torsdag 23. desember 2021

10 grunner til å lære elever om sosiale medier



Til tross for at du må være 13 år, eller eldre, for å bruke mange av de sosiale nettverkene på nettet, er det bare å innse at mange av de yngre barna allerede bruker dem likevel. Nettsteder som Twitter, Facebook, Instagram, SnapChat, TikTok, Minecraft og mange andre har tatt nettet med storm.

Sosiale medier kan brukes på konstruktive og gode måter - også i skolen. Men som med alt annet, må det læres. Vi vet allerede at digital mobbing er et økende problem. Gode retningslinjer for håndtering av dette er viktig å ha på plass. Måten du oppfører deg på online, kan slå tilbake på deg selv offline - og i framtiden.

Sosiale medier og internett er en del av hverdagen. Derfor er oppgaven vår ikke bare å lære elevene å oppføre seg ordentlig på skolen og i samfunnet, men også hjelpe dem til å forstå og vise god oppførsel på nettet.

10 grunner til å lære elever om sosiale medier:

1. Internett er kommet for å bli. Alt du poster på nettet vil alltid finnes ett eller annet sted.

2. Konto- og personvernsinnstillingene må administreres regelmessig. Facebook endrer stadig hvordan personverninnstillingene virker. Det er viktig å ha oversikt over endringene. Selv om du ikke er "venner" med noen på Facebook, kan de fortsatt tagge deg i andre bilder. Dette kan du slippe hvis du endrer personverninnstillingene slik at ingen får lov til å tagge deg på bilder.

3. "Venner" har en ny mening i dagens verden av sosiale medier. Popularitet måles ofte etter hvor mange "venner", eller "likes", man har på Facebook, Instagram eler SnapChat. Og selv om elevene aldri har møtt alle disse "vennene" er det likevel et viktig statussymbol. Den opplevde og reelle sosiale statusen er ofte målt etter hvor mange "venner" man har og hvor mange "likes" man får. Dette er svært viktig for lærere å forstå. Og det er et viktig element å ta med seg i forhold til den sosiale- og digitale kompetansen elevene skal lære seg i løpet av skoletiden.

4. Elevene må være kritisk til det de leser - og til hva de bestemmer seg for å dele på nettet. Ulike former for sosiale medier brukes til ulike formål. Lærere må forstå de ulike bruksmåtene av ulike sosiale medier og applikasjoner; Facebook brukes ofte til å dele bilder og informasjon om familie og venner (og mye annet), Pinterest er en måte å velge og dele bilder av ting som kan være morsomme og interessante. Twitter er for raske meldinger på 280 tegn eller mindre, og brukes til å sende meldinger ut til mange mennesker via hashtags. Mange elever (og lærere!) tvitrer i vei om dette og hint – eller følger kjendiser - og på Instagram kan du dele bilder. Det er ikke alltid enkelt å skille mellom sladder og fakta. Og det er ikke alltid sånn at ting ble som du tenkte det skulle bli.

5. Sørg for å holde elevene trygge mens de er på skolen. Fler og fler elever har med sitt eget utstyr på skolen (nettbrett, smarttelefoner). På mange skoler legger de opp til at elevene skal ta med seg sine egne maskiner, smarttelefoner eller nettbrett og bruke de i undervisningen. Men vi må være bevisste på hvordan disse maskinene blir brukt når elevene er ute av klasserommet, men fortsatt på skolen. Er alle elevene våre trygge og kan være seg selv på skolen uten fare for å bli tatt opp, filmet, eller bli tatt bilde av uten at de vet, eller vil, det?

6. Noen ganger kan du som lærer finne ut om negativ atferd og bilder av elevene på nettet. Digital mobbing og utpressing er ubehagelige situasjoner elevene kan komme opp i på nettet. Lær deg hvem du skal kontakte - og hvordan du kan hjelpe elevene å engasjere seg positivt og lære seg sunt nettvett. Lær deg også hvordan du kan slå av tilgangen til sosiale medier (eller andre nettsteder) hvis det blir nødvendig.

7. Sosial kompetanse på nett og avtaler for nettbruk på skolen. Det er lett for elevene å lage falske identiteter og falske realiteter. Samtidig er det vanskelig for elevene å forstå at det andre sier og legger ut på nett, ikke er sant – eller er en sannhet som er pyntet på. En manglende forståelse av hva som er virkelig og hva som ikke er det, kan skape en illusjon av "sikkerhet" på nettet.

8. Elevenes oppførsel på nettet spores. Utover bruk av "cookies" i nettleseren din, følger mange nettsteder deg og samler informasjon om din atferd, hva du liker og hva dine interesser er på nettet. På Facebook samler annonsørene data og informasjon om deg for å målrette annonser på riktig måte og tjene mer penger fra deg. Elevenes informasjon brukes i Facebooks nye 'graf' søk. Det er ufattelig hva som vil være mulig å spores i fremtiden!

9. Å skaffe nye "venner" og "likes" kan oppfattes som et rusmiddel av hjernen. Forskning har pekt på aktiviteten for å få "venner" på Facebook lyser opp de samme områdene av hjernen som sukker og rusmidler. Det vil si at det oppleves som lystbetont og at du føler deg bra. Men - selv om det føles godt, betyr det ikke at det er bra. Lærere kan hjelpe elevene med å være kritiske tenkere, ta kloke beslutninger og vi kan lære elevene positive måter å bruke sosiale medier på.

10. Ja, selv de minste elevene vokser en dag opp. Selv om barn på bare 7 eller 8 år og bruker sosiale medier nå, er det bare 10/12 år til før de er på full fart ut i voksenlivet og søker om utdanning, eller de er på vei inn på arbeidsmarkedet. 10 år med ikke-administrerte sosiale nettverk vil definitivt ha en innvirkning når elevene suser inn i voksenlivet. Lærere og skoler bør integrere nettvett med fokus på sosiale medier inn i læreplanene. Og forhåpentligvis hjelpe elevene til å tenke fremover og bli kloke og trygge nettbrukere - online og offline.

mandag 20. desember 2021

Rekk opp hånda! ep. 172: Hva vil regjeringen med sin skolepolitikk? Med kunnskapsminister Tonje Brenna


 
Hvor langt inn i klasserommet er det greit at politikken kommer før det blir et problem for læreren? Hva skal de bestemme, og hva er det best at skolene selv får avgjøre?

Kunnskapsminister Tonje Brenna har fullført videregående skole, men har ikke tatt høyere utdannelse. I steden har hun viet arbeidslivet ditt til politikk. Er det en fordel eller bakdel?

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om hva regjeringen vil med sin skolepolitikk: Om tillitsreform, om å ikke være detaljstyrende statsråd og hvordan det skal bli bedre å jobbe i skolen.

Vi snakker også om terrorangrepet 22. juli 2011. Da var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen – og på å forberede sommerleiren på Utøya. Det har resultert i boka 22. juli og alle dagene etterpå (Kagge forlag, 2021)I denne åpne og tankevekkende boka forteller hun om dagene og årene etter terroren.



Foto: Martin Johannessen

søndag 19. desember 2021

Åtte punkter til prosessorientert skriving



Prosessorientert skriving er en god metode å bruke dersom du skal bli bedre til å skrive og produsere tekster. Metoden kan brukes på fagtekster, fortellinger, dikt og alle andre former for tekstproduksjon i skolen.

Prosessorientert skriving defineres på forskellige måter, men kjernen er at teksten utvikles gjennom flere skrivefaser, med vurdering underveis. Dette kan skje mellom elev og lærer, men også involvere flere elever som vurderer hverandres tekst.

I dette blogginnlegget beskriver jeg åtte punkter til prosessorientert skriving:

1. Idéfase
I denne fasen skal du lete etter idéer. Du kan gjøre det alene, sammen med andre andre, eller snakke med læreren. En annen metode er idémyldring i fellesskap; Hva er relevant å skrive om? Bruk hv-spørsmål: hva, hvem, hvorfor, hvor, hvordan.

Denne fasen omfatter forarbeid og innsamling av informasjon. Husk at å skrive er en dynamisk prosess og at selve teksten blir til underveis.

2. Idéutforming
Bruk litt tid på å velge den idéen du vil gå videre med. Lag for eksempel tankekart, venndiagram eller temakart.

Her kan du komme igang med det første utkastet. Her skal du forsøke å strukturere den informasjonen du har funnet til nå. Lag en skisse. I denne fasen er innhold viktigere enn selve teksten. Vi legger ikke så stor vekt på det språklige ennå.

3. Respons
Nå skal du få reaksjoner på teksten din fra de andre i gruppa og læreren. Husk at dette ikke er en “dom” over teksten, men reaksjoner og forslag du kan jobbe videre med. De som gir respons skal legge vekt på det positive i teksten din. Det er viktig at responsen er så konkret som mulig (trekk fram eksempler i teksten - hvorfor er det bra?).

4. Første utkast - “kladd”

Her skal du presentere teksten akkurat slik den ser ut . Du skal få tilbakemelding på formen på teksten, inndeling i avsnitt og hvordan du uttrykker deg.

5. Finpuss og klargjøring
Dette er en korrekturlesing (som læreren gjør). Her skal vi se på rettskriving, ordvalg, begreper, tegnsetting i tillegg til selve formen på teksten (forrige punkt).

I denne fasen kan det hende at du vil lage et nytt utkast. Da skal læreren lese korrektur en gang til.

6. Sluttføring
I denne fasen skriver du ferdig selve teksten du jobber med.

7. Utgivelse/innlevering
Med utgivelse mener vi enten innlevering eller at teksten skal publiseres (for eksempel på en skoleblogg)

8. Vurdering og evaluering
Først skal læreren rette alle tekstene og gi tilbakemelding. Alle de andre på gruppa skal også gi (positive) tilbakemelding på den teksten du har skrevet.

Les mer:



Læremidler og arbeidsformer i prosessorientert skriving (Udir)

mandag 13. desember 2021

Rekk opp hånda! ep. 171: Skolekritikk, salamandertest, pølsefabrikk og disiplindugnad - med Simon Malkenes



Jens Bjørneboes skolekritikk i “Jonas” er fortsatt relevant, skriver Simon Malkenes i sin nye bok, “Salamandertesten”. Malkenes har blitt like synonymt med skolekritikk nå, som Bjørneboe var på 50-tallet.

Simon Malkenes er kjent for de fleste skolefolk gjennom offentlig debatt og bøkene “Bak fasaden i Osloskolen” i 2014, “Det store skoleeksperimentet" i 2018 og nå med “Salamandertesten” (2021). Og facebookgruppa Livet bak fasaden i Osloskolen er fremdeles meget aktiv.

Det er en omtale av “Jonas” i VG i 1955 som er utgangspunktet for boka: “Krisen i pedagogikken skyldes det sosialøkonomiske syn på menneskene, pedagogikken møter et trykk fra ikke-pedagogiske synspunkter som går ut på at skolevesenet må drives opp til høyeste effektivitet.”

Det er nettopp dette trykket fra det ikke-pedagogiske som også danner noe av kjernen i Malkenes sin kritkk av skolen, der økonomiske begreper som effektivitet har erstattet de pedagogiske.

- Læreren må må være bevisst at han jobber med skjøre og undrende barnesinn i et klasserom, skriver han i "Salamandertesten".

Han fikk Fritt Ords honnør i mai 2018 for “hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Oslo-skolen”. Nå er han sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og jobber på en doktorgrad.


Vi snakker om skolekritikk, salamandertest, pølsefabrikk og disiplindugnad i ukens episode av Rekk opp hånda.


Foto: Martin Johannessen

fredag 10. desember 2021

Ledig stilling som barnetrinnslærer på Nyskolen i Oslo



Nyskolen i Oslo søker en barnetrinnslærer

Allmenlærere/grunnskolelærer, gjerne med ekstra kompetanse innen lese- og skriveopplæring

100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 22. desember 2021

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

Nyskolen i Oslo søker deg som er en engasjert, menneskekjær og faglig sterk lærer, du som har ild i hjertet og is i magen, og rett og slett liker å være sammen med barn. Du er grunnskolelærere med utdannelse til å jobbe på 1. - 4. trinn, og aller helst har du ekstra kompetanse på og/eller erfaring med begynneropplæring. Du trives med å jobbe sammen i team, og har lyst til å drive pedagogisk utviklingsarbeid - både faglig og knyttet til demokrati, trivsel og aldersblanding. og har egen nysgjerrighet og lærelyst intakt, og er klar for å både lære selv og lære bort.

På Nyskolen i Oslo får du spennende arbeid i et engasjert og inspirert kollegium. Du får stor innflytelse og tilsvarende ansvar, og vil ha tett kontakt med både elever, foreldre og kolleger. Du vil lære om og delta i Nyskolens utstrakte direktedemokrati og arbeider ut fra et helhetlig syn på elevene. Du får mulighet til å lære om dialogisk pedagogikk, problemløsning gjennom samarbeid og vår tverrfaglige prosjektmodell Heureka, og du bidrar til å videreutvikle en helt særegen og unik liten skole med direktedemokrati, aldersblanding og stor grad av tverrfaglighet.

