tirsdag 22. desember 2020

Rekk opp hånda: En halv million nedlastinger!



Nå har Rekk opp hånda passert 500 000 nedlastinger! Tusen takk til alle som lytter, diskuterer og deler. Og tusen takk til skolefolk av alle slag som setter av tid til en prat om skole hver eneste uke.

Rekk opp hånda er en podcast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelset og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podcast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Rekk opp hånda har som mål å gi våre lyttere et innblikk i skolehverdagen. Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.


Tusen takk også til Magnus, Eskil og Stian i Både Og som sørger for at all praten faktisk havner i podcast-appn din!

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

Følg Rekk opp hånda på Instagram og Facebook.

mandag 21. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 115: De beste strategiene for læring med Olav Schewe


Hva har drone, blekksprut og kjetting med hjernen å gjøre? Hva skjer når 86 milliarder hjerneceller jobber på sitt beste? Går det an å vite hva som er best å gjøre når det gjelder læring? I så fall hvordan?

Ukas gjest er Olav Schewe. Han er forfatter av den internasjonale bestselgeren Superstudent som har solgt over 27 000 eksemplarer i Norge og er oversatt til 18 språk. Nå har han skrevet boka Superhjernen - de beste strategiene for læring sammen med Barbara Oakley, en av verdens ledende eksperter på læring.

I boka kan vi blant annet lese om fordelen ved å ha sterke kjettinger i langtidshukommelsen, og fordelene ved å memorere fakta og internalisere prosedyrer, selvdisiplin og og motivasjon.

Boka er skrevet med tanke på elevenes læring, men er like anvendelig for lærerens måte å lære bort noe.

Rekk opp hånda kommer med en ny episode hver mandag. Når du abonnerer går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!


Les også:

Boktips: Superhjernen - de beste strategiene for læring, av Olav Schewe og Barbara Oakley


Foto: Magnus Andersen / Både Og

søndag 20. desember 2020

8 nettsteder du kan bruke til uteskole


Ut i skogen, opp i trærne eller bare en ekstra tur i skolegården. Uteskole er gøy! Uteskole gir deg mange muligheter til frihet og stor grad av tilpasset opplæring. Her finner du 8 nettsteder med aktiviter og ressurser du kan bruke ute. 

Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjonen for 17 norske friluftslivsorganisasjoner, har lenge jobbet for at friluftsliv skal bli en større del av barns skolehverdag. Prosjektet Friluftsliv i skolen er opprettet for å nå et av hovedmålene i regjeringens handlingsplan for friluftsliv, der det står at "naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge".

Naturen som læringsarena: Det er mange gode grunner til å ta elevene med ut i naturen. Her kan undervisningen bli mer praktisk, konkret og aktiv. Det kan være lettere å samarbeide og jobbe med relasjoner. I tillegg får alle litt fysisk aktivitet. De har også laget et nyttig årshjul for uteskole slik at du lett kan hente tips og inspirasjon til utetimene.

På denne temasiden har de samlet ulike aktiviteter som passer for uteskole: Studere småkryp, finne bokstaver og tall i naturen, bærekraft og naturmangfold - og en rekke andre ressurser.

Hamar naturskole formidler kunnskaper om naturen og dens sammenhenger i den hensikt å gi elever i grunnskolen og ansatte i skole og barnehage innsikt, respekt, engasjement og kunnskaper om natur, miljø, friluftsliv og kulturminner.

Uteskoleveven er et hjelpemiddel for lærerne. De er en del av undervisningsprogrammet Lære med skogen. Fokus er på tverrfaglig bruk av skogen som klasserom og praktiske uteskole-aktiviteter. Uteskoleveven har hele grunnskolen som målgruppe.

Her finner du mange ressurser og aktiviteter som er nyttig for uteskolen: Friluftsliv, leker, mat og mye mer!

Udeskole er an dansk side med teori, forksning og prakis. De har dessuten et veldig nyttig årstidshjul med mange aktiviteter.

Miljølære har mange morsomme aktiviteter: Artskort, fugler ved foringsplassen, jakten å mikroplasen og mye mer!

Bonus
10 tips til uteskole i kornatid: Torgeir Haug fra Universitetet Sørøst-Norge gir deh 10 tips for morsomme uteaktiviteter.
.

mandag 14. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 114: Ønskeskolen med Elin Måge


 Hvordan ville skolen sett ut hvis vi kunne ønske oss en helt ny skole?

Er det trygt å være lærer? Er smittevernsregelene klare nok? I begynnelsen av desember skrev lærer Elin Måge en tekst på Facebook der hun annonserte at hun slutter som lærer - med tungt hjerte - og går over til en jobb i Elevkanalen. Innlegget er sett over 130 000 ganger.

Hun oppga tre grunner til å ta en pause fra læreryrket: det oppleves ikke trygt å ha nærkontakt med 180 elever i løpet av uka, smittevernsreglene er for vage og det er en enorm arbeidsmengde.

- Jeg føler at skolen er et system, hvor jeg bare er en brikke. Vi blir ikke anerkjent for jobben vi gjør, og vi blir ikke hørt, sa hun i et intervju med TV2.

De som har fulgt med på Elin Måge Bjørnegårdslærer på facebook vet at hun er an aktiv og kreativ lærer som særlig har lagt vekt på video i undervisningen.

Nå går hun over i en jobb for Elevkanalen og skal produsere flere videoer. Sånn sett er det en logisk fortsettelse av det arbeidet hun har gjort på Bjørnegård ungdomsskole i Bærum.

Elin Måge ønsker seg flere yrkesgrupper rundt elevene, mer tid til prosjekter, at lærere skal ha mulighet til å gjøre det de har lyst til å gjøre og at elevene også kan gjøre det de er gode på.

- Jeg kunne tenkt meg at vi løste opp hele timeplanen, sier Elin Måge.

Vi snakker om ønskeskolen i denne episoden av Rekk opp hånda.


Foto: Hans Kristian Heide / Både Og

torsdag 10. desember 2020

Menneskerettighetene er fortsatt verdt å kjempe for!



De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema.

Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. I 1946 begynte arbeidet med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

10. desember 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene.

I et globalt perspektiv er bevisstheten om, og respekten for menneskerettighetene større enn noen sinne. Likevel finnes det ikke et eneste land i verden der alle innbyggerne kan nyte godt av alle sine rettigheter. Alvorlige menneskerettighetsbrudd som fattigdom, diskriminering eller politisk undertrykkelse rammer fortsatt mange hundre millioner mennesker.



Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.

2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.


Se også:
FNs temaside for menneskerettigheter

mandag 7. desember 2020

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 113: Fysisk aktivitet for alle med Mina Gerhardsen


Lek, aktivitet og bevegelse. Hvorfor er fysisk aktivitet så vanskelig å få til? Hvordan skal vi skvise inn én times fysisk aktivitet på en timeplan som er full fra før? Er det noe som må ut?

De minste elevene våre sitter stille halvparten av tiden de er våkne. 15-åringen sitter stille 70 prosent av tiden de er våkne. Det er ikke akkurat bra for helsa.

Forslaget om en times fysisk aktivitet hver dag fikk flertall i Stortinget i 2017. Men Regjeringen har siden ikke gjort noe som helst for å gjennomføre vedtaket.

Kunnskapsminister foreslår til og med i årets statsbudsjett at man skal nulle hele vedtaket og ikke gjøre noe mer. Det holder ikke, mener Mina Gerhardsen.

 - Guri Melby må si: Alle skal ha dette! krever Mina Gerhardsen. Og så er det opp til kommunene til hvordan de vil løse det.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:

Slik kan elever få mer fysisk aktivitet i teoretiske fag


Foto: Magnus Andersen / Både Og

lørdag 5. desember 2020

Boktips: Notatet. Fra flau til profesjonell lærer - av Simen Spurkland


- Jeg har forsøkt å skrive den boka jeg skulle ønske jeg fikk lese da jeg tok lærerutdanningen. Boka gir deg ikke svaret på alt du lurer på, men den kan hjelpe deg å ta de første selvstendige skrittene som profesjonell lærer.

Da Simen Spurkland var ferdig med lærerutdanningen og hadde jobbet ett år i skolen skrev han et notat.

Notatet handlet om hva han skulle ønske han hadde lært mer om under lærerutdanningen. Til sammen ble det 17 punkter. Senere har han føyd til seks til og listen teller dermed 23 punkter over saker og ting vi gjerne skulle lært mer om i løpet av lærerutdanningen.

Profesjonalitet
Boka åpner med noen betraktninger rundt sveitsiske Étienne Wenger, en anerkjent pedagogisk teoretiker og praktiker. Wenger skriver blant annet om hva som kjennetegner et praksisfellesskap, og hva som skal til for å oppnå et slikt fellesskap.

- Hvis man kombinerer dette med definisjonen av en profesjon, har man mye å jobbe med når man skal utvikle sin egen profesjonsidentitet, skriver Spurkland i boka.

Det er særlig to ting som kjennetegner en profesjon:

  1. Profesjonen har en tydelig domenespesifikk kunnskap eller kompetanse.
  2. Profesjonen forholder seg til en klart definert gruppe klienter eller brukere.

I følge Wenger er det tre premisser som må med dersom et praksisfellesskap skal kunne oppstå:

  1. Et praksisfellesskap må ha et tydelig felles prosjekt.
  2. Deltagerne må ha et gjensidig engasjement.
  3. Det må finnes et felles eller delt reportoar.

Notatene
De neste kapitlene tar for seg de ulike notatene og danner hoveddelen av boka: foreldresamarbeid, planlegging, samarbeid, karakterer og vurdering, at det er lov å bli sliten og om forholdet til ledelsen.

Ideen er så god at jeg er litt misunnelig på at jeg ikke kom på den selv, men så skrev jeg heller ingen notater etter endt utdanning.

Jeg skal ikke avsløre her hva Spurkland skriver om i de ulike notatene, og hvilke tips vi kan lese om, men litt må det jo bli. Jeg liker særlig godt kapitlet om roller og relasjoner.

For er det noe man har mye av som lærer er det roller, og hvordan disse påvirker relasjonene til elever, foreldre, kolleger, ledelsen.

- Jeg ble overrasket over hvilke roller og egenskaper jeg ble tillagt uten egentlig å ha fortjent dem eller bevist at jeg mestrer dem, skriver han.

- De ble tillagt meg fordi jeg var lærer med utdanning, og da har man automatisk én eller flere roller.

Et av spørsmålene han gir til lærerne er: Kan du si to genuint positive ting om hver av elevene dine?

Personlig mener jeg er dette er et av de viktigste spørsmålene du kan stille deg selv som lærer. Og er det vanskelige å få øye på må du lete til du finner dem. Da vil det oppstå en bedre relasjon enn før du fikk øye på disse egenskapene.

Boka er et must for lærerstudenter og lærere.

Rekk opp hånda
Simen Spurkland er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om boka, om lærerutdanning og hva det vil si å være en profesjonell lærer:


Boka kan bestilles fra forlaget: