tirsdag 22. desember 2020

Rekk opp hånda: En halv million nedlastinger!



Nå har Rekk opp hånda passert 500 000 nedlastinger! Tusen takk til alle som lytter, diskuterer og deler. Og tusen takk til skolefolk av alle slag som setter av tid til en prat om skole hver eneste uke.

Rekk opp hånda er en podcast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelset og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podcast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Rekk opp hånda har som mål å gi våre lyttere et innblikk i skolehverdagen. Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.


Tusen takk også til Magnus, Eskil og Stian i Både Og som sørger for at all praten faktisk havner i podcast-appn din!

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

Følg Rekk opp hånda på Instagram og Facebook.

mandag 21. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 115: De beste strategiene for læring med Olav Schewe


Hva har drone, blekksprut og kjetting med hjernen å gjøre? Hva skjer når 86 milliarder hjerneceller jobber på sitt beste? Går det an å vite hva som er best å gjøre når det gjelder læring? I så fall hvordan?

Ukas gjest er Olav Schewe. Han er forfatter av den internasjonale bestselgeren Superstudent som har solgt over 27 000 eksemplarer i Norge og er oversatt til 18 språk. Nå har han skrevet boka Superhjernen - de beste strategiene for læring sammen med Barbara Oakley, en av verdens ledende eksperter på læring.

I boka kan vi blant annet lese om fordelen ved å ha sterke kjettinger i langtidshukommelsen, og fordelene ved å memorere fakta og internalisere prosedyrer, selvdisiplin og og motivasjon.

Boka er skrevet med tanke på elevenes læring, men er like anvendelig for lærerens måte å lære bort noe.

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!


Les også:

Boktips: Superhjernen - de beste strategiene for læring, av Olav Schewe og Barbara Oakley


Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 20. desember 2020

8 nettsteder du kan bruke til uteskole


Ut i skogen, opp i trærne eller bare en ekstra tur i skolegården. Uteskole er gøy! Uteskole gir deg mange muligheter til frihet og stor grad av tilpasset opplæring. Her finner du 8 nettsteder med aktiviter og ressurser du kan bruke ute. 

Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjonen for 17 norske friluftslivsorganisasjoner, har lenge jobbet for at friluftsliv skal bli en større del av barns skolehverdag. Prosjektet Friluftsliv i skolen er opprettet for å nå et av hovedmålene i regjeringens handlingsplan for friluftsliv, der det står at "naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge".

Naturen som læringsarena: Det er mange gode grunner til å ta elevene med ut i naturen. Her kan undervisningen bli mer praktisk, konkret og aktiv. Det kan være lettere å samarbeide og jobbe med relasjoner. I tillegg får alle litt fysisk aktivitet. De har også laget et nyttig årshjul for uteskole slik at du lett kan hente tips og inspirasjon til utetimene.

På denne temasiden har de samlet ulike aktiviteter som passer for uteskole: Studere småkryp, finne bokstaver og tall i naturen, bærekraft og naturmangfold - og en rekke andre ressurser.

Hamar naturskole formidler kunnskaper om naturen og dens sammenhenger i den hensikt å gi elever i grunnskolen og ansatte i skole og barnehage innsikt, respekt, engasjement og kunnskaper om natur, miljø, friluftsliv og kulturminner.

Uteskoleveven er et hjelpemiddel for lærerne. De er en del av undervisningsprogrammet Lære med skogen. Fokus er på tverrfaglig bruk av skogen som klasserom og praktiske uteskole-aktiviteter. Uteskoleveven har hele grunnskolen som målgruppe.

Her finner du mange ressurser og aktiviteter som er nyttig for uteskolen: Friluftsliv, leker, mat og mye mer!

Udeskole er an dansk side med teori, forksning og prakis. De har dessuten et veldig nyttig årstidshjul med mange aktiviteter.

Miljølære har mange morsomme aktiviteter: Artskort, fugler ved foringsplassen, jakten å mikroplasen og mye mer!

Bonus
10 tips til uteskole i kornatid: Torgeir Haug fra Universitetet Sørøst-Norge gir deh 10 tips for morsomme uteaktiviteter.

Spire: Her finner du tips til aktiviteter du kan gjøre, årshjul og andre forslag.

Matematikksenteret: Utematematikk - hvordan legge til rette for god matematikkundervisning utendørs.

mandag 14. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 114: Ønskeskolen med Elin Måge


 Hvordan ville skolen sett ut hvis vi kunne ønske oss en helt ny skole?

Er det trygt å være lærer? Er smittevernsregelene klare nok? I begynnelsen av desember skrev lærer Elin Måge en tekst på Facebook der hun annonserte at hun slutter som lærer - med tungt hjerte - og går over til en jobb i Elevkanalen. Innlegget er sett over 130 000 ganger.

Hun oppga tre grunner til å ta en pause fra læreryrket: det oppleves ikke trygt å ha nærkontakt med 180 elever i løpet av uka, smittevernsreglene er for vage og det er en enorm arbeidsmengde.

- Jeg føler at skolen er et system, hvor jeg bare er en brikke. Vi blir ikke anerkjent for jobben vi gjør, og vi blir ikke hørt, sa hun i et intervju med TV2.

De som har fulgt med på Elin Måge Bjørnegårdslærer på facebook vet at hun er an aktiv og kreativ lærer som særlig har lagt vekt på video i undervisningen.

Nå går hun over i en jobb for Elevkanalen og skal produsere flere videoer. Sånn sett er det en logisk fortsettelse av det arbeidet hun har gjort på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum.

Elin Måge ønsker seg flere yrkesgrupper rundt elevene, mer tid til prosjekter, at lærere skal ha mulighet til å gjøre det de har lyst til å gjøre og at elevene også kan gjøre det de er gode på.

- Jeg kunne tenkt meg at vi løste opp hele timeplanen, sier Elin Måge.

Vi snakker om ønskeskolen i denne episoden av Rekk opp hånda.


Foto: Hans Kristian Heide / Både Og

torsdag 10. desember 2020

Menneskerettighetene er fortsatt verdt å kjempe for!



De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.

2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.


Se også:
FNs temaside for menneskerettigheter

mandag 7. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 113: Fysisk aktivitet for alle med Mina Gerhardsen


Lek, aktivitet og bevegelse. Hvorfor er fysisk aktivitet så vanskelig å få til? Hvordan skal vi skvise inn én times fysisk aktivitet på en timeplan som er full fra før? Er det noe som må ut?

De minste elevene våre sitter stille halvparten av tiden de er våkne. 15-åringen sitter stille 70 prosent av tiden de er våkne. Det er ikke akkurat bra for helsa.

Forslaget om en times fysisk aktivitet hver dag fikk flertall i Stortinget i 2017. Men Regjeringen har siden ikke gjort noe som helst for å gjennomføre vedtaket.

Kunnskapsminister foreslår til og med i årets statsbudsjett at man skal nulle hele vedtaket og ikke gjøre noe mer. Det holder ikke, mener Mina Gerhardsen.

 - Guri Melby må si: Alle skal ha dette! krever Mina Gerhardsen. Og så er det opp til kommunene til hvordan de vil løse det.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:

Slik kan elever få mer fysisk aktivitet i teoretiske fag


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 5. desember 2020

Boktips: Notatet. Fra flau til profesjonell lærer - av Simen Spurkland


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Da Simen Spurkland var ferdig med lærerutdanningen og hadde jobbet ett år i skolen skrev han et notat.

Notatet handlet om hva han skulle ønske han hadde lært mer om under lærerutdanningen. Til sammen ble det 17 punkter. Senere har han føyd til seks til og listen teller dermed 23 punkter over saker og ting vi gjerne skulle lært mer om i løpet av lærerutdanningen.

Profesjonalitet
Boka åpner med noen betraktninger rundt sveitsiske Étienne Wenger, en anerkjent pedagogisk teoretiker og praktiker. Wenger skriver blant annet om hva som kjennetegner et praksisfellesskap, og hva som skal til for å oppnå et slikt fellesskap.

- Hvis man kombinerer dette med definisjonen av en profesjon, har man mye å jobbe med når man skal utvikle sin egen profesjonsidentitet, skriver Spurkland i boka.

Det er særlig to ting som kjennetegner en profesjon:

  1. Profesjonen har en tydelig domenespesifikk kunnskap eller kompetanse.
  2. Profesjonen forholder seg til en klart definert gruppe klienter eller brukere.

I følge Wenger er det tre premisser som må med dersom et praksisfellesskap skal kunne oppstå:

  1. Et praksisfellesskap må ha et tydelig felles prosjekt.
  2. Deltagerne må ha et gjensidig engasjement.
  3. Det må finnes et felles eller delt reportoar.

Notatene
De neste kapitlene tar for seg de ulike notatene og danner hoveddelen av boka: foreldresamarbeid, planlegging, samarbeid, karakterer og vurdering, at det er lov å bli sliten og om forholdet til ledelsen.

Ideen er så god at jeg er litt misunnelig på at jeg ikke kom på den selv, men så skrev jeg heller ingen notater etter endt utdanning.

Jeg skal ikke avsløre her hva Spurkland skriver om i de ulike notatene, og hvilke tips vi kan lese om, men litt må det jo bli. Jeg liker særlig godt kapitlet om roller og relasjoner.

For er det noe man har mye av som lærer er det roller, og hvordan disse påvirker relasjonene til elever, foreldre, kolleger, ledelsen.

- Jeg ble overrasket over hvilke roller og egenskaper jeg ble tillagt uten egentlig å ha fortjent dem eller bevist at jeg mestrer dem, skriver han.

- De ble tillagt meg fordi jeg var lærer med utdanning, og da har man automatisk én eller flere roller.

Et av spørsmålene han gir til lærerne er: Kan du si to genuint positive ting om hver av elevene dine?

Personlig mener jeg er dette er et av de viktigste spørsmålene du kan stille deg selv som lærer. Og er det vanskelige å få øye på må du lete til du finner dem. Da vil det oppstå en bedre relasjon enn før du fikk øye på disse egenskapene.

Boka er et must for lærerstudenter og lærere.

Rekk opp hånda
Simen Spurkland er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om boka, om lærerutdanning og hva det vil si å være en profesjonell lærer:


Boka kan bestilles fra forlaget:

mandag 30. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 112: Fra flau til profesjonell lærer med Simen Spurkland


Hva skulle du ønske du lærte på lærerutdanninga som du ikke lærte? Hvordan blir man egentlig en profesjonell lærer? Og hva betyr det å være profesjonell? Dette har lærer Simen Spurkland skrevet bok om.

Han er aktuell med den nye boka “Notatet. Fra flau til profesjonell lærer” denne høsten.


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Dette snakker vi om i denne episoden.


Simen Spurkland er lærer på femte trinn på Hennummarka barneskole i Lier. Han har i mange år jobbet som lærer i matematikk, musikk og en rekke andre fag på ungdomstrinnet - blant annet på Ringstabekk og Vøyenenga i Bærum. Har dessuten holdt en rekke foredrag blant annet på SETT-dagene og andre steder. Simen Spurkland har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere.

Les også:

lørdag 28. november 2020

Susanne Andreassen: 5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen


5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen
Av Susanne Andreassen, lærer ved Hovedgården skole i Asker


Hvert år har ungdomsskoleelever tentamen i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Ofte er det en ordinær heldagsprøve, hvor elevene sitter og jobber med dette i flere timer.

Stort sett er dagen nokså lik eksamen som elevene møter på når de går ut av 10. trinn. Lærere forbereder elever med forberedelsesmateriell, gjennomfører en hel arbeidsdag for elevene, og får en bunke med seg hjem etterpå.

Finnes det måter å tenke annerledes på, som gjør dagen mer produktiv for både elever og lærere? Kan vi tenke annerledes når det kommer til tentamen, og kanskje heller kalle det fagdag? I dette innlegget skal jeg komme med 5 gode grunner til hvorfor man kanskje heller bør ha fagdag i stedet for tentamen som vurderingssituasjon på grunnskolen.

1. Tenk annerledes!
Hvis man tenker en fagdag i stedet, vil det åpne seg andre muligheter for å ha andre opplegg. Det kan være tverrfaglig, mer praktisk, med arbeidsmåter som gruppearbeid med vurdering, eller at man kan dele opp dagen i flere deler. I følge overordnet del skal elevene se sammenhenger mellom kunnskapsområder, og ved å samkjøre flere fag på en dag, så skaper man en større helhetstankegang. Vi som lærere kan vise i større grad hvordan fagene kan henge sammen ved at de får en hel dag til å jobbe på. Dette kan også trekkes inn i dybdelæringsbegrepet.

Det finnes ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre en fagdag: Man kan ha mattefagdag med individuell del og gruppedel. Her gjennomfører elevene en individuell del først, før siste halvdel av dagen brukes på et gruppearbeid. Her kan det være praktiske oppgaver og problemløsningsoppgaver som står i fokus. Elevene kan for eksempel samarbeide om å bygge og lage et fysisk produkt, og presentere det etterpå. Et godt eksempel på hvordan man kan kombinere både skriftlig og muntlig matematikk.

Andre eksempler er å gjennomføre det over flere dager. Her skaper man muligheter til at elevene kan reflektere over oppgaver, jobbe med det over tid, og fagdagen kan være et muntlig fremlegg.

Faglærere i ulike fag kan samarbeide om å gjennomføre en fagdag. Hva med Murder Mystery som kombinerer engelsk og naturfag? Eller Escape Room som kan inkludere mange fag? Pepperkakehusbygging i matte og mat og helse? Her er det egentlig bare friheten som setter grenser!

2. Bruk tiden elevene er mottakelige for læring, til nettopp det!
Vi er mange lærere som er enige om at elevene er mest mottakelige for læring når det er arbeid i prosess. Når det gjennomfører en tentamen så jobber de på egenhånd, får tilbakemelding fra lærer etter noen dager eller uker, og da er det ofte karakteren de kun er opptatt av. Tilbakemeldingen leses og gjemmes så ned i en skuff langt bak i hjernen. Vi minner om, og får dem til å lese det, men det er usikkert hvor mye de egentlig legger vekt på det, annet enn “hvorfor fikk jeg ikke 4?”.

Skriveforskning viser at det å jobbe i prosess er viktig for skriveutvikling. Hvorfor kan vi ikke jobbe med faget mer på den måten, selv om det er i løpet av kun en skoledag? I læreplanen for norskfaget står det at elevene skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. Hvem sier at det må være lærerens tilbakemeldinger de skal bearbeide? Gjennom kameratveiledning må elevene snakke om oppgaveforståelse, om hvordan de har løst oppgaven, språk, grammatikk og innhold. De må bruke fagbegreper for å forklare og de snakker fag. Gjør man dette flere ganger, er min erfaring at elevene etterspør det hver gang.

3. Skap motivasjon, ikke stress!
Ordet tentamen for mange elever oppleves som skummelt i seg selv. Vi ønsker at elevene skal være motiverte for å gjennomføre vurderingssituasjoner som de lærer av, og ikke noe som de er stressa for og bare gjennomfører, uten at de sitter igjen med noe i etterkant. Vi skal skape motivasjon hos elevene, bidra til selvstendighet og utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Skolen skal være et sted hvor elevene lærer å lære, og det er vår jobb som lærere å følge dem tett i denne utviklingen. Gjør vi egentlig det når vi sier: her er oppgaven, sitt nå i 5 timer og skriv uten noen form for veiledning og hjelp.

Jeg sier ikke at ikke lærere har jobbet med opplegget på forhånd, men jeg tror at mange av elevene likevel sitter igjen med høye skuldre og mye stress for slike dager. Vi må hjelpe elevene med å takle slike oppgaver som krever at de konsentrerer seg over lengre tid. Vi skal hjelpe dem med å forstå hva det er de møter på en eventuell eksamen, for det er sluttvurderingen. Alt annet er underveisvurdering, noe vi også må påpeke for elevene (og oss selv også innimellom). La elevene få oppgaven på forhånd. Snakk sammen i klassen: hva spør oppgaven om? Hvem er mottaker? Hva er formålet? Hvilke strategier må jeg bruke for å løse denne oppgaven? Bruk tid på å lage disposisjon eller en strukturert plan over det som skal være med. Aktiver forkunnskaper, bruk læringsstrategier, bruk aktuelle kilder til å finne mer informasjon.

Ved å hjelpe elevene med å forstå hvordan og hvorfor det arbeidet er viktig, så kan det hende at vi klarer å skape en selvstendighet som de kan ta med seg videre, både i andre fag, men også videre i deres utdanning.

4. Det finnes andre kompetanser enn å sitte og jobbe i 5 timer 
Skolen har et stort samfunnsansvar når det kommer til utviklingen av elever. Ikke bare skal de ha faglig læring, sosial læring, men vi har også et ansvar for danne elevene gjennom opplevelser og praktiske utfordringer. Ludvigsen-utvalget snakket om kompetanse for morgendagen, og begreper som samarbeid, konfliktløsning og kritisk tenkning er viktig. Hvordan får vi til det når vi setter den til å arbeide i mange timer i strekk med bare ett fag?

Vi skal, må og bør gi elevene praktiske opplevelser, og de skal løse oppgaver på egenhånd og sammen med andre. Når vi setter av tid og gir dem mulighet til å fordype seg i oppgaver, så lærer de mer, og får brukt flere kompetanser.

5. Vær veileder, ikke dommer!
Dette bør være noe lærere sier til seg selv hver dag: “Vi er veiledere, ikke dommere!” Vi må ikke glemme at “den endelige” dommen ikke er før standpunkt på 10. trinn. Alt vi gjør i mellomtiden? Det er underveisvurdering, og jobben vår da er å veilede og være trenere for elevene. Hvis vi klarer å ha det som fokus når vi forbereder vurderingssituasjoner, tenker på læring og undervisningsopplegg, så tror jeg vi ser at tentamen kanskje ikke er den rette måten på, i hvert fall ikke før på 10. trinn.

Vi må hjelpe elevene i hvordan man jobber med slike oppgaver, og dermed må vi sette av tid, hjelpe dem der de er, og ha fokus på å veilede, ikke dømme. Kanskje da vil lærerne også få mindre etterarbeid, og de store rettebunkene som kan ta knekken på enhver.

-------------------------------------

Sussane Andreassen er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om vurdering, tentamen og fordelene ved å gjennomføre en fagdag.


mandag 23. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 111: Fagdag vs. tentamen med Susanne Andreassen



Hva skiller tentamen fra en fagdag? Hva kjennetegner en vellykket fagdag? Hvordan planlegger man en god fagdag? Hvorfor kan vi ikke bare fortsette med tentamen?

- Tentamen er utdatert, sier Susanne Andreassen. Hun er lærer på Hovedgården ungdomsskole i Asker.

- Tentamen er som et stort stygt troll som sitter i hjørnet, sier hun. - Det er masse arbeid for lærerne, spesielt mye etterarbeid. Og det er et stressa moment for mange elever.

Det er selvfølgelig delte meninger om både fagdager og tentamen. Og tentamen er sikkert ikke et "troll" på alle skoler. Jeg tror likevel det kan være lurt å utfordre gamle og vante vurderingssituasjoner.

I denne episoden gir Susanne Andreassen deg fem gode grunner til å ha fagdag i stedet for tentamen.


Susanne Andreassen jobber som trinnleder på 9. trinn på Hovedgården skole i Asker og underviser i KRLE og norsk. Hun er utdannet allmennlærer med videreutdanning i sosialpedagogikk, veiledning av lærere og lærerspesialist i profesjonsfaglig digital kompetanse.

fredag 20. november 2020

Ann S. Michaelsen: En honnør til lærere i en krevende situasjon



En honnør til lærere i en krevende situasjon 
Ann S. Michaelsen - skoleleder og medlem av Utdanningsforbundet


Hele Europa er rødt, og smitten øker kraftig mange steder i Norge. Strenge restriksjoner blir iverksatt for å stoppe smittespredning. De som kan, blir oppfordret til å jobbe hjemme. Samtidig vet vi at barn og unge må være på skolen. Det finnes utallige undersøkelser og forskning som viser at mange elever hadde lite utbytte av digital hjemmeskole i tiden mars, april og mai. Det vet vi som jobber i skolen veldig godt.

Den 31. oktober skrev jeg følgende melding på Twitter;


Meldingen var adressert til Erna Solberg, Guri Melby og Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet. I utdanningsnytt.no fulgte de opp oppfordringen: 



Bakgrunnen for forslaget er min bekymring som skoleleder. Jeg ser at mange lærere begynner å bli veldig slitne nå, og det må vi ta på alvor. Det bør ikke komme som en overraskelse på noen. Vi ser stadig overskrifter som dette; "Smittefrykt i skolen: Elever streiker mot dårlige tiltak". 115 elever og ni lærere er satt i karantene etter at en elev på Greveskogen videregående skole i Tønsberg er smittet av koronaviruset.

Min hverdag som skoleleder består mye i å tilrettelegge for lærere og elever en periode med røde timeplaner, der alle elevene skal være på skolen, samtidig som vi ivaretar smittevernreglene. Dagen starter med å ta imot alle elever og passe på at de spriter hendene. I tillegg gir lærere store utfordringer når noen elever er hjemme, noen elever er på skolen, samtidig som vurderinger skal tilrettelegges og rettes, og bekymrede foreldre ringer morgen og kveld. Ja, vi befinner oss i en særdeles stressende situasjon og jeg har hatt lærere som gråter på kontoret mitt fordi de er så slitne.

Samtidig "gleder" vi oss til jul og tid med familien, med god mat og ro rundt oss. Men hvor mange vil få til det i år? Hvor mange kan være med foreldre og besteforeldre nå de jobber i skolen? Mange skoler har flere hundre elever og lærere samlet hver dag. Tør alle være sammen med familien i julen i år?

Under OL på Lillehammer i 1994, gikk kommune-Norge nesten mann av huse for å sikre barna OL-fri: Nesten tre av fire skolebarn fikk to ukers vinterferie i forbindelse med arrangementet. Til og med daværende statsråd Gudmund Hernes gikk langt i å anbefale skolene å gi elevene ekstra OL-fri.

Kunne vi gjort det samme i år? Vi vet at mange lærere var misfornøyde med resultatet i lønnsoppgjøret i år. Kunne dette vært en liten kompensasjon?

Elever har krav på undervisning, men litt fleksibilitet har vi. Hva med å gi elevene følgende prosjektoppgave som skal løses i dagene de er hjemme? Skriv en tekst der du beskriver det du har opplevd i 2020. Inkluder følgende tverrfaglige temaer; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. Hvordan kan disse tema knyttes opp mot andre fag du har på skolen? Hva er vår plikt som medborgere under en pandemi og hvordan kan vi sammen bidra til livsmestring for alle rundt oss? Del svaret ditt med andre. Kall det; slik var det å være elev i Norge i 2020.

Foto: Pxfuel

mandag 16. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 110: Hvordan bekjempe rasisme med Peder Nustad


Peder Nustad er prosjektleder for Dembra-satsingen. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om hvordan skoler kan jobbe med gruppefiendtlighet, negativt språkbruk, hatytringer, radikalisering og demokratisk dannelse - og mot udemokratiske holdninger. Dembra dekker hele skoleløpet, fra barneskole til videregående skole.

Dembra står for demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Dembra støtter skoler og lærerutdanninger i arbeidet med forebygging av gruppefiendtlighet, udemokratiske holdninger og radikalisering.

Alt du trenger å vite om Dembra-satsingen finner du her.

Dembra passer for skoler med ledelse og lærere som ønsker å arbeide mer systematisk med kritisk tenkning, demokratisk danning og inkludering - eller opplever at skolen har utfordringer eller kan komme til å få utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet.



Peder Nustad leder satsningen Dembra. Nustad har lang erfaring med å undervise og utvikle materiell til elever, studenter og lærere om antisemittisme, rasisme og ekstremisme. Han veileder skoler og gir kurs i rammen av Dembra-prosjektet og har vært prosjektleder for utviklingen av pedagogiske ressurser om radikalisering og voldelig ekstremisme.

Nustad har tidligere arbeidet som høgskolelektor i religion og etikk ved lærerskolen i Hedmark og er medforfatter av lærebok-serien " Vi i verden" fra Cappelen Damm.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 14. november 2020

Boktips: Hva foregår i norsktimene? Av Astrid Roe og Marte Blikstad-Balas


Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe har fulgt 178 timer med norskundervisningen i 47 ulike klasserom. Denne boka gir deg et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

I boka "Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet" kan vi lese hva de fant ut. Boka burde være selvsagt pensum for alle som underviser i norsk, men også for alle andre som underviser i lesing, skriving og muntlige ferdigheter.

LISA-studien
Utgangspunktet for boka er LISA-studien (Linking Instruction & Student Achievement), som er en omfattende videostudie av norsktimer på ungdomstrinnet. LISA-studien ledes av professor Kirsti Klette.

LISA-studien må sies å være en av de mest innovative og ambisiøse forsøkene på å kartlegge undervisningspraksiser, elevoppfatninger og læringsutbytte på tvers av en rekke timer med en rekke lærere fra ulike deler av landet.

Forskere og assistenter i LISA-prosjektet har gjennom skoleåret 2014/2015 reist rundt i Norge og filmet undervisning i norsk og matematikk. Elevene besvarte også en spørreundersøkelse om norsktimene og norskundervisningen. Prosjektet fikk også tilgang til de samme elevenes resultater på de nasjonale prøvene i lesing på åttende trinn, før de ble filmet, og på niende trinn.

Hva foregår i norsktimene?
- Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid, skriver Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.

Det er dette som gjør boka interessant. Du blir konfrontert med din egen undervisning i møte med eksemplene fra boka.

Alle lærere kan bli bedre i klasserommet og i denne boka kan du lese hvorfor og hvordan.

Boka tar for seg leseopplæring, skriveopplæring og muntlighet, og hvor viktig det er å jobbe godt med lese- og skrivestrategier. Vi kan også lese om skjønnlitteratur og sakprosa i undervisningen.

Nynorsk som sidemål, og grammatikkens plass i undervisningen er viet egne kapitteler.

Det er interessant å lese om hvordan opplever elevene norsktimene. Variasjon er et viktig stikkord:

- Jeg vil heller gjøre kreative ting, enn å sitte og lese og svare på oppgaver. Jeg bli mest engasjert hvis læreren varierer undervisningen ved å introdusere meg for nye læremåter, sier Stella Young, elev i 9. klasse (2016).

Helt til slutt skriver forfatterne om god norskundervisning, som ikke er uten utfordringer, og kommer med gode forslag til forbedring.

Boka er også tema i denne episoden av Rekk opp hånda:


Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun har nylig skrevet boka “Inn i sakens prosa” sammen med Johan Tønnesson.

Astrid Roe er seniorforsker på samme sted. Hun har tidligere vært både lærer og rektor. Hun har blant annet skrevet boka “Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen” som mange kjenner til. Har også skrevet i den spiltter nye “Like muligheter til god leseforståelse” som er basert på PISA-resultatene fra 2018. Hun har vært leder lesinga i PISA-testen frem til hun ble med i LISA-prosjektet.

mandag 9. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 109: 178 norsktimer på ungdomstrinnet med Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe


Astrid Roe og Marte Blikstad-Balas har fulgt undervisningen i 47 ulike klasserom i til sammen 178 norsktimer. Dermed har de et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

Utgangspunktet her er LISA-studien (Linking Instruction & Student Achievement), som er en omfattende videostudie av norske klasserom. LISA-studien
 ledes av Kirsti Klette.

Den danner grunnlag for boka “Hva foregår i norsktimene?” med undertittel “Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet”.


Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere. Hun har nylig skrevet boka “Inn i sakens prosa” sammen med Johan Tønnesson.

Astrid Roe er seniorforsker på samme sted. Hun har tidligere vært både lærer og rektor. Hun har blant annet skrevet boka “Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen” som mange kjenner til. Har også skrevet i den spiltter nye “Like muligheter til god leseforståelse” som er basert på PISA-resultatene fra 2018. Hun har vært leder lesinga i PISA-testen frem til hun ble med i LISA-prosjektet.

Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 7. november 2020

Undervisningsopplegg: Bærekraftig utvikling på tvers av fagene

 

Dette er et undervisningsopplegg med bærekraftig utvikling som tema. Opplegget er laget for ungdomstrinnet.

Opplegget benytter kompetansemål fra samfunnsfag, KRLE og naturfag. Opplegget kan gjennomføres som et flerfaglig opplegg eller som et tverrfaglig opplegg.

Jeg presenterte opplegget på FNs skolekonferanse 2020 i oktober. Du kan se opptak fra hele konferansen her.

- Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres, står det i overordnet del av lærerplanene.

- Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

- En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold.

- Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Stikkordene er altså: Forstå, verne om, sammenhenger og konsekvenser.


Nederst i denne saken finner du en presentasjon du kan bruke i undervisningen. Hoveddelen av presentasjonen er en rekke bilder. Disse er ment som utgangspunkt for diskusjoner og samtaler i klasserommet. Som for eksempel dette:


Den siste delen av presentasjonen tar for seg de ulike dimensjonene av bærekraftig utvikling: økonomi, miljø og sosiale forhold. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

Jeg tenker at det er lurt å først presentere de ulike dimensjonen og så diskutere hvordan de kan oppfyllkes.

Før du setter i gang med opplegget er det lurt å se denne videoen fra FN-Sambandet: Hva er bærekraftig utvikling?


Kompetansemål i samfunnsfag, KRLE og naturfag etter 10. trinn

Samfunnsfag etter 10. trinn:
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag

KRLE etter 10. trinn:
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Naturfag etter 10. trinn:
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt

Det finnes selvfølgelig flere kompetansemål som er knyttet til temaet i naturfag, men jeg har valgt disse for dette opplegget.

Læringsmål:
Du skal kunne den historiske bakgrunnen for begrepet bærekraftig utvikling.

Du skal kunne definere hva bærekraftig utvikling er og bruke relevante fagbegreper.

Du skal forstå hva bærekraftig utvikling innebærer og beskrive sammenhengen mellom de ulike dimensjonene; miljø, økonomi og sosiale forhold.

Du skal kunne drøfte og beskrive ulike sider og utfordringer det er ved bærekraftig utvikling i dag.


Oppgaver: Hva er bærekraftig utvikling?
Debattinnlegg: Du skal skrive et debattinnlegg om bærekraftig utvikling. I teksten skal du bruke statistikk, argumentasjon og komme frem til en konklusjon. Du skal vise at du kan bruke relevante fagbegreper. Teksten skal bestå av 500 ord.

Presentasjon: Du skal lage en presentasjon med utgangspunkt i teksten din. Presentasjonen skal inneholde 8 til 10 slides og fremføring skal ta 7 til 10 minutter. Presentasjonen skal inneholde, tekst, bilder og statistikk.

Se presentasjonen her. Nederst i presentasjonen finner du dessuten en grundig kildeliste som er nyttig for elevene når de skal i gang med sine oppgaver.


I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Madeleine Solstad om hvordan vi kan undervise i bærekraftig utvikling. Hun er utdannet lærer og har jobbet flere år i skolen er nå skolefaglig ansvarlig og rådgiver i FN-Sambandet.


Les også:

mandag 2. november 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 108: Fra nybegynner til ekspert med Magnar Ødegård

Eksperten til venstre, nybegynneren til høyre.
 

Brødrene Hubert L. Dreyfus og Stuart E. Dreyfus ved Universitetet i California har forsket på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut.

Postdoktor Magnar Ødegård ved Universitetet i Oslo har skrevet en doktoravhandling om denne forskningen. Han er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda

- Ferdighetsmodellen kan ha stor nytte for analyse av både elever og læreres ferdighetsutvikling, sier Magnar Ødegård.

Brødrene Dreyfus baserer sin teori på empiriske studier og observasjoner av sensomotoriske ferdighetsutøvelse som sykling, svømming, flyvning og kognitiv ferdighetsutøvelse som sjakkspilling.

De har gjort en rekke studier av menneskers læreprosesser og hevder læring av ferdigheter skjer gjennom ulike faser: nybegynner, avansert nybegynner, kompetent utøver, kyndig utøver, ekspert.

Magnar Ødegård forklarer de ulike fasene og vi diskutere hvordan denne modellen er relevant både for læringen i klasserommet og din egen utvikling som lærer.

torsdag 29. oktober 2020

U-Report og Barnas Tale: Til ungdom som er engasjert i samfunnet rundt deg!



Til deg som er under 19 år og engasjert i samfunnet rundt deg!

Har du lyst til å si sin mening eller komme med innspill til myndighetene i landet vårt? UNICEF Norge inviterer ungdom i alderen 13 til 19 år til å dele sin mening i saker som er viktige for dem.

I det siste har mange barn og unge streiket for klimaet og protestert mot rasediskriminering. Barn og unge har rett til å si sin mening og bli tatt på alvor i saker som angår dem. UNICEF Norge er opptatt av å gi deg mulighet til at din mening blir hørt og tatt hensyn til. Derfor har de startet U-report og Barnas Tale som gir deg denne muligheten!

U-Report
Har du lyst til å si sin mening eller komme med innspill til myndighetene i landet vårt? De inviterer ungdom i alderen 13 til 19 år til å dele sin mening i saker som er viktige for dem.

U-Report er en medvirkningsplattform som stiller enkle spørsmål via Facebook Messenger. Svarene anonymiseres og offentliggjøres på nettsiden norge.ureport.in med én gang du har svart. Det er gratis å delta, og du kan når som helst melde deg av tjenesten.

I første omgang ønsker vi å spørre deg hvordan du har opplevd myndighetens håndtering av koronaviruset til nå. Det er en annerledes tid for alle, og vi ønsker å finne ut hvordan dette har vært for nettopp deg. Sammen skal vi fortelle statsministeren hva vi synes har vært bra, og hva som burde vært gjort annerledes.

På U-Report kan du si hva du vil, og ingen andre enn deg vet hva du har delt. Din mening betyr mye, og vi ønsker å høre fra så mange U-Reportere som mulig, slik at vi sammen kan gjøre hverdagen litt bedre deg og dine venner. For å bli en U Reporter og dele din mening, skanner du QR-koden under og sender oss bokstaven “U”. (Du kan også sende oss en “U” via Facebook Messenger.) Så tar vi deg gjennom en enkel registrering, og du blir en U-Reporter!



Du finner mer informasjon og alle meningene samlet her.

Barnas Tale

Har du en sak du brenner for? UNICEF Norge inviterer alle barn og unge under 18 år til å filme og sende inn en tale om noe de er opptatt av. Tema velger du helt selv. Du kan sende inn alene eller sammen med andre. En av talene filmes i Eidsvollsbygningen og vises på TV før Kongens og statsministerens nyttårstaler. Dette er en fin mulighet til å få sagt hva du mener og påvirke et stort publikum! I 2019 ble Gunhild Gjøsung Kleppen fra Trondheim historiens første barn som holdt Barnas Tale. Hvis din tale skal være med i utvelgelsen av årets nyttårstale, er fristen for å sende inn 8. november.
Du finner mer informasjon om hva du må gjøre og filmer med blant annet tips og andre taler her.

mandag 26. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 107: Livreddende førstehjelp med Ann-Helen Estenstad


Livreddende førstehjelp er tema i skolen. I denne episoden skal vi dykke dypere ned i materien. Hvordan gjør vi det egentlig? Hvordan kan elevene lære å redde liv?

I denne episoden av Rekk opp hånda ser vi spesielt på hvordan du kan jobbe tverrfaglig med livreddende førstehjelp. Gjest er Ann-Helen Estenstad i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Det mest nærliggende tverrfaglige temaet er nok folkehelse og livsmestring, men medborgerskap er et mist like aktuelt tema å ta utgangspunkt i.

Medborgerskap handler jo om at alle i befolkningen blir behandlet som likeverdige medlemmer av samfunnet. Og å redde liv er et klart uttrykk for sunt medborgerskap.

Estenstad er tidligere lærer på vgs og er nå tilknyttet det tverrfaglige undervisningsopplegget Førstehjelp i grunnskolenOpplegget er gratis og tilgjengelig for alle, og finansieres av Gjensidigestiftelsen.

I denne videoen ser du hvordan du som lærer kan bruke undervisningsopplegget.


Hør også:

Førstehjelp i grunnskolen med Ann-Helen Estenstad og Ruth-Jorunn Segadal Breiland
I denne episoden snakker vi om hvordan elevene kan bli i stand til å yte god førstehjelp. Gjester er Ann-Helen Estenstad og Ruth-Jorunn Segadal Breiland fra nettsiden og det tverrfaglige undervisningsopplegget “Førstehjelp i grunnskolen”.

Foto: Magnus Andersen / Både Og


torsdag 22. oktober 2020

FNs skolekonferanse 2020: Fagfornyelsen og handlingens tiår for bærekraftsmålene (video/stream)


FNs skolekonferanse 2020 fant sted på Sentralen i Oslo torsdag 22. oktober. Tema for årets konferanse var fagfornyelsen og handlingens tiår for bærekraftsmålene; og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema.


Jeg var så heldig å bli invitert for å snakke om hvordan vi jobber tverrfaglig med bærekraftig utvikling på Nyskolen.

Program:
Anne Cathrine da Silva: generalsekretær i FN-sambandet.

Anja Johansen: statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Bærekraftig utvikling har fått en tydelig rolle i det nye læreplanverket. Hva nå?

Astrid Sinnes: professor ved NMBU. Hva bør norske skoler legge vekt på i undervisningen om bærekraftig utvikling?

Martin Johannessen: lærer på Nyskolen i Oslo og programleder i podcasten Rekk opp hånda. Bærekraftig utvikling på tvers av fagene. Praktisk eksempel fra Nyskolen i Oslo.

Marius Hvidsten, Stefan Nenadovic og Synve Holte: elever ved Elvebakken vgs. H
vor opptatt er elever av bærekraftig utvikling, og hvordan ønsker de at det skal undervises om temaet på skolen?H

Kulturelt innslag ved Improbasen.

Tormod Korpås: leder for Utdanningsforbundetslederråd og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Hva må skoleledelsen gjøre for å styrke arbeidet med bærekraftig utvikling i skolen?

Panelsamtale med Astrid Sinnes, Martin Johannesen, Tormod Korpås og Marius Hvidsten. Hva må vi gjøre for å lykkes med bærekraftig utvikling i skolen?


I presentasjon under finner du det jeg snakket om på konferansen - som også er et undervisningsopplegg du kan bruke på ungdomstrinnet.

mandag 19. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 106: Demokratilæring med Ingrid Aspelund fra Wergelandsenteret


Demokrati, demokratilæring, medborgerskap er tema i denne episoden. Demokrati og medborgerskap er jo også et av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen. Det er stor emner å jobbe med og da trenger vi gode opplegg.

Ingrid Aspelund er seniorrådgiver på Wergelandsenteret i Oslo. De jobber blant annet med dette.

De har flere opplegg knyttet til 22. juli og demokratisk beredskapDet er et nasjonalt og internasjonalt læringstilbud for ungdom, elever og lærere.

Demokrativerkstedet på Utøya er et nytt opplegg. Der finner du gode læringsressurser med forslag til temaer og læringsmål. Sidene er sortert etter fag og klassetrinn. Der finner vi også gode verktøy for å struturerer og planlegge undervisningen om 22. juli.

Wergelandsenteret har flere andre tilbud for ungdom og lærere:


Demokrativerksted på Utøya for ungdom som er aktive i fritidsklubb, lokale organisasjoner, ungdomsråd eller på andre arenaer.

Ressursbank for lærere: Her kan lærere og lærerutdanninger finne ressurser som kan brukes i undervisning om terrorangrepene 22. juli 2011 i sammenheng med demokratilæring. Du finner relevante kilder, verktøy, råd og vurderinger for ulike fag og årstrinn.

Kurs for lærere og lærerstudenter: Nasjonale lærerkurs som tar utgangspunkt i å styrke barn og unges demokratiske kompetanse.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 17. oktober 2020

Hva er elevmedvirkning: Hvordan jobber du med elevmedvirkning på din skole?



Hva skal elevene være med å bestemme? Hvor skal de ha innflytelse? Skal elevene ha noe å si når det gjelder sine egne vurderinger og karakterer?

Hvordan jobber du med elevmedvirkning på din skole?

Medbestemmelse er en rettighet elever har og henger nøye sammen med det overordnede formålet med opplæringen, som blant annet er å fremme demokratiforståelse.

- Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd, står det i overordnet del av læreplanen.

Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet. Og elevene skal oppleve demokrati i praksis. Men gjør de egentlig det?

Mange elever opplever at deres stemme ikke blir hørt og at deres meninger ikke er viktige og at det er læreren som tar de fleste beslutningene. Skolen går da glipp av dialogen med de som betyr aller mest, elevene, samtidig som demokratiforståelsen kun blir noe man snakker om og ikke omsettes i praksis.

Hva innebærer egentlig retten til medbestemmelse og hvordan kan man i det daglige sørge for at den ivaretas?

- Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser, står det i overordnet del.

Medbestemmelse og ansvarlighet er nemlig ikke noe man bare kan vedta. Det hjelper selvsagt en hel del at man har vedtatt det, men det kommer ikke av seg selv. Medbestemmelse, ansvarlighet og demokratisk sinnelag må læres, og som alt annet vi lærer, trenger vi å øve for å bli gode.

På Nyskolen i Oslo mener vi at det er viktig at alle barn får lære demokrati. Det betyr å øve på demokrati, å gjøre demokrati. Det betyr å forstå hva demokratiske prosesser innebærer.

– Demokrati er ikke å velge hva man vil når man vil. Og elevene kan ikke spørres om noe de ikke vet noe om. De må vises den verden av kunnskap som finnes, før de kan velge, sier daglig leder ved Nyskolen, Sunniva Sandanger i et intervju med Bedre skole.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevedemokrati der elevene er like aktive deltakere som lærerne. I denne episoden snakker vi om hvordan Nyskolen gjør det og hviordan din skole kan ta i bruk metoder for å sikre at elevenes stemme blir hørt i saker som angår dem.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Joachim Præsthus fra Nyskolen i Oslo om elevdemokrati i praksis.


Bjørn Bolstad ved FIKS ved Universitetet i Oslo skriver gjerne om elevmedvirkning.

- Elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene skal være aktive i opplæringen. Det betyr at de skal være med og bestemme, skrev han nylig i et blogginnlegg. Også han mener det er viktig at elevene øver.

- Alt vi skal få til, skal vi trene på gradvis, sier Bjørn Bolstad. Det gjelder alt vi skal få til. Elevene trenger å øve på hvordan de har innflytelse.

- Elevene skal ha reell innflytelse og skal kunne påvirke det som angår dem. Det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om skolen kan selge sjokolademelk i kantina eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som virkelig har betydning for elevene, er hva de skal lære og hvordan arbeidet deres skal vurderes.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Bjørn Bolstad om elevaktivitet, elevmedvirkning og elevidentitet.




Saksmøtet er hjertet til Nyskolen - her kan du lese om hvordan det gjennomføres


Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet (Bjørn Bolstad, 2020)

Elevmedvirkning - et mangfoldig begrep (Bjørn Bolstad, 2020)

Er det sammenheng mellom elevmedvirkning, kunnskapssyn og elevsyn? Bjørn Bolstad, 2020)



Foto: Pxhere