mandag 22. april 2019

FNs bærekraftsmål 17: Styrke globalt partnerskap for bærekraftig utvikling


Styrke globalt partnerskap for bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål 17 handler om samarbeid for å nå målene. Å styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.

Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats fram mot 2030. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Finansiering av målene må på plass raskt. Juli 2015 ble landene i FN enige om en felles finansieringsplan for målene, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia. Dessverre er vi ikke engang i nærheten av å oppnå disse forpliktelsene.

- Flere land er på full fart inn i en ny gjeldskrise samtidig som stadig flere selskap utnytter seg av at ulike land har ulike regler for skattelegging. Dette er hindre vi må overkomme om vi skal kunne ha en bærekraftig utvikling. Vi er avhengige av nasjonal ressursmobilisering og styrkede finanssystemer. Derfor er arbeidet for å sikre bærekraftig finansiering så viktig, skriver ForUM på sine nettsider.

Prislappen på å lykkes med bærekraftsmålene er tall av størrelser de færreste mennesker forholder seg til. Å oppnå bærekraftsmålene er beregnet til å koste 1400 milliarder dollar hvert år frem mot 2030!

Mange delmål
Delmålene til bærekraftsmål 17 dreier seg om flere saker: finans, teknologi, kapasitetsbygging, handel, politisk og institusjonell samstemthet, partnerskap mellom flere interesser og data, overvåkning og ansvarlighet.

Finans: Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter.

Teknologi: Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler.

Kapasitetsbygging: Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært.

Handel: Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem. I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang.

Du kan lese mer om delmålene her.

Norges rolle
FN etablerte et forum i 2017 som skal følge opp og overvåke alle landene sine forpliktelser til å følge opp FNs bærekraftsmål. Dette forumet heter "High Level Polical Forum on Sustainable Development" (HLPF).

Forumet møtes hvert år i ECOSOC og hvert fjerde år i Generalforsamlingen. Alle land kan rapportere inn til dette forumet hvordan de ligger an i å oppnå bærekraftsmålene og hva de vektlegger.

Les Norge sine rapporter til HLPF her.

– Vi er grunnleggende avhengige av hverandre i denne verden. Ingen skal utelates. Vi skal utrydde ekstrem fattigdom, samtidig som vi skal bevare klodens bærekraft, sa Erna Solberg da rapporten ble lagt frem i 2016.

Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC) er FNs forum for behandling av økonomiske og sosiale spørsmål, og samordner alt i FN-systemet som blir gjort på disse områdene.

ECOSOC har 54 medlemmer som velges inn for treårsperioder. Vanligvis holdes det tre møter i året. I hovedmøtet inngår det en sesjon på høyt nivå, som betyr at ministre og toppembetsmenn møtes for å diskutere viktige økonomiske og sosiale spørsmål.

Norge sitter i ECOSOC i treårsperioden 2017-2019. Fra i sommer tar sannsynligvis Norge over presidentskapet.

FN har gitt Universitetet i Bergen (UiB) en ledende rolle i arbeidet med å fremme bærekraftsmålene. Universitetet et valgt ut som et av 17 universiteter i verden som skal bidra til økt kunnskap og engasjement om FNs bærekraftsmål. UiB er det første norske universitetet som har institusjonalisert Agenda 2030, og universitetet arrangerer en egen konferanse om bærekraftsmålene hvert år. Les mer om dette her.

Men; Norge har ennå ikke en handlingsplan for hvordan de 17 bærekraftsmålene skal nås. Selv om Stortinget har bedt Regjeringen om å lage en slik plan, og Høyre har det programfestet, er det ingen tegn på at en slik plan er under utvikling. Både Sverige, Danmark og Finland har nå laget handlingsplaner for å nå målene. I følge SDG Index sliter nordiske land særlig med å nå mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, og mål 13 om å stanse klimaendringene.

- Skal Norge bidra til å nå målene, må omfattende grep tas både i og utenfor Norges grenser. Det er ikke mulig å nå målene uten en plan, og det haster, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

Globalt partnerskap
- Bærekraftsmålene skal ikke bare gjelde utviklingsland. Den forplikter alle land. Vi når ikke målene hvis vi ikke får det til for alle, sier Marte Torskenæs, seniorrådgiver i Norad.

Verden må gå sammen på nye måter for å nå verdenshistoriens tøffeste mål. Det kan koste 1400 milliarder dollar i året. Hvem betaler? Og hvordan? Prislappen for å nå målene er høy, men mulig gjennom bedre skattesystemer, kamp mot korrupsjon, overføring av kunnskap og teknologi, å opprettholde bistand og inkludere private selskaper i løsninger. Sammen skal verden styrke samarbeidet for bærekraftig utvikling. Se denne videoen fra NORAD:













SSB: Indikatorer til FNs bærekraftsmål (2018)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar