lørdag 18. mai 2019

Ny internasjonal skolestreik for klima 24. mai - hvordan skape varig miljøengasjement


Fredag 24. mai er det en ny global skolestreik for klimaet. I Norge blir det arrangert skolestreiker blant annet i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen, Tromsø, Hamar, Skien, Drammen, Haugesund og Kongsberg. Flere andre byer er ventet å delta.

Foreløpig er det varslet at det blir skolestreik over 1200 steder i 107 forskjellige land. Det er med andre ord et mektig engasjement som utspiller seg.

Arrangørene mener at ungdommen ikke blir tatt på alvor av politikerne. Selv ikke etter at 40 000 norske barn og unge tok til gatene den 22. mars.



Dette er skolestreikernes krav til regjeringen:
  • Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge
  • Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå)
  • Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.


Istedenfor å diskutere fraværsgrensa burde vi lærere gjøre alt vi kan for å motivere elevene til å ta til gatene å streike for klimaet. Å degradere tusenvis av unge menneskers deltakelse på forrige skolestreik som skulk er helt feil. Det er demokratisk engasjement og aktiv deltakelse vi nå ser. Over hele verden!

Hvordan sørge for at engasjement fører til endring? Hvordan skal vi få til et varig engasjement?

Spørsmålene dukket opp da jeg spurte kolleger om de trodde det ville komme flere eller færre mennesker på denne skolestreiken enn på den forrige.

- De gjør ikke noe annet med engasjementet sitt, annet enn å skolestreike, var det en som sa.

- Men da må vi gjøre noe med nettopp det, sier jeg. Skolen spiller en viktig rolle i å både skape, og bevare ensgasjement og vilje til å gjøre verden til et bedre sted å leve.

Det miljøengasjementet vi ser nå gir oss en unik mulighet til å sette klima- og miljøsaker på timeplanen. Det skal jeg komme tilbake til lett lenger ned i teksten.

Nye rollemodeller
- Activism works. So act, sier Greta Thunberg. Hun har på kort tid blitt en rollemodell for unge mennesker over hele verden. Veldig kort tid faktisk. Det var i august 2018 hun satt seg ned foran svenske Riksdagen og startet skolestreiken for klimaet. Ni måneder senere vet alle hvem hun er.

Hun er ikke alene. En ny generasjon unge aktivister leder an i kampen mot klimaendringer. Les om noen av ungdommene som marsjerer i gatene, og tar ansvar der politikere er mer opptatt av økonomi enn økologi og miljøet vi lever. Tusenvis av unge mennesker over hele verden krever handling.

Alexandria Villaseñor (13) har streiket foran FNs hovedkontor i New York hver eneste fredag siden desember i fjor.

Jamie Margolin (17) står bak Zero Hour. Det er en protestmarsj som er arrangert i Washington D.C. og 25 andre byer.

Haven Coleman (13) leder U.S. Youth Climate Strike. Tretten år gammel!

Xiuhtezcatl Martinez (19) sier han har protesert siden før han hadde lært å gå. Han var bare 6 år da han holdt sin første offentlige tale. Han har ikke tenkt å gi seg.

Isra Hirsi (16) ledet arbeidet med klimastreikene i USA i mars.


Alle disse menneskene gjør mye mer enn "å være engasjert". De krever handling. Du trenger ikke å ha stemmerett for å ha rett til å bruke stemmen din!

Organisasjoner
Noe av det lureste du kan gjøre for å få noe ut av ditt eget engasjement er å støtte eller å bli medlem av en organisasjon som jobber for de sakene du brenner for. Der møter du likesinnede, og får muligheten til å gjøre en forskjell allerede nå. Organisasjonserfaring gir deg også gode fordeler hvis du senere vil søke på jobber innenfor samme fagfelt senere i livet.

For å legge makt bak ordene må du vise gjennom handling at du mener alvor.


Meld deg inn i en organisasjon og delta aktivt. Eksempel på organisasjoner som jobber for miljøet er Natur og ungdom, Miljøagentene, Spire og Changemaker.

Natur og ungdom er den største miljøorganisasjonen for unge i Norge. Med nesten 8000 medlemmer fordelt på over 70 lokallag som jobber med miljøsaker der de bor. De mener at lokale miljøutfordringer må sees i en større sammenheng, hvor alle de mindre og lokale problemene til sammen utgjør et stort problem. Derfor mener de at den beste måten å jobbe for naturen er å jobbe både med lokale saker, ta vare på verdens artsmangfold og ved å begrense de menneskeskapte klimaproblemene.

Miljøagentene er en organisasjon for barn. De verken støtter eller er støttet av noe spesielt politisk parti, men prøver heller å få alle de politiske partiene til å bli enda flinkere til å ta vare på jorda. De favoriserer heller ingen livssyn eller religion, men synes alle skal bli flinkere til å respektere hverandres tro og livssyn.

Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. De ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har de fokus på miljø, matsikkerhet, internasjonal handel og bærekrafig byutvikling. Utviklingsfondet er moderorganisasjonen.

Changemaker er Norges største ungdomsorganisasjon som kun jobber med utviklingspolitikk. Urettferdighet er et problem skapt av mennesker, og det er mennesker som kan løse det. De jobber med å sette søkelyset på problemene, finne løsningene, og påvirke politikerne til å gjennomføre dem. De jobber også med klima- og miljøproblemet. De mener at Norge som en rik oljenasjon har et ansvar med å kutte klimagassutslipp nasjonalt, og bidra til det globale grønne skiftet.

Hva gjør vi på skolen?
En ting du kan gjøre er å invitere en eller flere medlemmer av organisasjonene ovenfor til å snakke om klima og miljø på skolen. Alle organisasjonene har opplegg som passer for de fleste alderstrinn.

Den nye serien Our Planet - vårt utrolige hjem på Netflix er meget god. Her lærer du hvordan klimaendringer påvirker alle levende organsismer.

Delta på strandrydde-dager og andre aksjoner som går ut på å plukke søppel i lokalmiljøet. Da er det også viktig at skolen din dokumenterer dette og publiserer det på skolens nettside

Dere kan også arrangere aksjoner, kampanjer, skrive innlegg i lokalavisa, skrive epost til lokale politikere, pepre sosiale medier med relevante linker og bilder. 

Lær elevene å bli bevisst på sitt eget forbruk. Hvor mange nye klær trenger vi egentlig?

Andre smarte ting du kan gjøre er å markere dager som Stop Food Waste Day 24. april. Det finnes også en rekke FN-dager som er relevante:

Verdensdagen for ville dyr og planter 3. mars
Internasjonal dag for skog 21. mars
Verdens vanndag 22. mars
Verdensdagen for bier 20. mai
Internasjonal dag for biologisk mangfold 22. mai
Verdens sykkeldag 3. juni
Verdens miljødag 5. juni
Internasjonal dag for verdens hav 8. juni
Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke 17. juni
Verdens befolkningsdag 11. juli
Internasjonal dag for bevaring av ozonlaget 16. september
Verdens matvaredag 16. oktober

Liste over FN-dager finner du her.

Som lærer er det viktig at du holder deg oppdatert på det som har med klima og miljø og gjøre. Det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) la i mars fram sin rapport. Den viser at forringelse og ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker globalt.


Hvis du lykkes med å motivere elevene dine til å jobbe for en bedre verden, er det viktig at du kan svare på spørsmålene de helt sikkert vil stille. Rapporten fra Naturpanelet gir deg svar på mye.
Og så kan man selvfølgelig skolestreike for klimaet hver eneste fredag frem til kravene i Paris-avtalen er innfridd!

1 kommentar:

  1. Flott post! Utdanningsforbundet på min skole har vedtatt flystopp og håper andre skoler og fagforeninger vil droppe flyreiser der disse ikke er nødvendige. Det er et konkret tiltak som monner og som er lett å gjennomføre! Ta diskusjonen på din skole! #flystopp #lærereforklima https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2019/mai/larerne-ma-ogsa-ta-greta-thunberg-pa-alvor/

    SvarSlett