Om Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er en friskole med 115 elever fra 1. til 10. trinn og ligger sentralt på Kampen/Vålerenga. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er ukentlig med på å diskutere, drøfte og bestemme saker som angår skolehverdagen. Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. Klassene er små, slik at læreren har god mulighet til å følge opp hvert enkelt elev tett.

Elevene jobber med tverrfaglige prosjekter flere perioder hvert år, kalt “Heureka”. I disse periodene fordyper elevene seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Hver elev ender opp med en skriftlig rapport, en presentasjon og et estetisk uttrykk.

Skolen jobber etter prinsipper for dialogisk pedagogikk. Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. Det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag, og elever og voksne har praktiske oppgaver i og for fellesskapet.

Manifestet for Nyskolen i Oslo er et dokument som klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo og Nyskolens skolefritidsordning uansett funksjon på skolen. Den uttrykker også skolens forventninger til elever og foreldre. Visjonene er konkretisert i blant annet vår lokale læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse.

Arbeidsoppgaver
  • utarbeide periodeplaner og undervisningsopplegg
  • gjennomføre undervisning og legge til rette for elevenes læring
  • utarbeide individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog
  • delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt
  • samarbeid med foreldre, andre lærere og eventuelle eksterne samarbeidspartnere (PPT o.l.)
  • delta på skolens fellesmøter og det pedagogiske utviklingsarbeidet
  • kontaktlæreransvar

Krav til kvalifikasjon
  • utdannet lærer, gjerne allmennlærer, med 60 studiepoeng i matematikk eller norsk
  • gode muntlige og skriftlige norskferdigheter

Personlige egenskaper
  • gode samarbeidsevner
  • evne til å jobbe strukturert og selvstendig
  • gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og bar
  • høy omstillingsevne
  • positiv og løsningsorientert
  • kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
  • være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom
  • være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering

Vi kan tilby
  • lønn etter avtale og tilpasset arbeidstidsavtale
  • medlemskap i Statens pensjonskasse
  • morsomt og hyggelig arbeidsmiljø
  • en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
  • høy lærertetthet
  • en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt
  • behandlingsforsikring hos Gjensidige

100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 22. desember 2021

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

onsdag 8. desember 2021

Rekk opp hånda! ep. 170: Koronatiltak og konsekvenser - med Tonje Brenna


 
I går strammet regjeringen tiltakene mot korona og innførte trafikklysmodellen for skolen igjen. Men det er opp til kommunene om hvilket nivå de skal legge seg på, basert på kunnskap om smittespredning lokalt. Flere kommuner har allerede innført gult nivå i barnehager og skoler.

Både Utdanningsforbundet og Fagforbundet advarte regjeringen i går mot en ny runde med merarbeid, inndeling i kohorter og trafikklysmodellen i skoler og barnehager. De vil heller ha kortere dager.

Skolenes Landsforbund har signalisert at de ønsket seg et gult tiltaksnivå og er fornøyd med de nye tiltakene. Utdanningsforbundet har vært mer skeptisk til dette og peker på at det er to kriser på gang: en koronakrisen og en kapasitetskrise.

Kapasitetsproblemene er noen steder så store at Utdanningsforbundets leder mener det riktig er å vurdere redusert åpningstid lokalt i barnehagene, kanskje også et begrenset tilbud i skolen.

– Slik situasjonen er nå, mener jeg vi må la den enkelte leder i barnehager og skoler kunne redusere tilbudet dersom de ikke har tilgang på nok personell. Jeg tror dette er eneste måten vi kan klare å holde skoler og barnehager åpne på, sier Steffen Handal Handal.

Men det ble altså en ny runde med trafikklysmodellen. I denne ekstraepisoden av Rekk opp hånda snakker jeg med kunnskapsminister Tonje Brenna om de nye koronatiltakene og hvilke konsekvenser disse for for elever og lærere i skolen.

mandag 6. desember 2021

Rekk opp hånda! ep. 169: Delingskultur i skolen - med Ida Dahl og Kjetil Hope (Addito)


 
Lærere deler undervisningsopplegg på nett og i sosiale medier som aldri før. Mye er gratis å bruke og noe koster penger. Er det et problem? Hvordan står det egentlig til med delingskulturen blant skolefolk?

- Det er en uting at lærere må betale for undervisningsopplegg av egen lomme, sier Ida Dahl og Kjetil Hope.

Ida Dahl jobber nå fulltid med Neddy (digital planlegging) og Addito, en delingsplattform for undervisningsopplegg. Kjetil Hope er lektor på Gjøvik videregående skole der han underviser i norsk og historie. Han en ivrig deler av undervisningsopplegg på sosiale medier og jobber i tillegg med Addito.

Vi snakker om verdien av god delingskultur blant lærere i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Problemet er ikke kvaliteten på oppleggene, men at folk ikke deler, sier Kjetil Hope.


Sjekk ut disse:




Undervisningsopplegg på nett:

Addito: Delingsplattform for undervisningsopplegg (gratis)

Undervisningsplan: Delingsplattform for undervisningsopplegg

Neddy: Digital plattform for planlegging (gratis)

Undervisningsmetoder: Undervisningsopplegg i bøtter og spann, mest for småtrinnet

Kittys oppgaver: Oppgavebank for lærere

Grupper for lærere på Facebook: Grupper for lærere - sortert etter fag og tema

fredag 3. desember 2021

Høytlesing fremmer god språkutvikling



Visste du at høytlesing er bra for barnas språkutvikling og språkforståelse? Når du leser lærer barna hva ordene betyr, og hvordan en historie er bygget opp. Å lese for små barn støtter utviklingen av barnas egne leseferdigheter.

Av Martin Johannessen

Lesekompetanse er et vidt begrep. Det omfatter alt fra avkoding og forståelse, til å innhente informasjon fra ulike kilder, å velge, vurdere, tolke og analysere kritisk. Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet.

“Lesekompetanse er både en viktig del av dagliglivet og en nødvendig kompetanse for å kunne fungere i samfunnet, både sosialt, i utdanning og i arbeidslivet, skriver Astrid Roe i boken “Lesedidaktikk. “Samtidig er det en svært komplisert prosess som er påvirket av mange faktorer, som alle er med på å avgjøre hvor vellykket lesingen skal bli”.

Høytlesing er en aktivitet som bør strekke seg langt utover det å lese for barna hjemme før de begynner på skolen. Du bør fortsette å lese så lenge barna vil høre. På skolen bør du som lærer lese høyt for elevene gjennom hele skoleløpet, både i skoletiden og på SFO. Høytlesing bør være en integrert del av skrive- og leseundervisningen.

Hva sier forskningen?
Elevenes lesekompetanse er altså knyttet til høytlesing. Lesekompetansen utvikler seg i løpet av skoletiden. Fra enkle tekster som rim og regler, til romaner som handler om livets store spørsmål.

- Det er all grunn til å tro at høytlesing fremmer en god språkutvikling, selv om også mange andre faktorer spiller inn, sier professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Kristian Emil Kristoffersen.

I en stor undersøkelse, der forskere har fulgt 19 000 barn født på begynnelsen av 2000-tallet, viser det seg at de som regelmessig ble lest høyt for, utviklet seg raskere og bedre enn andre barn.

– Å bli lest for som liten har en merkbar og målbar effekt på hvordan barnets hjerne bearbeider historier og forbedrer språkforståelsen, sier John Hutton ved Cincinnati Children’s Hospital Medical Center.

Det er imidlertid ikke nødvendig å presse på for at barnet skal lære seg å lese flere år før skolestart, dersom barnet ikke er interessert selv. Etter noen år har barn som lærer å lese veldig tidlig, ikke store fordeler foran barn som følger vanlig leseopplæring.

Høytlesing i klasserommet
“Høytlesing kan være velegnet til å etablere en varig klasseromskultur for lesing. Høytlesing er ikke avhengig av den enkelte elevs evne eller vilje til å lese selv, den gir alle elevene lik tilgang til teksten, og alle blir ferdig med leseaktiviteten samtidig”, skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider. “Læreren har mulighet for å stoppe opp og samtale med elevene om personer, hendelser og handlinger, skape undring, refleksjon, identifikasjon og invitere elevene til å gjøre sammenligninger.”

God leseopplæring innebærer også at alle lærere er rollemodeller som formidler til elevene sine noe om hva de leser i fritiden, som for eksempel at de deler gode historier, leser korte utdrag som en har lagt spesielt merke til eller gjenforteller noe av det de har lest. Leseglede smitter!

Boktips
Mange leser høyt for barna når de spiser, men det bør ikke være den eneste gangen i løpet av skoledagen at dette skjer. Å lese høyt er noe du kan gjøre i alle fag. Det finnes en bok for det meste, men det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilke bøker du skal lese. Lesesenterets lesegledere er et godt sted å starte. De har mange og gode tips. Jeg har også laget tre lister med tips til bøker på Lærerbloggen:

Disse bøkene kan du lese høyt på barnetrinnet
Disse bøkene kan du lese høyt på ungdomstrinnet
Disse bøkene kan du lese høyt på videregående


Det er ingen grunn til å slutte med høytlesing bare fordi elevene blir eldre. Høytlesing gir en glimrende anledning til å føre ungdommen inn i litteraturens magiske verden. Dessuten gir høytlesing gode anledninger til å samtale om språk.

Lesekompetansen utvikler seg i løpet av skoletiden. For alle alderstrinn er det viktig å tilpasse valg av bøker til elevenes kunnskaper og ferdigheter til å forstå. Likevel kan du utfordre elevene, og gjennom bøkene utvikle kunnskaper og ferdigheter. Heldigvis finnes det ingen fasit på hva som er en god bok!

Barn som blir lest høyt for har mye større sjanse for å utvikle leselyst og engasjement for lesing. Det er vårt ansvar som lærere og skolefolk å sørge for at dette skjer.

Bare gode grunner til høytlesing
Foreningen !les lister opp 10 gode grunner til å lese høyt for barnet:
  1. Høytlesing er et godt utgangspunkt for å snakke om livet.
  2. Høytlesing er et godt utgangspunkt for å snakke om livet.
  3. Høytlesing stimulerer barnas fantasi og nysgjerrighet.
  4. Høytlesing bidrar til å øke barnets sosiale ferdigheter.
  5. Høytlesing stimulerer barnets språkutvikling.
  6. Høytlesning fører til bedre leseferdigheter.
  7. Høytlesing fører til bedre skriveferdigheter.
  8. Høytlesning trener barnets konsentrasjonsevne.
  9. Barnet får positive erfaringer med lesing.
  10. Dere deler en kunstopplevelse.

Det er med andre ord bare gode grunner til å sette av tid til høyrlesing i klasserommet. Les begrunnelsene her.

Lesing i klasserommet
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Susanne Andreassen om konsentrasjon, tålmodighet, og om lesing av bøker i klasserommet.


Se også:

Boktips for 16-19-åringer

Ungdomsbøker på nynorsk

Liste over klassiske barnebøker

Høytlesing gjør barna skoleflinke

Høytlesing: Amen eller ja, men...

Läs högt för era barn!

Å lese for barna utvikler hjernen deres

Slik endrar lesing hjernen din





Om årets beste ungdomsbøker i 2021: IBBY 2021




mandag 29. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 168: Mobbeforebygging i fellesskapsperspektiv - med Selma Lyng og Jorun Sandsmark



Det er de voksnes ansvar at elevene opplever tilhørighet til fellesskapet på skolen. Det er de voksnes ansvar at alle elevene blir inkludert. Men; Elevundersøkelsen høsten 2020 viser at cirka 6 prosent av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som blir mobbet av medelever er stabil, mens andelen som blir mobbet av lærere synker. Samtidig øker andelen elever som mobbes digitalt.

Mobbing er mekanismer der utrygghet sprer seg i grupper, mer enn individuelle årsaker hos enkeltbarn. Mobbing er altså sosiale prosesser på avveie.

Arbeidet mot mobbing har likevel vært (og er vel fremdeles) rettet mot enkeltelever og ikke mot skolen som helhet. Hvorfor er dette så vanskelig å snu?


Jorun Sandsmark er spesialrådgiver i avdeling oppvekst, kultur og utdanning i KS og alt som har med lærerutdanning og profesjonsutvikling å gjøre. Sammen med Frode Restad er hun en av redaktørene av boka “Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv”.

Selma Lyng er seniorforsker ved OsloMet og har en doktorgradgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun forsker på skolemiljø, mobbing og krenkelser og tverrprofesjonelt samarbeid i skolen - desentralisert kompetanseutvikling (DeKomp). Hun er en av bidragsyterne i boka og skriver om fellesskapende didaktikk og undervisning, og om utfordringer og muligheter.

Vi snakker om fellesskapende didaktikk og undervisning som forebygging mot mobbing i ukens episode av Rekk opp hånda.



Boktips:

Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv, av Jorun Sandsmark og Frode Restad
Boka presenterer en forståelse av mobbing som sosiale prosesser på avveie, forårsaket av barn og unges eksistensielle behov for å høre til og frykt for å bli utestengt fra fellesskapet. En slik forståelse krever nye tiltak og strategier for å forebygge mobbing gjennom å bidra til at alle elever opplever at de er en del av fellesskapet i skolen.

Gjennom begrepet fellesskapende didaktikk retter boka oppmerksomheten mot skolens kjernevirksomhet – undervisningen – og hvordan denne kan skape fellesskap mellom elever og forebygge mobbing. Praktiske erfaringer og refleksjoner fra lærere, ledere og skoleeiere viser hva mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv kan være, og hvordan det kan utøves.

Bokas hovedbudskap er at det er mulig å tenke nytt i arbeidet mot mobbing.

Foto: Martin Johannessen

lørdag 27. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 167: 10 nettsteder du kan bruke i norsk



Jakten på gode nettsteder til bruk i undervisninga tar aldri slutt og det dukker stadig opp nye nettsteder som er relevant og interessant for akkurat ditt fag.

I denne episoden tipser jeg deg om 10 gode nettsteder du kan bruke i norsktimene. På alle nettstedene finner du mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Nyttig til både planlegging og gjennomføring av undervisning.

mandag 22. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 166: Ungdom som flykter til Norge - med Ingeborg Aspfors-Sveen, Mohd og Shilan Ahmadian


 
Mohd hadde bodd hele sitt liv i en palestinsk flyktningleir utenfor Damaskus i Syria. Familien hadde bodd der i generasjoner, helt siden 1948. Han var 16 år og satt og spilte Counter-Strike da bombeangrepet kom.

- Det var som om krigen i spillet fylte rommet mitt, sier han. Mohd forteller sin historie om oppveksten i en flyktningleir og den dramatiske flukten til Norge i denne episoden av Rekk opp hånda.

Det er over 80 millioner flyktninger i verden og cirka 34 millioner som har flyktet fra sitt hjemland til et annet land. I snitt er de som flykter på flukt i 17 år! Noen av dem kommer aldri frem. Noen av dem kommer til Norge og noen av dem er ungdommer. Hvorfor måtte de flykte?

I mange norske klasserom sitter det elever som har flyktet. Dette er ungdom som har forlatt alt de eier, reist fra stedet de kalte hjem, og gått en farlig vei i håp om å finne trygghet.

Shilan Ahmadian og Ingeborg Aspfors-Sveen er begge lærere i videregående skole. Sammen med Camilla Bruu Næsmo har de skrevet boka Fortellinger om flukt. Boka er basert på intervjuer med 10 ungdommer de har møtt gjennom årene som lærere. Alle var ungdommer da de kom til Norge. Alle bærer med seg sterke historier og et ønske om å fortelle dem videre

Boka løfter fram forskjellige sider ved det å flykte, og sammen gir historiene innblikk i temaer som ensomhet, identitet, utenforskap og håp. Målet med boka er å gi unge mennesker bak statistikken og nyhetsoverskriftene et ansikt. De ti historiene er fortalt av skoleelever til lærere, og så gjenfortalt i bokform av disse lærerne.

Historiene i boka egner seg godt å bruke i undervisningen. Hver historie er illustrert av Stian Hole og har en faktatekst som gir deg nødvendig kontekst som en ramme til historiene. I innledningen får du tips til hvordan du kan bruke tekstene i klasserommet.


Foto: Martin Johannessen

lørdag 20. november 2021

Undervisningsressurser om 22. juli-terroren 2011


 
Terrorangrepet 22. juli 2011 er en av få eksplisitte hendelser som er med i de nye læreplanene. Det betyr at vi lærere må ha nok kunnskap og kompetans for å undervise om dette i klasserommet.

22. juli er omtalt i samfunnsfag under tverrfaglig tema:

Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.

I dette blogginnlegget har jeg samlet en rekke gode ressurser du kan bruke i planleggingen og gjennomføringen av undervisning om 22. juli. Du finner undervisningsopplegg, ressurser, boktips, tekster, filmer, tv-serier, podcaster, videoer, taler og mye mer.

Podcast
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med lærer Kenneth Bareksten og Stine Furan, formidler ved 22. juli-senteret i Oslo, om å undervise om 22. juli-terroren:



Ti år etter terrorangrepet 22. juli 2011 har det kommet flere gode bøker som kan bidra til å gi nye perspektiver på terroren og konsekvensene av den. Anbefalt av NRK.

22. juli-senteret skal formidle kunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Gjennom utstillingerundervisning og dokumentasjon, vil 22. juli-senteret bidra til en historiebevisst forvaltning av minnet om terrorangrepet, for skoleverket og allmennheten. Senteret skal tilrettelegge for diskusjon og refleksjon om 22. juli 2011 og beslektet tematikk, i lys av historiske og samtidige, nasjonale og globale spørsmål.

Gjennom undervisning som vektlegger elevmedvirkning, skal 22. juli-senteret bidra til å styrke elevers demokratiske ferdigheter og historiebevissthet, og bidra til at kunnskap om, årsaker til og konsekvenser av 22. juli 2011 formidles til nye generasjoner.

Her finner du læringsressurser som er egnet til for- og etterarbeid i forbindelse med deltakelse i et av 22. juli-senterets undervisningstilbud, og til selvstendig bruk i undervisningen om 22. juli. Ressursene kan filtreres etter temaer som kan være relevante å ta opp i forbindelse med undervisning om 22. juli, og/eller etter relevante kompetansemål for fag på ungdomstrinnet og for videregående.

Utstillingen i 22. juli-senteret handler om vanskelige temaer og kan gi barn tanker om død og sorg. Selv om små barn ofte ikke forstår disse begrepene fullt ut, kan de likevel få sorgreaksjoner og vise sterk medfølelse for andre. Foreldre bør fortelle om terrorhendelsene 22. juli 2011 på en måte som er tilpasset barnets alder.

Du finner også lenker til flere eksterne ressurser nederst i saken.

Her finner du en rekke taler både som tekst og video fra det offisielle Norge etter 22. juli-terroren, inkludert daværende statsminister Jens Stoltenberg og Kong Harald.

Undervisningsøkten handler om årsaker til terroren 22. juli 2011, da Norge ble utsatt for sitt hittil største terrorangrep. Økten er bygget opp rundt forskjellige kilder. Ulike årsaksforklaringer er presentert, uten at de gir noen endelige svar. Denne økten egner seg godt for et tverrfaglig opplegg med norskfaget. Økten er primært for vgs, men kan også vurderes for 10. trinn.

Utøya er en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Utøya tilrettelegger for politisk engasjement, debatt og deltakelse for gjester fra inn- og utland, og hvert år kommer titusenvis norsk og internasjonal ungdom til vårt demokratisenter for å få verktøy til å skape en bedre verden.

- Vi er en pedagogisk læringsarena for ungdom, fordi vi tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier.

I tillegg er Utøya et verdig minnested for nye generasjoner, fordi vi aldri skal glemme 22. juli 2011.

Her finner du undervisningsopplegg og andre ressurser fra Demokrativerkstedet på Utøya.

Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

Wergelandssenteret: Lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli
Her finner du en rekke gode ressurser og du kan søke på tema, fag og trinn.

Fritt Ord og Foreningen !les har samarbeidet om å lage en gratis antologi med utdrag fra bøker som berører 22. juli.

22. juli 2011 opplevde Norge sitt største terrorangrep siden 2. verdenskrig. Hva kan ligge bak slike handlinger? Hvordan kan vi bruke kildekritikk for å unngå at noe slikt hender igjen?

Her ligger en samling av noen utvalgte taler og artikler som er holdt og skrevet av nåværende og tidligere statsminister etter 22.juli 2011.

En søvnig sommerdag i 2011 eksploderer ei bombe på nesten 1 tonn i Regjeringskvartalet i Oslo. En enslig høyre-ekstrem terrorist står bak angrepet som dreper 8 personer og skader flere hundre. Norge og verden er i sjokk.

Podkast: 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet? (Universitetet i Oslo)
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

De tar imot de skadde. De trøster de etterlatte. De prøver å forstå. Dette er historien om de som var på jobb da terroren rammet Norge.

"Arven etter 22.juli" handler om det siste tiåret i Norge, sett gjennom øynene til tre ungdommer som overlevde terroren. Hvordan har det gått med livene deres etter at rosene forsvant og rettsoppgjøret var fullført? Og har vi som samfunn klart å holde løftene fra rosetogene om mer demokrati, toleranse og humanisme?

Film: Utøya 22. juli (Regi: Erik Poppe, 2018) (TV2 Viaplay)
Filmen handler om dagen vi aldri glemmer, men vanskelig kan forstå. NRK skriver:

"Utøya 22. juli er alt annet enn lett å se, men den er uhyre godt laget, vanvittig godt spilt og den er et ekstremt viktig ledd i å adressere terroren som rammet oss alle."

Film: Til ungdommen (Regi: Kari Anne Moe, 2012) (Filmrommet)
De ville forandre verden. Så kom sommeren som forandret dem. "Til Ungdommen" følger fire politisk engasjerte ungdommer fra sommeren 2009 til høsten 2011. Fire unge som vil noe, som tør si hva de mener om det samfunnet vi lever i, som vil gjøre verden til et bedre sted.

Sana, Henrik, Haakon og Johanne er medlemmer av hvert sitt politiske ungdomsparti, og forbereder seg til valgkampen 2011 med intens debattrening. 22. juli følger filmteamet Johanne på Utøya, og reiser deretter tilbake til Oslo for å møte Sana i sentrum på ettermiddagen. Så smeller det…

Film: Rekonstruksjon Utøya (Regi Carl Javer, 2018)
Seks år etter terrorangrepet kommer fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge. De er sammen med tolv ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe. En psykolog er tilstede i hele prosjektet. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya. Denne filmen dokumenterer prosessen.

Film: Generasjon Utøya (Regi: Aslaug Holm og Sigve Endresen)
Fire unge kvinner som overlevde Utøya har valgt å fortsette sitt sterke politiske engasjement. De tør drømme om og kjempe for en bedre framtid.

De unge politikerne opplevde å bli dødelig såret, eller de så sine venner og kjæreste bli drept. Felles for dem alle er at de er tvunget til å bearbeide det som skjedde, og har valgt å jobbe aktivt videre for det de tror på. De kjemper videre ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av en hel ungdomsgenerasjon, samtidig som de gir håp til et helt land og folk.

De som begynner på ungdomsskolen til høsten, var bare to–tre år da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker. De husker ikke hvor de var, eller hvordan de fikk høre om terroren. De husker ikke hvordan vi voksne stimlet sammen rundt tv-en, fulgte med på nettavisene og sendte SMSer for å forsikre oss om at alle kjente var trygge.

Artikkel: Alle skal nå lære om 22. juli på skolen (Dagsavisen, 2021)
Når de går ut av 10. klasse skal alle norske elever ha lært om terroren 22. juli. Men når og nøyaktig hvordan, er opp til lærerne og skolene.

Artikkel: Oppdraget om å lage lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli (NTNU)
- Parallelt med at vi har jobbet med oppdraget, har det også pågått en diskusjon om hvorvidt 22. juli burde nevnes eksplisitt som et tema i de nye læreplanene som ble innført nå høsten 2020. Det ble til slutt sånn at 22. juli er eksplisitt nevnt – i planen for samfunnsfag, i tilknytning til det tverrfaglige temaet "demokrati og medborgerskap".

Nettressurs: Demokrativerksted på Utøya
Ressursen strukturerer kunnskap knyttet til 22. juli i 7 tema:

1. Angrepene og redningsarbeidet: Hva skjedde 22. juli 2011?

2. Ofrene: Hvem ble rammet, på hvilke måter og hvordan går det med oss?

3. Tidlige kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan reagerte den norske offentligheten på 22. juli?

4. Rettsprosessene: Hvordan har det norske rettsvesenet behandlet gjerningsmannen og ofrene?

5. Motiver: Hvilke motiver hadde gjerningsmannen for å gjennomføre angrepene 22. juli?

6. Senere kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan er 22. juli behandlet i kulturelle uttrykk og i offentlige samtaler etter dom i straffesaken?

7. Ivareta og videreutvikle demokratiet: Hvordan kan og vil vi organisere samfunnet vårt for å gjøre nye terrorangrep lite sannsynlige/for å begrense skader ved nye angrep? Hvordan skal vi handle for å forebygge og motarbeide anti-demokratiske tendenser i samfunnet?


Foto: Roser på minnekonserten, 22. juli 2012 / fotograf Vegard Grøtt NTB Scanpix

onsdag 17. november 2021

Boktips: "Helhetlig vurderingspraksis i skolen" av Kjell Evensen



Kjell Evensen er lærer og har skrevet boka Helhetlig vurderingspraksis i skolen. Der skriver han om hvordan lærer og skoler bør arbeide med en helhetlig vurderingspraksis for å møte de forventningene som stilles til vurderingsarbeidet. Du finner mange gode tips til strukturert arbeid med vurdering på ulike måter og i ulike tidsspenn som gradvis er med på å utvikler en god vurderingskultur. Boka anbefales på det varmeste!

Kjell Evensen har blogget om vurdering i flere år og jobbet som lærer på ungdomstrinnet. Han satt i læreplangruppa som jobba med samfunnsfag i forbindelse med fagfornyelsen. Nå jobber ved Høgskolen i Innlandet på avdeling for lærerutdanning og pedagogikk.

Å jobbe med vurderinger av elevenes arbeider; tekster, innleveringer, fremføringer, tar mye av tida til oss lærere. Det er lite som angår elevene mer enn vurderingene de får. Hvordan står det til med elevmedvirkningen på dette området?

Denne boka vil bidra til at lærere og skoler kan utvikle en helhetlig vurderingspraksis i tråd med læreplanverket og vurderingsforskriften.

Vi snakker om forskjellen på å vurdere ferdigheter og å vurdere kompetanse i denne episoden av Rekk opp hånda:


Boka er delt inn i åtte kapitler med tilhørende refleksjonsoppgaver, som kan brukes individuelt eller som utgangspunkt for videre arbeid i profesjonsfellesskapet.

Kapittel 1: Nye føringer og forventninger
Overordnet del av læreplanverket gir lærere og skoler et stort handlingsrom - større enn tidligere læreplanverk. Innenfor dette handlingsrommet kan skolene gjøre profesjonelle vurderinger for å utføre arbeidet sitt til beste for elevenes læring og læringsmiljø.

Kapittel 2: Vurdering og lærelyst
Ifølge forskrift til opplæringsloven § 3-3 er et av formålene med underveisvurderingen at den skal bidra til lærelyst. Arbeidet lærerne og elevene gjør med vurdering, skal gi elever lyst til å lære mer, forbedre arbeidet sitt og øke kompetansen.


Kapittel 3: Å vurdere kompetanse
Dette kapitlet hadde jeg stor nytte av! Det nye kompetansebegrepet har blitt mer komplekst. Hva er forskejllen på å vurdere ferdigheter, kunnskaper og kompetanse?

Kapittel 4: Elevmedvirkning
Det er som sagt lite som angår elevene mer enn hvilke vurderinger de får. Elevmedvirkning i undervisning og vurdering skal gi elevene muligheter til å påvirke sin egen faglige og sosiale utvikling.


Kapittel 5: Tilbakemeldinger
Det finnes mange typer tilbakemeldinger. Alle står sentralt i elevenes læringsprosess. Skoleforskere har for lengst funnet ut at disse tilbakemeldingene har stor effekt.

Kapittel 6: Underveisvurdering og standpunktvurdering
Formålet med underveisvurderingen er å fremme læring, bidra til lærelyst og gi informasjon om hvilket nivå elevene presterer på underveis. Alt som skjer frem til standpunkt, er underveisvurderinger.

Kapittel 7: Dokumentasjon
Vurderingsforskriften krever ikke at underveisvurdering skal dokumenteres. Årsaken til dette er at underveisvurdering er en prosess. Dette kapitlet handler om hva slags dokumentasjon som er hensiktsmessig.

Kapittel 8: Utvikling av helhetlig vurderingskultur
Gjennom stadig å arbeide med en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis, tolkning av regelverk og praksisnær utforsking, kan skolene over tid utvikle en helhetlig vurderingspraksis basert på lovverk og korskning - i en lokal kontekst.

mandag 15. november 2021

Rekk opp hånda! ep. 165: Å undervise om 22. juli - med Kenneth Bareksten og Stine Furan


 

Terrorangrepet 22. juli 2011 er en av ganske få hendelser som er med i de nye læreplanene. Det betyr at vi lærere må ha den kunnskapen og kompetansen som trengs for å undervise om dette i klasserommet.

Hvordan skal vi undervise om 22. juli? Hva med de yngste elevene?

Kenneth Bareksten er lærer på Engebråten ungdomsskole i Oslo der han er kontaktlærer og underviser i norsk og krle. Han har nylig vært på lærerkurs om 22.juli-terroren på Utøya. Det er et kurs som arrangeres på Utøya av Wergelandsenteret, FN-Sambandet, Utøya demokrativerksted og 22. juli-senteret.

Stine Furan er utdannet lærer og historiker. Hun er nå rådgiver og formidler ved 22. juli-senteret i Oslo. Og altså en av arrangørene til dette lærerkurset. 

- Ikke vær redd for å snakke om 22. juli klasserommet, sier hun.

Kenneth Bareksten og Stine Furan er gjester i ukas episode av Rekk opp hånda.



Her har jeg samlet en rekke ressurser som alle dreier seg om 22. juli. Jeg tar veldig gjere imot tips om undervisningsopplegg og andre ressurser.

Stå opp å endre verda – hvordan undervise i og om 22. juli (Kenneth Bareksten, 2021)

Ti år etter terrorangrepet 22. juli 2011 har det kommet flere gode bøker som kan bidra til å gi nye perspektiver på terroren og konsekvensene av den. Anbefalt av NRK.

22. juli-senteret skal formidle kunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Gjennom utstillinger, undervisning og dokumentasjon, vil 22. juli-senteret bidra til en historiebevisst forvaltning av minnet om terrorangrepet, for skoleverket og allmennheten. Senteret skal tilrettelegge for diskusjon og refleksjon om 22. juli 2011 og beslektet tematikk, i lys av historiske og samtidige, nasjonale og globale spørsmål.

Gjennom undervisning som vektlegger elevmedvirkning, skal 22. juli-senteret bidra til å styrke elevers demokratiske ferdigheter og historiebevissthet, og bidra til at kunnskap om, årsaker til og konsekvenser av 22. juli 2011 formidles til nye generasjoner.

Her finner du læringsressurser som er egnet til for- og etterarbeid i forbindelse med deltakelse i et av 22. juli-senterets undervisningstilbud, og til selvstendig bruk i undervisningen om 22. juli. Ressursene kan filtreres etter temaer som kan være relevante å ta opp i forbindelse med undervisning om 22. juli, og/eller etter relevante kompetansemål for fag på ungdomstrinnet og for videregående.

Utstillingen i 22. juli-senteret handler om vanskelige temaer og kan gi barn tanker om død og sorg. Selv om små barn ofte ikke forstår disse begrepene fullt ut, kan de likevel få sorgreaksjoner og vise sterk medfølelse for andre. Foreldre bør fortelle om terrorhendelsene 22. juli 2011 på en måte som er tilpasset barnets alder.

Du finner også lenker til flere eksterne ressurser nederst i saken.

Her finner du en rekke taler både som tekst og video fra det offisielle Norge etter 22. juli-terroren, inkludert daværende statsminister Jens Stoltenberg og Kong Harald.

Undervisningsøkten handler om årsaker til terroren 22. juli 2011, da Norge ble utsatt for sitt hittil største terrorangrep. Økten er bygget opp rundt forskjellige kilder. Ulike årsaksforklaringer er presentert, uten at de gir noen endelige svar. Denne økten egner seg godt for et tverrfaglig opplegg med norskfaget. Økten er primært for vgs, men kan også vurderes for 10. trinn.

Utøya er en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Utøya tilrettelegger for politisk engasjement, debatt og deltakelse for gjester fra inn- og utland, og hvert år kommer titusenvis norsk og internasjonal ungdom til vårt demokratisenter for å få verktøy til å skape en bedre verden.

- Vi er en pedagogisk læringsarena for ungdom, fordi vi tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier.

I tillegg er Utøya et verdig minnested for nye generasjoner, fordi vi aldri skal glemme 22. juli 2011.

Her finner du undervisningsopplegg og andre ressurser fra Demokrativerkstedet på Utøya.

Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

Wergelandssenteret: Lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli
Her finner du en rekke gode ressurser og du kan søke på tema, fag og trinn.

Fritt Ord og Foreningen !les har samarbeidet om å lage en gratis antologi med utdrag fra bøker som berører 22. juli.

22. juli 2011 opplevde Norge sitt største terrorangrep siden 2. verdenskrig. Hva kan ligge bak slike handlinger? Hvordan kan vi bruke kildekritikk for å unngå at noe slikt hender igjen?

Her ligger en samling av noen utvalgte taler og artikler som er holdt og skrevet av nåværende og tidligere statsminister etter 22.juli 2011.

En søvnig sommerdag i 2011 eksploderer ei bombe på nesten 1 tonn i Regjeringskvartalet i Oslo. En enslig høyre-ekstrem terrorist står bak angrepet som dreper 8 personer og skader flere hundre. Norge og verden er i sjokk.

Podkast: 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet? (Universitetet i Oslo)
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

De tar imot de skadde. De trøster de etterlatte. De prøver å forstå. Dette er historien om de som var på jobb da terroren rammet Norge.

"Arven etter 22.juli" handler om det siste tiåret i Norge, sett gjennom øynene til tre ungdommer som overlevde terroren. Hvordan har det gått med livene deres etter at rosene forsvant og rettsoppgjøret var fullført? Og har vi som samfunn klart å holde løftene fra rosetogene om mer demokrati, toleranse og humanisme?

Film: Utøya 22. juli (Regi: Erik Poppe, 2018) (TV2 Viaplay)
Filmen handler om dagen vi aldri glemmer, men vanskelig kan forstå. NRK skriver:

"Utøya 22. juli er alt annet enn lett å se, men den er uhyre godt laget, vanvittig godt spilt og den er et ekstremt viktig ledd i å adressere terroren som rammet oss alle."

Film: Til ungdommen (Regi: Kari Anne Moe, 2012) (Filmrommet)
De ville forandre verden. Så kom sommeren som forandret dem. "Til Ungdommen" følger fire politisk engasjerte ungdommer fra sommeren 2009 til høsten 2011. Fire unge som vil noe, som tør si hva de mener om det samfunnet vi lever i, som vil gjøre verden til et bedre sted.

Sana, Henrik, Haakon og Johanne er medlemmer av hvert sitt politiske ungdomsparti, og forbereder seg til valgkampen 2011 med intens debattrening. 22. juli følger filmteamet Johanne på Utøya, og reiser deretter tilbake til Oslo for å møte Sana i sentrum på ettermiddagen. Så smeller det…

Film: Rekonstruksjon Utøya (Regi Carl Javer, 2018)
Seks år etter terrorangrepet kommer fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge. De er sammen med tolv ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe. En psykolog er tilstede i hele prosjektet. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya. Denne filmen dokumenterer prosessen.

Film: Generasjon Utøya (Regi: Aslaug Holm og Sigve Endresen)
Fire unge kvinner som overlevde Utøya har valgt å fortsette sitt sterke politiske engasjement. De tør drømme om og kjempe for en bedre framtid.

De unge politikerne opplevde å bli dødelig såret, eller de så sine venner og kjæreste bli drept. Felles for dem alle er at de er tvunget til å bearbeide det som skjedde, og har valgt å jobbe aktivt videre for det de tror på. De kjemper videre ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av en hel ungdomsgenerasjon, samtidig som de gir håp til et helt land og folk.

De som begynner på ungdomsskolen til høsten, var bare to–tre år da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker. De husker ikke hvor de var, eller hvordan de fikk høre om terroren. De husker ikke hvordan vi voksne stimlet sammen rundt tv-en, fulgte med på nettavisene og sendte SMSer for å forsikre oss om at alle kjente var trygge.

Artikkel: Alle skal nå lære om 22. juli på skolen (Dagsavisen, 2021)
Når de går ut av 10. klasse skal alle norske elever ha lært om terroren 22. juli. Men når og nøyaktig hvordan, er opp til lærerne og skolene.

Artikkel: Oppdraget om å lage lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli (NTNU)
- Parallelt med at vi har jobbet med oppdraget, har det også pågått en diskusjon om hvorvidt 22. juli burde nevnes eksplisitt som et tema i de nye læreplanene som ble innført nå høsten 2020. Det ble til slutt sånn at 22. juli er eksplisitt nevnt – i planen for samfunnsfag, i tilknytning til det tverrfaglige temaet "demokrati og medborgerskap".

Nettressurs: Demokrativerksted på Utøya
Ressursen strukturerer kunnskap knyttet til 22. juli i 7 tema:

1. Angrepene og redningsarbeidet: Hva skjedde 22. juli 2011?

2. Ofrene: Hvem ble rammet, på hvilke måter og hvordan går det med oss?

3. Tidlige kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan reagerte den norske offentligheten på 22. juli?

4. Rettsprosessene: Hvordan har det norske rettsvesenet behandlet gjerningsmannen og ofrene?

5. Motiver: Hvilke motiver hadde gjerningsmannen for å gjennomføre angrepene 22. juli?

6. Senere kulturelle uttrykk og offentlige samtaler: Hvordan er 22. juli behandlet i kulturelle uttrykk og i offentlige samtaler etter dom i straffesaken?

7. Ivareta og videreutvikle demokratiet: Hvordan kan og vil vi organisere samfunnet vårt for å gjøre nye terrorangrep lite sannsynlige/for å begrense skader ved nye angrep? Hvordan skal vi handle for å forebygge og motarbeide anti-demokratiske tendenser i samfunnet?


Foto: Martin Johannessen