lørdag 23. mars 2019

FNs bærekraftsmål 9: Solid infrastruktur og innovative løsninger


Solid infrastruktur og innovative løsninger

FNs bærekraftsmål 9 handler om å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.

Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling.

- Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere. Infrastruktur er en forutsetning for økning i vekst og produktivitet, og for forbedringer i utdannings- og helsetilbud, mener FN.

Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.

- Du ikke vet hvor viktig infrastruktur er før du ikke har det. Her i Norge tar vi dette for gitt. Slik er det ikke i utviklingsland, sier Ørnulf Strøm, underdirektør for Norads seksjon for ren energi.

Infrastruktur omfatter strømnett, internett, mobilnett, jernbane, flyplasser, vann, skred og flomvarsling og kloakk. En av de mest grunnleggende former for infrastruktur er veier.

Mange nyvinninger var utenkelige for 15 år siden. Innovative ideer gir resultater. Mobilbanker hindrer korrupsjon. Spill lærer barn å lese. Digital helseinformasjon redder liv. Vi trenger flere smarte løsninger. Derfor skal verden innen 2030 stimulere til innovasjon og styrke infrastruktur.




Innovasjon
- Mange av bærekraftsmålene krever at vi må tenke nytt og utvikle ny teknologi for å takle utfordringene verden står overfor. Heldigvis ser vi at det stadig kommer nye, innovative løsninger på bordet for å bedre takle fremtidens utfordringer, skriver PLAN International på sine nettsider.

I filmen under ser dere historien om Boyan Slat og hans prosjekt "The Ocean CleanUp". Da Boyan var bare 18 år, fant han opp en løsning for å fange opp all plastikken i havet.

Dette er et eksempel på en innovativ løsning for å håndtere avfall som dumpes i havet, samtidig som det setter fokus på bærekraftsmål nummer 14 "Liv under vann".




Over halvparten av verdens befolkning lever nå i byer. Satsing på infrastruktur, innovasjon og ny teknologi er helt sentralt for at vi skal møte utfordringene dette byr på. For å gi lik tilgang på muligheter må vi gi enda flere mennesker tilgang på eksisterende og nye løsninger. 95 prosent av verdens befolkning bor i områder med mobildekning.

Alle bærekraftsmålene er like viktige og må ses i sammenheng med hverandre. Og du må snakke om alle sammen i klasserommet. Men ikke alle målene er like enkle å forholde seg til.

- Mål nummer ni kan virke som et av de vanskeligste bærekraftsmålene å forholde seg til. Men i utgangspunktet handler det om å få våre samfunn til å fungere på en smartere måte. Det handler om de veiene, jernbanene og havnene som gjør det mulig for oss å handle med hele verden i stedet for kun i vårt lokalområde. Og det handler om å finne nye måter å jobbe mer bærekraftig på i fabrikker og selskaper, slik at vi bruker ressursene mer effektivt og mer hensiktsmessig med tanke på miljøet, skriver nettstedet Verdens beste nyheter.

- Et av de viktigste delmålene er at de minst utviklede landene må industrialiseres. Dette betyr at industrien skal utgjøre en større del av landets samlede økonomi, i forhold til landbruk og gruvedrift. Fordelen med dette er at landene deretter kan skape flere arbeidsplasser lokalt og beholde en stor del av verdien av produktene internt i landet, i stedet for å selge råvarene direkte til andre land.

Spørsmål du kan stille i klasserommet er:
  • Hva er infrastruktur?
  • Hvorfor trenger vi veier?
  • Hva betyr det at noe er innovativt?
  • Hva er bærekraftig industrialisering?
  • Hva er informasjonsteknologi?

mandag 18. mars 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Kontaktlærerrollen med Heidi Granberg


- Å være kontaktlærer er en fantastisk jobb, sier Heidi Granberg. Men vi har for liten tid og får ikke godt nok betalt. Bare tenk deg at du har personalansvar for tretti personer og bare 45 minutter avsatt i uka til å utføre jobben? Sånn er hverdagen til mange kontaktlærere. Hør episoden her:



- Å ikke bli sett av læreren sin er forferdelig, sier Heidi Granberg. Det viktigste i jobben er å se elevene, selv om det ikke er mange nok timer i uka til å gjøre akkurat det.

- Kontaktlæreren får stadig fler oppgaver, stadig flere funksjoner. Vi har så mange oppgaver at tiden ikke strekker til, sier hun. Men understeker likevel at det først og fremst er en viktig jobb som kommer med mye ansvar.

- Å være kontaktlærer er en fantastisk jobb, sier Granberg. Du kommer tett på elevene og tett på foreldrene, og blir innlemmet i deres liv på både godt og vondt.

- Kontaktlæreren spiller en viktig rolle i et barns liv og i mylderet av diskusjoner om norsk skole og rekruttering av lærere, savner jeg at vi tør å snakke høyt om denne rollen og hvordan den har utviklet seg de siste årene, skriver Heidi Granberg i Dagavisen.

Vi snakker både høyt og tydelig om den viktige kontaktlæreren i denne episoden av Rekk opp hånda!

fredag 15. mars 2019

FNs bærekraftsmål 8: Bærekraftig økonomisk vekst og anstendig arbeid for alle


Bærekraftig økonomisk vekst og anstendig arbeid for alle

FNs bærekraftsmål 8 handler om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at ikke de kan leve av lønnen sin. Å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjennom anstendig arbeid er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er en av de største utfordringene for alle land fram mot 2030.

Lønnet arbeid reduserer fattigdom langt mer effektivt enn pengeoverføringer. Trivsel på jobb er god business. Utviklingsland skal vokse økonomisk, og det greier de ikke uten gode arbeidsvilkår.

800 millioner tjener ikke nok til å jobbe seg ut av fattigdom. Folk trenger anstendige jobber. Det betyr sikker inntekt, trygghet på arbeidsplassen og utsikter for personlig utvikling. Med flere og bedre jobber kan vi få bærekraftig økonomisk vekst. For å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, trenger verden anstendig arbeid for alle.




Anstendig arbeid
Bærekraftsmålene oppfordrer til vedvarende økonomisk vekst gjennom høyere produktivitetsnivå og ved hjelp av teknologisk innovasjon. Det er viktig å iverksette politikk som oppfordrer til entreprenørskap og jobbskapning, sammen med effektive tiltak for å utrydde tvangsarbeid, slaveri og menneskehandel. Målet er å oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn innen 2030.

UNICEF Junior er gode på å formulere dette så de yngste elevene forstår hva det dreier seg om. De skriver: For å oppnå mål 8 har statene blant annet blitt enige om å:
  • Skape muligheter for aktiviteter som gir trygge og gode arbeidsplasser.
  • Sikre at naturressursene blir beskyttet.
  • Fremme trygge arbeidsmiljøer for alle.
  • Minske antall ungdommer som ikke har jobb.
  • Stoppe tvangsarbeid og barnearbeid.
  • Sørge for flere arbeidsplasser for unge mennesker.

Alle skal ha jobbmuligheter som gir nok lønn til å kunne ta vare på seg selv og familien sin. I mange land er det stor forskjell på rike og fattige. Derfor er det viktig at statene sørger for at alle får mulighet til å jobbe og en jevnere fordeling av godene.

Spørsmål du kan stille i klasserommet er:

  • Hvorfor er det viktig at mennesker har arbeid?
  • Hva kan gjøre det vanskelig for folk å finne gode jobber?
  • Hva kan gjøre det lettere for dem?
  • Hvorfor er det høy arbeidsledighet i noen land og lav i andre?


Aftenposten-serien Sweatshop skapte store overskrifter i media da den ble publisert i 2014. Tre norske ungdommer dro til Kambodsja for å se på forholdene som arbeiderne i tekstilfabrikkene jobber i hver eneste dag. Der fikk de et hardt møte med virkeligheten. Arbeiderne jobbet i tøffe forhold, med en lønn som ikke var til å leve av.




Trivsel, samarbeid og investeringer
- Næringslivet sitter på mye kunnskap og teknologi som kan bli viktig for utviklingsland, sier Knut Lakså i Norads seksjon for næringsutvikling. Han nevner tre ting som kan bidra til FN-landenes mål om anstendig arbeid for alle: trivsel, samarbeid og investeringer.

1) Trivsel er bra for inntjening
Noen tror at det å innføre gode arbeidsvilkår går utover produksjon og inntjening. Det er ikke nødvendigvis sant.

- Gode arbeidsforhold og trivsel på jobben viser seg å ha god effekt. Dette er smarte forretningstiltak som kan øke fortjenesten, sier Lakså.

2) Samarbeid på tvers kan gi nye muligheter
Samarbeid mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og privat sektor kan skape arbeidsplasser. Cashewnøtter som selges av Den Lille Nøttefabrikken er et eksempel på dette.

3) Investorer vil ha stabilitet
Lønnet arbeid reduserer fattigdom langt mer effektivt enn pengeoverføringer.

- Private investeringer er helt nødvendig for å skape arbeidsplasser, sier Lakså.

Det kan ligge mange forretningsmuligheter i lavinntektsland. Men risikoen er ofte større enn andre steder. Derfor nøler investorer.

- Høye lånerenter på grunn av ustabilitet kan utgjøre forskjellen fra grønt til rødt lys for en investor. Norsk bistand stimulerer en del investeringer i utviklingsland ved å få ned risikorelaterte kostnader slik at prosjekt blir forretningsmessig lønnsomme, sier han.


mandag 11. mars 2019

Podcast: Rekk opp hånda! - Mennesker er viktigere enn målstyring, sier Thomas Løkka Andersen


- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier kontaktlærer Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier. Hør episoden her:




Thomas Løkka Andersen jobber på Nordre Modum ungdomsskole i Buskerud fylke og er kontaktlærer på 10. trinn. I februar skrev han om læreryrket som et omsorgsyrke i en kronikk i Aftenposten.


- Betydningen av relasjonell klasseledelse er jo godt dokumentert, men det drukner i målstyring og skolepolitikk som belager seg på for enkle målte seire, synsing, snarveier, og ikke på mennesker.

Hva betyr egentlig at læreryrket er et omsorgsyrke? Og hva vil det si å være en relasjonskompetent lærer i 2019? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp Hånda!

Følg Rekk opp hånda! på Facebook!

Les også:

fredag 8. mars 2019

FNs bærekraftsmål 7: Vannkraft, vindkraft, solkraft - ren energi til alle


Vannkraft, vindkraft, solkraft - ren energi til alle

FNs bærekraftsmål 7 handler om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle.

Tilgang til energi står i sentrum av så nær som alle utfordringer og muligheter vi møter i dag. Det kan dreie seg om jobber, sikkerhet, klimaendringer, matproduksjon eller muligheter for økt inntekt.

Det vi må få orden på aller først, er hva som er ren energi og hva som ikke er det.

Energi er den største bidragsyteren til klimaendringer, gjennom utslipp av CO2 og andre klimagasser. Løsningen er fornybar energi som vannkraft, vindkraft og solkraft. Fornybar energi er bærekraftig.


Jeg anbefaler spesielt nettstedene Kraftskolen og UngEnergi. Begge har en mengde gode ressurser du kan ta i bruk i klasserommet med én gang.

Moderne velferdssamfunn trenger elektrisitet: Til sikkerhet, arbeidsplasser, helsetjenester, matproduksjon, informasjon, underholdning og lekselesing om kvelden. Kraftverk og ledninger alene er ikke nok. Det krever også gode energilover, at markedet fungerer, og kontroll og vedlikehold. Innen 2030 skal alle ha tilgang til strøm til overkommelig pris. Skal alle få elektrisitet – trengs det en kraftfull innsats.



Vannkraft
I denne videoen fra NTNU i Trondheim forklarer Hege Brende, senterleder på HydroCen, hva vannkraft er og hvorfor det er bra. HydroCen er et forskningssenter som skal levere nye løsninger, ny kunnskap og nye innovasjoner til norsk vannkraftsektor, sånn at vi kan møte fremtiden og det behovet man har for lave klimautslipp, og minst mulig påvirkning på naturen.



Vindkraft
- Vindkraft er en fornybar energikilde der bevegelsesenergien i vind blir omdannet til elektrisitet ved hjelp av vindturbiner. Vinden blåser på bladene, som roterer og driver en generator som genererer elektrisitet. Vind er dessverre ikke en konstant ressurskilde, noe som betyr at strømproduksjonen varierer etter hvor mye og hvor ofte det blåser. Vindkraft utgjør 1,4 % av elektrisitetsproduksjonen i Norge (SNL, 01.01.14), og 3 % på verdensbasis (GWEC), skriver nettstedet UngEnergi.

På nettstedet finner du all den informasjonen du trenger for å undervise i temaet. Du finner også videoer og illustrasjoner som gir deg et bilde av hva dette dreier seg om og hvordan det ser ut.



Solkraft
- Sola er uten tvil vår største og viktigste energikilde. Den gir varme, lys og ikke minst energi. Energien fra sollyset er opphavet til nesten alle andre energikilder vi har her på jorda, både fornybare og ikke-fornybare, skriver nettstedet UngEnergi.

- Fotosyntesen, en av naturens viktigste kjemiske prosesser, ville ikke fungert uten sollys. Ingen fotosyntese ville ha ført til et svært beskjedent planteliv, som igjen hadde satt en stopper for fossile brennstoff som kull, olje og gass. Sollys er også med på å varme opp luft, noe som fører til lokale høy- og lavtrykk som igjen skaper vind. Vinden er videre med på å lage bølger i havet. Sola er i tillegg til alt dette en fornybar energikilde, såfremt den fortsetter å brenne!

- Det geniale med solceller er at de gjør energien i sollyset direkte om til elektrisitet. Man slipper å gå omveien om vind- eller vannkraft for å hente ut energien fra sola. Dette er jo vel og bra, men hvordan gjøres egentlig dette? Og hvis det var slik at solcellene er en så fantastisk snarvei til solas energi, hvorfor har vi ikke solceller overalt?

tirsdag 5. mars 2019

Onsdag 6. mars fyller periodesystemet 150 år!


Onsdag 6. mars fyller periodesystemet 150 år. Universitetet i Oslo har laget et interaktivt periodesystem. Når du trykker på hvert av grunnstoffene kommer du videre til all relevant informasjon som oppdagelse, anvendelse, historie, om det finnes i kroppen eller fremstilling.

Se det interaktive periodesystemet her.

Universitetet i Nottingham har også laget fantastiske opplegg for periodesystemet. Der kan du lære om hvert enkelt element gjennom videoer. I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse. Serien startet i 2009 og oppdateres stadig. Se alle videoene her.



Det var russeren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev som ordnet de 65 grunnstoffene som var kjent i 1869 i en tabell som ligner på den vi bruker i dag. Mendelejev brukte det han visste om grunnstoffene og deres kjemiske forbindelser og listet grunnstoffene etter økende atomvekt. Han hevdet at tre grunnstoffer manglet (gallium, germanium og scandium), og hans tabell fikk støtte, og ble kjent da de tre ble funnet noen år senere.

Det periodiske system er spennende saker. Og jo mer spennende du syns det er, jo mer spennende blir det for elevene! Derfor er det viktig at du som lærer bruker tid på å gjøre dette relevant for elevene. Med disse filmene og oppleggene har du noen nyttige verktøy å krydre undervisningen med.

Anbefaler også denne interaktive tabellen som gir deg svar på hva de ulike elementene brukes til i det daglige. Tabellen er laget av Keith Enevoldsen.

mandag 4. mars 2019

Podcast: Rekk opp hånda! - Engasjementet må vekkes, sier Trond Andreassen


Se for deg at du har 90 elever i klassen, og bare én bok på deling. Dette er situasjonen i Malawi. I Malawi er halvparten av befolkningen under 15 år. Behovet for lærebøker er derfor enormt. Trond Andreassen jobber for at gode lærebøker kommer helt fram til elevene i klasserommet. Dette er et viktig arbeid i et land der boknøden er kolossal. Hør episoden her:



Trond Andreassen har vært generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter og overssetterforening (NFFO) i en årrekke, og er nå internasjonal sekretær i organisasjonen. Han har jobbet i forlag, og skrevet bok om norsk bokbransje.

Han leder nå det Kopinor-finansierte prosjekt for lokal produksjon og distribusjon av lærebøker i Malawi og er involvert i flere prosjekter knyttet til utbredelse av skolebøker i Afrika.

Malawi ligger sør-øst i Afrika. Landet har omlag 18 millioner innbyggere, der halvparten er under 15 år. Malawi er et av de fattigste landene i verden og er i stor grad avhengig av bistand. Mesteparten av befolkningen lever av jordbruk og er dermed svært sårbare for klimaendringer. Landbruk er derfor et av de viktigste fagene på skolen.Befolkningsveksten i landet er blant de høyeste i verden og behovet for lærebøker er derfor enormt.

- Engasjementet må vekkes, sier Trond Andreassen. Det er fremdels sånn at det er myndighetene i Malawi som godkjenner lærebøkene. Derfor er det viktig at alle parter samarbeider om et best mulig produkt.

Arbeidet går ikke bare ut på å produsere og omsette fagbøker, men også å bygge opp infrastrukturen rundt. Alt fra å stifte en fagforfatterforening, til kontakt med myndighetene og til å få lærebøkene inn på skolene og helt fram til elevene. Hør om det spennende arbeidet i denne episoden av Rekk opp hånda!


Les også:
barrikadene for den afrikanske faglitteraturen

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 2. mars 2019

FNs bærekraftsmål 6: Å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle


Å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

FNs bærekraftsmål 6 handler om å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

Alle må ha tilgang til rent vann hvis vi skal oppnå bærekraftig utvikling. Det finnes nok ferskvann på planeten, men dårlig økonomi og manglende infrastruktur står ofte i veien.

Likevel dør mange millioner mennesker hvert å av sykdommer de får av å drikke skittent vann eller fordi de ikke har toaletter. De fleste av disse menneskene er barn.

- Korrupsjon kan av ulike grunner være årsak til vannmangel i utviklingsland. Norge trener opp lokale korrupsjonsjegere for å avdekke denne typen kriminalitet, skriver Norad på sine nettsider.

- I Tanzania greide korrupsjonsjegere å avsløre en vannverkssjef som utnyttet posisjonen sin. Han begrenset adgang til den offentlige vannkilden, og betalte mellommenn for å selge vannet tilbake til innbyggerne for femdobbel pris.

Halvparten av Tanzanias befolkning mangler tilgang til rent vann. En årsak er korrupsjon i lokale vannverk. Kirkens Nødhjelp har lært opp korrupsjonsjegere for å avdekke korrupsjon.




Gode sanitærforlhold
Det er gjort store framskritt i arbeidet med å sikre tilgang til toaletter for alle. Utviklingen har imidlertid gått for sakte. Millioner av mennesker dør hvert år av sykdommer de får fordi de ikke har tilgang til rent vann og toalett.

Det er faktisk flere mennesker i verden som kan sende en sms, enn som har tilgang på et toalett. Av verdens 7 milliarder mennesker, har 6 milliarder tilgang til mobiltelefon. Kun 4,5 milliarder, har tilgang til toalett eller latrine. Hva ville du velge hvis du måtte?

Gapminder er en side som gjør statistikk visuelt og forståelig. De har også et prosjekt som heter Dollar Street. Der kan du se tusenvis av bilder av hvordan folk lever og gir deg bilder som sammenligner fattigdom og rikdom.

Du kan søke i en rekke kategorier som hjem, senger, toaletter og mange flere. Bare det å se hvordan toaletter folk må bruke og forholde seg til i fattige og rike land er en real tankevekker. Se bilder her. Bildene er kraftfulle visualiseringer av hvordan forskjellene mellom fattig og rik ser ut. Anbefales!

Hva brukes vannet til?
Vann er ikke noe som vi hovedsakelig drikker. Drikkevann utgjør kun en liten del av verdens totale vannforbruk. Faktisk bare 10 prosent. Ferskvannsforbruket fordeler seg på denne måten globalt:
  • 70 prosent blir brukt til kunstig vanning i landbruket
  • 20 prosent blir brukt i industrien
  • 10 prosent går til bruk i private husholdninger

I mange utviklingsland står vanning for over 90 prosent av ferskvannforbruket. Vanning må til for å produsere mat nok til alle. Maten vi spiser forbruker dermed også store mengder ferskvann. Det er stor forskjell på hvor mye vann ulike matvarer trenger. Et eple forbruker for eksempel 70 liter vann for å vokse opp. 150 gram biff forbruker til sammenligning 2025 liter vann. (Kilde: Norad).

Hva gjør vi?
Spørsmål du kan stille til klassen er:
  • Hva er det viktigste du bruker vann til?
  • Hvor mye vann tror du en familie bruker i løpet av en dag?
  • Hva skulle du gjort hvis du ikke hadde tilgang på vann slik du har i dag i Norge?
  • Hva kan vi gjøre for at alle mennesker i hele verden har tilgang til rent vann?

Å bevisstgjøre elevene på hva vannforbruk er, og hvor mye vann vi bruker, er helt nødvendig for å understreke hvor viktig denne saken er. I Norge tar vi rent vann for gitt. Sånn er det slett ikke overalt i verden.


mandag 25. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! - Tenk stort, sier Agathe Waage


- Sykt fett om vi fikk til en skole på elevenes premisser, sier Agathe Waage. Hun er leder i Elevorganisasjonen og er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda! Hør episoden her:


Elevorganisasjonen har litt over 400 medlemsskoler, med omlag 170  000 elever. De er dermed den største ungdomsorganisasjonen i Norge. Det er også Elevorganisasjonen som organiserer Operasjon Dagsverk.

- Jeg synes det er viktig at man får makt over eget liv. Det er mange mennesker der ute som dessverre ikke har muligheten til å snakke om hvordan de har det, og ikke har muligheten til å påvirke sin egen hverdag. Og derfor er det så flott at vi har Elevorganisasjonen, for vi prøver å mektiggjøre den enkelte elev. Slik kan de få kontroll over eget liv, og gjøre det de selv synes er spennende og gøy.

Agathe Waage vil tenke stort og mener skolenes elevråd har større muligheter enn de kanskje tror selv.

- Sykt fett hvis elevrådene innser hvor store muligheter de har. For man får ikke god nok opplæring fra skolen, i hvordan man driver et ekte elevdemokrati.

Vi snakker om fraværsgrense, mobilbruk, elevrådsarbeid og betydningen av ungdommers engasjement.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 22. februar 2019

FNs bærekraftsmål 5: Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling


Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling

Jeg fortsetter serien om FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Alle målene er like viktige, og alle målene må ses i sammenheng med hverandre.


FNs bærekraftsmål 5 handler om likestilling mellom kjønnene. Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land. Det innebærer å gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Men slik er det ikke. Ikke den fattige delen av verden og ikke i den rike delen av verden. I Norge er det fremdeles slik at menn tjener mer penger enn kvinner i like yrker og likt arbeid. I Norge tjener også menn i snitt over 150 000 mer enn kvinner i året.

Derfor er likestilling mellom kjønnene et viktig mål å nå!

Kvinners rettigheter er smart økonomi
Kvinners rettigheter er smart økonomi. Når jenter og kvinner får utdanning, helsetjenester, strøm, vann og kapital, får de et bedre liv og blir bedre i stand til å forsørge seg og egen familie. Kvinners rettigheter er ikke bare viktig for kvinner. Det er viktig for verdens utvikling.



Kvinners rettigheter får mer oppmerksomhet. Flere jenter tar utdanning. Flere land forbyr barneekteskap. Færre mødre dør ved svangerskap. Kvinner deltar i fredsforhandlinger. Kvinners rettigheter er ikke bare viktig for kvinner. Det er viktig for verdens utvikling. Derfor skal det innen 2030 bli slutt på all kjønnsdiskriminering.

Eksempel fra Tanzania
Ingeniør er et mannsyrke i Tanzania. Derfor satte den norske ambassaden i Tanzania i 2010 i gang et program med månedlig økonomisk støtte til kvinnelige ingeniørstudenter. Det har virket. Antallet kvinnelig ingeniører i Tanzania er mer enn fordoblet siden programmet startet. I 2009 var det registrert 96 kvinnelige ingeniører i landet. Når programmet avsluttet i 2016, var 255 nye kvinnelige ingeniører ha fått lisens.











mandag 18. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Kart i klasserommet med Andreas Brekke


En av de mest leste kronikken de siste ukene er skrevet av Andreas Brekke og handler om kartene som forsvant fra klasserommene. Vi plukker opp tråden og fortsetter samtalen i denne episoden av Rekk opp hånda. Og selvfølgelig handler det om mer enn bare kart og terreng.

– Kartet trengs for å oppøve respekt for de som har levd, elsket, dødd og gjort så godt de kunne for at vi som lever i dag skal få muligheten til å videreføre denne enestående arven til våre egne barn, skriver Andreas Brekke i VG-kronikken.

Hør episoden her:



Følg Rekk opp hånda! på Facebook!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 15. februar 2019

FNs bærekraftsmål 4: God og rettferdig utdanning til alle


God og rettferdig utdanning til alle

FNs bærekraftsmål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle mennesker.

For å lykkes med arbeidet når det gjelder bærekraftsmålene, er det viktig å undervise i hva det betyr. Derfor starter jeg alle innleggene med noen generelle betraktninger.

Definisjonen på bærekraftig utvikling blir som regel beskrevet som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

Men for å komme litt mer under huden på det egentlig innebærer kan vi stille spørsmål som; Hva er bærekraft og hva er FNs bærekraftsmål? Hvorfor er de viktige? Hva er de viktigste idealene i bærekraftsmålene? Hva skal til for å nå dem? Og hva må politikere, næringsliv og du bidra med?

I denne episoden av Bærekraftspodden gir gjestene Cilia Holmes Indahl og Borghild Tønnessen-Krokan i samtale med programleder Kim N. Gabrielli et innblikk i hva bærekraftsmålene er, hvordan de ble til og hvilke hovedprinsipper som ligger bak.

Cilia er daglig leder i Nordic Impact, medstifter i Sustainability Hub Norway og tidligere bærekraftssjef i Aker BioMarine og Borghild er daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM). Programleder Kim N. Gabrielli er assisterende generalsekretær og direktør for barns rettigheter og bærekraft i FNs barnefond, UNICEF. Hør episoden her:



Alle barn skal gå på skolen
Bare i Syria er det over 2 millioner barn som ikke går på skole på grunn av konflikten i landet. Det er opplagt at det ikke fører til noe positivt. Likevel er det hverdagen for veldig mange barn og unge rundt om i verden.

EduApp4Syria-spillene er gratis og er et engasjerende læringsverktøy. Det hjelper syriske barn som ikke har tilgang på skole til å lære og lese på arabisk. Et glimrende eksempel på at teknologi kan være til stor hjelp:



Det finnes en rekke organisasjoner som jobber for et bedre utdanningstilbud internasjonalt. UNICEF og Norad er bare to av veldig mange aktører. Det jeg synes er imponerende med EduApp4Syria er at det er enkelt og lett tilgjengelig.

- Å lære å lese på sitt eget morsmål er utrolig viktig! Det gjør det lettere å lære andre språk, som for eksempel norsk. Syriske foreldre vi har snakket med har også påpekt at det arabiske språket er en stor del av deres kulturelle identitet og vil være helt nødvendig dersom de en gang i framtiden skal kunne returnere til Syria, sier Liv Marte Nordhaug i Norad som leder prosjektet.

Flere delmål
Også dette bærekraftsmålet har flere delmål. Jeg skriver litt om de forskjellige her.

Gi alle de samme mulighetene til utdanning for jenter og gutter, mennesker med nedsatt funksjonsevne, urfolk og mennesker berørt av krig eller konflikt. Det betyr at vi må sikre at alle jenter og gutter får tilgang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.

Sørge for at alle får gå på skole. Det betyr at alle jenter og alle gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte.

Sikre større muligheter for yrkesutdanning til unge og voksne så de kan få bedre jobber. Dette betyr at vi må sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.

Øke antall gode, utdannede lærere. Det betyr at vi må utdanne og få mange flere kvalifiserte lærere enn i dag. Det kan vi oppnå blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater.


Store norske leksikon: Analfabetisme