mandag 31. august 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 99: Fremtidens klasserom med Marianne Hagelia



Hvordan ser fremtidens klasserom ut egentlig? Hvilken rolle vil digitalisering og teknologi spille fremover? Hvordan underviser vi i fremtidens klasserom?

Fremtidens klasserom i lærerutdanningen handler om å arbeide eksperimenterende og undersøkende i undervisningen. Det sentrale er å være aktive og utforskende når det gjelder læring, didaktikk og teknologi. Det samme gjelder for elevene.

- Elevsentert undervisning, og åpne og rike oppgaver er viktig, sier Marianne Hagelia.

Det mest synlige i et fremtidsklasserom er nettbrett og Chromebook, og at digitale løsninger tar over for læreboka av papir. Såkalte mobile løsninger. Men er det et problem eller en utfordring - er det noe vi går glipp av?

Marianne Hagelia jobber på lærerutdanningen på Høgskolen i Østfold. Vi snakker om fremtidens klasserom i denne episoden av Rekk opp hånda.



Les også:

Fremtidens klasserom – hvordan vil de se ut?

Foto: Joachim Sandvik / Både Og

søndag 30. august 2020

Skolen etter Korona: En heldigital konferanse om den nye skolehverdagen



Skolen etter Korona: En heldigital konferanse om den nye skolehverdagen.

Dette er en digital konferanse som har som målsetting å ta med seg alle fordeler ved den tradisjonelle konferansen, med unntak av reise og oppholdskostnader.

Det vil bli lagt til rette for digitale minglegrupper, det vil være anledning til å treffe andre som arbeider med samme problemstilling i pauser, og muligheter å knytte kontakter for samarbeid og videreutvikling.

Først og fremst er formålet å formidle kunnskap om hva skolene rundt om i landet har lært om egen virksomhet under koronakrisen. Hvilke løsninger bør man ta med seg videre? Hva har fungert? Og sist men ikke minst, hva har vi lært?


Fra programmet:

Anders Bakken, forsker II ved NOVA, Seksjon for ungdomsforskning: I månedsskiftet april/mai 2020 gjennomførte NOVA og Universitetet i Oslo en undersøkelse blant elever over 12 000 ungdommer. Spørsmålene dekket alt fra undervisning og læring, familieliv, fritid, smittevern, livskvalitet og helse. Hovedpunktet er at hjemmeskolen ikke var en faglig suksess, men hvem slet, og hva gikk galt?

Frida Hagen, nestleder i Elevorganisasjonen: De har fått en strøm av henvendelser under koronakrisen. Hun mener at mange av de problemene mange elever har hatt med hjemmeskole, i stor grad syngligjør svakhetene som allerede var tilstede før Korona slo til. Hva mener elevene vi bør lære av krisen, og hvilke løsninger har dukket opp som skolen bør ta med seg videre?

Monica Melby-Lervåg, professoren ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO: For elever med eksempelvis generelle lærevansker, ADHD eller autisme ble det ekstra tydelig at behovene for god oppfølging økte med fjernundervisning. Hva har vi lært som vi kan ta med oss videre?

Cecilie Pedersen Dalland, førsteamanuensis ved OsloMet: Opplevelsene av hjemmeskole har vært svært variert, både for lærere og elever, men også for skoleledere, samarbeidspartnere og foreldre. Dersom vi får nye perioder med nedstenging, eller dersom vi har elever som fortsatt trenger hjemmeskole, hva har vi lært?

Trude Havik, postdoktor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger: Enkelte som vegret seg for å dra på skolen fikk plutselig en bedre hverdag, mens mange fikk det vanskeligere. For andre igjen ble dørstokken for å komme seg på skolen enda høyere. Kan metodene vi har brukt under Koronakrisen, gradvis få noen tilbake gjennom en forsiktig sosial og faglig tilnærming?

Ingrid Grimsmo Jørgensen, pedagog og høgskoleskolelektor ved HiNN: Skolen har plikt til å bygge et trygt og godt læringsmiljø der alle elevene får den støtten de trenger til faglig og sosial utvikling. For å greie dette er skolen og foreldrene nødt til å samarbeide. Vi vet at elevenes sosiale og faglige læringsutbytte henger sammen med foreldrenes deltakelse i skolemiljøet. Under pandemien har mange elever savnet skolen, venner og lærere. Samtidig viser undesøkelser at flere elever har hatt det tryggere hjemme og har gruet seg til gjenåpningen.


Foto: Fagfokus.

lørdag 29. august 2020

Undervisningsopplegg: Hva er kritisk tenkning?


I både norsk og samfunnsfag skal skolen legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenking, i ulike sammenhenger.

Samfunnsfag: Å finne ut hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges.

Norsk: Å bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster.

I dette undervisningsopplegget blir kritisk tenkning brukt som en måte å reagere på ekstremisme og ekstremistiske synspunkter, radikalisering, konspirasjoner propaganda, desinformasjon og falske nyheter.

Hvert av emnene over blir beskrevet grundig i undervisningsopplegget. Noen følges også av en forklarende video.

Kilder i utarbeidelsen av opplegget er blant annet NUPI skole, Tenk.no, FN-Sambandet og Globalskolen. Du finner en utfyllende liste nederst i denne saken.

Nederst i saken finner du også en presentasjon av opplegget som du kan bruke i klasserommet. Opplegget er beregnet på ungdomstrinnet og videregående.

Å tenke kritisk
Å tenke kritisk er ulike ferdigheter som utvikles gjennom oppveksten og skoletiden.

Å tenke kritisk er ferdigheter som er helt nødvendige når du skal møte kravene samfunnet stiller til deg.

Det er derfor viktig at vi utvikler disse ferdighetene i undervisningen.

I overordnet del er kritisk tenkning og etisk bevissthet beskrevet slik:

Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning.

Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.

Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser.


Å kunne tenke kritisk er en ferdighet det går an å øve på.

Å kunne tenke kritisk handler om å avsløre løgner og beskytte seg mot usanne påstander.

Å kunne tenke kritisk handler om å ikke bli lurt av manipulering og propaganda.

Å kunne tenke kritisk er å forstå at konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning.

Å kunne tenke kritisk handler om å finne frem til hva som er fakta.

Spørsmål du kan stille elevene er:

  • Hvorfor skal vi lære å tenke kritisk?
  • Hvordan vet du at noe er sant?
  • Hvorfor er falske nyheter et problem?
  • Kan propaganda være positivt?

Poenget med disse spørsmålene er å få i gang tankeprosessen hos den enkelte før du gyver løs på å forklare de ulike begrepene: Ekstremisme, radikalisering, konspirasjoner propaganda, desinformasjon og falske nyheter.

Collage: Martin Johannessen.

Her følger en kompimert forklaring på de ulike begrepene. Du finner en mer utfyllende forklaring i presentasjonen nederst i denne saken.

Ekstremisme og ekstremistiske synspunkter
Ekstremisme er ytterliggående forestillinger eller handlinger der vold anses som et akseptabelt middel for å tvinge igjennom dramatiske samfunnsendringer og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

En ekstremist aksepterer bruk av vold for å oppnå bestemte mål, men tar ikke nødvendigvis i bruk vold selv.

Radikalisering
Ordet radikalisering brukes her om endringsprosessen en person gjennomgår når han blir en ekstremist. Spørsmålet om årsakene til voldelig ekstremisme handler da om hva som gjør at en person blir radikalisert.

Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.


I denne videoen forklarer psykolog Cathrine Moestue hva radikalisering er:


- En full radikaliseringsprosess kjennetegnes ved et målrettet angrep på en persons identitet og vaner. Hensikten å endre personens virkelighetsoppfatning og selvbilde, skriver Cathrine Moestue.

Konspirasjoner
Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne et ikke er sanne.

Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:
  • Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
  • Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
  • Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
  • Konspiratorisk tankegang anser ofte som kritiske spørsmål som angrep.
  • Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.
Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.

Propaganda
Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.

Å manipulere noen betyr å lede eller påvirke noen i en bestemt og ønsket retning, ofte på en skjult måte.

Disse to henger sammen: Målet med propaganda er å manipulere et menneske, en gruppe eller en befolkning.

Desinformasjon
Hensikten med desinformasjon kan være å utbre visse holdninger, og få mottagerne til å reagere på bestemte måter. Det er altså informasjon som er usann eller feilaktig med vilje.

Motivet bak desinformasjon kan være politisk, strategisk eller økonomisk vinning. Desinformasjon kan ta form som propaganda, bedrageri, falske nyheter, saker som er tatt ut av kontekst og innhold som er manipulert.


Falske nyheter
En falsk nyhet er sak eller hendelse som ikke er sann. De siste årene har begrepet falske nyheter eller “Fake News” blitt mer og mer vanlig å lese i både norske og internasjonale media.

For bare noen få år sidan var dette et begrep som knapt ble brukt, mens i 2017 ble “Fake News” kåret til årets nyord av Språkrådet i Norge.


Et sunt demokrati er avhengig av å kunne stole på media. Media sprer informasjon om hva som skjer i samfunnet - og vi som befolkning må tro på det vi ser, hører og leser. Derfor må vi vite hvordan vi kan avsløre løgner og falske nyheter.

Går det an å avsløre falske nyheter?
Det er særlig disse fire tingene du skal være oppeksom på i kampen mot falske nyheter:

Pass deg for sterke følelser: Dersom du blir sint eller redd av noe du leser, stopp opp, pust litt og tenk "Hva er dette?"

Sjekk alltid kilder og avsender: Tenk alltid "hvem er det som sier dette, og hvorfor?" Det du må huske å gjøre er å finne ut hvem som er den opprinnelige avsenderen, og se om dette er en troverdig kilde uten skjulte motiver.

Gjenkjenn propaganda: Propaganda er forsøk på å hindre rasjonell kritisk tenkning og skjule egentlig agenda ved å spille på følelser som sinne, skam eller frykt.

Det du skal se etter blant annet ensidig argumentasjon, appell til gruppetilhørighet og at ting virker litt for enkelt.

Pass deg for botter og troll: Botter og troll prøver å skape splittende diskusjoner på nettet. De ønsker ikke å samle folk bak sine meninger, men fronter det motsatte synet bare for å skape bråk.



Kilder:

torsdag 27. august 2020

Undervisningsopplegg: Hva er en dokumentarfilm?


Dokumentarfilmer er mye brukt i klasserommet og et kraftig virkemiddel. Men hva er en dokumentarfilm egentlig? Hva er kjennetegnene? Og hvilke sjangre og fortellermåter brukes?

Det forklarer jeg i dette undervisningsopplegget. Opplegget er beregnet på ungdomstrinnet og videregående. Nederst i saken finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet.

I litteraturen sier vi at det er to store skiller; skjønnlitteratur og sakprosa.

Skjønnlitteratur er romaner, noveller og dikt. Sakprosa er artikler, intervjuer, reportasjer, brev og lignende.

Det er to store skiller i film også; spillefilm og dokumentarfilm.

Spillefilmen forteller en fiktiv historie. Dokumentarfilmen tar utgangspunkt i å fortelle en historie fra virkeligheten.

På engelsk skiller de mellom fiction og non-fiction. Altså fiksjon og ikke-fiksjon. Documentary brukes også. Det kommer fra latin “docere”, som betyr å undervise eller belære. Filmene ble også kalt aktualitetsfilmer. Ordet dokumentar, som i å dokumentere, er et nordisk fenomen

Dokumentarfilmen skal dokumentere virkeligheten, akkurat som nyhetsfotografiet.

Personer, situasjoner, lyssetting, og lignende virkemidler fra spillefilmens fiksjon skal ikke benyttes - eller så lite som mulig for at ikke troverdigheten skal brytes.

Filmene var til å begynne med svært korte. Arbeiderne forlater Lumières fabrikk i Lyon fra 1895 regnes som den aller første, og er på under ett minutt.




Av de filmene som ble vist på kino før 1910 var ca. 90 prosent dokumentariske filmer av varierende lengde, korte og lange.

Rundt 1930 utvikler dokumentarfilmen seg og får en annen og ny posisjon i samfunnet.

Det skal ikke bare virke som et dokument for fremtiden, men også argumentere for hvordan fremtiden kunne bli.

