tirsdag 29. januar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Ny episode og ny programleder


Podcasten Rekk opp hånda! er tilbake etter en liten ferie. Janne Rønningen har slutta. Med oss på laget videre har vi fått selveste Jørgen Moltubak. Han er lærer på videregående, kursholder og forfatter av flere bøker, blant annet "Gnistrende undervisning". Vi fortsetter med nye episoder hver mandag framover og vi har mange spennende navn på gjestelista.

Gjest i første episode er Kjell Evensen. 
Han er lærer i KRLE, kroppsøving og samfunnsfag. Han sitter også i læreplangruppa for samfunnsfag i forbindelse med Fagfornyelsen som går inn i sluttspurten denne våren.

- Fagene har ikke en plass i skolen på sikt, sier Kjell Evensen. Hva han mener med det får du vite i denne episoden av Rekk opp hånda! Hør episoden her:




Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 26. januar 2019

FNs bærekraftsmål 1: Den siste milliarden: Å utrydde fattigdom


Den siste milliarden: Å utrydde fattigdom

Når du skal undervise i FNs bærekraftsmål må du først forklare for elevene hva bærekraftsmålene er, hva de prøver å oppnå og når det skal være gjort.

Kort fortalt kan man si at det er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er til sammen 17 mål. Les mer om bakgrunnen til FNs bærekraftsmål her. Jeg kommer til å skrive ett innlegg for hvert mål i løpet av våren. Følg med!

Det neste du må gjøre er å forklare de enkelte bærekraftsmålene. I mål 1, som handler om å utrydde fattigdom, må de derfor forklare hva fattigdom er. Du vil finne kilder og ressurser du kan bruke i dette blogginnlegget.

På de nye læreplanene som kommer i 2020 er bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglig temaer. FNs bærekraftsmål og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skole er to forskjellige ting. Men det noen likheter også. Bærekraftsmålene skal ses i sammenheng med hverandre og alle er like viktige. På samme måte skal bærekraftig utvikling finnes igjen i kompetansemål i alle fag. Dessuten er oppleggene som springer ut fra bærekraftsmålene gode verktøy du kan ta i bruk allerede i dag. Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema gir skolen muligheter til å utvikle handlingskompetanse for bærekraftige valg.


Hva er fattigdom?
Den “siste milliarden” mennesker som fortsatt lever i ekstrem fattigdom står øverst på FNs gjøremålsliste.

Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve verdige liv.

For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom brukes begrepene absolutt fattigdom og relativ fattigdom.

Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus.

Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Hvis du er fattigere enn de fleste andre i landet ditt, opplever du relativ fattigdom. Hvert land fastsetter sin egen nasjonale fattigdomsgrense. I Norge regnes du for eksempel som fattig hvis du tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Andre land har andre fattigdomsgrenser, og dermed andre definisjoner på relativ fattigdom.

Utrydde fattigdom
Lær elevene dine om hva fattigdom er og hvordan det er for folk å leve i fattigdom. I 1990 levde 36% av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767 millioner mennesker lever i dag under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen, som er omtrent 15 kroner. Det er ganske lite. Målet er at ingen skal leve under fattigdomsgrensen i 2030. Det er disse vi kaller "den siste milliarden".

Å få til dette kan høres vanskelig ut. Å jobbe seg ut av fattigdom er vanskelig. Men flere av verdens fremste ledere mener dette er fullt mulig.

Verdensbankens direktør Jim Yong Kim sa i oktober 2015:

- Våre prognoser viser at vi er den første generasjonen i verdenshistorien som kan avskaffe ekstrem fattigdom.

FNs generalsektretær stemte også i det samme budskapet:

- Vi er den første generasjonen som kan gjøre slutt på fattigdom, og den siste som kan gjøre slutt på klimaendringene.

Hvem er de, hvor bor de, hvordan ser de ut?
Halvparten av verdens ekstreme fattige lever i Afrika sør for Sahara. Majoriteten av verdens fattige lever på landsbygda, har ikke jobb, lite utdanning (eller ikke i det hele tatt), noen jobber i landbruket og de fleste er under 18 år. Utdanning er dermed en vei ut av fattigdom. Særlig viktig er det at jenter og kvinner for utdannelse. I mange fattige land, der skolegang koster penger, er det gjerne gutta som får skoleplassen. Jentene blir igjen hjemme og jobber. I mange kulturer er det fremdeles slik at jentene forventes å være hjemme til de er gift. Med utdanning vil de bli mer selvstendige.

Ved å sørge for at både gutter og jenter går på skolen sørger du også for at omstendighetene hjemme, økonomien og kunnskapen vokser. Med økt kunnskap kommer økt selvstendighet.


Tilgang til skole, helsetjenester, elektrisitet, rent vann og andre viktige tjenester er fremdeles ikke tilgjengelig for veldig mange mennesker. Dette er ofte bestemt av sosioøkonomisk status, kjønn, etnisitet og geografi. Og det er nettopp dette vi må jobbe med for å utrydde fattigdom.


Hva gjør vi?
Men hva kan vi gjøre  i klasserommet med dette? Her er noen forslag til aktiviteter og hvordan du kan jobbe med FNs bærekraftsmål i klasserommet.

Min erfaring er at å bruke bilder for å illustrere et tema er det aller beste. For å illustrere hvordan fattigdom ser ut, anbefaler jeg nettstedet Gapminder og prosjektet Dollar Street.

Gapminder er en side som gjør statistikk visuelt og forståelig. De har også et prosjekt som heter Dollar Street. Der kan du se tusenvis av bilder av hvordan fattigdom ser ut, hvordan folk lever og gir deg bilder som sammenligner fattigdom og rikdom. Du kan søke i en rekke kategorier som hjem, senger, toaletter og mange flere. Felles for alle er at de deler bildene inn i fire kategorier som har med gjennomsnittsinntekt å gjøre. Bildene er kraftfulle visualiseringer av hvordan forskjellene mellom fattig og rik ser ut. Anbefales!


UNICEF Junior har egne sider for hvert av bærekraftsmålene. Om å utrydde fattigdom skriver de blant annet at vi må: “Beskytte mennesker mot arbeidsledighet og gi alle tilgang til viktige tjenester som medisinsk behandling. Dette kalles sosial beskyttelse, og skal særlig beskytte og støtte de mest sårbare og fattige menneskene.”

Kilder og inspirasjon:






onsdag 16. januar 2019

Spennende ny videoserie fra Edutopia: How Learning Happens


Kjenner du til nettstedet Edutopia? Hvis ikke er det bare å gyve løs. Her finner du mye god og nyttig informasjon om skole og utdanning. Du finner mange spennende artikler, og nå altså denne nye serien med videoer som heter "How Learning Happens".

I denne videoserien undersøker de hvordan lærere kan veilede alle elever, uansett utgangspunkt, for å bli produktive og engasjerte elever i klasserommet. Med over 20 videoer er dette det klart mest ambisiøse prosjektet deres til nå. Videoene kan være fine å bruke i planlegging av undervisning, men også i fellestiden for å bevisstgjøre lærerne om ulike problemstillinger i undervisningen.

Sjekk ut "How Learning Happens" her!

Denne videoen handler om å lære selvregulering gjennom modellering:



Edutopia sitt mål er å skape en ny verden av læring. En verden der elever og foreldre, lærere og skoleledere, politikere og alle andre involverte har kompetanse til å endre utdanningen til det bedre. En verden hvor skoler underviser i prosjektbasert læring, sosial -emosjonell læring og alle har tilgang til ny teknologi. En verden hvor innovasjon er regelen, ikke unntaket. En verden der elevene får livslang læring og bidrar positivt til utviklingen av framtiden.

Du finner stoff om de fleste fag og emner, og dessuten videoer og filmer. Siden er grunnlagt av filmskaper George Lucas og The George Lucas Educational Foundation.

søndag 13. januar 2019

Skolemiljøkonferansen 2019 - om folkehelse, livsmestring og medborgerskap


Skolemiljøkonferansen 2019 er et samarbeid mellom Lærerbloggen og JobbAktiv og finner sted på Gardermoen 9. og 10. mai.

Program og påmelding finner du her.

På konferansen samler vi de beste fagfolka som til sammen dekker et stort område innenfor emner som har med barnas skolehverdag og skolemiljø å gjøre:

Trond Haukedal:
Generasjon Prestasjon - et foredrag om ungdom, press og psykisk helse
Dagens ungdom opplever press fra alle arenaer om å prestere. De er fostret opp på ideen om at de kan bli hva de vil, at alt er mulig og at de lever i en tid der det ikke finnes noen grunner til å klage. Alt er opp til den enkelte! I et samfunn hvor vi blir målt på alt, blir prestasjonen lett forbundet med identiteten. For en del føles det som om at det øyeblikket man ikke presterer har man ikke lenger et menneskeverd eller tro på seg selv. Hva gjør dette med de unges psykiske helse?

Julie Ane Ødegaard Borge:
Om medborgerskap og demokrati - Hva betyr dette i praksis?

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Men hva betyr dette i praksis? Julie Ane Ødegaard Borge er undervisningsleder i Raftostiftelsen, Hun har en doktorgrad i samfunnskunnskapsdidaktikk fra UiB og I Raftostiftelsen arbeider hun med bærekraftig medborgerskap gjennom undervisningsprogrammet Fremtidspiloten.

Anne Sælbakke:
Livsmestring i skolen - Hvordan hjelper vi barn til å mestre hverdagen og livet?
I den nye overordnede delen av læreplanen introduseres folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrgående temaer som skal inn i norsk skole. Å lære barn og unge mestringsstrategier er en god investering for framtiden, fordi de vil ta med seg disse strategiene inn i sitt voksenliv og kunne mestre jobb og familieliv bedre. Samtidig vil de kunne mestre skole og relasjoner bedre her og nå. Foreleser vil sette livsmestring i et relasjonelt perspektiv, der hun presenterer mestringsstrategier som utvikles og trenes i relasjoner med trygge lærere, som en del av klasseledelse og det å være lærer og medmenneske, på tvers av fagene.

Mia Börjesson:
Hvordan samtale med elever rundt tema psykisk helse?
Mia Börjesson er en av Skandinavias beste forelesere innen endringsprosesser, og har lang erfaring med å arbeide med barn og ungdom. Foredraget vil ta opp følgende tema:

• Hva er psykisk helse og hvordan vet man at man har det bra?
• Hva som er tilstrekkelig bra med tanke på selvbilde, egenverdi og selvtillit hos jenter?
• Hva kan tilknytningsteorier bidra med i samtaler med elever i skolen?
• Presentasjon av begrepet trygghet og hva dette innebærer for utvikling og identitetsskapende hos barn og unge?
• Fra uhelse til psykisk helse – Hvordan skaper vi det samtaleklimaet som må være på plass for åpenhet og at endringer skjer?
• Kan sosiale medier bidra til å bygge psykisk helse?
• En kort presentasjon av "tillitshjulet" som et kreativt verktøy.

Ida Brandtzæg:
Se eleven innenfra - om relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet
Overalt hvor barn oppholder seg, trenger de å kjenne at voksne evner å "mentalisere" dem. Som lærer vil det innebære å ha et blikk på egne reaksjoner, samtidig forstå hva eleven trenger i det aktuelle øyeblikket. Skolehverdagen er full av utfordrende øyeblikk hvor "mentalisering" krever høy relasjonsbevissthet. Men når læreren greier det, vil disse øyeblikkene påvirke elevens tillit og tilgjengelighet for læring, men også bidra til at eleven får økt forståelse av seg selv og dermed får styrket sin mulighet for livsmestring.

I dette foredraget skal vi vise hvordan den tilknytningsbaserte Circle of Security metoden (COS, Trygghetssirkelen) kan være til hjelp for å fremme "mentalisering", og skape psykisk helsefremmende øyeblikk i klasserommet

Kristin Oudmayer:
”Du kan være DEN ene”
Foredraget tar voksne med på en reise inn i barn og unges univers. Gjennom historier og fakta, får voksne innsikt i hvordan sårbarhet og utenforskap kommer til uttrykk i barns liv, og hvordan voksne best kan forstå og møte barn som strever. Foredraget tar også for seg hvor viktige rause voksne er når det gjelder å skape trygge, inkluderende oppvekstmiljøer hvor barns rettigheter er i sentrum. Foredraget dveler ved voksne som rollemodeller for egne og andres barn og hva det vil si å være en betydningsfull og raus voksen.

Erlend Moen:
Håndtering av mobbing i skolen
Vi har invitert Erlend Moen, lektor med lang erfaring som lærer i barne- og ungdomsskolen og i alternativ skole. Som veileder i Skoleteamet i Trondheim kommune har han siden 2008 hjulpet skoler som opplever utfordrende elevatferd og mobbing. Moen har også ledet Trondheim kommunes lokale manifest mot mobbing og hatt ansvar for implementering av forebyggende program i kommunen.

Siri Abrahamsen:
Hva er det motsatte av mobbing?
Siri Abrahamsen var lei det store mobbefokuset i skolen og mediene. I stedet retter hun søkelyset mot å positivitet og hvordan vi kan glede hverandre. "Hva om alle barn visste at de har mulighet til å gjøre andre godt og glade? Hva om det ble kult å være gledesspreder og inkluderingsansvarlig?" spør Siri Abrahamsen. Hun reiser landet rundt og snakker om gleding.

Jørgen Moltubak: 
LA DET GNISTRE - Sammen skaper vi det gode skolemiljøet
Hvordan kan vi utvikle et samarbeid og en klasseledelse som favner 100% av elevene? Jørgen Moltubaks foredrag handler om sammenhengen mellom store visjoner og langsiktige mål, og hverdagens praktiske detaljer. Å være elev eller lærer handler om møte et mangfold av mennesker hver dag. I dette mangfoldet er det friskjon som kan få det til å gnistre. Veien til et godt skolemiljø handler om å omfavne ulikhet og sette pris på mangfold.

onsdag 2. januar 2019

Montessoripedagogikk – en utdanning for fremtiden. Av Nina Johansen


Montessoripedagogikk – en utdanning for fremtiden

Av Nina Johansen

"Establishing lasting peace is the work of education; all politics can do is keep us out of war.”
Maria Montessori

Det vi i dag kaller montessoripedagogikken oppsto på begynnelsen av 1900-tallet, da den Italienske legen og forskeren Maria Montessori ved tilfeldigheter begynte å jobbe med barn. Montessori skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun utformet den pedagogiske metoden som siden har fått hennes navn. Hun grunnla utdannelsessentra for lærere og holdt forelesninger over hele verden.

Maria Montessori (1870-1952) mente at utdanning var nøkkelen til en fredeligere verden, og hele livet arbeidet hun utrettelig for barns rettigheter. Hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning og et menneskesyn som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

I skolen og samfunnet generelt snakkes det i dag mye om bærekraft og hvordan vi skal forberede barna på den verden de lever i og den fremtiden de vil møte når de går ut i arbeid. Alt det FNs bærekraftsmål omfatter er dypt integrert i montessoripedagogikken, ettersom bakgrunnen for den pedagogiske metoden handlet om å skape en fredeligere verden gjennom barns utdanning. Barna læres til å bli selvstendige og ta vare på seg selv, miljøet rundt seg og andre. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis.

I montessoripedagogikken anser man de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse blir lagt. Montessoribarnehagen en derfor en så sentral del av montessoripedagogikken, og et viktig grunnlag for videre skolegang i en montessoriskole. Her skal barnet både få rom til å være selvstendig og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet.


Et forberedt miljø
En montessoribarnehage eller -skole vil se annerledes ut enn et tradisjonelt skole- eller barnehagemiljø, først og fremst på grunn av de vi kaller «det forberedte miljøet». Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Barna jobber alltid i aldersblandede grupper, hvor 3 alderstrinn er samlet i samme miljø (f.eks. 1.-3. klasse i en gruppe). Det skaper et dynamisk miljø der læringsprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper.

Miljøet er nøye tilrettelagt, og skal bidra til barnas optimale utvikling. Det gir rom for individuell tilpasning og gir barna en mulighet for å tilegne seg læring på egenhånd – innenfor det miljøet og de rammene som settes. Det forberedte montessorimiljøet handler om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, og at miljøet er fullt av konkret læringsmateriell innenfor ulike fagområder og innenfor mer generelle ferdigheter. Et typisk montessorimiljø vil bestå av store, åpne rom hvor barn i ulike aldre jobber med ulike ting til enhver tid. Det er ofte muligheter for matlaging, oppvask osv. integrert i miljøet, og det skal helst være både planter og levende dyr barna kan ta seg av.

Det forberedte miljøet handler også om det som skjer i miljøet. Grupperommet skal være et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter.

Montessoripedagogen er en del av miljøet. Pedagogens rolle er å inspirere, og gi presentasjoner innenfor ulike fag, temaer og ferdigheter til barna. Man underviser ikke barna som en hel klasse, men gir presentasjoner enkeltvis, i små eller større grupper. Pedagogen har ansvar for at alle elevene befinner seg der de skal være, finner arbeid, deltar i presentasjonene de skal ha og bruker arbeidsøkten konstruktivt. Å observere er en aktiv prosess i et montessorigrupperom. Montessoripedagogen må observere den enkelte elevs bruk av materiell, arbeidsflyt og arbeidsvaner, men også dynamikken i gruppen og den generelle atmosfæren. Observasjonen danner grunnlaget for videre tilrettelegging av miljøet.


Kompetanse for fremtiden
I montessoripedagogikken ønsker vi å utdanne elever med et positivt syn på fremtiden. De skal læres til å se med takknemlighet bakover, se seg selv som en del av kosmos og en helhet i nåtid, og se med håp inn i framtiden. Hele vår læreplan og metode bygger opp under dette. Vårt mål er å gi de en helhetlig utdanning hvor de tilegner seg kompetanser og kunnskap som vil sette de i stand til å mestre både videre utdanning og livet generelt.

I en verden i rask endring, med mange utfordringer og en usikker fremtid, er dette en stor utfordring.

Det er nokså bred enighet om hvilke egenskaper og kompetanser barn og unge som vokser opp i dag bør tilegne seg for å være best mulig rustet for framtidens krav. Disse egenskapene nevnes hos flere store aktører;

  • Metakognisjon, livslang læring og selvregulert læring 
  • Nysgjerrighet og utholdenhet, evne til å utforske og skape 
  • Evne til å regulere tanker, følelser og handlinger 
  • Evne til samarbeid og kommunikasjon, respekt for andres synspunkter og mangfold 
  • Evne til konsentrasjon og fordypning 
  • Evne til kreativitet og innovasjon 
  • Kritisk og etisk tenkning, refleksjon og problemløsningskompetanse 
  • Demokrati og medborgerskap 

Grunnlaget for å støtte barna i å utvikle alle disse ferdighetene legges gjennom montessoripedagogikken. En tidløs pedagogikk som har sin opprinnelse for over 100 år siden, men som er minst like aktuell i dag. Maria Montessoris grunntanke var å ta barnet på alvor. Barnet er et individ som skal ha en reell rolle i samfunnet. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden. Dessverre, kan man kanskje si, er utdanning for fred minst like aktuelt i dag som det var på den tiden Maria Montessori forsket, arbeidet og utviklet sin metode. Det finnes i dag rundt 40 montessoribarnehager og 85 montessoriskoler i Norge. Pedagogikken er svært utbredt internasjonalt, og det finnes montessoriskoler og -barnehager i alle verdensdeler.

“An education capable of saving humanity is no small undertaking; it involves the spiritual development of man, the enhancement of his value as an individual, and the preparation of young people to understand the times in which they live.”
Maria Montessori, "Education and Peace".

Vil du vite mer?
Norsk Montessoriforbund

Nina Johansen er daglig leder i Norsk Montessoriforbund. Hun er utdannet lærer og har jobbet ved Oslo Montessoriskole og Bærum Montessoriskole tidligere. Har to barn i montessoribarnehage.

Dette er det tredje innlegget i serien Hva er alternativet? som handler om de alternative skolemodellene som finnes i Norge.

Foto: Natalie Choi