, og å ikke gjøre dette derfor er et lovbrudd. Barnas stemme skal bli hørt. Barnas meninger skal være med.

To andre viktige prinsipper er ytringsfrihet og menneskerettigheter.

I 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen består av 30 artikler som definerer hva som menes med menneskerettigheter. Senere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper det som står i verdenserklæringen.

Paragraf 29.2 sier: “(...) å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.”

Paragraf 19 handler om ytringsfrihet: “Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”

Ytringsfriheten er også nedfelt i Norsk Grunnlov, paragraf 100: “Ytringsfrihet bør finne sted. (...) Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.”

Skolen er et offentlig sted. Det som skjer i skolen er dermed en del av en offentlig samtale. Barnas stemme er derfor like viktig som lærerens stemme.

Ytringsfriheten handler om å gi alle lik mulighet å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om.

I følge Store norske leksikon er vernet av ytringsfriheten særlig begrunnet i tre hensyn:

  1. Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet – kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.
  2. Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet – vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.
  3. Den er en forutsetning for demokrati – uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.

Det er opplagt at elevene i norsk skole har lyst til å uttale seg, men det er dessverre ikke like opplagt at det legges til rette for det. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Det er ingen grunn til å vente på at nye læreplaner skal tre i kraft i 2020. Barnas rett til å få sin mening hørt er som vi har sett allerede en del av gjeldende lover og styringsdokumenter.

Elevene må lære om ytringsfrihet, menneskerettigheter og Barnekonvensjon. Men de må også oppleve hva det innebærer i praksis. Jeg forventer faktisk at dette kommer inn i de kompetansemålene.

Medborgerskap
Medborgerskap er et begrep som ikke har vært like mye diskutert som demokrati. I overordnet del henger disse to likeverdig sammen:

“Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter” (side 13).

I følge Store norske leksikon brukes medborgerskap “om en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet”. Med andre ord en elev som deltar aktivt på egne premisser og der lærerne er gode på å inkludere elevene i undervisningen. Men det handler ikke bare om inkludering.

- Medborgerskap og demokrati i skolen handler ikke bare om å skape en inkluderende skole - men en skole der alle elever og lærere også er meningsberettigede og føler at deres bidrag er verdifullt. I medborgerskapets skole står forskjellighet og mangfold også i sentrum, skriver Kirsti Tveitereid i en artikkel på bloggen til Læringsmiljøsenteret.

- Det handler også om å lære å forholde seg til ulikhet, se ting fra ulike sider, stå for egne meninger, tenke kritisk og reflektere og diskutere i klassen. Medborgerskap handler om deltaking – om å få muligheter til medvirkning og få delta ut fra egne ferdigheter. Gjennom både å bidra og delta slik at hele klassen kommer fram til både kunnskap, forståelse og innsikt.

Demokrati og medborgerskap henger tett sammen. For at dette skal være mulig er det viktig å se på de demokratiske prinsippene, og særlig det som handler om å ha lik tilgang på informasjon på et språk de forstår.

En førsteklassing har et helt annet språk enn en tiendeklassing. De forstår saker på ulike måter. Men begge er like kloke på sitt vis. Og begge er like viktige å snakke med når viktige beslutninger skal fattes.

Hva som er viktig for en førsteklassing er selvsagt annerledes enn hva som er viktig for en tiendeklassing. Men det viktige er like viktig for begge to.

- Demokratisk kompetanse knytter seg også til demokratisk medborgerskap som handler om å leve sammen i fellesskap og delta og bidra på ulike samfunnsarenaer, skriver Ludvigsenutvalget i sin rapport om fremtidens skole.

- Medborgerskap inkluderer begreper som demokrati, rettferdighet og sivile rettigheter, solidaritet, menneskerettigheter, likestilling og deltakelse i samfunnet, for eksempel gjennom å stemme ved valg.

Medborgerskap handler om hvordan vi lever sammen i fellesskap. Medborgerskap kan også være med på å vise vei til en mer inkluderende og demokratisk skole. Medborgerskap handler om hvordan vi underviser, hva vi underviser og om innholdet i undervisningen.

I Stortingsmelding 28: Fag - Fordypning - Forståelse er medborgerskap omtalt på denne måten: “Medborgerskap har betydning for å skape oppslutning om felles demokratiske prinsipper og å stimulere til samfunnsdeltakelse.En forutsetning for demokratisk deltakelse er å lære å lese, skrive og regne. Utvikling av grunnleggende ferdigheter er imidlertid ikke tilstrekkelig for å utøve rollen som demokratisk medborger. Elevene må også tilegne seg kunnskap om demokrati og samfunnsdeltakelse og få øve på, erfare og praktisere demokratiske prosesser i praksis. Innholdet i det tverrfaglige temaet demokratisk medborgerskap kan blant annet være læring om demokratiet, læring for demokratisk deltakelse og læring gjennom demokratisk deltakelse.”

Jeg er særlig fornøyd med de fire siste ordene; læring gjennom demokratisk deltakelse. Det er på høy tid at elevenes mening og stemme blir hørt. Det er på tide med en aktiv demokratiopplæring i klasserommet!

Det spennende å se hvordan alt dette blir inkludert i de nye læreplanene. Og ikke minst hvordan de ulike kompetansemålene blir formulert.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. I et intervju med Bedre skole sier hun: “Vi ønsker at våre elever skal være de som stopper og ringer etter hjelp når det ligger en på gata som trenger hjelp – og jeg opplever at vi langt på vei har lykkes i å få dette til.”

Jeg lar det stå som en foreløpig avslutning på et stort arbeid som bare er i startgropa.


1 kommentar:

  1. Veldig bra innlegg og viktig i disse tider hvor vi går nye læreplaner i møte.

    SvarSlett