onsdag 30. september 2020

Om ferdigheter og hvordan vi går fra nybegynner til ekspert


Brødrene Dreyfus har sett nærmere på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut. Det er interessant for oss skolefolk.

Hubert L. Dreyfus (1929 - 2017) var professor i filosofi ved Universitetet i California. Broren Stuart E. Dreyfus er professor emerius ved samme universitetet. Sammen har de blant annet skrevet boka Mind Over Machine (1986). Og det er i den boka de beskriver de en fasemodell for hvordan vi tilegner oss ferdigheter.

De baserer sin teori på empiriske studier og observasjoner av sensomotoriske ferdighetsutøvelse som sykling, svømming, flyvning og kognitiv ferdighetsutøvelse som sjakkspilling.

De har gjort en rekke studier av menneskers læreprosesser og hevder læring av ferdigheter skjer gjennom ulike faser:

Nybegynner: Som nybegynner lærer man ved å bli vist og undervist. Man lærer at visse regler, fakta og trekk ved en situasjon er spesielt relevante å forholde seg til. Nybegynnerens læringssituasjon er beskyttet fra ”det virkelige livet.

Avansert begynner: Den avanserte begynneren har større praktisk erfaring enn nybegynneren. Viktige dimensjoner og forhold i situasjonen blir gjenkjent. Utøveren ser likhetstrekk med tidligere erfarte situasjoner, men gjenkjennelse er konkret og kontekstavhengig.

Kompetent utøver: Den kompetente utøver (etter å ha jobbet et halvt år) har erfaringsgrunnlag for å velge ut og prioritere i en situasjon. Innslag av fortolkning og skjønn er i noen grad til stede. Erfaringsgrunnlaget er betydelig større enn hos den avanserte nybegynneren.

Kyndig utøver: Den kyndige utøveren gjenkjenner nye situasjoner intuitivt og umiddelbart. Handlinger er preget av raske intuitive koblinger mellom tidligere erfaring og nye situasjoner. Intuisjon og analyse står i et vekselvirkningsforhold til hverandre. Skjønnsmessige vurderinger og fortolkende trekk er mer fremtredende enn hos den kompetente utøveren.

Ekspert: Forskjellen på eksperten og den kyndige utøveren er at eksperten har en intuitiv lynkjapp oppfatning av hva som er den beste beslutningen, strategien eller handlingen. Handlingen er basert på en helhetlig vurdering av situasjonen.

De har også to mulige trinn til: mester og innovatør. Dette diskuterer de i filmen "The Skill - model" (2008).

I dette videoforedraget legger Hubert Dreyfus vekt på at for å nå ekspertnivået må man tørre å utsette seg selv for risikofylte handlinger (i kontrast til rutinebaserte handlinger). Man blir ikke ekspert uten å ha gjort seriøse feil som man har lært noe av:


I alle perioder og i alle fag skal elevene lære noe nytt.

Hvis vi blir gode til å lære på mange forskjellige måter, er det nesten ikke noe som kan stoppe oss fra å utvikle oss på en god måte. Å ha et mangfold av metoder er positivt. Og det er derfor viktig å vite hvor vi er i læringsprosessen.

Jeg tenker at dette kan være særlig nyttig i møte med elever som motsetter seg læring, elever som mener undervisningen er kjedelig eller vegrer seg for sette i gang med aktiviteter som oppleves utrygt fordi de ikke allerede kan det.

Mange elever forventer at de ikke skal få til ting på skolen og opplever dermed at de er dumme. Det er de jo ikke, de har bare ikke lært de skal lære akkurat nå. Alle er nybegynnere når de skal begynne på noe nytt.

Dette gjelder både for faglig og sosial læring.


Kilder:



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar