onsdag 3. juli 2019

Hva er dybdelæring? med Øystein Gilje (video)


I disse videoene presenterer faglig leder i FIKS, Øystein Gilje, begrepet dybdelæring. Han beskriver dette både som et pedagogisk og et didaktisk begrep. I tillegg til hvordan begrepet blir forstått i fagfornyelsen.


Forelesningen ble holdt 5. mars 2019 i regi av FIKS  (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen). Les mer om FIKS her.



Se alle fire videoene om dybdelæring her.

Øystein Gilje og Bjørn Bolstad var også vært gjester i Rekk opp hånda for å snakke om dybdelæring.

- Dybdelæring som begrep er kjempeviktig for å bevisstgjøre når det er gode læringsprosesser i en time og gjennom et år. Dybdelæring er sterkt knytta til identitet og tid, sier Øystein Gilje. Vi må heller ikke glemme at konteksten vi diskuterer dette begrepet i, er fagfornyelsen.

Hør episoden her:



tirsdag 2. juli 2019

Lik Meg: en serie om popularitet og utfrysning


"Lik Meg" på NRK Super er en serie om popularitet og utfrysning. Det handler skadelig gruppedynamikk, om utestenging, blikking, baksnakking, ryktespredning – og annen mobbing. En serie om relasjoner på godt og vondt. Anbefales!

Serien handler om bestevenninnene Oda og Arin som går i syvende klasse, men så får Arin nye venner. Den er en rå og hjerteskjærende serie om mobbing, utestengelse og vennskap. De både sloss og baksnakker hverandre.

Den er mye mer kompleks enn det man forventer av en serie for 10-14-åringer. Eller det er kanskje er så kompleks og sammensatt å være ung i dag? Uansett er det en god serie som fortjener så mange seere den kan få.

– Jeg tror det er en menneskelig trang til å søke å heve seg opp til de som er populære sitt nivå fordi man er usikker. Når man er veldig ung er man gjerne usikker på hvem man er, og da føles det sikrere å være del av en gruppe med folk som regnes som populære, sier manusforfatter Anne Wisløff i et intervju med Dagsavisen.

Se begge sesongene av Lik Meg på NRK Super.

Les boka "Lik meg" av Anne Wisløff.

I podcasten Lærerrommet får du høre mer om temaet med forsker Selma Therese Lyng og regissør og manusforfatter Anne Wisløff fra serien. Hør episoden her:



Les også: Har kjent på utenforskap

fredag 28. juni 2019

Podcast: Formidling i klasserommet


Formidling er en viktig del av livet på skolen. Å formidle betyr egentlig å være et mellomledd. Det beskriver jobben i klasserommet ganske godt.


- Fortellerkunsten har eksistert så lenge menneskene har eksistert. For vi har hatt behov for å kommunisere, sier Ine Mariel Solbakken. Hun er er leder og grunnlegger av fortellergruppa StorySquad. De viderefører og iscenesetter den muntlige fortellertradisjonen.

Men selv om formidlingen er eldgammel, er begrepet ganske nytt. Fra og med 1990-årene begynte man å bruke formidling i alle mulige sammenhenger. I hverdagsspråket betyr formidling å være et bindeledd mellom den som har et behov og den eller det som kan tilfredsstille det.

- Hvis behovet er kunnskap, slik det er for elever og studenter, enten de vedkjenner seg det eller ikke, så er læreren den som er satt til å tilfredsstille det, skriver kunsthistorieker Gunnar Danbolt i Kulturrådet i en artikkel.

Formidlingen handler ikke bare om hva vi sier, men om hvordan vi sier det. Og her er kroppsspråket viktig. Liv Anne Fossbråten ved Høgskolen i Østfold har forsket på lærernes kroppsspråk.

Det Fossbråten ville undersøke var hvordan lærere viser antipati og sympati i klasserommet bare ved hjelp av hvordan man beveger seg, og hvor man ser ofte og hvem man ikke ser i det hele tatt. Kort sagt; lærernes kroppsspråk. Hun har vært til stede på hundre skoler i fem fylker over en periode på tre år.

Det hun fant ut var urovekkende. Hun så lærere som mobbet, lærere som ignorerte elever, lærere som himlet med øynene når elevene ga feil svar. Hun så elever som ikke ble fulgt opp av læreren sin. Bare halvparten av lærerne oppga at de var bevisst sitt eget kroppsspråk.


Komiker Christian Mikkelsen har i serien Strømmeland  på NRK TV sett på læreren i klasserommet og laget en hysterisk morsom sketsj om anslagslæreren. Den er faktisk litt nærmere virkeligheten enn bare nesten.

Her kan du høre tre episoder av Rekk opp hånda som handler om formidling på ulike måter:

Skråblikk på læreren med Christian Mikkelsen
I denne episoden tar vi et skråblikk på læreren. Hva er en typisk lærer? Hvordan kan man være morsom i klasserommet, uten å være klein? Komiker Christian Mikkelsen er gjest. Hør episoden her:




Historiefortelling med Ine Mariel Solbakken
Fortellerkunsten ble en åpenbaring for meg, sier Ine Mariel Solbakken. Hvilken betydning har historier og fortellerkunst i skolen? Og hva skjer egentlig når en skole blir invadert av en fortellerrazzia? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Lærernes kroppsspråk med Liv Anne Fossbråten
Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende. Hva hun fant ut hører du i denne episoden av Rekk opp hånda:



Les også:
Hva er formidling?

Foto: Martin Johannessen

torsdag 27. juni 2019

Podcast: Hva vil det si å være lærer?


Lærere er ofte gjester i Rekk opp hånda. Det er fordi læreren har verdens viktigste yrke. Jobben går ut på å strekke og løfte elevene, trøste og bære - og hjelpe de å bli gode både faglig og sosialt. Men nå er det sommerferie og på tide å legge lene seg tilbake og legge beina på bordet. I disse tre episodene dykker vi ned i ulike aspekter av det å være lærer.

Kontaktlærerrollen - med Heidi Granberg
- Å være kontaktlærer er en fantastisk jobb, sier Heidi Granberg. Men vi har for liten tid og får ikke godt nok betalt. Bare tenk deg at du har personalansvar for tretti personer og bare 45 minutter avsatt i uka til å utføre jobben? Sånn er hverdagen til mange kontaktlærere.



Læreryrket er et omsorgsyrke - med Thomas Løkka Andersen
- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier.



Har læreren blitt klassens klovn - med Lisa Kara Fröyland
- Læreren skal være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste myndighet, sier ungdomsskolelærer Lisa Kara Fröyland. I stedet har læreren tatt på seg rollen som underholder i klasserommet. Har læreren blitt klassens klovn?



Foto: Martin Johannessen

tirsdag 25. juni 2019

Barnas Valg 2019: Hvordan hadde Norge sett ut dersom barn fikk bestemme?


Barnas Valg er tilbake! Hvordan hadde Norge sett ut dersom barn fikk bestemme? Det får vi svaret på når Redd Barna og Nordic Screens for andre gang arrangerer et eget valg for barn.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 er et lokalvalg i Norge 9. september 2019. Ved valget skal det velges representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.

Barnas Valg er en digital plattform for barn og unge som presenterer demokrati, valg og Norges politiske system på en informativ, interaktiv og engasjerende måte. Her vil barn og unge få mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene.

I forbindelse med Stortingsvalget for to år siden stemte over 60.000 barn i Barnas Valg. Denne høsten er det kommune- og fylkestingsvalg, og alle som går i 5.- 10. klasse kan gjennom Barnas Valg stemme på det partiet de mener bør vinne valget i sin kommune.




Stian Barsnes Simonsen er programleder denne gangen også. Jeg har spurt han om hvorfor Barnas Valg er viktig?

- Barnas Valg er viktig fordi prosjektet løfter noen av barns elementære rettigheter;

  • retten til å si sin mening
  • retten til å bli lyttet til
  • retten til å få sitt samfunn forklart på en forståelig måte.

- Barnas Valg skal løfte demokratiet både å ved kommunisere politikk og samfunnspåvirkning på en engasjerende og forståelig måte, men også ved å inkludere og fremheve barns meninger ved faktisk å la dem stemme. Når 60 000 barn gjør det, blir resultatet umulig å ingorere for myndigheter og voksensamfunnet ellers, sier han.

- Helt konkret er det godt dokumentert at så kalt "mock-elections" utvilsomt er den mest effektive måten å lære barn om demokrati.

- Vi er overbevist om at Barnas Valg gir norske barn en større forståelse av samfunnet de lever i, øker motivasjonen for å påvirke, og konkret vil øke valgdeltagelse i Norge på lang og kort sikt. Har du stemt i hvert valg fra du var 9 år, tror vi det skal mye til for plutselig å slutte med det når du fyller 18.

- Sekundært tror vi Barnas Valg også engasjerer de voksne på en annen og ny måte enn politikk har lykkes med tidligere. Både fordi at tydelighet og forenkling fungerer like godt på voksne som for barn... og fordi barn ofte styrer samtaleagendaen hjemme. Vi tror på frasen "stemmer barnet ditt, stemmer du".

- Vi ser også fra forrige runde av Barnas Valg at de største partiene i Norge har justert kommnuikasjonsstrategieen sin, blant annet etter Barnas Valgs mal. Jo flere politikere og partier vi har som bestemmer seg for å vinne Barnas Valg - jo mer har vi lykkes med å være viktig - så vi håper alle lærere og foreldre legger til rette for at elevene/barna deres får gitt sin stemme innen 5. september, sier han.

Hva er målet med prosjektet?

- Målet med prosjektet er å styrke barns plass i demokratiet, gjennom kunnskap og medvirkning. Gjennom det styrker vi demokratiet i seg selv, sier Barsnes Simonsen.

- Dette føyer seg inn i Norges demokratiske historie helt tilbake til Eidsvollmennenes tid.

- Da folkeavstemming ble innført i Norge, fikk hver eneste som ønsket å anvende sin stemmerett opplest hele grunnloven før de fikk gi sin stemme. Kunnskap, så medvirkning. Et veldig viktig prinsipp.

- Det gikk riktig nok over 100 år til før alle voksne, inkludert de fattige, hadde stemmerett. Nå, ca 100 år etter det igjen har vi endelig fått et valg som også løfter barns meninger så høyt at hele samfunnet må lytte! Ikke full stemmerett, men likevel en stemmerett tilpasset barn, avslutter han og oppfordrer alle skoler til å delta i Barnas Valg 2019.

Barnas valguker og Barnas valgdag
Opplegget er laget for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Fra 19. august braker det løs på www.reddbarna.no/barnasvalg. Dette er noe av det som kommer:

  • Seks informasjonsvideoer som forklarer hvordan lokaldemokratiet fungerer, hva en ordfører gjør og hvordan barn kan påvirke lokalpolitikken
  • Seks nye episoder av Barnas Valgshow som fokuserer på klima, helse, skole, fritid, transport og arbeid
  • Quiz om politikk
  • Norges første valgomat for barn
  • Årets Barnas Valg-låt med musikkvideo
  • Undervisningsopplegg for lærere
  • Barnepartiprogrammer - hvert parti har laget ett barnepartiprogram for hvert fylke

De digitale stemmeurnene åpnes 26. august, og alle som går i 5.-10. klasse kan stemme helt fram til Barnas Valgdag 5. september. Resultatet av Barnas Valg annonseres 6. september med en LIVE-sending fra Rikssalen i Eidsvollsbygningen, der grunnloven ble vedtatt.


Foto: Redd Barna.

mandag 17. juni 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Sommeravslutning del 2 med Jørgen og Martin og noen flere


Rekk opp håndas sommeravslutning fant sted på Uhørt i Oslo tirsdag 4. juni. Her kan du høre del 2. Vi tar en real evaluering av årets episoder. Vi får også noen fine replikker fra Heidi Granberg, Lisa Fröyland, Liv Anne Fossbråten, Ine Mariel Solbakken og Andreas Brekke. Hør episoden her:



Rekk opp hånda har mye å feire dette halvåret. Vi har fått over 1100 følgere på Facebook-siden - og episodene er lastet ned over 170 000 ganger. Det har vi feiret med Napoleonskake!

Tusen takk til alle som lytter og diskuterer og kommer med tips til tema og gjester. Vi kan allerede nå love at høsten vil by på gode samtaler med kloke og spennende skolefolk.


Foto: Ellen Romstad

mandag 10. juni 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Sommeravslutning del 1 med Elin Måge, Liv Anne Fossbråten og Thomas Løkka Andersen


Rekk opp håndas sommeravslutning fant sted på Uhørt i Oslo tirsdag 4. juni. I del 1 er Elin Måge, Liv Anne Fossbråten og Thomas Løkka Andersen gjester. Vi snakker om de ulike sidene ved læreryrket, om utfordringer, om dialog, om karakterfri vurdering og kroppsspråk. Hør episoden her:



Hør også tidligere episoder med kveldens gjester:

Thomas Løkka Andersen om læreryrket som omsorgsyrke
- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier kontaktlærer Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier.

Liv Anne Fossbråten om lærernes kroppsspråk
Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende.

Elin Måge om karakterfri underveisvurdering
- Heller respons enn karakterer, sier Elin Måge. Det gir mer tid til kreativitet og til å lage ting. Elin Måge er lærer på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum. Vi snakker om karakterfri underveisvurdering og bruk av video i klasserommet. 

Foto: Ellen Romstad

mandag 3. juni 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Skoleutvikling med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad


Hva er egentlig skoleutvikling? Vi får besøk av Øystein Gilje og Bjørn Bolstad fra Universitetet i Oslo for å snakke om FIKS. Det står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. Det handler om forskning, formidling, etterutdanning og skoleutvikling i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:


Øystein Gilje (@ogilje) er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Han har skrevet bøker og artikler. Han ledet prosjektet Ark&App som ble avsluttet i 2016. Nå er han faglig leder for FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen).

Bjørn Bolstad (@BolstadB) jobber også på Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som rektor på Ringstabekk skole i Bærum i en årrekke og har blogget om dette på En rektors bekjennelser. Nå er han seniorrådgiver i FIKS og jobber med faglig innhold og formidling.



Gjennom ordningen desentralisert kompetanseutvikling, som er en måte å finansiere skoleutvikling på, kan skoleeiere få mulighet til å samarbeide med et universitet eller høyskole. Og gjennom dette samarbeidet kan de lage gode kompetanseutviklingsprogram eller opplegg for lærere. Målet er å få til en kollektiv bedring av praksis på skolene. Og det er dette FIKS jobber med. De jobber også med innovasjon, vurdering, programmering og forskning.

- Vi møter lærere og skoleledere i Oslo og Akershus gjennom en rekke ulike aktiviteter, på samlinger, på skoler og i klasserommet, sier Øystein Gilje. Vi jobber også selvfølgelig med fagfornyelsen, dybdelæring og kompetansebegrepet.

Det dreier seg og forskning, formidling, etterutdanning og skoleutvikling i denne episoden av Rekk opp hånda.

Les også:

Foto: Magnus Andersen / Både Og

tirsdag 28. mai 2019

Konferanse: Fremtidens spesialundervisning 2019


Konferansen Fremtidens spesialundervisning 2019 er et samarbeid mellom JobbAktiv og Lærerbloggen. Den finner sted på Gardermoen 21. og 22. oktober 2019.

Redusert deltakeravgift ved påmelding før 24. juni 2019.

Nye sjanser for bedre læring. Får våre barn og unge de samme muligheter til å utvikle sitt potensial? Hva er de siste nyheter innen spesialundervisningen?

Barna som blir født i år vil gå ut av grunnskolen våren 2035. Hvor trykker skoen for skolen? Hva skjer innen feltet spesialundervisning, særlig med tanke på NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring — Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?

Blant foredragsholderne finner du anerkjente fagfolk med solid kompetanse på feltet spesialpedagogikk. Blant annet disse:

Peder Haug: Knust av reformen
Pedagogikkprofessor Peder Haug skal snakke om skolestart for fem- og seksåringer har fungert etter hensikten? Hva mener pedagogikkprofessoren om reformene i skolen de siste tiårene? Hva tenker han om utviklingen av læreplanene? Hvilke råd ønsker han å gi? Er det elever i skolen som er knust av feilslåtte reformer?

Monica Melby-Lervåg: Spesialundervisning i fremtidens skole: Hva, hvordan og hvorfor?
Professor Monica Melby-Lervåg forsker blant annet på språk- og leseutvikling hos barn og unge med dysleksi og spesifikke språkvansker.

– Spesialundervisning er i støpeskjeen. Hva bør man fokusere på fremover for å få til spesialundervisningen? Hva vet vi fra forskning at er viktig? Hvordan bør spesialundervisningen gjennomføres for å ha effekt? Hva viser forskning at fungerer for elever med de mest vanlige lærevanskene. Hvorfor har vi kommet i en situasjon hvor spesialundervisning har hatt liten effekt?


Charlotte Duesund: Godt skolemiljø, inkludering faglig og sosialt
Nyere forståelse og ny kunnskap rundt arbeidet med godt og inkluderende skolemiljø er vesentlig for læringsutbyttet. Hvordan kan man forstå inkludering, vennskap og trygge relasjoner som en integrert del av det faglige arbeidet i klasserommet? De voksnes og skolens handlingsrom, og muligheter i arbeidet med inkluderende og trygt skolemiljø. En praktisk tilnærming med mange eksempler fra ulike skoler og klasserom. Charlotte Duesund fra Læringsmiljøteamet i Oslo er blant landets fremste ressurser på området.

Lisbeth Iglum Rønhovde: Kan de ikke bare ta seg sammen?
Den anerkjente spesialpedagog, forfatter og foredragsholder Lisbeth Iglum Rønhovde vil snakke om elever som utfordrer omgivelsene med sin adferd. Kan bedre forståelse gi bedre dialog, og dermed senke behovene for spesialundervisning?

mandag 27. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Har læreren blitt klassens klovn? Med Lisa Kara Fröyland


- Læreren skal være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste myndighet, sier ungdomsskolelærer Lisa Kara Fröyland. I stedet har læreren tatt på seg rollen som underholder i klasserommet. Har læreren blitt klassens klovn? Vi setter lærerrollen under lupen i denne episoden av Rekk opp hånda! Hør episoden her:



Lisa Kara Fröyland er ungdomsskolelærer i Osloskolen og underviser i en rekke språkfag. Hun hevder at læreren har påtatt seg rollen som underholder i en kronikk i Aftenposten. Det blir derfor tema i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Forskjellen på underholdning og det kreative er at underholdningen er passiv, mens kreativiteten stiller krav til deg, sier Lisa Kara Fröyland. Du er nødt til å yte noe. Du er nødt til å bruke hjernen. Du må forholde deg til noe på en helt annen måte.

Å være lærer er å være fleksibel på metode og tilnærming, men teoretisk bunnsolid på kompetansemål og dannelsambisjoner, skriver Fröyland i kronikken.

- Det å være trygg på sin egen kompetanse som lærer, det er viktig. Hvis jeg er det, tør jeg også å avvike fra planen jeg har for timen, sier hun.

Læreren skal heller ikke unnslå seg å være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste mundighet.

- Trenden jeg ser hos mange, at man skal være kameratlærer, at man skal være så forståelsesfull og så kul at man faktisk visker ut alle rammer og grenser for elevene. Det tror jeg ingenting på, sier Fröyland.

Vi setter lærerrollen under lupen i denne episoden av Rekk opp hånda!

Sommeravslutning
Husk også at vi inviterer til sommeravslutning på Uhørt i Torggata i Oslo tirsdag 4. juni klokka 17.30 til 20.00. Vi spiller inn to episoder foran publikum og byr dessuten på quiz der bare de aller klokeste av oss klarer å svare riktig. Det er selvfølgelig gratis. Men det er begrenset med plasser. Hent ut gratisbillett her. Velkommen!


Les også:
Læreren har påtatt seg rollen som underholder - av Lisa Kara Fröyland

Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 20. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Dybdelæring med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad


Alle snakker om dybdelæring, men er sjelden enige om hva det innebærer. Handler det om hvor lang tid du skal bruke på et fag? Eller handler det om hvordan elevene lærer? Vi snakker med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad fra Universitetet i Oslo og finner ut hva det faktisk betyr. Hør episoden her:



Øystein Gilje er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Han har skrevet bøker og artikler. Han ledet prosjektet Ark&App som ble avsluttet i 2016. Det prosjektet snakket vi om i en tidligere episode, som du kan høre her. Nå er han faglig leder for FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen).


Bjørn Bolstad jobber også på Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som rektor på Ringstabekk skole i Bærum i en årrekke og har blogget om dette på En rektors bekjennelser. Nå er han seniorkonsulent i FIKS og jobber med faglig innhold og formidling.

I NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole - Et kunnskapsgrunnlag står det at "dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid". Der har de også laget en tabell som setter dybdelæring opp mot overflatelæring:


- Dybdelæring er ikke det motsatte av overflatelæring. Det blir for enkelt, sier Øystein Gilje.

- Dybdelæring handler om hvordan du lærer, sier Bjørn Bolstad.

- Dybdelæring som begrep er kjempeviktig for å bevisstgjøre når det er gode læringsprosesser i en time og gjennom et år. Dybdelæring er sterkt knytta til identitet og tid, sier Gilje. Vi må heller ikke glemme at konteksten vi diskuterer dette begrepet i, er fagfornyelsen.

- Dybdelæring er ulike ting i ulike fag, sier Bolstad.

Vi diskuterer oss fram til hva dybdelæring faktisk er og hvorfor det er et viktig begrep i forbindelse med utarbeidelsen av de nye læreplanene.

NB: Rekk opp hånda inviterer til sommeravslutning! Stedet er Uhørt i Torggata klokka 17.30 til 20.00. Alle er hjertelig velkommen!

Les også
Dybdelæring - historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Av Øystein Gilje, Ørjan Flygt Landfald og Sten Ludvigsen (Bedre skole, 4/2018)


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 18. mai 2019

Ny internasjonal skolestreik for klima 24. mai - hvordan skape varig miljøengasjement


Fredag 24. mai er det en ny global skolestreik for klimaet. I Norge blir det arrangert skolestreiker blant annet i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen, Tromsø, Hamar, Skien, Drammen, Haugesund og Kongsberg. Flere andre byer er ventet å delta.

Foreløpig er det varslet at det blir skolestreik over 1200 steder i 107 forskjellige land. Det er med andre ord et mektig engasjement som utspiller seg.

Arrangørene mener at ungdommen ikke blir tatt på alvor av politikerne. Selv ikke etter at 40 000 norske barn og unge tok til gatene den 22. mars.



Dette er skolestreikernes krav til regjeringen:
  • Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge
  • Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå)
  • Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.


Istedenfor å diskutere fraværsgrensa burde vi lærere gjøre alt vi kan for å motivere elevene til å ta til gatene å streike for klimaet. Å degradere tusenvis av unge menneskers deltakelse på forrige skolestreik som skulk er helt feil. Det er demokratisk engasjement og aktiv deltakelse vi nå ser. Over hele verden!

Hvordan sørge for at engasjement fører til endring? Hvordan skal vi få til et varig engasjement?

Spørsmålene dukket opp da jeg spurte kolleger om de trodde det ville komme flere eller færre mennesker på denne skolestreiken enn på den forrige.

- De gjør ikke noe annet med engasjementet sitt, annet enn å skolestreike, var det en som sa.

- Men da må vi gjøre noe med nettopp det, sier jeg. Skolen spiller en viktig rolle i å både skape, og bevare ensgasjement og vilje til å gjøre verden til et bedre sted å leve.

Det miljøengasjementet vi ser nå gir oss en unik mulighet til å sette klima- og miljøsaker på timeplanen. Det skal jeg komme tilbake til lett lenger ned i teksten.

Nye rollemodeller
- Activism works. So act, sier Greta Thunberg. Hun har på kort tid blitt en rollemodell for unge mennesker over hele verden. Veldig kort tid faktisk. Det var i august 2018 hun satt seg ned foran svenske Riksdagen og startet skolestreiken for klimaet. Ni måneder senere vet alle hvem hun er.

Hun er ikke alene. En ny generasjon unge aktivister leder an i kampen mot klimaendringer. Les om noen av ungdommene som marsjerer i gatene, og tar ansvar der politikere er mer opptatt av økonomi enn økologi og miljøet vi lever. Tusenvis av unge mennesker over hele verden krever handling.

Alexandria Villaseñor (13) har streiket foran FNs hovedkontor i New York hver eneste fredag siden desember i fjor.

Jamie Margolin (17) står bak Zero Hour. Det er en protestmarsj som er arrangert i Washington D.C. og 25 andre byer.

Haven Coleman (13) leder U.S. Youth Climate Strike. Tretten år gammel!

Xiuhtezcatl Martinez (19) sier han har protesert siden før han hadde lært å gå. Han var bare 6 år da han holdt sin første offentlige tale. Han har ikke tenkt å gi seg.

Isra Hirsi (16) ledet arbeidet med klimastreikene i USA i mars.


Alle disse menneskene gjør mye mer enn "å være engasjert". De krever handling. Du trenger ikke å ha stemmerett for å ha rett til å bruke stemmen din!

Organisasjoner
Noe av det lureste du kan gjøre for å få noe ut av ditt eget engasjement er å støtte eller å bli medlem av en organisasjon som jobber for de sakene du brenner for. Der møter du likesinnede, og får muligheten til å gjøre en forskjell allerede nå. Organisasjonserfaring gir deg også gode fordeler hvis du senere vil søke på jobber innenfor samme fagfelt senere i livet.

