Podcast: Formidling i klasserommet

Formidling er en viktig del av livet på skolen. Å formidle betyr egentlig å være et mellomledd. Det beskriver jobben i klasserommet ganske godt.

- Fortellerkunsten har eksistert så lenge menneskene har eksistert. For vi har hatt behov for å kommunisere, sier Ine Mariel Solbakken. Hun er er leder og grunnlegger av fortellergruppa StorySquad. De viderefører og iscenesetter den muntlige fortellertradisjonen.

Men selv om formidlingen er eldgammel, er begrepet ganske nytt. Fra og med 1990-årene begynte man å bruke formidling i alle mulige sammenhenger. I hverdagsspråket betyr formidling å være et bindeledd mellom den som har et behov og den eller det som kan tilfredsstille det.

- Hvis behovet er kunnskap, slik det er for elever og studenter, enten de vedkjenner seg det eller ikke, så er læreren den som er satt til å tilfredsstille det, skriver kunsthistorieker Gunnar Danbolt i Kulturrådet i en artikkel.

Formidlingen handler ikke bare om hva vi sier, men om hvordan vi sier det. Og her er kroppsspråket viktig. Liv Anne Fossbråten ved Høgskolen i Østfold har forsket på lærernes kroppsspråk.

Det Fossbråten ville undersøke var hvordan lærere viser antipati og sympati i klasserommet bare ved hjelp av hvordan man beveger seg, og hvor man ser ofte og hvem man ikke ser i det hele tatt. Kort sagt; lærernes kroppsspråk. Hun har vært til stede på hundre skoler i fem fylker over en periode på tre år.

Det hun fant ut var urovekkende. Hun så lærere som mobbet, lærere som ignorerte elever, lærere som himlet med øynene når elevene ga feil svar. Hun så elever som ikke ble fulgt opp av læreren sin. Bare halvparten av lærerne oppga at de var bevisst sitt eget kroppsspråk.

Komiker Christian Mikkelsen har i serien Strømmeland  på NRK TV sett på læreren i klasserommet og laget en hysterisk morsom sketsj om anslagslæreren. Den er faktisk litt nærmere virkeligheten enn bare nesten.

Her kan du høre tre episoder av Rekk opp hånda som handler om formidling på ulike måter:

Skråblikk på læreren med Christian Mikkelsen
I denne episoden tar vi et skråblikk på læreren. Hva er en typisk lærer? Hvordan kan man være morsom i klasserommet, uten å være klein? Komiker Christian Mikkelsen er gjest. Hør episoden her:

Historiefortelling med Ine Mariel Solbakken
Fortellerkunsten ble en åpenbaring for meg, sier Ine Mariel Solbakken. Hvilken betydning har historier og fortellerkunst i skolen? Og hva skjer egentlig når en skole blir invadert av en fortellerrazzia? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:

Lærernes kroppsspråk med Liv Anne Fossbråten
Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende. Hva hun fant ut hører du i denne episoden av Rekk opp hånda:

Les også:
Hva er formidling?

Foto: Martin Johannessen

Podcast: Hva vil det si å være lærer?

Lærere er ofte gjester i Rekk opp hånda. Det er fordi læreren har verdens viktigste yrke. Jobben går ut på å strekke og løfte elevene, trøste og bære - og hjelpe de å bli gode både faglig og sosialt. Men nå er det sommerferie og på tide å legge lene seg tilbake og legge beina på bordet. I disse tre episodene dykker vi ned i ulike aspekter av det å være lærer.

Kontaktlærerrollen - med Heidi Granberg
- Å være kontaktlærer er en fantastisk jobb, sier Heidi Granberg. Men vi har for liten tid og får ikke godt nok betalt. Bare tenk deg at du har personalansvar for tretti personer og bare 45 minutter avsatt i uka til å utføre jobben? Sånn er hverdagen til mange kontaktlærere.



Læreryrket er et omsorgsyrke - med Thomas Løkka Andersen
- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier.



Har læreren blitt klassens klovn - med Lisa Kara Fröyland
- Læreren skal være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste myndighet, sier ungdomsskolelærer Lisa Kara Fröyland. I stedet har læreren tatt på seg rollen som underholder i klasserommet. Har læreren blitt klassens klovn?



Foto: Martin Johannessen

Barnas Valg 2019: Hvordan hadde Norge sett ut dersom barn fikk bestemme?

Barnas Valg er tilbake! Hvordan hadde Norge sett ut dersom barn fikk bestemme? Det får vi svaret på når Redd Barna og Nordic Screens for andre gang arrangerer et eget valg for barn.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 er et lokalvalg i Norge 9. september 2019. Ved valget skal det velges representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.

Barnas Valg er en digital plattform for barn og unge som presenterer demokrati, valg og Norges politiske system på en informativ, interaktiv og engasjerende måte. Her vil barn og unge få mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene.

I forbindelse med Stortingsvalget for to år siden stemte over 60.000 barn i Barnas Valg. Denne høsten er det kommune- og fylkestingsvalg, og alle som går i 5.- 10. klasse kan gjennom Barnas Valg stemme på det partiet de mener bør vinne valget i sin kommune.

Stian Barsnes Simonsen er programleder denne gangen også. Jeg har spurt han om hvorfor Barnas Valg er viktig?

- Barnas Valg er viktig fordi prosjektet løfter noen av barns elementære rettigheter;

• retten til å si sin mening
• retten til å bli lyttet til
• retten til å få sitt samfunn forklart på en forståelig måte.

- Barnas Valg skal løfte demokratiet både å ved kommunisere politikk og samfunnspåvirkning på en engasjerende og forståelig måte, men også ved å inkludere og fremheve barns meninger ved faktisk å la dem stemme. Når 60 000 barn gjør det, blir resultatet umulig å ingorere for myndigheter og voksensamfunnet ellers, sier han.

- Helt konkret er det godt dokumentert at så kalt "mock-elections" utvilsomt er den mest effektive måten å lære barn om demokrati.

- Vi er overbevist om at Barnas Valg gir norske barn en større forståelse av samfunnet de lever i, øker motivasjonen for å påvirke, og konkret vil øke valgdeltagelse i Norge på lang og kort sikt. Har du stemt i hvert valg fra du var 9 år, tror vi det skal mye til for plutselig å slutte med det når du fyller 18.

- Sekundært tror vi Barnas Valg også engasjerer de voksne på en annen og ny måte enn politikk har lykkes med tidligere. Både fordi at tydelighet og forenkling fungerer like godt på voksne som for barn... og fordi barn ofte styrer samtaleagendaen hjemme. Vi tror på frasen "stemmer barnet ditt, stemmer du".

- Vi ser også fra forrige runde av Barnas Valg at de største partiene i Norge har justert kommnuikasjonsstrategieen sin, blant annet etter Barnas Valgs mal. Jo flere politikere og partier vi har som bestemmer seg for å vinne Barnas Valg - jo mer har vi lykkes med å være viktig - så vi håper alle lærere og foreldre legger til rette for at elevene/barna deres får gitt sin stemme innen 5. september, sier han.

Hva er målet med prosjektet?

- Målet med prosjektet er å styrke barns plass i demokratiet, gjennom kunnskap og medvirkning. Gjennom det styrker vi demokratiet i seg selv, sier Barsnes Simonsen.

- Dette føyer seg inn i Norges demokratiske historie helt tilbake til Eidsvollmennenes tid.

- Da folkeavstemming ble innført i Norge, fikk hver eneste som ønsket å anvende sin stemmerett opplest hele grunnloven før de fikk gi sin stemme. Kunnskap, så medvirkning. Et veldig viktig prinsipp.

- Det gikk riktig nok over 100 år til før alle voksne, inkludert de fattige, hadde stemmerett. Nå, ca 100 år etter det igjen har vi endelig fått et valg som også løfter barns meninger så høyt at hele samfunnet må lytte! Ikke full stemmerett, men likevel en stemmerett tilpasset barn, avslutter han og oppfordrer alle skoler til å delta i Barnas Valg 2019.

Barnas valguker og Barnas valgdag
Opplegget er laget for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Fra 19. august braker det løs på www.reddbarna.no/barnasvalg. Dette er noe av det som kommer:

• Seks informasjonsvideoer som forklarer hvordan lokaldemokratiet fungerer, hva en ordfører gjør og hvordan barn kan påvirke lokalpolitikken
• Seks nye episoder av Barnas Valgshow som fokuserer på klima, helse, skole, fritid, transport og arbeid
• Quiz om politikk
• Norges første valgomat for barn
• Årets Barnas Valg-låt med musikkvideo
• Undervisningsopplegg for lærere
• Barnepartiprogrammer - hvert parti har laget ett barnepartiprogram for hvert fylke

De digitale stemmeurnene åpnes 26. august, og alle som går i 5.-10. klasse kan stemme helt fram til Barnas Valgdag 5. september. Resultatet av Barnas Valg annonseres 6. september med en LIVE-sending fra Rikssalen i Eidsvollsbygningen, der grunnloven ble vedtatt.

Foto: Redd Barna.

Podcast: Rekk opp hånda! Sommeravslutning del 2 med Jørgen og Martin og noen flere

Rekk opp håndas sommeravslutning fant sted på Uhørt i Oslo tirsdag 4. juni. Her kan du høre del 2. Vi tar en real evaluering av årets episoder. Vi får også noen fine replikker fra Heidi Granberg, Lisa Fröyland, Liv Anne Fossbråten, Ine Mariel Solbakken og Andreas Brekke. Hør episoden her:

Rekk opp hånda har mye å feire dette halvåret. Vi har fått over 1100 følgere på Facebook-siden - og episodene er lastet ned over 170 000 ganger. Det har vi feiret med Napoleonskake!

Tusen takk til alle som lytter og diskuterer og kommer med tips til tema og gjester. Vi kan allerede nå love at høsten vil by på gode samtaler med kloke og spennende skolefolk.

Hør Rekk opp håndas sommeravslutning del 1 her.

Foto: Ellen Romstad

Podcast: Rekk opp hånda! Sommeravslutning del 1 med Elin Måge, Liv Anne Fossbråten og Thomas Løkka Andersen

Rekk opp håndas sommeravslutning fant sted på Uhørt i Oslo tirsdag 4. juni. I del 1 er Elin Måge, Liv Anne Fossbråten og Thomas Løkka Andersen gjester. Vi snakker om de ulike sidene ved læreryrket, om utfordringer, om dialog, om karakterfri vurdering og kroppsspråk. Hør episoden her:



Hør også tidligere episoder med kveldens gjester:

Thomas Løkka Andersen om læreryrket som omsorgsyrke
- Mennesker er viktigere enn målstyring, sier kontaktlærer Thomas Løkka Andersen. Skal vi få til fag må det relasjonelle være på plass. Læring er betinget av trygghet og trivsel. Det er fundamentet for alt vi gjør i skolen. Men det relasjonelle drukner i målstyring. Og politikerne er mer opptatt av synsing og snarveier.

Liv Anne Fossbråten om lærernes kroppsspråk

Liv Anne Fossbråten fra Høgskolen i Østfold har bakgrunn som skuespiller og lærer. Hun har forsket på lærernes kroppsspråk. Fra en stol bakerst i 100 klasserom har hun studert lærere over tre år. Det hun så var urovekkende.

Elin Måge om karakterfri underveisvurdering
- Heller respons enn karakterer, sier Elin Måge. Det gir mer tid til kreativitet og til å lage ting. Elin Måge er lærer på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum. Vi snakker om karakterfri underveisvurdering og bruk av video i klasserommet. 

Foto: Ellen Romstad

Podcast: Rekk opp hånda! Skoleutvikling med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad

Hva er egentlig skoleutvikling? Vi får besøk av Øystein Gilje og Bjørn Bolstad fra Universitetet i Oslo for å snakke om FIKS. Det står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. Det handler om forskning, formidling, etterutdanning og skoleutvikling i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:

Øystein Gilje (@ogilje) er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Han har skrevet bøker og artikler. Han ledet prosjektet Ark&App som ble avsluttet i 2016. Nå er han faglig leder for FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen).

Bjørn Bolstad (@BolstadB) jobber også på Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som rektor på Ringstabekk skole i Bærum i en årrekke og har blogget om dette på En rektors bekjennelser. Nå er han seniorrådgiver i FIKS og jobber med faglig innhold og formidling.

Hør også episoden der vi snakker om dybdelæring med Øystein Gilje og Bjørn Bolstad.

Gjennom ordningen desentralisert kompetanseutvikling, som er en måte å finansiere skoleutvikling på, kan skoleeiere få mulighet til å samarbeide med et universitet eller høyskole. Og gjennom dette samarbeidet kan de lage gode kompetanseutviklingsprogram eller opplegg for lærere. Målet er å få til en kollektiv bedring av praksis på skolene. Og det er dette FIKS jobber med. De jobber også med innovasjon, vurdering, programmering og forskning.

- Vi møter lærere og skoleledere i Oslo og Akershus gjennom en rekke ulike aktiviteter, på samlinger, på skoler og i klasserommet, sier Øystein Gilje. Vi jobber også selvfølgelig med fagfornyelsen, dybdelæring og kompetansebegrepet.

Det dreier seg og forskning, formidling, etterutdanning og skoleutvikling i denne episoden av Rekk opp hånda.

Les også:

FIKS - Forskning innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (UiO)

Foto: Magnus Andersen / Både Og