mandag 29. april 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Historiefortelling med Ine Mariel Solbakken


- Fortellerkunsten ble en åpenbaring for meg, sier Ine Mariel Solbakken. Hvilken betydning har historier og fortellerkunst i skolen? Og hva skjer egentlig når en skole blir invadert av en fortellerrazzia? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Ine Mariel Solbakken er leder og grunnlegger av fortellergruppa StorySquad. Sammen med Synne Marie Lillenes, Thea Madelen Petersen og Suzanne Øfjord viderefører og iscenesetter de den muntlige fortellertradisjonen. Solbakken har drevet med teater og musikk i flere år. Nå er hun PPU-student med drama som fag og er bare noen uker unna tittelen dramapedagog.

Mye av fokus i skolen er preget av karakterer, press og stress. Med fortellinger blir det mer fokus på empati og mindre stress. Fortellingene hjelper barna til å forstå verden på en annen måte. Dessuten er fortellingene en viktig del av relasjonsbyggingen.

- Fortellerkunsten har eksistert så lenge menneskene har eksistert. For vi har hatt behov for å kommunisere, sier Ine Mariel Solbakken. Det handler om å overføre kunnskap, advarsler og  underholdning.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om historiefortelling og fortellerkunst. Du får også noen gode tips til hva du kan gjøre dersom du vil bruke mer fortellinger som verktøy i din undervisning.


Foto: Maguns Andersen / Både Og

onsdag 24. april 2019

Dokumentar: "Climate Change - The Facts" med David Attenborough


Dokumentaren Climate Change - The Facts med David Attenborough ble først sendt på BBC One 18. april 2019. Men siden program fra BBC bare er tilgjengelig i Storbritannia, har flere gjort den tilgjengelig andre steder. Den er enn så lenge tilgjengelig både på Dailymotion og YouTube.


Dokumentaren har fått gode omtaler.

Climate Change: The Facts is a rousing call to arms. It is an alarm clock set at a horrifying volume. The first 40 minutes are given over to what Attenborough calls, without hyperbole, “our greatest threat in thousands of years”. Expert after expert explains the consequences of rising CO2 levels, on the ice caps, on coastal regions, on weather and wildlife and society itself.

Superb documentary offers hope for climate crisis. (...) At a time when public debate seems to be getting ever more hysterical, it’s good to be presented with something you can trust.



Det er særlig én viktig grunn til at klimaet endrer seg: Verden blir varmere. Særlig på grunn av utslippene av CO2 og drivhusgasser. Utslippene må stanses og klimaendringene må bekjempes. Denne dokumentaren viser hvor alvorlig situasjonen er over hele kloden.

De siste fem årene har de vært de varmeste siden vi begynte å måle på 1800-tallet.

Ikke alle klimaendringer er menneskeskapte. Noe skjer helt naturlig. For eksempel bidrar vulkanutbrudd til klimaendringer ved å sende store mengder CO2, svovel og aske ut i atmosfæren. Solaktiviteten er også en av årsakene til den globale oppvarmingen etter den industrielle revolusjonen.

Men; det er særlig bruken av fossil energi som har skapt de klimaendringene vi ser nå. Det er dette som menes når vi sier at klimaendringene er menneskeskapte.

Andre menneskeskapte endringer er såkalte drivhusgasser (vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (dinitrogenoksid, N2O) og ozon (O3)).
Menneskelig aktivitet fra førindustriell tid og fram til i dag har ført til en global oppvarming på 1 grad. Hvis utslippene fortsetter å øke i samme tempo som nå, vil verden være 1,5 grader varmere rundt 2040, og mer enn tre grader varmere i 2100. Det er dette vi kaller global oppvarming.

Etter den industrielle revolusjon har menneskene bidratt med økt konsentrasjon av både karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Mye av CO2 som er tilført atmosfæren, tilskrives forbrenning av kull, olje og gass. Når vi forebrenner fossil energi fortyrrer vi den naturlige balansen slik at det blir for mye CO2 i lufta. Det er dette vi kaller de menneskeskapte problemene.

Den massive ødeleggelsen av regnskogen er også et stort problem. Store skogbranner et annet. Og pol-isen smelter raskere enn forventet.

Vi kan gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene. De er vi som har gjort verden varmere. Da er det naturlig at det er vi som sørger for at det slutter. Å avvikle den fossile energi-industrien og erstatte den med fornybar energi bør skje så fort som mulig. Forskning og innovasjon på disse områdene må finansieres slik at endring blir mulig.

I dokumentaren ser du intervjuer med noen av verdens ledende klimaforskere. De har  undersøkt de ekstreme værforholdene vi har sett de siste årene. Som for eksempel tørke, de voldsomme stormene og de katastrofale skogbrannene Filmen avslører hvilke farlige nivåer klimaendringer kan bety for både mennesker, dyr og natur.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer.

- Jo mer vi kan forstå truslene vi står ovenfor, mer sannslynlig er det at vi kan å unngå en katastrofal fremtid, sier David Attenborough i filmen.

Dokumentaren ser på vitenskapen om klimaendringene, men også potensielle løsninger på denne globale trusselen.

FNs bærekraftsmål behandler alle disse utfordingene. Jeg har skrevet om hvert enkelt mål på Lærerbloggen. Innleggene finner du her.

Kilder:

mandag 22. april 2019

FNs bærekraftsmål 17: Styrke globalt partnerskap for bærekraftig utvikling


Styrke globalt partnerskap for bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål 17 handler om samarbeid for å nå målene. Å styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.

Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats fram mot 2030. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Finansiering av målene må på plass raskt. Juli 2015 ble landene i FN enige om en felles finansieringsplan for målene, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia. Dessverre er vi ikke engang i nærheten av å oppnå disse forpliktelsene.

- Flere land er på full fart inn i en ny gjeldskrise samtidig som stadig flere selskap utnytter seg av at ulike land har ulike regler for skattelegging. Dette er hindre vi må overkomme om vi skal kunne ha en bærekraftig utvikling. Vi er avhengige av nasjonal ressursmobilisering og styrkede finanssystemer. Derfor er arbeidet for å sikre bærekraftig finansiering så viktig, skriver ForUM på sine nettsider.

Prislappen på å lykkes med bærekraftsmålene er tall av størrelser de færreste mennesker forholder seg til. Å oppnå bærekraftsmålene er beregnet til å koste 1400 milliarder dollar hvert år frem mot 2030!

Mange delmål
Delmålene til bærekraftsmål 17 dreier seg om flere saker: finans, teknologi, kapasitetsbygging, handel, politisk og institusjonell samstemthet, partnerskap mellom flere interesser og data, overvåkning og ansvarlighet.

Finans: Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter.

Teknologi: Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler.

Kapasitetsbygging: Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært.

Handel: Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem. I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang.

Du kan lese mer om delmålene her.

Norges rolle
FN etablerte et forum i 2017 som skal følge opp og overvåke alle landene sine forpliktelser til å følge opp FNs bærekraftsmål. Dette forumet heter "High Level Polical Forum on Sustainable Development" (HLPF).

Forumet møtes hvert år i ECOSOC og hvert fjerde år i Generalforsamlingen. Alle land kan rapportere inn til dette forumet hvordan de ligger an i å oppnå bærekraftsmålene og hva de vektlegger.

Les Norge sine rapporter til HLPF her.

– Vi er grunnleggende avhengige av hverandre i denne verden. Ingen skal utelates. Vi skal utrydde ekstrem fattigdom, samtidig som vi skal bevare klodens bærekraft, sa Erna Solberg da rapporten ble lagt frem i 2016.

Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC) er FNs forum for behandling av økonomiske og sosiale spørsmål, og samordner alt i FN-systemet som blir gjort på disse områdene.

ECOSOC har 54 medlemmer som velges inn for treårsperioder. Vanligvis holdes det tre møter i året. I hovedmøtet inngår det en sesjon på høyt nivå, som betyr at ministre og toppembetsmenn møtes for å diskutere viktige økonomiske og sosiale spørsmål.

Norge sitter i ECOSOC i treårsperioden 2017-2019. Fra i sommer tar sannsynligvis Norge over presidentskapet.

FN har gitt Universitetet i Bergen (UiB) en ledende rolle i arbeidet med å fremme bærekraftsmålene. Universitetet et valgt ut som et av 17 universiteter i verden som skal bidra til økt kunnskap og engasjement om FNs bærekraftsmål. UiB er det første norske universitetet som har institusjonalisert Agenda 2030, og universitetet arrangerer en egen konferanse om bærekraftsmålene hvert år. Les mer om dette her.

Men; Norge har ennå ikke en handlingsplan for hvordan de 17 bærekraftsmålene skal nås. Selv om Stortinget har bedt Regjeringen om å lage en slik plan, og Høyre har det programfestet, er det ingen tegn på at en slik plan er under utvikling. Både Sverige, Danmark og Finland har nå laget handlingsplaner for å nå målene. I følge SDG Index sliter nordiske land særlig med å nå mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, og mål 13 om å stanse klimaendringene.

- Skal Norge bidra til å nå målene, må omfattende grep tas både i og utenfor Norges grenser. Det er ikke mulig å nå målene uten en plan, og det haster, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

Globalt partnerskap
- Bærekraftsmålene skal ikke bare gjelde utviklingsland. Den forplikter alle land. Vi når ikke målene hvis vi ikke får det til for alle, sier Marte Torskenæs, seniorrådgiver i Norad.

Verden må gå sammen på nye måter for å nå verdenshistoriens tøffeste mål. Det kan koste 1400 milliarder dollar i året. Hvem betaler? Og hvordan? Prislappen for å nå målene er høy, men mulig gjennom bedre skattesystemer, kamp mot korrupsjon, overføring av kunnskap og teknologi, å opprettholde bistand og inkludere private selskaper i løsninger. Sammen skal verden styrke samarbeidet for bærekraftig utvikling. Se denne videoen fra NORAD:













SSB: Indikatorer til FNs bærekraftsmål (2018)

Podcast: Rekk opp hånda: Lærernes kroppsspråk med Liv Anne Fossbråten


Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende. Hva hun fant ut hører du i denne episoden av Rekk opp hånda:




Liv Anne Fossbråten er førstelektor ved Høgskolen i Østfold. Der underviser hun hovedsakelig på Barnehagelærerutdanning og Praktisk-pedagogisk utdanning. Selv har hun 
har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har også studert teatervitenskap.

Det Fossbråten ville undersøke var hvordan lærere viser antipati og sympati i klasserommet bare ved hjelp av hvordan man beveger seg, og hvor man ser ofte og hvem man ikke ser i det hele tatt. Kort sagt; lærernes kroppsspråk. Hun har vært til stede på hundre skoler i fem fylker over en periode på tre år.


Det hun fant ut var urovekkende. Hun så lærere som mobbet, lærere som ignorerte elever, lærere som himlet med øynene når elevene ga feil svar. Hun så elever som ikke ble fulgt opp av læreren sin. Bare halvparten av lærerne oppga at de var bevisst sitt eget kroppsspråk.

Lærernes kroppsspråk er tema i denne episoden av Rekk opp hånda.


Les også:
Forsker mener lærere ubevisst mobber elever

Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 21. april 2019

FNs bærekraftsmål 16: Å fremme fredelige og inkluderende samfunn


Å fremme fredelige og inkluderende samfunn

FNs bærekraftsmål 16 handler om å fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Med andre ord: Stoppe alle kriger. Er det i det hele tatt mulig å gjøre?

Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave. Derfor er mål 16 viet til å skape fredelige og inkluderende samfunn.

Fred er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling. Under konflikter mister mange tilgang til offentlige tjenester. I tillegg er det vanskelig å drive sterke statlige institusjoner under en konflikt. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. Svake institusjoner gjør det også vanskeligere å stoppe korrupsjon, bestikkelser og skatteunndragelser. Dette hemmer den økonomiske veksten i et land og frarøver mennesker retten til grunnleggende velferdstjenester.

Fred, stabilitet, menneskerettigheter og effektivt styresett basert på rettssikkerhet er viktige kanaler for bærekraftig utvikling. Vi lever i en verden som blir stadig mer splittet. Noen regioner har vedvarende fred, sikkerhet og velstand, mens andre faller inn i tilsynelatende uendelige sykluser av konflikt og vold. Dette er på ingen måte uunngåelig og må håndteres.

Vold og utrygghet har ødeleggende virkninger på et lands utvikling. Det påvirker økonomisk vekst og resulterer ofte i langvarig misnøye blant lokalsamfunn - noe som kan vare i generasjoner. Seksuell vold, kriminalitet, utnyttelse og tortur er også utbredt der det er konflikt eller manglende rettssikkerhet. Landene må ta forholdsregler for å beskytte de som er mest utsatt.

2 av 7 bor i land preget av konflikt og vold. Sårbare stater er preget av maktmisbruk, korrupsjon og dårlig styre. Det er vanskelig å oppnå fremgang i disse landene. Men det kan koste mer å ikke gjøre noe. Derfor skal verden innen 2030 stanse overgrep og menneskehandel, hindre korrupsjon og sikre lik tilgang og rettsvern. Se filmen fra NORAD her:




Alle bærekraftsmålene har en rekke delmål. For mål 16 finner du blant annet disse delmålene:
  • Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for vold og andelen voldsrelaterte dødsfall i hele verden.
  • Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn.
  • Oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre det enklere å spore opp og returnere stjålne eiendeler samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet.
  • Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser.
  • Utvide og styrke utviklingslandenes deltakelse i institusjoner for global styring.
  • Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler.

Det er store og omfattende mål som er helt nødvendige for å sikre fredelige og inkluderende samfunn.


I denne artiklen fra NUPI Skole kan du lese om hvilke hovedtyper for krig vi snakker om, hvilke faktorer som kan bidra til at krig blir etterfulgt av varig fred og hvor mye det internasjonele samfunnet kan bidra. I denne videoen fra FN kan du se hva som menes med fredsbevaring og hvorfor det er så viktig:





Statistikk: Politiske rettigheter

Statistikk: Innsatte uten dom

Statistikk: Drapsrate

Statistikk: Sårbare stater

NORAD: Et papir som åpner dører

UNICEF Junior: Fred og rettferdighet

ForUM: Fred og rettferdighet

Gemini: Korrupsjon og grådighet skal undersøkes

Gemini: Demokrati kommer ikke automatisk

NUPI Skole: Utfordringar etter krig

Verdens beste nyheter: Fred og rettferdighet

Redd Barna: Det magiske klasserommet

Redd Barna: Rettighetsslottet

lørdag 20. april 2019

FNs bærekraftsmål 15: Liv på land - bærekraftige økosystemer


Liv på land - bærekraftige økosystemer

FNs bærekraftsmål 15 handler om å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Skog dekker 30 prosent av jordas overflate. I Norge dekker skogen cirka 37 prosent av landområdet.

Nesten alle dyr, planter og insekter som lever på land, bor i skogen.

Skogen gir mat og ly, bekjemper klimaendringer, tar vare på det biologiske mangfoldet, og er hjemmet til mange urfolk. Over 80 prosent av alle dyr, planter og insekter som lever på land, bor i skogen.

1,6 milliarder mennesker har skogen som sitt levebrød. Avskoging og ørkenspredning er store utfordringer når det gjelder å skape bærekraftig utvikling. Samtidig gjør de menneskene som er avhengige av skogen mer utsatt for fattigdom.

2,6 milliarder mennesker får sin inntekt direkte fra jordbruk, men over 50 prosent av alt land som brukes til dyrking er utsatt for en degradering av jordsmonnet.

Regnskogen
Hvert femte sekund forsvinner regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane. Det utgjør 12 fotballbaner per minutt, 720 fotballbaner i timen eller 17.280 fotballbaner i døgnet.

Brasils regnskoger inneholder en stor andel av verdens biologiske mangfold, inkludert 40.000 planter og mer enn 5000 pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fiskearter.

1,6 milliarder mennesker lever av det skogen byr på. De er langt ifra de eneste. Klimaendringer, avskoging og forørkning reduserer mangfoldet i et alarmerende tempo. Vi er forpliktet til å bevare naturmangfoldet.




Hva er et økosystem?
Denne korte videoen fra NRK gir deg en liten innføring. I et økosystem er det en balanse mellom de levende organismene og de ikke-levende elementene. Dette samspillet i naturen er vi alle en del av. Jorda er et økosystem hvor menneskene er øverst i næringskjeden, og hvordan vi lever påvirker balansen i systemet.

Litt mer leksikalsk kan vi si at et økosystem omfatter i økologien et organismesamfunn og de livløse (abiotiske) faktorene i miljøet der samfunnet finnes. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av Jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere. (Kilde: SNL).

Hva er bærekraftig skogforvaltning?
Bærekraftig skogvorfaltning betyr å forvalte den slik at fortsatt bruk av skogen og skogressursene blir tatt vare på. I Norge er bærekraftig skogbruk lovfestet i formålsparagrafen til skoglovene.

Formålet med loven er å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen.

Men sånn er det ikke over alt. Hugging av regnskogen er et godt eksempel på det motsatte. Derfor er bærekraftig skogforvaltning først og fremst et politisk spørsmål som må løses av politikerne og andre med (økonomisk) makt.

Hva er ørkenspredning?
Ørkenspredning er når et opprinnelig fruktbart område blir omgjort til ørken. Det betyr også utvidelser av allerede eksisterende ørkener.

Ørkenspredning kan også defineres som irreversibelt tap av vegetasjonens produktivitet i tørre områder. Dette kan skje ved at nedbøren minker eller ved at plantenes kapasitet til å respondere på nedbør svekkes.

Hvert år blir ca 70 000 kvadratkilometer fruktbar jord, et område halvparten så stor som Danmark, forvandlet til ørken. I takt med at det blir varmere på kloden, blir det også tørrere. Dette fører til ørkenutbredelse over hele verden.

Noen mulige årsaker til ørkenspredning er overbeiting, overdyrking, vanningsmetoder, avskoging, oppbruking av grunnvannet, økt jordsaltholdighet og klimaendring.



Artsmangfold
Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planterdyr og mikroorganismerarvestoffet deres og det samspillet de er en del av.

Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er "taksonomisk mangfold", der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. For eksempel vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger.

Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter. (Kilde: Wikipedia).

fredag 19. april 2019

FNs bærekraftsmål 14: Å bruke havet og marine ressurser på en bærekraftig måte


Å bruke havet og marine ressurser på en bærekraftig måte

FNs bærekraftsmål 14 handler om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Det er verdenshavene – deres temperatur, kjemi, strømninger og liv – som driver de globale systemene som gjør det mulig for mennesker å leve på jorda. Regn, drikkevann, været, klimaet, mye av maten vår og til og med lufta vi puster inn er til syvende og sist regulert av havet.


Havet regulerer klimaet, mater millioner av mennesker, produserer oksygen, er hjemmet til utrolig mange dyrearter og gir oss medisiner og kunnskap.

Havet utgjør 70% av Jordens overflate. Det er opplagt at livet under vann er viktig å ta vare på!

Vi er rett og slett avhengige av livet i havet. Havet sørger for arbeidsplasser. Det sørger for mat for mennesker, fisker og andre dyr.

Havet er enormt. Det er fortsatt en mengde arter vi ikke har oppdaget. Derfor er det viktig at vi fortsetter å forske på havet og på artene som lever der. Men aller viktigst er det at vi holder havet rent.

Marine næringer er viktige for å dekke økende etterspørsel etter mat, energi og medisin i framtiden. Slik byr havet også på muligheter for nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Les: 10 ting du ikke visste om havet

I denne videoen fra NORAD ser du at alt ikke står så bra til i havet. Fiskerikriminalitet og ødeleggende fiskemetoder har bidratt til å halvere verdens fiskebestand. Klimagassutslippene forsurer havene. 8 millioner tonn plast ender opp i havene hvert år.



Fiskerikriminialitet
De som driver ulovlig fiske er ofte del av internasjonale organiserte kriminelle nettverk der også narkotika, slavearbeid, menneskehandel, våpensmugling og skattesvindel inngår.

- Det er vanskelig å beregne omfanget av overfiske på grunn av ulovlig fiske. Hvis du har korrupsjon i et land med kyst, så har du straks noen jokere med tanke på det som fiskes, sier Brit Fisknes i NORAD. Les hele saken her.


Aktiviteter
En ting du kan gjøre er å markere FNs internasjonale dag for verdens hav 8. juni. Dette kan være en dag der skolen din fokuserer på havet og hvordan man skal sikre bærekraftig bruk av hav, sjøer og marine ressurser. Det kan til og med være et prosjekt som varer hele uka. I 2019 er temaet “Gender and Oceans”.


Plukke søppel og plast er en annen aktivitet som er lett å gjennomføre. Mange skoler har allerede gjort dette ved å delta på strandrydde-dager og Rusken-aksjonen her i Oslo. Men plast og søppel er et problem hver dag, hele året.

Forurensning fra plast er en alvorlig trussel mot livet i havet. Nedbrytningstiden på plast er svært lang og forurensningen blir spesielt omfattende. En plastpose bruker mellom 10 og 20 år på å brytes ned. En helt vanlig plastflaske bruker 450 år!

Når dyr og fisk spiser plast og mikroplast kan de bli alvorlig skadet, i tillegg til at produktene går videre oppover i næringskjeden og til oss mennesker, og forskerne frykter nå videre helseskader for oss. Det finnes mange gode ressurser som støtter denne typen arbeid. Du kan for eksempel begynne med å vise denne videoen for klassen din:




Dette heftet fra Klima- og miljødepartementet inneholder historier om livet i havet og ved kysten og fortellinger om spesielle arter og naturområder av stor betydning. Bruk det som inspirasjon til å lære mer om våre unike hav- og kystområder. Last ned heftet her.

LOOP Miljøskole har også opplegg som handler om dette. De har lagt ut filmer med tilhørende undervisningsopplegg tilpasset flere ulike klassetrinn. Plukk og miks fra stoffet og sett sammen et opplegg som passer tiden og ressursene du har til rådighet. Oppleggene finner du her.

torsdag 18. april 2019

FNs bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene


Stoppe klimaendringene
FNs bærekraftsmål dreier seg om å stoppe klimaendringene.  Mange vil si at dette er vår tids aller viktigste sak. Jeg er enig. Vi må handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Derfor må vi også finne globale løsninger. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi.

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5.


Det er lite som tyder på at politikerne er i stand til å innføre tiltak som gjør at vi kan oppfylle målene i Parisavtalen.

Det er dette som er årsaken til at Greta Thunberg satt seg ned foran Riksdagshuset i Stockholm 20. august 2018 å begynte å streike for klimaet. Siden har hun streiket hver fredag for at samfunnet skal innføre tiltak mot global oppvarming. 

Klimastreik og klar tale!
Vi kan nemlig ikke snakke om klima uten å snakke om Greta Thunberg. Hennes protest har blitt en internasjonal bevegelse. 15. mars 2019 streiket 1,4 millioner mennesker i over 120 land. Uka etter samlet 40 000 unge seg til klimastreik i Norge, 15 000 av dem foran Stortinget. Jeg var der også sammen med mange elever fra Nyskolen.

I og med at oppmerksomheten rundt Greta Thunberg og skolestreikene over hele verden er såpass stor, blir hun invitert til å snakke for folk med makt. Hun har snakket på World Economic Forum i Davos, på klimatoppmøtet i Katowice i Polen, for EU og for FN. Budskapet er klart og tydelig:

“'I don't want your hope. I don't want you to be hopeful. I want you to panic.”

Når du hører henne snakke er du aldri i tvil om hva som er budskapet. Den globale oppvarmingen må stanses og det må skje fort. Det må skje nå.

Denne TED-videoen er snart sett 2 millioner ganger. Den ble spilt inn på TEDxStockholm i november 2018. Her får du alle argumentene samlet på et brett. Anbefaler deg sterkt om å vise den for elevene dine:



- Klimaendringer skjer fordi det blir varmere på jorden. Temperaturen stiger fordi menneskene slipper ut for mye klimagass i atmosfæren. Klimaendringene er en global utfordring. Det betyr at de skjer på tvers av landegrenser. Derfor må alle land jobbe sammen for å stoppe klimaendringene. Klimaendringene går hardest ut over de fattige landene.

Dette skriver UNICEF Junior på sine nettsider om bærekraftsmålene. Der finner du også videoer og opplegg du kan bruke i klasserommet.

India og Kina er overrepresentert på lista over verdens 100 mest forurensede byer. Man regner med at 7 millioner mennesker vil dø av uren luft i 2019. Se hele lista her.

Oversikten er basert på tallmateriale samlet inn i 2018 fra 3000 ulike byer og områder over hele verden. Rapporten ble lagt frem av det kinesiske selskapet AirVisual og miljøorganisasjonen Greenpeace.

Men det er ikke bare dårlige nyheter når det gjelder klima. I Paris har myndighetene bestilt 800 elektriske busser som skal ta over for de gamle diesel-bussene. Dette er den største enkeltbestillingen i Europa noensinne.

Chicago er nå den største byen i USA som har forpliktet seg til å dekke 100% av energibehovet fra fornybar energi.

I sentrum av Madrid blir det nå forbudt med privatbiler. Barcelona skal også fjerne de mest forurensende kjøretøyene til neste år.

Klimagassutslippene i Tyskland sank med 4,2% i 2018. Det er den første virkelig store nedgangen i Europas største økonomi.

Og Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad 2019. Det forplikter.

Til undervisningen
I serien Uro på NRK tar Leo Ajkic opp ulike temaer. I episoden “Går jorden under?” er det folks uro for klima som er tema. Den kan være fin å vise klasserommet på ungdomstrinnet og videregående (aldersgrense 9 år). Se serien her.

Klimaskolen har mange oppgaver, aktiviteter og undervisningsopplegg som handler om klima og miljø. Oppleggene er sortert etter klassetrinn og fag, frsa første klasse til videregående.

Klimaendringene kan bremses. Verden har gått sammen på kutte klimagassutslipp med 40% innen 2030. Men mange må omstille seg om vi faktisk skal få det til. Denne videoen fra NORAD kan være en kort innføring om hva det faktsik dreier seg om:

- Klimaendringene skjer nå. Havet stiger. Avlinger svikter. Arter forsvinner. Korallrev ødelegges. Global oppvarming rammer oss alle. Men det treffer de fattigste først. Global oppvarming er i stor grad menneskeskapt. Derfor er verden forpliktet til å handle nå.

























mandag 15. april 2019

Podcast: Rekk opp hånda! Langtidsplan for høyere utdanning med Nina Sandberg


- Vi bruker for lite penger på høyere utdanning, sier Nina Sandberg (AP). Hva i all verden er kunnskapsinvesteringer? Hvor går grensene mellom politikernes styring og lærernes handlingsrom? Og hva er planene for forskning og høyere utdanning på lang sikt. Hør episoden her:




I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Meldingen ble lagt ut av Regjeringen i 2018.

- Ambisjonsnivået er for lavt, Vi satser for lite og vi satser ikke riktig, sier Nina Sandberg.

Nina Sandberg er politiker og sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet. Hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen. Sandberg har tidligere vært ordfører i Nesodden kommune og har jobbet som forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). En politiker med relevant kompetanse med andre ord.

Selv om slike langsiktige planer er viktige for utdanningspolitikken, ønsker ikke Sandberg at politikerne skal styre skolen.

- Vi ønsker ikke et skolesystem der lærerne føler seg styrt av politikerne. Det vi ønsker er skoler som er nedenfra-styrt basert på tillit, sier hun. Det betyr ikke at politikerne ikke skal ha meninger og ambisjoner. Skolen er en av de viktigste tjenestene kommunen tilbyr.

Vi snakker vi om hvordan Norge skal være rustet for fremtiden ved å prioritere god utdanning, innovasjon og forskning - og å nå FNs bærekraftsmål.