fredag 2. august 2019

Skolemat - en selvfølge på Nyskolen i Oslo


Debatten om skolemat blusser opp med jevne mellomrom uten at det blir noen endringer nasjonalt. Og nå er vi igang igjen. Forskere ved Universitetet i Agder slår fast at gratis skolemat utjevner sosiale forskjeller. Det burde være grunn til jubel, men ikke alle liker det forskerne har kommet fram til.

Arbeiderpartiet jubler, mens Høyre heller vil snakke om flere og bedre lærere.

– De viktigste funnene er at vi faktisk for første gang viser at et gratis skolemåltid i henhold til de norske kostrådene, virker sosialt utjevnende ved at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere, sier Frøydis Vik, forsker og prosjektleder ved Universitet i Agder (UIA) til NRK.

- De fleste land i Europa har skolemat, vi har det ikke. Det er det på tide at vi får til, sier Jonas Gahr Støre til NRK.

– Det aller viktigste for å utjevne sosiale forskjeller er å ha en god lærer i klasserommet, derfor prioriterer vi det høyere. Jeg mener vi først og fremst må være opptatt av lærernes kompetanse og bedre spesialundervisning, sier Mathilde Tybring-Gjedde til NRK.

I juni behandlet Stortinget et representantforslag fra SV om gratis skolemat, som ikke ble vedtatt. SV og Arbeiderpartiet har foreslått at "Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen. Ordningen med skolemat skal finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som en del av folkehelsearbeidet." Det blir altså ikke vedtatt.

MDG, Rødt og Senterpartiet støtter et slik forslag, mens Høyre, Krf, Frp og Venstre er i mot.

Varm lunsj
På Nyskolen i Oslo har vi servert elever og ansatte varm lunsj i 15 år - vi får til og med frukt! Maten lages på et kjøkken av en kokk med god hjelp av elever - som også er med på å ta oppvasken. Dette har fungert veldig bra og ikke gått utover lærernes arbeidstid.

Jeg mener at det har gitt økt trivsel for alle. Og vi har veldig gode lærere - hvis noen skulle lure på det. Det er med andre ord fullt mulig å få til begge deler - både god mat og gode lærere.

Selv om det er opplagt at barn med mat i magen er mer opplagte enn barne uten mat i magen, er det mange som mener at matpakka skal trumfe gratis skolemat. Jeg sliter med å finne de gode argumentene for at matpakka skal være best.

Debatt og diskusjon
Etter at forskningen om skolemat ble kjent i slutten av juli har det vært mange diskusjoner på Facebook, blant annet i gruppa Status Lærer.

Her har jeg plukket ut to argumenter mot og to argumenter for skolemat som på ulike måter peker på viktige sider ved debatten

"Hvem skal betale, hvor skal maten lages, og hvem skal lage den? Lærerne skal ihvertfall ikke bruke et minutt av sin arbeidstid til dette."

"Har ikke foreldre noe ansvar for sine barn utover å produsere dem? Skolen kan ikke ta tak i alt som er galt i samfunnet - da blir det lite tid til faglig læring, tenker jeg!"

"I verdens rikeste land skulle gratis skolemat være en selvfølge!"

"I løpet av mine år på mellomtrinnet, er ønsket om varm skolemat et av de stadig tilbakevendende temaene. Norge må snart bevege seg videre fra matpakkeforherligelsen og innse at mat er viktig."
Spørsmålene det er viktig å finne svar på er hvor maten skal lages og hvem som skal gjøre det. Jeg savner mer konkrete forslag fra politikerne om dette.

På Nyskolen i Oslo er vi 100 elever og det er dermed enklere å organisere varm mat til alle enn på en skole med 1000 elever. Men det betyr ikke at det er umulig.

Vi har ansatt en kokk som er ansvarlig for planlegging, innkjøp og tilberedningen av mat. Kokken har med seg elever som hjelper til. På samme måte er det elever som hjelper til med å ta oppvasken. Ved at alevene er med på dette allerede fra de begynner i første klasse kommer vi innom mange av målene i læreplanene for mat og helse. Elever på ungdomstrinnet får også vurderinger basert på jobben de gjør på kjøkkenet.

Men vi får det altså til, selv om vi har trangere økonomi enn den offentlig skolen. Norge er ett av få land som ikke serverer lunsj på skolen. Det er først og fremst snakk om prioritering. Vi synes dette er veldig viktig og derfor sørger vi for å få det til. Elever og lærere spiser samme på spisegrupper og alle får mat i magen og mer energi til resten av dagen.

Når det gjelder hvem som skal lage maten har noen luftet muligheten av at det kommunale storkjøkkenet kan få ansvaret. Ikke alle kommuner har et slikt tilbud. Og det er slett ikke sikkert at storkjøkkenet har kapasistet til å lage enda mer mat enn i dag. Derfor kan det være viktig å kartlegge hvilken kapasitet de ulike kommunene allerede har.

Arnt Steffensen er leder av Kost- og ernæringsforbundet i Delta. I en kronikk i Aftenposten skriver han:

- Det er urealistisk å innføre varmt skolemåltid i stor skala i dag. Stikkord er infrastruktur og personell.

- Skal man innføre et skolemåltid, der målet er at elevene skal få i seg noe næringsrikt, er et nøkternt tilbud den praktiske løsningen. Man trenger ikke bygge kjøkken for å servere elevene grove brødskiver eller havregrøt før det ringer inn. Man trenger heller ikke faglærte kokker. Flere fylkeskommuner og enkeltkommuner gjør dette i dag, så det går absolutt an. Det krever bare en skvett vilje, en klype realisme og en dæsj nøkternhet.


- En kostbar, statlig finansiering av skolemat til det overveldende flertallet elever som allerede har et tilfredsstillende tilbud, er ikke veien å gå.

Jeg er ikke enig med hverken Steffensen eller Aftenposten. Jeg mener sterkt at gratis skolemat for alle elever er veien å gå. Og at det er mulig å gjennomføre i Norge.

Våre erfaringer fra Nyskolen i Oslo viser at et varmt måltid som vi spiser sammen er viktig på mange plan. Det er viktig for trivselen, det er viktig for miljøet og det sosiale livet, og det er viktig for elevene og lærerne. Det gir økt konsentrasjon og yteevne blant elever (og ansatte). Lista kan bli lang, men jeg velger å stoppe her.

Nå håper jeg at forslaget om gratis skolemat får stor plass i debattene fram mot valget 9. september. Jeg håper at den blir konstruktiv og saklig - og at den faktisk handler om skolemat og ikke antall lærere. Det er en annen diskusjon.

Flere politikere sier at vi først få erfaringene på bordet - i mellomtiden foreslår jeg at vi får skolematen på bordet og spiser et godt måltid sammen.




Foto: Martin Johannessen - fruktfat på Nyskolen i Oslo.

1 kommentar:

  1. Jeg vil anbefale alle som leter etter forretningslån til Le_Meridian, de hjalp meg med lån på fire millioner dollar for å starte opp quiltingsvirksomheten, og det var raskt. Når jeg fikk et lån fra dem, var det overraskende hvor lett de hadde å jobbe med. De kan finansiere opp til $ 500.000.000.000 (fem hundre millioner dollar) i alle regioner i verden så lenge det kan garanteres 1,9% avkastning på prosjektene. Prosessen var rask og sikker. Det var definitivt en positiv opplevelse. Unngå svindlere her og ta kontakt med Le_Meridian Funding Service On. lfdsloans@lemeridianfds.com / lfdsloans@outlook.com. WhatsApp ... + 19893943740. hvis du leter etter forretningslån.

    SvarSlett