Hva kjennetegner en dokumentarfilm?
De fleste dokumentarfilmer inneholder en eller flere av disse punktene:

  • Filmskaperen forsøker å formidle et budskap om noe som skjer, har skjedd, eller kan komme til å skje i den verden som omgir oss.
  • Det skapes en forventning hos tilskueren om at det som fortelles er sannferdig.
  • Opptakene er i hovedsak gjort på location, i mindre grad i studio.
  • Skuespillere brukes i liten grad.
  • Fremstillingen er troverdig.
  • Temaet er samfunnsmessig, historisk, eller presenterer personer (biografisk).
  • Funksjonen er å informere, diskutere, engasjere, sette på dagsorden - dvs. mer enn bare å underholde.
  • Filmen blir omtalt som en dokumentar og blir vist i sammenhenger der man forventer å se dokumentarer (dokumentarfilmfestivaler, TV).
  • Stiltrekk som reportasje, bruk av intervjuer, håndholdt kamera, manglende kontinutetsklipping (usynlige klipp, mykt klipp - vi merker ikke overganger).
  • Filmens fortellerstemme er argumenterende, observerende eller undersøkende.
  • Det er samsvar mellom filmens fremstilling og de faktiske aktuelle eller historiske forhold.
  • Filmen fremstår som en sammenhengende retorisk helhet - den forteller om noe fra et ståsted.
  • Vesentlighet: Filmen kan på en eller annen måte forstås som et bidrag til en bedre verden.

Hva er det motsatte av dokumentarfilm?
En dokumentarfilm skal være objektiv. Men en fullstendig objektiv film er ikke mulig, kun grader av troverdighet.

Det motsatte av dokumentarfilmens troverdighet er propagandafilmer, som har til hensikt å påvirke til en bestemt hensikt eller inntrykk, enten det er politisk, eller kommersielt.

Sistnevnte er reklamefilmer som skal påvirke konsumentens oppfatninger og interesser til å velge eksempelvis et bestemt produkt framfor et annet.

Sjangre og fortellermåter
Det er seks hovedsjangre i dokumentarfilm: Ekspositorisk, fremførende, observerende , deltagenede, refleksiv og poetisk.

EkspositoriskDe aller fleste dokumentarfilmer er såkalt ekspositoriske. Eksposisjonen presenterer nødvendige opplysninger: hva som skjer, hvor det skjer, hvem det angår, når det skjer.

Fremførende dokumentarfilmer er ganske like de ekspositoriske dokumentarfilmene - begge har en tydelig kommentarstemme som kjennetegn.

Observerende: På 1960-tallet ble filmkameraene mindre og mer mobile, noe som gjorde det mulig å være til stede på helt andre måter enn tidligere. De kunne også ta opp lyd og bilde samtidig. Det gjorde det enklere å følge personene som skulle dokumenteres.

Deltagende: Her legger en vekt på å vise filmskaperens og kameraets tilstedeværelse i opptakssituasjonen. Filmskaperne deltar i de hendelsene som filmes.

Krønike om en sommer (1960) regnes som en av hovedfilmene innenfor den deltagende dokumentartradisjonen.

Refleksiv: Den formen for dokumentar forsøker enten å få publikum til å revurdere sine fordommer, eller den har som mål få publikum til å forholde seg kritisk til dokumentaren som form.

Poetisk: Den poetiske dokumentaren kan sies å fokusere på stilistiske virkemidler, som motivets visuelle egenskaper, bildekomposisjon og montasje. Typisk for slike filmer er at de fremstår som collager, dvs sammensetninger av bilder med en ganske løs tematisk sammenheng.

Et godt eksmepel er Berlin – en storbysymfoni (1927). Denne filmen viser livet i Berlin gjennom et døgn, som en samling bilder fra ulike dagligdagse situasjoner.

Hva er en dokumentarfilm?
Den skotske filmskaperen John Grierson regnes for å være den som først tok i bruk begrepet dokumentarfilm. Han definerte dokumentarfilm som:

The creative treatment of actuality.

Selv om skillene er vanskelige, er det ganske vanlig å omtale dokumentarfilm som noe som gjenspeiler virkeligheten, som noe objektivt og sannferdig.

Målet er da å holde filmen fri for fremstillinger basert på ideologi, moral, personlig smak eller politisk syn.

søndag 23. august 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 98: Fagfornyelsen med Hege Nilssen fra Udir

 

Fagfornyelsen trer i kraft fra og med dette skoleåret. Tverrfaglig undervisning, dybdelæring, kritisk tenking og sammenhenger er viktige stikkord.

Hege Nilssen er direktør i Utdanningsdirektoratet og forteller om bakgrunnen og prosessene som har ført frem til fagfornyelsen slik den fremstår i dag.

Som direktør i Udir er hun dermed ansvarlig for at fagfornyelsen kommer seg inn i alle kriker og kroker av skolen.

Prosessen med fagfornyelsen startet allerede i 2013 med rapporten fra Ludvigsenutvalget. Den førte igjen til Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av KunnskapsløftetSå kom Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Så satte Udir sammen læreplangrupper som jobbet frem kjerneelementene i fagene og de nye kompetansemålene.

- Det var et ønske om å øke relevansen, og synliggjøre en aktiv elevrolle tydelig. Det var et ønske at læreplanen skulle gjenspeile dagens og fremtidens samfunn i forhold til betydningen av teknologi, sier Hege Nilssen.

- Det har vært viktig at prosessen har vært preget av åpne diskusjoner.

Vi snakker om tverrfaglige temaer, helhet og sammenhengstenkning i fagfornyelsen i ukens episode av Rekk opp hånda.

Hør episoden her:


Les også:

Fra Udir: Støtte til innføring av nye læreplaner

Foto: Joachim Sandvik / Både Og


lørdag 22. august 2020

10 nettsteder du kan bruke i KRLE


Her finner du 10 nettsteder du kan bruke i KRLE-faget. Blant kjerneelementene i faget er kjennskap til religioner og livssyn, utforskning av eksistensielle spørsmål og svar, og etisk refleksjon. Nettstedene under dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget. Mange av nettstedene har lenker til flere ressurser.

KRLE-podden
KRLE-podden er en podkast om KRLE-faget og religion i skolen. Innholdet er laget med tanke på fagmiljøet, lærere og studenter. Episodene brukes i undervisning på lærerutdanningen, og fungerer som en plattform hvor de som jobber med faget kan utveksle ideer, argumenter og perspektiver. Alt innhold er laget på dugnadsbasis av fagmiljøet og andre. KRLE-podden er forankret på GFU/OsloMet. NRK sin Verdibørsen er også bra.

Kunnskapsbasen til HL-senteret tar opp en rekke tema som er knyttet til KRLE-faget: diskriminering, etnisitet, fundamentalisme, integrasjon, minoriteteter, multikulturalsime, religion og livssyn.

Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud rettet mot grunnskolen, videregående skole og høyskole og universitet. De underviser i jødisk liv og religion og norsk-jødisk historie. De tilbyr også omvisninger i sine utstillinger, aktivitetsbaserte undervisningsopplegg og forelesninger om spesifikke emner. Alle undervisningsbesøk er gratis.

Dembra støtter skoler og lærerutdanninger i arbeidet med forebygging av gruppefiendtlighet og udemokratiske holdninger. På disse sidene finner du bakgrunnstoff, pedagogiske refleksjoner og undervisningsmateriell til bruk i skolen og lærerutdanningen, og for din egen utvikling som lærer.

Vigdis Hølen jobber som universitetslektor i RLE og programkoordinator for internasjonal lærerutdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge. På denne siden finner du mange gode tips og triks du kan bruke i klasserommet.

Den kristne avisen Vårt Lands diskusjonsforum på nett favner et bredt spekter av spørsmål som berører verdier, religioner, livssyn og samfunn. Ofte filosofisk relevant.

Salongen er et nettidsskrift for filosofi og idéhistorie. De skriver om bøker, forskning og aktuelle debatter innen fagfeltet. Målet er å skape landets viktigste møteplass for filosofer, idéhistorikere og alle som er interesserte i disse fagene.

Framtida: Aktuelle artiklar og tema for bruk i KRLE-faget
Avisa Framtida har samlet flere gode artikler som er knyttet til KRLE-faget. Sakene er sortert etter livssyn og religion, etikk, filosofi, teknologi og LHBT.

Her finner du kvalitetssikrede undervisningsopplegg fra kvalifiserte lærere, kategorisert etter tema - for videregående skole.

Uenighetens fellesskap er et unikt formidlingsprosjekt hvor flere titalls vidt ulike tros- og livssynssamfunn forteller som sitt syn i ulike spørsmål.

Livsmestring - korte filmsnutter fra NRK

 

Kort fortalt - livsmestring er en serie fra NRK. I to sesonger tar de korte filmene opp temaer som følelser, sjalusi, frykt og mange fler. Det er 24 episoder i hver sesong. Alle filmene er 3 til 4 minutter lange. Filmene er best egnet på ungdomstrinnet og vgs. Men mange av filmene passer fint på barnetrinnet også. Bare sjekk før du viser dem i klassen din.

Kort fortalt - livsmestring: sesong 1

Kort fortalt - livsmestring: sesong 2

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema er inne i de nye læreplanene. Målet er at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

I følge overordnet del er: aktuelle områder innenfor temaet fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.


– Videoene er på en måte en destillert utgave av livsmestringsgreiene som skal inn i skolen, som kan brukes som et verktøy av lærere. Men vi håper også at ungdommen selv synes det er såpass hipt at de skal oppsøke det selv, sier tvillingene.

Jeg anbefaler også denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker med Helsesista om hvordan snakke med ungsom om vanskelig tema.

- Nå er det tre ting som er viktig, og det er kropp, prestasjon og status, sier hun.



onsdag 19. august 2020

10 tips til en god skolestart for lærere


Nå er skoleåret 2020-2021 i gang. Tusenvis av barn begynner på skolen for aller første gang og har magen full av sommerfugler. Og tusenvis av andre fortsetter der de slapp i juni. Og ganske mange begynner på en helt ny skole

Alle sammen fortjener et trygt og godt skolemiljø. Alle sammen fortjener gode lærere.

Derfor er det viktig at vi får skolestarten til å bli så god som mulig.

Her er mine 10 tips til en god skolestart for lærere:



1. Vær blid og si hei! Et vennlig smil og et håndtrykk er det enkleste og beste trikset i boka for at folk skal føle seg sett. Hvis du føler deg sett allerede første skoledag er sjansen stor for at du føler deg sett de neste dagene også. Dessuten er det hyggelig.

Dette skoleåret byr selvfølgelig på andre måter å hilse elevene inn i klasserommet på. Jeg liker spesielt godt når elevene rekker frem hendene som en skål og at læreren svarer med en dæsj antibac og sier god morgen.

Da får du sett eleven i øynene allerede når timen begynner og det er jo en bra ting.

2. Vær godt forberedt! Du er sjefen i klasserommet. Det er du som kan faget du underviser i best. Alle skal lære seg å skrive, lese, regne og tenke selvstendige tanker. Alle skal lære seg å løse problemer som oppstår. Alle skal lære seg å lære. En faglig trygg lærer motiverer elevene.

I tillegg kommer den nye læreplanen. Hvis du jobber på en god skole, er du sannsynligvis godt forberedt allerede.

3. Vær nysgjerrig! Alle mennesker har en historie som er spennende. Alle elever har en historie å fortelle. Det er din jobb å tro på den!

Dessuten er det egentlig ikke grenser for hva du kan være nysgjerrig på - særlig hvis du er nysgjerrig fra før.

4. Finn juvelen i hvert barn! Læring er mye mer enn det vi kan måle gjennom tester og prøver. Elevene har mange talenter og mange gode egenskaper. Dessverre er det ikke alltid at disse ferdighetene blir viet særlig oppmerksomhet i skolen. Men hva om vi virkelig gjorde en innsats for å finne disse juvelene i hvert enkelt barn, finne talentene, interessene, egenskapene og ferdighetene, at vi fokuserte på overfloden av evner og ferdigheter – virkelig fant juvelene – og så jobbet aktivt for å inkludere dem i undervisningen?

5. Vær inkluderende! Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer.

Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen kontinuerlig arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke.

6. Ha et positivt elevsyn! En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn. At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

7. Vær ambisiøs! Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet.

Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre. Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

8. Vær motivert! Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så barnet ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

9. Holde deg oppdatert! Alle fag er i stadig endring og dette skoleåret trer fagfornyelsen i kraft. Sørg for å holde deg faglig oppdatert! Les bøker, artikler, se videoer, hør på podcaster, bli med på kurs og konferanser. En faglig oppdatert lærer, er en bedre lærer.

10. Vær snill mot kollegaene dine! Å være ny lærer på en skole kan være skummelt. Derfor er det viktig at nettopp du sørger for å være snill mot alle de nye lærerne som begynner på din skole. Det skader ikke å være snill mot de du kjenner fra før heller.

Lykke til med nytt skoleår!

mandag 17. august 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 97: 10 tips til en god skolestart for lærere


Nå er skoleåret 2020-2021 i gang. Tusenvis av barn skal begynne på skolen for aller første gang og har magen full av sommerfugler. Tusenvis av andre skal fortsette der de slapp i juni. Og ganske mange skal begynne på en helt ny skole.

Alle sammen fortjener et trygt og godt skolemiljø. Alle sammen fortjener gode lærere.

Derfor er det viktig at vi får skolestarten til å bli så god som mulig.

Her er mine 10 tips til en god skolestart for lærere:

Foto: Sunniva Sandanger / Nyskolen i Oslo

søndag 16. august 2020

Addito: Splitter ny delingsplattform for undervisningsopplegg

 

Addito er en splitter ny delingsplattform for undervisningsopplegg - av lærere for lærere.

Da koronakrisen stengte alle norske skolebygg i mars 2020 havnet skolen i en slags sjokk-digitalisering. Og ikke alle var like godt forberedt. Det var et stort behov for digitale ressurser og undervisningsopplegg.

Lærerne trengte opplegg som kunne utføres via nett. Facebook-gruppen Korona-dugnad for digitale lærere ble et resultat av dette. Og ganske fort ble det laget en nettside med oversikt gratis digitale ressurser. Den finner du her.


Men det er jo ikke nok. Det er også behov for en god delingsplattform med undervisningsopplegg og gode søkefunksjoner.

Slik ble delingsplattformen Addito til, og der kan du finne alt fra oppgavetekster, vurderingsskjema, undervisningsopplegg og mye mer, helt gratis. Du kan søke på trinn og fag og legge til søkeord. Alt er laget av lærere, og for lærere.

Ida Dahl er en av initiativtakerne til den nye delingsplattform basert på opplegg som ble delt under koronakrisen.

- Norge har fantastisk mange dyktige lærere, som lager spennende og ikke minst faglig relevant utdanningsmateriale og –opplegg, sier hun i et intervju med Kultursenteret.

Linda Kalve-Drønen er en annen av de som står bak delingsplattformen:

- Siden skal være tilgjengelig for alle som ønsker å dele eller hente inspirasjon fra disse. Alle er velkomne til å delta på dugnaden, så vel nyutdannede som erfarne lærere. Alle fag i grunnskolen er representert, og kobling til læreplanen er tydelig.

- På nettsiden finnes også en god del materiale til videregående opplæring. Hensikten er at alle skal kunne gå inn å hente undervisningsopplegg, planer, prøver ol som andre lærere allerede har delt, og forhåpentligvis dele ressurser de selv har laget. Jo flere som deler, jo flere ressurser ligger tilgjengelig.

For at det skal ha et åpent og trygt fellesskap må alle registrere seg med fullt navn i profilen.

Alt materiale skal være gratis og tilgjengelig for alle. Ingen lenker skal vise til materiale som ligger bak betalingsmur.

Undervisningsopplegget du laster opp eller lenker til må være egenprodusert. Du som er forfatter av materialet anses som eier og kan når som helst slette eller endre innholdet.

Ved å laste opp materiale tillater du andre å bruke dette i sin undervisning.

Må undervisningen være spektakulær for å virke?


Må læring være gøy?

Må undervisningen være spektakulær for å virke?

Hva husker du best fra din egen skolegang? Det er større sannsynlighet for at du husker en klassetur, et skuespill med klassen, eller idrettsdagen, enn hvordan du lærte uregelmessige engelske verb.

Vi husker personlige opplevelser der store følelser er involvert; tristhet, sinne, glede, overraskelse. Men vi husker ikke hvilken lesestrategi som er best å bruke eller hvordan vi lærte den.

Vi husker ofte saker som stikker seg ut på en eller annen måte, noe som er sensasjonelt. Sånn er det hvertfall for meg.

Hvorfor er det sånn? Betyr det at vi må gjøre undervisningen "spektakuær" for at elevene skal lære no i det hele tatt?

Det høres jo fornuftig ut å lage spennende undervisningsopplegg som skiller seg ut fra mengden. Men hvis alt er like spennende er det ingen ting som skiller seg ut. Og så må det være enda mer spesielt neste gang. Eller?

Ideen om at må vi gjøre oppleggene våre om til spektakulære begivenheter, eller i det minste involvere noe "spesielt" eller "uvanlig" høres jo fornuftig ut. Dersom vi ønsker at elevene skal huske hva vi lærer dem, så må vi overraske dem på en eller annen måte.

Før vi går videre skal du se på et eksempel på "spektakulær" undervisning.

Elevene kaller læreren sin, Theeraphong Meesat, for Teacher Bally. Han jobber som engelsklærer i Ratchaburi-provinsen i Thailand. Han kler seg ut som Lisa fra K-pop-bandet Blackpink - og elevene elsker det:



Noen mener at det ikke går an å lære når man har det gøy, andre mener at det bare går an å lære når man har det gøy. Og begge tar feil.

Hvis oppgavene blir for enkle eller for vanskelige vil elevene begynne å kjede seg eller blir frustrerte og resultatet blir dårlig. Vanskelighetsgraden har nemlig mye å si ifølge forskerne bak rapporten "The Eighty Five Percent Rule for optimal learning". De hevder at læringen er optimal når du gjør feil omtrent 15 prosent av tiden.


Betyr det at vi må følge denne "regelen" slavisk? Jeg tror ikke det. Men den sier noe om at det ikker farlig å gjøre feil og at altfor enkle oppgaver er kjedelige. Dessuten må vi likevel alltid tilpasse undervisningen til de elevene vi har i klasserommet.

Det minner meg om boka "Tenke, fort og langsomt" (Pax, 2012) av Daniel Kahneman.

Det er kanskje fordi det "spektakulære" henvender seg mer til den raske tenkingen, enn den langsomme tenkingen. Men det er det han skriver om overraskelser som er mest interessant i denne sammenhengen. Det går nemlig ikke så lang tid før noe overraskende slutter å overraske.

Kahneman skiller mellom to måter å bli overrasket på:

Den aktive og bevisste; du vet du venter på at en bestemt hendelse skal inntreffe. Hvis en aktivt forventet hendelse ikke inntreffer, blir du overrasket.

Den andre kategorien er større, og er passiv. Du forventer ikke at noe skal skje, men blir heller ikke overrasket når det skjer. Dette er hendelser som er normale i en situasjon, men ikke sannsynlige nok til at du forventer dem aktivt.

Sagt på en annen måte kan vi si at spektakulær undervisninge ganske fort går over til å bli ordinær undervisning - og slutter dermed å ha en overraskende effekt på elevene.

Bildet på toppen av dette innlegget er et Möbius-bånd. Det består av av kun én flate og kun én ytterkant. Det er jo ganske spektakulært! Jeg har demonstrert dette for ganske mange elever opp gjennom årene. Alle blir imponert, men jeg er usikker hva de faktisk lærer. Kanskje er opplevelsen nok i seg selv? I videoen under ser du hvordan det hele går til:



Kanskje holder det med å gjøre undervisningen spennende og kreativ uten å være spektakulær, men heller være interessant og spennende.

Det elevene hører om og lærer på skolen må bearbeides på en eller annen måte for å pedagogisk verdi. 

Og det er ofte her det glipper. Alt for ofte består en slik bearbeidelse av en tekst som skal leses og så skal elevene svare på oppgaver kynttet til teksen. Dette er en lettvint metode som fungerer for mange, men som ikke er i nærheten av å inkludere alle elevene i klassen.

Cecilie Dalland fra Oslo Met har noen tips. Hun har skrevet boka "Kreativitet i skolen" (Fagbokforlaget, 2017), sammen med Haakon Thaule-Hatt.

I et intervju med forskning.no forteller Dalland om en gjeng praksisstudenter som var svært kreative i en engelsktime.

– Praksisstudentene hadde med seg en pappeske der det sto "This side up" i engelsktimen. Klassen skulle ut på en lang reise og alt de skulle ta med seg, skulle få plass i esken. Etter hvert skulle elevene også prøve om de selv fikk plass i esken. Dette ville alle elevene prøve.

Dette var en inngang til en historie om en mann som flyktet fra slaveriet i Amerika ved å gjemme seg inni en kasse.

– Pappkassen fungerte som introduksjonen til å lese denne historien på engelsk. Og alle elevene ville lese historien etter denne kreative innfallsvinkelen.

Dette er et glimrende eksempel på undervisning som er spennende og der aktiviteten er relevant og knyttet til det som skal læres.

Et annet fint eksempel på spennende undervisning (eller spektakulær om du vil) er den spanske læreren Verónica Duque. Hun underviser i anatomi i full anatomi-drakt. Jeg ønsker meg definitivt en sånn til jul!


Men det skader jo ikke å gjør undervisningen spennende heller. Men det aller viktigste er at elevene lærer det de skal; enten undervisningen er spektakulær, ordinær eller interessant. Det eneste vi bør unngå er at undervisningen er kjedelige og tørr.

Hvis du likevel ønsker å sprite opp klasserommet og gjøre undervisningen morsom, kan du få noen tips her. Transformers er min favoritt. Videoen er hentet fra Facebook-siden til NowThis.




Les også:

The Best Way to Help Children? Not Memorable Experiences

The Eighty Five Percent Rule for optimal learning

The Key to Optimal Learning

Six Signs of a Student-Centered Classroom

Tegning er best for læring og hukommelse

Hjernen belønner nyttig læring 

Slik kan lærere gjøre undervisningen spennende

Foto: WikiPedia Commons. På illustrasjonen øverst er det avbidlet et Möbius-bånd. Det består av av kun én flate og kun én ytterkant. Fenomenet ble oppdaget av de tyske matematikerne August Ferdinand Möbius (17901868) og Johann Benedict Listing (18081882) i 1858, uavhengig av hverandre.

søndag 9. august 2020

Undervisningsopplegg: Kritisk mediebruk og kildebevissthet


"Tenk" er skolesidene til Faktisk. Der finner undervisningsopplegg for ungdomstrinnet i kritisk mediebruk og kildebevissthet.

Skoleprosjektet Tenk ønsker å øve unge i kritisk tenkning i møte med informasjon og påstander som de møter i hverdagen.

De utvikler undervisningsopplegg om kritisk mediebruk og kildebevissthet. Undervisningsoppleggene skal legge til rette for elevaktivitet og refleksjon, og skal legges ut digitalt, åpent og tilgjengelig for alle. Krever ikke pålogging.

Målet med skoleprosjektet er at elevene utvikler kompetanse i kildebevissthet, og at de kan dra nytte av denne kompetansen både på skolen og i livet ellers.

Du finner opplegget Kritisk mediebruk og kildebevissthet her.

Mediepodden til Medietilsynet er også en god kilde i denne sammenheng.

Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen og Fritt Ord.
 

onsdag 5. august 2020

Mange grupper for lærere på Facebook


Det finnes en rekke aktive og velfungerende grupper innenfor de fleste fag og trinn på Facebook. Under følger en liste. Dersom du ikke allerede er medlem foreslår jeg at du finner grupper som passer for dine behov.

Realfag
Matematikkdidaktikk : "Dette er en gruppe for personer som ser nytten av å dele og informere om forhold som kan forbedre undervisningen i matematikk. Som medlem vil du til enhver tid være førstehånds informert om hva som skjer med matematikkfagene i norsk skole og få en rekke tips om hva som fungerer ift resultater i matematikk."

GeoGebra. Norsk gruppe med hjelp og tips : "I denne gruppa kan elevar, lærarar og andre interesserte stille spørsmål og få svar på det ein måtte lure på om bruken av gratisprogrammet GeoGebra."

Matematikkside for lærere i grunnskolen - del lær spør : "Her kan du dele gode opplegg, linker og tips. Dette er en gruppe for matematikklærere i grunnskolen. Her kan det undres, spørres, deles solskinnsopplegg og kræsjlandinger, luftes idéer og opplegg."

Matematikktips : "Denne gruppen er for oss som underviser i matematikk. Her kan vi dele gode undervisningsopplegg og ulike tips som kan brukes i undervisningen."

Undervisningsopplegg naturfag og matematikk 1-10 trinn : "Gruppen er ment å være en inspirasjonskilde for realfag hvor vi kan dele gode ideer og undervisningsopplegg."

Naturfagdidaktikk : "Dette er en side som raskt og enkelt skal ta for seg spørsmål knyttet til læring og undervisning i naturfag, samt kjemi, biologi og fysikk, slik at vi blir bedre lærere!"

Skaperskolen : "Naturfagsenteret og vitensentrene skal ta skaperkulturen ut i skolen for å nå flere barn og unge. Målet med prosjektet Skaperskolen er å inspirere barn og unge til skapende og utforskende aktiviteter med teknologi, og gi støtte til veiledere som kan legge til rette for dette."


Språkfag
Norsk på undomstrinnet : "Dette er en gruppe for alle som underviser i norsk på ungdomstrinnet. Her kan man dele opplegg og erfaringer. Inviter gjerne andre som kan bidra."

Norskdidaktikk : "For lærere som underviser i norskfaget i grunnskole og videregående. Tips, ideer, ressurser og litteratur om faget."

Norsklærere 2.0 : "Dette er en faggruppe for norsklærere på alle trinn og eventuelt også i andre profesjoner. Gruppa er ment å være et sted hvor vi kan diskutere faget og faglige opplegg. Det er en selvfølge å vise respekt for hverandre, elever og andre både i innlegg og i kommentarer og svar. Gruppa er offentlig."

Norsk som andrespråk : "Dette er ei gruppe for oss som underviser elevar i norsk som andrespråk i grunnskulen, vgs og andre. Her kan du dela idèar, spørsmål eller råd om undervisningsopplegg med oss andre."

Engelsklærere : "Gruppe for engelsklærere på barne- og ungdomstrinnet, videregående skole og eventuelt andre arenaer. Formålet med denne gruppen er å lage en ressurs for alle som underviser i engelskfaget."

English students : "This is a community for Advanced English students from around the world to share and learn tips and advice to become a better language learner. We share blogs and links from top teachers and educators to help you improve."

English Teachers in Vgs Norway : "This group is for us to share ideas, ask for advice and connect with other English teachers in vgs. If you know English Teachers in vgs feel free to add them; the more the merrier."

Spansklærere i Norge : "Her kan vi utveksle erfaringer med hverandre. Hva får du bra til i spansktimene dine? Hvordan motiverer du elevene? Har du noen gode linker på nettet du bruker aktivt? Del med oss!"

Fransklærere i Norge : "Gruppe for fransklærere."



Humanistiske fag
Samfunnsfaglærergruppen : "Samfunnsfagslærergruppen er et forsøk på å skape en nasjonal samarbeidsgruppe for norske samfunnsfagslærere."

(K)RLE-lærergruppa : "En gruppe av og for RLE/RE-lærere for å diskutere pedagogiske, didaktiske og kunnskapsmessige spørsmål tilknyttet fagene RLE og Religion & Etikk."

Historielærere : En gruppe for historielærere: Gruppe for å dele undervisningsopplegg i historie og gjerne starte fagdidaktiske diskusjoner."

Undervisning om internasjonale forhold : "Lurer du på hvordan du skal legge opp undervisningen om internasjonale forhold? Ønsker du å integrere internasjonale spørsmål i andre fag enn bare samfunnsfagene? Har du gode undervisningsopplegg du ønsker å dele?"



Estestisk fag og kroppsøving
Kunst og design i skolen : “En gruppe for Kunst og design i skolen, interesseorganisasjon for formgiving, kunst og håndverk. Kunst og design i skolen gir ut bladet FORM.”

Kunst Og Håndverk 1-4 Trinn : "Gruppe som fokuserer mest på kunst- og håndverskoppgaver på småtrinnet."

Kunst og håndverk fra 1-7 trinn : "Denne facebookside har mange gode tips og idèer til hva dere kan gjøre i kunst og håndverk timene."


Kunst- og håndverksoppgaver : "Gruppe for erfaringsdeling og veksling av ideer og oppgaver, for lærere i formgivning, kunst og håndverk. Både korte opplegg, ekstraoppgaver og vikaropplegg, og større, mer tidkrevende oppgaver innenfor ulike teknikker og materialgrupper."

Musikklærere : "I denne gruppa er alle musikklærere velkomne. Her kan vi dele opplegg, det være seg relatert til klasserom- eller instrumentalundvisning; eller erfaringer generelt. Inviter gjerne kolleger og bekjente."

Sal og Scene pedagoger : "En gruppe for lærere som jobber med sal og scene."

Kroppsøving i ungdoms- og videregående skole : "Tips, tanker og diskusjoner mellom kroppsøvingslærere i ungdoms- og videregående skole (men kroppsøvingslærere på andre trinn er selvsagt velkommen til gruppa). Ønsker alle kroppsøvingslærere velkommen til denne gruppa! Tips/legg gjerne til kroppsøvingslærer du kjenner."

Lærere i kroppsøving og friluftsliv "Her er gruppen for å dele faglige erfaringer og informasjon for hverandre på alle trinn i skolen."


Vurdering
Vurdering for læring - lærende nettverk : “Vurdering for læring er en gruppe for alle lærere, skoleledere og skoler som er med i satsingen Vurdering for læring. Gruppa har som mål å være en arena for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Her kan du lese og dele undervisningsopplegg, finne og dele linker og aktuelle ressurser om vurdering for læring.”

De yngste elevene
Førsteklasselærere : "Dette er en gruppe for alle som har tilknytning til 1. klasse. Siden er opprettet for å kunne dele tips, ideer, undervisningsopplegg og annen inspirasjon."

Andreklasselærer : "Første trinn er tilbakelagt. Denne siden er ment som et forum for utveksling av opplegg i alle fag. Her kan vi dele tips og ideer slik at flest mulig av elevene våre tilegner seg grunnleggende ferdigheter og dermed er best mulig rustet til det videre skoleløpet."

Det finnes også grupper for tredjeklasselærere - fjerdeklasselærere og femteklasselærere.



Undervisningsopplegg
Undervisningsopplegg : “Er du lærer? Er du lei av å finne opp kruttet selv hver gang du skal i gang med et nytt tema? Har du noen gode minner fra da du selv var elev? Er svaret ja på et eller flere av disse spørsmålene er dette gruppa for deg. Dette er den største gruppa, mend over 60 000 medlemmer."

Undervisningstips : “Her kan vi dele ulike undervisningstips med hverandre.”

Undervisningsopplegg - dele/kjøpe/selge : "Denne gruppen kommer som en frittstående gruppe ved siden av den originale "Undervisningsopplegg". I den originale gruppen er det kun tillatt å dele opplegg, mens i denne gruppen kan man dele opplegg, samt legge ut lenker til opplegg som er betalte."

Undervisningsopplegg ungdomstrinn : "Dette er en gruppe hvor vi deler undervisningstips, tips og triks til undervisningen. Diskusjoner rundt arbeidstid tar vi i andre, mer egnede, fora."

Undervisningsopplegg for VGS : "Gruppen er oppretta for de som underviser på videregående skole. Del dine gode ideer."

UNDERVISNINGSOPPLEGG videregående skole : "Dette er en gruppe hvor vi deler tips, opplegg, linker og triks til undervisningen på videregående skole. Diskusjoner rundt arbeidstid tar vi i andre, mer egnede, fora."

Undervisningsopplegg for vgs, helse- og oppvekstfag : "I denne gruppa kan vi som jobber på videregående skole, primært helse- og oppvekst, kunne hjelpe hverandre med ulike undervisningsopplegg. Og ellers alt annet vi ønsker å tipse hverandre om, eller om det er noe vi lurer på!"



Nettbrett - iPad - spill
Bruk av nettbrett i skulen : "Kan bruk av nettbrett i undervisninga føre til auka læring? Her deler vi våre erfaringar. Gruppa er open for alle typar nettbrett. Det er også lov å dele erfaringar med alle typar digitale læringsressursar. Her er det høg takhøgde."

Brettet : "Brettet et læringsnettverk, hvor vi utveksler erfaring iht nettbrett og nyttige (og seff mindre nyttige, bare gøye) apper, steder, greier."

iPad i skolen : "Her kan du dele dine erfaringer med iPad i undervisning. Og er det noe du lurer på er dette et godt sted å stille spørsmål."

Spillbasert læring : "En gruppe for alle som er interessert i spill og læring. Et sted hvor vi kan dele lenker, erfaringer, utfordringer og ideer."

Lær Kidsa Koding lærernettverk : "Dette er en gruppe for lærere og andre som er interessert i programmering i skolen. Her kan vi utveksle erfaringer, dele opplegg og stille spørsmål."

Minecraft Education Edition i klasserommet : "Dette er en gruppe for lærere og andre i skolen, som bruker Minecraft: Education Edition i undervisningen. Her kan man dele tips og triks, undervisningsopplegg og stille spørsmål."

Minecraft i skolen : "Denne gruppa er for alle som er interessert i Minecraft i skolen, og spesielt det som gjelder didaktisk bruk."


Spesialpedagogikk og skolemiljø
Spesialpedagogisk forum : “Spesialpedagogisk forum er ei gruppe der spesialpedagogar kan dele aktuelt fagstoff og reflektere omkring teori, forsking og spesialpedagogisk praksis.”

DIS- data i spesialundervisningen! : "Nettverk for IKT-ansvarlige/interesserte pedagoger/ansatte ved Follo barne-og ungdomsskole, Haug skole og ressurssenter, Skåningsrud skole og ressurssenter, Sofiemyråsen skole og ressurssenter avd. Sofiemyrtoppen, Frydenhaug skole og ressurssenter samt andre samarbeidspartnere!"

DYSLEKSIVENNLIGE SKOLER I NORGE : "Dette er ei lukka gruppe for pedagoger som er interessert i fagstoff om dysleksi, spesifikke språkvansker og dyskalkuli. Denne gruppen startet som ei lukka gruppe for de Dysleksivennlige skolene i Norge. Vi ser behovet for å slippe inn andre interesserte. Del gode fagtips!"

Dyskalkuli : "Mattevansker er et annet litt mer kjent navn på dyskalkuli. Det kan være tall som bytter plass, korttidsminne når man holder på med oppgaver, vansker med å huske på retninger, klokka, vanskelig å forstå verdier av penger, geografi er forvirrende - og mye, mye mer."

Spesifikke språkvansker (SSV) : "Å tilegne seg språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk gir identitet, felleskap med andre og tilhørighet i det samfunnet vi lever i. Språket er også avgjørende for å tilegne seg ny kunnskap."

IPad i tilpasset opplæring : "Her kan du dele dine erfaringer med bruk av IPad i klasser for tilpasset opplæring."

Skolemiljø : "Hensikten med endringene i Kapittel 9A er at det skal styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø. Dette innebærer både nye regler og endringer i de eksisterende. I denne gruppa kan du poste saker som har med dette å gjøre. Det kan være saker om mobbing, relevant forskning eller gode artikler som behandler temaet. Nå er det i tillegg en ekstra utfordring så lenge skoler og barnehager holder stengt."



Diskusjon og skoleledelse
Status lærer : “Gruppen er tenkt som et profesjonsfelleskap hvor vi sammen skal kjempe for å bedre lærernes betingelser og status, og for kvalitet i skolen."

Skoleledelse for framtiden : “En arena for å dele faglige refleksjoner, litteraturtips, forelesnings- og konferansetips og ellers ide'er og tanker om det som skoleledere, skoleutviklere og skoleforskere over det ganske land er og kan bli opptatt av.”

Korona-dugnad for digitale lærere : Gruppa ble startet i forbindelse med at skolene stengte i mars som følge av koronakrisen. Gruppa fungerer nå som et aktivt og interessant sted å diskutere både analog og digital skole.

Lærerutdanningsgruppa : "Denne gruppen er for alle som er opptatt av lærerutdanning."