mandag 27. april 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 88: Hvordan undervise i bærekraftig utvikling med Madeleine Solstad


Madeleine Solstad er utdannet lærer og har jobbet flere år i skolen. Nå er hun skolefaglig ansvarlig og rådgiver i FN-Sambandet.

Denne episoden handler om hvordan du kan undervise i bærekraftig utvikling - fra teori til praksis i klasserommet: Hva er bærekraftig utvikling, hva er bærekraftsmålene og hvordan kan du tilpasse til alderstrinn.


- Bærekraftig utvikling handler om at vi tar vare på behovene til menneskene som lever på jorda, uten at man ødelegger muligheten for at fremtidige generasjoner også får dekket sine behov, sier Madeleine Solstad.

- For å få til dette må man kunne ha tre tanker i hodet samtidig, å tenke og handle rundt tre hovedimensjoner, sier hun.

For når vi snakker om bærekraftig utvikling må vi ta hensyn til disse tre hoveddimensjonene: det sosiale, det økonomisk og miljø - som i et venndiagram der bærekraftig utvikling blir fellesnevneren.

Når vi vurderer sosiale perspektiver, tar vi hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner. Bærekraftig utvikling innen det sosiale perspektivet handler om å gi mennesker god utdanning, gode arbeidsvilkår og gode helsetilbud.


Økonomiske aspekter av bærekraftig utvikling handler om å minke fattigdom, vurdere rettferdig fordeling av ressurser, vurdere nasjonal og global markedsøkonomi og ta hensyn til arbeidsvilkår og inntekter. Bærekraftig utvikling innen det økonomiske perspektivet handler om å sikre folks økonomiske trygghet.

Hensyn til miljøet innebærer å vurdere bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensing av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer. Bærekraftig utvikling innen miljø handler om å ta vare på naturen på en slik måte at den er en fornybar ressurs for oss mennesker.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 25. april 2020

Rekk opp hånda! Karantene spesial - gjenåpning av barnehager og skolen for de yngste


Også denne uka har det vært ekstraepsioder med Rekk opp hånda. Hovedtemaet har vært gjenåpning av barnehagen og skolen for de yngste. Hvordan har det gått? Er det trygt?

- Det går bra, men det blir ikke lett, sier Inga Marte Thorkildsen. Hun mener bemanningen i barnehagen må styrkes.

Kunnskapsminister Guri Melby er også gjest. Vi snakker om hvilke pedagogiske erfaringer som har vært de viktigste å ta med som kunnskapsminister. Vi snakker om det er trygt for barnehagebarn og de yngste elevene å begynne igjen. Og at hun stiller seg positiv til å gi alle skolefolk en gullmedalje for utmerket innsats når koronakrisen er over.


- Jeg er imponert over kompetansen til norske lærere, sier Guri Melby.

Camilla Hagevold snakker om dobbeltroller og trippelroller som skoleleder, lærer og mor til egne skolebarn. Mens Palma Kleppe tviler på om det er mulig å ta smittevernstiltakene på alvor.

Hør episodene her eller i podcast-appen din.

Karantene spesial #15:
Gjenåpning av barnehagen og skolen med Inga Marte Thorkildsen
Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen er gjest i denne ekstraepisoden. Barnehagene åpnet i går, skolen for de yngste elevene åpner om en uke. Mange er bekymret. Kommer det til å gå bra?

Karantene spesial #16:
Hjemmeundervisning og fjernundervisning med Camilla Hagehold
Camilla Hagevold er lærer, skoleleder og mamma til egne skolebarn. Alt på én gang altså; hjemmeundervisning og fjernundervisning og IKT-ansvarlig. Er det nok timer i døgnet? Vi snakker om dobbeltroller og trippelroller, og om det er trygt for de yngste elevene når skolene åpner.

Karantene spesial #17:
Tas smitteverntiltakene på alvor med Palma Kleppe
Snart åpner skolen for de yngste elevene. Myndighetene har skrevet veiledere som vi skal forholde oss til. Er de gode nok? Eller åpner de for mye opp for eget skjønn? Er det mulig å ta smitteverntiltakene på alvor?

Palma Kleppe er gjest i denne episoden. Hun har vært engasjert i Barnehageopprøret siden 2016 og skriver bloggen Skolemamma. Nå er hun ansatt i en prosjektstilling i Manifest tankesmie hvor målet er å få til endringer som styrker prinsippet om barnas beste i barnehage og skole.


Karantene spesial #18:

Guri Melby: Fersk minister, mor og den som tar de viktige avgjørelsene
Vi snakker om hvilke pedagogiske erfaringer som har vært de viktigste å ta med som kunnskapsminister. Vi snakker om det er trygt for barnehagebarn og de yngste eleve å begynne igjen. Og at hun stiller seg positiv til å gi alle skolefolk en gullmedalje for utmerket innsats når koronakrisen er over.





Foto: Magnus Andersen / Både Og

tirsdag 21. april 2020

Ingrid Grimsmo Jørgensen: Hvorfor lytter ikke foreldre til faglige råd om koronasmitten?

Foto: hippopx


Hvorfor lytter ikke foreldre til faglige råd om koronasmitten?
Ingrid Grimsmo Jørgensen - pedagog og mamma - Høgskolen i Innlandet


For noen uker siden ble alle i Norge bedt om å stå sammen i dugnaden for å begrense koronasmitten. Skoler, barnehager og arbeidsplasser ble stengt, og foreldre har gjort sitt beste for å balansere hjemmeskole, familie- og arbeidsliv. Nå viser tallene at dugnaden har stoppet smitteveksten i Norge og foreldre blir oppfordret til å senke skuldrene. Det er lettere sagt enn gjort. Mange foreldre er bekymret for smitte. Over tjue tusen foreldre har meldt seg inn i facebookgruppen Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19 og sier at de vil holde barna hjemme. De stoler ikke på myndighetene sine råd. Frykten for koronasmitten har satt seg ryggmargen.

Barneombudet Inga Beyer Engh sier til bekymrede foreldre at vi skal la oss styre av faglige råd, ikke av frykt. Hun sa med myndig tone på Dagsrevyen at foreldre må forstå at hjemmeskole går ut over barns læring. Men foreldre er ikke mest opptatt av læring akkurat nå. Vi er redde for koronasmitte. Foreldre sin frykt skal ikke bagatelliseres. Vi er bare mennesker som gjør så godt vi kan. Overskriftene skriker mot oss i alle aviser "Kamp for at de aller sykeste skal overleve", "205 innlagt på sykehuset i Norge". "120 000 døde i verden". Samtidig som barneombudet maner til fornuft, sier helseminister Bent Høie at vi ikke må tro at smittefaren er over. Han signaliserer at de strenge smitteverntiltakene skal overholdes minst ut 2020. Det er derfor vanskelig å stole på fagfolkene som sier at er trygt å åpne barnehager og skoler igjen. Det er helt legitimt at foreldre spør om det er til barns beste.

Et ekspertutvalg har kommet med en ny rapport hvor de belyser hvordan stengte barnehager og skoler under koronautbruddet påvirker barn og unges liv. De har gjort det vi kaller en barns beste-vurdering når de skulle vurdere gjenåpningen. Beslutningen om å gjenåpne barnehager og skoler er forankret i smittevernloven, rammeplanen, opplæringsloven, barnekonvensjonen og i grunnloven. De har først og fremst jobbet ut fra en avveining mellom hensynet til det beste for barn og unge sett opp mot smittevernhensyn og innvirkningen stengte skoler og barnehager har på barns liv og helse. Ekspertene sin samlede vurdering er at gjenåpning av barnehager og skoler ivaretar smittevernet og hensynet til barns beste. Det siste er nok alle foreldre enige i.

Barnehager og skoler har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring i henhold til FNs barnekonvensjon og norsk lovverk. Foreldre er mer bekymret for utfordringene ansatte i barnehager og skoler møter når de både skal overholde smittevernet, samtidig som de skal bygge et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Det blir nødvendig med flere ansatte og alternative måter å organisere barnehage- og skoledagen som er bedre tilpasset smittevernhensynet. Smittevern er utfordrende, det innebærer hyppig håndvask eller desinfeksjon av hendene, og hyppig vask av gjenstander og flater som berøres av mange. For å forhindre smitte så må barn oppfordres til ikke ta seg selv i ansiktet eller ta på, klemme eller hoste på andre. Og de må holde avstand til andre barn i lek og i læring. Undersøkelser fra andre land viser at barn blir i liten grad syke av covid-19 og svært få har utviklet alvorlig sykdom. Men fakta beroliger ikke alle foreldre nå.

Pandemien har gjort at den grunnleggende tryggheten inni oss har slått sprekker. Dette er en helt spesiell situasjon som man i etterkrigstiden ikke har hatt før. Vi utsettes for en ny nedgangstid både helsemessig og økonomisk. Enkelte familier har opplevd smitte og sykdom som det har vært vanskelig å forholde seg til. Mange har mistet jobben og livsgrunnlaget sitt. Dødstallene i verden har steget i takt med vår bekymring. Mange foreldre strever nå med å skille mellom hva som er fakta i situasjonen og hva som er rene katastrofetanker. Det er gjenkjennbart og menneskelig.

Foreldre er eksperter på sine egne barn. Det å ha barn gir oss mange gleder og positive opplevelser, men også mange utfordringer som det kan være godt å drøfte med andre. I facebookgruppen "Barn er ikke prøvekaniner for covid-19" får foreldre mulighet til å dele tanker og bekymringer med hverandre. Der er det rom for foreldrenes følelser om covid-19, og sinne over myndighetenes beslutninger. Vi må anerkjenne at mange trenger å snakke om følelsene sine akkurat nå. Samtidig er det viktig å være klar over at i slike grupper får katastrofetanker og frykt vinger. Bekymringer eller følelser av angst blir heiet frem. Katastrofetanker gjør at mange kun ser for seg det verste tenkelige utfallet av situasjonen vi står i, og det er ofte ikke rom for å se en sak fra flere sider. Det er derfor viktig å hente frem vår egen kritiske sans, lytte til erfarne fagfolk og ikke la frykten ta over vår og barnas hverdag. 

-------------------------------------------------------

Hør også podcastepisoden med skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen om gjenåpning av barnehager og skolen for de yngste:


mandag 20. april 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 87: Den store PPT-episoden med Stine Hjerpbakk


Har vi en skole som er tilpasset de yngste barna når antall ADHD-diagnoser og henvisninger til PPT har skutt i været de siste årene?

Stine Hjerpbakk er utdannet lærer og har jobbet som PP-rådgiver og logoped, mest mot barnehaegfeltet. Hun aktiv og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Trondheim.

Alle som jobber i skolen må en eller flere ganger forholde seg til PP-tjenesten - Pedagogisk psykologisk tjeneste. For noen er det et slags mytisk kontor, for andre er det en veileder og hjelpende hånd. For noen elever er den avgjørende for om du får rett til spesialundervisning eller ikke.

Vi snakker om hva PPT er og hva som er ansvarsområdene. Og vi snakker om hva som er problemet og hvilke løsninger som finnes.

- PPT har ikke god nok tid og mulighet til å hjelpe alle elevene som trenger hjelp, sier Stine Hjerpbakk.






Foto: Magnus Andersen / Både Og

fredag 17. april 2020

Podcast: Fire nye ekstraepisoder med Rekk opp hånda!


Rekk opp hånda går gjennom stadige forandringer. Vi startet ut for litt over to år siden med Janne Rønningen og meg som programledere, videre kom Jørgen Moltubak inn for Janne og har gjort en strålende innsats. Nå overlater Jørgen programlederstolen til neste person. Takk for samarbeidet og alle de gode episodene!

Hvem som videre skal være programleder vet vi ikke ennå, men jakten er i gang. Kom gjerne med forslag!

I mellomtiden fortsetter vi som vanlig, med Martin og gjester. Vi har sendt ekstraepisoder hver dag også denne uka.

Vi snakker om barnehager og skoler som åpner for de yngste. Vi snakker om hva skolen kan lære av koronakrisen og hva som er verst for skolen under koronakrisen. Og hva kulturskolen holder på med når elevene må være hjemme.

Karantene spesial #11:

Er det trygt å åpne barnehagen og skolen for de yngste - med Steffen Handal
Vi fortsetter med ekstraepisoder av Rekk opp hånda denne uken og gjest i tirsdagens episode var leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

- Vi er ikke smittverneksperter og må overlate den jobben til de som er det, sier Steffen Handal. Samtidig er ikke smittevernhensyn det eneste vi må se på. Skolefolk vet mye om hvordan skolene drives.


Karantene spesial #12:
Hva kan skolen lære av koronakrisen - med Heidi Granberg
Barnehagene og skolen for de yngste åpner. Resten av grunnskolen må planlegge for en måned til med fjernundervisning. Kommer det til å gå bra? Klarer vi en måned til? Hva kan skolen lære av koronakrisen?

- Jeg har lært veldig mye av å lærer bort på en helt ny måte. Men det har også vært arbeidskrevende, sier Granberg, som er lærer på mellomtrinnet i Osloskolen.

Karantene spesial #13:
Hva er det verste for skolen med koronakrisen? Med Simon Malkenes
Simon Malkenes er kjent for de fleste skolefolk vil jeg tro. Han har skrevet bøkene “Livet bak fasaden i Osloskolen” i 2014 og 
“Det store skoleeksperimentet" i 2018.

Malkenes fikk Fritt Ords honnør i mai 2018 for “hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Oslo-skolen”. Nå er han sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og jobber på en doktorgrad. 
I denne episoden bruker vi ytringsfriheten vår begge to, og snakker om hva som er det verste for skolen under koronakrisen.

- Lærere står fram som helter, sier Simon Malknes.

Karantene spesial #14:
Skolene er stengt og hva skjer da med kulturskolen? Med Julie Falkevik Tungevåg
Julie Falkevik Tungevåg har bachelorgrad og mastergrad i utøvende rytmisk musikk fra Universitetet i Agder. Og så spiller hun alle mulige instrumenter i Beat for Beat-bandet på NRK. Og jobber i kulturskolen i Oslo. Hva skjer egentlig med kulturskolen nå?




søndag 5. april 2020

Hvor lenge skal det være stengt?


I dag har forbundene vært i møte med Kunnskapsdepartementet og Guri Melby for å gi sine innspill til vurderingen om skolene skal fortsette å være stengt etter påske.

Rådet fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er klokkeklart:

- Ikke åpne barnehager og skoler tirsdag etter påske.

- Vårt inntrykk er at det var enighet og samhold i de innspillene som partene ga statsråden, sier Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet. Jeg er derfor usikker på hva Skolelederforbundet egentlig mener.

Samtidig melder byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen at Oslo-skolen skal være stengt uken etter påske.

Mye tyder på at skolene forblir stengt en stund. Derfor lurer jeg fortsatt på hvor lenge det vil vare.

Situasjonen er altfor alvorlig til at skolene holdes stengt i korte intervaller. Når situasjonen er uforutsigbar trenger vi all den forutsigbarheten vi kan få. Vi trenger å vite det nå!

- Selv om vi ikke er smitteverneksperter kan vi mye om organisering og drift av skoler og barnehager som besluttende myndighet nå kan trekke veksler på i sine vurderinger, sier Steffen Handal.

- På det tidspunktet regjeringen bestemmer seg for å åpne skoler og barnehager, trenger Skole-Norge noen dager på deg for å ruste seg på å ta imot barn og elever på den enkelte arbeidsplass. Vi kommer til å trenge noen dager, sier Anne Finborud.

– Det avhenger av smitteutbredelsen. Her må man lytte til eksperter, ikke behovet fra arbeidslivet, sier Finborud på spørsmål om skolene åpner igjen før sommerferien.

Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund, KS, Skolelederforbundet, Fagforbundet, PBL og Lektorlaget deltok i møtet med Kunnskapsdepartementet. Guri Melby ønsker ikke å kommentere innspillene.

Et ekspertutvalg ledet av Hege Nilssen, direktør i Udir, har også leverte sitt innspill.

Hva som blir avgjørelsen får vi vite i onsdag 8. april. Men det er for sent, vi trenger å vite det nå!

Les mer her:

Samarbeid, kreativitet og kaos



Vi må ikke være så redde for hverandre. Det viktige nå er at vi snakker med hverandre, hører på hverandre og finner løsninger sammen. Vi jobber best når vi samarbeider.

Selv om det helt sikkert er høy kvalitet på undervisningen som foregår på nett, kan den ikke erstatte den ordinære undervisningen på skolen i klasserommet. Men det kan og bør være et levende alternativ når skolene åpner igjen.

- Læreryrket er på mange måter fysisk. Vi jobber med kroppsspråk, stemmebruk, gir et klapp på skulderen og er fleksible overfor elevene, sier den svenske læreren og forfatteren Maria Wiman.

- Fjernundervisningen skaper både kreativitet og kaos, mener hun.

Jeg tror jeg forstår hva hun mener.

Digitale løsninger
Da skolene stengte 12. mars var det et enormt trykk på å finne de beste digitale løsningene. Så og si alle digitale løsninger ble gjort åpne og gratis frem til sommeren. Og alle de andre tilbyderne kranglet om oppmerksomheten.

Derfor har Pålogga samlet alle gratis digitale ressursene på ett sted.

I løpet av kort tid ble skole-Norge "tvangsdigitalisert". Selvfølgelig er det mange lærere som allerede har lang digital prakis i klasserommet. Men koronakrisen og stengte skoler er likevel en ny erfaring for alle som driver med skole. Dette er noe vi ikke har opplevd før.

Selve det digitale var lett å få i orden.

Det tok ikke lang tid før lærerne uttrykte bekymring for elevenes mentale helse. De var bekymret for elever med usikre hjemmeforhold. De var usikre på hva ufrivillig hjemmekanrantene ville gjøre med elevenes psykiske helse. Flere var redde for at elever som allerede sliter skal slite enda mer. Det var vanskelig å balansere mengden oppgaver, innlevering og vurderinger.

En samlet lærerprofesjon tok altså hensyn til barnets beste. Det er noe vi kan være stolte av!

Det har vært kaotisk. Det har vært krevende. Det har vært slitsomt. Men det har også vært gode kreative løsninger. Det har vært en kollektiv og løsningsorientert holdning. Og lærere har delt med hverandre og samarbeidet over hele landet.

Samarbeid
95 prosent av lærerne svarer at det er god kultur for å støtte hverandre og samarbeide på skolen, viste den nye TALIS-undersøkelsen fra OECD.


Lærerne opplever også at de har god kontroll over egen undervisning. 97 prosent mener de kan velge fagstoff selv når de skal planlegge og gjennomføre undervisningen. 98 prosent oppgir at de har kontroll over valg av metoder. Sånn var det altså før koronakrisen.

Det er et godt utgangspunkt for fjernundervisning. Jeg er veldig spent på hva som blir status når skolene åpner igjen. Jeg håper at tallene er ganske like og jeg tror at den kollektive lærerprofesjonen i Norge er i god stand til å "overleve" koronakrisen. Jeg håper det gjelder for elevene også.

- Den skjebnesvangre torsdagen i mars, satt jeg på skolen og tenkte, dette går bra, Linda. Dette fikser du. Du har jo jobbet for å fremme digital metodikk så lenge du har jobbet som lærer. Nå har du muligheten til å realisere alle tanker om dybdelæring og spennende verktøy, skriver lærer Linda Kalve-Drønen i fb-gruppa Korona-dugnad for ditale lærere.

- Men så tenkte jeg meg om i 10 sekunder, og innså realiteten. Hva med alle de andre jeg jobber med? Hva med elevene? Er de med? På vei opp trappene fra klasserommet i kjelleren gikk det opp for meg at jeg var alene. Jeg er bare en.

- Det var ikke umulig, men det kostet. Litt svette, mange tårer men heldigvis verken skjorta eller blod. Men alle ble med. Vi har blitt et digitalt team, rent teknisk hvert fall. Men hva nå? Vi har holdt på i 3 uker, men vi har nok mange uker til framfor skjermen, skriver hun.

Ingen vet kva konsekvensene av hjemmekarantene og fjernundervisning blir, men vi vet at det blir konsekvenser.

Alle skjønner at det ikke er det samme med en begravelse som du opplever på nett sammenlignet med en vanlig begravelse. Alle skjønner at en barnebursdag foran skjermen ikke er det samme som å ha huset fullt av unger, gaver og kaker.

Sånn er det med skolene også. Den fysiske skolen er bedre enn den digitale. En fysisk skole der vi møter hverandre, snakker med hverandre og gjør ting sammen, kan ikke erstattes av en skjermbasert skole der vi kommuniserer med bilder på en skjerm.

Men den kan være et suplement der vi tar med oss de positive erfaringene når skolene åpner igjen.

Mange er skeptiske til at kommersielle aktører skal slippe til under korona-dugnaden. Skolefolk er skeptiske til at kommersielle aktører skal sko seg på pandemien, at folk skal tjene penger på elendigheten.

Men; skolen er allerede et samarbeidsprosjekt. Det er ikke bare lærere på en skole. Det er flere lederfunsksjoner, IT-ansvarlige, helsesykepleiere og administrativt personale. Det er assistenter og vaktmester.

Dessuten samarbeider skolene med en rekke instanser, som PP-tjenesten, BUP og barnevernet. Skolen er i seg selv et tverrfaglig prosjekt.

Undervisningsoppleggene fra de store forlagene er også et samarbeidsprosjekt med forlagsfolk, økonomer, lærere og folk meg digital kompetanse som bygger opp læringsplattformene.

Vi må ikke være så redde for hverandre. Det viktige nå er at vi snakker med hverandre, hører på hverandre og finner løsninger sammen. Vi jobber best når vi samarbeider.

Kreativitet og kaos
Uvanlige tider krever uvanlige løsninger. Med en god dose kreativitet og et løsningsorientert tankesett kommer dette til å gå bra.

Og da er vi tilbake til starten med påstanden fra Maria Wiman: Fjernundervisningen skaper både kreativitet og kaos.

I filosofien snakker man om kaos som en tilstand av fullstendig forvirring og mangel på orden. En situasjon der en ikke har mulighet eller store vanskeligheter med å kontrollere og bringe stabilitet er dermed kaotisk.

I den greske mytologien er kaos den opprinnelige eksistenstilstanden der de første gudene oppsto. Og hvis de greske gudene kunne oppstå av kaos, tipper jeg det kommer til å oppstå mange gode digitale løsninger og gode undervisningsopplegg av koronakaoset.

Både samfunnet og skolen kommer til å endre seg etter koronakrisen. Jeg er faktisk helt sikker på at skolen skommer til å blir bedre både for lærere og elever. Jeg er helt sikker på at respekten for lærerne kommer til å øke. Og jeg er helt sikker på at kaoset vi opplever nå kommer til å ende i kreative og gode løsninger som er til barnas beste. 

Klasseledelse og motivasjon
- Mangel på kontroll er det motsatte av klasseledelse, sier Pål Roland.

Digital klasseledelse er noe annet enn klasseledelse i klasserommet. Terje Ogden definerer klasseledelse slik:

- Lærerens kompetanse i å holde orden og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme undervisningen og læringsaktiviteter i samarbeid med elevene, skriver han i boka Klasseledelse. Praksis, teori og forskning, og legger til at ferdigheter i klasseledelse er den viktigste forutsetningen for at lærere skal lykkes i sitt arbeid.

Et digitalt klasserom er noe helt annent enn et vanlig klasserom. Selv om det finnes funksjoner som gjør at du kan se hele klassen når du underviser på nett, er det likevel en ganske annen situasjon enn når vi er sammen med elevene i klasserommet.

En relasjonell klasseledelse består fremdeles av å:
  1. Skape en god læringskultur
  2. Sørge for struktur og regler
  3. Støtte elevene sosialt og faglig
  4. Motivere og ha positive forventninger

Motivasjon og positive forventninger er viktig her. Dersom skolene forblir stengte frem til sommerferien, blir det en stor utfordring å holde motivasjonen oppe både hos elever og lærere.

Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så eleven ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”.

Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Jobben vår er å motivere elevene! Spørsmålet du må stille deg nå er hvordan du motiverer dine elever?

Noen stikkord for å lykkes med motivasjonen er:
  • Tydelige forventninger og motivering av elevene.
  • Høye, men realistiske forventninger.
  • God fagkunnskap er en viktig forutsetning.
  • Arbeidsfellesskap og mestring.
  • Frykt for nederlag kan gi negative konsekvenser.

Oppgaver, innleveringer og vurderinger
Det har vært en stor utfordring å balansere antall oppgaver, innleveringer og vurderinger. Jeg vet at flere skoler har vært i tett dialog med sine elever for å finne den beste balansen. Blant annet Ålesund vgs og min egen skole, Nyskolen i Oslo, har gjørt undersøkelser for å kartlegge hvordan elevene opplever fjernundervisningen. Det danner et godt grunnlag for hvordan du kan planlegge undervisningen videre.

Trenden har vært at det var alt for mye skolearbeid den første uken, og at det har blitt mer overkommelig for elevene og studenetene i de neste to ukene. En god balanse er helt sentralt for å holde motivasjonen oppe.

Akkurat nå vet vi ikke om skolene åpner igjen etter påske, men sannsynligheten er stor for at de forblir stengt noen uker til. Derfor må vi forberede oss på nye uker med digital undervisning.
Jeg har hørt flere lærere som også mener at det har vært for stor belastning på elevene.

- En mer moderat tilnærming til elevenes arbeidsmengde og testing, er kanskje en måte å redusere skolepress og skolestress på, skriver Lamin André Kvaale-Conateh, lektor ved Kjøkkelvik skole i Bergen.

- Vi bør vurdere mindre skolearbeid også etter koronaskolen. (...) Når skolen åpner igjen bør vi ikke falle tilbake på gamle vaner og rutiner, skriver han.

Dette mener jeg er meget gode innspill. Koronakrisen forandrer hvordan vi tenker skole og det mest fornusftige er å ta med oss de beste erfaringene videre når skolene åpner igjen.

Mitt ønske med hele korona-dugnaden er å få til en diskusjon om hvordan skole-Norge kan bli bedre, både underveis i korona-krisen og i tiden som kommer.

Det er mange sider ved den digitale fjernundervisningen som er verdt å ta med seg videre. Og det tror jeg store deler av skole-Norge er klar over. Det store spørsmålet er hvordan vi gjør det?

Nå etterlyser jeg at det utarbeides en ny digital og enkel søkbar delingsplattform for grunnskolen og den videregående skolen hvor man enkelt kan finne gode opplegg innenfor temaene man jobber med. Og den jobben gjøres både på dugnad ved at lærere deler sine opplegg. Men det også en jobb som både skolen og teknologibransjen må gjøre sammen.


Vi jobber best når vi samarbeider.

Foto: Pixabay / mohamed_hassan

fredag 3. april 2020

Podcast: Rekk opp hånda! EKSTRA karantenespesial: Fem nye historier fra det digitale klasserommet


Rekk opp håndas ekstraepisoder har denne uka handlet om PPU-studentene, eksamen, kommunikasjon mellom elever og lærere, spesialpedagogikk og hvordan koronakrisen kan endre skolen slik vi kjenner den i dag. Episodene finner du i alle podcast-apper.

Nå tar vi rett og slett påskeferie, men er i gang med ordinære episoder mandag 20. april.

Karantenespesial # 6
Jørgen snakker med Kjell Evensen fra Øyer ungdomsskole om læringsarbeid når eksamen er avlyst. Hvordan kan avlysningen av eksamen påvirke læringsarbeidet?

Karantenespesial #7Hvordan har koronakrisen og omveltningene påvirket lærerstudentenes situasjon. Jørgen snakker med PPU-student Solveig Gjørv Røraas.

Karantenespesial #8: Martin snakker med Anne Bergvad som jobber på Drammen vgs, mens Jørgen jobber på hjemmkontoret sitt. Anne Bergvad er norsklærer ved Drammen vgs, som er av landets største videregående skoler med over 1000 elever.

- Gode rutiner og kommunikasjon mellom lærerne og mellom lærerne og elevene er ekstra viktig nå, sier Anne Bergvad.


Karantenespesial #9: Martin snakker med spesialpedagog Stine Harbø. - Vi må ta med den digitale viten vi opparbeider nå med oss inn i skolen når den åpner igjen, sier hun. Stine Harbø er spesialpedagog på Østensjø barneskole i Oslo. Hun er også konsulent i forbindelse med NRK sin skole-tv-satsing.

Karantenespesial #10: Martin snakker med Marianne Hagelia ved Høgskolen i Østfold. Hun skulle egentlig levert inn sitt doktogradsarbeid før påske, men det ble selvfølgelig utsatt. Vi snakker heller om hvordan koronakrisen kan endre skolen slik vi kjenner den i dag.








Foto: Magnus Andersen / Både Og

Jobb, dugnad eller begge deler?


- De kaller hjemmekontoret mitt for "en nasjonal dugnad". Har du hørt noe sånt vås? skriver lærer Anders Hasle i Fædrelandsvennen.

Anders Hasle jobber ved Thor Heyerdahl vgs i Larvik og er tidligere journalist i Fædrelandsvennen.

- Dugnad er et felles ubetalt løft til beste for fellesskapet. Alt det jeg holder på med fra kontoret oppe i tredje etasje, er arbeid. Webinarene mine er jobb. All timene med oppfølging av elevene mine er jobb. Å svare på spørsmål, gi trygghet, forklare, lose videre i jungelen av uklarheter, samtale med elevene mine, høre på framføringer over nettet; det er jobb alt sammen. Det er ikke dugnad i det hele tatt, skriver han.

Jeg tenker at det er begge deler samtidig. Noen velger å kalle det profesjonalitet.

Selvfølgelig er det en jobb. Til og med en større jobb enn til vanlig. Veldig mange lærere jobber flere timer i løpet av uka nå enn de gjorde før skolene stengte.

Hvis du legger sammen timer på forberedelser, produksjon av fjernundervisningsmateriell, gjennomføring av fjernundervisnig, etterarbeid, oppfølging av elever og alt det andre, så blir det sannsyligvis flere timer enn det som står i arbeidstidsavtalen din.

Men det er dugnad også - samtidig. Diskusjonene og delingsgleden som skjer i Facebook-gruppa Korona-dugnad for digitalere lærere og andre grupper som Status Lærer og Undervisningsopplegg, kan defineres som dugnadsarbeid. Et "ubetalt løft til beste for fellesskapet" der skolefolk diskuterer, deler ideer, tips og frustrasjoner.

I følge Norsk akademisk ordbok betyr dugnad: (kostnadsfri) utførelse av et (større) arbeid av (ofte) praktisk karakter ved at flere (især naboer, foreningsmedlemmer) går sammen om det.

Her er det lett å oversette "især naboer" med "lærere og skolefolk". Ordet stammer dessuten fra det norrøne ordet duga som betyr å hjelpe.

Og er det noe vi gjør akkurat nå, så er det å hjelpe hverandre. Vi gjør altså jobben vår, men på en annen måte. Og i tillegg gjør vi pedagogisk dugnadsarbeid. Vi hjelper hverandre.


Frank Bergli skriver: Jepp. Men det inngår i de omstillingene man må gjøre rundt omkring og overalt.

Turid Nordli Johannessen skriver: Jobb, mer jobb en vanlig - så kanskje all ekstra jobb er dugnad?

Liv Kristin Skadberg kaller det profesjonalitet.

Britt Oddny Helgerud skriver: Vi jobber, men tror nok de fleste av oss jobber mange flere timer enn det vi får betalt for, så da blir vel det dugnad. Så med andre ord - begge deler.

Linda Tran skriver Vi gjør jobben vår som vanlig, men på en annen måte.

Frank Helge Johansen skriver: Ja vi jobber, og ja vi gjør dugnadsarbeid. Tviler sterkt på at lærerne får utbetalt noen bonus for merarbeid og kompetansehevingen som blir gjort!

Tove Lillian Eggen skriver: Begge deler. For det er vesentlig mer jobb en vanlig og kun ha webkommunikasjon er vesentlig mer utfordrende enn kommunikasjon i klasserommet.


Hege Glad skriver: Jobb! Og vi er heldige som har en. Vi er betalt for å gjøre dette i godt over 40 timer i snitt per uke.

Oliver Tangen skriver: Jobben vår er selvfølgelig jobb, det vi driver med på denne gruppen er selvfølgelig dugnad. Når man snakker om nasjonal dugnad så er vel det den store omstillingen hele samfunnet må gjøre for å få fortsette i tilnærmet samme grad som det var, det være seg å holde seg hjemme, vaske henda, undervise hjemmefra, finne seg en eller to lekevenner, hjelpe folk som spør om hjelp på forskjellige Facebookgrupper, holde avstand i butikken.

Koronakrisen har gjort at hele samfunnet må tenke nytt. Skolefolket har blitt "tvangsdigitalisert". Vi vet ikke hvordan skolene vil være forandret når vi åpner opp klasserommene igjen. Men vi vet at det vil være forandringer.

- Vi frykter at forskjellene forsterkes etter hvor lang tid dette varer, og at det kan bli en svært krevende situasjon å rette opp i dette når skolene igjen skal åpnes, skriver Utdanningsforbunder Viken.

Mitt ønske med hele korona-dugnaden er å få til en diskusjon om hvordan skole-Norge kan bli bedre, både underveis i korona-krisen og i tiden som kommer.

Det er mange sider ved den digitale fjernundervisningen som er verdt å ta med seg videre. Og det tror jeg store deler av skole-Norge er klar over. Det store spørsmålet er hvordan vi gjør det?

Nå etterlyser jeg at det utarbeides en ny digital og enkel søkbar delingsplattform for grunnskolen og den videregående skolen hvor man enkelt kan finne gode opplegg innenfor temaene man jobber med. Og den jobben gjøres både på dugnad ved at lærere deler sine opplegg. Men det også en jobb som både skolen og teknologibransjen må gjøre sammen.


Foto: Martin Johannessen