onsdag 2. januar 2019

Montessoripedagogikk – en utdanning for fremtiden. Av Nina Johansen


Montessoripedagogikk – en utdanning for fremtiden

Av Nina Johansen

"Establishing lasting peace is the work of education; all politics can do is keep us out of war.”
Maria Montessori

Det vi i dag kaller montessoripedagogikken oppsto på begynnelsen av 1900-tallet, da den Italienske legen og forskeren Maria Montessori ved tilfeldigheter begynte å jobbe med barn. Montessori skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun utformet den pedagogiske metoden som siden har fått hennes navn. Hun grunnla utdannelsessentra for lærere og holdt forelesninger over hele verden.

Maria Montessori (1870-1952) mente at utdanning var nøkkelen til en fredeligere verden, og hele livet arbeidet hun utrettelig for barns rettigheter. Hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning og et menneskesyn som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

I skolen og samfunnet generelt snakkes det i dag mye om bærekraft og hvordan vi skal forberede barna på den verden de lever i og den fremtiden de vil møte når de går ut i arbeid. Alt det FNs bærekraftsmål omfatter er dypt integrert i montessoripedagogikken, ettersom bakgrunnen for den pedagogiske metoden handlet om å skape en fredeligere verden gjennom barns utdanning. Barna læres til å bli selvstendige og ta vare på seg selv, miljøet rundt seg og andre. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis.

I montessoripedagogikken anser man de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse blir lagt. Montessoribarnehagen en derfor en så sentral del av montessoripedagogikken, og et viktig grunnlag for videre skolegang i en montessoriskole. Her skal barnet både få rom til å være selvstendig og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet.


Et forberedt miljø
En montessoribarnehage eller -skole vil se annerledes ut enn et tradisjonelt skole- eller barnehagemiljø, først og fremst på grunn av de vi kaller «det forberedte miljøet». Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Barna jobber alltid i aldersblandede grupper, hvor 3 alderstrinn er samlet i samme miljø (f.eks. 1.-3. klasse i en gruppe). Det skaper et dynamisk miljø der læringsprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper.

Miljøet er nøye tilrettelagt, og skal bidra til barnas optimale utvikling. Det gir rom for individuell tilpasning og gir barna en mulighet for å tilegne seg læring på egenhånd – innenfor det miljøet og de rammene som settes. Det forberedte montessorimiljøet handler om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, og at miljøet er fullt av konkret læringsmateriell innenfor ulike fagområder og innenfor mer generelle ferdigheter. Et typisk montessorimiljø vil bestå av store, åpne rom hvor barn i ulike aldre jobber med ulike ting til enhver tid. Det er ofte muligheter for matlaging, oppvask osv. integrert i miljøet, og det skal helst være både planter og levende dyr barna kan ta seg av.

Det forberedte miljøet handler også om det som skjer i miljøet. Grupperommet skal være et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter.

Montessoripedagogen er en del av miljøet. Pedagogens rolle er å inspirere, og gi presentasjoner innenfor ulike fag, temaer og ferdigheter til barna. Man underviser ikke barna som en hel klasse, men gir presentasjoner enkeltvis, i små eller større grupper. Pedagogen har ansvar for at alle elevene befinner seg der de skal være, finner arbeid, deltar i presentasjonene de skal ha og bruker arbeidsøkten konstruktivt. Å observere er en aktiv prosess i et montessorigrupperom. Montessoripedagogen må observere den enkelte elevs bruk av materiell, arbeidsflyt og arbeidsvaner, men også dynamikken i gruppen og den generelle atmosfæren. Observasjonen danner grunnlaget for videre tilrettelegging av miljøet.


Kompetanse for fremtiden
I montessoripedagogikken ønsker vi å utdanne elever med et positivt syn på fremtiden. De skal læres til å se med takknemlighet bakover, se seg selv som en del av kosmos og en helhet i nåtid, og se med håp inn i framtiden. Hele vår læreplan og metode bygger opp under dette. Vårt mål er å gi de en helhetlig utdanning hvor de tilegner seg kompetanser og kunnskap som vil sette de i stand til å mestre både videre utdanning og livet generelt.

I en verden i rask endring, med mange utfordringer og en usikker fremtid, er dette en stor utfordring.

Det er nokså bred enighet om hvilke egenskaper og kompetanser barn og unge som vokser opp i dag bør tilegne seg for å være best mulig rustet for framtidens krav. Disse egenskapene nevnes hos flere store aktører;

  • Metakognisjon, livslang læring og selvregulert læring 
  • Nysgjerrighet og utholdenhet, evne til å utforske og skape 
  • Evne til å regulere tanker, følelser og handlinger 
  • Evne til samarbeid og kommunikasjon, respekt for andres synspunkter og mangfold 
  • Evne til konsentrasjon og fordypning 
  • Evne til kreativitet og innovasjon 
  • Kritisk og etisk tenkning, refleksjon og problemløsningskompetanse 
  • Demokrati og medborgerskap 

Grunnlaget for å støtte barna i å utvikle alle disse ferdighetene legges gjennom montessoripedagogikken. En tidløs pedagogikk som har sin opprinnelse for over 100 år siden, men som er minst like aktuell i dag. Maria Montessoris grunntanke var å ta barnet på alvor. Barnet er et individ som skal ha en reell rolle i samfunnet. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden. Dessverre, kan man kanskje si, er utdanning for fred minst like aktuelt i dag som det var på den tiden Maria Montessori forsket, arbeidet og utviklet sin metode. Det finnes i dag rundt 40 montessoribarnehager og 85 montessoriskoler i Norge. Pedagogikken er svært utbredt internasjonalt, og det finnes montessoriskoler og -barnehager i alle verdensdeler.

“An education capable of saving humanity is no small undertaking; it involves the spiritual development of man, the enhancement of his value as an individual, and the preparation of young people to understand the times in which they live.”
Maria Montessori, "Education and Peace".

Vil du vite mer?
Norsk Montessoriforbund

Nina Johansen er daglig leder i Norsk Montessoriforbund. Hun er utdannet lærer og har jobbet ved Oslo Montessoriskole og Bærum Montessoriskole tidligere. Har to barn i montessoribarnehage.

Dette er det tredje innlegget i serien Hva er alternativet? som handler om de alternative skolemodellene som finnes i Norge.

Foto: Natalie Choi

3 kommentarer:

  1. Hadde vært spennende og for min del nødvendig, at Montesorriskolen omfatter hele grunnskolen. Alle 13 år.

    SvarSlett
  2. Det finnes to (Drammen og Ullevål i Oslo): https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_montessoriskoler_i_Norge

    SvarSlett
  3. Thank you for sharing
    https://aab-edu.net/

    SvarSlett