lørdag 2. februar 2019

FNs bærekraftsmål 2: Rettferdig fordeling gir mat til alle - å utrydde sult


Rettferdig fordeling gir mat til alle - å utrydde sult

Å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk er bærekraftsmål nummer 2. Sult og manglende matsikkerhet rammer flere mennesker enn fattigdom. Mens ca 750 000 millioner lever under fattigdomsgrensa, er det over 800 000 millioner mennesker som er rammet av sult. Nesten 2 milliarder mennesker opplever i perioder manglende matsikkerhet. Det produseres faktisk nok mat til alle i verden, men omfordelingen i verden er skjev. Det betyr derfor at løsningen på sultproblemet i stor grad er politisk.

Selv om vi ikke kan utrydde sult direkte fra klasserommet, er det mye vi kan gjøre for å bevisstgjøre elevene. Det første du må gjøre er å lære elevene dine hva sult og matsikkerhet er.

Hva er sult?
- En blir fanget i sulten. Vi som aldri har opplevd sult vet ikke hvordan det er. En kan bruke mye ressurser på utdanning og opplæring i utviklingsland, men dersom befolkningen er sulten, kommer de seg ikke videre, sier Bodil Maal. Hun jobber i Norads avdeling for miljø- og matsikkerhet.

Når vi snakker om sult, snakker vi ofte om tre ulike former for sult. FN-Sambandet forklarer de ulike typene slik:

Feilernæring: defineres som en tilstand der kroppen er svekket slik at den ikke kan utvikle seg og opprettholde naturlige funksjoner, som å gjennomføre graviditet, amme, utføre fysisk arbeid samt motstå og bli frisk etter sykdom. Feilernæring dekker over mange ulike tilstander: fra å være faretruende tynn, veksthemning og/eller mangel på vitaminer og mineraler, til å være overvektig.

Underernæring: defineres som en tilstand hvor mennesker ikke får nok mat (kalorier, vitaminer og proteiner).

Både feil- og underernæring kan føre til veksthemming. 155 millioner barn under 5 år er rammet av veksthemming, som betyr at de er for korte i forhold til alderen sin. Samtidig har 55 millioner barn for lav vekt i forhold til alderen sin.  Personer med veksthemming har problemer med å lære, dårlig helse, og vanskelig for å utføre arbeid.

Hungersnød: Det er tre kriterier før det kan erklæres hungersnød i et land:
  • Minst 20 prosent av husstandene har ekstrem mangel på matvarer og har vanskelig for å klare seg selv
  • Det er flere enn 30 prosent som lider av akutt underernæring
  • Dødeligheten må være høyere enn 2 dødsfall per 10 000 per dag

I denne videoen fra NRK Urix forklarer programleder Hege Moe Eriksen hvorfor sult er verdens største løsbare problem. Anbefaler deg å vise filmen i klasserommet.



Hva er matsikkerhet?
Matsikkerhet er å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) sier at matsikkerhet hviler på fire pilarer: tilgjengelighet, tilgang, utnyttelse og stabilitet.

Tilgjengelighet omfatter tilbud av mat. For bønder og fiskere er tilgjengeligheten avhengig av hva de er i stand til å høste fra jord og sjø. Tilgjengelighet for urban befolkning er mer avhengig av lagring, transport og handel.

Tilgang betyr blant annet å ha råd til å skaffe mat. Selv om det god nok tilgjengelighet av mat i et land, vil tilgang være ujevnt fordelt i befolkningen.

Utnyttelse er knyttet til i hvilken grad menneskene evner å ta opp den næringen kroppen trenger. Dette er blant annet betinget av et variert kosthold, helse og mattrygghet.

Stabilitet betyr å ha tilstrekkelig med mat over en periode. Det handler om å sikre både tilgjengelighet og tilgang gjennom skiftende miljømessige, politiske og økonomiske forhold.


Matproduksjon
Verden produserer nok mat til å kunne fø 11-12 milliarder mennesker. Men sosiale, økonomiske og politiske faktorer fører til ujevn fordeling av matressursene. Dette skaper sult. Andre faktorer som spiller inn er krig, konflikter og naturkatastrofer. Løsningen på sultproblemet er i stor grad er politisk.

Selv om veldig mange mennesker dør av sykdommer som AIDS, malaria og tuberkulose, er det enda fler som dør av sult og feilernæring. I 2030 er vi nesten 9 milliarder mennesker på jorda. Er det da mulig med en verden uten sult?


Et klimarobust jordbruk gir flere avlinger. Et moderne bærekraftig jordbruk gir større avlinger. Og effektiv matproduksjon kan fø 9 milliarder mennesker.

FNs bærekraftsmål 2 sier at innen 2030 skal vi doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket.

Det er også viktig å bevare det biologiske mangfoldet i landbruket. Dette skal gjøres både ved aktiv bruk at et stort mangfold av planter samt bevaring i frøbanker både lokalt, regionalt og internasjonalt.




Myter og fakta om global matproduksjon

Undervisningsopplegg fra World’s Largest Lesson

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar