tirsdag 17. september 2019

10 nettsteder med bilder du kan bruke fritt


Bruk av bilder i elevarbeider har fått mindre oppmerksomhet enn bruk av tekster. Når det gjelder tekster blir det fort pratet om plagiat og at å kopiere tekster er ulovlig. Men det er faktisk ulovlig å bruke bilder uten avtale også. Som lærer er du nødt til å sette deg inn i spørsmål som har med opphavsrett å gjøre.

Fotografier er omfattet av Åndsverkloven. Et fotografi kan ikke kopieres eller publiseres uten samtykke fra fotografen eller den som fotografen har overdratt sine økonomiske rettigheter til. Vanligvis blir slikt samtykke gitt mot betaling.

Bilder du finner tilfeldig på nett er generelt ikke lov å benytte. Du kan derfor ikke bare google i vei å bruke det du finner.

Bildet jeg har brukt for å illustrere denne teksten har jeg funnet ved å google "free photo education" og valgt "merket for gjenbruk". Bildet er hentet fra Pixabay som er ett av mange nettsteder du kan bruke til dette formålet.

Bilder som er publisert under Creative Commons-lisens gir deg tilgang til å benytte bildet fritt og gratis, men du må alltid kreditere fotografen eller den som eier bildet. Derfor er bildet jeg bruker i denne bloggen kreditert til Pixabay / coyot med link tilbake til kilden.

Men det finnes en rekke nettsteder som tilbyr bilder du kan bruke fritt. Disse kan brukes i undervisningen, i oppgaver, på blogger og andre steder der det er naturlig å bruke bilder i klasserommet.

Her er 10 nettsteder med bilder du kan bruke fritt:

Arkivverket har egne skolesider. Her kan du laste ned gratis kilder og fotografier til bruk i undervisningen. Du finner også en rekke kildeoppgaver for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Pixabay
Jeg bruker Pixabay ofte for å illustrere saker på Lærerbloggen. De har en enrom database med omlag 1,7 millioner bilder og videoer. De har også en norsk portal der du kan søke etter bilder og videoer ved å bruke norske søkeord.

Dette er et skolebasert nettsted. Alle bildene du finner her er dessuten sjekket på forhånd sånn at du ikke får noen ubehagelige overraskelser. Og når du laster ned et bilde får du automatisk med hvem som skal krediteres og på hvilken måte bildet er fritt å bruke (for eksempel creative commons).

Det offentlige biblioteket i New York er en gullgruve - også for oss som ikke bor i byen. For noenår siden lastet de opp 200 000 bilder du fritt kan bruke. Her finner du manuskrifter, kart, fotografier, noter, litografier, postkort og andre bilder.

Unsplash
Her finner du tusenvis av bilder innenfor en rekke kategorier som kunst, musikk, dyr, natur og mange fler. Nettstedet er lett å bruke og du kan selvfølgelig søke på (nesten) hva som helst.

Samme type nettsted som Unsplash, men med enda flere bilder. Alle bildene hør høy kvalitet og høy oppløsning.

Enda et nettsted i samme kategori. Høy kvalitet og lett å navigere.

Her finner du andre typer bilder enn de du vanligvis finner på nettsteder som de tre over. Her finner du særlig gode bilder innen kategorier som reise, natur og mennesker.

En veldig god samling bilder som passer best til hverdagslige ting. Her finner du bilder av gjestander og interiør.

Dette er nettstedet for deg som rynker på nesa hver gang en nettavis bruker det sammebilder fra et klasserom i flere helt ulike saker. Her finner du mange gode bilder og album. Det eneste dumme er at de ikke har en søkefunksjon.



mandag 16. september 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 61: Escape Room som metode med Eric Torsøe


Eric Torsøe og kollegaene ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har tatt i bruk Escape Room som metode i undervisningen. Nå kurser han andre lærere og skoleledere i metoden.

Escape Room kan både ha "softs skills" som samarbeidslæring og kommunikasjon i sentrum, og fylles med pensumlrelatert innhold. Det gir dybdelæring og en arena for tverrfaglighet, og er skreddersydd for de kravene som fagfornyelsen stiller. Hør episoden her:



Eric Torsøe er lærer ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Han underviser i fag som engelsk, historie, religion, etikk, og medier og kommunikasjon. Han er dessuten opptatt av motivasjon og elevenes medvirkning.

Vi kan dele inn Escape Room i to retninger; underholdning og pedagogisk. Det er selvfølgelig den pedagogiske retningen som er interessant for oss.

Escape Room som metode kan brukes i alle fag og på alle nivåer.

En typisk Escape Room-økt varer i 60 minutter. elevene stenges inne i et rom. Der må de løse ulike oppgaver og komme seg ut av rommet innen tidsfristen. Inne i rommet er det mange ledetråder som elevene må sette samme. Det kan være kasser og låste skrin med nye ledetråder, kodelåser, gåter og rebuser.

Escape Room i klasserommet er en morsom metode du kan bruke i alle fag og på tvers av fagene.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda her!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 9. september 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 60: Osloskolen med Marte Gerhardsen


- Det viktigste er læring, sier Marte Gerhardsen. Hun tok over som direktør i Utdanningsetaten etter Astrid Søgnen rett før sommerferien. Vi spør: Hva er status for ytringsfriheten til lærerne? Hvilke tre ting er hun mest opptatt av som utdanningsdirektør? Hør episoden her:


Marte Gerhardsen er er direktør i Utdanningsetaten i Oslo og overtok etter Astrid Søgnen som hadde ledet etaten i 18 år. Hun er en "norsk statsviter og byråkrat" står det på WikiPedia. Har var divisjonsdirektør i Helsedirektoratet før hun tok over jobben som utdanningsdirektør før sommeren. Hun har tidligere vært daglig leder i tankesmien Agenda, som hun også var med på å starte i 2014. Gerhardsen har også hatt en rekke politiske verv og er dessuten barnebarn av en kjent norsk politiker.

Som direktør i Utdanningsetaten er du leder for 15 000 skolefolk. Hva er inntrykket ditt av Osloskolen så langt?

- Jeg er først og fremst veldig imponert, sier Gerhardsen. - Jeg har møtt veldig flinke lærere og rektorer som brenner for jobben sin. Elevene scorer over gjennomsnittet på motivasjon og trivsel.

- Jeg får enorm respekt for læreryrket jo mer jeg kommer tett på det, sier hun.

Ytringsfrihet har vært et stort tema i Osloskolen. Lærere har tidligere skrevet om at ytringsfriheten er satt under press. Hva er status akkurat nå?

- Det er en kjemperessurs at vi har mange lærere som er engasjert i jobben sin, sier Gerhardsen. - Og når lærere ytrer seg fordi de synes noe er dårlig, så er det jo for det at de ønsker at det skal bli bedre. Skal vi utvikle Osloskolen er vi nødt til å lytte til de som står midt oppi det. Det er også viktige å lytte til elevene og foreldrene.

Marte Gerhardsen er opptatt av det skal være debatt om skole. - Skolen er vår aller største og viktigste fellesinstutisjon. Det er gullet i velferdsstaten, hvor alle barn møtes på tvers.

For å komme nærmere folka i skolen skal Marte Gerhardsen besøke skoler hver eneste onsdag ut året, og gjerne lenger enn det for å kunne besøke alle skolene i Oslo.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 7. september 2019

Gjesteblogg: Den tause høsten. Av Hanne Westrum Hvammen


Den tause høsten

Av Hanne Westrum Hvammen

Den myndige, uredde lærerstemmen høres stadig sjeldnere i offentligheten og på skolenes møteværelser. Det er på tide noen roper varsku. I 1962 skrev Rachel Carson "Den tause våren" - en bok som omhandlet sammenhenger mellom økt bruk av plantevernmidler og negative konsekvenser for dyreliv; illustrert med tapet av fuglesang. I dag står vi ovenfor et skolesystem der ukritisk bruk av nyliberale styringsideologier truer lærerstemmen. For å parafrasere Rachel Carson: "Denne uvante tausheten, utslettelsen av de mangfoldige kritiske stemmene som lærerne har gitt oss, har kommet så raskt og stille, at det ikke har gått opp for folk".

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skrev nylig at det har foregått en "stille revolusjon" i skolen. Teksten bar overskriften "Skolemirakelet", og tok for seg det siste tiåret i norsk skole som en suksesshistorie, der politisk konsensus har preget utviklingen. Men den hegemoniske enstemmigheten er ikke et mirakel. Den er resultat av et ideologisk skifte. Lærerstemmenes fravær og den "stille revolusjonen" henger uløselig sammen.

Nyliberalismen omtales gjerne som det siste tiårets dominerende ideologi. Den sees som drivkraften bak ulike utviklingstrekk, der stadig nye samfunnsområder åpnes for markedet. Nyliberalismens behov for en sterk stat, har ført til kraftig vekst i administrasjon og byråkrati. I boka Undoing the Demos: Neoliberalism's Stealth Revolution viser Wendy Brown, professor i Political Science ved Berkeley, hvordan utviklingen truer demokratiet. Siden 1980-tallet har nyliberale styringsideologier blitt sprøytet inn i offentlig sektor i stadig økende mengder. Verdier og begreper hentet fra næringslivet beveger seg gjennom selve grunnstammen av samfunnet vår, og har forgrenet seg utover til offentlige etater, arbeidsplasser, skolesystemet, den politiske samtalen, men kanskje mest problematisk; til innsiden av hver enkelt av oss. Blikket vårt har blitt endret. Kostnad-nytte har blitt alle tings målestokk. Og kun det målbare har verdi.

I følge Medbestemmelsesbarometeret 2019, som utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet, har vi fått et mer autoritært arbeidsliv. Arbeidsgivers styringsrett står sterkere. Handelshøgskolene nevnes som særlige bidragsytere til denne utviklingen, der import av amerikanske ledelsesteorier truer våre demokratiske arbeidslivstradisjoner. I skolesammenheng er dette interessant, fordi nettopp handelshøyskolene står for en stor andel av skolelederutdanningene KS og UDIR sponser. Vi husker alle Oslo kommunes behandling av Simon Malkenes da han satte fokus på konsekvenser av fritt skolevalg. I Sandefjord kommune ble Marius Andersen og Joakim Volden truet med oppsigelse da de nektet å detaljmåle elever. Et fellestrekk, disse kommunene imellom, er at skolelederutdanningene nesten utelukkende bestilles fra Handelshøgskolen BI.

Jeg var selv med på den aller første skolelederutdanninga Sandefjord kommune spesialbestilte fra overnevnte institusjon. Skoleledelsen skulle utdannes i tråd med mål- og resultatstyringen politikerne hadde vedtatt. I motsetning til de andre deltakerne, søkte ikke jeg lederstillingene vi var ment å fylle, selv om jeg fikk toppkarakter. Menneskesynet på innsiden av teoriene skremte meg. Det jeg derimot gjorde var å skrive et facebookinnlegg, der jeg kritiserte avdelingsledermodellen, og så denne i sammenheng med en mål- og resultatstyringskultur der pedagogiske ressurser blir omgjort til administrative. Neste dag lå det en gul post it-lapp på kontorpulten min, med innkalling til ledelsen. Ledelsen ga meg beskjed om å slette innlegget, dersom jeg ønsket å beholde lærerstillingen. Den gangen var jeg usikker på grensene for ytringsfriheten, så jeg slettet innlegget. I stedet skrev jeg et nytt innlegg der det kun sto: "Finnes det noe mer fascinerende enn Nord-Korea og gule post it-lapper… og da særlig i kombinasjon?!?". Det resulterte i ny post it-lapp, og ny beskjed om fjerning. Men jeg understreket at dersom skoleledelsen kjente seg igjen i Nord-Korea, så var vel det et større problem enn selve innlegget? Dette ble den absurde starten på en vond kamp mot et system som bygger dominans gjennom å demonstrativt bryte ned enkeltstemmer foran andre ansatte. Det er slik vi mister stemmene våre. Slik skapes en fryktkultur.

Når jeg nå likevel roper ut om lærerstemmene som forsvinner, så er det ut ifra posisjonen Janis 
Joplin synger om: "Freedom's just another word for nothing left to lose". For den autoritære lederstilen bryter ikke nødvendigvis kun med normer i norsk arbeidsliv. Den kan fort komme på kant med arbeidslivsjussen. I min sak foreligger det en faktaundersøkelse som konkluderer med flere brudd på Arbeidsmiljøloven, blant annet § 4 - 3 (3) der "arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen tilbørlig opptreden".

Den politiske filosofen Hannah Arendt var opptatt av stemmen. Hun mente at det er talen som gjør mennesket til et politisk vesen. Vi må derfor verne om stemmemangfoldet, for som Arendt påpeker: "I kontrast til enighet stanser ikke enstemmighet ved bestemte, avgrensede saker, men sprer seg som en infeksjon til ethvert tilgrensende emne". Skolen står i et kontinuerlig spenningsforhold mellom ulike verdisyn og stemmer. I det øyeblikket vi later som om dette spenningsforholdet ikke eksisterer, eller lar være å forholde oss til det, svekkes skolen.

Skal demokratiet overleve, så må politikerne kjempe aktivt mot de anti-demokratiske tendensene som sprer seg gjennom nyliberalistiske styringsideologier. Arendt så på det fullt utviklede byråkratiet som et tyranni uten tyrann, der alle fratas sin politiske frihet og makten til å handle. Lærere opplever både stemmetap og vingeklipping. Det er på tide at vi slippes fri.

Det blir et paradoks dersom vi lærere skal danne elevene våre til frie og demokratiske samfunnsborgere, samtidig som vi selv er ufrie.

Hvor trives noe godt og stort i tvang?
Kvel engen - gresset blir ei grønt
Bind ørnen - dør den på sin pynt
Stans kilden som med sang begynt har raskt sin gang
Og den en giftig sump vil bli
Naturen hater, sterk og fri, all tvang


Henrik Wergeland ("For Trykkefriheten", 1940)


--------------------------------------------------------
Hanne Westrum Hvammen har jobbet som lærer i over ti år. For tiden er hun ansatt i Sandefjordskolen, men har tidligere jobbet som lærer i Bærum kommune og Oslo kommune

onsdag 4. september 2019

Rekk opp hånda på SPOT-konferansen 2019


SPOT 2019 arrangeres 13. og 14. november på The Qube på Gardermoen.

Rekk opp hånda er med på programmet: Vi snakker med Ingvild Vikingsen Skogestad og Terje Pedersen om fagfornyelsen, teknologi og spesialpedagogikk i fremtidens skole. Håper vi ses der!

Program og påmelding finner du her.



SPOT er Statpeds årlige konferanse om spesialpedagogikk og teknologi.

SPOT er en praktisk konferanse som skal inspirere, gi oversikt, øke kompetansen og være en plass for å dele erfaringer. Konferansen er for deg som bruker teknologi i opplæringen. Den er for lærere, barnehagelærere, PPT, skoleledere, fagpersoner ved universiteter, høgskoler og i helsesektor og for foreldre.

Her er flere smakebiter fra årets program:
  • Petter Scherven snakker om språk i en digital tid
  • Helsesista snakker om psykisk hele og livsmestring i en digital tid
  • Amerikanske Dr. Sahin viser oss bruk av AR-teknologi og Google Glass overfor personer med ADHD og autismespekterforstyrrelser.
  • Seminar om tilgjengelighet og plattformvalg
  • Seminar om teknologi for elever som har behov for ekstra struktur og forutsigbarhet

mandag 2. september 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 59: Fagfornyelsen: Tverrfaglige temaer med Judith Klein


- Tverrfaglige temaer er hele skolens anliggende, sier Judith Klein. Alle læreplangruppene brukte mye tid på å få med de tverrfaglige temaene i de ulike fagene. Oppgaven i tverrfaglig gruppe var å få læreplanverket til å henge bedre sammen. Dette har blitt overkjørt av Kunnskapsdepartementet, ifølge Klein. Vi snakker om fagfornyelsen og tverrfaglige temaer i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:



Rekk opp hånda LIVE på Gyldendalhuset
Fire ganger i løpet av høsten tar vi med oss mikrofoner ut av studio og inviterer en interessant gjest til Gyldendalhuset i Oslo sentrum for en matnyttig frokostsamtale om et tema som opptar oss alle for tiden, nemlig fagfornyelsen. Første gjest er Judith Klein.

Judith Klein er stipendiat for bærekraftig utvikling og medborgerskap ved Høgskolen i Innlandet. Hun var medlem av tverrfaglig gruppe i forbindelse med fagfornyelsen. Hun jobbet også med kjerneelementene i samfunnsfag.

Neste arrangement er fredag 11. oktober. Da skal vi snakke med Kathinka Blichfeldt om dybdelæring i fagfornyelsen. Kathinka Blichfeldt er lærer og forfatter av "Kontekst 8-10"-bøkene. Hun jobber nå ved Senter for livslang læring.

Arrangementene er et samarbeid mellom Rekk opp hånda og Skolestudio fra Gyldendal

Demokratisk prosess?
- Tverrfaglige temaer er hele skolens anliggende, sier Judith Klein. Det er store temaer som skal finnes igjen i kompetansemålene i det nye læreplanverket: Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring.

Alle læreplangruppene brukte mye tid på å få med de disse temaene i de ulike fagene slik de fikk beskjed om fra oppdragsgiver. Oppgaven i tverrfaglig gruppe var å få læreplanverket til å henge bedre sammen. Dette har blitt overkjørt av Kunnskapsdepartementet, ifølge Klein.

- Arbeidet med kjerneelementene var en reell demokratisk prosess, sier Klein. Det samme gjelder dessverre ikke for kompetansemålarbeidet og de tverrfaglige temaene.

Bærekraftig utvkling som tverrfalglig tema er fjernet fra mange av læreplanene. Hun mener at Kunnskapsdepartementet har tatt avgjørelser som ikke er gjort på faglig grunnlag.

- Prosessen med kjerneelementene var veldig demokratisk, sier Judith Klein. Men den videre jobben med kompetansemål og tverrfaglige temaer har blitt overkjørt av Kunnskapsdepartementet som har tatt avgjørelser som ikke er gjort på faglig grunnlag.

Hva skjer i fagfornyelsen?
Denne høsten sender Udir sin oppsummering og reviderte utkast til nye læreplaner til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet skal fastsette læreplanene i løpet av senhøsten 2019. De nye læreplanene skal tas i bruk trinnvis fra skoleåret 2020/2021.

De nye læreplanene innføres trinnvis over en periode på tre år. Fornyelsen av læreplanene innebærer til dels store endringer i fagenes innhold, og det er mange hensyn å ta når vi planlegger innføring.

søndag 1. september 2019

Serie på NRK Super: Ikke spør om det


"Ikke spør om det" er en serie produsert av NRK Super. Den handler om grupper av mennesker som blir stigmatisert. Meningen med serien er å få svar på spørsmålene du ikke tør å stille. Det har de lykkes veldig godt med - anbefales!

I hver episode svarer flere mennesker på anonyme spørsmål om å være kortvokst, å være født i feil kropp, ha tourettes syndrom eller å være rullestolbruker.

Heidi Rosander var med i episoden som handler om overvekt. På bloggen sin skriver hun at "det er jo et faktum at det er mange myter rundt overvekt, det er nok mange spørsmål en del ønsker å stille, men som aldri blir spurt fordi man ikke våger."

Les hele blogginnlegget her.

I dette klippet ser du Heike (11), Lars Kristian (17) og andre med Tourette svare på spørsmål:

mandag 26. august 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 58: Dybdelesing med Marte Blikstad-Balas


Forskere i USA har funnet ut at når vi leser mye bare skjerm, så vil vi forvente avbrudd, forstyrrelser og kortere tekster også når vi leser på papir. Typisk for skjermlesing er at det er mye avbrudd hele tiden. Hvordan påvirker dette undervisningen i klasserommet? Vi snakker om dybdelesing med professor Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:


Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Faglige interesser er blant annet literacy, lesing, skriving, digitale medier, klasseromsforskning og norskdidaktikk. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda to ganger tidligere.

Et av kjennetegnene ved lesing på skjerm er mye avbrudd, forstyrrelser popper opp hele tiden. Og leser du avistekster på nett så kommer det også opp forslag til andre tekster du skal lese. Typisk for skjermlesing er at det er mye avbrudd hele tiden.

- En av utfordringene er at hjernen vår har blitt vant til at det skjer ting hele tiden, sier Blikstad-Balas. Dermed simulerer den utålmodighet. Det går ut over konsentrasjonen.

Maryanne Wolf fra Universitetet i California forsker på dette. Hun hevder at dybdelesing krever ekstra tid og begrepsmessig innsats. Dybdelesingen kan bli truet av lesemåter som privilegerer hurtigprosessering av ulike typer informasjon på kort tid:

- Det er fordi når lesere bombarderes med en stadig strøm av nye sanseinntrykk, så påvirker dette i betydelig grad kvaliteten på oppmerksomheten og hukommelsen deres. Hvis det vi vet bidrar til å forutse det vi leser, og vi bruker mindre tid på å sammenfatte det vi vet, vil det svekke virkningene til resten av dybdelesingsprosessene, sier Wolf.


- Det som skjer nå er at vi blir fortere utålmodige når vi leser, sier Blikstad-Balas. Men lesekondis er trenbart, sier hun. Det er viktig informasjon for lærerne i klasserommet.

Hvordan vi skal trene på dybdelesing? Og hvordan vi kan ta hensyn til unge hjerner som forventer hyppige avbrudd er tema i denne episoden av Rekk opp hånda.



Les også:

Digital Text is Changing How Kids Read - Just Not in the Way That You Think


Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 23. august 2019

Rekk opp hånda LIVE: Fagfornyelsen


Velkommen til innspilling av podkasten Rekk opp hånda på Gyldendalhuset! Fire ganger i løpet av høsten tar vi med oss mikrofoner ut av studio og inviterer en interessant gjest til en matnyttig frokostsamtale om et tema som opptar oss alle for tiden, nemlig fagfornyelsen.

Vi sørger for faglig påfyll, kaffe og croissanter – og du får forhåpentligvis en god start på dagen. Dørene åpner klokka 0800, opptaket av podcast-episoden starter 0830 og skal være ferdig til 0900.

Fredag 30. august: Vi snakker med Judith Klein om de tverrfaglige temaene i fagfornyelen. Judith Klein er medlem i tverrfaglig gruppe i arbeidet med fagfornyelsen.

Fredag 11. oktober: Vi snakker med Kathinka Blichfeldt om dybdelæring i fagfornyelsen. Kathinka Blichfeldt er lærer og forfatter av "Kontekst 8-10"-bøkene. Hun jobber ved Senter for Livslang læring.

Fredag 1. november: Vi snakker med Steffen Handal om vurdering i fagfornyelsen. Steffen Handal er lærer og har vært leder i Utdanningsforbundet siden 2015.

Fredag 6. desember: Gjest og tema er foreløpig ikke klart.

Gratis adgang og ingen påmelding nødvendig. Vi ses!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

Statped på Arendalsuka 2019 (video)


Statped hadde seks arrangement under Arendalsuka 2019. Jeg deltok som møteleder på to av arrangementene. Du kan se opptak fra begge to under: 

Spill og gaming som verktøy for inkludering?
Spill og gaming er omdiskutert, men har vist seg å inneholde interessante muligheter når det gjelder læring og skole. Kan dette være viktige virkemidler å ta i bruk for å skape motivasjon, hindre frafall og utenforskap?


Medvirkende:
Martin Johannessen,
ansvarlig for Podcasten Rekk opp hånda
Espen W. Langbråten, Statped læringsressurser og teknologiutvikling
Morti Kvisvik, Spillhuset i Bærum kommune og foredragsholder
Camilla Wiig, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Camilla Lynne Bakkeng, gamer-mamma
Turid Kristensen (H), Stortinget, Utdannings- og forskningskomiteen


 


Mobiltelefon i skolen – nyttig verktøy eller distraksjon?
Mange skoler nedlegger forbud. Andre ønsker å se på muligheter. Men handler debatten bare om mobilen som distraksjon og uromoment? Hva med elever som kan ha stor nytte av mobiltelefonen som et redskap for bedre læring? Hva med elever med dysleksi, elever som strever med struktur eller elever som av andre grunner har stor nytte av mobilen som et læringsverktøy?

Medvirkende:
Martin Johannessen, ansvarlig for Podcasten Rekk opp hånda
May Dypdalen, rektor, Stuenes skole
Alida de Lange D'Agostino, leder, Elevorganisasjonen
Vigdis Lothe Waaler, spesialpedagog ved Rustad skole, Ås kommune
Trond Markussen, president i NITO
Torstein Tvedt Solberg (A), Stortinget, Utdannings- og forskningskomiteen

mandag 19. august 2019

Ny dokumenter: "Våre håpefulle": én klasse - ti år - tolv skjebner


"Våre håpefulle" er en dokumentarfilm og TV-serie fra regissør Guro Saniola Bjerk, produsert av Spætt Film AS og produsent Håvard Wettland Gossé. TV-serien har premiere på TV2 i august og vil bli vist i tre episoder. Dette er dokumentaren alle skolefolk må få med seg!

Dokumentaren følger Morten og hans klassekamerater ved Seida skole fra 1. til 10. klasse.
Fra elevenes perspektiv ser vi hvordan det er å vokse opp på en liten norsk skole – på godt og vondt.


Podcast: Rekk opp hånda! ep. 57: Læringsteknologi i klasserommet med Ellen Romstad


Hva er egentlig et digitalt klasserom? Hvordan endrer digital læringsteknologi måten vi underviser på? Vi snakker med Ellen Romstad fra Høgskolen i Østfold. Hun har jobbet med edtech, apper og digital teknologi i en årrekke. Hør episoden her:



Ellen Romstad er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. Hennes faglige interesser er blant annet IKT og læring i skole og barnehage, med tanke på digital didaktikk og undervisning og klasseledelse i teknologirike klasserom. Hun står også bak Facebook-gruppa DIS- data i spesialundervisningen! og Facebook-siden L1- Ellens beste skoleapper og litt til. Begge anbefales på det varmeste! Romstad har også en master i pedagogikk, med fordypning i spesialpedagogikk.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 18. august 2019

10 tips til en god skolestart for lærere


Skolestarten er rett rundt hjørnet. Tusenvis av barn skal begynne på skolen for aller første gang. Og tusenvis av andre skal fortsette der de slapp i juni. Alle sammen fortjener et trygt skolemiljø. Alle sammen fortjener et godt læringsmiljø. Alle sammen fortjener gode lærere.

Her er mine 10 tips til en god skolestart for lærere:

1. Vær blid og si hei! Et vennlig smil og et håndtrykk er det enkleste og beste trikset i boka for at folk skal føle seg sett. Hvis du føler deg sett allerede første skoledag er sjansen stor for at du føler deg sett de neste dagene også. Dessuten er det hyggelig.

2. Vær godt forberedt! Du er sjefen i klasserommet. Det er du som kan faget du underviser i best. Alle skal lære seg å skrive, lese, regne og tenke selvstendige tanker. Alle skal lære seg å løse problemer som oppstår. Alle skal lære seg å lære. En faglig trygg lærer motiverer elevene.

3. Vær nysgjerrig! Alle mennesker har en historie som er spennende. Alle elever har en historie å fortelle. Det er din jobb å tro på den!

4. Finn juvelen i hvert barn! Læring er mye mer enn det vi kan måle gjennom tester og prøver. Elevene har mange talenter og mange gode egenskaper. Dessverre er det ikke alltid at disse ferdighetene blir viet særlig oppmerksomhet i skolen. Men hva om vi virkelig gjorde en innsats for å finne disse juvelene i hvert enkelt barn, finne talentene, interessene, egenskapene og ferdighetene, at vi fokuserte på overfloden av evner og ferdigheter – virkelig fant juvelene – og så jobbet aktivt for å inkludere dem i undervisningen?

5. Vær inkluderende! Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer. Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen kontinuerlig arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke.

6. Ha et positivt elevsyn! En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn. At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

7. Vær ambisiøs! Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet. Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre. Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

8. Vær motivert! Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så barnet ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

9. Holde deg oppdatert! Alle fag er i stadig endring og neste skoleår trer fagfornyelsen i kraft. Sørg for å holde deg faglig oppdatert! Les bøker, artikler, se videoer, hør på podcaster, bli med på kurs og konferanser. En faglig oppdatert lærer, er en bedre lærer.

10. Vær snill mot kollegaene dine! Å være ny lærer på en skole kan være skummelt. Derfor er det viktig at nettopp du sørger for å være snill mot alle de nye lærerne som begynner på din skole. Det skader ikke å være snill mot de du kjenner fra før heller. God skolestart alle sammen!

Foto: pixabay / stux

lørdag 17. august 2019

Konferanse: Psykisk helse i skolen - 18. og 19. november 2019


Konferansen Psykisk helse i skolen arrangeres på Gardermoen 18. og 19. november 2019. Konferansen er et samarbeid mellom JobbAktiv og Lærerbloggen.

Hele programmet finner du her. NB: Redusert deltakeravgift ved påmelding før 18. august!

Konferansen tar for seg blant annet skolereformene de siste ti år, de nødvendige forutsetningene for god psykisk helse, og vil dessuten se nærmere på praktiske eksempler og løsninger.

Her er en liten oversikt over noen av foredragene på konferansen:
  • Knust av reformer?
  • Grunnforutsetninger for god psykisk helse.
  • Inkludering, vennskap og trygge relasjoner
  • Regulering som nøkkelbegrep for skolens psykiske helsearbeid
  • Når barnet ikke vil gå på skolen

Peder Haug spør om feilslåtte reformer kan ha bidratt til å skade den psykiske helsen til norske skoleelever?

Mellom 15-20 prosent av ungdom i Norge har i dag klare symptomer på depresjon. Andelen øker fra ungdomstrinnet til videregående, ifølge statistikk fra Bufdir. Lisbeth Iglum Rønhovde skal snakke om grunnforutsetninger for god psykisk helse.

Charlotte Duesund skal snakke om inkludering, vennskap og trygge relasjoner. Hvordan kan man forstå dette i arbeidet med psykisk helse. Hun presenterer praktiske tilnærminger med flere eksempler fra ulike skoler og klasserom.

De siste 15 årene har psykolog Trond Haukedal hatt en stor økning av barn og unge i sin klinikk. Han har møtt svært mange drop-out elever og deres foreldre. Han tar opp temaer som skolevegring, drop-out, mentalisering og mestringsfølelse i sitt foredrag.

mandag 12. august 2019

Podcast: Rekk opp hånda ep. 56: Hukommelse med Ylva Østby


Ylva Østby er nevropsykolog og forfatter av boka "Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse", som hun har skrevet sammen med Hilde Østby. Hvorfor husker vi noe, men glemmer noe annet? Er barn og ungdoms hukommelse annerledes enn hos voksne? Dette får vi svar på i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Ylva Østby er nevropsykolog og forfatter. Hun har doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo der hun skrev oppgave om nevrokognitiv utvikling i barne- og ungdomsårene. Hun er nå postdoktor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har også skrevet boka  dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse" (Cappelen Damm, 2016), sammen med søsteren sin, Hilde Østby.

- Hukommelse er at vi tar vare på noe i hjernen vår sånn at man kan hente det opp igjen seinere, sier Ylva Østby.

- Vi har forskjellig typer hukommelse. Vi har det som kalles for eksplisitt hukommelse, som er det man driver mye med på skolen. Bortsett fra i gymtimene, da bruker man mye implisitt hukommelse. Implisitt hukommelse er ferdigheter og vaner og forskjellig ting man ølver inn i hukommelsen.

- Men hukommelse er også noe som er enda større enn det, nemlig vår selvbiografiske hukommelse, som er alle minnene våre.

Hukommelse og oppmerksomhet er et viktige og spennende temaer for arbeidet vårt i skolen. Vi er derfor veldig glade for at det er er tema i den første episoden dette skoleåret. Men hva er minnespor? Det får du svar på i denne episoden av Rekk opp hånda!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 10. august 2019

Undervisningsopplegg: TV-aksjonen 2019 - Nå er det hennes tur


TV-aksjonen 2019: Hva betyr det at vi blir født med ulike utgangspunkt? Hvilke konsekvenser har det at noen diskrimineres – og hva kan vi oppnå hvis alle får de samme mulighetene? Undervisningsopplegget til årets TV-aksjon er underveis og handler om likestilling og kvinners rettigheter.


Årets TV-aksjon går til CAREs arbeid for likestilling og kvinners rettigheter. Under slagordet "nå er det hennes tur" har årets aksjon som mål å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder. I praksis vil det innebære å gi 400.000 kvinner i ni land muligheten til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt.

Salaby har i år som tidligere laget et eget undervisningsopplegg for årets aksjonssak i samarbeid med CARE og TV-aksjonen. Skolesidene er gratis og åpne for alle, og målet med dem er å spre kunnskap om temaer som likestilling og urettferdighet. Gjennom aktiviteter i opplegget får elevene selv kjenne på urettferdighet, og får dermed en bedre forståelse av hvordan det er å oppleve dette daglig.


Undervisningsopplegget er laget fra barnas perspektiv med utgangspunkt i deres hverdag. Gjennom videoer og interaktive øvelser ønsker vi å engasjere elevene og lære dem om grunnleggende problemstillinger rundt likestilling.

Sidene vil bestå av èn ressurs for elevene – og en egen for lærerne. På lærerens side finnes fellesaktiviteter og veiledning til undervisningsopplegget. På elevens side finner du videoer, tekster og spill til bruk i mindre grupper eller individuelt.

Sidene åpner til skolestart 2019.

Foto: Gyldendal.

onsdag 7. august 2019

Arendalsuka 2019


Arendalsuka finner sted neste uke og jeg skal være med for første gang i år. Arendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.
 

Hele programmet for Arendalsuka finner du her.

Skole og skolepolitiske emner er en naturlig del av uka. Og det er mange ulike arrangement som dekker dette feltet. Søk opp "utdanning" i programmet så kommer du rett til arrangementene som handler om skole.

Jeg skal lede to arrangement, som begge er i regi av Statped.

Tirsdag 13. august kl. 11.00 til 12.00
Spill og gaming som verktøy for inkludering?
Sted Clarion Hotel Tyholmen, Stuen


- Spill og gaming er omdiskutert, men har vist seg å inneholde interessante muligheter når det gjelder læring og skole. Kan dette være viktige virkemidler å ta i bruk for å skape motivasjon, hindre frafall og utenforskap? Vi ønsker å vise eksempler på muligheter som spill og gaming gir, og øke innsikten i tematikken gjennom en samtale om temaet.

Deltagere er:

Espen W. Langbråten, Statped læringsressurser og teknologiutvikling
Morti Kvisvik, Spillhuset i Bærum kommune
Camilla Lykke Bakkeng, gamer-mamma
Turid Kristensen (H), Stortinget, Utdannings- og forskningskomiteen
Astrid Camilla Wiig, universitetslektor Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Institutt for pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge


Tirsdag 13. august kl. 12.00 til 13.00
Mobiltelefon i skolen – nyttig verktøy eller distraksjon?
Sted Clarion Hotel Tyholmen, Stuen


- Debatten om bruk av mobiltelefon på skole og klasserom ruller. Mange skoler nedlegger forbud. Andre ønsker å se på muligheter. Men handler debatten bare om mobilen som distraksjon og uromoment? Hva med elever som kan ha stor nytte av mobiltelefonen som et redskap for bedre læring? Hva med elever med dysleksi, elever som strever med struktur eller elever som av andre grunner har stor nytte av mobilen som et læringsverktøy? Hvorfor skal de måtte legge det verktøyet de bruker i hverdagen ellers bort, når de kommer på skolen?

Deltagere er:

Alida de Lange D'Agostino
, leder av Elevorganisasjonen
May Dypdalen, rektor ved Stavenes ungdomsskole
Vigdis Lothe Waaler, spesialpedagog ved Rustad skole, Ås kommune
Trond Markussen, leder av NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon)
Torsten Tvedt Solberg (A), stortingsrepresentant, Utdannings- og forskningskomiteen
Øystein Gilje, førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo

Begge arrangementene streames, men tegnspråktolket kun for de som er til stede. Opptak av arrangementet publiseres på statped.no i etterkant. Opptakene vil bli tekstet.

Foto: Statped.

fredag 2. august 2019

Skolemat - en selvfølge på Nyskolen i Oslo


Debatten om skolemat blusser opp med jevne mellomrom uten at det blir noen endringer nasjonalt. Og nå er vi igang igjen. Forskere ved Universitetet i Agder slår fast at gratis skolemat utjevner sosiale forskjeller. Det burde være grunn til jubel, men ikke alle liker det forskerne har kommet fram til.

Arbeiderpartiet jubler, mens Høyre heller vil snakke om flere og bedre lærere.

– De viktigste funnene er at vi faktisk for første gang viser at et gratis skolemåltid i henhold til de norske kostrådene, virker sosialt utjevnende ved at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere, sier Frøydis Vik, forsker og prosjektleder ved Universitet i Agder (UIA) til NRK.

- De fleste land i Europa har skolemat, vi har det ikke. Det er det på tide at vi får til, sier Jonas Gahr Støre til NRK.

– Det aller viktigste for å utjevne sosiale forskjeller er å ha en god lærer i klasserommet, derfor prioriterer vi det høyere. Jeg mener vi først og fremst må være opptatt av lærernes kompetanse og bedre spesialundervisning, sier Mathilde Tybring-Gjedde til NRK.

I juni behandlet Stortinget et representantforslag fra SV om gratis skolemat, som ikke ble vedtatt. SV og Arbeiderpartiet har foreslått at "Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen. Ordningen med skolemat skal finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som en del av folkehelsearbeidet." Det blir altså ikke vedtatt.

MDG, Rødt og Senterpartiet støtter et slik forslag, mens Høyre, Krf, Frp og Venstre er i mot.

Varm lunsj
På Nyskolen i Oslo har vi servert elever og ansatte varm lunsj i 15 år - vi får til og med frukt! Maten lages på et kjøkken av en kokk med god hjelp av elever - som også er med på å ta oppvasken. Dette har fungert veldig bra og ikke gått utover lærernes arbeidstid.

Jeg mener at det har gitt økt trivsel for alle. Og vi har veldig gode lærere - hvis noen skulle lure på det. Det er med andre ord fullt mulig å få til begge deler - både god mat og gode lærere.

Selv om det er opplagt at barn med mat i magen er mer opplagte enn barne uten mat i magen, er det mange som mener at matpakka skal trumfe gratis skolemat. Jeg sliter med å finne de gode argumentene for at matpakka skal være best.

Debatt og diskusjon
Etter at forskningen om skolemat ble kjent i slutten av juli har det vært mange diskusjoner på Facebook, blant annet i gruppa Status Lærer.

Her har jeg plukket ut to argumenter mot og to argumenter for skolemat som på ulike måter peker på viktige sider ved debatten

"Hvem skal betale, hvor skal maten lages, og hvem skal lage den? Lærerne skal ihvertfall ikke bruke et minutt av sin arbeidstid til dette."

"Har ikke foreldre noe ansvar for sine barn utover å produsere dem? Skolen kan ikke ta tak i alt som er galt i samfunnet - da blir det lite tid til faglig læring, tenker jeg!"

"I verdens rikeste land skulle gratis skolemat være en selvfølge!"

"I løpet av mine år på mellomtrinnet, er ønsket om varm skolemat et av de stadig tilbakevendende temaene. Norge må snart bevege seg videre fra matpakkeforherligelsen og innse at mat er viktig."
Spørsmålene det er viktig å finne svar på er hvor maten skal lages og hvem som skal gjøre det. Jeg savner mer konkrete forslag fra politikerne om dette.

På Nyskolen i Oslo er vi 100 elever og det er dermed enklere å organisere varm mat til alle enn på en skole med 1000 elever. Men det betyr ikke at det er umulig.

Vi har ansatt en kokk som er ansvarlig for planlegging, innkjøp og tilberedningen av mat. Kokken har med seg elever som hjelper til. På samme måte er det elever som hjelper til med å ta oppvasken. Ved at alevene er med på dette allerede fra de begynner i første klasse kommer vi innom mange av målene i læreplanene for mat og helse. Elever på ungdomstrinnet får også vurderinger basert på jobben de gjør på kjøkkenet.

Men vi får det altså til, selv om vi har trangere økonomi enn den offentlig skolen. Norge er ett av få land som ikke serverer lunsj på skolen. Det er først og fremst snakk om prioritering. Vi synes dette er veldig viktig og derfor sørger vi for å få det til. Elever og lærere spiser samme på spisegrupper og alle får mat i magen og mer energi til resten av dagen.

Når det gjelder hvem som skal lage maten har noen luftet muligheten av at det kommunale storkjøkkenet kan få ansvaret. Ikke alle kommuner har et slikt tilbud. Og det er slett ikke sikkert at storkjøkkenet har kapasistet til å lage enda mer mat enn i dag. Derfor kan det være viktig å kartlegge hvilken kapasitet de ulike kommunene allerede har.

Arnt Steffensen er leder av Kost- og ernæringsforbundet i Delta. I en kronikk i Aftenposten skriver han:

- Det er urealistisk å innføre varmt skolemåltid i stor skala i dag. Stikkord er infrastruktur og personell.

- Skal man innføre et skolemåltid, der målet er at elevene skal få i seg noe næringsrikt, er et nøkternt tilbud den praktiske løsningen. Man trenger ikke bygge kjøkken for å servere elevene grove brødskiver eller havregrøt før det ringer inn. Man trenger heller ikke faglærte kokker. Flere fylkeskommuner og enkeltkommuner gjør dette i dag, så det går absolutt an. Det krever bare en skvett vilje, en klype realisme og en dæsj nøkternhet.


- En kostbar, statlig finansiering av skolemat til det overveldende flertallet elever som allerede har et tilfredsstillende tilbud, er ikke veien å gå.

Jeg er ikke enig med hverken Steffensen eller Aftenposten. Jeg mener sterkt at gratis skolemat for alle elever er veien å gå. Og at det er mulig å gjennomføre i Norge.

Våre erfaringer fra Nyskolen i Oslo viser at et varmt måltid som vi spiser sammen er viktig på mange plan. Det er viktig for trivselen, det er viktig for miljøet og det sosiale livet, og det er viktig for elevene og lærerne. Det gir økt konsentrasjon og yteevne blant elever (og ansatte). Lista kan bli lang, men jeg velger å stoppe her.

Nå håper jeg at forslaget om gratis skolemat får stor plass i debattene fram mot valget 9. september. Jeg håper at den blir konstruktiv og saklig - og at den faktisk handler om skolemat og ikke antall lærere. Det er en annen diskusjon.

Flere politikere sier at vi først få erfaringene på bordet - i mellomtiden foreslår jeg at vi får skolematen på bordet og spiser et godt måltid sammen.




Foto: Martin Johannessen - fruktfat på Nyskolen i Oslo.

onsdag 3. juli 2019

Hva er dybdelæring? med Øystein Gilje (video)


I disse videoene presenterer faglig leder i FIKS, Øystein Gilje, begrepet dybdelæring. Han beskriver dette både som et pedagogisk og et didaktisk begrep. I tillegg til hvordan begrepet blir forstått i fagfornyelsen.


Forelesningen ble holdt 5. mars 2019 i regi av FIKS  (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen). Les mer om FIKS her.



Se alle fire videoene om dybdelæring her.

Øystein Gilje og Bjørn Bolstad var også vært gjester i Rekk opp hånda for å snakke om dybdelæring.

- Dybdelæring som begrep er kjempeviktig for å bevisstgjøre når det er gode læringsprosesser i en time og gjennom et år. Dybdelæring er sterkt knytta til identitet og tid, sier Øystein Gilje. Vi må heller ikke glemme at konteksten vi diskuterer dette begrepet i, er fagfornyelsen.

Hør episoden her: