lørdag 20. oktober 2018

Om folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema


Verken folkehelse eller livsmestring (eller psykisk helse) blir nye fag i skolen, slik mange har jublet over i diverse aviser og andre publikasjoner. De er sammen med demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som utarbeides nå.

I overordnet del omtales folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema slik:

“Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet” (side 13).

Det store spørsmålet blir derfor hvilket ansvar skolen skal ha for elevers helse og livsmestring og hvordan vi kan arbeide med dette i skolen. Jeg skriver først noe om hva folkehelse er og så hva livsmestring er.

Folkehelse
Folkehelse dreier seg om å forebygge sykdom og skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg som samfunnet tar, og som nå skal inn som tverrfaglig tema i skolen.

Helsedirektoratet definerer folkehelse som “befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning”.

Vi kan derfor si at folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folks helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.

Vi vet at et trygt og godt skolemiljø bidrar til trivsel og læring. Alle barn og ungdom har rett til et trygt og godt skolemiljø. Likevel er det mange som blir mobbet og holdt utenfor i skolen. Sånn skal det ikke være! Jeg håper derfor at folkehelse som tverrfaglig tema skal være med på å gi elever i skolen det gode skolemiljøet de har krav på.

- Et godt skolemiljø kjennetegnes av en skole som gir elevene muligheter for å delta aktivt og utfolde seg og anledning til å oppleve læring og mestring. Det er et miljø som er preget av positive forhold mellom elevene. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring, skriver Helsedirektoratet på sine sider.

- Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring, faktorer som kan styrke og virke beskyttende på barns psykiske helse. Skolens betydning for utvikling av barn og unges identitet og tilhørighet knyttet til et vennemiljø øker med alderen. Vennskap og tilhørighet i jevnaldringsgruppen synes å ha beskyttende effekt i forhold til psykisk helse, selvtillit og trygghet.

Livsmestring
I rapporten Livsmestring i skolen fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner brukes denne definisjonen av begrepet livsmestring: “Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.”

Begrepet “livsmestring” handler om å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv. Høy livskvalitet forutsetter en god balanse mellom de krav omgivelsene stiller og de forutsetninger som enkeltmennesket har. Livsmestring er dermed i slekt med begrepet "empowerment" som blir definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. Begge disse begrepene er derfor viktig å vite noe om for å kunne bruke kunnskapen konstruktivt i klasserommet.

Livsmestring handler både om bevisstgjøring og øving på hvordan man kan møte og mestre ulike situasjoner i livet. Det handler om at man skal få noen verktøy som du kan bruke for å ruste deg opp til å fungere personlig. Men også om elevenes samspill med hverandre og i møte med verden.

På den andre siden handler det om skolen som organisasjon skal legge til rette for at elevene opplever livsmestring, deltakelse og fellesskap.

Det handler altså om teknikker for å bygge opp selvtilliten dersom eleven ikke opplever å mestre skolefagene eller føler seg utenfor fellesskapet eller klassen.

I klasserommet
På et seminar i regi av Utdanningsforbundet i februar (2018) snakker spesialpedagogisk rådgiver på Nansenskolen og forfatter Janne Aasebø Johnsen om hvordan arbeide med psykisk helse og livsmestring i klassen. Se video fra seminaret her.

Janne Aasebø Johnsen har laget en bokserie på 12 illustrerte billedbøker. Det er korte tekster om å mestre livet. Bøkene tar opp temaer som selvskading, seksuelle overgrep og mobbing. Bøkene forteller historier om vonde opplevelser og tilstander - ting det er vanskelig å innrømme, sette ord på og å snakke om. Dette er også historier som mange barn og unge vil kjenne seg igjen i. Bøkene er et godt utgangspunkt for elevene å sette ord på egne opplevelser og historier. Bøkene er gitt ut i serien “Lesedilla livsmestring” på Fagbokforlaget.

- Skolen påfører barn og unge skolestress. Vi sier at de ikke skal være stressa. Men vi stresser med prøver og karakterer og sier ting som at; hvis du bare jobber litt til så klarer du å få bedre karakterer; man kan alltid strekke seg; man kan alltid bli flinkere, sier Aasebø Johnsen.

- Sier vi lenger noen ganger at alt er helt OK?

Allerede i 2016 advarte overlege Trond Diseth om en alarmerende utvikling av barn og unge som legges inn med stressrelaterte sykdommer og lidelser. På fem år har han sett en femdobling av antall innleggelser av unge med stressrelaterte sykdommer ved Rikshospitalet.

- Det vi må gjøre er å sørge for trygghet, forutsigbarhet og aktivitet, mener Aasebø Johnsen.

Det er denne tryggheten og forutsigbarheten vi må jobbe med i klasserommet. Jeg er sikker på at det allerede foregår i mange klasserom. Men jeg er også nokså sikker på at mange klasserom kan bli bedre på dette.

Psykisk helse
Vi kan ikke snakke om folkehelse og livsmestring uten å snakke om psykisk helse. I følge Store medisinske leksikon kan psykisk helse “beskrives som en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanlige belastninger i livet, finne glede i arbeid og aktivitet samt delta og bidra i samfunnet”.

Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad skriver om folkehelse og livsmestring i skolen i Tidsskrift for norsk psykologiforening. De hevder at arbeidet med relasjoner er viktig.

- Det er bra at elevene i framtiden skal få kunnskap om psykisk helse, men vi mener det er klart viktigere at lærere får kunnskap og bevisstgjøring om relasjonens betydning, slik at de hjelpes til å reflektere på en systematisk måte over møtet med elevene, og at dette ikke blir overlatt til lærerens skjønn.

- Lærere trenger kunnskap om hvordan de møter gruppen med elever og hver enkelt elev spesielt. De trenger kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og arbeid rundt relasjonsbygging.

Mentalisering er et annet viktig begrep i denne sammenhengen. Enkelt forklart handler det om evnen til å se seg selv utenfra og se den andre innenfra.

- Læreren må kunne mentalisere: mestre å ha et blikk på egne reaksjoner overfor eleven og samtidig forstå hva eleven trenger i det aktuelle øyeblikket. Om læreren greier det, vil disse øyeblikkene påvirke elevens tillit, men også bidra til at eleven får økt forståelse av seg selv og dermed får styrket sin mulighet for livsmestring. Dette er med andre ord psykisk helsefremmende øyeblikk. Skolehverdagen er full av muligheter for slike øyeblikk, men å utnytte dem krever høy relasjonsbevissthet hos lærere.

På konferansen Psykisk helse i skolen (29. og 30. oktober, 2018) får du høre dyktige fagfolk som Terje Ogden, Helsesista, Pelle Sandstrak og Ella M. C. Idsøe snakke om ulike aspekter ved psykisk helse i skolen. Denne konferansen er en god begynnelse for ditt arbeid med temaer som folkehelse, livsmestring og god psykisk helse i skolen. Konferansen er et samarbeid mellom Lærerbloggen og JobbAktiv.

Kompetansemål
I overordnet del beskriver de aktuelle områder som fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og økonomi. Det blir spennende å se hvordan dette er formulert i skissene til kompetansemål i fagene.

Alle de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal være synlig og beskrevet i kompetansemålene. Skisser til nye læreplaner ble offentliggjort av Utdanningsdirektoratet denne uka. Det er vår jobb å komme med høringssvar med godt begrunnede forslag til endringer, men også si fra om det som er bra.


Foto: Max Pixel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar