tirsdag 22. desember 2020

Rekk opp hånda: En halv million nedlastinger!



Nå har Rekk opp hånda passert 500 000 nedlastinger! Tusen takk til alle som lytter, diskuterer og deler. Og tusen takk til skolefolk av alle slag som setter av tid til en prat om skole hver eneste uke.

Rekk opp hånda er en podcast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelset og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podcast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Rekk opp hånda har som mål å gi våre lyttere et innblikk i skolehverdagen. Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.


Tusen takk også til Magnus, Eskil og Stian i Både Og som sørger for at all praten faktisk havner i podcast-appn din!

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

Følg Rekk opp hånda på Instagram og Facebook.

Rekk opp hånda: En halv million nedlastinger!



Nå har Rekk opp hånda passert 500 000 nedlastinger! Tusen takk til alle som lytter, diskuterer og deler. Og tusen takk til skolefolk av alle slag som setter av tid til en prat om skole hver eneste uke.

Rekk opp hånda er en podcast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelset og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podcast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Rekk opp hånda har som mål å gi våre lyttere et innblikk i skolehverdagen. Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.


Tusen takk også til Magnus, Eskil og Stian i Både Og som sørger for at all praten faktisk havner i podcast-appn din!

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

Følg Rekk opp hånda på Instagram og Facebook.

mandag 21. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 115: De beste strategiene for læring med Olav Schewe


Hva har drone, blekksprut og kjetting med hjernen å gjøre? Hva skjer når 86 milliarder hjerneceller jobber på sitt beste? Går det an å vite hva som er best å gjøre når det gjelder læring? I så fall hvordan?

Ukas gjest er Olav Schewe. Han er forfatter av den internasjonale bestselgeren Superstudent som har solgt over 27 000 eksemplarer i Norge og er oversatt til 18 språk. Nå har han skrevet boka Superhjernen - de beste strategiene for læring sammen med Barbara Oakley, en av verdens ledende eksperter på læring.

I boka kan vi blant annet lese om fordelen ved å ha sterke kjettinger i langtidshukommelsen, og fordelene ved å memorere fakta og internalisere prosedyrer, selvdisiplin og og motivasjon.

Boka er skrevet med tanke på elevenes læring, men er like anvendelig for lærerens måte å lære bort noe.

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!


Les også:

Boktips: Superhjernen - de beste strategiene for læring, av Olav Schewe og Barbara Oakley


Foto: Magnus Andersen / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 115: De beste strategiene for læring med Olav Schewe


Hva har drone, blekksprut og kjetting med hjernen å gjøre? Hva skjer når 86 milliarder hjerneceller jobber på sitt beste? Går det an å vite hva som er best å gjøre når det gjelder læring? I så fall hvordan?

Ukas gjest er Olav Schewe. Han er forfatter av den internasjonale bestselgeren Superstudent som har solgt over 27 000 eksemplarer i Norge og er oversatt til 18 språk. Nå har han skrevet boka Superhjernen - de beste strategiene for læring sammen med Barbara Oakley, en av verdens ledende eksperter på læring.

I boka kan vi blant annet lese om fordelen ved å ha sterke kjettinger i langtidshukommelsen, og fordelene ved å memorere fakta og internalisere prosedyrer, selvdisiplin og og motivasjon.

Boka er skrevet med tanke på elevenes læring, men er like anvendelig for lærerens måte å lære bort noe.

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!


Les også:

Boktips: Superhjernen - de beste strategiene for læring, av Olav Schewe og Barbara Oakley


Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 20. desember 2020

8 nettsteder du kan bruke til uteskole


Ut i skogen, opp i trærne eller bare en ekstra tur i skolegården. Uteskole er gøy! Uteskole gir deg mange muligheter til frihet og stor grad av tilpasset opplæring. Her finner du 8 nettsteder med aktiviter og ressurser du kan bruke ute. 

Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjonen for 17 norske friluftslivsorganisasjoner, har lenge jobbet for at friluftsliv skal bli en større del av barns skolehverdag. Prosjektet Friluftsliv i skolen er opprettet for å nå et av hovedmålene i regjeringens handlingsplan for friluftsliv, der det står at "naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge".

Naturen som læringsarena: Det er mange gode grunner til å ta elevene med ut i naturen. Her kan undervisningen bli mer praktisk, konkret og aktiv. Det kan være lettere å samarbeide og jobbe med relasjoner. I tillegg får alle litt fysisk aktivitet. De har også laget et nyttig årshjul for uteskole slik at du lett kan hente tips og inspirasjon til utetimene.

På denne temasiden har de samlet ulike aktiviteter som passer for uteskole: Studere småkryp, finne bokstaver og tall i naturen, bærekraft og naturmangfold - og en rekke andre ressurser.

Hamar naturskole formidler kunnskaper om naturen og dens sammenhenger i den hensikt å gi elever i grunnskolen og ansatte i skole og barnehage innsikt, respekt, engasjement og kunnskaper om natur, miljø, friluftsliv og kulturminner.

Uteskoleveven er et hjelpemiddel for lærerne. De er en del av undervisningsprogrammet Lære med skogen. Fokus er på tverrfaglig bruk av skogen som klasserom og praktiske uteskole-aktiviteter. Uteskoleveven har hele grunnskolen som målgruppe.

Her finner du mange ressurser og aktiviteter som er nyttig for uteskolen: Friluftsliv, leker, mat og mye mer!

Udeskole er an dansk side med teori, forksning og prakis. De har dessuten et veldig nyttig årstidshjul med mange aktiviteter.

Miljølære har mange morsomme aktiviteter: Artskort, fugler ved foringsplassen, jakten å mikroplasen og mye mer!

Bonus
10 tips til uteskole i kornatid: Torgeir Haug fra Universitetet Sørøst-Norge gir deh 10 tips for morsomme uteaktiviteter.

Spire: Her finner du tips til aktiviteter du kan gjøre, årshjul og andre forslag.

Matematikksenteret: Utematematikk - hvordan legge til rette for god matematikkundervisning utendørs.

8 nettsteder du kan bruke til uteskole


Ut i skogen, opp i trærne eller bare en ekstra tur i skolegården. Uteskole er gøy! Uteskole gir deg mange muligheter til frihet og stor grad av tilpasset opplæring. Her finner du 8 nettsteder med aktiviter og ressurser du kan bruke ute. 

Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjonen for 17 norske friluftslivsorganisasjoner, har lenge jobbet for at friluftsliv skal bli en større del av barns skolehverdag. Prosjektet Friluftsliv i skolen er opprettet for å nå et av hovedmålene i regjeringens handlingsplan for friluftsliv, der det står at "naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge".

Naturen som læringsarena: Det er mange gode grunner til å ta elevene med ut i naturen. Her kan undervisningen bli mer praktisk, konkret og aktiv. Det kan være lettere å samarbeide og jobbe med relasjoner. I tillegg får alle litt fysisk aktivitet. De har også laget et nyttig årshjul for uteskole slik at du lett kan hente tips og inspirasjon til utetimene.

På denne temasiden har de samlet ulike aktiviteter som passer for uteskole: Studere småkryp, finne bokstaver og tall i naturen, bærekraft og naturmangfold - og en rekke andre ressurser.

Hamar naturskole formidler kunnskaper om naturen og dens sammenhenger i den hensikt å gi elever i grunnskolen og ansatte i skole og barnehage innsikt, respekt, engasjement og kunnskaper om natur, miljø, friluftsliv og kulturminner.

Uteskoleveven er et hjelpemiddel for lærerne. De er en del av undervisningsprogrammet Lære med skogen. Fokus er på tverrfaglig bruk av skogen som klasserom og praktiske uteskole-aktiviteter. Uteskoleveven har hele grunnskolen som målgruppe.

Her finner du mange ressurser og aktiviteter som er nyttig for uteskolen: Friluftsliv, leker, mat og mye mer!

Udeskole er an dansk side med teori, forksning og prakis. De har dessuten et veldig nyttig årstidshjul med mange aktiviteter.

Miljølære har mange morsomme aktiviteter: Artskort, fugler ved foringsplassen, jakten å mikroplasen og mye mer!

Bonus
10 tips til uteskole i kornatid: Torgeir Haug fra Universitetet Sørøst-Norge gir deh 10 tips for morsomme uteaktiviteter.

Spire: Her finner du tips til aktiviteter du kan gjøre, årshjul og andre forslag.

Matematikksenteret: Utematematikk - hvordan legge til rette for god matematikkundervisning utendørs.

mandag 14. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 114: Ønskeskolen med Elin Måge


 Hvordan ville skolen sett ut hvis vi kunne ønske oss en helt ny skole?

Er det trygt å være lærer? Er smittevernsregelene klare nok? I begynnelsen av desember skrev lærer Elin Måge en tekst på Facebook der hun annonserte at hun slutter som lærer - med tungt hjerte - og går over til en jobb i Elevkanalen. Innlegget er sett over 130 000 ganger.

Hun oppga tre grunner til å ta en pause fra læreryrket: det oppleves ikke trygt å ha nærkontakt med 180 elever i løpet av uka, smittevernsreglene er for vage og det er en enorm arbeidsmengde.

- Jeg føler at skolen er et system, hvor jeg bare er en brikke. Vi blir ikke anerkjent for jobben vi gjør, og vi blir ikke hørt, sa hun i et intervju med TV2.

De som har fulgt med på Elin Måge Bjørnegårdslærer på facebook vet at hun er an aktiv og kreativ lærer som særlig har lagt vekt på video i undervisningen.

Nå går hun over i en jobb for Elevkanalen og skal produsere flere videoer. Sånn sett er det en logisk fortsettelse av det arbeidet hun har gjort på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum.

Elin Måge ønsker seg flere yrkesgrupper rundt elevene, mer tid til prosjekter, at lærere skal ha mulighet til å gjøre det de har lyst til å gjøre og at elevene også kan gjøre det de er gode på.

- Jeg kunne tenkt meg at vi løste opp hele timeplanen, sier Elin Måge.

Vi snakker om ønskeskolen i denne episoden av Rekk opp hånda.


Foto: Hans Kristian Heide / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 114: Ønskeskolen med Elin Måge


 Hvordan ville skolen sett ut hvis vi kunne ønske oss en helt ny skole?

Er det trygt å være lærer? Er smittevernsregelene klare nok? I begynnelsen av desember skrev lærer Elin Måge en tekst på Facebook der hun annonserte at hun slutter som lærer - med tungt hjerte - og går over til en jobb i Elevkanalen. Innlegget er sett over 130 000 ganger.

Hun oppga tre grunner til å ta en pause fra læreryrket: det oppleves ikke trygt å ha nærkontakt med 180 elever i løpet av uka, smittevernsreglene er for vage og det er en enorm arbeidsmengde.

- Jeg føler at skolen er et system, hvor jeg bare er en brikke. Vi blir ikke anerkjent for jobben vi gjør, og vi blir ikke hørt, sa hun i et intervju med TV2.

De som har fulgt med på Elin Måge Bjørnegårdslærer på facebook vet at hun er an aktiv og kreativ lærer som særlig har lagt vekt på video i undervisningen.

Nå går hun over i en jobb for Elevkanalen og skal produsere flere videoer. Sånn sett er det en logisk fortsettelse av det arbeidet hun har gjort på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum.

Elin Måge ønsker seg flere yrkesgrupper rundt elevene, mer tid til prosjekter, at lærere skal ha mulighet til å gjøre det de har lyst til å gjøre og at elevene også kan gjøre det de er gode på.

- Jeg kunne tenkt meg at vi løste opp hele timeplanen, sier Elin Måge.

Vi snakker om ønskeskolen i denne episoden av Rekk opp hånda.


Foto: Hans Kristian Heide / Både Og

torsdag 10. desember 2020

Menneskerettighetene er fortsatt verdt å kjempe for!



De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.

2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.


Se også:
FNs temaside for menneskerettigheter

Menneskerettighetene er fortsatt verdt å kjempe for!



De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.

2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.


Se også:
FNs temaside for menneskerettigheter

mandag 7. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 113: Fysisk aktivitet for alle med Mina Gerhardsen


Lek, aktivitet og bevegelse. Hvorfor er fysisk aktivitet så vanskelig å få til? Hvordan skal vi skvise inn én times fysisk aktivitet på en timeplan som er full fra før? Er det noe som må ut?

De minste elevene våre sitter stille halvparten av tiden de er våkne. 15-åringen sitter stille 70 prosent av tiden de er våkne. Det er ikke akkurat bra for helsa.

Forslaget om en times fysisk aktivitet hver dag fikk flertall i Stortinget i 2017. Men Regjeringen har siden ikke gjort noe som helst for å gjennomføre vedtaket.

Kunnskapsminister foreslår til og med i årets statsbudsjett at man skal nulle hele vedtaket og ikke gjøre noe mer. Det holder ikke, mener Mina Gerhardsen.

 - Guri Melby må si: Alle skal ha dette! krever Mina Gerhardsen. Og så er det opp til kommunene til hvordan de vil løse det.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:

Slik kan elever få mer fysisk aktivitet i teoretiske fag


Foto: Magnus Andersen / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 113: Fysisk aktivitet for alle med Mina Gerhardsen


Lek, aktivitet og bevegelse. Hvorfor er fysisk aktivitet så vanskelig å få til? Hvordan skal vi skvise inn én times fysisk aktivitet på en timeplan som er full fra før? Er det noe som må ut?

De minste elevene våre sitter stille halvparten av tiden de er våkne. 15-åringen sitter stille 70 prosent av tiden de er våkne. Det er ikke akkurat bra for helsa.

Forslaget om en times fysisk aktivitet hver dag fikk flertall i Stortinget i 2017. Men Regjeringen har siden ikke gjort noe som helst for å gjennomføre vedtaket.

Kunnskapsminister foreslår til og med i årets statsbudsjett at man skal nulle hele vedtaket og ikke gjøre noe mer. Det holder ikke, mener Mina Gerhardsen.

 - Guri Melby må si: Alle skal ha dette! krever Mina Gerhardsen. Og så er det opp til kommunene til hvordan de vil løse det.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:

Slik kan elever få mer fysisk aktivitet i teoretiske fag


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 5. desember 2020

Boktips: Notatet. Fra flau til profesjonell lærer - av Simen Spurkland


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Da Simen Spurkland var ferdig med lærerutdanningen og hadde jobbet ett år i skolen skrev han et notat.

Notatet handlet om hva han skulle ønske han hadde lært mer om under lærerutdanningen. Til sammen ble det 17 punkter. Senere har han føyd til seks til og listen teller dermed 23 punkter over saker og ting vi gjerne skulle lært mer om i løpet av lærerutdanningen.

Profesjonalitet
Boka åpner med noen betraktninger rundt sveitsiske Étienne Wenger, en anerkjent pedagogisk teoretiker og praktiker. Wenger skriver blant annet om hva som kjennetegner et praksisfellesskap, og hva som skal til for å oppnå et slikt fellesskap.

- Hvis man kombinerer dette med definisjonen av en profesjon, har man mye å jobbe med når man skal utvikle sin egen profesjonsidentitet, skriver Spurkland i boka.

Det er særlig to ting som kjennetegner en profesjon:

  1. Profesjonen har en tydelig domenespesifikk kunnskap eller kompetanse.
  2. Profesjonen forholder seg til en klart definert gruppe klienter eller brukere.

I følge Wenger er det tre premisser som må med dersom et praksisfellesskap skal kunne oppstå:

  1. Et praksisfellesskap må ha et tydelig felles prosjekt.
  2. Deltagerne må ha et gjensidig engasjement.
  3. Det må finnes et felles eller delt reportoar.

Notatene
De neste kapitlene tar for seg de ulike notatene og danner hoveddelen av boka: foreldresamarbeid, planlegging, samarbeid, karakterer og vurdering, at det er lov å bli sliten og om forholdet til ledelsen.

Ideen er så god at jeg er litt misunnelig på at jeg ikke kom på den selv, men så skrev jeg heller ingen notater etter endt utdanning.

Jeg skal ikke avsløre her hva Spurkland skriver om i de ulike notatene, og hvilke tips vi kan lese om, men litt må det jo bli. Jeg liker særlig godt kapitlet om roller og relasjoner.

For er det noe man har mye av som lærer er det roller, og hvordan disse påvirker relasjonene til elever, foreldre, kolleger, ledelsen.

- Jeg ble overrasket over hvilke roller og egenskaper jeg ble tillagt uten egentlig å ha fortjent dem eller bevist at jeg mestrer dem, skriver han.

- De ble tillagt meg fordi jeg var lærer med utdanning, og da har man automatisk én eller flere roller.

Et av spørsmålene han gir til lærerne er: Kan du si to genuint positive ting om hver av elevene dine?

Personlig mener jeg er dette er et av de viktigste spørsmålene du kan stille deg selv som lærer. Og er det vanskelige å få øye på må du lete til du finner dem. Da vil det oppstå en bedre relasjon enn før du fikk øye på disse egenskapene.

Boka er et must for lærerstudenter og lærere.

Rekk opp hånda
Simen Spurkland er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om boka, om lærerutdanning og hva det vil si å være en profesjonell lærer:


Boka kan bestilles fra forlaget:

Boktips: Notatet. Fra flau til profesjonell lærer - av Simen Spurkland


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Da Simen Spurkland var ferdig med lærerutdanningen og hadde jobbet ett år i skolen skrev han et notat.

Notatet handlet om hva han skulle ønske han hadde lært mer om under lærerutdanningen. Til sammen ble det 17 punkter. Senere har han føyd til seks til og listen teller dermed 23 punkter over saker og ting vi gjerne skulle lært mer om i løpet av lærerutdanningen.

Profesjonalitet
Boka åpner med noen betraktninger rundt sveitsiske Étienne Wenger, en anerkjent pedagogisk teoretiker og praktiker. Wenger skriver blant annet om hva som kjennetegner et praksisfellesskap, og hva som skal til for å oppnå et slikt fellesskap.

- Hvis man kombinerer dette med definisjonen av en profesjon, har man mye å jobbe med når man skal utvikle sin egen profesjonsidentitet, skriver Spurkland i boka.

Det er særlig to ting som kjennetegner en profesjon:

  1. Profesjonen har en tydelig domenespesifikk kunnskap eller kompetanse.
  2. Profesjonen forholder seg til en klart definert gruppe klienter eller brukere.

I følge Wenger er det tre premisser som må med dersom et praksisfellesskap skal kunne oppstå:

  1. Et praksisfellesskap må ha et tydelig felles prosjekt.
  2. Deltagerne må ha et gjensidig engasjement.
  3. Det må finnes et felles eller delt reportoar.

Notatene
De neste kapitlene tar for seg de ulike notatene og danner hoveddelen av boka: foreldresamarbeid, planlegging, samarbeid, karakterer og vurdering, at det er lov å bli sliten og om forholdet til ledelsen.

Ideen er så god at jeg er litt misunnelig på at jeg ikke kom på den selv, men så skrev jeg heller ingen notater etter endt utdanning.

Jeg skal ikke avsløre her hva Spurkland skriver om i de ulike notatene, og hvilke tips vi kan lese om, men litt må det jo bli. Jeg liker særlig godt kapitlet om roller og relasjoner.

For er det noe man har mye av som lærer er det roller, og hvordan disse påvirker relasjonene til elever, foreldre, kolleger, ledelsen.

- Jeg ble overrasket over hvilke roller og egenskaper jeg ble tillagt uten egentlig å ha fortjent dem eller bevist at jeg mestrer dem, skriver han.

- De ble tillagt meg fordi jeg var lærer med utdanning, og da har man automatisk én eller flere roller.

Et av spørsmålene han gir til lærerne er: Kan du si to genuint positive ting om hver av elevene dine?

Personlig mener jeg er dette er et av de viktigste spørsmålene du kan stille deg selv som lærer. Og er det vanskelige å få øye på må du lete til du finner dem. Da vil det oppstå en bedre relasjon enn før du fikk øye på disse egenskapene.

Boka er et must for lærerstudenter og lærere.

Rekk opp hånda
Simen Spurkland er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om boka, om lærerutdanning og hva det vil si å være en profesjonell lærer:


Boka kan bestilles fra forlaget:

mandag 30. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 112: Fra flau til profesjonell lærer med Simen Spurkland


Hva skulle du ønske du lærte på lærerutdanninga som du ikke lærte? Hvordan blir man egentlig en profesjonell lærer? Og hva betyr det å være profesjonell? Dette har lærer Simen Spurkland skrevet bok om.

Han er aktuell med den nye boka “Notatet. Fra flau til profesjonell lærer” denne høsten.


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Dette snakker vi om i denne episoden.


Simen Spurkland er lærer på femte trinn på Hennummarka barneskole i Lier. Han har i mange år jobbet som lærer i matematikk, musikk og en rekke andre fag på ungdomstrinnet - blant annet på Ringstabekk og Vøyenenga i Bærum. Har dessuten holdt en rekke foredrag blant annet på SETT-dagene og andre steder. Simen Spurkland har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere.

Les også:

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 112: Fra flau til profesjonell lærer med Simen Spurkland


Hva skulle du ønske du lærte på lærerutdanninga som du ikke lærte? Hvordan blir man egentlig en profesjonell lærer? Og hva betyr det å være profesjonell? Dette har lærer Simen Spurkland skrevet bok om.

Han er aktuell med den nye boka “Notatet. Fra flau til profesjonell lærer” denne høsten.


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Dette snakker vi om i denne episoden.


Simen Spurkland er lærer på femte trinn på Hennummarka barneskole i Lier. Han har i mange år jobbet som lærer i matematikk, musikk og en rekke andre fag på ungdomstrinnet - blant annet på Ringstabekk og Vøyenenga i Bærum. Har dessuten holdt en rekke foredrag blant annet på SETT-dagene og andre steder. Simen Spurkland har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere.

Les også:

lørdag 28. november 2020

Susanne Andreassen: 5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen


5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen
Av Susanne Andreassen, lærer ved Hovedgården skole i Asker


Hvert år har ungdomsskoleelever tentamen i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Ofte er det en ordinær heldagsprøve, hvor elevene sitter og jobber med dette i flere timer.

Stort sett er dagen nokså lik eksamen som elevene møter på når de går ut av 10. trinn. Lærere forbereder elever med forberedelsesmateriell, gjennomfører en hel arbeidsdag for elevene, og får en bunke med seg hjem etterpå.

Finnes det måter å tenke annerledes på, som gjør dagen mer produktiv for både elever og lærere? Kan vi tenke annerledes når det kommer til tentamen, og kanskje heller kalle det fagdag? I dette innlegget skal jeg komme med 5 gode grunner til hvorfor man kanskje heller bør ha fagdag i stedet for tentamen som vurderingssituasjon på grunnskolen.

1. Tenk annerledes!
Hvis man tenker en fagdag i stedet, vil det åpne seg andre muligheter for å ha andre opplegg. Det kan være tverrfaglig, mer praktisk, med arbeidsmåter som gruppearbeid med vurdering, eller at man kan dele opp dagen i flere deler. I følge overordnet del skal elevene se sammenhenger mellom kunnskapsområder, og ved å samkjøre flere fag på en dag, så skaper man en større helhetstankegang. Vi som lærere kan vise i større grad hvordan fagene kan henge sammen ved at de får en hel dag til å jobbe på. Dette kan også trekkes inn i dybdelæringsbegrepet.

Det finnes ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre en fagdag: Man kan ha mattefagdag med individuell del og gruppedel. Her gjennomfører elevene en individuell del først, før siste halvdel av dagen brukes på et gruppearbeid. Her kan det være praktiske oppgaver og problemløsningsoppgaver som står i fokus. Elevene kan for eksempel samarbeide om å bygge og lage et fysisk produkt, og presentere det etterpå. Et godt eksempel på hvordan man kan kombinere både skriftlig og muntlig matematikk.

Andre eksempler er å gjennomføre det over flere dager. Her skaper man muligheter til at elevene kan reflektere over oppgaver, jobbe med det over tid, og fagdagen kan være et muntlig fremlegg.

Faglærere i ulike fag kan samarbeide om å gjennomføre en fagdag. Hva med Murder Mystery som kombinerer engelsk og naturfag? Eller Escape Room som kan inkludere mange fag? Pepperkakehusbygging i matte og mat og helse? Her er det egentlig bare friheten som setter grenser!

2. Bruk tiden elevene er mottakelige for læring, til nettopp det!
Vi er mange lærere som er enige om at elevene er mest mottakelige for læring når det er arbeid i prosess. Når det gjennomfører en tentamen så jobber de på egenhånd, får tilbakemelding fra lærer etter noen dager eller uker, og da er det ofte karakteren de kun er opptatt av. Tilbakemeldingen leses og gjemmes så ned i en skuff langt bak i hjernen. Vi minner om, og får dem til å lese det, men det er usikkert hvor mye de egentlig legger vekt på det, annet enn “hvorfor fikk jeg ikke 4?”.

Skriveforskning viser at det å jobbe i prosess er viktig for skriveutvikling. Hvorfor kan vi ikke jobbe med faget mer på den måten, selv om det er i løpet av kun en skoledag? I læreplanen for norskfaget står det at elevene skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. Hvem sier at det må være lærerens tilbakemeldinger de skal bearbeide? Gjennom kameratveiledning må elevene snakke om oppgaveforståelse, om hvordan de har løst oppgaven, språk, grammatikk og innhold. De må bruke fagbegreper for å forklare og de snakker fag. Gjør man dette flere ganger, er min erfaring at elevene etterspør det hver gang.

3. Skap motivasjon, ikke stress!
Ordet tentamen for mange elever oppleves som skummelt i seg selv. Vi ønsker at elevene skal være motiverte for å gjennomføre vurderingssituasjoner som de lærer av, og ikke noe som de er stressa for og bare gjennomfører, uten at de sitter igjen med noe i etterkant. Vi skal skape motivasjon hos elevene, bidra til selvstendighet og utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Skolen skal være et sted hvor elevene lærer å lære, og det er vår jobb som lærere å følge dem tett i denne utviklingen. Gjør vi egentlig det når vi sier: her er oppgaven, sitt nå i 5 timer og skriv uten noen form for veiledning og hjelp.

Jeg sier ikke at ikke lærere har jobbet med opplegget på forhånd, men jeg tror at mange av elevene likevel sitter igjen med høye skuldre og mye stress for slike dager. Vi må hjelpe elevene med å takle slike oppgaver som krever at de konsentrerer seg over lengre tid. Vi skal hjelpe dem med å forstå hva det er de møter på en eventuell eksamen, for det er sluttvurderingen. Alt annet er underveisvurdering, noe vi også må påpeke for elevene (og oss selv også innimellom). La elevene få oppgaven på forhånd. Snakk sammen i klassen: hva spør oppgaven om? Hvem er mottaker? Hva er formålet? Hvilke strategier må jeg bruke for å løse denne oppgaven? Bruk tid på å lage disposisjon eller en strukturert plan over det som skal være med. Aktiver forkunnskaper, bruk læringsstrategier, bruk aktuelle kilder til å finne mer informasjon.

Ved å hjelpe elevene med å forstå hvordan og hvorfor det arbeidet er viktig, så kan det hende at vi klarer å skape en selvstendighet som de kan ta med seg videre, både i andre fag, men også videre i deres utdanning.

4. Det finnes andre kompetanser enn å sitte og jobbe i 5 timer 
Skolen har et stort samfunnsansvar når det kommer til utviklingen av elever. Ikke bare skal de ha faglig læring, sosial læring, men vi har også et ansvar for danne elevene gjennom opplevelser og praktiske utfordringer. Ludvigsen-utvalget snakket om kompetanse for morgendagen, og begreper som samarbeid, konfliktløsning og kritisk tenkning er viktig. Hvordan får vi til det når vi setter den til å arbeide i mange timer i strekk med bare ett fag?

Vi skal, må og bør gi elevene praktiske opplevelser, og de skal løse oppgaver på egenhånd og sammen med andre. Når vi setter av tid og gir dem mulighet til å fordype seg i oppgaver, så lærer de mer, og får brukt flere kompetanser.

5. Vær veileder, ikke dommer!
Dette bør være noe lærere sier til seg selv hver dag: “Vi er veiledere, ikke dommere!” Vi må ikke glemme at “den endelige” dommen ikke er før standpunkt på 10. trinn. Alt vi gjør i mellomtiden? Det er underveisvurdering, og jobben vår da er å veilede og være trenere for elevene. Hvis vi klarer å ha det som fokus når vi forbereder vurderingssituasjoner, tenker på læring og undervisningsopplegg, så tror jeg vi ser at tentamen kanskje ikke er den rette måten på, i hvert fall ikke før på 10. trinn.

Vi må hjelpe elevene i hvordan man jobber med slike oppgaver, og dermed må vi sette av tid, hjelpe dem der de er, og ha fokus på å veilede, ikke dømme. Kanskje da vil lærerne også få mindre etterarbeid, og de store rettebunkene som kan ta knekken på enhver.

-------------------------------------

Sussane Andreassen er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om vurdering, tentamen og fordelene ved å gjennomføre en fagdag.


Susanne Andreassen: 5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen


5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen
Av Susanne Andreassen, lærer ved Hovedgården skole i Asker


Hvert år har ungdomsskoleelever tentamen i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Ofte er det en ordinær heldagsprøve, hvor elevene sitter og jobber med dette i flere timer.

Stort sett er dagen nokså lik eksamen som elevene møter på når de går ut av 10. trinn. Lærere forbereder elever med forberedelsesmateriell, gjennomfører en hel arbeidsdag for elevene, og får en bunke med seg hjem etterpå.

Finnes det måter å tenke annerledes på, som gjør dagen mer produktiv for både elever og lærere? Kan vi tenke annerledes når det kommer til tentamen, og kanskje heller kalle det fagdag? I dette innlegget skal jeg komme med 5 gode grunner til hvorfor man kanskje heller bør ha fagdag i stedet for tentamen som vurderingssituasjon på grunnskolen.

1. Tenk annerledes!
Hvis man tenker en fagdag i stedet, vil det åpne seg andre muligheter for å ha andre opplegg. Det kan være tverrfaglig, mer praktisk, med arbeidsmåter som gruppearbeid med vurdering, eller at man kan dele opp dagen i flere deler. I følge overordnet del skal elevene se sammenhenger mellom kunnskapsområder, og ved å samkjøre flere fag på en dag, så skaper man en større helhetstankegang. Vi som lærere kan vise i større grad hvordan fagene kan henge sammen ved at de får en hel dag til å jobbe på. Dette kan også trekkes inn i dybdelæringsbegrepet.

Det finnes ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre en fagdag: Man kan ha mattefagdag med individuell del og gruppedel. Her gjennomfører elevene en individuell del først, før siste halvdel av dagen brukes på et gruppearbeid. Her kan det være praktiske oppgaver og problemløsningsoppgaver som står i fokus. Elevene kan for eksempel samarbeide om å bygge og lage et fysisk produkt, og presentere det etterpå. Et godt eksempel på hvordan man kan kombinere både skriftlig og muntlig matematikk.

Andre eksempler er å gjennomføre det over flere dager. Her skaper man muligheter til at elevene kan reflektere over oppgaver, jobbe med det over tid, og fagdagen kan være et muntlig fremlegg.

Faglærere i ulike fag kan samarbeide om å gjennomføre en fagdag. Hva med Murder Mystery som kombinerer engelsk og naturfag? Eller Escape Room som kan inkludere mange fag? Pepperkakehusbygging i matte og mat og helse? Her er det egentlig bare friheten som setter grenser!

2. Bruk tiden elevene er mottakelige for læring, til nettopp det!
Vi er mange lærere som er enige om at elevene er mest mottakelige for læring når det er arbeid i prosess. Når det gjennomfører en tentamen så jobber de på egenhånd, får tilbakemelding fra lærer etter noen dager eller uker, og da er det ofte karakteren de kun er opptatt av. Tilbakemeldingen leses og gjemmes så ned i en skuff langt bak i hjernen. Vi minner om, og får dem til å lese det, men det er usikkert hvor mye de egentlig legger vekt på det, annet enn “hvorfor fikk jeg ikke 4?”.

Skriveforskning viser at det å jobbe i prosess er viktig for skriveutvikling. Hvorfor kan vi ikke jobbe med faget mer på den måten, selv om det er i løpet av kun en skoledag? I læreplanen for norskfaget står det at elevene skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. Hvem sier at det må være lærerens tilbakemeldinger de skal bearbeide? Gjennom kameratveiledning må elevene snakke om oppgaveforståelse, om hvordan de har løst oppgaven, språk, grammatikk og innhold. De må bruke fagbegreper for å forklare og de snakker fag. Gjør man dette flere ganger, er min erfaring at elevene etterspør det hver gang.

3. Skap motivasjon, ikke stress!
Ordet tentamen for mange elever oppleves som skummelt i seg selv. Vi ønsker at elevene skal være motiverte for å gjennomføre vurderingssituasjoner som de lærer av, og ikke noe som de er stressa for og bare gjennomfører, uten at de sitter igjen med noe i etterkant. Vi skal skape motivasjon hos elevene, bidra til selvstendighet og utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Skolen skal være et sted hvor elevene lærer å lære, og det er vår jobb som lærere å følge dem tett i denne utviklingen. Gjør vi egentlig det når vi sier: her er oppgaven, sitt nå i 5 timer og skriv uten noen form for veiledning og hjelp.

Jeg sier ikke at ikke lærere har jobbet med opplegget på forhånd, men jeg tror at mange av elevene likevel sitter igjen med høye skuldre og mye stress for slike dager. Vi må hjelpe elevene med å takle slike oppgaver som krever at de konsentrerer seg over lengre tid. Vi skal hjelpe dem med å forstå hva det er de møter på en eventuell eksamen, for det er sluttvurderingen. Alt annet er underveisvurdering, noe vi også må påpeke for elevene (og oss selv også innimellom). La elevene få oppgaven på forhånd. Snakk sammen i klassen: hva spør oppgaven om? Hvem er mottaker? Hva er formålet? Hvilke strategier må jeg bruke for å løse denne oppgaven? Bruk tid på å lage disposisjon eller en strukturert plan over det som skal være med. Aktiver forkunnskaper, bruk læringsstrategier, bruk aktuelle kilder til å finne mer informasjon.

Ved å hjelpe elevene med å forstå hvordan og hvorfor det arbeidet er viktig, så kan det hende at vi klarer å skape en selvstendighet som de kan ta med seg videre, både i andre fag, men også videre i deres utdanning.

4. Det finnes andre kompetanser enn å sitte og jobbe i 5 timer 
Skolen har et stort samfunnsansvar når det kommer til utviklingen av elever. Ikke bare skal de ha faglig læring, sosial læring, men vi har også et ansvar for danne elevene gjennom opplevelser og praktiske utfordringer. Ludvigsen-utvalget snakket om kompetanse for morgendagen, og begreper som samarbeid, konfliktløsning og kritisk tenkning er viktig. Hvordan får vi til det når vi setter den til å arbeide i mange timer i strekk med bare ett fag?

Vi skal, må og bør gi elevene praktiske opplevelser, og de skal løse oppgaver på egenhånd og sammen med andre. Når vi setter av tid og gir dem mulighet til å fordype seg i oppgaver, så lærer de mer, og får brukt flere kompetanser.

5. Vær veileder, ikke dommer!
Dette bør være noe lærere sier til seg selv hver dag: “Vi er veiledere, ikke dommere!” Vi må ikke glemme at “den endelige” dommen ikke er før standpunkt på 10. trinn. Alt vi gjør i mellomtiden? Det er underveisvurdering, og jobben vår da er å veilede og være trenere for elevene. Hvis vi klarer å ha det som fokus når vi forbereder vurderingssituasjoner, tenker på læring og undervisningsopplegg, så tror jeg vi ser at tentamen kanskje ikke er den rette måten på, i hvert fall ikke før på 10. trinn.

Vi må hjelpe elevene i hvordan man jobber med slike oppgaver, og dermed må vi sette av tid, hjelpe dem der de er, og ha fokus på å veilede, ikke dømme. Kanskje da vil lærerne også få mindre etterarbeid, og de store rettebunkene som kan ta knekken på enhver.

-------------------------------------

Sussane Andreassen er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om vurdering, tentamen og fordelene ved å gjennomføre en fagdag.