lørdag 30. mars 2019

FNs bærekraftsmål 10: Redusere ulikhet i og mellom land


FNs bærekraftsmål 10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land.

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere. Dette fører ikke automatisk til mindre fattigdom. Vi må redusere ulikheter mellom land, og innad i land, for å kunne skape en bærekraftig utvikling.

En rettferdig fordeling av et lands ressurser er nødvendig for å redusere fattigdom og skape stabile samfunn. Samtidig øker forskjellene mellom innbyggerne både i rike og fattige land. Det gjelder både ulikhet i inntekt og formue, og i tilgang til skole, helsehjelp og muligheter.

Forskjellene mellom fattige og rike har blitt større, selv i en verden som har halvert global fattigdom. Verdens 85 rikeste personer kontrollerer like mye penger som verdens fattigste 3,5 milliarder, ifølge den internasjonale bistandsorganisasjonen Oxfam. En rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) konkluderer at for mye ulikhet er dårlig økonomi. Finn ut hvorfor her.

De rikeste 1% eier mer enn resten av verden til sammen. Det er færre fattige land. Men i mange land vokser ulikheten. De fleste fattige bor i mellominntektsland. Stor økonomisk ulikhet kan skape sosial uro, svekke tillit mellom mennesker, forverre økonomiske kriser og skade økonomisk vekst. Derfor skal inntektene til de fattigste bedres permanent innen 2030.




Forum for utvikling og miljø (ForUM) består av rundt 50 norske organisasjoner og er et religiøst og partipolitisk uavhengig nettverk. Deres visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne. De har egne sider for alle bærekraftsmålene - stappfull av relevant informasjon!

- Reduksjon av ulikhet handler først og fremst om rettferdighet og sosial rettferd. Det er også avgjørende for å utrydde ekstrem fattigdom, bidra til bærekraftig endring, fremme sosial framgang, redusere konflikt og vold og utvikle et inkluderende styresett, skriver de. Og det er nettopp et inkluderende styresett som er kjernen i arbeidet med å redusere ulikhet.

- For å skape en bærekraftig utvikling som tar hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold, er det viktig å minske ulikhetene i og mellom alle land. Derfor burde alle land ha lover som beskytter menneskene imot diskriminering. Alle må bli like mye inkludert i samfunnet, skriver UNICEF Junior.

- Når mange mennesker i et land lever i fattigdom og blir urettferdig behandlet, kan det fort bli konflikter og uro i samfunnet. Hvis det ikke var så stor forskjell mellom rike og fattige, ville det vært større muligheter for et fredelig samfunn.

mandag 25. mars 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Delingskultur med Linn Vangen


- Vi må ha mer tid tilbake til læreren og til timene, sier Linn Vangen. Å lage gode undervisningsopplegg tar nemlig tid. Hvordan kan vi legge til rette for en delingskultur der gode opplegg brukes av mange? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:



Linn Vangen, også kjent som frk. linn fra bloggen med samme navn, jobber på barnetrinnet i Osloskolen. Hun har tidligere jobbet i forlagsverden som redaktør for matematikk og tverrfaglige læreverk. Hun kommer til oss for å snakke om delingskultur blant skolefolk.

Her kan du høre alle episodene av Rekk opp hånda!

- Når jeg gjør meg flid når jeg lager undervisningsopplegg, synes elevene det er gøyere å jobbe med, sier Linn Vangen. Hun oppfordrer alle lærere til å dele sine opplegg med andre.

Noen ganger lager hun opplegg som oppfordrer til feil.

- Man lærer av feil, sier hun. Det står jeg ofte og roper i klasserommet: - Yes, du fikk en feil, nå kan vi lære noe!

Delingskultur er tema for denne episoden av Rekk opp hånda!

Følg Rekk opp hånda på Instagram!

Følg Rekk opp hånda på Facebook!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 23. mars 2019

FNs bærekraftsmål 9: Solid infrastruktur og innovative løsninger


Solid infrastruktur og innovative løsninger

FNs bærekraftsmål 9 handler om å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.

Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling.

- Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere. Infrastruktur er en forutsetning for økning i vekst og produktivitet, og for forbedringer i utdannings- og helsetilbud, mener FN.

Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.

- Du ikke vet hvor viktig infrastruktur er før du ikke har det. Her i Norge tar vi dette for gitt. Slik er det ikke i utviklingsland, sier Ørnulf Strøm, underdirektør for Norads seksjon for ren energi.

Infrastruktur omfatter strømnett, internett, mobilnett, jernbane, flyplasser, vann, skred og flomvarsling og kloakk. En av de mest grunnleggende former for infrastruktur er veier.

Mange nyvinninger var utenkelige for 15 år siden. Innovative ideer gir resultater. Mobilbanker hindrer korrupsjon. Spill lærer barn å lese. Digital helseinformasjon redder liv. Vi trenger flere smarte løsninger. Derfor skal verden innen 2030 stimulere til innovasjon og styrke infrastruktur.




Innovasjon
- Mange av bærekraftsmålene krever at vi må tenke nytt og utvikle ny teknologi for å takle utfordringene verden står overfor. Heldigvis ser vi at det stadig kommer nye, innovative løsninger på bordet for å bedre takle fremtidens utfordringer, skriver PLAN International på sine nettsider.

I filmen under ser dere historien om Boyan Slat og hans prosjekt "The Ocean CleanUp". Da Boyan var bare 18 år, fant han opp en løsning for å fange opp all plastikken i havet.

Dette er et eksempel på en innovativ løsning for å håndtere avfall som dumpes i havet, samtidig som det setter fokus på bærekraftsmål nummer 14 "Liv under vann".




Over halvparten av verdens befolkning lever nå i byer. Satsing på infrastruktur, innovasjon og ny teknologi er helt sentralt for at vi skal møte utfordringene dette byr på. For å gi lik tilgang på muligheter må vi gi enda flere mennesker tilgang på eksisterende og nye løsninger. 95 prosent av verdens befolkning bor i områder med mobildekning.

Alle bærekraftsmålene er like viktige og må ses i sammenheng med hverandre. Og du må snakke om alle sammen i klasserommet. Men ikke alle målene er like enkle å forholde seg til.

- Mål nummer ni kan virke som et av de vanskeligste bærekraftsmålene å forholde seg til. Men i utgangspunktet handler det om å få våre samfunn til å fungere på en smartere måte. Det handler om de veiene, jernbanene og havnene som gjør det mulig for oss å handle med hele verden i stedet for kun i vårt lokalområde. Og det handler om å finne nye måter å jobbe mer bærekraftig på i fabrikker og selskaper, slik at vi bruker ressursene mer effektivt og mer hensiktsmessig med tanke på miljøet, skriver nettstedet Verdens beste nyheter.

- Et av de viktigste delmålene er at de minst utviklede landene må industrialiseres. Dette betyr at industrien skal utgjøre en større del av landets samlede økonomi, i forhold til landbruk og gruvedrift. Fordelen med dette er at landene deretter kan skape flere arbeidsplasser lokalt og beholde en stor del av verdien av produktene internt i landet, i stedet for å selge råvarene direkte til andre land.

Spørsmål du kan stille i klasserommet er:
  • Hva er infrastruktur?
  • Hvorfor trenger vi veier?
  • Hva betyr det at noe er innovativt?
  • Hva er bærekraftig industrialisering?
  • Hva er informasjonsteknologi?

mandag 18. mars 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Kontaktlærerrollen med Heidi Granberg


- Å være kontaktlærer er en fantastisk jobb, sier Heidi Granberg. Men vi har for liten tid og får ikke godt nok betalt. Bare tenk deg at du har personalansvar for tretti personer og bare 45 minutter avsatt i uka til å utføre jobben? Sånn er hverdagen til mange kontaktlærere. Hør episoden her:



- Å ikke bli sett av læreren sin er forferdelig, sier Heidi Granberg. Det viktigste i jobben er å se elevene, selv om det ikke er mange nok timer i uka til å gjøre akkurat det.

- Kontaktlæreren får stadig fler oppgaver, stadig flere funksjoner. Vi har så mange oppgaver at tiden ikke strekker til, sier hun. Men understeker likevel at det først og fremst er en viktig jobb som kommer med mye ansvar.

- Å være kontaktlærer er en fantastisk jobb, sier Granberg. Du kommer tett på elevene og tett på foreldrene, og blir innlemmet i deres liv på både godt og vondt.

- Kontaktlæreren spiller en viktig rolle i et barns liv og i mylderet av diskusjoner om norsk skole og rekruttering av lærere, savner jeg at vi tør å snakke høyt om denne rollen og hvordan den har utviklet seg de siste årene, skriver Heidi Granberg i Dagavisen.

Vi snakker både høyt og tydelig om den viktige kontaktlæreren i denne episoden av Rekk opp hånda!

fredag 15. mars 2019

FNs bærekraftsmål 8: Bærekraftig økonomisk vekst og anstendig arbeid for alle


Bærekraftig økonomisk vekst og anstendig arbeid for alle

FNs bærekraftsmål 8 handler om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at ikke de kan leve av lønnen sin. Å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjennom anstendig arbeid er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er en av de største utfordringene for alle land fram mot 2030.

Lønnet arbeid reduserer fattigdom langt mer effektivt enn pengeoverføringer. Trivsel på jobb er god business. Utviklingsland skal vokse økonomisk, og det greier de ikke uten gode arbeidsvilkår.

800 millioner tjener ikke nok til å jobbe seg ut av fattigdom. Folk trenger anstendige jobber. Det betyr sikker inntekt, trygghet på arbeidsplassen og utsikter for personlig utvikling. Med flere og bedre jobber kan vi få bærekraftig økonomisk vekst. For å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, trenger verden anstendig arbeid for alle.




Anstendig arbeid
Bærekraftsmålene oppfordrer til vedvarende økonomisk vekst gjennom høyere produktivitetsnivå og ved hjelp av teknologisk innovasjon. Det er viktig å iverksette politikk som oppfordrer til entreprenørskap og jobbskapning, sammen med effektive tiltak for å utrydde tvangsarbeid, slaveri og menneskehandel. Målet er å oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn innen 2030.

UNICEF Junior er gode på å formulere dette så de yngste elevene forstår hva det dreier seg om. De skriver: For å oppnå mål 8 har statene blant annet blitt enige om å:
  • Skape muligheter for aktiviteter som gir trygge og gode arbeidsplasser.
  • Sikre at naturressursene blir beskyttet.
  • Fremme trygge arbeidsmiljøer for alle.
  • Minske antall ungdommer som ikke har jobb.
  • Stoppe tvangsarbeid og barnearbeid.
  • Sørge for flere arbeidsplasser for unge mennesker.

Alle skal ha jobbmuligheter som gir nok lønn til å kunne ta vare på seg selv og familien sin. I mange land er det stor forskjell på rike og fattige. Derfor er det viktig at statene sørger for at alle får mulighet til å jobbe og en jevnere fordeling av godene.

Spørsmål du kan stille i klasserommet er:

  • Hvorfor er det viktig at mennesker har arbeid?
  • Hva kan gjøre det vanskelig for folk å finne gode jobber?
  • Hva kan gjøre det lettere for dem?
  • Hvorfor er det høy arbeidsledighet i noen land og lav i andre?


Aftenposten-serien Sweatshop skapte store overskrifter i media da den ble publisert i 2014. Tre norske ungdommer dro til Kambodsja for å se på forholdene som arbeiderne i tekstilfabrikkene jobber i hver eneste dag. Der fikk de et hardt møte med virkeligheten. Arbeiderne jobbet i tøffe forhold, med en lønn som ikke var til å leve av.




Trivsel, samarbeid og investeringer
- Næringslivet sitter på mye kunnskap og teknologi som kan bli viktig for utviklingsland, sier Knut Lakså i Norads seksjon for næringsutvikling. Han nevner tre ting som kan bidra til FN-landenes mål om anstendig arbeid for alle: trivsel, samarbeid og investeringer.

1) Trivsel er bra for inntjening
Noen tror at det å innføre gode arbeidsvilkår går utover produksjon og inntjening. Det er ikke nødvendigvis sant.

- Gode arbeidsforhold og trivsel på jobben viser seg å ha god effekt. Dette er smarte forretningstiltak som kan øke fortjenesten, sier Lakså.

2) Samarbeid på tvers kan gi nye muligheter
Samarbeid mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og privat sektor kan skape arbeidsplasser. Cashewnøtter som selges av Den Lille Nøttefabrikken er et eksempel på dette.

3) Investorer vil ha stabilitet
Lønnet arbeid reduserer fattigdom langt mer effektivt enn pengeoverføringer.

- Private investeringer er helt nødvendig for å skape arbeidsplasser, sier Lakså.

Det kan ligge mange forretningsmuligheter i lavinntektsland. Men risikoen er ofte større enn andre steder. Derfor nøler investorer.

- Høye lånerenter på grunn av ustabilitet kan utgjøre forskjellen fra grønt til rødt lys for en investor. Norsk bistand stimulerer en del investeringer i utviklingsland ved å få ned risikorelaterte kostnader slik at prosjekt blir forretningsmessig lønnsomme, sier han.


mandag 11. mars 2019

Podcast: Rekk opp hånda! - Mennesker er viktigere enn målstyring, sier Thomas Løkka Andersen


- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier kontaktlærer Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier. Hør episoden her:




Thomas Løkka Andersen jobber på Nordre Modum ungdomsskole i Buskerud fylke og er kontaktlærer på 10. trinn. I februar skrev han om læreryrket som et omsorgsyrke i en kronikk i Aftenposten.


- Betydningen av relasjonell klasseledelse er jo godt dokumentert, men det drukner i målstyring og skolepolitikk som belager seg på for enkle målte seire, synsing, snarveier, og ikke på mennesker.

Hva betyr egentlig at læreryrket er et omsorgsyrke? Og hva vil det si å være en relasjonskompetent lærer i 2019? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp Hånda!

Følg Rekk opp hånda! på Facebook!

Les også:

fredag 8. mars 2019

FNs bærekraftsmål 7: Vannkraft, vindkraft, solkraft - ren energi til alle


Vannkraft, vindkraft, solkraft - ren energi til alle

FNs bærekraftsmål 7 handler om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle.

Tilgang til energi står i sentrum av så nær som alle utfordringer og muligheter vi møter i dag. Det kan dreie seg om jobber, sikkerhet, klimaendringer, matproduksjon eller muligheter for økt inntekt.

Det vi må få orden på aller først, er hva som er ren energi og hva som ikke er det.

Energi er den største bidragsyteren til klimaendringer, gjennom utslipp av CO2 og andre klimagasser. Løsningen er fornybar energi som vannkraft, vindkraft og solkraft. Fornybar energi er bærekraftig.


Jeg anbefaler spesielt nettstedene Kraftskolen og UngEnergi. Begge har en mengde gode ressurser du kan ta i bruk i klasserommet med én gang.

Moderne velferdssamfunn trenger elektrisitet: Til sikkerhet, arbeidsplasser, helsetjenester, matproduksjon, informasjon, underholdning og lekselesing om kvelden. Kraftverk og ledninger alene er ikke nok. Det krever også gode energilover, at markedet fungerer, og kontroll og vedlikehold. Innen 2030 skal alle ha tilgang til strøm til overkommelig pris. Skal alle få elektrisitet – trengs det en kraftfull innsats.



Vannkraft
I denne videoen fra NTNU i Trondheim forklarer Hege Brende, senterleder på HydroCen, hva vannkraft er og hvorfor det er bra. HydroCen er et forskningssenter som skal levere nye løsninger, ny kunnskap og nye innovasjoner til norsk vannkraftsektor, sånn at vi kan møte fremtiden og det behovet man har for lave klimautslipp, og minst mulig påvirkning på naturen.



Vindkraft
- Vindkraft er en fornybar energikilde der bevegelsesenergien i vind blir omdannet til elektrisitet ved hjelp av vindturbiner. Vinden blåser på bladene, som roterer og driver en generator som genererer elektrisitet. Vind er dessverre ikke en konstant ressurskilde, noe som betyr at strømproduksjonen varierer etter hvor mye og hvor ofte det blåser. Vindkraft utgjør 1,4 % av elektrisitetsproduksjonen i Norge (SNL, 01.01.14), og 3 % på verdensbasis (GWEC), skriver nettstedet UngEnergi.

På nettstedet finner du all den informasjonen du trenger for å undervise i temaet. Du finner også videoer og illustrasjoner som gir deg et bilde av hva dette dreier seg om og hvordan det ser ut.



Solkraft
- Sola er uten tvil vår største og viktigste energikilde. Den gir varme, lys og ikke minst energi. Energien fra sollyset er opphavet til nesten alle andre energikilder vi har her på jorda, både fornybare og ikke-fornybare, skriver nettstedet UngEnergi.

- Fotosyntesen, en av naturens viktigste kjemiske prosesser, ville ikke fungert uten sollys. Ingen fotosyntese ville ha ført til et svært beskjedent planteliv, som igjen hadde satt en stopper for fossile brennstoff som kull, olje og gass. Sollys er også med på å varme opp luft, noe som fører til lokale høy- og lavtrykk som igjen skaper vind. Vinden er videre med på å lage bølger i havet. Sola er i tillegg til alt dette en fornybar energikilde, såfremt den fortsetter å brenne!

- Det geniale med solceller er at de gjør energien i sollyset direkte om til elektrisitet. Man slipper å gå omveien om vind- eller vannkraft for å hente ut energien fra sola. Dette er jo vel og bra, men hvordan gjøres egentlig dette? Og hvis det var slik at solcellene er en så fantastisk snarvei til solas energi, hvorfor har vi ikke solceller overalt?

tirsdag 5. mars 2019

Onsdag 6. mars fyller periodesystemet 150 år!


Onsdag 6. mars fyller periodesystemet 150 år. Universitetet i Oslo har laget et interaktivt periodesystem. Når du trykker på hvert av grunnstoffene kommer du videre til all relevant informasjon som oppdagelse, anvendelse, historie, om det finnes i kroppen eller fremstilling.

Se det interaktive periodesystemet her.

Universitetet i Nottingham har også laget fantastiske opplegg for periodesystemet. Der kan du lære om hvert enkelt element gjennom videoer. I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse. Serien startet i 2009 og oppdateres stadig. Se alle videoene her.



Det var russeren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev som ordnet de 65 grunnstoffene som var kjent i 1869 i en tabell som ligner på den vi bruker i dag. Mendelejev brukte det han visste om grunnstoffene og deres kjemiske forbindelser og listet grunnstoffene etter økende atomvekt. Han hevdet at tre grunnstoffer manglet (gallium, germanium og scandium), og hans tabell fikk støtte, og ble kjent da de tre ble funnet noen år senere.

Det periodiske system er spennende saker. Og jo mer spennende du syns det er, jo mer spennende blir det for elevene! Derfor er det viktig at du som lærer bruker tid på å gjøre dette relevant for elevene. Med disse filmene og oppleggene har du noen nyttige verktøy å krydre undervisningen med.

Anbefaler også denne interaktive tabellen som gir deg svar på hva de ulike elementene brukes til i det daglige. Tabellen er laget av Keith Enevoldsen.

mandag 4. mars 2019

Podcast: Rekk opp hånda! - Engasjementet må vekkes, sier Trond Andreassen


Se for deg at du har 90 elever i klassen, og bare én bok på deling. Dette er situasjonen i Malawi. I Malawi er halvparten av befolkningen under 15 år. Behovet for lærebøker er derfor enormt. Trond Andreassen jobber for at gode lærebøker kommer helt fram til elevene i klasserommet. Dette er et viktig arbeid i et land der boknøden er kolossal. Hør episoden her:



Trond Andreassen har vært generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter og overssetterforening (NFFO) i en årrekke, og er nå internasjonal sekretær i organisasjonen. Han har jobbet i forlag, og skrevet bok om norsk bokbransje.

Han leder nå det Kopinor-finansierte prosjekt for lokal produksjon og distribusjon av lærebøker i Malawi og er involvert i flere prosjekter knyttet til utbredelse av skolebøker i Afrika.

Malawi ligger sør-øst i Afrika. Landet har omlag 18 millioner innbyggere, der halvparten er under 15 år. Malawi er et av de fattigste landene i verden og er i stor grad avhengig av bistand. Mesteparten av befolkningen lever av jordbruk og er dermed svært sårbare for klimaendringer. Landbruk er derfor et av de viktigste fagene på skolen.Befolkningsveksten i landet er blant de høyeste i verden og behovet for lærebøker er derfor enormt.

- Engasjementet må vekkes, sier Trond Andreassen. Det er fremdels sånn at det er myndighetene i Malawi som godkjenner lærebøkene. Derfor er det viktig at alle parter samarbeider om et best mulig produkt.

Arbeidet går ikke bare ut på å produsere og omsette fagbøker, men også å bygge opp infrastrukturen rundt. Alt fra å stifte en fagforfatterforening, til kontakt med myndighetene og til å få lærebøkene inn på skolene og helt fram til elevene. Hør om det spennende arbeidet i denne episoden av Rekk opp hånda!


Les også:
barrikadene for den afrikanske faglitteraturen

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 2. mars 2019

FNs bærekraftsmål 6: Å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle


Å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

FNs bærekraftsmål 6 handler om å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

Alle må ha tilgang til rent vann hvis vi skal oppnå bærekraftig utvikling. Det finnes nok ferskvann på planeten, men dårlig økonomi og manglende infrastruktur står ofte i veien.

Likevel dør mange millioner mennesker hvert å av sykdommer de får av å drikke skittent vann eller fordi de ikke har toaletter. De fleste av disse menneskene er barn.

- Korrupsjon kan av ulike grunner være årsak til vannmangel i utviklingsland. Norge trener opp lokale korrupsjonsjegere for å avdekke denne typen kriminalitet, skriver Norad på sine nettsider.

- I Tanzania greide korrupsjonsjegere å avsløre en vannverkssjef som utnyttet posisjonen sin. Han begrenset adgang til den offentlige vannkilden, og betalte mellommenn for å selge vannet tilbake til innbyggerne for femdobbel pris.

Halvparten av Tanzanias befolkning mangler tilgang til rent vann. En årsak er korrupsjon i lokale vannverk. Kirkens Nødhjelp har lært opp korrupsjonsjegere for å avdekke korrupsjon.




Gode sanitærforlhold
Det er gjort store framskritt i arbeidet med å sikre tilgang til toaletter for alle. Utviklingen har imidlertid gått for sakte. Millioner av mennesker dør hvert år av sykdommer de får fordi de ikke har tilgang til rent vann og toalett.

Det er faktisk flere mennesker i verden som kan sende en sms, enn som har tilgang på et toalett. Av verdens 7 milliarder mennesker, har 6 milliarder tilgang til mobiltelefon. Kun 4,5 milliarder, har tilgang til toalett eller latrine. Hva ville du velge hvis du måtte?

Gapminder er en side som gjør statistikk visuelt og forståelig. De har også et prosjekt som heter Dollar Street. Der kan du se tusenvis av bilder av hvordan folk lever og gir deg bilder som sammenligner fattigdom og rikdom.

Du kan søke i en rekke kategorier som hjem, senger, toaletter og mange flere. Bare det å se hvordan toaletter folk må bruke og forholde seg til i fattige og rike land er en real tankevekker. Se bilder her. Bildene er kraftfulle visualiseringer av hvordan forskjellene mellom fattig og rik ser ut. Anbefales!

Hva brukes vannet til?
Vann er ikke noe som vi hovedsakelig drikker. Drikkevann utgjør kun en liten del av verdens totale vannforbruk. Faktisk bare 10 prosent. Ferskvannsforbruket fordeler seg på denne måten globalt:
  • 70 prosent blir brukt til kunstig vanning i landbruket
  • 20 prosent blir brukt i industrien
  • 10 prosent går til bruk i private husholdninger

I mange utviklingsland står vanning for over 90 prosent av ferskvannforbruket. Vanning må til for å produsere mat nok til alle. Maten vi spiser forbruker dermed også store mengder ferskvann. Det er stor forskjell på hvor mye vann ulike matvarer trenger. Et eple forbruker for eksempel 70 liter vann for å vokse opp. 150 gram biff forbruker til sammenligning 2025 liter vann. (Kilde: Norad).

Hva gjør vi?
Spørsmål du kan stille til klassen er:
  • Hva er det viktigste du bruker vann til?
  • Hvor mye vann tror du en familie bruker i løpet av en dag?
  • Hva skulle du gjort hvis du ikke hadde tilgang på vann slik du har i dag i Norge?
  • Hva kan vi gjøre for at alle mennesker i hele verden har tilgang til rent vann?

Å bevisstgjøre elevene på hva vannforbruk er, og hvor mye vann vi bruker, er helt nødvendig for å understreke hvor viktig denne saken er. I Norge tar vi rent vann for gitt. Sånn er det slett ikke overalt i verden.