torsdag 22. oktober 2020

FNs skolekonferanse 2020: Fagfornyelsen og handlingens tiår for bærekraftsmålene (video/stream)


FNs skolekonferanse 2020 fant sted på Sentralen i Oslo torsdag 22. oktober. Tema for årets konferanse var fagfornyelsen og handlingens tiår for bærekraftsmålene; og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema.


Jeg var så heldig å bli invitert for å snakke om hvordan vi jobber tverrfaglig med bærekraftig utvikling på Nyskolen.

Program:
Anne Cathrine da Silva: generalsekretær i FN-sambandet.

Anja Johansen: statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Bærekraftig utvikling har fått en tydelig rolle i det nye læreplanverket. Hva nå?

Astrid Sinnes: professor ved NMBU. Hva bør norske skoler legge vekt på i undervisningen om bærekraftig utvikling?

Martin Johannessen: lærer på Nyskolen i Oslo og programleder i podcasten Rekk opp hånda. Bærekraftig utvikling på tvers av fagene. Praktisk eksempel fra Nyskolen i Oslo.

Marius Hvidsten, Stefan Nenadovic og Synve Holte: elever ved Elvebakken vgs. H
vor opptatt er elever av bærekraftig utvikling, og hvordan ønsker de at det skal undervises om temaet på skolen?H

Kulturelt innslag ved Improbasen.

Tormod Korpås: leder for Utdanningsforbundetslederråd og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Hva må skoleledelsen gjøre for å styrke arbeidet med bærekraftig utvikling i skolen?

Panelsamtale med Astrid Sinnes, Martin Johannesen, Tormod Korpås og Marius Hvidsten. Hva må vi gjøre for å lykkes med bærekraftig utvikling i skolen?


I presentasjon under finner du det jeg snakket om på konferansen - som også er et undervisningsopplegg du kan bruke på ungdomstrinnet.

mandag 19. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 106: Demokratilæring med Ingrid Aspelund fra Wergelandsenteret


Demokrati, demokratilæring, medborgerskap er tema i denne episoden. Demokrati og medborgerskap er jo også et av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen. Det er stor emner å jobbe med og da trenger vi gode opplegg.

Ingrid Aspelund er seniorrådgiver på Wergelandsenteret i Oslo. De jobber blant annet med dette.

De har flere opplegg knyttet til 22. juli og demokratisk beredskapDet er et nasjonalt og internasjonalt læringstilbud for ungdom, elever og lærere.

Demokrativerkstedet på Utøya er et nytt opplegg. Der finner du gode læringsressurser med forslag til temaer og læringsmål. Sidene er sortert etter fag og klassetrinn. Der finner vi også gode verktøy for å struturerer og planlegge undervisningen om 22. juli.

Wergelandsenteret har flere andre tilbud for ungdom og lærere:


Demokrativerksted på Utøya for ungdom som er aktive i fritidsklubb, lokale organisasjoner, ungdomsråd eller på andre arenaer.

Ressursbank for lærere: Her kan lærere og lærerutdanninger finne ressurser som kan brukes i undervisning om terrorangrepene 22. juli 2011 i sammenheng med demokratilæring. Du finner relevante kilder, verktøy, råd og vurderinger for ulike fag og årstrinn.

Kurs for lærere og lærerstudenter: Nasjonale lærerkurs som tar utgangspunkt i å styrke barn og unges demokratiske kompetanse.


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 17. oktober 2020

Hva er elevmedvirkning: Hvordan jobber du med elevmedvirkning på din skole?



Hva skal elevene være med å bestemme? Hvor skal de ha innflytelse? Skal elevene ha noe å si når det gjelder sine egne vurderinger og karakterer?

Hvordan jobber du med elevmedvirkning på din skole?

Medbestemmelse er en rettighet elever har og henger nøye sammen med det overordnede formålet med opplæringen, som blant annet er å fremme demokratiforståelse.

- Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd, står det i overordnet del av læreplanen.

Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet. Og elevene skal oppleve demokrati i praksis. Men gjør de egentlig det?

Mange elever opplever at deres stemme ikke blir hørt og at deres meninger ikke er viktige og at det er læreren som tar de fleste beslutningene. Skolen går da glipp av dialogen med de som betyr aller mest, elevene, samtidig som demokratiforståelsen kun blir noe man snakker om og ikke omsettes i praksis.

Hva innebærer egentlig retten til medbestemmelse og hvordan kan man i det daglige sørge for at den ivaretas?

- Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser, står det i overordnet del.

Medbestemmelse og ansvarlighet er nemlig ikke noe man bare kan vedta. Det hjelper selvsagt en hel del at man har vedtatt det, men det kommer ikke av seg selv. Medbestemmelse, ansvarlighet og demokratisk sinnelag må læres, og som alt annet vi lærer, trenger vi å øve for å bli gode.

På Nyskolen i Oslo mener vi at det er viktig at alle barn får lære demokrati. Det betyr å øve på demokrati, å gjøre demokrati. Det betyr å forstå hva demokratiske prosesser innebærer.

– Demokrati er ikke å velge hva man vil når man vil. Og elevene kan ikke spørres om noe de ikke vet noe om. De må vises den verden av kunnskap som finnes, før de kan velge, sier daglig leder ved Nyskolen, Sunniva Sandanger i et intervju med Bedre skole.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevedemokrati der elevene er like aktive deltakere som lærerne. I denne episoden snakker vi om hvordan Nyskolen gjør det og hviordan din skole kan ta i bruk metoder for å sikre at elevenes stemme blir hørt i saker som angår dem.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Joachim Præsthus fra Nyskolen i Oslo om elevdemokrati i praksis.


Bjørn Bolstad ved FIKS ved Universitetet i Oslo skriver gjerne om elevmedvirkning.

- Elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene skal være aktive i opplæringen. Det betyr at de skal være med og bestemme, skrev han nylig i et blogginnlegg. Også han mener det er viktig at elevene øver.

- Alt vi skal få til, skal vi trene på gradvis, sier Bjørn Bolstad. Det gjelder alt vi skal få til. Elevene trenger å øve på hvordan de har innflytelse.

- Elevene skal ha reell innflytelse og skal kunne påvirke det som angår dem. Det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om skolen kan selge sjokolademelk i kantina eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som virkelig har betydning for elevene, er hva de skal lære og hvordan arbeidet deres skal vurderes.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Bjørn Bolstad om elevaktivitet, elevmedvirkning og elevidentitet.




Saksmøtet er hjertet til Nyskolen - her kan du lese om hvordan det gjennomføres


Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet (Bjørn Bolstad, 2020)

Elevmedvirkning - et mangfoldig begrep (Bjørn Bolstad, 2020)

Er det sammenheng mellom elevmedvirkning, kunnskapssyn og elevsyn? Bjørn Bolstad, 2020)



Foto: Pxhere

mandag 12. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 105: Elevmedvirkning med Bjørn Bolstad

 

Bjørn Bolstad er seniorrådgiver ved FIKS på Universitetet i Oslo. FIKS står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. Han har tidligere vært rektor på Ringstabekk ungdomsskole i Bærum og gjest i tidligere episoder og snakket om både skoleutvikling og dybdelæring.


I denne episoden snakker vi om elevaktivitet, elevmedvirkning og elevidentitet.

Bjørn Bolstad skrev nylig et blogginnlegg at "elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene skal være aktive i opplæringen. Det betyr at de skal være med og bestemme”.

Hvordan skal vi få til det?

- Alt vi skal få til skal vi trene på gradvis, sier Bolstad. Det gjelder alt vi skal få til. Elevene trenger å øve på hvordan de har innflytelse.

Elevene kan være ganske aktive uten å bestemme noen ting.

Men hva skal elevene være med å bestemme? Hvor skal de ha innflytelse? Skal elevene ha noe å si når det gjelder sine egne vurderinger og karakterer?



Les også:

søndag 11. oktober 2020

Operasjons Dagsverk 2020: Push grensene


Du finner alt du trenger å vite om planlegging, undervisningsopplegg og gjennomføring av årets aksjon på nettsidene til Operasjons Dagsverk. 

Årets aksjon har fått navnet PUSH grensene. På flukt fra krig er livet fullt av hindringer. OD2020 skal gi 10 200 ungdom en rettferdig sjanse.

Nesten en million mennesker fra Sør-Sudan har flyktet over grensa til Uganda fra en brutal borgerkrig. Mange har traumatiske opplevelser, og sliter med vanskelige tanker i lang tid.

Verden er full av usynlige grenser, og det er ofte vanskelig når ulike grupper som ikke kjenner hverandre skal leve sammen. Å komme til et nytt land er ikke alltid enkelt, og konflikter kan lett oppstå.

Ungdom som har flyktet fra alt, mister også skolegangen sin. Dette skaper grenser for hvor langt en kan nå i livet. Mange får ikke nødvendig kunnskap, og det blir vanskelig å skaffe seg en jobb og en inntekt.

Prosjektet består av tre deler:

1. Traumebearbeiding
Mange unge på flukt er blitt utsatt for vold og overgrep. Dette gjør at både skolen og hverdagen kan bli vanskelig å håndtere. Prosjektet tilbyr gruppeterapi og samtaler for ungdom som sliter med vanskelige opplevelser.

2. Dialog
Ungdom som har flyktet til Nord-Uganda lever side om side med lokalbefolkningen. Prosjektet skal jobbe for at de to gruppene skal bli kjent og forstå hverandre bedre, for å unngå konflikt. Programmet er designet slik at ungdommene skal spre denne kunnskapen videre.

3. Utdannelse
Uten grunnleggende utdanning har du få muligheter i livet. Prosjektet skal gi lese- og skriveopplæring, og opplæring i et yrke. Med utdanning kan ungdom selv skape seg en bedre framtid.

OD engasjerer over 100.000 skoleelever
Til tross for at OD engasjerer tusenvis av elever over hele landet hvert år, har nå flere rektorer og kommuner bestemt at elevene ikke skal få være med på årets aksjon. Det provoserer både lederen i Elevorganisasjonen og lederen av OD.


- Akkurat nå har flere kommuner, skoler og rektorer bestemt at elevene ikke får være med på Operasjon Dagsverk (OD).

- Når rektorer eller skoleledelsen velger å nedprioritere Operasjon Dagsverk, uten å høre med elevene, velger de å nedprioritere elevenes stemme.

- Det er galt at voksne mennesker skal begrense hva ungdom får engasjere seg i, skriver Schultz og Roligheten.

Det støtter jeg fullt ut. Jeg oppfordrer derfor alle som har lyst til å være med på OD2020 om å gjøre det, uavhengig av hva rektor og kommunen du bor i måtte mene.

Alle arrangementene og oppleggene til OD og internasjonal uke følger FHIs anbefalinger, og de oppfordrer alle skoler, elever og arbeidsgivere til å gjøre det samme. Les mer om OD og korona her.

OD-dagen og internasjonal uke
Selve OD-dagen er torsdag 29. oktober og internasjonal uke finner sted i uke 42 og 43 - 12. til 23. oktober.

nettsidene til OD finner du opplegg og ressurser til hvordan du kan gjennomføre årets aksjon; praktisk organisering, OD-dagen, internasjonal uke, betaling og skoleregnskap, filmer, foredrag, og praktiske øvelser.

lørdag 10. oktober 2020

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse: Vær oppmerksom. Vise interesse. Spør mer.



10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse.

Tema for 2020 - Spør mer: Vær oppmerksom. Vise interesse. Spør mer.

Her er fem grunner til å markere Verdensdagen for psykisk helse. Mer åpenhet om psykisk helse kan føre til:
  • At det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte
  • Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer
  • Å styrke den psykiske helsen
  • Et mer inkluderende nærmiljø, arbeidsmiljø og skolemiljø
  • Et rausere samfunn

Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse.

Skolestress
- Nyere forskning viser at mange elever i den norske skolen opplever et betydelig press om å oppnå gode skolefaglige prestasjoner, og symptomene som oppstår som følge av dette presset karakteriseres om psykiske helseplager. Så alvorlig anses situasjonen, at skolen nå betegnes som en ny helserisiko, skrev Marit Uthus ved NTNU i en kronikk i Adresseavisen i 2017.

Å gå på skolen kan altså være en helserisiko, særlig hvis du allerede sliter med noe.

Å utvikle evnen til å klare utfordringer er vanskeligere for en elev med psykiske helseplager enn for andre. Derfor har disse elevene behov for støtte og tettere oppfølging på skolen.

Flere studier viser dessverre en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager hos ungdom.

Ifølge forskerne snakker ungdommene om skolepresset på to måter. For det første legger de stor vekt på det daglige skolepresset med mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress. For det andre handler skolestress om det å komme inn på riktig videregående skole og bekymring rundt fremtidig utdanning og karriere.

Vi lærere må bli bedre til å se elevene, spørre hvordan de har det og være interessert og nysgjerrig på hva de svarer.

En kollega vil også mest sannsynlig bli glad for at du spør om det går bra, hvordan de har det eller om det er noe du kan gjøre.

Spør mer - vær nysgjerrig!
Årets tema er "Spør mer", vær oppmerksom og vis interesse.

Det å vise interesse for et annet menneske er å gi oppmerksomhet og kan ha en positiv effekt på det mennesket. På skolen, i pausen, mellom venner, familie eller til og med tilfeldige mennesker på bussen.

De fleste mennesker setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, og hva vi liker å drive med.

Noen ganger trenger og ønsker vi mer oppmerksomhet. Ved å vise interesse og vennlig nysgjerrighet ovenfor andre vil du bidra til at personen blir sett. Du kan også oppdage nye sider ved deg selv ved å spørre og lytte. En måte å vise interesse på, er å spørre mer.

Nysgjerrighet fremmer individets utvikling, kognitivt, sosialt, emosjonelt og fysisk. Evnen til å vise nysgjerrighet påvirker flere aspekter ved menneskets livsløp, fra utvikling av identitet og tilknytning til sosial kompetanse og tilfredshet.

Nysgjerrighet er dermed direkte relevant for vår mentale helse.

Her kan du få hjelp
Alle skoler skal ha et system for å håndtere alt som har med elevene våre å gjøre: helsesykepleier, kontaktlærer, spesialpedagoger og sosiallærere er alle en del av dette systemet. Likevel opplever mange elever å ikke bli hørt eller ikke ha noen å snakke med.

Og noen ganger trenger vi som skole hjelp utenfra. Under finner du en liste med hjelpetiltak.

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv.

SOS-Chat - Mange synes det er lettere å chatte enn å snakke i telefonen om selvmordstanker. Åpent fra 1830–2230 på hverdager og 0130 på fredager.

Kors på halsen (Røde Kors). Tlf. 800 33 321. I tillegg mulig å sende e-post (svar innen 2–3 dager).

Ungdomstelefonen, tlf. 400 00 777.

Alarmtelefonen for barn og unge – tlf. 116111

Angstringen – tlf. 22223530

Barneombudet – tlf. 22993950

Dixi, ressurssenter for voldtatte – tlf. 22444050

Hjelpelinjen for spillavhengige – tlf. 80080040

Kirkens SOS Anonym chattetjeneste: soschat.no

Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte – tlf. 80057000

LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – tlf. 22361700

Mental helse, Hjelpetelefonen – tlf. 116123

Mental helse, sidetmedord.no

Pårørendesenteret i Oslo – tlf. 22491922

Rustelefonen – tlf. 08588

Rådgivningstelefon for pårørende innen psykisk helse – tlf. 22491922

Rådgivningstelefon ved spiseforstyrrelser – tlf. 94817818

Unghjelp – tlf. 98806120

ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom – tlf. 46615000

mandag 5. oktober 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 104: Skolestart og nye læreplaner midt i en koronapandemi med Heidi Granberg


Skolestart er alltid spennende for lærere og elever. Og i år har det vært ekstra spennende - midt inne i en koronakrise vi ikke kjenner omfanget av eller vet når vil slutte. Men skolene er åpne og elevene skal ha undervisning.

Heidi Granberg er lærer på barnetrinnet i Osloskolen og har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere - og alltid har vi snakket om lærerrollen på en eller annen måte. Det skal vi gjøre nå også.

I denne episoden snakker vi om skolestart og nye læreplaner midt i en koronapandemi.

- Skolestarten har vært arbeidsom. Det har vært den mest hektiske i mine 15 år som lærer, sier Heidi Granberg.

Nye læreplaner, nye smittevernregler og nytt skoleår. Hvordan påvirker covid-19 undervisningen?

- Det jeg savner mest er å stå i døra å ta elevene i hånda om morgenen, hilse på dem. Det er den omsorgsbiten jeg synes korona ødelegger mest for i undervisningen, sier Granberg.

Og som om ikke skolestarten har vært hektisk nok kan det være overveldende med nye læreplaner. 
Hør episoden her: