søndag 5. april 2020

Samarbeid, kreativitet og kaos



Vi må ikke være så redde for hverandre. Det viktige nå er at vi snakker med hverandre, hører på hverandre og finner løsninger sammen. Vi jobber best når vi samarbeider.

Selv om det helt sikkert er høy kvalitet på undervisningen som foregår på nett, kan den ikke erstatte den ordinære undervisningen på skolen i klasserommet. Men det kan og bør være et levende alternativ når skolene åpner igjen.

- Læreryrket er på mange måter fysisk. Vi jobber med kroppsspråk, stemmebruk, gir et klapp på skulderen og er fleksible overfor elevene, sier den svenske læreren og forfatteren Maria Wiman.

- Fjernundervisningen skaper både kreativitet og kaos, mener hun.

Jeg tror jeg forstår hva hun mener.

Digitale løsninger
Da skolene stengte 12. mars var det et enormt trykk på å finne de beste digitale løsningene. Så og si alle digitale løsninger ble gjort åpne og gratis frem til sommeren. Og alle de andre tilbyderne kranglet om oppmerksomheten.

Derfor har Pålogga samlet alle gratis digitale ressursene på ett sted.

I løpet av kort tid ble skole-Norge "tvangsdigitalisert". Selvfølgelig er det mange lærere som allerede har lang digital prakis i klasserommet. Men koronakrisen og stengte skoler er likevel en ny erfaring for alle som driver med skole. Dette er noe vi ikke har opplevd før.

Selve det digitale var lett å få i orden.

Det tok ikke lang tid før lærerne uttrykte bekymring for elevenes mentale helse. De var bekymret for elever med usikre hjemmeforhold. De var usikre på hva ufrivillig hjemmekanrantene ville gjøre med elevenes psykiske helse. Flere var redde for at elever som allerede sliter skal slite enda mer. Det var vanskelig å balansere mengden oppgaver, innlevering og vurderinger.

En samlet lærerprofesjon tok altså hensyn til barnets beste. Det er noe vi kan være stolte av!

Det har vært kaotisk. Det har vært krevende. Det har vært slitsomt. Men det har også vært gode kreative løsninger. Det har vært en kollektiv og løsningsorientert holdning. Og lærere har delt med hverandre og samarbeidet over hele landet.

Samarbeid
95 prosent av lærerne svarer at det er god kultur for å støtte hverandre og samarbeide på skolen, viste den nye TALIS-undersøkelsen fra OECD.


Lærerne opplever også at de har god kontroll over egen undervisning. 97 prosent mener de kan velge fagstoff selv når de skal planlegge og gjennomføre undervisningen. 98 prosent oppgir at de har kontroll over valg av metoder. Sånn var det altså før koronakrisen.

Det er et godt utgangspunkt for fjernundervisning. Jeg er veldig spent på hva som blir status når skolene åpner igjen. Jeg håper at tallene er ganske like og jeg tror at den kollektive lærerprofesjonen i Norge er i god stand til å "overleve" koronakrisen. Jeg håper det gjelder for elevene også.

- Den skjebnesvangre torsdagen i mars, satt jeg på skolen og tenkte, dette går bra, Linda. Dette fikser du. Du har jo jobbet for å fremme digital metodikk så lenge du har jobbet som lærer. Nå har du muligheten til å realisere alle tanker om dybdelæring og spennende verktøy, skriver lærer Linda Kalve-Drønen i fb-gruppa Korona-dugnad for ditale lærere.

- Men så tenkte jeg meg om i 10 sekunder, og innså realiteten. Hva med alle de andre jeg jobber med? Hva med elevene? Er de med? På vei opp trappene fra klasserommet i kjelleren gikk det opp for meg at jeg var alene. Jeg er bare en.

- Det var ikke umulig, men det kostet. Litt svette, mange tårer men heldigvis verken skjorta eller blod. Men alle ble med. Vi har blitt et digitalt team, rent teknisk hvert fall. Men hva nå? Vi har holdt på i 3 uker, men vi har nok mange uker til framfor skjermen, skriver hun.

Ingen vet kva konsekvensene av hjemmekarantene og fjernundervisning blir, men vi vet at det blir konsekvenser.

Alle skjønner at det ikke er det samme med en begravelse som du opplever på nett sammenlignet med en vanlig begravelse. Alle skjønner at en barnebursdag foran skjermen ikke er det samme som å ha huset fullt av unger, gaver og kaker.

Sånn er det med skolene også. Den fysiske skolen er bedre enn den digitale. En fysisk skole der vi møter hverandre, snakker med hverandre og gjør ting sammen, kan ikke erstattes av en skjermbasert skole der vi kommuniserer med bilder på en skjerm.

Men den kan være et suplement der vi tar med oss de positive erfaringene når skolene åpner igjen.

Mange er skeptiske til at kommersielle aktører skal slippe til under korona-dugnaden. Skolefolk er skeptiske til at kommersielle aktører skal sko seg på pandemien, at folk skal tjene penger på elendigheten.

Men; skolen er allerede et samarbeidsprosjekt. Det er ikke bare lærere på en skole. Det er flere lederfunsksjoner, IT-ansvarlige, helsesykepleiere og administrativt personale. Det er assistenter og vaktmester.

Dessuten samarbeider skolene med en rekke instanser, som PP-tjenesten, BUP og barnevernet. Skolen er i seg selv et tverrfaglig prosjekt.

Undervisningsoppleggene fra de store forlagene er også et samarbeidsprosjekt med forlagsfolk, økonomer, lærere og folk meg digital kompetanse som bygger opp læringsplattformene.

Vi må ikke være så redde for hverandre. Det viktige nå er at vi snakker med hverandre, hører på hverandre og finner løsninger sammen. Vi jobber best når vi samarbeider.

Kreativitet og kaos
Uvanlige tider krever uvanlige løsninger. Med en god dose kreativitet og et løsningsorientert tankesett kommer dette til å gå bra.

Og da er vi tilbake til starten med påstanden fra Maria Wiman: Fjernundervisningen skaper både kreativitet og kaos.

I filosofien snakker man om kaos som en tilstand av fullstendig forvirring og mangel på orden. En situasjon der en ikke har mulighet eller store vanskeligheter med å kontrollere og bringe stabilitet er dermed kaotisk.

I den greske mytologien er kaos den opprinnelige eksistenstilstanden der de første gudene oppsto. Og hvis de greske gudene kunne oppstå av kaos, tipper jeg det kommer til å oppstå mange gode digitale løsninger og gode undervisningsopplegg av koronakaoset.

Både samfunnet og skolen kommer til å endre seg etter koronakrisen. Jeg er faktisk helt sikker på at skolen skommer til å blir bedre både for lærere og elever. Jeg er helt sikker på at respekten for lærerne kommer til å øke. Og jeg er helt sikker på at kaoset vi opplever nå kommer til å ende i kreative og gode løsninger som er til barnas beste. 

Klasseledelse og motivasjon
- Mangel på kontroll er det motsatte av klasseledelse, sier Pål Roland.

Digital klasseledelse er noe annet enn klasseledelse i klasserommet. Terje Ogden definerer klasseledelse slik:

- Lærerens kompetanse i å holde orden og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme undervisningen og læringsaktiviteter i samarbeid med elevene, skriver han i boka Klasseledelse. Praksis, teori og forskning, og legger til at ferdigheter i klasseledelse er den viktigste forutsetningen for at lærere skal lykkes i sitt arbeid.

Et digitalt klasserom er noe helt annent enn et vanlig klasserom. Selv om det finnes funksjoner som gjør at du kan se hele klassen når du underviser på nett, er det likevel en ganske annen situasjon enn når vi er sammen med elevene i klasserommet.

En relasjonell klasseledelse består fremdeles av å:
  1. Skape en god læringskultur
  2. Sørge for struktur og regler
  3. Støtte elevene sosialt og faglig
  4. Motivere og ha positive forventninger

Motivasjon og positive forventninger er viktig her. Dersom skolene forblir stengte frem til sommerferien, blir det en stor utfordring å holde motivasjonen oppe både hos elever og lærere.

Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så eleven ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”.

Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Jobben vår er å motivere elevene! Spørsmålet du må stille deg nå er hvordan du motiverer dine elever?

Noen stikkord for å lykkes med motivasjonen er:
  • Tydelige forventninger og motivering av elevene.
  • Høye, men realistiske forventninger.
  • God fagkunnskap er en viktig forutsetning.
  • Arbeidsfellesskap og mestring.
  • Frykt for nederlag kan gi negative konsekvenser.

Oppgaver, innleveringer og vurderinger
Det har vært en stor utfordring å balansere antall oppgaver, innleveringer og vurderinger. Jeg vet at flere skoler har vært i tett dialog med sine elever for å finne den beste balansen. Blant annet Ålesund vgs og min egen skole, Nyskolen i Oslo, har gjørt undersøkelser for å kartlegge hvordan elevene opplever fjernundervisningen. Det danner et godt grunnlag for hvordan du kan planlegge undervisningen videre.

Trenden har vært at det var alt for mye skolearbeid den første uken, og at det har blitt mer overkommelig for elevene og studenetene i de neste to ukene. En god balanse er helt sentralt for å holde motivasjonen oppe.

Akkurat nå vet vi ikke om skolene åpner igjen etter påske, men sannsynligheten er stor for at de forblir stengt noen uker til. Derfor må vi forberede oss på nye uker med digital undervisning.
Jeg har hørt flere lærere som også mener at det har vært for stor belastning på elevene.

- En mer moderat tilnærming til elevenes arbeidsmengde og testing, er kanskje en måte å redusere skolepress og skolestress på, skriver Lamin André Kvaale-Conateh, lektor ved Kjøkkelvik skole i Bergen.

- Vi bør vurdere mindre skolearbeid også etter koronaskolen. (...) Når skolen åpner igjen bør vi ikke falle tilbake på gamle vaner og rutiner, skriver han.

Dette mener jeg er meget gode innspill. Koronakrisen forandrer hvordan vi tenker skole og det mest fornusftige er å ta med oss de beste erfaringene videre når skolene åpner igjen.

Mitt ønske med hele korona-dugnaden er å få til en diskusjon om hvordan skole-Norge kan bli bedre, både underveis i korona-krisen og i tiden som kommer.

Det er mange sider ved den digitale fjernundervisningen som er verdt å ta med seg videre. Og det tror jeg store deler av skole-Norge er klar over. Det store spørsmålet er hvordan vi gjør det?

Nå etterlyser jeg at det utarbeides en ny digital og enkel søkbar delingsplattform for grunnskolen og den videregående skolen hvor man enkelt kan finne gode opplegg innenfor temaene man jobber med. Og den jobben gjøres både på dugnad ved at lærere deler sine opplegg. Men det også en jobb som både skolen og teknologibransjen må gjøre sammen.


Vi jobber best når vi samarbeider.

Foto: Pixabay / mohamed_hassan

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar