mandag 27. januar 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 77: Motiverande undervisning i sidemål med Ane Gilje


Korleis gjere undervisninga i sidemål motiverande og engasjerande? Ane Gilje er lærar på Nordberg skule i Oslo, og er gjest i Rekk opp hånda denne veka.

Denne episoden begynte med et spørsmål fra Jørgen i Facebook-gruppa Norsklærere 2.0:


"Hei, noen som er rågode, kreative, motiverende og nyskapende på sidemålsundervisning her?"

Folk delte mange gode forslag som ble til hele 22 tips til motiverende sidemålsundervisning.

Ane Gilje var en av mange som delte sine ideer og erfaringer fra klasserommet. Utgangspunktet hennes er motivasjon og aktiviteter som ordstafett, Quizlet og konkurranser hver time for å holde elevene på tå hev.



Ane Gilje jobber som lærer på Nordberg ungdomsskole i Oslo. Der underviser hun i norsk, engelsk, Krle og samfunnsfag og holder også på med spesialundervisning.

Foto: Joachim Sandvik / Både Og

fredag 24. januar 2020

Derfor må kunst være integrert i undervisningen


Kunst må være en integrert del av undervisningen og kan ikke overlates til kunst og håndverkfaget alene.

Som gammel steinerskolelærer vet jeg hvor viktig det er at de kunstneriske uttrykkene er grunnfjellet i opplæringen. Det kan dreie seg om flere typer kunstneriske uttrykk som tegning, maling, resitasjon, sang og skuespill. Eller foto, video, animasjon og podcast.

Regjeringens forslag om å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene er feilslått. Fagene trenger ikke en eksamen for å bli løftet. De trenger å brukes. De må heller integreres i de andre fagene.

Nylig har det kommet to ulike rapporter som tar for seg kunstnes viktige rolle på skolen. Den ene handler om kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner. Den andre handler om kunstens rolle for fysisk og psykisk helse. Begge rapportene burde leses av skolefolk med stor interesse.

Tegning er best for læring og hukommelse
Når du tegner er det nemlig flere ting som skjer i hjernen samtidig. Forskerne ved University of Waterloo i Canada har slått fast at tegning er bra for å huske nye ting du har lært. Det har jeg skrevet om tidligere i et innlegg som forklarer hvorfor tegning er best for læring og hukommelse.

Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap).

Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forsåelse for det læringsstoffet du holder på med. Når du tegner det du har lært dobles sjansen for at de faktisk husker det, sammenlignet med andre teknikker som skriving.

Derfor burde tegning regnes som en grunnleggende ferdighet som er like viktig som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter.




Kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner

"Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?" er både det sentrale spørsmålet og tittel på den avsluttende rapporten om forskningspiloten Kunsten å lære fra Høgskolen i Innlandet.


Eksekutive funksjoner er betegnelse vi bruker for en persons evne til problemløsning, planlegging, logisk tenking, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd.

Til sammen har ca 220 elever i alderen 6-8 år vært involvert. Over en periode på 12 uker ble elevene eksponert for ulike kunstfaglige aktiviteter med kunstnere og lærere fra 6 ulike kunstformer, musikk, teater, dans, litteratur, visuell kunst og foto/film (digital kunst).

Marie Hundevadt, rådgiver for kultur i Oppland fylkeskommune, har vært prosjektleder for piloten. De hevder at "etter gjennomgang av alle data, både kvalitative og kvantitative, er det gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner (EF) over tid."

Det er et veldig interessant funn som burde få oss lærere til å hoppe og sprette av begeistring. For det betyr at det er lurt å ha en kunstnerisk og leken tilnærming til undervisningen for de yngste; vi burde tegne mer, synge mer, male mer, spille mer teater.

Og selvsagt vil det være smart å fortsette med kunstneriske aktiviteter i fagene oppover i skoleløpet også.

Kunstens rolle for fysisk og psykisk helse
Kunst i undervisningen er ikke bare positivt for de eksekutive funksjonene. Det er bra for helsa også.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) slår nemlig fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse.

Definisjonen av kunst er bred i rapporten: den inkluderer blant annet musikk, dans, litteratur, teater, visuell kunst og animasjon.

Noe av det de har funnet ut er at du ikke trenger å være utøvende kunstner for å fra nytte av helsefordelene. Det er bra for helsa å gå på teater også. Å gå på konsert eller museum gir også positive utslag.

Noen av funnene er svært konkrete. Blant annet pekes det på at å spille et instrument kan bedre immunsystemet, eller at lytting til musikk kan hjelpe med å kontrollere glukosenivået i blodet.

Piroska Östlin er regionaldirektør for WHO Europa. Hun sier: "Å bringe kunst inn i folks liv gjennom aktiviteter som dansing, synging, og å gå på museum og konserter tilfører en ekstra dimensjon til hvordan vi kan forbedre den fysiske og mentale helsen vår".

Alt dette er gode argumenter for at kunstfagene må integreres mye bedre i de teoretiske fagene enn vi gjør i dag. Kanskje vil fagfornyelsen og tverrfaglighet åpne opp for dette på en bedre måte enn tidligere. Jeg håper hvertfall det.

Jeg er overbevist om at kunsten må få en mye større rolle i undervisningen og aller helst bli integrert i alle fag på alle klassetrinn. Dessuten har kunst en verdi i seg selv som er minst like viktig som all annen nytteverdi.


Rapportene leser du her:

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?


Foto: pxfuel

mandag 20. januar 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 76: Kunstig intelligens i klasserommet med Morten Goodwin


Den teknologiske utviklingen går i rasende fart, og et av de største temaene er kunstig intelligens. Hvilke konsekvenser kan kunstig intelligens få for skolen? Gjest er Morten Goodwin fra Universitetet i Agder. Hør episoden her:




Morten Goodwin har en doktorgrad innen kunstig intelligens og er en av våre dyktigste forskere på feltet med mer enn 60 fagvellevurderte publikasjoner bak seg. I tillegg underviser han til daglig på Universitetet i Agder om kunstig intelligens og brenner for formidling og læreryrket. Han er også nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research.

Men hva er egentlig kunstig intelligens? Hva skiller den fra algortimer?

Den leksikale forklaringer er at kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.

- I et kunstig intelligent program dytter man mange eksempler på noe, og så er det opp til den kunstige intelligensen å plukke opp det som er relevant, sier Goodwin.

- For eksempel kan man dytte inn masse eksempler på engelske stiler som er skrevet veldig bra, med karakter A. Og så kan man dytte inn masse eksempler på engelsk-stiler med karakter D. Så er det opp til det kunstig intelligente dataprogrammet å finne ut hva det er som er forskjellen på de to tingene.

- Dette er ikke mulig med et vanlig dataprogram som er styrt av algoritmer, sier han.

I et vanlig dataprogram er alt bestemt på forhånd, mens i kunstig intelligente program er det maskinen som lærer underveis. Og for å lære trenger den masse data.

Du og jeg vil sannslynligvis se forskjell på hunder og katter bare ved å se noen få eksemplarer av hver. Et kunstig intelligent vil trenge 100 000 bilder for å bli sikker.

Der vi mennesker har sunn fornuft, må maskinen øve og øve og øve. Men den trenger også mye datakraft for å bli god. Og hvis du har det tilgjengelig er det imponerende saker som kan skje.

AlphaZero fra DeepMind, som eies av Google, er et godt eksempel. Det AlphaZero er god på er å spille sjakk. Men der har ikke den kunstig intelligensen øvd på tidligere sjakkpartier. Den har bare fått reglene og så har den spilt mot seg selv. I løpet av bare 24 timer ved å spille mot seg selv, ble den bedre enn noe menneske. Nå bruker for eksempel Magnus Carlsen denne teknologien for å bli bedre selv.

Nå når den kunstige intelligensen blir bedre enn oss, kan vi bruke programmet til å bli bedre selv.

Denne teknologien gjør noe med oss. Den gjør noe med elevene, og selvfølgelig med oss skolefolk. Spørsmålet er hva den vil gjøre med undervisningen?

Hvis du tenker at læreren vil forsvinne fra klasserommet på grunn av kunstig intelligens kan du sjekke ut Will Robots Take My Job med søkeordet "teacher". Du får da flere valg. Blant annet "teacher assistant" som er mye mer utsatt enn "teachers and instructors".

- Jeg tror i aller høyeste grad at læreren skal ha kontroll i all overskuelig framtid i undervisningssammenheng. I hvert fall i klasseromsundervisning, sier Goodwin. Det er litt annerledes med nettundervisning der man kan automatisere mer.

Kunstig intelligens kan også være et godt verktøy for å avdekke dysleksi.

- Der kan kunstig intelligens gjøre det ganske bra, ikke perfekt, men ganske bra, ved å blant annet undersøke hvordan øynene beveger seg når du leser. Hvis du leser teksten uten dysleksi, leser du teksten med et bestemt mønster, og hvis du har dysleksi følger du et litt annet mønster, forklarer Goodwin.

En ting som er sikkert, er at uviklingen av kunstig intelligens - også til bruk i klasserommet - utvikler seg fort og at mye vil skje. Forhåpentligvis vil kunstig intelligens bli en god partner for læreren i klasserommet. For det er ikke selve teknologien som er avgjørende, men hvordan du bruker den som er avgjørende.

Kunstig intelligens kommer uten tvil til å påvirke hvordan digitaliseringen av samfunnet utvikler seg, nær sagt på alle områder. Selvsagt vil skole og lærernes oppgaver i klasserommet (hvis vi fortsetter med klasserom) også påvirkes.

I følge Verdens økonomiske forum er noen av høydepunktene når det gjelder kunstig intelligens i årene som kommer at den vil være i stand til å oversette hele tekster godt i 2014, være i stand til å bygge med lego i 2025, og skrive gode selvstendige tekster i 2026.

Uansett utfall vil det bli spennende å følge med på hvor og hva vi vil oppnå med kunstig intelligens de neste årene. Teknologien går som sagt i rasende fart. 

Les også:
Trenger vi kunstig intelligens i klasserommet?

Foto: Joachim Sandvik / Både Og

mandag 13. januar 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep 75: Helsesista - å snakke med ungdom om vanskelige tema


Rekk opp hånda er i gang med episode nummer 75 og ny sesong. Vi gleder oss til 2020!

Gjest i første episode er Tale Maria Krohn Engvik. Med 200 000 abonnenter på Snapchat, 62 000 følgere på Instagram, og 35 000 følgere på Facebook, kan vi bare slå fast at Helsesista har en helt unik digital kontakt med barn og unge over hele landet.

Vi prater om hvordan vi kan snakke med elever om tema de er opptatt av, som kan være både vanskelige, utfordrende og sensitive.

- Det er ikke noe som er vanskelig, når noe oppleves som vanskelig er det fordi vi ikke har øvd nok på det, sier hun. 
Hør episoden her:



Tale Maria Krohn Engvik hadde vært ansatt som helsesøster i Oslo kommune i fem år, da hun på tampen av 2016 åpnet snapchatkontoen Helsesista. Nå har hun over 200 000 abonnenter på Snapchat, 62 000 følgere på Instagram, og 35 000 følgere på Facebook.

Gjennom sosiale medier har hun en unik kontakt med barn og unge over hele landet. De henvender seg til Helsesista om alt mulig de er opptatt av.

Unge i dag har et mye større press enn da jeg var ungdom på 80-tallet. Ungdom i dag er på utstilling i sosiale medier hele døgnet. De blir sett hele tiden, på godt og vondt.

- Nå er det tre ting som er viktig, og det er kropp, prestasjon og status, sier Tale.

Mange unge legger sin verdi i disse tre tingene. Dette foregår ikke bare på skolen, men like mye på fritiden. Du er alltid synlig.

I årets første episode snakker vi om alle de vanskelige tingene, om psykisk helse og om selvmord. Selv om vi så vidt er inne i 2020 er det barn som har tatt livet sitt.

Alle trenger noen å snakke med. Og vi som lærere er noen av dem står elevene nærmest. Neste gang noen har en historie å fortelle, må vi lytte.

- Vi må være der for hverandre, sier Tale.

Her kan du få hjelp
Alle skoler skal ha et system for å håndtere alt som har med elevene våre å gjøre: helsesykepleier, kontaktlærer, spesialpedagoger og sosiallærere er alle en del av dette systemet. Likevel opplever mange elever å ikke bli hørt eller ikke ha noen å snakke med.


Og noen ganger trenger vi som skole hjelp utenfra. Under finner du en liste med hjelpetiltak:

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv.

SOS-Chat  - Mange synes det er lettere å chatte enn å snakke i telefonen om selvmordstanker. Åpent fra 1830–2230 på hverdager og 0130 på fredager.

Kors på halsen (Røde Kors). Tlf. 800 33 321. I tillegg mulig å sende e-post (svar innen 2–3 dager).

Ungdomstelefonen, tlf. 400 00 777.

Alarmtelefonen for barn og unge – tlf. 116111

Angstringen – tlf. 22223530

Barneombudet – tlf. 22993950

Dixi, ressurssenter for voldtatte – tlf. 22444050

Hjelpelinjen for spillavhengige – tlf. 80080040

Kirkens SOS Anonym chattetjeneste: soschat.no

Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte – tlf. 80057000

LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – tlf. 22361700

Mental helse, Hjelpetelefonen – tlf. 116123

Mental helse, sidetmedord.no

Pårørendesenteret i Oslo – tlf. 22491922

Rustelefonen – tlf. 08588

Rådgivningstelefon for pårørende innen psykisk helse – tlf. 22491922

Rådgivningstelefon ved spiseforstyrrelser – tlf. 94817818

Unghjelp – tlf. 98806120

ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom – tlf. 46615000

tirsdag 7. januar 2020

Sånn var jeg som elev!


"Hvordan var du som elev?" er noe vi ofte spør gjestene om på Rekk opp hånda. Da vi får alltid interessant og noen ganger overraskende svar.

Som for eksempel at Marte Gerhardsen var mest glad i friminutt og gym, og strevde med å sitte stille. Nå er hun direktør for Utdanningsetaten i Oslo.

Eller Nina Sandberg som prøvde å komme til orde mest mulig, men på en beskjeden måte. Nå er hun stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.

Til sammenligning vokste Emil fra Lønneberget opp å ble ordfører i Småland. Vi vet jo alle hvordan han var som barn.

Hvordan var du som elev? Hvordan var jeg som elev? Det er gode spørsmål du kan stille deg selv. Hvis du i tillegg har spart på dine egne tilbakemeldinger fra barneskolen er jeg helt sikker på at du vil finne noe som overrasker deg. Det gjorde hvert fall jeg.

Da jeg ryddet i gamle saker og ting dukket mine tilbakemeldinger fra lærerne mine på barneskolen opp. Først ble jeg litt nervøs, men etter å ha skumlest meg gjennom de tolv korte tekstene ble jeg ganske fornøyd. Det var morsom lesning og samtidig fine minnebilder fra skolegangen på 70- og 80-tallet. Kanskje sier de også noe om hva som var utdanningspolitiske prioriteringer på den tiden?

I første klasse hadde jeg Bodil Haug som lærer. Det var hennes siste år før hun gikk av med pensjon. Året etter fikk vi derfor Vilgunn Falch som kontaktlærer. Eller frøken, som vi sa på den tiden. Vi var hennes aller første klasse.

Vi gikk i B-klassen. Det gikk nemlig et geografisk skille i Åsgårdstrand, hvor jeg gikk på Åsgården skole fra 1976 til 1982. Og skillet gikk ved det som heter Åsgården. Vi som bodde nedenfor gikk i B-klasse, de som bodde ovenfor gikk i A-klassen.

Men det var et annet skille også. Vi som gikk i B-klassen bodde stort sett i villaer, i store hus med hage og utsikt. De som bodde på oversiden bodde også i villaer, men de aller fleste bodde i rekkehus eller blokkleiligheter. Det var derfor et klasseskille mellom A- og B-klassene.

Jeg flytta fra B-land til A-land da jeg gikk i tredje klasse, uten å bytte klasse (i dobbel forstand).

Når folk spør meg om hvordan jeg var som elev, må jeg ofte bruke lang tid på å svare. Som regel kommer jeg fram til noe sånt som at jeg prata alt for mye, forstyrra de andre rundt meg, men var ellers skoleflink og mestret det aller meste. Jeg likte å gå på skolen. Jeg kunne lese, skrive og regne lenge før jeg begynte. Men det var likevel et nervepirrende gjensyn med tilbakemeldingene jeg faktisk fikk på barneskolen.

Klasse 1B august 1976. Jeg er på bakerste rad, nummer fem fra venstre.
Første klasse
Jeg gledet meg til å begynne på skolen. Første skoledag fikk vi en is hver av lærerinnen vår. Jeg husker godt en kompis som brast i gråt andre skoledag da han skjønte at det var slutt på utlevering av is. Det er ikke like lett for alle å ta fatt på utdanningen.

Den første tilbakemeldingen kom i februar 1977:

"Martin er meget flink i norsk og matematikk. Han er meget selvstendig og vil helst arbeide alene. Men han er alltid blid og hjelper gjerne de andre i klassen når de synes noe er vanskelig. Han har utpreget rettferdighetssans, og er meget godt likt av alle i klassen. Martin slurver med skrivingen, det kan sikkert bli penere."

"Slurver med skrivingen" var sikkert en presis formulering på 70-tallet. Kanskje ikke like presis i dag. Med litt omformulering kan jeg fortsatt bruke noe av tilbakemeldingen på CV-en min i dag.

Den andre kom i juni 1977 og jeg slurver fremdeles:

"Martin er meget flink i norsk og matematikk. Han arbeider selvstendig og rolig. Han slurver fremdeles, men er selv godt fornøyd med det han gjør. Han glemmer sjelden lekser."

"Meget flink" og godt fornøyd med det jeg gjør. Slett ikke verst tilbakemelding! Og sånn fortsatte det egentlig gjennom hele barneskolen, med noen variasjoner. Meldingene var korte og konsise, ikke noe snikk-snakk.

Som yngst av fire hadde skolen nesten antatt en mytisk form, en fortelling og virkelighet som bare angikk mine eldre søsken. Nå skulle jeg være en del av det selv.

Andre klasse
I sommerferien mellom første og andre klasse døde pappa av hjerteinfarkt og mamma ble enke, bare 38 år gammel, med fire barn.

Pappas død er noe av det jeg husker aller best fra barndommen. Mamma vekket med tidlig om morgenen og jeg viste at noe var galt. "Pappa er død", sa hun. Kvalden før hadde jeg sett at pappa ble løftet ut på en båre. Dagen etter var han død. Jeg gråt hele sommeren.

Det var tøft for alle sammen, men skolegangen fortsatte likevel. På en måte var det fint å starte opp igjen i august og gjøre noe annet enn å grine.

Vi fikk ny frøken som skulle starte sin karriere med oss som sine første elever. Hun var fra Nord-Norge et sted, streng og tydelig. Nyutdannet og klar i toppen.

I andre klasse lød tilbakemeldingene slik fra vår nye frøken:

"Martin arbeider godt i timene og er meget selvstendig. Han leser godt og det går fint i både matematikk og i norsk skriftlig. Han har pen oppførsel og god orden."

Akkurat det med pen oppførsel og god orden skulle forandre seg ganske kraftig på ungdomsskolen. Men i andre klasse var det fortsatt pent og godt.

"Martin er en kjekk og grei elev. Han arbeider godt med gode resultater både i norsk og matematikk. Han oppfører seg pent og har god orden."

Ikke verst å gå til sommerferie som kjekk og grei.

Tredje klasse
En stor begivenhet dette året var at vi kanskje skulle få fotgjengerfelt over den trafikkerte gata som skilte villaområdet og skolen. Vi pratet mye om det på skolen. Det var en ganske farlig vei å krysse. Biler og busser kjørte fort og stoppet ikke når det kom en gjeng skoleunger som skulle over og dermed stanse trafikkflyten.

Frøken sa at å få til sånne saker som et fotgjengerfelt var vanskelig. Hun forventet nærmest at vi leste lokalavisa. Det var viktig å følge med. "En eller annen må bli overkjørt og drept før de skjønner alvoret", sa hun. Sånt gjorde inntrykk. Vi fikk fotgjengerfelt den samme høsten uten at noen døde.

I tredje klasse var jeg tydeligvis fortsatt grei:

"Martin arbeider fortsatt meget godt i alle fag. Han er positiv og grei og ser ut til å trives i klassen. Han har god orden, men kunne kanskje arbeide litt mere med skrifta, som i blant er noe uklar. Han oppfører seg pent."

Den skrifta var tydeligvis fortsatt slurvete.


Innen sommerferien var i gang, hadde vi flyttet fra det store huset med hage og utsikt over Oslofjorden til en rekkehusleilighet i A-land. Jeg likte det egentlig ganske godt, selv om det var trist å flytte fra det fine huset som pappa hadde tegnet og bygd med signe egne never. Det hender fremdeles at jeg drømmer om huset vårt.

Livet gikk videre. På skolen gikk det fortsatt fint med gode resultater i alle fag (unntatt det med skrifta, da):

"Martin er fortsatt en kjekk og grei elev. Han arbeider godt og selvstendig. og har gode resultater i alle fag. Skulle jeg pirke på noe, kan jeg jo mene at skrifta fortsatt kunne vært penere. Martin har god orden og pen oppførsel."

Fjerde klasse
På den skolen jeg gikk på byttet vi klasserom hvert år. Og det aller gjeveste og største rommet fikk vi da vi kom til fjerde klasse. I tillegg til å være stort og flott var det også der Åsgården skolekorps hadde sine øvinger tirsdag og torsdag hver uke. Jeg spilte klarinett. Alle i familien min spilte i korpset, og pappa hadde tidligere vært formann.


Nytt av året var at vi begynte med engelsk. Da passet det fint at det begynte en gutt fra Amerika i klassen. Han het Lane og kom fra Connecticut, litt nord for New York.

Det var spennende. Jeg følte at jeg kunne mye om Amerika allerede. Jeg hadde en tante og onkel som bodde i USA. De hadde åtte barn. Onkel var broren til pappa og jeg tenkte alltid på ham som en slags forlengelse, en som fortsatt hadde en liten bit av pappa i seg. Uansett måtte hele klassen snakke engelsk sånn at Lane skulle forstå hva vi snakket om.

"Martin arbeider godt i alle fag. Det ser ut til å gå fint i engelsk også. Martin har god orden, men han har lett for å prate for mye i timene - når han burde tie stille! Ellers er alt vel!"


"Når han burde tie still" var sikkert nok en presis formulering. Det var vel egentlig første gang jeg fikk en negativ tilbakemelding, hvis vi ser bort fra håndskrifta. Men hun hadde vel rett. Jeg pratet ganske mye.

Under er en tekst jeg skrev om Moses. Ikke så lett å lese, litt dårlig tegnsetting, slurvete håndskrift, men ellers helt på høyde med det beste fra bibelen:


Min korte tekst om livet til Moses:

Fortell om Moses
Moses var en profet han prøvde og få med seg alle. Isralittene han ga god. jord til isralittene. Han prövde og sremme FARAO. Da han tok med dem i ørkenen klaget de på MOSES. Og han ble funnet i elva da kom han til Farao og vokste opp der han tyda drömmene til Farao.

Jeg vet ikke helt hvor de svenske ö-ene kom fra. Sannsynligvis fordi de var stiligere. Dessuten så vi jo på svensk TV på den tiden.


Til sommerferien i fjerde klasse kunne jeg ennå en gang ta med meg frøkens vurdering om at jeg jobbet selvstendig og godt;

"Martin arbeider fortsatt selvstendig og godt i alle fag. Han har det litt for travelt i blant, men er meget flink i alle fag. Engelsk faller lett for ham. Han er positiv og grei, og har meget god orden og oppførsel."

Det med god orden husker jeg godt. Jeg hadde nemlig alltid alle skolebøkene i ranselen. På den måten var det umulig å glemme noe som helst. Jeg var kanskje ikke så flink, men bare litt lur.

Femte klasse
I femte klasse flytta vi over skolegården og til den andre enden av bygget. Åsgården skole var formet som en hestesko, med skolegård i midten og med idrettsbane og fotballbane på nedsiden.

Jeg tror det var i femte klasse at vi fikk diverse turnapparater og klatrestativ installert i skolegården. Og da var det jo bare klatre og hoppe og sprette så mye som mulig. Men egentlig spilte jeg mest fotball i pausene.

Den største begivenheten denne høsten var noe jeg ikke opplevde selv. En kompis (han med isen i første klasse) var nemlig på KISS-konsert i Drammenshallen. Han holdt et flammende foredrag dagen etter for alle oss andre som ikke var til stede. Jeg vare bare litt misunnelig.

Selv gikk jeg gjennom denne høsten som kjekk og grei, men litt skravlete.

"Martin er en kjekk og grei elev. Han arbeider godt i alle fag og oppnår gode resultater. Martin sitter bakerst i klassen, og det er kanskje derfor han er blitt litt skravlete i timene, og må få tilsnakk i blant. Men ellers oppfører han seg pent og har meget god orden."

Jeg lurer på om det hadde vært greit å skrive "kjekk og grei" i dag? Da jeg gikk på skole var det ingenting som het ukebrev. De gangene foreldrene våre fikk noen tilbakemeldinger var disse to årlige, korte tekstene, og et foreldremøte eller to som gjaldt. Ellers kunne man jo bare prate sammen.

Ordet "resultater" dukker opp for første gang. Lurer på hvor det kom fra. Kanskje hadde vi prøver?

Jeg ble tydeligvis roligere frem mot sommerferien og var fortsatt grei. Dessuten var det ingen kommentarer om håndskrifta:

"Martin arbeider fortsatt godt i alle fag. Han er en grei og positiv elev. Han er roligere i timene enn han var før. Han har god orden i sakene sine."


Klasse 6B juni 1982. Jeg er fortsatt på bakerste rad, nå nummer tre fra venstre.

Sjette klasse
Jeg gledet meg til sjette klasse. Da var det nemlig sjette mot røkla på fotballbanen som gjaldt. Nesten alle pauser gikk med til et kaos på fotballbanen, der det var nesten umulig å score et mål på grunn av alle barna. Gleden var destor større da du klarte sparke ballen i mål.


Men den største begivenheten dette året var en stav som brakk.

Jeg gikk nelig i sjette klasse da Oddvar Brå brakk staven. I anledning ski-VM i Oslo så vi stafetten på en enorm TV plassert på en tralle i klasserommet. Det var ulidelig spennende!

"Martin arbeider fortsatt bra. Han har over middels resultater i alle fag og arbeider lett og selvstendig. Han har det kanskje litt for travelt i blant. Om han gir seg bedre tid, vil han kanskje unngå endel slurvefeil. Martin oppfører seg seg pent og har god orden."

Å ha det "litt for travelt" var ganske typisk for meg på den tiden. Jeg hadde liksom alltid dårlig tid, selv om det ikke var noe jeg skulle rekke. Jeg var førstemann på skolen hver dag.

"Martin er fortsatt sikker i alle fag med resultater godt over middels. Han arbeider fort, men metodisk. Martin glemmer lite og har god orden og oppførsel. Han har vært en kjekk elev i disse årene! Jeg ønsker lykke til videre!"

Akkurat det med glemming var ubehagelig. Det var derfor jeg aldri glemte noe som helst. Man opererte nemlig glemmkryss på den tiden. En slags offentlig glemme-gapestokk der de med flest kryss ble plassert. Der ville ikke jeg være. Derfor hadde jeg alltid alle bøkene i sekken og gjorde de leksene jeg ble bedt om.


Mine seks år på barneskolen var over og bare en sommerferie ventet før det nye livet på ungdomsskolen startet. Men det får bli en annen historie.

Skolen som brant
Skolen min ble bygget i 1971 og var et moderne bygg med store klasserom, stor-kjøkken, håndverkssal, sløydsal og en stor gymsal. Jeg likte skolen min godt og vi brukte fasilitenene til mye mer enn skole. Vi spilte fotball på fotballbanen om sommeren, spilte i skolekorpset eller gikk på turn. På 17. mai var det stor fest og om vinteren var det skøytebane der.

I 2010 brant skolen ned til grunnen. Det var fire ungdommer hadde satt fyr på den. Alle hadde vært tidligere elever ved skolen. Jeg husker det som skikkelig tragisk. Hva som var grunnen til at de fire ungdommene satte fyr på den, vet jeg ikke nok om. Men det virker som om det var en lek med flammer som gikk skikkelig galt.

Elevene ble busset til nabokommunene og gikk først på skole i Tønsberg og så i Horten, til skolen ble bygget opp igjen i 2013 og sto klar til skolestart. Rektor Ingo Wesche var bokstavelig talt hoppende glad:

– Dette har jeg gledet meg så mye til at ... at jeg får lyst til å hoppe! sier han og gjør et kjempebyks.



Foto: Martin Johannessen. Tilbakemeldingen fra frøken var rettet til mamma, som fru Aase Johannessen. Man var litt mer høytidelig på 70-tallet.