mandag 30. mars 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 86: Fellesskolens utfordringer med Gunhild Nohre- Walldén


Mange av utfordringene i skolen i dag, håndteres mot et bakteppe av sosioøkonomiske forhold og politiske valg. Vi snakker med av de sterkeste stemmene i debatten om fellesskolen, Gunhild Nohre-Walldén.

- Jeg har en rektor som har forstått ytringskultur, sier Gunhild Nohre-Walldén.



Gunhild Nohre-Walldén er utdannet allmennlærer og jobber ved Mortensrud barneskole i Oslo. Hun har i flere år vært aktiv i den offentlige skoledebatten. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Les også:
Den ekskluderende fellesskolen, av Gunhild Nohre-Walldén (Samtiden, 3-2019 - Abo)


Foto: Magnus Andersen / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 86: Fellesskolens utfordringer med Gunhild Nohre- Walldén


Mange av utfordringene i skolen i dag, håndteres mot et bakteppe av sosioøkonomiske forhold og politiske valg. Vi snakker med av de sterkeste stemmene i debatten om fellesskolen, Gunhild Nohre-Walldén.

- Jeg har en rektor som har forstått ytringskultur, sier Gunhild Nohre-Walldén.



Gunhild Nohre-Walldén er utdannet allmennlærer og jobber ved Mortensrud barneskole i Oslo. Hun har i flere år vært aktiv i den offentlige skoledebatten. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Les også:
Den ekskluderende fellesskolen, av Gunhild Nohre-Walldén (Samtiden, 3-2019 - Abo)


Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 27. mars 2020

Podcast: Rekk opp hånda!: Fem skoledager, fem skolehistorier


Fem skoledager, fem skolehistorier. Koronakrisen har gjort at vi må tenke nytt og annereldes. Det vi hadde planlagt for en måned siden må gjennomføres på en helt annen måtte enn det vi først tenkte.

Klokka 18.00 hver ukedag publiseres en ny episode. Linker finner du i pocast-appen din!

Det både pirrer og urfordrer kreativiteten vår. Vi må være løsningsorienterte. Og er det én ting lærerne har bevist den siste tiden - så er det nettopp det: De er kreative, løsningsorienterte og rause lærere står på som aldri før for å gi elevene sine gode opplegg og opplevelser.

Våre ukentlige podcastepisoder fortsetter hver mandag. Fra og med denne uka begynner vi i tillegg med daglige episoder med ferske praksisfortellinger fra nord og sør. Vi snakker med folka som står midt i begivenhetenes sentrum, nemlig det digitale klasserommet.

I denne bloggposten har jeg samlet de fem første historiene. Håper du liker dem!

Norsk skole i endring #1: Første gjest er Linn Vangen, inspektør på Berg skole. Martin kommer også innom. Disclaimer: Alle karanteneregler ble ivaretatt ved innspilling av denne episoden.

Norsk skole i endring #2: I dag har vi sjekket ut hvordan det går på Nordre Modum Ungdomsskole, og snakket med Thomas Løkka Andersen om relasjonelt arbeid.

Norsk skole i endring #3: Jørgen snakker med Elin Måge fra Bjørnegård ungdomsskole som kaster seg rundt og lager nye opplegg. Hun savner å stå i klasserommet.

Norsk skole i endring #4: Jørgen snakker med Marita Skaslien fra Lundamo Ungdomsskole om bruk av podcast i undervisningen.

Norsk skole i endring #5: Jørgen snakker med Dag Sørheim fra Karlsrud skole. Han forteller om hvordan han som spesialpedagog opplever hjemmebasert undervisning.



 








Foto: Magnus Andersen / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda!: Fem skoledager, fem skolehistorier


Fem skoledager, fem skolehistorier. Koronakrisen har gjort at vi må tenke nytt og annereldes. Det vi hadde planlagt for en måned siden må gjennomføres på en helt annen måtte enn det vi først tenkte.

Klokka 18.00 hver ukedag publiseres en ny episode. Linker finner du i pocast-appen din!

Det både pirrer og urfordrer kreativiteten vår. Vi må være løsningsorienterte. Og er det én ting lærerne har bevist den siste tiden - så er det nettopp det: De er kreative, løsningsorienterte og rause lærere står på som aldri før for å gi elevene sine gode opplegg og opplevelser.

Våre ukentlige podcastepisoder fortsetter hver mandag. Fra og med denne uka begynner vi i tillegg med daglige episoder med ferske praksisfortellinger fra nord og sør. Vi snakker med folka som står midt i begivenhetenes sentrum, nemlig det digitale klasserommet.

I denne bloggposten har jeg samlet de fem første historiene. Håper du liker dem!

Norsk skole i endring #1: Første gjest er Linn Vangen, inspektør på Berg skole. Martin kommer også innom. Disclaimer: Alle karanteneregler ble ivaretatt ved innspilling av denne episoden.

Norsk skole i endring #2: I dag har vi sjekket ut hvordan det går på Nordre Modum Ungdomsskole, og snakket med Thomas Løkka Andersen om relasjonelt arbeid.

Norsk skole i endring #3: Jørgen snakker med Elin Måge fra Bjørnegård ungdomsskole som kaster seg rundt og lager nye opplegg. Hun savner å stå i klasserommet.

Norsk skole i endring #4: Jørgen snakker med Marita Skaslien fra Lundamo Ungdomsskole om bruk av podcast i undervisningen.

Norsk skole i endring #5: Jørgen snakker med Dag Sørheim fra Karlsrud skole. Han forteller om hvordan han som spesialpedagog opplever hjemmebasert undervisning.



 








Foto: Magnus Andersen / Både Og

Hele landet sitter i hjemmekarantene - hva blir konsekvensene?


Hele landet sitter i hjemmekarantene og kjemper mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene. Men vi vet at det blir konsekvenser.

I en live-sending på korona-dugnaden for skolen nylig snakket jeg med Lars Fredrik Skahjem. Han er fengselspsykolog i Halden Fengsel. Vi snakket om isolasjonsskader i fengsel og hvordan de forebygger dette.

Du kan se hele samtalen her.

Man trenger ikke sitte i fengsel for å kjenne på ensomhet knyttet til å sitte i karantene og ikke ha fysisk kontakt med venner og klassekamerater.

Hva skjer med oss når vi ikke har kontakt med vennene våre? Hva skjer kognitivt og fysisk? Hvilke tegn skal vi se etter?

Lars Fredrik Skahjem nevner flere tegn vi kan se etter hos eleven. Her er noen av dem:

Kognitivt:

  • uoppmerksomhet
  • ufokusert
  • ukonsentrert
  • økt sress
  • angst og depresjon
  • sosial angst

Fysisk:

  • kroppslig uro
  • søvnproblemer
  • mareritt
  • mister matlysten
  • mageproblemer
  • hodepine


Disse må du sette i sammenheng med den elevkunnskapen du allerede har. En viktig ting er at karantene og isolasjon kan forsterke problemer som allerede er tilstede. En annen ting å være obs på er at de elevene som allerede strever kan få det verre nå.

Nå er det tid for grubling, men det er ikke nødvendigvis positivt.

Dessuten er det ikke sånn at alle reagerer likt på å være alene, noen takler det bra, andre takler det dårlig.

Men nå har det bare gått litt over to uker. Skolene kommer til å være stengt til over påske, og det er stor sannsynlighet for at det vil fortsette. I verste fall helt fram til sommerferien.

Da må vi bli i stand til å både håndtere og forebygge.

Forebygging
Å gjøre ting sammen i familien er et viktig forebyggende tiltak. Du burde også treffe venner på en måte som henger sammen med rådene fra helsemyndighetene. Ta en telefon til noen du ikke har pratet med på en stund, ring besteforldre og annen famile.

For de yngste elevene i skolen og barna i barnehagen lek og venner det aller viktigste.

For de yngste er lek viktigere enn å komme gjennom alt skolearbeidet. Alle lærer uansett veldig mye i denne situasjonen vi er inne i.

Det er også viktig å ha struktur på døgnet og holde på rutiner. Alle blir stressa nå - både foresatte og barn - derfor er det lurt å ha faste holdepunkter i løpet av dagen; spise sammen, være sammen og være sosiale sammen.

Jeg tror at det også er lurt å logge helt av i perioder. Logg av sosiale medier, skru av nyhetsstrømmen. Samtidig er viktig å skaffe god informasjon om hvordan situasjonen er. Det kan bli en vanskelig balansegang.

Se film sammen, hør på musikk, spill brettspill, spill kort, gå på tur.

Men ungene trenger korona-pauser og det må vi ta hensyn til.



Foto: pxfuel

Hele landet sitter i hjemmekarantene - hva blir konsekvensene?


Hele landet sitter i hjemmekarantene og kjemper mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene. Men vi vet at det blir konsekvenser.

I en live-sending på korona-dugnaden for skolen nylig snakket jeg med Lars Fredrik Skahjem. Han er fengselspsykolog i Halden Fengsel. Vi snakket om isolasjonsskader i fengsel og hvordan de forebygger dette.

Du kan se hele samtalen her.

Man trenger ikke sitte i fengsel for å kjenne på ensomhet knyttet til å sitte i karantene og ikke ha fysisk kontakt med venner og klassekamerater.

Hva skjer med oss når vi ikke har kontakt med vennene våre? Hva skjer kognitivt og fysisk? Hvilke tegn skal vi se etter?

Lars Fredrik Skahjem nevner flere tegn vi kan se etter hos eleven. Her er noen av dem:

Kognitivt:

  • uoppmerksomhet
  • ufokusert
  • ukonsentrert
  • økt sress
  • angst og depresjon
  • sosial angst

Fysisk:

  • kroppslig uro
  • søvnproblemer
  • mareritt
  • mister matlysten
  • mageproblemer
  • hodepine


Disse må du sette i sammenheng med den elevkunnskapen du allerede har. En viktig ting er at karantene og isolasjon kan forsterke problemer som allerede er tilstede. En annen ting å være obs på er at de elevene som allerede strever kan få det verre nå.

Nå er det tid for grubling, men det er ikke nødvendigvis positivt.

Dessuten er det ikke sånn at alle reagerer likt på å være alene, noen takler det bra, andre takler det dårlig.

Men nå har det bare gått litt over to uker. Skolene kommer til å være stengt til over påske, og det er stor sannsynlighet for at det vil fortsette. I verste fall helt fram til sommerferien.

Da må vi bli i stand til å både håndtere og forebygge.

Forebygging
Å gjøre ting sammen i familien er et viktig forebyggende tiltak. Du burde også treffe venner på en måte som henger sammen med rådene fra helsemyndighetene. Ta en telefon til noen du ikke har pratet med på en stund, ring besteforldre og annen famile.

For de yngste elevene i skolen og barna i barnehagen lek og venner det aller viktigste.

For de yngste er lek viktigere enn å komme gjennom alt skolearbeidet. Alle lærer uansett veldig mye i denne situasjonen vi er inne i.

Det er også viktig å ha struktur på døgnet og holde på rutiner. Alle blir stressa nå - både foresatte og barn - derfor er det lurt å ha faste holdepunkter i løpet av dagen; spise sammen, være sammen og være sosiale sammen.

Jeg tror at det også er lurt å logge helt av i perioder. Logg av sosiale medier, skru av nyhetsstrømmen. Samtidig er viktig å skaffe god informasjon om hvordan situasjonen er. Det kan bli en vanskelig balansegang.

Se film sammen, hør på musikk, spill brettspill, spill kort, gå på tur.

Men ungene trenger korona-pauser og det må vi ta hensyn til.



Foto: pxfuel

onsdag 25. mars 2020

Pålogga - for en trygg digital skolehverdag


Vær pålogga sammen med oss i utfordringen Norge står i med Korona-pandemi og stengte skoler. Møt oss i Facebookgruppene og se livesendingene som handler om alle sider ved den nye skolehverdagen!

Sjekk Pålogga på nett her!


Pålogga ble stiftet som en ideell organisasjon den 23. mars 2020, men for å få med oss starten av historien må vi et par uker tilbake i tid. Initiativtaker Geir Sand Nilsen gikk live på Facebook for å dele noen tanker om den enorme omstillingen norsk skole stod overfor da alle landets skoler stengte dørene. Samtidig oppfordret han til å iverksette en storslått dugnad for å samle kunnskap og erfaringer.

Responsen kom umiddelbart og Facebook-gruppen Korona-dugnad for digitale lærere ble på få dager til et nettverk bestående av over 50 000 medlemmer. Lærere og fagpersonell over hele landet søkte sammen og bidro på kort tid til en kunnskapsdeling av dimensjoner.

Det er også opprettet 12 undergrupper.

Engasjementet har vist oss at overgangen fra fulle klasserom til digital undervisning byr på store utfordringer, ikke bare teknisk - men også faglig og psykososialt. Derfor vil vi fortsette å sette delingskultur og mental helse på agendaen. Målet er et trygt digitalt læringsmiljø for alle norske elever og studenter.

Hele landet sitter i hjemmekarantene og kjemper mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene.

Midt i denne kampen står lærerne. De som skal passe på de mest sårbare hos oss; barna. 


Vi innser at utfordringen vår er betydelig større enn å gjøre lærerne digitale. Vi søker derfor etter midler for å holde driften oppe i tiden som kommer. Alle midler blir brukt for å hjelpe norsk skole gjennom en vanskelig tid.

Midlene går for å sikre fortsatt drift. 100.000 er ca 2 uker. Uten støtte, må nøkkelpersonene lete etter andre inntekter og legge ned sin innsats i prosjektet.








Pålogga er en ideell organisasjon som jobber for å gjøre den digitale skolehverdagen best mulig for flest mulig.

Ønsker du å bidra eller har du spørsmål? Da vil vi gjerne høre fra deg på mail eller via Messenger.

Pålogga - for en trygg digital skolehverdag


Vær pålogga sammen med oss i utfordringen Norge står i med Korona-pandemi og stengte skoler. Møt oss i Facebookgruppene og se livesendingene som handler om alle sider ved den nye skolehverdagen!

Sjekk Pålogga på nett her!


Pålogga ble stiftet som en ideell organisasjon den 23. mars 2020, men for å få med oss starten av historien må vi et par uker tilbake i tid. Initiativtaker Geir Sand Nilsen gikk live på Facebook for å dele noen tanker om den enorme omstillingen norsk skole stod overfor da alle landets skoler stengte dørene. Samtidig oppfordret han til å iverksette en storslått dugnad for å samle kunnskap og erfaringer.

Responsen kom umiddelbart og Facebook-gruppen Korona-dugnad for digitale lærere ble på få dager til et nettverk bestående av over 50 000 medlemmer. Lærere og fagpersonell over hele landet søkte sammen og bidro på kort tid til en kunnskapsdeling av dimensjoner.

Det er også opprettet 12 undergrupper.

Engasjementet har vist oss at overgangen fra fulle klasserom til digital undervisning byr på store utfordringer, ikke bare teknisk - men også faglig og psykososialt. Derfor vil vi fortsette å sette delingskultur og mental helse på agendaen. Målet er et trygt digitalt læringsmiljø for alle norske elever og studenter.

Hele landet sitter i hjemmekarantene og kjemper mot en usynlig trussel. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare og hva som blir konsekvensene.

Midt i denne kampen står lærerne. De som skal passe på de mest sårbare hos oss; barna. 


Vi innser at utfordringen vår er betydelig større enn å gjøre lærerne digitale. Vi søker derfor etter midler for å holde driften oppe i tiden som kommer. Alle midler blir brukt for å hjelpe norsk skole gjennom en vanskelig tid.

Midlene går for å sikre fortsatt drift. 100.000 er ca 2 uker. Uten støtte, må nøkkelpersonene lete etter andre inntekter og legge ned sin innsats i prosjektet.








Pålogga er en ideell organisasjon som jobber for å gjøre den digitale skolehverdagen best mulig for flest mulig.

Ønsker du å bidra eller har du spørsmål? Da vil vi gjerne høre fra deg på mail eller via Messenger.

tirsdag 24. mars 2020

- Kjære lærere, dere trenger ikke å jobbe døgnet rundt, sier Marte Gerhardsen


- Kjære lærere, dere trenger ikke å jobbe døgnet rundt, dere skal ikke jobbe døgnet rundt. Dere skal vare lenge og da må dere ikke bli så slitne. Og det trenger ikke være perfekt, sier Marte Gerhardsen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo.

Hun kom med oppfordingen på en av de daglige live-sendingene i korona-gruppa for skolen på Facebook igår. Det er en klok oppfordring og flere andre hiver seg på.


Nå oppfordrer jeg alle skoleledere til å gjøre det samme overfor sine ansatte!

- Mange lærere strekker seg langt for å gi elevene et best mulig opplæringstilbud. Det er sånn vi er. Men  Marte Gerhardsen har rett. Vi må passe på oss selv. Dette kan vare en stund. Det må vi også. Senk skuldrene alle sammen. Alle forstår at dette er krevende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.


- Lærerne bør fokusere på barna. Pass på ungene og hvordan de har det. Det er det aller viktigste. Vi må være snille med hverandre, sier Inga Marte Thorkildsen, byråd for kunnskap og oppvekst i Oslo.

Kunnskapsdepartementet er i tett dialog med Udir, KS og Utdanningsforbundet. Men også med lærerne. 18. mars hadde kunnskapsminister Guri Melby en live-sending i korona-gruppa på Facebook:

- Tusen takk! Jeg tror at mange ser hva slags jobb dere gjør. Dere har et av landets viktigste yrker. Jeg har full tillit til at dere løser denne store utfordingen - det har dere til de grader bevist nå, sa Guri Melby.

På Twitter skriver hun: Helt enig med Marte Gerhardsen! Mange strekker seg nå langt, og det er flott, men de må ikke tøye strikken for langt, ingen av oss verken forventer eller ber om det perfekte nå.

Lærerne trenger all den støtten de kan få - og tiden for å gi den er nå!

- Kjære lærere, dere trenger ikke å jobbe døgnet rundt, sier Marte Gerhardsen


- Kjære lærere, dere trenger ikke å jobbe døgnet rundt, dere skal ikke jobbe døgnet rundt. Dere skal vare lenge og da må dere ikke bli så slitne. Og det trenger ikke være perfekt, sier Marte Gerhardsen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo.

Hun kom med oppfordingen på en av de daglige live-sendingene i korona-gruppa for skolen på Facebook igår. Det er en klok oppfordring og flere andre hiver seg på.


Nå oppfordrer jeg alle skoleledere til å gjøre det samme overfor sine ansatte!

- Mange lærere strekker seg langt for å gi elevene et best mulig opplæringstilbud. Det er sånn vi er. Men  Marte Gerhardsen har rett. Vi må passe på oss selv. Dette kan vare en stund. Det må vi også. Senk skuldrene alle sammen. Alle forstår at dette er krevende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.


- Lærerne bør fokusere på barna. Pass på ungene og hvordan de har det. Det er det aller viktigste. Vi må være snille med hverandre, sier Inga Marte Thorkildsen, byråd for kunnskap og oppvekst i Oslo.

Kunnskapsdepartementet er i tett dialog med Udir, KS og Utdanningsforbundet. Men også med lærerne. 18. mars hadde kunnskapsminister Guri Melby en live-sending i korona-gruppa på Facebook:

- Tusen takk! Jeg tror at mange ser hva slags jobb dere gjør. Dere har et av landets viktigste yrker. Jeg har full tillit til at dere løser denne store utfordingen - det har dere til de grader bevist nå, sa Guri Melby.

På Twitter skriver hun: Helt enig med Marte Gerhardsen! Mange strekker seg nå langt, og det er flott, men de må ikke tøye strikken for langt, ingen av oss verken forventer eller ber om det perfekte nå.

Lærerne trenger all den støtten de kan få - og tiden for å gi den er nå!

mandag 23. mars 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 85: Tilhørighet og inkludering med mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren


- Vi må jobbe med tilhørighet og inkludering av alle i skolen, sier mobbeombud Kjerstin Owren. Episoden ble spilt inn i slutten av februar. Tematikken er ikke mindre aktuell etter stengningen av landets skoler. Det er viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre og de sårbare barna.


Mobbetallene er fremdeles dystre. De ligger på omtrent syv prosent, noe som tilsvarer at 43 000 barn i grunnskolen opplever at de blir mobbet.

Forrige gang hun var gjest i Rekk opp hånda, (2018) hevdet hun at mobbetallene kom til å være stabile i årene som kom. Og det fikk hun rett i. Owren sa også at mobbing er det motsatte av tilhørighet. Nå mener hun at vi også må fokusere på tilhørighet.

Egentlig ønsker Kjerstin Owren å være tilhøringhetsombud.

Det er fortsatt like viktig å jobbe for et inkluderende miljø som et for mobbefritt miljø der alle opplever tilhørighet.

Er mobbing et symptom, men så er det andre underliggende årsaker vi skulle tatt tak i?

- Ja, jeg tenker at mobbing er et symptom for å høre til som ikke er reelt oppfylt, og det handler om en iboende angst for å stå utenfor, sier Owren.

Forebyggende tiltak er helt sentralt og arbeidet må være forankret i ledelsen.



Som mobbeombud har Kjerstin Owren ansvar er at ca 100 000 barn og unge har det trygt og godt i barnehagen og på skolen.

Mobbeombudet er organisert som en egen enhet og er en uavhengig instans som har ansvaret for barnehage, grunnskole og videregående skole, og skal være et lavterskeltilbud som kan benyttes av både elever, foresatte og ansatte.

Kjerstin Owren er utdannet lektor, og har videreutdanning i skolemiljøarbeid, skoleledelse og barnerettigheter.

Foto: Joachim Sandvik / Både Og

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 85: Tilhørighet og inkludering med mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren


- Vi må jobbe med tilhørighet og inkludering av alle i skolen, sier mobbeombud Kjerstin Owren. Episoden ble spilt inn i slutten av februar. Tematikken er ikke mindre aktuell etter stengningen av landets skoler. Det er viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre og de sårbare barna.


Mobbetallene er fremdeles dystre. De ligger på omtrent syv prosent, noe som tilsvarer at 43 000 barn i grunnskolen opplever at de blir mobbet.

Forrige gang hun var gjest i Rekk opp hånda, (2018) hevdet hun at mobbetallene kom til å være stabile i årene som kom. Og det fikk hun rett i. Owren sa også at mobbing er det motsatte av tilhørighet. Nå mener hun at vi også må fokusere på tilhørighet.

Egentlig ønsker Kjerstin Owren å være tilhøringhetsombud.

Det er fortsatt like viktig å jobbe for et inkluderende miljø som et for mobbefritt miljø der alle opplever tilhørighet.

Er mobbing et symptom, men så er det andre underliggende årsaker vi skulle tatt tak i?

- Ja, jeg tenker at mobbing er et symptom for å høre til som ikke er reelt oppfylt, og det handler om en iboende angst for å stå utenfor, sier Owren.

Forebyggende tiltak er helt sentralt og arbeidet må være forankret i ledelsen.



Som mobbeombud har Kjerstin Owren ansvar er at ca 100 000 barn og unge har det trygt og godt i barnehagen og på skolen.

Mobbeombudet er organisert som en egen enhet og er en uavhengig instans som har ansvaret for barnehage, grunnskole og videregående skole, og skal være et lavterskeltilbud som kan benyttes av både elever, foresatte og ansatte.

Kjerstin Owren er utdannet lektor, og har videreutdanning i skolemiljøarbeid, skoleledelse og barnerettigheter.

Foto: Joachim Sandvik / Både Og

søndag 22. mars 2020

Guide: Kom i gang med podcast i klasserommet


Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede til stede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

I dette blogginnlegget beskriver jeg hvordan du kommer i gang, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og pedagogiske og didaktiske tips.

 

Både på barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående, høgskoler og universitet er podcast en god metode for å få elevene til å snakke om, og beskrive emnene de jobber med i fagene.

I UH-sektoren er podcast en god måte å føre en slags muntlig logg når du jobber med en master eller et doktorgradsarbeid.

Men tema trenger ikke å være direkte knyttet til faget. I disse dager er det like naturlig å ta utgangspunkt i de tverrfaglige temaene: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling.

Det skole-Norge står oppe i nå er jo i praksis et gedigent folkehelse og livsmestrings-prosjekt!

Et annet viktig tema som bør være i fokus i podcast-episosodene er elevenes egne interesser og hva de er opptatt av akkurat og i tiden fremover. Jeg tror også det er klokt å inspirere elevene til være personlige (uten å bli private).

Dessuten er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet både elever og lærere får "spesialundervisning" i akkurat nå. Her er det viktig å gripe muligheten og gjøre det beste ut av det. Det er jeg sikker på at vi får til.

Noen ferdighetsområder i digitale ferdigheter er beskrevet slik av Udir:

Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling.

Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

Alle disse temaene er til stede når du jobber med å produsere podcast-episoder.

Kom i gang med podcast i klasserommet. Her er en guide for å sette i gang:

Muntlig: Hvis du kan lage gode tema/problemstilling/spørsmål sammen med elevene dine, er det det beste utgangspunktet for innholdet. Elevmedvirkning er viktig i denne sammenhengen. Dessuten er podcast et muntlig medium som gir deg veldig gode innsikter i hva elevene dine presterer muntlig. Og enda viktigere; det gir eleven anledning til å snakke uten å bli avbrutt.

Ferdighetsområder i muntlig ferdigheter er beskrevet slik av Udir:


Forstå og vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter og innebærer å lytte, tolke og vurdere muntlig tekst og vise respekt for den som taler.

Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte i både spontan og forberedt tale.

Kommunisere omfatter det å utrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere og tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold og formål.

Reflektere og vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre og fremme egne meninger i spontane og forberedte samtaler.


Alle disse ferdighetsområdene blir berørt når du planlegger og spiller inn en podcast-episode.

Dokumentasjon og format
Dokumentasjon: Jeg tror at hvis du får en skole-podcast opp å stå vil det gi deg veldig god dokumentasjon på elevenes ferdigheter. Ikke bare på muntlige ferdigheter, men også hva elevene er opptatt av. Jeg tror det er lurt å også gå forbi fagene og utforske interesseområdene til elevene.

Et utgangspunkt kan være opplegget User's Guide To Me (se mer på Lærerbloggen + link til selve opplegget). Kort fortalt går kort fortalt ut på at elevene skriver en bruksanvisning på seg selv. Når alle elevene er ferdige, deler de med hverandre. Det er viktig at læreren går foran som et godt eksempel, det vil si at du først lager en "bruksanvisning" på deg selv.

Format: Mitt forslag er at alle skoler oppretter en Skole-podcast, der lærere og elever produserer episodene. Jeg har forstått at appen Anchor skal være god til dette (men har ikke brukt den selv):

- Podcastappen Anchor er så intuitiv enkel å spille inn på at det blir innholdet som kommer i fokus, samtidig som sluttproduktet blir bra, skrev Gunnvald Dversnes fra Universitetet i Stavanger, i Utdanningsnytt nylig.

Andre verktøy du kan bruke til podcast-produksjon er Soundtrap og SoundCloud. Eller du kan selvsagt bruke det lyd-verktøyet skolen din allerede bruker. Anchor vil i alle tilfeller fungere som en publiseringsplattform og stedet du laster lydfilene opp til.

Dversnes trekker fram tre gode grunner til at lærere bør ta i bruk podkast som arbeidsmetode i tiden framover:

1. Elevene blir produsenter av kunnskap.
2. Variasjon i skolearbeidet
3. Podkaster fremmer følelse av fellesskap

Det at elevene blir produsenter av kunnskap er helt sentralt i denne sammenhengen:

- Når lærere ber elever spille inn podkaster, posisjoneres de som produsenter – og ikke konsumenter – av faglig innhold. De må gjøre bevisste valg underveis i arbeidsprosessen, skriver Dversnes: Hva inkluderer jeg av faglig innhold i podkasten min, og hva ekskluderer jeg?

Tidsbruk: Bestem deg for hvor lang episodene skal være. Om det er 10 minutter eller 30 minutter er ikke så viktig. Det som er viktig er at det er gjennomførbart og ikke tar for lang tid. Mitt tips er mellom 10 og 15 minutter.

Pedagogiske og didaktiske tips
Her en noen pedagogiske tips til planlegging og gjennomføring:

1. Planlegging
For at du skal lage en god podcast-episode må du bruke tid på planlegging. Aller først kan du prøve å beskrive podcasten din i én setning. Så må du bestemme deg for om det skal være monolog, samtale, intervju eller paneldebatt.

Du må også finne ut hva podcasten skal hete (foreslår navnekonkurranse på skolen din). Og det er viktig å gi episodene korte og informative titler, så det blir enkelt å finne ut hva den handler om.

2. Opptak
Foreslår altså å bruke appen Anchor, den er gratis å bruke og inneholder alt du trenger.

Det neste du må gjøre er å bestemme hvem som skal ha hovedansvar for skolepodden din. Det kan være deg eller en digital kollega. Det som er viktig her er ansvarsfordeling: En må ha det digitale ansvaret, en annen må ha ansvar for innhold.

Det er viktig at skolen har én hovedpodcast som elevene og lærerne produserer episoder til.

Det fine med å bruke Anchor er at det er en publiseringsplattform. Når episodene dine er ferdige kan elever, lærere og foresatte abonnere på den. Det er en god mulighet til å styrke informasjonsflyten i skole-hjem-samarbeidet.

Til lydopptak: Vanligvis ville jeg foreslått en god mikrofon. Men jeg tror at vi ikke stiller samme krav til lydkvalitet. Hvis dette blir bra (noen jeg tror det vil bli!) kan du fortsette på skolen ved å oppgradere lyd og mikrofoner når den tid kommer.

Mikrofon: Foreslår selvfølgelig at du bruker det verktøyet du allerede bruker. Om det er Chromebook eller iPad spiller ikke så stor rolle. Menge elever vil dessuten foretrekke å bruke sin egen telefon. Min erfaring er at det blir god nok lydkvalitet.

3. Produksjon
Produksjonen er nært knyttet til planleggingen:

Monolog: Hvis du velger monolog så kan du bruke podden på å snakke om dine interesser og ting du er opptatt av. Tipset her blir at du skriver ned rekkefølgen i ting du vil formidle.

Eksempel 1: Du er opptatt av fotball; begynne med deg selv (når begynte du å spille selv, spiller du på et lag nå, hva er favorittlaget ditt, hvilken fotballspiller er idolet ditt). Altså gå fra det personlige og utover.

Eksempel 2: Du er opptatt av sminke; begynn med å snakke om hvorfor du er opptatt av sminke og hvorfor det er viktig for deg. Fortsett med hvordan det påvirker deg og om du for eksempel ønsker å jobbe i denne retningen.

Eksempel 3: Du er opptatt av gaming; begynn med å snakke om hvilke spill og konsoller du bruker selv, favorittspill, snakk om hvorfor du synes dette er gøy. Vær personlig!

Andre tema: Musikk, film & serier, sport, fritidsaktiviteter, vennskap, fremtiden - lista er lang.

Samtale: Hvis du velger samtale må du selvfølgelig finne noen å samtale med. Det kan være en venn, en lærer, foreldre eller søsken. Når du har funnet ut hvem du vil samtale med skriver du ned tre spørsmål som samtalen skal handle om.

Intervju: Hvis du skal gjennomføre et intervju sørg for å ha tre til fem gode spørsmål. Det er ikke nødvendig med fler! Du må selvfølgelig finne ut hvem du vil intervjue, når du har funnet ut det, må du finne ut hvorfor (hvorfor er akkurat denne personen interessant for deg - nå).

Paneldebatt: Dette kan dere gjennomføre i det digitale klasserommet - for eksempel i klassens time. Mitt tips da er at læreren leder paneldebatten. Jeg er sikker på at du finner tema og fokus selv!

4. Distribusjon
Vanligvis så distribueres podcaster gjennom en podcast-vert. Rekk opp hånda bruker Pod.Space til dette. Det er tre trinn her, som jeg oversetter til skolen i parentesene:

a) Programlederne (elevene/lærerne) produserer innhold.

b) Produksjonsselskapet (en eller to dedikerte lærere på skolen) sørger for at det tekniske er på plass og administrerer episodene i den plattformene dere bestemmer.

c) Anchor distribuerer til podcast-appene. Du trenger altså bare forholde deg til Anchor med tanke på publisering og så vil Anchor koble podcasten og episodene opp til alle podcaste-apper de har avtale med - som inkluderer de store aktørene; Apple og Spotify.


Flere tips her:

Step-by-Step Guide to Podcasting

Guide: Kom i gang med podcast i klasserommet


Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede til stede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

I dette blogginnlegget beskriver jeg hvordan du kommer i gang, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og pedagogiske og didaktiske tips.

 

Både på barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående, høgskoler og universitet er podcast en god metode for å få elevene til å snakke om, og beskrive emnene de jobber med i fagene.

I UH-sektoren er podcast en god måte å føre en slags muntlig logg når du jobber med en master eller et doktorgradsarbeid.

Men tema trenger ikke å være direkte knyttet til faget. I disse dager er det like naturlig å ta utgangspunkt i de tverrfaglige temaene: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling.

Det skole-Norge står oppe i nå er jo i praksis et gedigent folkehelse og livsmestrings-prosjekt!

Et annet viktig tema som bør være i fokus i podcast-episosodene er elevenes egne interesser og hva de er opptatt av akkurat og i tiden fremover. Jeg tror også det er klokt å inspirere elevene til være personlige (uten å bli private).

Dessuten er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet både elever og lærere får "spesialundervisning" i akkurat nå. Her er det viktig å gripe muligheten og gjøre det beste ut av det. Det er jeg sikker på at vi får til.

Noen ferdighetsområder i digitale ferdigheter er beskrevet slik av Udir:

Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling.

Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

Alle disse temaene er til stede når du jobber med å produsere podcast-episoder.

Kom i gang med podcast i klasserommet. Her er en guide for å sette i gang:

Muntlig: Hvis du kan lage gode tema/problemstilling/spørsmål sammen med elevene dine, er det det beste utgangspunktet for innholdet. Elevmedvirkning er viktig i denne sammenhengen. Dessuten er podcast et muntlig medium som gir deg veldig gode innsikter i hva elevene dine presterer muntlig. Og enda viktigere; det gir eleven anledning til å snakke uten å bli avbrutt.

Ferdighetsområder i muntlig ferdigheter er beskrevet slik av Udir:


Forstå og vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter og innebærer å lytte, tolke og vurdere muntlig tekst og vise respekt for den som taler.

Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte i både spontan og forberedt tale.

Kommunisere omfatter det å utrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere og tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold og formål.

Reflektere og vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre og fremme egne meninger i spontane og forberedte samtaler.


Alle disse ferdighetsområdene blir berørt når du planlegger og spiller inn en podcast-episode.

Dokumentasjon og format
Dokumentasjon: Jeg tror at hvis du får en skole-podcast opp å stå vil det gi deg veldig god dokumentasjon på elevenes ferdigheter. Ikke bare på muntlige ferdigheter, men også hva elevene er opptatt av. Jeg tror det er lurt å også gå forbi fagene og utforske interesseområdene til elevene.

Et utgangspunkt kan være opplegget User's Guide To Me (se mer på Lærerbloggen + link til selve opplegget). Kort fortalt går kort fortalt ut på at elevene skriver en bruksanvisning på seg selv. Når alle elevene er ferdige, deler de med hverandre. Det er viktig at læreren går foran som et godt eksempel, det vil si at du først lager en "bruksanvisning" på deg selv.

Format: Mitt forslag er at alle skoler oppretter en Skole-podcast, der lærere og elever produserer episodene. Jeg har forstått at appen Anchor skal være god til dette (men har ikke brukt den selv):

- Podcastappen Anchor er så intuitiv enkel å spille inn på at det blir innholdet som kommer i fokus, samtidig som sluttproduktet blir bra, skrev Gunnvald Dversnes fra Universitetet i Stavanger, i Utdanningsnytt nylig.

Andre verktøy du kan bruke til podcast-produksjon er Soundtrap og SoundCloud. Eller du kan selvsagt bruke det lyd-verktøyet skolen din allerede bruker. Anchor vil i alle tilfeller fungere som en publiseringsplattform og stedet du laster lydfilene opp til.

Dversnes trekker fram tre gode grunner til at lærere bør ta i bruk podkast som arbeidsmetode i tiden framover:

1. Elevene blir produsenter av kunnskap.
2. Variasjon i skolearbeidet
3. Podkaster fremmer følelse av fellesskap

Det at elevene blir produsenter av kunnskap er helt sentralt i denne sammenhengen:

- Når lærere ber elever spille inn podkaster, posisjoneres de som produsenter – og ikke konsumenter – av faglig innhold. De må gjøre bevisste valg underveis i arbeidsprosessen, skriver Dversnes: Hva inkluderer jeg av faglig innhold i podkasten min, og hva ekskluderer jeg?

Tidsbruk: Bestem deg for hvor lang episodene skal være. Om det er 10 minutter eller 30 minutter er ikke så viktig. Det som er viktig er at det er gjennomførbart og ikke tar for lang tid. Mitt tips er mellom 10 og 15 minutter.

Pedagogiske og didaktiske tips
Her en noen pedagogiske tips til planlegging og gjennomføring:

1. Planlegging
For at du skal lage en god podcast-episode må du bruke tid på planlegging. Aller først kan du prøve å beskrive podcasten din i én setning. Så må du bestemme deg for om det skal være monolog, samtale, intervju eller paneldebatt.

Du må også finne ut hva podcasten skal hete (foreslår navnekonkurranse på skolen din). Og det er viktig å gi episodene korte og informative titler, så det blir enkelt å finne ut hva den handler om.

2. Opptak
Foreslår altså å bruke appen Anchor, den er gratis å bruke og inneholder alt du trenger.

Det neste du må gjøre er å bestemme hvem som skal ha hovedansvar for skolepodden din. Det kan være deg eller en digital kollega. Det som er viktig her er ansvarsfordeling: En må ha det digitale ansvaret, en annen må ha ansvar for innhold.

Det er viktig at skolen har én hovedpodcast som elevene og lærerne produserer episoder til.

Det fine med å bruke Anchor er at det er en publiseringsplattform. Når episodene dine er ferdige kan elever, lærere og foresatte abonnere på den. Det er en god mulighet til å styrke informasjonsflyten i skole-hjem-samarbeidet.

Til lydopptak: Vanligvis ville jeg foreslått en god mikrofon. Men jeg tror at vi ikke stiller samme krav til lydkvalitet. Hvis dette blir bra (noen jeg tror det vil bli!) kan du fortsette på skolen ved å oppgradere lyd og mikrofoner når den tid kommer.

Mikrofon: Foreslår selvfølgelig at du bruker det verktøyet du allerede bruker. Om det er Chromebook eller iPad spiller ikke så stor rolle. Menge elever vil dessuten foretrekke å bruke sin egen telefon. Min erfaring er at det blir god nok lydkvalitet.

3. Produksjon
Produksjonen er nært knyttet til planleggingen:

Monolog: Hvis du velger monolog så kan du bruke podden på å snakke om dine interesser og ting du er opptatt av. Tipset her blir at du skriver ned rekkefølgen i ting du vil formidle.

Eksempel 1: Du er opptatt av fotball; begynne med deg selv (når begynte du å spille selv, spiller du på et lag nå, hva er favorittlaget ditt, hvilken fotballspiller er idolet ditt). Altså gå fra det personlige og utover.

Eksempel 2: Du er opptatt av sminke; begynn med å snakke om hvorfor du er opptatt av sminke og hvorfor det er viktig for deg. Fortsett med hvordan det påvirker deg og om du for eksempel ønsker å jobbe i denne retningen.

Eksempel 3: Du er opptatt av gaming; begynn med å snakke om hvilke spill og konsoller du bruker selv, favorittspill, snakk om hvorfor du synes dette er gøy. Vær personlig!

Andre tema: Musikk, film & serier, sport, fritidsaktiviteter, vennskap, fremtiden - lista er lang.

Samtale: Hvis du velger samtale må du selvfølgelig finne noen å samtale med. Det kan være en venn, en lærer, foreldre eller søsken. Når du har funnet ut hvem du vil samtale med skriver du ned tre spørsmål som samtalen skal handle om.

Intervju: Hvis du skal gjennomføre et intervju sørg for å ha tre til fem gode spørsmål. Det er ikke nødvendig med fler! Du må selvfølgelig finne ut hvem du vil intervjue, når du har funnet ut det, må du finne ut hvorfor (hvorfor er akkurat denne personen interessant for deg - nå).

Paneldebatt: Dette kan dere gjennomføre i det digitale klasserommet - for eksempel i klassens time. Mitt tips da er at læreren leder paneldebatten. Jeg er sikker på at du finner tema og fokus selv!

4. Distribusjon
Vanligvis så distribueres podcaster gjennom en podcast-vert. Rekk opp hånda bruker Pod.Space til dette. Det er tre trinn her, som jeg oversetter til skolen i parentesene:

a) Programlederne (elevene/lærerne) produserer innhold.

b) Produksjonsselskapet (en eller to dedikerte lærere på skolen) sørger for at det tekniske er på plass og administrerer episodene i den plattformene dere bestemmer.

c) Anchor distribuerer til podcast-appene. Du trenger altså bare forholde deg til Anchor med tanke på publisering og så vil Anchor koble podcasten og episodene opp til alle podcaste-apper de har avtale med - som inkluderer de store aktørene; Apple og Spotify.


Flere tips her:

Step-by-Step Guide to Podcasting