lørdag 28. november 2020

Susanne Andreassen: 5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen


5 gode grunner til hvorfor man har fagdag i stedet for tentamen
Av Susanne Andreassen, lærer ved Hovedgården skole i Asker


Hvert år har ungdomsskoleelever tentamen i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Ofte er det en ordinær heldagsprøve, hvor elevene sitter og jobber med dette i flere timer.

Stort sett er dagen nokså lik eksamen som elevene møter på når de går ut av 10. trinn. Lærere forbereder elever med forberedelsesmateriell, gjennomfører en hel arbeidsdag for elevene, og får en bunke med seg hjem etterpå.

Finnes det måter å tenke annerledes på, som gjør dagen mer produktiv for både elever og lærere? Kan vi tenke annerledes når det kommer til tentamen, og kanskje heller kalle det fagdag? I dette innlegget skal jeg komme med 5 gode grunner til hvorfor man kanskje heller bør ha fagdag i stedet for tentamen som vurderingssituasjon på grunnskolen.

1. Tenk annerledes!
Hvis man tenker en fagdag i stedet, vil det åpne seg andre muligheter for å ha andre opplegg. Det kan være tverrfaglig, mer praktisk, med arbeidsmåter som gruppearbeid med vurdering, eller at man kan dele opp dagen i flere deler. I følge overordnet del skal elevene se sammenhenger mellom kunnskapsområder, og ved å samkjøre flere fag på en dag, så skaper man en større helhetstankegang. Vi som lærere kan vise i større grad hvordan fagene kan henge sammen ved at de får en hel dag til å jobbe på. Dette kan også trekkes inn i dybdelæringsbegrepet.

Det finnes ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre en fagdag: Man kan ha mattefagdag med individuell del og gruppedel. Her gjennomfører elevene en individuell del først, før siste halvdel av dagen brukes på et gruppearbeid. Her kan det være praktiske oppgaver og problemløsningsoppgaver som står i fokus. Elevene kan for eksempel samarbeide om å bygge og lage et fysisk produkt, og presentere det etterpå. Et godt eksempel på hvordan man kan kombinere både skriftlig og muntlig matematikk.

Andre eksempler er å gjennomføre det over flere dager. Her skaper man muligheter til at elevene kan reflektere over oppgaver, jobbe med det over tid, og fagdagen kan være et muntlig fremlegg.

Faglærere i ulike fag kan samarbeide om å gjennomføre en fagdag. Hva med Murder Mystery som kombinerer engelsk og naturfag? Eller Escape Room som kan inkludere mange fag? Pepperkakehusbygging i matte og mat og helse? Her er det egentlig bare friheten som setter grenser!

2. Bruk tiden elevene er mottakelige for læring, til nettopp det!
Vi er mange lærere som er enige om at elevene er mest mottakelige for læring når det er arbeid i prosess. Når det gjennomfører en tentamen så jobber de på egenhånd, får tilbakemelding fra lærer etter noen dager eller uker, og da er det ofte karakteren de kun er opptatt av. Tilbakemeldingen leses og gjemmes så ned i en skuff langt bak i hjernen. Vi minner om, og får dem til å lese det, men det er usikkert hvor mye de egentlig legger vekt på det, annet enn “hvorfor fikk jeg ikke 4?”.

Skriveforskning viser at det å jobbe i prosess er viktig for skriveutvikling. Hvorfor kan vi ikke jobbe med faget mer på den måten, selv om det er i løpet av kun en skoledag? I læreplanen for norskfaget står det at elevene skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger. Hvem sier at det må være lærerens tilbakemeldinger de skal bearbeide? Gjennom kameratveiledning må elevene snakke om oppgaveforståelse, om hvordan de har løst oppgaven, språk, grammatikk og innhold. De må bruke fagbegreper for å forklare og de snakker fag. Gjør man dette flere ganger, er min erfaring at elevene etterspør det hver gang.

3. Skap motivasjon, ikke stress!
Ordet tentamen for mange elever oppleves som skummelt i seg selv. Vi ønsker at elevene skal være motiverte for å gjennomføre vurderingssituasjoner som de lærer av, og ikke noe som de er stressa for og bare gjennomfører, uten at de sitter igjen med noe i etterkant. Vi skal skape motivasjon hos elevene, bidra til selvstendighet og utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Skolen skal være et sted hvor elevene lærer å lære, og det er vår jobb som lærere å følge dem tett i denne utviklingen. Gjør vi egentlig det når vi sier: her er oppgaven, sitt nå i 5 timer og skriv uten noen form for veiledning og hjelp.

Jeg sier ikke at ikke lærere har jobbet med opplegget på forhånd, men jeg tror at mange av elevene likevel sitter igjen med høye skuldre og mye stress for slike dager. Vi må hjelpe elevene med å takle slike oppgaver som krever at de konsentrerer seg over lengre tid. Vi skal hjelpe dem med å forstå hva det er de møter på en eventuell eksamen, for det er sluttvurderingen. Alt annet er underveisvurdering, noe vi også må påpeke for elevene (og oss selv også innimellom). La elevene få oppgaven på forhånd. Snakk sammen i klassen: hva spør oppgaven om? Hvem er mottaker? Hva er formålet? Hvilke strategier må jeg bruke for å løse denne oppgaven? Bruk tid på å lage disposisjon eller en strukturert plan over det som skal være med. Aktiver forkunnskaper, bruk læringsstrategier, bruk aktuelle kilder til å finne mer informasjon.

Ved å hjelpe elevene med å forstå hvordan og hvorfor det arbeidet er viktig, så kan det hende at vi klarer å skape en selvstendighet som de kan ta med seg videre, både i andre fag, men også videre i deres utdanning.

4. Det finnes andre kompetanser enn å sitte og jobbe i 5 timer 
Skolen har et stort samfunnsansvar når det kommer til utviklingen av elever. Ikke bare skal de ha faglig læring, sosial læring, men vi har også et ansvar for danne elevene gjennom opplevelser og praktiske utfordringer. Ludvigsen-utvalget snakket om kompetanse for morgendagen, og begreper som samarbeid, konfliktløsning og kritisk tenkning er viktig. Hvordan får vi til det når vi setter den til å arbeide i mange timer i strekk med bare ett fag?

Vi skal, må og bør gi elevene praktiske opplevelser, og de skal løse oppgaver på egenhånd og sammen med andre. Når vi setter av tid og gir dem mulighet til å fordype seg i oppgaver, så lærer de mer, og får brukt flere kompetanser.

5. Vær veileder, ikke dommer!
Dette bør være noe lærere sier til seg selv hver dag: “Vi er veiledere, ikke dommere!” Vi må ikke glemme at “den endelige” dommen ikke er før standpunkt på 10. trinn. Alt vi gjør i mellomtiden? Det er underveisvurdering, og jobben vår da er å veilede og være trenere for elevene. Hvis vi klarer å ha det som fokus når vi forbereder vurderingssituasjoner, tenker på læring og undervisningsopplegg, så tror jeg vi ser at tentamen kanskje ikke er den rette måten på, i hvert fall ikke før på 10. trinn.

Vi må hjelpe elevene i hvordan man jobber med slike oppgaver, og dermed må vi sette av tid, hjelpe dem der de er, og ha fokus på å veilede, ikke dømme. Kanskje da vil lærerne også få mindre etterarbeid, og de store rettebunkene som kan ta knekken på enhver.

-------------------------------------

Sussane Andreassen er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om vurdering, tentamen og fordelene ved å gjennomføre en fagdag.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar