mandag 26. august 2019

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 58: Dybdelesing med Marte Blikstad-Balas


Forskere i USA har funnet ut at når vi leser mye bare skjerm, så vil vi forvente avbrudd, forstyrrelser og kortere tekster også når vi leser på papir. Typisk for skjermlesing er at det er mye avbrudd hele tiden. Hvordan påvirker dette undervisningen i klasserommet? Vi snakker om dybdelesing med professor Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:


Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Faglige interesser er blant annet literacy, lesing, skriving, digitale medier, klasseromsforskning og norskdidaktikk. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda to ganger tidligere.

Et av kjennetegnene ved lesing på skjerm er mye avbrudd, forstyrrelser popper opp hele tiden. Og leser du avistekster på nett så kommer det også opp forslag til andre tekster du skal lese. Typisk for skjermlesing er at det er mye avbrudd hele tiden.

- En av utfordringene er at hjernen vår har blitt vant til at det skjer ting hele tiden, sier Blikstad-Balas. Dermed simulerer den utålmodighet. Det går ut over konsentrasjonen.

Maryanne Wolf fra Universitetet i California forsker på dette. Hun hevder at dybdelesing krever ekstra tid og begrepsmessig innsats. Dybdelesingen kan bli truet av lesemåter som privilegerer hurtigprosessering av ulike typer informasjon på kort tid:

- Det er fordi når lesere bombarderes med en stadig strøm av nye sanseinntrykk, så påvirker dette i betydelig grad kvaliteten på oppmerksomheten og hukommelsen deres. Hvis det vi vet bidrar til å forutse det vi leser, og vi bruker mindre tid på å sammenfatte det vi vet, vil det svekke virkningene til resten av dybdelesingsprosessene, sier Wolf.


- Det som skjer nå er at vi blir fortere utålmodige når vi leser, sier Blikstad-Balas. Men lesekondis er trenbart, sier hun. Det er viktig informasjon for lærerne i klasserommet.

Hvordan vi skal trene på dybdelesing? Og hvordan vi kan ta hensyn til unge hjerner som forventer hyppige avbrudd er tema i denne episoden av Rekk opp hånda.



Les også:

Digital Text is Changing How Kids Read - Just Not in the Way That You Think


Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 23. august 2019

Rekk opp hånda LIVE: Fagfornyelsen


Velkommen til innspilling av podkasten Rekk opp hånda på Gyldendalhuset! Fire ganger i løpet av høsten tar vi med oss mikrofoner ut av studio og inviterer en interessant gjest til en matnyttig frokostsamtale om et tema som opptar oss alle for tiden, nemlig fagfornyelsen.

Vi sørger for faglig påfyll, kaffe og croissanter – og du får forhåpentligvis en god start på dagen. Dørene åpner klokka 0800, opptaket av podcast-episoden starter 0830 og skal være ferdig til 0900.

Fredag 30. august: Vi snakker med Judith Klein om de tverrfaglige temaene i fagfornyelen. Judith Klein er medlem i tverrfaglig gruppe i arbeidet med fagfornyelsen.

Fredag 11. oktober: Vi snakker med Kathinka Blichfeldt om dybdelæring i fagfornyelsen. Kathinka Blichfeldt er lærer og forfatter av "Kontekst 8-10"-bøkene. Hun jobber ved Senter for Livslang læring.

Fredag 1. november: Vi snakker med Steffen Handal om vurdering i fagfornyelsen. Steffen Handal er lærer og har vært leder i Utdanningsforbundet siden 2015.

Fredag 6. desember: Gjest og tema er foreløpig ikke klart.

Gratis adgang og ingen påmelding nødvendig. Vi ses!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

Statped på Arendalsuka 2019 (video)


Statped hadde seks arrangement under Arendalsuka 2019. Jeg deltok som møteleder på to av arrangementene. Du kan se opptak fra begge to under: 

Spill og gaming som verktøy for inkludering?
Spill og gaming er omdiskutert, men har vist seg å inneholde interessante muligheter når det gjelder læring og skole. Kan dette være viktige virkemidler å ta i bruk for å skape motivasjon, hindre frafall og utenforskap?


Medvirkende:
Martin Johannessen,
ansvarlig for Podcasten Rekk opp hånda
Espen W. Langbråten, Statped læringsressurser og teknologiutvikling
Morti Kvisvik, Spillhuset i Bærum kommune og foredragsholder
Camilla Wiig, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Camilla Lynne Bakkeng, gamer-mamma
Turid Kristensen (H), Stortinget, Utdannings- og forskningskomiteen


 


Mobiltelefon i skolen – nyttig verktøy eller distraksjon?
Mange skoler nedlegger forbud. Andre ønsker å se på muligheter. Men handler debatten bare om mobilen som distraksjon og uromoment? Hva med elever som kan ha stor nytte av mobiltelefonen som et redskap for bedre læring? Hva med elever med dysleksi, elever som strever med struktur eller elever som av andre grunner har stor nytte av mobilen som et læringsverktøy?

Medvirkende:
Martin Johannessen, ansvarlig for Podcasten Rekk opp hånda
May Dypdalen, rektor, Stuenes skole
Alida de Lange D'Agostino, leder, Elevorganisasjonen
Vigdis Lothe Waaler, spesialpedagog ved Rustad skole, Ås kommune
Trond Markussen, president i NITO
Torstein Tvedt Solberg (A), Stortinget, Utdannings- og forskningskomiteen

mandag 19. august 2019

Ny dokumenter: "Våre håpefulle": én klasse - ti år - tolv skjebner


"Våre håpefulle" er en dokumentarfilm og TV-serie fra regissør Guro Saniola Bjerk, produsert av Spætt Film AS og produsent Håvard Wettland Gossé. TV-serien har premiere på TV2 i august og vil bli vist i tre episoder. Dette er dokumentaren alle skolefolk må få med seg!

Dokumentaren følger Morten og hans klassekamerater ved Seida skole fra 1. til 10. klasse.
Fra elevenes perspektiv ser vi hvordan det er å vokse opp på en liten norsk skole – på godt og vondt.


Podcast: Rekk opp hånda! ep. 57: Læringsteknologi i klasserommet med Ellen Romstad


Hva er egentlig et digitalt klasserom? Hvordan endrer digital læringsteknologi måten vi underviser på? Vi snakker med Ellen Romstad fra Høgskolen i Østfold. Hun har jobbet med edtech, apper og digital teknologi i en årrekke. Hør episoden her:



Ellen Romstad er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. Hennes faglige interesser er blant annet IKT og læring i skole og barnehage, med tanke på digital didaktikk og undervisning og klasseledelse i teknologirike klasserom. Hun står også bak Facebook-gruppa DIS- data i spesialundervisningen! og Facebook-siden L1- Ellens beste skoleapper og litt til. Begge anbefales på det varmeste! Romstad har også en master i pedagogikk, med fordypning i spesialpedagogikk.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 18. august 2019

10 tips til en god skolestart for lærere


Skolestarten er rett rundt hjørnet. Tusenvis av barn skal begynne på skolen for aller første gang. Og tusenvis av andre skal fortsette der de slapp i juni. Alle sammen fortjener et trygt skolemiljø. Alle sammen fortjener et godt læringsmiljø. Alle sammen fortjener gode lærere.

Her er mine 10 tips til en god skolestart for lærere:

1. Vær blid og si hei! Et vennlig smil og et håndtrykk er det enkleste og beste trikset i boka for at folk skal føle seg sett. Hvis du føler deg sett allerede første skoledag er sjansen stor for at du føler deg sett de neste dagene også. Dessuten er det hyggelig.

2. Vær godt forberedt! Du er sjefen i klasserommet. Det er du som kan faget du underviser i best. Alle skal lære seg å skrive, lese, regne og tenke selvstendige tanker. Alle skal lære seg å løse problemer som oppstår. Alle skal lære seg å lære. En faglig trygg lærer motiverer elevene.

3. Vær nysgjerrig! Alle mennesker har en historie som er spennende. Alle elever har en historie å fortelle. Det er din jobb å tro på den!

4. Finn juvelen i hvert barn! Læring er mye mer enn det vi kan måle gjennom tester og prøver. Elevene har mange talenter og mange gode egenskaper. Dessverre er det ikke alltid at disse ferdighetene blir viet særlig oppmerksomhet i skolen. Men hva om vi virkelig gjorde en innsats for å finne disse juvelene i hvert enkelt barn, finne talentene, interessene, egenskapene og ferdighetene, at vi fokuserte på overfloden av evner og ferdigheter – virkelig fant juvelene – og så jobbet aktivt for å inkludere dem i undervisningen?

5. Vær inkluderende! Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer. Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen kontinuerlig arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke.

6. Ha et positivt elevsyn! En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn. At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

7. Vær ambisiøs! Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet. Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre. Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

8. Vær motivert! Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så barnet ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

9. Holde deg oppdatert! Alle fag er i stadig endring og neste skoleår trer fagfornyelsen i kraft. Sørg for å holde deg faglig oppdatert! Les bøker, artikler, se videoer, hør på podcaster, bli med på kurs og konferanser. En faglig oppdatert lærer, er en bedre lærer.

10. Vær snill mot kollegaene dine! Å være ny lærer på en skole kan være skummelt. Derfor er det viktig at nettopp du sørger for å være snill mot alle de nye lærerne som begynner på din skole. Det skader ikke å være snill mot de du kjenner fra før heller. God skolestart alle sammen!

Foto: pixabay / stux

lørdag 17. august 2019

Konferanse: Psykisk helse i skolen - 18. og 19. november 2019


Konferansen Psykisk helse i skolen arrangeres på Gardermoen 18. og 19. november 2019. Konferansen er et samarbeid mellom JobbAktiv og Lærerbloggen.

Hele programmet finner du her. NB: Redusert deltakeravgift ved påmelding før 18. august!

Konferansen tar for seg blant annet skolereformene de siste ti år, de nødvendige forutsetningene for god psykisk helse, og vil dessuten se nærmere på praktiske eksempler og løsninger.

Her er en liten oversikt over noen av foredragene på konferansen:
  • Knust av reformer?
  • Grunnforutsetninger for god psykisk helse.
  • Inkludering, vennskap og trygge relasjoner
  • Regulering som nøkkelbegrep for skolens psykiske helsearbeid
  • Når barnet ikke vil gå på skolen

Peder Haug spør om feilslåtte reformer kan ha bidratt til å skade den psykiske helsen til norske skoleelever?

Mellom 15-20 prosent av ungdom i Norge har i dag klare symptomer på depresjon. Andelen øker fra ungdomstrinnet til videregående, ifølge statistikk fra Bufdir. Lisbeth Iglum Rønhovde skal snakke om grunnforutsetninger for god psykisk helse.

Charlotte Duesund skal snakke om inkludering, vennskap og trygge relasjoner. Hvordan kan man forstå dette i arbeidet med psykisk helse. Hun presenterer praktiske tilnærminger med flere eksempler fra ulike skoler og klasserom.

De siste 15 årene har psykolog Trond Haukedal hatt en stor økning av barn og unge i sin klinikk. Han har møtt svært mange drop-out elever og deres foreldre. Han tar opp temaer som skolevegring, drop-out, mentalisering og mestringsfølelse i sitt foredrag.

mandag 12. august 2019

Podcast: Rekk opp hånda ep. 56: Hukommelse med Ylva Østby


Ylva Østby er nevropsykolog og forfatter av boka "Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse", som hun har skrevet sammen med Hilde Østby. Hvorfor husker vi noe, men glemmer noe annet? Er barn og ungdoms hukommelse annerledes enn hos voksne? Dette får vi svar på i denne episoden av Rekk opp hånda. Hør episoden her:




Ylva Østby er nevropsykolog og forfatter. Hun har doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo der hun skrev oppgave om nevrokognitiv utvikling i barne- og ungdomsårene. Hun er nå postdoktor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har også skrevet boka  dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse" (Cappelen Damm, 2016), sammen med søsteren sin, Hilde Østby.

- Hukommelse er at vi tar vare på noe i hjernen vår sånn at man kan hente det opp igjen seinere, sier Ylva Østby.

- Vi har forskjellig typer hukommelse. Vi har det som kalles for eksplisitt hukommelse, som er det man driver mye med på skolen. Bortsett fra i gymtimene, da bruker man mye implisitt hukommelse. Implisitt hukommelse er ferdigheter og vaner og forskjellig ting man ølver inn i hukommelsen.

- Men hukommelse er også noe som er enda større enn det, nemlig vår selvbiografiske hukommelse, som er alle minnene våre.

Hukommelse og oppmerksomhet er et viktige og spennende temaer for arbeidet vårt i skolen. Vi er derfor veldig glade for at det er er tema i den første episoden dette skoleåret. Men hva er minnespor? Det får du svar på i denne episoden av Rekk opp hånda!

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 10. august 2019

Undervisningsopplegg: TV-aksjonen 2019 - Nå er det hennes tur


TV-aksjonen 2019: Hva betyr det at vi blir født med ulike utgangspunkt? Hvilke konsekvenser har det at noen diskrimineres – og hva kan vi oppnå hvis alle får de samme mulighetene? Undervisningsopplegget til årets TV-aksjon er underveis og handler om likestilling og kvinners rettigheter.


Årets TV-aksjon går til CAREs arbeid for likestilling og kvinners rettigheter. Under slagordet "nå er det hennes tur" har årets aksjon som mål å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder. I praksis vil det innebære å gi 400.000 kvinner i ni land muligheten til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt.

Salaby har i år som tidligere laget et eget undervisningsopplegg for årets aksjonssak i samarbeid med CARE og TV-aksjonen. Skolesidene er gratis og åpne for alle, og målet med dem er å spre kunnskap om temaer som likestilling og urettferdighet. Gjennom aktiviteter i opplegget får elevene selv kjenne på urettferdighet, og får dermed en bedre forståelse av hvordan det er å oppleve dette daglig.


Undervisningsopplegget er laget fra barnas perspektiv med utgangspunkt i deres hverdag. Gjennom videoer og interaktive øvelser ønsker vi å engasjere elevene og lære dem om grunnleggende problemstillinger rundt likestilling.

Sidene vil bestå av èn ressurs for elevene – og en egen for lærerne. På lærerens side finnes fellesaktiviteter og veiledning til undervisningsopplegget. På elevens side finner du videoer, tekster og spill til bruk i mindre grupper eller individuelt.

Sidene åpner til skolestart 2019.

Foto: Gyldendal.

onsdag 7. august 2019

Arendalsuka 2019


Arendalsuka finner sted neste uke og jeg skal være med for første gang i år. Arendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.
 

Hele programmet for Arendalsuka finner du her.

Skole og skolepolitiske emner er en naturlig del av uka. Og det er mange ulike arrangement som dekker dette feltet. Søk opp "utdanning" i programmet så kommer du rett til arrangementene som handler om skole.

Jeg skal lede to arrangement, som begge er i regi av Statped.

Tirsdag 13. august kl. 11.00 til 12.00
Spill og gaming som verktøy for inkludering?
Sted Clarion Hotel Tyholmen, Stuen


- Spill og gaming er omdiskutert, men har vist seg å inneholde interessante muligheter når det gjelder læring og skole. Kan dette være viktige virkemidler å ta i bruk for å skape motivasjon, hindre frafall og utenforskap? Vi ønsker å vise eksempler på muligheter som spill og gaming gir, og øke innsikten i tematikken gjennom en samtale om temaet.

Deltagere er:

Espen W. Langbråten, Statped læringsressurser og teknologiutvikling
Morti Kvisvik, Spillhuset i Bærum kommune
Camilla Lykke Bakkeng, gamer-mamma
Turid Kristensen (H), Stortinget, Utdannings- og forskningskomiteen
Astrid Camilla Wiig, universitetslektor Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Institutt for pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge


Tirsdag 13. august kl. 12.00 til 13.00
Mobiltelefon i skolen – nyttig verktøy eller distraksjon?
Sted Clarion Hotel Tyholmen, Stuen


- Debatten om bruk av mobiltelefon på skole og klasserom ruller. Mange skoler nedlegger forbud. Andre ønsker å se på muligheter. Men handler debatten bare om mobilen som distraksjon og uromoment? Hva med elever som kan ha stor nytte av mobiltelefonen som et redskap for bedre læring? Hva med elever med dysleksi, elever som strever med struktur eller elever som av andre grunner har stor nytte av mobilen som et læringsverktøy? Hvorfor skal de måtte legge det verktøyet de bruker i hverdagen ellers bort, når de kommer på skolen?

Deltagere er:

Alida de Lange D'Agostino
, leder av Elevorganisasjonen
May Dypdalen, rektor ved Stavenes ungdomsskole
Vigdis Lothe Waaler, spesialpedagog ved Rustad skole, Ås kommune
Trond Markussen, leder av NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon)
Torsten Tvedt Solberg (A), stortingsrepresentant, Utdannings- og forskningskomiteen
Øystein Gilje, førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo

Begge arrangementene streames, men tegnspråktolket kun for de som er til stede. Opptak av arrangementet publiseres på statped.no i etterkant. Opptakene vil bli tekstet.

Foto: Statped.

fredag 2. august 2019

Skolemat - en selvfølge på Nyskolen i Oslo


Debatten om skolemat blusser opp med jevne mellomrom uten at det blir noen endringer nasjonalt. Og nå er vi igang igjen. Forskere ved Universitetet i Agder slår fast at gratis skolemat utjevner sosiale forskjeller. Det burde være grunn til jubel, men ikke alle liker det forskerne har kommet fram til.

Arbeiderpartiet jubler, mens Høyre heller vil snakke om flere og bedre lærere.

– De viktigste funnene er at vi faktisk for første gang viser at et gratis skolemåltid i henhold til de norske kostrådene, virker sosialt utjevnende ved at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere, sier Frøydis Vik, forsker og prosjektleder ved Universitet i Agder (UIA) til NRK.

- De fleste land i Europa har skolemat, vi har det ikke. Det er det på tide at vi får til, sier Jonas Gahr Støre til NRK.

– Det aller viktigste for å utjevne sosiale forskjeller er å ha en god lærer i klasserommet, derfor prioriterer vi det høyere. Jeg mener vi først og fremst må være opptatt av lærernes kompetanse og bedre spesialundervisning, sier Mathilde Tybring-Gjedde til NRK.

I juni behandlet Stortinget et representantforslag fra SV om gratis skolemat, som ikke ble vedtatt. SV og Arbeiderpartiet har foreslått at "Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen. Ordningen med skolemat skal finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som en del av folkehelsearbeidet." Det blir altså ikke vedtatt.

MDG, Rødt og Senterpartiet støtter et slik forslag, mens Høyre, Krf, Frp og Venstre er i mot.

Varm lunsj
På Nyskolen i Oslo har vi servert elever og ansatte varm lunsj i 15 år - vi får til og med frukt! Maten lages på et kjøkken av en kokk med god hjelp av elever - som også er med på å ta oppvasken. Dette har fungert veldig bra og ikke gått utover lærernes arbeidstid.

Jeg mener at det har gitt økt trivsel for alle. Og vi har veldig gode lærere - hvis noen skulle lure på det. Det er med andre ord fullt mulig å få til begge deler - både god mat og gode lærere.

Selv om det er opplagt at barn med mat i magen er mer opplagte enn barne uten mat i magen, er det mange som mener at matpakka skal trumfe gratis skolemat. Jeg sliter med å finne de gode argumentene for at matpakka skal være best.

Debatt og diskusjon
Etter at forskningen om skolemat ble kjent i slutten av juli har det vært mange diskusjoner på Facebook, blant annet i gruppa Status Lærer.

Her har jeg plukket ut to argumenter mot og to argumenter for skolemat som på ulike måter peker på viktige sider ved debatten

"Hvem skal betale, hvor skal maten lages, og hvem skal lage den? Lærerne skal ihvertfall ikke bruke et minutt av sin arbeidstid til dette."

"Har ikke foreldre noe ansvar for sine barn utover å produsere dem? Skolen kan ikke ta tak i alt som er galt i samfunnet - da blir det lite tid til faglig læring, tenker jeg!"

"I verdens rikeste land skulle gratis skolemat være en selvfølge!"

"I løpet av mine år på mellomtrinnet, er ønsket om varm skolemat et av de stadig tilbakevendende temaene. Norge må snart bevege seg videre fra matpakkeforherligelsen og innse at mat er viktig."
Spørsmålene det er viktig å finne svar på er hvor maten skal lages og hvem som skal gjøre det. Jeg savner mer konkrete forslag fra politikerne om dette.

På Nyskolen i Oslo er vi 100 elever og det er dermed enklere å organisere varm mat til alle enn på en skole med 1000 elever. Men det betyr ikke at det er umulig.

Vi har ansatt en kokk som er ansvarlig for planlegging, innkjøp og tilberedningen av mat. Kokken har med seg elever som hjelper til. På samme måte er det elever som hjelper til med å ta oppvasken. Ved at alevene er med på dette allerede fra de begynner i første klasse kommer vi innom mange av målene i læreplanene for mat og helse. Elever på ungdomstrinnet får også vurderinger basert på jobben de gjør på kjøkkenet.

Men vi får det altså til, selv om vi har trangere økonomi enn den offentlig skolen. Norge er ett av få land som ikke serverer lunsj på skolen. Det er først og fremst snakk om prioritering. Vi synes dette er veldig viktig og derfor sørger vi for å få det til. Elever og lærere spiser samme på spisegrupper og alle får mat i magen og mer energi til resten av dagen.

Når det gjelder hvem som skal lage maten har noen luftet muligheten av at det kommunale storkjøkkenet kan få ansvaret. Ikke alle kommuner har et slikt tilbud. Og det er slett ikke sikkert at storkjøkkenet har kapasistet til å lage enda mer mat enn i dag. Derfor kan det være viktig å kartlegge hvilken kapasitet de ulike kommunene allerede har.

Arnt Steffensen er leder av Kost- og ernæringsforbundet i Delta. I en kronikk i Aftenposten skriver han:

- Det er urealistisk å innføre varmt skolemåltid i stor skala i dag. Stikkord er infrastruktur og personell.

- Skal man innføre et skolemåltid, der målet er at elevene skal få i seg noe næringsrikt, er et nøkternt tilbud den praktiske løsningen. Man trenger ikke bygge kjøkken for å servere elevene grove brødskiver eller havregrøt før det ringer inn. Man trenger heller ikke faglærte kokker. Flere fylkeskommuner og enkeltkommuner gjør dette i dag, så det går absolutt an. Det krever bare en skvett vilje, en klype realisme og en dæsj nøkternhet.


- En kostbar, statlig finansiering av skolemat til det overveldende flertallet elever som allerede har et tilfredsstillende tilbud, er ikke veien å gå.

Jeg er ikke enig med hverken Steffensen eller Aftenposten. Jeg mener sterkt at gratis skolemat for alle elever er veien å gå. Og at det er mulig å gjennomføre i Norge.

Våre erfaringer fra Nyskolen i Oslo viser at et varmt måltid som vi spiser sammen er viktig på mange plan. Det er viktig for trivselen, det er viktig for miljøet og det sosiale livet, og det er viktig for elevene og lærerne. Det gir økt konsentrasjon og yteevne blant elever (og ansatte). Lista kan bli lang, men jeg velger å stoppe her.

Nå håper jeg at forslaget om gratis skolemat får stor plass i debattene fram mot valget 9. september. Jeg håper at den blir konstruktiv og saklig - og at den faktisk handler om skolemat og ikke antall lærere. Det er en annen diskusjon.

Flere politikere sier at vi først få erfaringene på bordet - i mellomtiden foreslår jeg at vi får skolematen på bordet og spiser et godt måltid sammen.




Foto: Martin Johannessen - fruktfat på Nyskolen i Oslo.