fredag 19. mars 2021

Kunst som tekst: Å bygge broer mellom leseferdighet og kunst



Tekster kan være vanskelig selv for gode lesere og særlig vanskelig for de som sliter med bokstavene. Kunst er en fin inngang til lesing og språkutvikling.

Kunst og bilder er et universelt språk som alle har tilgang til. Alle kan si noe om hva de ser. Alle kan si sin mening. Det visuelle er et sted der alle elever kan lykkes. Alle barn kan lese kunst.

Lesing er en grunnleggende ferdighet. Elevene skal lære å lese i matematikk, i samfunnsfag, i naturfag, og i musikk og kunst og håndverk. Og de kan lære å lese i kunst.

Når du leser en tekst eller en bok danner ordene temaet eller ideen. Det er det samme konseptet som gjelder når du ser på et kunstverk; bare at det er bildet som kommunisere ideen. Bildet kan gi deg minst like mye informasjon som en tekst.

Kunstverk og bilder er et godt utgangspunkt for samtaler i klasserommet i alle fag.

- Vi leser bildene, men ikke med munnen. Vi leser det med øynene, sier Ivelisse (7) i videoen under:


Å kunne lese innebærer blant annet å kunne avkode en rekke symboler, bokstaver og å gi mening til et abstrakt uttrykk. Hva betyr det? Denne filmen fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte lesemetoder i undervisningen:



Begge disse filmene ga meg nye tanker om hvordan jeg kan strukturere og planlegge leseopplæringa. Jeg tror de er nyttige for hele skoleløpet; helt fra første klasse og ut videregående.

Å tenke med øynene
Hvordan bygger vi broer mellom leseferdighet og kunst? Du bruker øynene både når leser en tekst og når du betrakter et bilde. Dermed kan vi si at øynene er et verktøy for tenking.

Som Ivelisse (7) sa i den første videoen, kan vi lese kunst med øynene våre. Det er en veldig god observasjon. I klasserommet er det derfor lurt å bruke kunst som en metode til å forstå ulike konsepter, ideer og kompetansemål i lærerplanen.

Ved å bruke kunst bevisst som en måte å forstå noe på, bygger du broer mellom leseferdigheten og kunst. Du utvider verktøykassa med et nytt verktøy.

Elevenes tolkning
Det er ikke nødvendigvis historien bak et kunstverk som er det viktigste. Like viktig er hvordan elevene leser og tolker det. Å snakke sammen om kunst er gode verktøy for å forstå verden.

Og like viktig er det at elevene selv lager egne bilder som en del av læringen.


Mye av den eldre kunsten har myter, religion og det gudommelige som motiv. Selv i renessansen, som satte mennesket i sentrum, finner vi klassiske religiøse motiv som Bottocellis Venus' fødsel (1486) og Michelangelos mektige takmalerier i det sixtinske kapell (1508-1512), som illustrerer dette blogginnlegget. Begge disse verkene er gode utgangspunkt for undervisning som har med emnet det beskriver å gjøre.

Picassos storslagne fremstilling av den tyske terrorbombingen av den baskiske byen Gernika (Guernica, 1937) illustrerer konkrete hendelser, men også en kamp for frihet.

Selv sier kunstneren at "den spanske striden er reaksjonens kamp mot folket, mot friheten. (...) I dette arbeidet, som jeg vil kalle Guernica, og i alle mine senere arbeider har jeg lagt inn min avsky for den militære kasten som har senket Spania i et hav av lidelse og død."

Bombingen ble utført på vegne av den nasjonalistiske opprørsstyrken under den spanske borgerkrigen. Mellom 250 og 1600 mennesker ble drept.

Selve maleriet Guernica er enormt; 3,50 m høyt og 7,80 m bredt. Så tidlig som 1968 ville Franco få bildet til Spania. Men Picasso nektet å tillate dette før Spania igjen ble en demokratisk republikk. I 1975, to år etter Picassos egen død i 1973, døde også Franco, og Spania ble omgjort til et demokratisk, konstitusjonelt monarki, med ny spansk grunnlov i 1978. I 1992 ble bildet overført til et spesialbygd galleri i Museet "dronning Sofias kunstsenter" i Madrid.

I kunstverket til Picasso er krig motivet, mens frihet er budskapet. Hva tenker elevene om dette i dag?

Tekst gjennom å betrakte
Felles for både kunstverk og foto er at de er visuelle og at elevene skaper teksten gjennom å betrakte, gjennom samtaler og dialog.

Pieter Claesz: Vanitas - Still Life (1625)

Bildet over er et stilleben. Ordet kommer fra tysk; Still-leben (stille liv). På fransk har det blitt til Nature Morte (død natur). De viser som regel oppstilte hverdagsgjenstander enten fra naturen (blomster, frukt) eller ting skapt av mennesker (vaser, lys, smykker). Stilleben har funnes i kunsten siden oldtiden. Det er med andre ord noe som har vært viktig for menneskene i svært lang tid.

Et stilleben som det over er derfor en en god samtalestarter i klasserommet: Hva ser du? Hvilken historie forteller bildet? Hvilken person var mennesket som nå er en hodeskalle?

Eksempel: Foto som utgangspunkt for tekst
Med kjente (og ukjente) nyhetsbilder kan det være annerledes. Det er klart at det ikoniske bildet av den ni år gamle vietnamesiske jenta Phan Thị Kim Phúc som kommer løpende på en vei etter å ha blitt alvorlig forbrent på ryggen av napalm i 1972, er direkte knyttet til konkrete hendelser. Men det er også et bilde som danner utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om krig og menneskerettigheter.

Den iranske fotografen Bahareh Bisheh tok bildet under i juli 2012. Hun lastet det opp til Flickr med bildeteksten I have a mother... Ingen forklarende tekst eller bakgrunnshistorie. Dermed begynte historiene å komme av seg selv.

Den mest utbredte versjonenen at bildet ble tatt på et barnehjem, og at jenta på bildet aldri hadde sett sin egen mor. Barnet skulle derfor ha tegnet moren og krøpet "inn" i henne.

En annen historie forteller at barnet på bildet er fra et barnehjem i Syria, og har mistet sin mor i krigshandlingene.


Senere har Bahareh Bisheh gitt den egentlig forklaringen til bildet: Den lille jenta på bildet er min kusine som faktisk sovnet på asfalten utenfor huset mitt. Hun må ha lekt en stund, for hun bare la seg ned for å hvile og så sovnet hun. Jeg sto på en stol for å ta bildet. Det er ikke noe barnehjem involvert eller noen tragisk historie. Jeg benyttet bare anledningen til å være kreativ.

La elevene dine skrive egne historier om bildet. Hvem er jenta, hvem tegnet moren og hva skjedde etterpå? Vent til elevene har skrevet teksten før du avslører den egentlige historien.

Bildet kan dessuten være inspirasjon for at elevene kan lage egne versjoner med kritt, seg selv og kamera - og nye tekster.

Eksempel: Kunst i norsk
Bildet under kan se ut som et fotografi, men er det ikke. Det er malt med vannfarger av kunstneren Jason Rowles fra Pennsylvania, USA. Bildet heter Occupied (okkupert).


Rundt 4000 mennesker regnes som bostedsløse i Norge, men det er ikke det samme som å være uteligger. En bostedsløs person er i Norge definert som en person uten egen bolig, og som ikke klarer å skaffe seg en på egenhånd.

Med utgangspunkt i dette bildet kan vi snakke om hva det vil si å ha et hjem, og hva det vil si å ikke ha det. Hva skjer når tryggheten vi opplever i å ha et sted å sove, blir borte? Hva skjer når vi ikke lenger har et sted å bo?

Som du skjønner er kunstverk og foto en ubegrenset kilde til diskusjon og forståelse. Derfor mener jeg at det er lurt å bruke dette i undervisningen. Og jeg tror elevene også setter pris på denne tilnærmingen til fagstoffet i skolen.



Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar