mandag 25. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! - Tenk stort, sier Agathe Waage


- Sykt fett om vi fikk til en skole på elevenes premisser, sier Agathe Waage. Hun er leder i Elevorganisasjonen og er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda! Hør episoden her:


Elevorganisasjonen har litt over 400 medlemsskoler, med omlag 170  000 elever. De er dermed den største ungdomsorganisasjonen i Norge. Det er også Elevorganisasjonen som organiserer Operasjon Dagsverk.

- Jeg synes det er viktig at man får makt over eget liv. Det er mange mennesker der ute som dessverre ikke har muligheten til å snakke om hvordan de har det, og ikke har muligheten til å påvirke sin egen hverdag. Og derfor er det så flott at vi har Elevorganisasjonen, for vi prøver å mektiggjøre den enkelte elev. Slik kan de få kontroll over eget liv, og gjøre det de selv synes er spennende og gøy.

Agathe Waage vil tenke stort og mener skolenes elevråd har større muligheter enn de kanskje tror selv.

- Sykt fett hvis elevrådene innser hvor store muligheter de har. For man får ikke god nok opplæring fra skolen, i hvordan man driver et ekte elevdemokrati.

Vi snakker om fraværsgrense, mobilbruk, elevrådsarbeid og betydningen av ungdommers engasjement.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! - Tenk stort, sier Agathe Waage


- Sykt fett om vi fikk til en skole på elevenes premisser, sier Agathe Waage. Hun er leder i Elevorganisasjonen og er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda! Hør episoden her:


Elevorganisasjonen har litt over 400 medlemsskoler, med omlag 170  000 elever. De er dermed den største ungdomsorganisasjonen i Norge. Det er også Elevorganisasjonen som organiserer Operasjon Dagsverk.

- Jeg synes det er viktig at man får makt over eget liv. Det er mange mennesker der ute som dessverre ikke har muligheten til å snakke om hvordan de har det, og ikke har muligheten til å påvirke sin egen hverdag. Og derfor er det så flott at vi har Elevorganisasjonen, for vi prøver å mektiggjøre den enkelte elev. Slik kan de få kontroll over eget liv, og gjøre det de selv synes er spennende og gøy.

Agathe Waage vil tenke stort og mener skolenes elevråd har større muligheter enn de kanskje tror selv.

- Sykt fett hvis elevrådene innser hvor store muligheter de har. For man får ikke god nok opplæring fra skolen, i hvordan man driver et ekte elevdemokrati.

Vi snakker om fraværsgrense, mobilbruk, elevrådsarbeid og betydningen av ungdommers engasjement.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 22. februar 2019

FNs bærekraftsmål 5: Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling


Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling

Jeg fortsetter serien om FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Alle målene er like viktige, og alle målene må ses i sammenheng med hverandre.


FNs bærekraftsmål 5 handler om likestilling mellom kjønnene. Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land. Det innebærer å gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Men slik er det ikke. Ikke den fattige delen av verden og ikke i den rike delen av verden. I Norge er det fremdeles slik at menn tjener mer penger enn kvinner i like yrker og likt arbeid. I Norge tjener også menn i snitt over 150 000 mer enn kvinner i året.

Derfor er likestilling mellom kjønnene et viktig mål å nå!

Kvinners rettigheter er smart økonomi
Kvinners rettigheter er smart økonomi. Når jenter og kvinner får utdanning, helsetjenester, strøm, vann og kapital, får de et bedre liv og blir bedre i stand til å forsørge seg og egen familie. Kvinners rettigheter er ikke bare viktig for kvinner. Det er viktig for verdens utvikling.



Kvinners rettigheter får mer oppmerksomhet. Flere jenter tar utdanning. Flere land forbyr barneekteskap. Færre mødre dør ved svangerskap. Kvinner deltar i fredsforhandlinger. Kvinners rettigheter er ikke bare viktig for kvinner. Det er viktig for verdens utvikling. Derfor skal det innen 2030 bli slutt på all kjønnsdiskriminering.

Eksempel fra Tanzania
Ingeniør er et mannsyrke i Tanzania. Derfor satte den norske ambassaden i Tanzania i 2010 i gang et program med månedlig økonomisk støtte til kvinnelige ingeniørstudenter. Det har virket. Antallet kvinnelig ingeniører i Tanzania er mer enn fordoblet siden programmet startet. I 2009 var det registrert 96 kvinnelige ingeniører i landet. Når programmet avsluttet i 2016, var 255 nye kvinnelige ingeniører ha fått lisens.











FNs bærekraftsmål 5: Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling


Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling

Jeg fortsetter serien om FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Alle målene er like viktige, og alle målene må ses i sammenheng med hverandre.


FNs bærekraftsmål 5 handler om likestilling mellom kjønnene. Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land. Det innebærer å gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Men slik er det ikke. Ikke den fattige delen av verden og ikke i den rike delen av verden. I Norge er det fremdeles slik at menn tjener mer penger enn kvinner i like yrker og likt arbeid. I Norge tjener også menn i snitt over 150 000 mer enn kvinner i året.

Derfor er likestilling mellom kjønnene et viktig mål å nå!

Kvinners rettigheter er smart økonomi
Kvinners rettigheter er smart økonomi. Når jenter og kvinner får utdanning, helsetjenester, strøm, vann og kapital, får de et bedre liv og blir bedre i stand til å forsørge seg og egen familie. Kvinners rettigheter er ikke bare viktig for kvinner. Det er viktig for verdens utvikling.



Kvinners rettigheter får mer oppmerksomhet. Flere jenter tar utdanning. Flere land forbyr barneekteskap. Færre mødre dør ved svangerskap. Kvinner deltar i fredsforhandlinger. Kvinners rettigheter er ikke bare viktig for kvinner. Det er viktig for verdens utvikling. Derfor skal det innen 2030 bli slutt på all kjønnsdiskriminering.

Eksempel fra Tanzania
Ingeniør er et mannsyrke i Tanzania. Derfor satte den norske ambassaden i Tanzania i 2010 i gang et program med månedlig økonomisk støtte til kvinnelige ingeniørstudenter. Det har virket. Antallet kvinnelig ingeniører i Tanzania er mer enn fordoblet siden programmet startet. I 2009 var det registrert 96 kvinnelige ingeniører i landet. Når programmet avsluttet i 2016, var 255 nye kvinnelige ingeniører ha fått lisens.











mandag 18. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Kart i klasserommet med Andreas Brekke


En av de mest leste kronikken de siste ukene er skrevet av Andreas Brekke og handler om kartene som forsvant fra klasserommene. Vi plukker opp tråden og fortsetter samtalen i denne episoden av Rekk opp hånda. Og selvfølgelig handler det om mer enn bare kart og terreng.

– Kartet trengs for å oppøve respekt for de som har levd, elsket, dødd og gjort så godt de kunne for at vi som lever i dag skal få muligheten til å videreføre denne enestående arven til våre egne barn, skriver Andreas Brekke i VG-kronikken.

Hør episoden her:



Følg Rekk opp hånda! på Facebook!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! Kart i klasserommet med Andreas Brekke


En av de mest leste kronikken de siste ukene er skrevet av Andreas Brekke og handler om kartene som forsvant fra klasserommene. Vi plukker opp tråden og fortsetter samtalen i denne episoden av Rekk opp hånda. Og selvfølgelig handler det om mer enn bare kart og terreng.

– Kartet trengs for å oppøve respekt for de som har levd, elsket, dødd og gjort så godt de kunne for at vi som lever i dag skal få muligheten til å videreføre denne enestående arven til våre egne barn, skriver Andreas Brekke i VG-kronikken.

Hør episoden her:



Følg Rekk opp hånda! på Facebook!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 15. februar 2019

FNs bærekraftsmål 4: God og rettferdig utdanning til alle


God og rettferdig utdanning til alle

FNs bærekraftsmål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle mennesker.

For å lykkes med arbeidet når det gjelder bærekraftsmålene, er det viktig å undervise i hva det betyr. Derfor starter jeg alle innleggene med noen generelle betraktninger.

Definisjonen på bærekraftig utvikling blir som regel beskrevet som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

Men for å komme litt mer under huden på det egentlig innebærer kan vi stille spørsmål som; Hva er bærekraft og hva er FNs bærekraftsmål? Hvorfor er de viktige? Hva er de viktigste idealene i bærekraftsmålene? Hva skal til for å nå dem? Og hva må politikere, næringsliv og du bidra med?

I denne episoden av Bærekraftspodden gir gjestene Cilia Holmes Indahl og Borghild Tønnessen-Krokan i samtale med programleder Kim N. Gabrielli et innblikk i hva bærekraftsmålene er, hvordan de ble til og hvilke hovedprinsipper som ligger bak.

Cilia er daglig leder i Nordic Impact, medstifter i Sustainability Hub Norway og tidligere bærekraftssjef i Aker BioMarine og Borghild er daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM). Programleder Kim N. Gabrielli er assisterende generalsekretær og direktør for barns rettigheter og bærekraft i FNs barnefond, UNICEF. Hør episoden her:



Alle barn skal gå på skolen
Bare i Syria er det over 2 millioner barn som ikke går på skole på grunn av konflikten i landet. Det er opplagt at det ikke fører til noe positivt. Likevel er det hverdagen for veldig mange barn og unge rundt om i verden.

EduApp4Syria-spillene er gratis og er et engasjerende læringsverktøy. Det hjelper syriske barn som ikke har tilgang på skole til å lære og lese på arabisk. Et glimrende eksempel på at teknologi kan være til stor hjelp:



Det finnes en rekke organisasjoner som jobber for et bedre utdanningstilbud internasjonalt. UNICEF og Norad er bare to av veldig mange aktører. Det jeg synes er imponerende med EduApp4Syria er at det er enkelt og lett tilgjengelig.

- Å lære å lese på sitt eget morsmål er utrolig viktig! Det gjør det lettere å lære andre språk, som for eksempel norsk. Syriske foreldre vi har snakket med har også påpekt at det arabiske språket er en stor del av deres kulturelle identitet og vil være helt nødvendig dersom de en gang i framtiden skal kunne returnere til Syria, sier Liv Marte Nordhaug i Norad som leder prosjektet.

Flere delmål
Også dette bærekraftsmålet har flere delmål. Jeg skriver litt om de forskjellige her.

Gi alle de samme mulighetene til utdanning for jenter og gutter, mennesker med nedsatt funksjonsevne, urfolk og mennesker berørt av krig eller konflikt. Det betyr at vi må sikre at alle jenter og gutter får tilgang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.

Sørge for at alle får gå på skole. Det betyr at alle jenter og alle gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte.

Sikre større muligheter for yrkesutdanning til unge og voksne så de kan få bedre jobber. Dette betyr at vi må sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.

Øke antall gode, utdannede lærere. Det betyr at vi må utdanne og få mange flere kvalifiserte lærere enn i dag. Det kan vi oppnå blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater.


Store norske leksikon: Analfabetisme






FNs bærekraftsmål 4: God og rettferdig utdanning til alle


God og rettferdig utdanning til alle

FNs bærekraftsmål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle mennesker.

For å lykkes med arbeidet når det gjelder bærekraftsmålene, er det viktig å undervise i hva det betyr. Derfor starter jeg alle innleggene med noen generelle betraktninger.

Definisjonen på bærekraftig utvikling blir som regel beskrevet som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

Men for å komme litt mer under huden på det egentlig innebærer kan vi stille spørsmål som; Hva er bærekraft og hva er FNs bærekraftsmål? Hvorfor er de viktige? Hva er de viktigste idealene i bærekraftsmålene? Hva skal til for å nå dem? Og hva må politikere, næringsliv og du bidra med?

I denne episoden av Bærekraftspodden gir gjestene Cilia Holmes Indahl og Borghild Tønnessen-Krokan i samtale med programleder Kim N. Gabrielli et innblikk i hva bærekraftsmålene er, hvordan de ble til og hvilke hovedprinsipper som ligger bak.

Cilia er daglig leder i Nordic Impact, medstifter i Sustainability Hub Norway og tidligere bærekraftssjef i Aker BioMarine og Borghild er daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM). Programleder Kim N. Gabrielli er assisterende generalsekretær og direktør for barns rettigheter og bærekraft i FNs barnefond, UNICEF. Hør episoden her:



Alle barn skal gå på skolen
Bare i Syria er det over 2 millioner barn som ikke går på skole på grunn av konflikten i landet. Det er opplagt at det ikke fører til noe positivt. Likevel er det hverdagen for veldig mange barn og unge rundt om i verden.

EduApp4Syria-spillene er gratis og er et engasjerende læringsverktøy. Det hjelper syriske barn som ikke har tilgang på skole til å lære og lese på arabisk. Et glimrende eksempel på at teknologi kan være til stor hjelp:



Det finnes en rekke organisasjoner som jobber for et bedre utdanningstilbud internasjonalt. UNICEF og Norad er bare to av veldig mange aktører. Det jeg synes er imponerende med EduApp4Syria er at det er enkelt og lett tilgjengelig.

- Å lære å lese på sitt eget morsmål er utrolig viktig! Det gjør det lettere å lære andre språk, som for eksempel norsk. Syriske foreldre vi har snakket med har også påpekt at det arabiske språket er en stor del av deres kulturelle identitet og vil være helt nødvendig dersom de en gang i framtiden skal kunne returnere til Syria, sier Liv Marte Nordhaug i Norad som leder prosjektet.

Flere delmål
Også dette bærekraftsmålet har flere delmål. Jeg skriver litt om de forskjellige her.

Gi alle de samme mulighetene til utdanning for jenter og gutter, mennesker med nedsatt funksjonsevne, urfolk og mennesker berørt av krig eller konflikt. Det betyr at vi må sikre at alle jenter og gutter får tilgang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.

Sørge for at alle får gå på skole. Det betyr at alle jenter og alle gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte.

Sikre større muligheter for yrkesutdanning til unge og voksne så de kan få bedre jobber. Dette betyr at vi må sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.

Øke antall gode, utdannede lærere. Det betyr at vi må utdanne og få mange flere kvalifiserte lærere enn i dag. Det kan vi oppnå blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater.


Store norske leksikon: Analfabetisme






mandag 11. februar 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Sosial kompetanse med Terje Ogden



- Med de mest ufordrende elevene jobber man på samme måte som med andre elever. Man bruker bare lengre tid, sier ukens gjest i Rekk opp hånda.

Du kjenner ham kanskje som Ogden, T. (2015), for han er ikke til å komme utenom hvis man leser eller skriver om skole og pedagogikk. I virkeligheten heter han Terje og gir oss en inspirerende innføring om lærerrollen gjennom 50 år - og en rekke gode råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner med elever.

Terje Ogden er forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for barn og unge (NUBI). Han er også professor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler - og burde være kjent for de fleste skolefolk. Han kommer til oss for å snakke om sosial kompetanse og sosial læring. Hør episoden her!



Foto: Magnus Andersen / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! Sosial kompetanse med Terje Ogden



- Med de mest ufordrende elevene jobber man på samme måte som med andre elever. Man bruker bare lengre tid, sier ukens gjest i Rekk opp hånda.

Du kjenner ham kanskje som Ogden, T. (2015), for han er ikke til å komme utenom hvis man leser eller skriver om skole og pedagogikk. I virkeligheten heter han Terje og gir oss en inspirerende innføring om lærerrollen gjennom 50 år - og en rekke gode råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner med elever.

Terje Ogden er forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for barn og unge (NUBI). Han er også professor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler - og burde være kjent for de fleste skolefolk. Han kommer til oss for å snakke om sosial kompetanse og sosial læring. Hør episoden her!



Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 8. februar 2019

FNs bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker


Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker

Alle skoler må forholde seg til FNs bærekraftsmål på en eller annen måte. FNs bærekraftsmål gjelder for alle overalt i verden og skal nås innen 2030. Denne videosnutten forklarer kort hva det går ut på.



FNs bærekraftsmål 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker, uansett alder. Det har en rekke delmål som å redusere mødredødligheten, stanse epidemier og sikre gode helsetjenester og vaksine til alle over hele verden.

Store og omfattende mål med andre ord. Det første vi må gjøre i klasserommet er å få oversikt over delmålene og så bestemme oss for hvor vi vil begynne. Det finnes en rekke tekster og filmer som dreier seg om disse målene. Noen av disse finner du i dette innlegget.

Det er verdt å merke seg at verdens helsestatus er bedre enn noen gang, men å komme helt i mål kan være vanskelig.

Å sikre gode helsetjenester til alle mennesker i verden krever ekstra smarte løsninger, gode systemer, kvalifisert helsepersonell og mye penger. Og politisk vilje til å få det gjennomført. Det er nettopp denne viljen som skal og må påvirkes av FNs bærekraftsmål. Det du gjør i klasserommet vil være med på å påvirke holdningene til elevene. Elevene skal snart gå til stemmeurnene, og elevene skal snart ut i arbeidslivet. Det er min påstand at elever som er godt orientert om verdens problemer og utfordringer, er bedre i stand til å være en del av løsningen som må til for å løse disse.

Å oppnå god helsehjelp til alle i hele verden er en oppgave verdens skarpeste hjerner strever med.

- Det er alltid en fare for “hjerneflukt”, at de klokeste hodene blir rekruttert til mer velstående land. Norge har vært pådriver for en felles avtale om å ikke drive denne typen aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land, men at de kan forbli der de trengs mest, sier Ingvar Theo Olsen, Norads fagdirektør for helse.

Hva kan du gjøre?
Det er flere ulike temaer du må snakke om når du snakker om god helse for alle. Noen av delmålene dreier seg om barnedødelighet og mødredødelighet.

Det har vært en global reduksjon i antall barnedødsfall som kan forhindres på over 50 prosent siden 1990. Mødredødeligheten har blitt redusert med 45 prosent på verdensbasis. Mellom 2000 og 2013 sank andelen nye tilfeller av HIV/AIDS med 30 prosent, og over 6,2 millioner liv ble reddet fra malaria.

På tross av den positive fremgangen er det fremdeles seks millioner barn under fem år som dør hvert år. 16,000 barn dør hver dag av sykdommer som kan forhindres, slik som meslinger og tuberkulose. Daglig dør hundrevis av kvinner under graviditeten eller fra komplikasjoner relatert til fødselen. På landsbygda i utviklingsregioner er det kun ved 56 prosent av fødslene at fagfolk er tilstede. AIDS er nå den ledende dødsårsaken blant ungdom i Afrika sør for Sahara, en region som fremdeles lider under HIV-epidemien.

Andre handler om forventet levealder og selvmord, mens andre igjen handler om tuberkulose og epidemier. Felles for alle er at de handler om hvordan man skal fremme god helse for verdens befolkning. Du finner linker til FN-Sambandets temasider om dette nederst i innlegget. Bruk de!

Den mest opplagte aktiviteten du kan gjøre i klasserommet er å markere verdens helsedag i april hvert år. Det gir deg en god ramme rundt opplegget og trenger ikke bare vare en enkelt dag, men kan godt strekke seg over en uke eller to. Lag veggavis, blogg, eller skriv innlegg til lokalavisa. Skriv brev til lokale politikere. “Tving” de til å forholde seg til problemene. Det vil uansett være en lærerik erfaring for elevene - også om de velger å ikke svare!

Temaet for helsedagen i 2018 var ''Universal health coverage: everyone, everywhere''. FNs bærekraftsmål nummer 3 jobber for å sikre god helse og fremme livskvaliteten for alle. For at dette målet skal nås, kreves det en massiv innsats de neste årene.




Andre aktiviteter kan være å se på forskjellene mellom rike og fattige land. Jeg har tidligere anbefalt Gapminder og særlig prosjektet Dollar Street. Der kan du se tusenvis av bilder av hvordan forholdene til folk over hele verden ser ut. Å se bilder av hvordan folk lever illustrerer forskjellene mellom rike og fattige mennesker på en god måte. Det er ofte de fattigste som har det dårligste helsetilbudet.

Effektive medisiner og vaksine - god helse
En viktig del av prosessen går ut på å støtte forskning og utvikling av vaksiner og gi tilgang til rimelige medisiner. Denne videoen fra NORAD handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Vaksine redder liv.












FN-Sambandet temaside: Selvmord

SSB: Indikatorer til FNs Bærekraftsmål

4 Reasons to Teach the Sustainable Development Goals

FNs bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker


Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker

Alle skoler må forholde seg til FNs bærekraftsmål på en eller annen måte. FNs bærekraftsmål gjelder for alle overalt i verden og skal nås innen 2030. Denne videosnutten forklarer kort hva det går ut på.



FNs bærekraftsmål 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker, uansett alder. Det har en rekke delmål som å redusere mødredødligheten, stanse epidemier og sikre gode helsetjenester og vaksine til alle over hele verden.

Store og omfattende mål med andre ord. Det første vi må gjøre i klasserommet er å få oversikt over delmålene og så bestemme oss for hvor vi vil begynne. Det finnes en rekke tekster og filmer som dreier seg om disse målene. Noen av disse finner du i dette innlegget.

Det er verdt å merke seg at verdens helsestatus er bedre enn noen gang, men å komme helt i mål kan være vanskelig.

Å sikre gode helsetjenester til alle mennesker i verden krever ekstra smarte løsninger, gode systemer, kvalifisert helsepersonell og mye penger. Og politisk vilje til å få det gjennomført. Det er nettopp denne viljen som skal og må påvirkes av FNs bærekraftsmål. Det du gjør i klasserommet vil være med på å påvirke holdningene til elevene. Elevene skal snart gå til stemmeurnene, og elevene skal snart ut i arbeidslivet. Det er min påstand at elever som er godt orientert om verdens problemer og utfordringer, er bedre i stand til å være en del av løsningen som må til for å løse disse.

Å oppnå god helsehjelp til alle i hele verden er en oppgave verdens skarpeste hjerner strever med.

- Det er alltid en fare for “hjerneflukt”, at de klokeste hodene blir rekruttert til mer velstående land. Norge har vært pådriver for en felles avtale om å ikke drive denne typen aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land, men at de kan forbli der de trengs mest, sier Ingvar Theo Olsen, Norads fagdirektør for helse.

Hva kan du gjøre?
Det er flere ulike temaer du må snakke om når du snakker om god helse for alle. Noen av delmålene dreier seg om barnedødelighet og mødredødelighet.

Det har vært en global reduksjon i antall barnedødsfall som kan forhindres på over 50 prosent siden 1990. Mødredødeligheten har blitt redusert med 45 prosent på verdensbasis. Mellom 2000 og 2013 sank andelen nye tilfeller av HIV/AIDS med 30 prosent, og over 6,2 millioner liv ble reddet fra malaria.

På tross av den positive fremgangen er det fremdeles seks millioner barn under fem år som dør hvert år. 16,000 barn dør hver dag av sykdommer som kan forhindres, slik som meslinger og tuberkulose. Daglig dør hundrevis av kvinner under graviditeten eller fra komplikasjoner relatert til fødselen. På landsbygda i utviklingsregioner er det kun ved 56 prosent av fødslene at fagfolk er tilstede. AIDS er nå den ledende dødsårsaken blant ungdom i Afrika sør for Sahara, en region som fremdeles lider under HIV-epidemien.

Andre handler om forventet levealder og selvmord, mens andre igjen handler om tuberkulose og epidemier. Felles for alle er at de handler om hvordan man skal fremme god helse for verdens befolkning. Du finner linker til FN-Sambandets temasider om dette nederst i innlegget. Bruk de!

Den mest opplagte aktiviteten du kan gjøre i klasserommet er å markere verdens helsedag i april hvert år. Det gir deg en god ramme rundt opplegget og trenger ikke bare vare en enkelt dag, men kan godt strekke seg over en uke eller to. Lag veggavis, blogg, eller skriv innlegg til lokalavisa. Skriv brev til lokale politikere. “Tving” de til å forholde seg til problemene. Det vil uansett være en lærerik erfaring for elevene - også om de velger å ikke svare!

Temaet for helsedagen i 2018 var ''Universal health coverage: everyone, everywhere''. FNs bærekraftsmål nummer 3 jobber for å sikre god helse og fremme livskvaliteten for alle. For at dette målet skal nås, kreves det en massiv innsats de neste årene.




Andre aktiviteter kan være å se på forskjellene mellom rike og fattige land. Jeg har tidligere anbefalt Gapminder og særlig prosjektet Dollar Street. Der kan du se tusenvis av bilder av hvordan forholdene til folk over hele verden ser ut. Å se bilder av hvordan folk lever illustrerer forskjellene mellom rike og fattige mennesker på en god måte. Det er ofte de fattigste som har det dårligste helsetilbudet.

Effektive medisiner og vaksine - god helse
En viktig del av prosessen går ut på å støtte forskning og utvikling av vaksiner og gi tilgang til rimelige medisiner. Denne videoen fra NORAD handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Vaksine redder liv.












FN-Sambandet temaside: Selvmord

SSB: Indikatorer til FNs Bærekraftsmål

4 Reasons to Teach the Sustainable Development Goals