lørdag 29. august 2020

Undervisningsopplegg: Hva er kritisk tenkning?


I både norsk og samfunnsfag skal skolen legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenking, i ulike sammenhenger.

Samfunnsfag: Å finne ut hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges.

Norsk: Å bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster.

I dette undervisningsopplegget blir kritisk tenkning brukt som en måte å reagere på ekstremisme og ekstremistiske synspunkter, radikalisering, konspirasjoner propaganda, desinformasjon og falske nyheter.

Hvert av emnene over blir beskrevet grundig i undervisningsopplegget. Noen følges også av en forklarende video.

Kilder i utarbeidelsen av opplegget er blant annet NUPI skole, Tenk.no, FN-Sambandet og Globalskolen. Du finner en utfyllende liste nederst i denne saken.

Nederst i saken finner du også en presentasjon av opplegget som du kan bruke i klasserommet. Opplegget er beregnet på ungdomstrinnet og videregående.

Å tenke kritisk
Å tenke kritisk er ulike ferdigheter som utvikles gjennom oppveksten og skoletiden.

Å tenke kritisk er ferdigheter som er helt nødvendige når du skal møte kravene samfunnet stiller til deg.

Det er derfor viktig at vi utvikler disse ferdighetene i undervisningen.

I overordnet del er kritisk tenkning og etisk bevissthet beskrevet slik:

Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning.

Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.

Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser.


Å kunne tenke kritisk er en ferdighet det går an å øve på.

Å kunne tenke kritisk handler om å avsløre løgner og beskytte seg mot usanne påstander.

Å kunne tenke kritisk handler om å ikke bli lurt av manipulering og propaganda.

Å kunne tenke kritisk er å forstå at konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning.

Å kunne tenke kritisk handler om å finne frem til hva som er fakta.

Spørsmål du kan stille elevene er:

  • Hvorfor skal vi lære å tenke kritisk?
  • Hvordan vet du at noe er sant?
  • Hvorfor er falske nyheter et problem?
  • Kan propaganda være positivt?

Poenget med disse spørsmålene er å få i gang tankeprosessen hos den enkelte før du gyver løs på å forklare de ulike begrepene: Ekstremisme, radikalisering, konspirasjoner propaganda, desinformasjon og falske nyheter.

Collage: Martin Johannessen.

Her følger en kompimert forklaring på de ulike begrepene. Du finner en mer utfyllende forklaring i presentasjonen nederst i denne saken.

Ekstremisme og ekstremistiske synspunkter
Ekstremisme er ytterliggående forestillinger eller handlinger der vold anses som et akseptabelt middel for å tvinge igjennom dramatiske samfunnsendringer og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

En ekstremist aksepterer bruk av vold for å oppnå bestemte mål, men tar ikke nødvendigvis i bruk vold selv.

Radikalisering
Ordet radikalisering brukes her om endringsprosessen en person gjennomgår når han blir en ekstremist. Spørsmålet om årsakene til voldelig ekstremisme handler da om hva som gjør at en person blir radikalisert.

Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.


I denne videoen forklarer psykolog Cathrine Moestue hva radikalisering er:


- En full radikaliseringsprosess kjennetegnes ved et målrettet angrep på en persons identitet og vaner. Hensikten å endre personens virkelighetsoppfatning og selvbilde, skriver Cathrine Moestue.

Konspirasjoner
Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne et ikke er sanne.

Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:
  • Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
  • Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
  • Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
  • Konspiratorisk tankegang anser ofte som kritiske spørsmål som angrep.
  • Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.
Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.

Propaganda
Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.

Å manipulere noen betyr å lede eller påvirke noen i en bestemt og ønsket retning, ofte på en skjult måte.

Disse to henger sammen: Målet med propaganda er å manipulere et menneske, en gruppe eller en befolkning.

Desinformasjon
Hensikten med desinformasjon kan være å utbre visse holdninger, og få mottagerne til å reagere på bestemte måter. Det er altså informasjon som er usann eller feilaktig med vilje.

Motivet bak desinformasjon kan være politisk, strategisk eller økonomisk vinning. Desinformasjon kan ta form som propaganda, bedrageri, falske nyheter, saker som er tatt ut av kontekst og innhold som er manipulert.


Falske nyheter
En falsk nyhet er sak eller hendelse som ikke er sann. De siste årene har begrepet falske nyheter eller “Fake News” blitt mer og mer vanlig å lese i både norske og internasjonale media.

For bare noen få år sidan var dette et begrep som knapt ble brukt, mens i 2017 ble “Fake News” kåret til årets nyord av Språkrådet i Norge.


Et sunt demokrati er avhengig av å kunne stole på media. Media sprer informasjon om hva som skjer i samfunnet - og vi som befolkning må tro på det vi ser, hører og leser. Derfor må vi vite hvordan vi kan avsløre løgner og falske nyheter.

Går det an å avsløre falske nyheter?
Det er særlig disse fire tingene du skal være oppeksom på i kampen mot falske nyheter:

Pass deg for sterke følelser: Dersom du blir sint eller redd av noe du leser, stopp opp, pust litt og tenk "Hva er dette?"

Sjekk alltid kilder og avsender: Tenk alltid "hvem er det som sier dette, og hvorfor?" Det du må huske å gjøre er å finne ut hvem som er den opprinnelige avsenderen, og se om dette er en troverdig kilde uten skjulte motiver.

Gjenkjenn propaganda: Propaganda er forsøk på å hindre rasjonell kritisk tenkning og skjule egentlig agenda ved å spille på følelser som sinne, skam eller frykt.

Det du skal se etter blant annet ensidig argumentasjon, appell til gruppetilhørighet og at ting virker litt for enkelt.

Pass deg for botter og troll: Botter og troll prøver å skape splittende diskusjoner på nettet. De ønsker ikke å samle folk bak sine meninger, men fronter det motsatte synet bare for å skape bråk.



Kilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar