torsdag 22. oktober 2020

FNs skolekonferanse 2020: Fagfornyelsen og handlingens tiår for bærekraftsmålene (video/stream)


FNs skolekonferanse 2020 fant sted på Sentralen i Oslo torsdag 22. oktober. Tema for årets konferanse var fagfornyelsen og handlingens tiår for bærekraftsmålene; og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema.


Jeg var så heldig å bli invitert for å snakke om hvordan vi jobber tverrfaglig med bærekraftig utvikling på Nyskolen.

Program:
Anne Cathrine da Silva: generalsekretær i FN-sambandet.

Anja Johansen: statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Bærekraftig utvikling har fått en tydelig rolle i det nye læreplanverket. Hva nå?

Astrid Sinnes: professor ved NMBU. Hva bør norske skoler legge vekt på i undervisningen om bærekraftig utvikling?

Martin Johannessen: lærer på Nyskolen i Oslo og programleder i podcasten Rekk opp hånda. Bærekraftig utvikling på tvers av fagene. Praktisk eksempel fra Nyskolen i Oslo.

Marius Hvidsten, Stefan Nenadovic og Synve Holte: elever ved Elvebakken vgs. H
vor opptatt er elever av bærekraftig utvikling, og hvordan ønsker de at det skal undervises om temaet på skolen?H

Kulturelt innslag ved Improbasen.

Tormod Korpås: leder for Utdanningsforbundetslederråd og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Hva må skoleledelsen gjøre for å styrke arbeidet med bærekraftig utvikling i skolen?

Panelsamtale med Astrid Sinnes, Martin Johannesen, Tormod Korpås og Marius Hvidsten. Hva må vi gjøre for å lykkes med bærekraftig utvikling i skolen?


I presentasjon under finner du det jeg snakket om på konferansen - som også er et undervisningsopplegg du kan bruke på ungdomstrinnet.

mandag 19. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 106: Demokratilæring med Ingrid Aspelund fra Wergelandsenteret


Demokrati, demokratilæring, medborgerskap er tema i denne episoden. Demokrati og medborgerskap er jo også et av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen. Det er stor emner å jobbe med og da trenger vi gode opplegg.

Ingrid Aspelund er seniorrådgiver på Wergelandsenteret i Oslo. De jobber blant annet med dette.

De har flere opplegg knyttet til 22. juli og demokratisk beredskapDet er et nasjonalt og internasjonalt læringstilbud for ungdom, elever og lærere.

Demokrativerkstedet på Utøya er et nytt opplegg. Der finner du gode læringsressurser med forslag til temaer og læringsmål. Sidene er sortert etter fag og klassetrinn. Der finner vi også gode verktøy for å struturerer og planlegge undervisningen om 22. juli.

Wergelandsenteret har flere andre tilbud for ungdom og lærere:


Demokrativerksted på Utøya for ungdom som er aktive i fritidsklubb, lokale organisasjoner, ungdomsråd eller på andre arenaer.

Ressursbank for lærere: Her kan lærere og lærerutdanninger finne ressurser som kan brukes i undervisning om terrorangrepene 22. juli 2011 i sammenheng med demokratilæring. Du finner relevante kilder, verktøy, råd og vurderinger for ulike fag og årstrinn.

Kurs for lærere og lærerstudenter: Nasjonale lærerkurs som tar utgangspunkt i å styrke barn og unges demokratiske kompetanse.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 17. oktober 2020

Hva er elevmedvirkning: Hvordan jobber du med elevmedvirkning på din skole?



Hva skal elevene være med å bestemme? Hvor skal de ha innflytelse? Skal elevene ha noe å si når det gjelder sine egne vurderinger og karakterer?

Hvordan jobber du med elevmedvirkning på din skole?

Medbestemmelse er en rettighet elever har og henger nøye sammen med det overordnede formålet med opplæringen, som blant annet er å fremme demokratiforståelse.

- Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd, står det i overordnet del av læreplanen.

Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet. Og elevene skal oppleve demokrati i praksis. Men gjør de egentlig det?

Mange elever opplever at deres stemme ikke blir hørt og at deres meninger ikke er viktige og at det er læreren som tar de fleste beslutningene. Skolen går da glipp av dialogen med de som betyr aller mest, elevene, samtidig som demokratiforståelsen kun blir noe man snakker om og ikke omsettes i praksis.

Hva innebærer egentlig retten til medbestemmelse og hvordan kan man i det daglige sørge for at den ivaretas?

- Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser, står det i overordnet del.

Medbestemmelse og ansvarlighet er nemlig ikke noe man bare kan vedta. Det hjelper selvsagt en hel del at man har vedtatt det, men det kommer ikke av seg selv. Medbestemmelse, ansvarlighet og demokratisk sinnelag må læres, og som alt annet vi lærer, trenger vi å øve for å bli gode.

På Nyskolen i Oslo mener vi at det er viktig at alle barn får lære demokrati. Det betyr å øve på demokrati, å gjøre demokrati. Det betyr å forstå hva demokratiske prosesser innebærer.

– Demokrati er ikke å velge hva man vil når man vil. Og elevene kan ikke spørres om noe de ikke vet noe om. De må vises den verden av kunnskap som finnes, før de kan velge, sier daglig leder ved Nyskolen, Sunniva Sandanger i et intervju med Bedre skole.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevedemokrati der elevene er like aktive deltakere som lærerne. I denne episoden snakker vi om hvordan Nyskolen gjør det og hviordan din skole kan ta i bruk metoder for å sikre at elevenes stemme blir hørt i saker som angår dem.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Joachim Præsthus fra Nyskolen i Oslo om elevdemokrati i praksis.


Bjørn Bolstad ved FIKS ved Universitetet i Oslo skriver gjerne om elevmedvirkning.

- Elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene skal være aktive i opplæringen. Det betyr at de skal være med og bestemme, skrev han nylig i et blogginnlegg. Også han mener det er viktig at elevene øver.

- Alt vi skal få til, skal vi trene på gradvis, sier Bjørn Bolstad. Det gjelder alt vi skal få til. Elevene trenger å øve på hvordan de har innflytelse.

- Elevene skal ha reell innflytelse og skal kunne påvirke det som angår dem. Det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om skolen kan selge sjokolademelk i kantina eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som virkelig har betydning for elevene, er hva de skal lære og hvordan arbeidet deres skal vurderes.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Bjørn Bolstad om elevaktivitet, elevmedvirkning og elevidentitet.




Saksmøtet er hjertet til Nyskolen - her kan du lese om hvordan det gjennomføres


Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet (Bjørn Bolstad, 2020)

Elevmedvirkning - et mangfoldig begrep (Bjørn Bolstad, 2020)

Er det sammenheng mellom elevmedvirkning, kunnskapssyn og elevsyn? Bjørn Bolstad, 2020)



Foto: Pxhere

mandag 12. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 105: Elevmedvirkning med Bjørn Bolstad

 

Bjørn Bolstad er seniorrådgiver ved FIKS på Universitetet i Oslo. FIKS står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. Han har tidligere vært rektor på Ringstabekk ungdomsskole i Bærum og gjest i tidligere episoder og snakket om både skoleutvikling og dybdelæring.


I denne episoden snakker vi om elevaktivitet, elevmedvirkning og elevidentitet.

Bjørn Bolstad skrev nylig et blogginnlegg at "elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene skal være aktive i opplæringen. Det betyr at de skal være med og bestemme”.

Hvordan skal vi få til det?

- Alt vi skal få til skal vi trene på gradvis, sier Bolstad. Det gjelder alt vi skal få til. Elevene trenger å øve på hvordan de har innflytelse.

Elevene kan være ganske aktive uten å bestemme noen ting.

Men hva skal elevene være med å bestemme? Hvor skal de ha innflytelse? Skal elevene ha noe å si når det gjelder sine egne vurderinger og karakterer?



Les også:

søndag 11. oktober 2020

Operasjons Dagsverk 2020: Push grensene


Du finner alt du trenger å vite om planlegging, undervisningsopplegg og gjennomføring av årets aksjon på nettsidene til Operasjons Dagsverk. 

Årets aksjon har fått navnet PUSH grensene. På flukt fra krig er livet fullt av hindringer. OD2020 skal gi 10 200 ungdom en rettferdig sjanse.

Nesten en million mennesker fra Sør-Sudan har flyktet over grensa til Uganda fra en brutal borgerkrig. Mange har traumatiske opplevelser, og sliter med vanskelige tanker i lang tid.

Verden er full av usynlige grenser, og det er ofte vanskelig når ulike grupper som ikke kjenner hverandre skal leve sammen. Å komme til et nytt land er ikke alltid enkelt, og konflikter kan lett oppstå.

Ungdom som har flyktet fra alt, mister også skolegangen sin. Dette skaper grenser for hvor langt en kan nå i livet. Mange får ikke nødvendig kunnskap, og det blir vanskelig å skaffe seg en jobb og en inntekt.

Prosjektet består av tre deler:

1. Traumebearbeiding
Mange unge på flukt er blitt utsatt for vold og overgrep. Dette gjør at både skolen og hverdagen kan bli vanskelig å håndtere. Prosjektet tilbyr gruppeterapi og samtaler for ungdom som sliter med vanskelige opplevelser.

2. Dialog
Ungdom som har flyktet til Nord-Uganda lever side om side med lokalbefolkningen. Prosjektet skal jobbe for at de to gruppene skal bli kjent og forstå hverandre bedre, for å unngå konflikt. Programmet er designet slik at ungdommene skal spre denne kunnskapen videre.

3. Utdannelse
Uten grunnleggende utdanning har du få muligheter i livet. Prosjektet skal gi lese- og skriveopplæring, og opplæring i et yrke. Med utdanning kan ungdom selv skape seg en bedre framtid.

OD engasjerer over 100.000 skoleelever
Til tross for at OD engasjerer tusenvis av elever over hele landet hvert år, har nå flere rektorer og kommuner bestemt at elevene ikke skal få være med på årets aksjon. Det provoserer både lederen i Elevorganisasjonen og lederen av OD.


- Akkurat nå har flere kommuner, skoler og rektorer bestemt at elevene ikke får være med på Operasjon Dagsverk (OD).

- Når rektorer eller skoleledelsen velger å nedprioritere Operasjon Dagsverk, uten å høre med elevene, velger de å nedprioritere elevenes stemme.

- Det er galt at voksne mennesker skal begrense hva ungdom får engasjere seg i, skriver Schultz og Roligheten.

Det støtter jeg fullt ut. Jeg oppfordrer derfor alle som har lyst til å være med på OD2020 om å gjøre det, uavhengig av hva rektor og kommunen du bor i måtte mene.

Alle arrangementene og oppleggene til OD og internasjonal uke følger FHIs anbefalinger, og de oppfordrer alle skoler, elever og arbeidsgivere til å gjøre det samme. Les mer om OD og korona her.

OD-dagen og internasjonal uke
Selve OD-dagen er torsdag 29. oktober og internasjonal uke finner sted i uke 42 og 43 - 12. til 23. oktober.

nettsidene til OD finner du opplegg og ressurser til hvordan du kan gjennomføre årets aksjon; praktisk organisering, OD-dagen, internasjonal uke, betaling og skoleregnskap, filmer, foredrag, og praktiske øvelser.

lørdag 10. oktober 2020

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse: Vær oppmerksom. Vise interesse. Spør mer.



10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse.

Tema for 2020 - Spør mer: Vær oppmerksom. Vise interesse. Spør mer.

Her er fem grunner til å markere Verdensdagen for psykisk helse. Mer åpenhet om psykisk helse kan føre til:
  • At det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte
  • Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer
  • Å styrke den psykiske helsen
  • Et mer inkluderende nærmiljø, arbeidsmiljø og skolemiljø
  • Et rausere samfunn

Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse.

Skolestress
- Nyere forskning viser at mange elever i den norske skolen opplever et betydelig press om å oppnå gode skolefaglige prestasjoner, og symptomene som oppstår som følge av dette presset karakteriseres om psykiske helseplager. Så alvorlig anses situasjonen, at skolen nå betegnes som en ny helserisiko, skrev Marit Uthus ved NTNU i en kronikk i Adresseavisen i 2017.

Å gå på skolen kan altså være en helserisiko, særlig hvis du allerede sliter med noe.

Å utvikle evnen til å klare utfordringer er vanskeligere for en elev med psykiske helseplager enn for andre. Derfor har disse elevene behov for støtte og tettere oppfølging på skolen.

Flere studier viser dessverre en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager hos ungdom.

Ifølge forskerne snakker ungdommene om skolepresset på to måter. For det første legger de stor vekt på det daglige skolepresset med mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress. For det andre handler skolestress om det å komme inn på riktig videregående skole og bekymring rundt fremtidig utdanning og karriere.

Vi lærere må bli bedre til å se elevene, spørre hvordan de har det og være interessert og nysgjerrig på hva de svarer.

En kollega vil også mest sannsynlig bli glad for at du spør om det går bra, hvordan de har det eller om det er noe du kan gjøre.

Spør mer - vær nysgjerrig!
Årets tema er "Spør mer", vær oppmerksom og vis interesse.

Det å vise interesse for et annet menneske er å gi oppmerksomhet og kan ha en positiv effekt på det mennesket. På skolen, i pausen, mellom venner, familie eller til og med tilfeldige mennesker på bussen.

De fleste mennesker setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, og hva vi liker å drive med.

Noen ganger trenger og ønsker vi mer oppmerksomhet. Ved å vise interesse og vennlig nysgjerrighet ovenfor andre vil du bidra til at personen blir sett. Du kan også oppdage nye sider ved deg selv ved å spørre og lytte. En måte å vise interesse på, er å spørre mer.

Nysgjerrighet fremmer individets utvikling, kognitivt, sosialt, emosjonelt og fysisk. Evnen til å vise nysgjerrighet påvirker flere aspekter ved menneskets livsløp, fra utvikling av identitet og tilknytning til sosial kompetanse og tilfredshet.

Nysgjerrighet er dermed direkte relevant for vår mentale helse.

Her kan du få hjelp
Alle skoler skal ha et system for å håndtere alt som har med elevene våre å gjøre: helsesykepleier, kontaktlærer, spesialpedagoger og sosiallærere er alle en del av dette systemet. Likevel opplever mange elever å ikke bli hørt eller ikke ha noen å snakke med.

Og noen ganger trenger vi som skole hjelp utenfra. Under finner du en liste med hjelpetiltak.

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv.

SOS-Chat - Mange synes det er lettere å chatte enn å snakke i telefonen om selvmordstanker. Åpent fra 1830–2230 på hverdager og 0130 på fredager.

Kors på halsen (Røde Kors). Tlf. 800 33 321. I tillegg mulig å sende e-post (svar innen 2–3 dager).

Ungdomstelefonen, tlf. 400 00 777.

Alarmtelefonen for barn og unge – tlf. 116111

Angstringen – tlf. 22223530

Barneombudet – tlf. 22993950

Dixi, ressurssenter for voldtatte – tlf. 22444050

Hjelpelinjen for spillavhengige – tlf. 80080040

Kirkens SOS Anonym chattetjeneste: soschat.no

Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte – tlf. 80057000

LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – tlf. 22361700

Mental helse, Hjelpetelefonen – tlf. 116123

Mental helse, sidetmedord.no

Pårørendesenteret i Oslo – tlf. 22491922

Rustelefonen – tlf. 08588

Rådgivningstelefon for pårørende innen psykisk helse – tlf. 22491922

Rådgivningstelefon ved spiseforstyrrelser – tlf. 94817818

Unghjelp – tlf. 98806120

ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom – tlf. 46615000

mandag 5. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 104: Skolestart og nye læreplaner midt i en koronapandemi med Heidi Granberg


Skolestart er alltid spennende for lærere og elever. Og i år har det vært ekstra spennende - midt inne i en koronakrise vi ikke kjenner omfanget av eller vet når vil slutte. Men skolene er åpne og elevene skal ha undervisning.

Heidi Granberg er lærer på barnetrinnet i Osloskolen og har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere - og alltid har vi snakket om lærerrollen på en eller annen måte. Det skal vi gjøre nå også.

I denne episoden snakker vi om skolestart og nye læreplaner midt i en koronapandemi.

- Skolestarten har vært arbeidsom. Det har vært den mest hektiske i mine 15 år som lærer, sier Heidi Granberg.

Nye læreplaner, nye smittevernregler og nytt skoleår. Hvordan påvirker covid-19 undervisningen?

- Det jeg savner mest er å stå i døra å ta elevene i hånda om morgenen, hilse på dem. Det er den omsorgsbiten jeg synes korona ødelegger mest for i undervisningen, sier Granberg.

Og som om ikke skolestarten har vært hektisk nok kan det være overveldende med nye læreplaner. 
Hør episoden her:

onsdag 30. september 2020

Om ferdigheter og hvordan vi går fra nybegynner til ekspert


Brødrene Dreyfus har sett nærmere på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut. Det er interessant for oss skolefolk.

Hubert L. Dreyfus (1929 - 2017) var professor i filosofi ved Universitetet i California. Broren Stuart E. Dreyfus er professor emerius ved samme universitetet. Sammen har de blant annet skrevet boka Mind Over Machine (1986). Og det er i den boka de beskriver de en fasemodell for hvordan vi tilegner oss ferdigheter.

De baserer sin teori på empiriske studier og observasjoner av sensomotoriske ferdighetsutøvelse som sykling, svømming, flyvning og kognitiv ferdighetsutøvelse som sjakkspilling.

De har gjort en rekke studier av menneskers læreprosesser og hevder læring av ferdigheter skjer gjennom ulike faser:

Nybegynner: Som nybegynner lærer man ved å bli vist og undervist. Man lærer at visse regler, fakta og trekk ved en situasjon er spesielt relevante å forholde seg til. Nybegynnerens læringssituasjon er beskyttet fra ”det virkelige livet.

Avansert begynner: Den avanserte begynneren har større praktisk erfaring enn nybegynneren. Viktige dimensjoner og forhold i situasjonen blir gjenkjent. Utøveren ser likhetstrekk med tidligere erfarte situasjoner, men gjenkjennelse er konkret og kontekstavhengig.

Kompetent utøver: Den kompetente utøver (etter å ha jobbet et halvt år) har erfaringsgrunnlag for å velge ut og prioritere i en situasjon. Innslag av fortolkning og skjønn er i noen grad til stede. Erfaringsgrunnlaget er betydelig større enn hos den avanserte nybegynneren.

Kyndig utøver: Den kyndige utøveren gjenkjenner nye situasjoner intuitivt og umiddelbart. Handlinger er preget av raske intuitive koblinger mellom tidligere erfaring og nye situasjoner. Intuisjon og analyse står i et vekselvirkningsforhold til hverandre. Skjønnsmessige vurderinger og fortolkende trekk er mer fremtredende enn hos den kompetente utøveren.

Ekspert: Forskjellen på eksperten og den kyndige utøveren er at eksperten har en intuitiv lynkjapp oppfatning av hva som er den beste beslutningen, strategien eller handlingen. Handlingen er basert på en helhetlig vurdering av situasjonen.

De har også to mulige trinn til: mester og innovatør. Dette diskuterer de i filmen "The Skill - model" (2008).

I dette videoforedraget legger Hubert Dreyfus vekt på at for å nå ekspertnivået må man tørre å utsette seg selv for risikofylte handlinger (i kontrast til rutinebaserte handlinger). Man blir ikke ekspert uten å ha gjort seriøse feil som man har lært noe av:


I alle perioder og i alle fag skal elevene lære noe nytt.

Hvis vi blir gode til å lære på mange forskjellige måter, er det nesten ikke noe som kan stoppe oss fra å utvikle oss på en god måte. Å ha et mangfold av metoder er positivt. Og det er derfor viktig å vite hvor vi er i læringsprosessen.

Jeg tenker at dette kan være særlig nyttig i møte med elever som motsetter seg læring, elever som mener undervisningen er kjedelig eller vegrer seg for sette i gang med aktiviteter som oppleves utrygt fordi de ikke allerede kan det.

Mange elever forventer at de ikke skal få til ting på skolen og opplever dermed at de er dumme. Det er de jo ikke, de har bare ikke lært de skal lære akkurat nå. Alle er nybegynnere når de skal begynne på noe nytt.

Dette gjelder både for faglig og sosial læring.


Kilder:



tirsdag 29. september 2020

Boktips: Superhjernen - de beste strategiene for læring, av Olav Schewe og Barbara Oakley


Kunnskapen i denne boka er basert på etablert forskning og på helt ferske studier. Alle er født med en superhjerne hevder forfatterne. Menneskehjernen lærer raskere enn noe annet vi kjenner til. Hjernen er langt kraftigere enn den beste og mest avanserte datamaskinen som finnes.

Likevel er det ikke slik at alle bruker hjernen optimalt. For optimal læring må du nemlig forstå hvordan hjernen lærer, og hvilke teknikker som passer til ulike situasjoner.

I boka skriver de om konsentrasjon, hukommelse, arbeidsminnet, selvdisiplin, dybdelæring, motivasjon og effektiv lesing.

På slutten av boka er det også en nyttig sjekkliste for hvordan du kan lære raskere og bedre.

Å ha en superhjerne handler ikke om hvilken hjerne du er født med, men hvordan du bruker den du har.

I denne boka har Norges fremste ekspert på studieteknikk slått seg sammen med en av verdens ledende eksperter på læring, Olav Schewe og Barbara Oakley.

Her gir de leseren de mest effektive strategiene for læring, basert på den nyeste forskningen. Strategiene virker fordi de spiller på lag med hjernens måte å lære, huske og forstå på. Å ha en superhjerne handler ikke om hvilken hjerne du er født med, men hvordan du bruker den du har.

Når du forstår hvordan hjernen lærer best, kan du:

  • øke konsentrasjonen din når du jobber
  • unngå frustrasjon når du lærer
  • lære på en måte som gjør at du ikke glemmer
  • utvikle dybdeforståelse for det du lærer
  • bearbeide store mengder informasjon
  • bruke pauser som et strategisk våpen

Olav Schewe er forfatter av den internasjonale bestselgeren Superstudent som er oversatt til 18 språk. Han brenner for læring og har gjennom bøker, foredrag og digitale verktøy hjulpet studenter over hele verden med å lære mer effektivt.

Barbara Oakley er amerikansk professor og en av verdens ledende eksperter på læring. Som skaper av verdens største nettkurs, Learning How to Learn. Oakley er en prisbelønt formidler som er kjent for å gjøre komplisert innsikt om hjernen enkel å forstå.



mandag 28. september 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 103: Digitalisering gir muligheter med Åsne Midtbø Aas



I august publiserte Klassekampen en rekke kritiske artikler under vignetten “skjermbarna”. Der kunne vi lese om digitale prøvekaniner og alt det fæle som kan skje når barnet lærer via en skjerm.

Det er ikke foretatt noen konsekvensutredning over at elevene bruker stadig mer tid foran en skjerm i klasserommet. Og dermed åpner det opp for mye negativt, ifølge kritikerne. Vi vet altså ikke hva som kan skje.

Etter hvert kom det flere nyanserte innspill. Ett av de kom fra Caroline Solem og Åsne Midtbø Aas i Dysleksi Norge.

Åsne Midtbø Aas er pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge og en rutinert foredragsholder.

Hun sier at en unyansert debatt om digitale verktøy stigmatiserer de elevene som faktisk trenger digital støtte.

- Det er rart at folk skal mene noe så sterkt om lærerens verktøykasse. Det handler om den muligheten du har til å drive god og variert undervisning hele tiden, sier Åsne Midtbø Aas.

For å lykkes med digitale verktøy i klasserommet må du ha gode digitale verktøy tilgjengelig: Lydstøtte, skrivestøtte, tale til tekst - det er også lurt å lære touch å ha gode digitale verktøy til å lage tankekart.

Og viktigst av alt: Det er elevens behov som skal styre hva som ligger i den digitale verktøykassa.

lørdag 26. september 2020

FN-Sambandet: Skolekonferanse 2020



FN-Sambandets skolekonferanse arrangeres årlig i forbindelse med FN-dagen. I år skjer det på Sentralen i Oslo torsdag 22. oktober.

Dato: Torsdag 22.oktober - arrangementet streames
Sted: Marmorsalen, Sentralen, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo
Klokkeslett: 10:00 - 14:00

Årets tema er hvordan sikre at fremtidens skole gir handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling?

Frem mot 2030 vil vi bli målt på hvorvidt nasjonale utdanningsstrategier, læreplaner, lærerutdanningen og elevvurderinger svarer på blant annet:

  • Utdanning for globalt medborgerskap
  • Utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil
  • Likestilling
  • Menneskerettigheter
  • Det å fremme en freds- og ikkevoldskultur
  • Verdsetting av kulturelt mangfold

FN-Sambandet har invitert en håndfull personer for å diskutere hvordan skole-Norge ligger an i arbeidet med å implementere de nye læreplanene, spesielt med tanke på bærekraftig utvikling som gjennomgående tema.

Denne høsten trer fagfornyelsen i kraft, og fokus vil være er på hvordan dette kan gripes tak i av skolene. Dessuten er vi inne i handlingens tiår når det gjelder Bærekraftsmålene, og dette henger også tett sammen med fagfornyelsen.

Deltagere
Jeg gleder meg til å delta sammen med dette kompetente panelet. Jeg skal snakke om tverrfaglig undervisning med bærekraftig utvikling i sentrum.

Anja Johansen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Astrid Sinnes, professor ved NMBU

Martin Johannessen, lærer på Nyskolen i Oslo og programleder i podcasten "Rekk opp hånda"

Tormod Korpås, leder for lederråd, Sentralstyret Utdanningsforbundet

Anne Cath da Silva, generalsekretær i FN-sambandet

Moderator for konferansen er Anne Karin Sæther fra Utdanningsforbundet.

torsdag 24. september 2020

10 nettsteder du kan bruke i kroppsøving


Her finner du 10 nettsider du kan bruke i kroppsøving. Du finner gode tips til opplegg og aktiviteter for hele skoleløpet; fra barnehagen og ut videregående. Lykke til!


Aktivitetskassen
Aktivitetskassen er en verktøykasse for kroppsøving og fysisk aktivitet fra Nasjonalt senter for mat, heles og fysisk aktivitet. Her finner du opplegg for småtrinnet, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående. Du kan søke på trinn, aktivitet og også flerfaglige opplegg.

I aktivitetsbanken finner du mange forslag til øvelser, treningsøkter og treningsperioder for en rekke forskjellige idretter. I tillegg til treningsforslag for de spesifikke idrettene har vi også mange generelle øvelser som passer uavhengig av idrett.

Kroppsøving
Kroppsøving er et opplegg fra NDLA og rettet mot elever på videregående. Siden er sortert etter basistrening, treningsplanlegging, helse og livsstil og mere.

Gymtroll er en ressursside med ferdige undervisningsopplegg og enkeltøvelser i kroppsøving og andre tverrfaglige opplegg. Det er lærerne Kent Kirkhaug og Kine Caspersen som staår bak nettsiden og oppleggene.

På denne nettsiden finner du tips til aktiviteter som tar fem minutter innenfor de fleste fag i grunnskolen. Du kan søke både på trinn og fag. Mye moro samlet på ett sted.

LivegymSkole er et nettbasert trenings- og aktivitetstilbud tilpasset elever i grunnskolen. Her finner du tips til treningen hele veien fra barnehage til videregående skole.

Aktiv og glad
Dette er et nettbasert aktivitetstilbud med oversiktlig og enkel og opplæring du kan bruke uten opplæring. Aktivitetene kan utføres der man er, uten utstyr, som for eksempel i klasserommet.

Dette nettstedet er for elever og lærere i kroppsøving. Her formidler de kunnskap og inspirasjon i form av en blogg og en podcast. Siden for elever er basert på "omvendt undervisning" der eleven ser en video som forberedelse til undervisningen. Lærersiden er tenkt som "videreutdanning" i aktuelle tema. Innholdet blir fortløpende oppdatert.

Kittys oppgaver er kjent for mange skolefolk - med opplegg for de fleste fag. I dette opplegget handler det om svømming. Her finner to svømmeopplegg; et for 3. trinn og et for 5. trinn. Du kan selvfølgelig ta utgangspunkt i disse oppleggene for andre trinn. Sjekk også opplegget Trygg i vann.

Fotspor
Fotspor er et program hvor både barn og voksne kan lage sine egne opplevelsesturer og som kan deles med andre som en app. Basert på bruk av GPS. Skattejakt i barnehagen, historiske vandringer i byen, en krim-fortelling i nærmiljøet - her er det mange muligheter.

søndag 20. september 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 102: Gode tiltak mot mobbing med Ingrid Grimsmo Jørgensen


Mobbing er fremdeles et stort problem i skolen. Og det er ikke bare enkelt å jobbe med. Men vi må lære oss å håndtere det når det skjer. Vi må finne gode tiltak som faktisk virker.

En som vet mye om dette er Ingrid Grimsmo Jørgensen. Hun er pedagog på Høgskolen i Innlandet og forsker på avdekking, håndtering og forebygging av mobbing.

- Mobbing er mekanismer der utrygghet sprer seg i grupper, mer enn individuelle årsaker hos enkeltbarn, sier Ingrid Grimsmo Jørgensen.

Det betyr at mobbing er et sosialt gruppefenomen. Årsaken til at mobbing oppstår finner man derfor mer i gruppene enn hos det enkelte barn.

I denne episoden snakker vi om hvilke tiltak vi må sette i gang for å skape et skolemiljø der alle elevene trives og har det bra.

Noen stikkord er god klasseledelse, trygge relasjoner mellom voksne og elever, god 
foreldreinvolvering. og et nytt blikk på rutiner, rammer og forventninger.
Les også:

Visste du at det ikke er ET barn sin skyld hvis mobbing skjer i en klasse eller i en gruppe? Innlegg skrevet av Ingrid Grimsmo Jørgensen på Facebook.

Om første og andre ordens forståelse av mobbing: Approaches to Reduce Bullying in Schools

lørdag 19. september 2020

Undervisningsopplegg: Jødenes historie i Norge frem til 1945

 


Dette undervisningsopplegget handler om jødenes historie frem til 1945. Det er ment som et flerfaglig eller tverrfaglig prosjekt i fagene samfunnsfag, KRLE og norsk. Det kan selvfølgelig brukes i hvert av de enkelte fagene også.

Opplegget er tilpasset kompetansemålene i fagfornyelsen.

Nederst i saken finner du en presentasjon som du kan bruke som utgangspunkt for arbeidet. Etter den historiske biten er det også en gjennomgang av de viktigste jødiske festene og høytidene.

Du finner også en solid kildeliste sortert etter hendelser og emner.

Jødenes historie i Norge frem til 1945
Norske jøder er i dag en nasjonal minoritet, og har bodd i landet siden grunnlovsforbudet ble opphevet i 1851.

Det er ca. 2000 jøder i Norge i dag. Det finnes organiserte menigheter med synagoger i Oslo og Trondheim.

Noen har bodd her i fem generasjoner, mens andre igjen har innvandret fra blant annet Danmark, USA og Israel.

Nærmere halvparten av de jødiske nordmennene ble deportert og utryddet av nazistene under andre verdenskrig.

Kompetansemål i samfunnsfag (etter 10. trinn):
  • Drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk.
  • Gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast.

Kjerneelementer: Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Elevane skal forstå samanhengar mellom geografiske, historiske og notidige forhold og korleis desse forholda kvar for seg og saman har påverka og påverkar menneske og samfunn.

Kompetansemål i KRLE (etter 10. trinn):
  • Utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt.

Kjernelementer: Kjennskap til religioner og livssyn
Elevene skal også få innsikt i hvordan kristendom og andre religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv.

Kompetansemål i norsk (etter 10. trinn):
  • Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster.
  • Bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer.
  • Uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter.

Kjerneelementer: Tekst i kontekst
Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid

Læringsmål og oppgaver
Dette er noen forslag til læringsmål og oppgaver som kan brukes på tvers av fagene:

Læringsmål 1: Få en oversikt over Jødenes historie i Norge frem til 1945.

Læringsmål 2: Med utgangspunkt i jødenes historie i Norge forstå hvordan holdninger og handlinger blir påvirket i dag.

Læringsmål 3: Du skal få en oversikt over hvordan jødenes historie i Norge henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv.Læringsmål 4: Forstå hvordan holocaust kan ha sammenheng med aktuelle samtidige hendelser.

Oppgave 1: Skrive en saktekst om jødenes historie i Norge.

Oppgave 2: Skrive en novelle som tar utgangspunkt i en eller flere av hendelsene i denne presentasjonen.

Oppgave 3: Skrive et fiktivt intervju med en eller flere av personene i denne presentasjonen, eller andre sentrale personer i jødenes norske historie.

Oppgave 4: Lage en tidslinje over jødenes historie i Norge. Det kan gjøres enten analogt som en veggavis, eller digitalt. Tips til digitale verktøy finner du her.

Dokumentar: Trikken til Auschwitz
Trikken til Auschwitz er en norsk dokumentar som er tilgjengelig på NRK sine nettsider. Den handler om Samuel Leon "Sammy" Steinmann. Han var en av de få norske jødene som overlevde å bli deportert under holocaust i Norge. Dokumentaren forteller hans historie. Anbefaler å se denne før du setter igang med undervisningsopplegget.

mandag 14. september 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 101: Kjerneelementene i norsk med Susanne Andreassen


I denne episoden snakker vi om det nye norskfaget sånn det ser ut med fagfornyelsen. Hva er egentlig nytt? Vi tar også en grundig gjennomgang av kjerneelementene i faget. Gjest er norsklærer Susanne Andreassen.

Vi snakker også om flerfaglig og tverrfaglig undervisning. Vi snakker om å bruke litteratur for å forstå verden. Hvordan skal vi få elevene til å lese romaner?

- Når du selv synes det er gøy, smitter det over på elevene, sier Susanne Andreassen.

Susanne Andreassen jobber som trinnleder på 9. trinn på Hovedgården skole i Asker. Hun underviser i krle og norsk - er utdannet allmennlærer med videreutdanning i sosialpedagogikk, veiledning av lærere og lærerspesialist i profesjonsfaglig digital kompetanse.



Hør også:



Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 12. september 2020

Undervisningsopplegg: Den kalde krigen

 

Dette er et undervisningsopplegg som tar for seg den kalde krigen. Opplegget er laget for 10. trinn, men kan også brukes på videregående.

Kompetansemål (samfunnsfag etter 10. trinn): Gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane.

Læringsmål 1: Kunne gjøre greie for årsaker til, og noen konsekvenser av perioden den kalde krigen.

Læringsmål 2: Kjenne til og greie ut om endringer i samfunnet etter andre verdenskrig og frem til begynnelsen av 1990-tallet.

Her kan du selvfølgelig endre til egne læringsmål, men jeg tenker at dette kan være et godt  utgangspunkt.

I internasjonal historie er den kalde krigen betegnelsen på perioden fra 1945 til 1991.

Dette var en periode med konflikt mellom Sovjetunionen og deres allierte på den ene siden, og USA og deres allierte på den andre siden.

Vi sier gjerne at dette var en ideologisk konflikt mellom øst og vest; mellom kommunisme og demokrati, mellom kapitalisme og planøkonomi.

Men det var frykten for en tredje verdenskrig som førte til den kalde krigen.

Uttrykket den kalde krigen ble visstnok første gang brukt i USA av president Harry S. Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947.

Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til direkte væpnet kamp mellom supermaktene Sovjet og USA, selv om det var nære på enkelte ganger.

Den kalde krigen var preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og av ideologiske motsetninger.


Dokumentar: Tyskland og den kalde krigen
“Tyskland og den kalde krigen” er en dokumentar i to episoder. Tyskland var på mange måter sentrum for den kalde krigen. Den handler om striden mellom øst og vest i etterkrigstida. En strid som var både politisk, militær, økonomisk og kulturell.

Dokumentaren finner du på NRK (se linker under) og er tilgjengelig til 14. oktober 2022.

Episode 1 - Frykt styrer verden: Med Tysklands kapitulasjon i 1945 starter supermaktenes kamp for ideologisk herredømme, som skal prege verden i fire tiår.

Episode 2 - Siste kapittel: Europa er frosset i en stabil maktbalanse, andre steder er det åpen konflikt. Hvilke krefter fører fram til den kalde krigens slutt?

Jeg anbefaler å se begge episodene før du begynner på presentasjonen. I dokumentaren blir elevene kjent med mange av personene og hendelsene under den kalde krigen. Det gjør det lettere å følge med videre på presentasjonen.

Hva er den kalde krigen?
Bildene i presentasjonen under tar for seg alle de største hendelsene og begivenhetene som fant sted i løpet av den kalde krigen. Hver hendelse er representert med et bilde og en kort tekst.

Til sammen er det 70 hendelser og begivenheter som blir beskrevet. 

Hensikten er at elevene skal få en oversikt av perioden som en helhet. Til sammen danner bildene og teksten en tidslinje.

Elevene skal lage denne tidslinjen selv eller i grupper. Det kan gjøres digitalt eller analogt som en veggavis.

mandag 7. september 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 100: Trenger vi livsmestring på timeplanen? Med Ole Jacob Madsen


Folkehelse og livsmestring skal inn på timeplanen som tverrfaglige emner dette skoleåret. Men er livsmestring på skolen noe elevene trenger? Kan det i verste fall gjøre vondt verre? 

En som mener mye om dette er Ole Jacob Madsen. Han er professor ved professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han er aktuell med boka Livsmestring på timeplanen. Rett medisin til elevene? (Spartacus, 2020). Han har tidligere gitt ut Generasjon prestasjon (Universitetsforlaget, 2018) som fikk mye oppmerksomhet.


I boka spør han om livet egentlig lar seg mestre. Og vil livsmestring i skolen løse de vanskene barn sliter med i dag?


Vi retter et kritisk blikk på livsmestring i skolen og spør om det går an at elevene skal bli små selvreguleringsmaskiner. Trenger vi egentlig livsmestring på timeplanen?




Les også:

Pensum: Å takle livet (Morgenbladet)

Essay: Å mestre eller ikke mestre livet er dessverre blitt spørsmålet. Av Ole Jacob Madsen (Morgenbladet)

Sosiologisalongen: Livsmestring som løsning, med Ole Jacob Madsen, Mette Pless og Kristoffer Chelsom Vogt (Litteraturhuset i Bergen)


Ny studie: Mindfulness kan føre til angst (NRK)

Foto: Magnus Andersen / Både Og


fredag 4. september 2020

UNICEF: Barnas tale 2020



Barnas tale 2020 er et undervisningsopplegg fra UNICEF.

Barn og unge har mange viktige synspunkter som fortjener å bli hørt. I Barnas Tale får de både skrivetrening, øvelse i fremføring og en arena der de kan bruke sin ytringsfrihet!

Målet med opplegget er å gi elevene muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter som løfter deres tanker, meninger og engasjement for samfunnet.


Her finner du ideer til hvordan du kan bruke Barnas Tale i undervisningen. En gratis motivasjonsfaktor er at talene kan filmes og sendes inn. Én av talene vil bli sendt i forkant av H.M.Kongens tale på nyttårsaften og statsministerens tale første nyttårsdag.

Andre taler kan bli brukt i undervisningsopplegg om temaer som talerne tar opp. Alle barn i Norge kan sende inn bidrag, enten alene eller sammen med andre barn.

Elevene velger temaer de brenner for selv, men de trenger gode tips om hvordan de skriver en tale. Bruk inspirasjonsfilmene, la elevene samarbeide og tren på kroppsspråk, blikkontakt, artikulasjon og stemmebruk.

onsdag 2. september 2020

Webinar: ÅpenDialog: 130 år med skole, på tide å tenke nytt?


Webinar: ÅpenDialog: 130 år med skole, på tide å tenke nytt?
Torsdag 10. september 2020 – kl. 18.00 til 19.15.

Medvirkende: Espen Schaaning, Alexandra Aga Schioldborg, Nina Johansen, Vilde Stabel, Martin Johannessen og Ingvild Halderaker Husby.

Programledere: Dialogen fasiliteres av Liv Ronglan og Geir Harald Hagberg.


ÅpenDialog inviterer til dette webinaret der filosof og idéhistoriker Espen Schaanning innleder til temaet, og spør; Hva er poenget med skolen og hvordan ser fremtidens drømmeskole ut?

I boka "Farvel til skolen" (2019) skriver Espen Schaaning om den amerikanske skolekritikeren John Holt. Holt tok til orde for at at skolen burde avskaffes stilte seg i spissen for hjemmeundervisningsbevegelsen.

Espen Schaaning knytter Holts pedagogiske filosofi til sentrale motkulturelle protestbevegelser på 1960- og 70-tallet og viser hvordan han dro veksler på en rekke andre skolekritikere, som Paul Goodman, Alexander Sutherland Neill, George Dennison, Everett Reimer og Ivan Illich.

Nå er mange skoletrøtte, flere får diagnoser, lærerne bruker mye tid på rapportering og elevene bruker mye tid på prøver. Hvordan havnet vi der? Er dette en god skole for alle barn, slik det legges føringer om i skolens formålsparagraf?

Jeg gleder meg til å delta i panelet på dette webinaret. Så få vi se om vi klarer å si noe fornuftig om de store spørsmålene som samtalen drier seg om:
  • Hvis vi kunne finne opp skolen på nytt, hvordan ville vi formet den i dag?
  • Hva vet vi om obligatorisk skolegang, motivasjon og læring?
  • Hvordan gi rom for individuelle behov?
  • Hva konkret kan skolen gjøre i morgen så den oppleves bedre for alle barn?

Webinaret er gratis. Med det lønner seg å reservere plass. Da får du din personlige webinar-lenke og kan delta aktivt gjennom chat og Q&A. Du får også tilsendt opptaket i ettertid.






tirsdag 1. september 2020

Webinar: SPOR 2020 - En fornyet kulturarv?


 
Webinaret SPOR 2020: En fornyet kulturarv? finner sted 9. september, kl. 9.30 - 13.30.


Hvordan utfordrer vi oss selv til å tenke nytt om form og innhold i DKS? Hvordan kan DKS bidra til å gjøre kulturarven relevant? Trenger vi en fornyet kulturarv?

Høsten 2020 trer Fagfornyelsen i kraft. Det nye læreplanverket fokuserer på relevans, refleksjon, kritisk tenking og dybdelæring. Med dette følger nye krav og nye muligheter. Hvordan kan DKS bidra til å realisere de nye læreplanmålene? Tilbyr Fagfornyelsen et utvidet mulighetsrom for DKS? Og kan et forsterket fokus på fornyelse styrke kulturarvens rolle i DKS?

Disse spørsmålene utgjør rammen for andre utgave av SPOR – arena for kulturarv i DKS. Hjertelig velkommen! til webinar fra Stiklestad 9. september.

Påmeldingsfrist: 7. september 2020 kl. 23.00.


Innledere: Lasse Sonne, Carina Gjelsvik og Ingvild Onsøien Strøm.

Lasse Sonne: Prinsippene i fagfornyelsen: hvor kommer begrepene fra og hvilke konsekvenser får fagfornyelsen for lærerutdanningen.

Carina Gjelsvik: Fagfornyelsens rolle i DKS – kunst som middel eller mål.

Ingvild Onsøien Strøm: Fagfornyelsen – rom for kulturarv og DKS i skolehverdagen.