For å legge makt bak ordene må du vise gjennom handling at du mener alvor.


Meld deg inn i en organisasjon og delta aktivt. Eksempel på organisasjoner som jobber for miljøet er Natur og ungdom, Miljøagentene, Spire og Changemaker.

Natur og ungdom er den største miljøorganisasjonen for unge i Norge. Med nesten 8000 medlemmer fordelt på over 70 lokallag som jobber med miljøsaker der de bor. De mener at lokale miljøutfordringer må sees i en større sammenheng, hvor alle de mindre og lokale problemene til sammen utgjør et stort problem. Derfor mener de at den beste måten å jobbe for naturen er å jobbe både med lokale saker, ta vare på verdens artsmangfold og ved å begrense de menneskeskapte klimaproblemene.

Miljøagentene er en organisasjon for barn. De verken støtter eller er støttet av noe spesielt politisk parti, men prøver heller å få alle de politiske partiene til å bli enda flinkere til å ta vare på jorda. De favoriserer heller ingen livssyn eller religion, men synes alle skal bli flinkere til å respektere hverandres tro og livssyn.

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. De ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har de fokus på miljø, matsikkerhet, internasjonal handel og bærekrafig byutvikling. Utviklingsfondet er moderorganisasjonen.

Changemaker er Norges største ungdomsorganisasjon som kun jobber med utviklingspolitikk. Urettferdighet er et problem skapt av mennesker, og det er mennesker som kan løse det. De jobber med å sette søkelyset på problemene, finne løsningene, og påvirke politikerne til å gjennomføre dem. De jobber også med klima- og miljøproblemet. De mener at Norge som en rik oljenasjon har et ansvar med å kutte klimagassutslipp nasjonalt, og bidra til det globale grønne skiftet.

Hva gjør vi på skolen?
En ting du kan gjøre er å invitere en eller flere medlemmer av organisasjonene ovenfor til å snakke om klima og miljø på skolen. Alle organisasjonene har opplegg som passer for de fleste alderstrinn.

Den nye serien Our Planet - vårt utrolige hjem på Netflix er meget god. Her lærer du hvordan klimaendringer påvirker alle levende organsismer.

Delta på strandrydde-dager og andre aksjoner som går ut på å plukke søppel i lokalmiljøet. Da er det også viktig at skolen din dokumenterer dette og publiserer det på skolens nettside

Dere kan også arrangere aksjoner, kampanjer, skrive innlegg i lokalavisa, skrive epost til lokale politikere, pepre sosiale medier med relevante linker og bilder. 

Lær elevene å bli bevisst på sitt eget forbruk. Hvor mange nye klær trenger vi egentlig?

Andre smarte ting du kan gjøre er å markere dager som Stop Food Waste Day 24. april. Det finnes også en rekke FN-dager som er relevante:

Verdensdagen for ville dyr og planter 3. mars
Internasjonal dag for skog 21. mars
Verdens vanndag 22. mars
Verdensdagen for bier 20. mai
Internasjonal dag for biologisk mangfold 22. mai
Verdens sykkeldag 3. juni
Verdens miljødag 5. juni
Internasjonal dag for verdens hav 8. juni
Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke 17. juni
Verdens befolkningsdag 11. juli
Internasjonal dag for bevaring av ozonlaget 16. september
Verdens matvaredag 16. oktober

Liste over FN-dager finner du her.

Som lærer er det viktig at du holder deg oppdatert på det som har med klima og miljø og gjøre. Det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) la i mars fram sin rapport. Den viser at forringelse og ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker globalt.


Hvis du lykkes med å motivere elevene dine til å jobbe for en bedre verden, er det viktig at du kan svare på spørsmålene de helt sikkert vil stille. Rapporten fra Naturpanelet gir deg svar på mye.
Og så kan man selvfølgelig skolestreike for klimaet hver eneste fredag frem til kravene i Paris-avtalen er innfridd!

torsdag 16. mai 2019

Et grenseløst skoleprosjekt 2019


Leger uten grenser ønsker å invitere ungdomsskoler over hele landet til å delta i skoleprosjektet, Et grenseløst skoleprosjekt. Prosjektperioden er mellom 1. september og 1. desember.

Alle som deltar i skoleprosjektet vil få besøk av en feltarbeider og alle kan delta i skoleprosjektkonkurransen om å konkurrere om årets Témoinage-pris hvor vinnergruppen får en drømmedag til Oslo.

Om skoleprosjektet
Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Skoleprosjektet er lagt opp til å passe inn i kompetansemålene for ungdomsskolen, og elevene vil bli utfordret til å skape oppmerksomhet rundt glemte kriser eller fremskritt. Dette kan elevene gjøre gjennom å lage et medieprodukt, arrangere event, auksjonere eller skrive kronikk, lage avis eller film etc.

Skoleprosjektet tar utgangspunkt i Leger Uten Grensers glemte kriser som blir lansert hver sommer. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt.

Årets glemte kriser og fremskritt vil som vanlig bli lansert i sommer, men de har allerede lansert skoleportalen hvor du kan melde klassen din på årets skoleprosjekt. Du vil også finne relevant informasjon rundt besøk av feltarbeider, skoleprosjektkonkurransen, forslag og tips til oppgaver og eksempler på tidligere glemte kriser.

I fjor deltok 75 skoler fra hele landet.

Med på din skole her innen 15.juni.

Hvis du har noen spørsmål om prosjektet kan du kontakte prosjektleder for Glemte Kriser, Marte Woxen Burum på glemte.kriser@legerutengrenser.no eller 988 40 132.

mandag 13. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Skråblikk på læreren med Christian Mikkelsen


Dette er episode 50 av Rekk opp hånda! Da passer det bra å feire med et skråblikk på læreren. Hva er en typisk lærer? Hvordan kan man være morsom i klasserommet, uten å være klein? Komiker Christian Mikkelsen er gjest i denne episoden. Hør episoden her:



Christian Mikkelsen er komiker og skuespiller og aktuell med humorserien Strømmeland NRK TV sammen med Martin Beyer-Olsen. Gjennom uforutsigbare historier som nesten er fra virkeligheten tar de for seg dagens Norge, og harselerer med samfunnet vi lever i. Vi likte særlig godt sketsjen om anslagslæreren. Den er faktisk litt nærmere virkeligheten enn bare nesten.

Abonner på Rekk opp hånda, så vil du få neste episode rett inn i øret. Del den også med en venn!


Foto: Magnus Andersen / Både Og

tirsdag 7. mai 2019

Biblioburro: Biblioteket på eselryggen leverer bøker til vanskeligstilte barn i Colombia


Noen ganger er det bare en mann, et esel og noen bøker som skal til. Biblioteket på eselryggen organiseres av læreren Luis Soriano. Han (og eselet) har siden 1997 sørget for at bøker, leseglede og kunnskap kommer ut til vanskeligstilte barn på landsbygda i Colombia.

Utgangspunktet hans var at barna ikke kunne gjøre leksene sine fordi de ikke hadde tilgang til bøker hjemme. Da lastet han eselet sitt med 70 bøker. Så red han ut fra hus til hus å lånte ut bøkene de trengte. De kunne låne romaner, leksikon og spenningsbøker.

Men det har ikke bare vært lett. En gang ble han tatt til gissel av en paramilitær gruppe, men slapp fri etter hvert. Og for noen år siden mistet han et ben i en ulykke. Men Luis Soriano bare fortsetter likevel. Tre ganger i uka rir han ut med bøkene.

Biblioteket har vokst til nesten 5000 bøker og han har nå flere bibliotekarer som hjelper til så de når ut til flere barn i ulike områder.

Colombia er et land med mange konflikter. Dette går særlig utover skolegangen for barna som lever på landsbygda. Narkokarteller, geriljaer og organisert kriminalitet er i stadig kamp mot politi og det militære.

Likevel har biblioteket på eselryggen hjulpet tusenvis av barn til å fortsette å lese. Sånt står det stor respekt av!

mandag 6. mai 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Digitalisering av skolen, med Ulv Pedersen


- Digitaliseringen kan være svaret på mange av skolens utfordringer, sier Ulv Pedersen. Han er direktør i Gyldendal undervisning. De vil lansere heldigitale tilbud frem mot Fagfornyelsen i 2020. Alle digitale tilbud skal samles på ett sted; Skolestudio. Men de lar det være opp til skolene å bestemme hvor digitale de vil være. Hør episoden her:



Ulv Pedersen er forlagsdirektør i Gyldendal undervisning. Allerede som elev slukte han den ene læreboka etter den andre. Han har fulgt utviklingen av læremidler og lærebøker tett de siste 30 årene. Fra M87 til Fagfornyelsen. Fra papir til skjerm. Han kommer til oss for å blant annet snakke om Skolestudio. Skolestudio er Gyldendals store digitale satsing frem mot FagfornyelsenGyldendal undervisning sponser Rekk opp hånda.

- Skolen er på mange måter den siste sektoren som blir digitalisert, sier Pedersen. Digitaliseringen av skolen har gått ekstremt sakte. Allerede i 1986 hadde Gyldendal digital, pedagogisk programvare. Men det skjedde ganske lite. Først de siste 10 årene har dette skutt fart.

- Det vi ser nå er en utrolig endring i forhold til skolens og lærernes optimisme på det digitale. Samtidig er det en stor variasjon i undervisningspraksisen rundt om i Norge, sier han.

Alle lærere har et forhold til lærebøker og digitale læremidler. Noen sverger til papir, noen til det digitale. Og noen lager sine egne opplegg og noen produserer opplegg som deles og kjøpes av andre lærere.

Norske forlag kjemper ikke bare mot hverandre i kampen om lisenser og salg av digitale undervisningsopplegg. De kjemper også mot en vrimmel av nettsteder, apper og internasjonale aktører som Google, Microsoft og Apple. Men det er ikke lett å importere innhold og kontekst over landegrensene.

Vi snakker om digitalisering av skolen i denne episoden av Rekk opp hånda!

Følg Rekk opp hånda på Facebook!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

mandag 29. april 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Historiefortelling med Ine Mariel Solbakken


- Fortellerkunsten ble en åpenbaring for meg, sier Ine Mariel Solbakken. Hvilken betydning har historier og fortellerkunst i skolen? Og hva skjer egentlig når en skole blir invadert av en fortellerrazzia? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Ine Mariel Solbakken er leder og grunnlegger av fortellergruppa StorySquad. Sammen med Synne Marie Lillenes, Thea Madelen Petersen og Suzanne Øfjord viderefører og iscenesetter de den muntlige fortellertradisjonen. Solbakken har drevet med teater og musikk i flere år. Nå er hun PPU-student med drama som fag og er bare noen uker unna tittelen dramapedagog.

Mye av fokus i skolen er preget av karakterer, press og stress. Med fortellinger blir det mer fokus på empati og mindre stress. Fortellingene hjelper barna til å forstå verden på en annen måte. Dessuten er fortellingene en viktig del av relasjonsbyggingen.

- Fortellerkunsten har eksistert så lenge menneskene har eksistert. For vi har hatt behov for å kommunisere, sier Ine Mariel Solbakken. Det handler om å overføre kunnskap, advarsler og  underholdning.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om historiefortelling og fortellerkunst. Du får også noen gode tips til hva du kan gjøre dersom du vil bruke mer fortellinger som verktøy i din undervisning.


Foto: Maguns Andersen / Både Og

onsdag 24. april 2019

Dokumentar: "Climate Change - The Facts" med David Attenborough


Dokumentaren Climate Change - The Facts med David Attenborough ble først sendt på BBC One 18. april 2019. Men siden program fra BBC bare er tilgjengelig i Storbritannia, har flere gjort den tilgjengelig andre steder. Den er enn så lenge tilgjengelig både på Dailymotion og YouTube.


Dokumentaren har fått gode omtaler.

Climate Change: The Facts is a rousing call to arms. It is an alarm clock set at a horrifying volume. The first 40 minutes are given over to what Attenborough calls, without hyperbole, “our greatest threat in thousands of years”. Expert after expert explains the consequences of rising CO2 levels, on the ice caps, on coastal regions, on weather and wildlife and society itself.

Superb documentary offers hope for climate crisis. (...) At a time when public debate seems to be getting ever more hysterical, it’s good to be presented with something you can trust.



Det er særlig én viktig grunn til at klimaet endrer seg: Verden blir varmere. Særlig på grunn av utslippene av CO2 og drivhusgasser. Utslippene må stanses og klimaendringene må bekjempes. Denne dokumentaren viser hvor alvorlig situasjonen er over hele kloden.

De siste fem årene har de vært de varmeste siden vi begynte å måle på 1800-tallet.

Ikke alle klimaendringer er menneskeskapte. Noe skjer helt naturlig. For eksempel bidrar vulkanutbrudd til klimaendringer ved å sende store mengder CO2, svovel og aske ut i atmosfæren. Solaktiviteten er også en av årsakene til den globale oppvarmingen etter den industrielle revolusjonen.

Men; det er særlig bruken av fossil energi som har skapt de klimaendringene vi ser nå. Det er dette som menes når vi sier at klimaendringene er menneskeskapte.

Andre menneskeskapte endringer er såkalte drivhusgasser (vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (dinitrogenoksid, N2O) og ozon (O3)).
Menneskelig aktivitet fra førindustriell tid og fram til i dag har ført til en global oppvarming på 1 grad. Hvis utslippene fortsetter å øke i samme tempo som nå, vil verden være 1,5 grader varmere rundt 2040, og mer enn tre grader varmere i 2100. Det er dette vi kaller global oppvarming.

Etter den industrielle revolusjon har menneskene bidratt med økt konsentrasjon av både karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Mye av CO2 som er tilført atmosfæren, tilskrives forbrenning av kull, olje og gass. Når vi forebrenner fossil energi fortyrrer vi den naturlige balansen slik at det blir for mye CO2 i lufta. Det er dette vi kaller de menneskeskapte problemene.

Den massive ødeleggelsen av regnskogen er også et stort problem. Store skogbranner et annet. Og pol-isen smelter raskere enn forventet.

Vi kan gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene. De er vi som har gjort verden varmere. Da er det naturlig at det er vi som sørger for at det slutter. Å avvikle den fossile energi-industrien og erstatte den med fornybar energi bør skje så fort som mulig. Forskning og innovasjon på disse områdene må finansieres slik at endring blir mulig.

I dokumentaren ser du intervjuer med noen av verdens ledende klimaforskere. De har  undersøkt de ekstreme værforholdene vi har sett de siste årene. Som for eksempel tørke, de voldsomme stormene og de katastrofale skogbrannene Filmen avslører hvilke farlige nivåer klimaendringer kan bety for både mennesker, dyr og natur.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer.

- Jo mer vi kan forstå truslene vi står ovenfor, mer sannslynlig er det at vi kan å unngå en katastrofal fremtid, sier David Attenborough i filmen.

Dokumentaren ser på vitenskapen om klimaendringene, men også potensielle løsninger på denne globale trusselen.

FNs bærekraftsmål behandler alle disse utfordingene. Jeg har skrevet om hvert enkelt mål på Lærerbloggen. Innleggene finner du her.

Kilder: