mandag 14. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 146: Hva gjør Montessoriskolene? Med Nina Johansen



Hva skiller Montessoriskolene fra Steinerskolen og den offentlige skolen? Hvorfor er aldersblanding bra for elevene? Hvordan ser en skoledag ut?

Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda. Gjest er Nina Johansen. Hun er lærer, montessorilærer, montessoriforelder og daglig leder i Montessori Norge.

Det finnes over 100 montessoriskoler og -barnehager i Norge. De har egen læreplan der dybdelæring alltid har vært en integrert del av pedagogikken.

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet.

Montessoripedagogikken er basert på hvordan barn lærer, og barn og unges behov i visse perioder av livet, sier Nina Johansen. Den er like mye et syn på utvikling som en utdanning.

- Målet er selvstendige barn, sier hun.


Les også:


Foto: Martin Johannessen.

mandag 7. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 145: Læring med digital teknologi - med Anders Kluge

 

Spørsmålet om hvordan digital teknologi endrer læringsprosesser er særlig interessant i disse dager.

Hva sier forskningen om digital teknologi i undervisningen? Hvordan har teknologien endret skolen frem til nå? Hvilke utfordringer og muligheter finnes? 
Kommer teknologien til å overta for læreren?

- Det er åpenbart at vi må digital teknologi i skolen, men vi må hele tiden jobbe for å gjøre den mer effektiv, gjøre det til bedre læremidler, og integrere det bedre som et læringshjelpemiddel i skolen, sier Anders Kluge.

Anders Kluge har skrevet boka “Læring med digital teknologi. Teorier og utviklingstrekk”. Han er er forsker ved Institutt for pedagogikk (IPED) ved Universitetet i Oslo. Kluge har har jobbet tverrfaglig med læring og digital teknologi siden 2000.

Boka tar utgangspunkt i de viktigste læringsteoriene og sentrale tema som samarbeidslæring, programmering i skolen, læring med digitale spill og interaktive digitale representasjoner, læringsanalyse og kritisk tenkning, og viser hvordan teknologien gir nye muligheter og nye utfordringer for læring.

- Vi er fremdeles nybegynnere når det gjelder digital teknolog. Det er lett å spore av, sier Kluge


torsdag 3. juni 2021

Rekk opp hånda! ep. 144: Hvordan skal et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem se ut?

 

Er det noe poeng med nye læreplaner, når styringsverktøyene og vurderingskulturen henger fast i fortiden? Går det an å endre skolen, uten å endre styringssystemet?

Vi snakker om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i denne episoden av Rekk opp hånda, eller rettere sagt om hvorfor vi trenger radikale endringer i vurderingsformene i skolen.

Hvordan legger vi til rette for en offentlig debatt som er mer kunnskapsbasert og ikke ideologisk? Hvordan skal et nasjonalt vurderingssystem være skrudd sammen for å legge til rette for at elevene faktisk lærer? Hvordan bør et kvalitetsvurderingssystem rigges for å være støttende for intensjonene i læreplanen?

Gjester er Kjell Lars Berge og Roar Ulvestad.

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved universitetet i Oslo. Han har jobbet mye med NKVS siden 2003 og var en av dem som utviklet nasjonale skriveprøver - som ble lagt ned av Udir i 2016 - de var utvalgsprøver, læringsstøttende og hadde kosta 40 millioner. Velkommen!

- Ingen nasjonale prøver bør ha andre hensikter enn å være læringsstøttende for lærernes arbeid i klasserommet i arbeidet med lesing, skriving og muntlighet, sier Kjell Lars Berge.

Roar Ulvestad er lektor i norsk og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, skribent og debattant.

- Endringer i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem blir forsøkt gjennomført uten tilstrekkelig forankring i partssamarbeidet, skriver Roar Ulvestad i en kronikk i Utdanningsnytt.

Kunnskapsminister Guri Melby foreslo tidligere i år nye progresjonsprøver i skolen. Den ene delen skal være nasjonale prøver, som vi kjenner i dag. Den andre prøven skal være en progresjonsprøve, som blant annet ved hjelp av teknologi skal tilpasses elevens nivå (adaptiv teknologi). Tanken er at progresjonsprøvene skal erstatte dagens kartleggingsprøver, karakterprøver og læringsstøttende prøver.

Det har ikke uventet møtt motstand. Prøve-ekspertene Jostein Andresen Ryen og Olav Dalsegg Tokle skrev på vegne av prøveutviklingsmiljøene ved Universitetet i Oslo og ved NTNU et brev til Guri Melby der de blant annet peker på at kunnskapsgrunnlaget er for svakt og at de er bekymret for at de skal brukes for å frambringe styringsinformasjon, og ikke er en del av underveisvurderingen på skolene.

Og denne uka vil altså kunnskapsministeren gå i dialog med folk i utdanningssystemet om dette. Hun vil nemlig ikke sette ned et utvalg for å 
gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, som Stortinget ba om i 2018. I stedet vil hun ha dialog med partene i utdanningssektoren, i stil med arbeidet som ble gjort med Fagfornyelsen.

Sånt blir det bråk av. Vi tar diskusjonen videre i Rekk opp hånda!


Les også:

Venstre styrker testregimet uten å spørre noen (Roar Ulvestad, Utdanningsnytt)

Melby vil heller ha dialog enn å sette ned et vurderingsutvalg (Utdanningsnytt)

Prøve-eksperter gir lav karakter til ny prøveplan (VG)

Forbereder nytt prøve-regime i skolen (VG)

Brev til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (Fra Jostein Andresen Ryen og Olav Dalsegg Tokle)

mandag 31. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 143: Digital planlegging med Neddy



Neddy er et nytt digitalt planleggingsverktøy. Det er gratis, brukervennlig og praksisnært for lærere. Ideen til Neddy ble klekket ut under fjorårets koronakaos. Hensikten er å legge til rette for gode læringsopplevelser for både lærere og elever. 
Behovet for gode digitale verktøy til planlegging er stort.

Neddy er integrert med Fagfornyelsen og lar deg planlegge ut fra fag, trinn, kjerneelementer, kompetansemål, og hvilke aktiviteter og ressurser du skal bruke i klasserommet.

Ida Dahl og Fredrik Andersen er to av utviklerne av Neddy, som blir lansert i disse dager. Verktøyet er utviklet i samarbeid med lærere.

Neddy er fortsatt under utvikling, legg igjen e-posten din her, så får du en invitasjon. Etter hvert skal du kunne planlegge økter, moduler, perioder, halvårsplaner og årsplaner.

Neddy jobber forskningsbasert og tett på klasserommet for å tilby relevante løsninger med stor nytteverdi. Ved hjelp av kunstig intelligens bistår de lærere med å skape individuelt tilpassede læringsopplevelser. Gå inn på Neddy invitasjon for tidlig tilgang!



Ida Dahl er utdannet lektor med Master i IKT-støttet læring. Hun har de siste fem årene har reist Norge rundt for å bistå hele 60 kommuner med god metodisk implementering av digitale verktøy i klasserommet. Ida Dahl var tidlig inne som en av pådriverne i den "Koronadugnaden" på Facebook i 2020. Jobber nå fulltid med Neddy.

Fredrik Andersen har jobbet med IT-utvikling i rundt ti år, blant annet i Nets. Han har også en master i psykologi fra NTNU, og er opptatt av hvordan teknologi kan bidra til bedre læringsprosesser. Jobber sammen med Ida i Neddy.

mandag 24. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 142: Hvordan gi nyttige tilbakemeldinger til elevene, med vurderingsforsker Tony Burner



Å gi nyttige tilbakemeldinger til elevene er en kunst. Kjernen i vurderingsarbeidet er all den vurderinga du gjør underveis, som leder elevene videre i sitt læringsarbeid. Vurderingene er det som opptar elevene aller mest på skolen.

Tony Burner er professor i engelsk-didaktikk og vurderingsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nylig snakket vi om karakterfrie skoler og vurdering uten karakterer. I denne episoden snakker vi om hvordan du kan gi nyttige og gode tilbakemeldinger.

God vurderingspraksis bygger på fire prinsipper:
  • Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
  • Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  • Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg.
  • Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Hva er det aller viktigste med å gi gode tilbakemeldinger? Hva sier forskningen? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda.

- E nyttig tilbakemelding er en tilbakemelding som forteller eleven noe om kvaliteten på arbeidet som er gjort, og noe om hvordan kvaliteten på arbeidet kan forbedres, sier Tony Burner.

PS: Det er en morsom detalj med læreplanen som sa at elevene må så vidt som mulig unngå feil. Tony sier at det var M87, men det korrekte er altså M74.

onsdag 19. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 141: Avlys muntlig eksamen, sier lærer Kenneth Bareksten



Nesten alle mener at muntlig eksamen bør avlyses - unntatt Kunnskapsdepartementet.

Kenneth Bareksten skrev nylig en kronikk om dette i Utdanningsnytt: “Å avlyse muntlig eksamen handler om å sikre neste skoleår”. 
Kenneth Bareksten jobber ved Engebråten ungdomsskole i Oslo, der han underviser i norsk og Krle.

Han skriver om at vi må fokusere på klassemiljøet den siste måneden i dette skoleåret som har vært ganske annerledes. Og ikke påføre elevene mer stress som vil ha en stor innvirkning på kort og lang sikt. Han mener mener klassemiljøet må trumfe muntlig eksamen.

Vi sier et klart og tydelig NEI til muntlig eksamen i denne episoden av Rekk opp hånda!


Foto: Martin Johannessen.

lørdag 15. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 140: Den beste skriveopplæringen - med Kjell Lars Berge og Synnøve Matre


Alle lærere bruker mye tid på å formulere gode skriveoppgaver - noen blir gode andre ikke. Hva er egentlig god skriveopplæring? Hvordan kan vi trene opp et blikk for å se kvalitet i elevtekster?

Hva er skriving? Hva er skrivekompetanse? Hva skal til for at en skole skal lykkes med skriveopplæringen? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda.

Synnøve Matre var leder for arbeidet med å etablere Skrivesenteret og den første lederen. Hun er professor i norskdidaktikk ved NTNU og var leder for Normprosjektet. 

Kjell Lars Berge var også med å starte Skrivesenteret og er professor i tekstvitenskap ved universitetet i Oslo.

Synnøve Matre er i tillegg en av redaktørene av boka “Nye grep om skriveopplæringa” der Kjell Lars Berge er en av bidragsyterne. Og det er Normprosjektet som er det forskningsmessige utgangspunktet.

- Alle elever har potensiale til å bli gode skrivere, sier Kjell Lars Berge. - Og det er læreren i klasserommet som er avgjørende.

torsdag 13. mai 2021

Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren



Tenk deg at du sitter sammen med en venn. Du forteller om en fin opplevelse du har hatt. Du prøver så godt du kan å beskrive dette, fordi du ønsker at vennen din også skal glede seg over din opplevelse. Du smiler og gestikulerer og gjør så godt du kan. Du viser også stolt fram noen fine bilder fra turen. Vennen din svarer “3+”. Tre pluss.

Ble du motivert til å fortelle mer nå?

Jeg har aldri trodd at karakterer fremmer læring. Heller ikke at de er med på å motivere elevene. Jeg tror faktisk at det er motsatt; at karakterene tar bort fokuset fra selve læringen, at de på en måte står i veien for god læring.

Karakterer er som en pedagogisk kakerlakk, de har alltid vært der. De har overlevd alle reformer og læreplaner. Men kommer de til å overleve fremtidens skole? Jeg håper ikke det.

Det er lovpålagt å gi karakterer ved endt semester på ungdomstrinnet. Likevel velger mange lærere å sette karakterer på prøver og innleveringer gjennom hele ungdomstrinnet. Og det er mange prøver og innleveringer i løpet av de tre årene elevene går på ungdomsskolen!

Jeg mener det er unødvendig. Det som er nødvendig er å veilede elevene, motivere til læring, vurdere for læring. Hensikten må alltid være å hjelpe eleven videre i sitt arbeid i de ulike fagene. En karakter kan oppfattes som et sluttpunkt, en summativ vurdering. Hit, men ikke lenger.

Den formative vurdering har til hensikt å støtte eleven og få eleven til å se hvor han eller hun står i læringsprosessen. Og gjennom arbeidet med egenvurdering får deltakerne innsikt i egne læringsbehov. Hensikten med vurderingen underveis er å hjelpe elevene til å utvikle seg videre.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker meg med vurderingsforsker Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge om karakterfrie skoler:



I stedet bruker flertallet av lærerne tid på å ha prøver med karakter, til å ha innleveringer med karakterer, til å gi lekser med karakterer. Og altfor mange regner ut et snitt ved hvert semester. Og karaktersnittet oppleves av elevene som “gjennomsnittet av sine evner”. Det er feil.

Det er mulig å undervise og lære uten at det settes karakterer underveis. Den amerikanske forfatteren og foreleseren Mark Barnes argumenterer sterkt for dette i boka “Assessment 3.0” (Corwin, 2015). Karakterer er subjektive, hevder forfatteren. Og de er derfor ikke egnet som gyldig tilbakemelding. Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren!

Karakterer er en kontrollfunksjon. Den skal kontrollere at elevene har nådd de ulike kompetansemålene. De fungerer også som en ingrediens i den store sorteringssuppa inn til videregående skole. Men etterhvert som skoleårene går, blir karakterene mindre relevant. Og når du til slutt havner i (eller utenfor) arbeidslivet, har de ingen verdi.

Men - elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive. Karakterer er dermed en lite egnet måte å skape motivasjon hos elevene.

For å motivere elevene må du være motivert selv. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå. En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med lærer Nils Håkon Nordberg om vurdering uten prøver:


På Nyskolen i Oslo, der jeg jobber, driver vi med dialogisk pedagogikk. Dette er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker. Alt relasjonsarbeid mellom elever og ansatte er derfor alltid i fokus

Når relasjonen er god, og elevene føler seg trygge i læringssituasjonen, oppstår ofte motivasjon for læring. Å holde på denne motivasjonen, både for lærere og elever, blir dermed et mål i seg selv.

Hver time du bruker på en prøve, er én time mindre undervisning. I løpet av et skoleår kan det bli ganske mange timer. Dersom hensikten med disse prøvene er å kontrollere oppnådd måloppnåelse, er det dårlig bruk av tid. Måloppnåelse kan dokumenteres på mange andre måter - uten at det er nødvendig å sette karakter.

For mange elever oppleves prøver som stress. De pugger og pugger til prøven, men glemmer hva de har lært etter kort tid. Og da har de vel strengt tatt ikke lært. Jeg kaller denne formen for sandslottpedagogikk. Den ser fin ut ved første øyekast, men forsvinner med en gang den første bølgen strømmer innover stranda.

Undervisningen bør derfor ha vekt på undervisning og ikke på testing. Og undervisningen bør gjennomføres uten at det settes karakterer.



Les også:







mandag 10. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 139: Barn som er redde for skolen - med Branca Lie



Hva er forskjellen på skolevegring og skolefobi? Hvorfor er noen barn redde for skolen? Hva er det som er spesielt med barn med skoleangst?


Elever som av ulike grunner ikke klarer å komme seg på skolen er tema i ukens episode av Rekk opp hånda. Gjest er Branca Lie, lærer, spesialpedagog og pedagogisk psykolog.

Hva kan skolen og hjelpeapparatet gjøre? Hva kan foreldrene gjøre? Hvordan kan vi få elevene tilbake til skolen?

Branca Lie har mange års erfaring i å undervise i ulike spesialpedagogiske og pedagogisk-psykologiske emner. Er faglig tilknyttet som emeritus forsker ved Høgskolen Innlandet – seksjon for psykologi.

Branca Lie er forfatter av flere bøker som handler om begavede barnehagebarn og begavede elever med ulike vansker. Nå er hun aktuell med boka “Redde for skolen. Om skolefobi og skolevegring”.


Foto: Martin Johannessen

onsdag 5. mai 2021

Undervisningstimer på direkten om barnerettigheter og bærekraftig utvikling



Undervisningstimer på direkten om barnerettigheter og bærekraftig utvikling
Fra 18. til 21.mai sender UNICEF Norge i samarbeid med Nordic Screens fire undervisningstimer om barnerettigheter og bærekraftig utvikling direkte på unicef.no/skole og Elevkanalen.no. Her har du mulighet til å gi elevene dine undervisningstimer med "noe ekstra"!

Sendingene går direkte fra 12:00 til 12:45, 18. til 21.mai. Det blir spennende gjester, relevante og viktige temaer og videoinnslag om de ulike temaene. Klassene vil også få mulighet til å stille spørsmål til programlederne underveis. Den foreløpige timeplanen ser slik ut:

Tirsdag 18.5. kl.12-12:45: Bærekraftig utvikling og barnerettighetene
Onsdag 19.5. kl.12-12:45: Økonomiske forhold.
Torsdag 20.5. kl.12-12:45: Sosiale forhold; Helse og utdanning.
Fredag 21.5. kl.12-12:45: Klima og miljø


I etterkant blir sendingene gjort gratis tilgjengelig for lærerne i Elevkanalen og på UNICEFs skolesider. Det er altså en mulighet, men ikke en forutsetning, å følge sendingen på direkten. Lærere inviteres til å hente frem innholdet og bruke det i undervisningen i flere år fremover.

Opplegget tar utgangspunkt i de nye læreplanene og dekker fag som samfunnsfag, KRLE, naturfag og engelsk. Hovedmålgruppe er 5. til 7.klasse, men sendingene egner seg også for ungdomsskoleelever. Sett av tiden og bli med på undervisningstimer utenom det vanlige!

Sendingene er støttet av Stiftelsen Dams Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.

mandag 3. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 138: Læring gjennom spill og fysisk aktivitet med Wittario



Wittario er en ny digital plattformen som flytter elevene ut av klasserommet og inn i en morsom og effektiv jakt etter kunnskap utendørs. Opplegget er gratis å bruke, legger til rette for læring gjennom spill og fysisk aktivitet, og kan tilpasses alle fag.

Kombinasjonen av utendørs bevegelse, spillmekanikk og oppslukende læring gjør Wittario til en spennende app i skolesammenheng. Variasjon og samarbeid er andre stikkord.

Bjørn Christensen har 25 års erfaring som lærer og har fremdeles et bein i skolen. Hyppig bruker av utendørsklasser og interaktive spill som en del av utdanningen. Odd Rune Stalheim er førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen Innlandet. Begge er involvert i arbeidet med Wittario.

Spillpedagog Bjørn Christensen og forsker Odd Rune Stalheim forklarer hvordan du kan bruke Wittario med dine elever. Vi snakker om digital uteaktivitet i ukens episode av Rekk opp hånda.

Les mer: Wittario

mandag 26. april 2021

Rekk opp hånda! ep. 137: Vurdering uten prøver med Nils Håkon Nordberg



Kan god vurdering føre til dybdelæring? Hvordan kan vurdering være et verktøy for læring? Er det noen læringsaktiviteter som gir bedre mulighet for vurdering enn andre? Hva er det som kjennetegner god vurdering?

Nils Håkon Nordberg er lektor i historie, engelsk og samfunnskunnskap på Drammen videregående skole. Nå er han aktuell med boka “Vurdering uten prøver”.

- Quiz er en øvelse i klisterhjerne i mye større grad enn en øvelse i forståelse, sier han.

Derfor er det er viktig å finne læringsaktiviteter om gir deg bedre mulighet for vurdering: Fagartikkel, videopresentasjoner, problemløsningsoppgaver og mappevurdering er gode eksempler.

Det store spørsmålet blir da hvordan læringsaktiviteter kan designes slik at elevene får sjansen til å oppleve dybdelæring når de er som mest motiverte for det? Dette prøver vi å finne svar på i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Fagartikkel er et forskningsprosjekt som kan brukes i naturfag, samfunnsfag, i historie og engelsk, sier Nils Håkon Nordberg.

Videopresentasjoner gir mulighet for at alle elevene kan vise frem muntlige ferdigheter, mappevurdering gir elevene mulighet til å velge de beste tekstene.



Foto: Martin Johannessen

mandag 19. april 2021

Rekk opp hånda! ep. 136: Karakterfrie skoler - med Tony Burner



Er det noe som opptar både elever og lærere så er det vurdering med karakterer.

Hva betyr det egentlig at en skole er karakterfri? Hva innebærer god vurderingspraksis? Hva sier forskningen?

- Vurderingsarbeidet er noe av det viktigste lærerne gjør med elevene sine, sier vurderingsforsker Tony Burner.

Tony Burner er professor i engelsk-didaktikk og vurderingsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nylig skrev han en fagartikkel sammen med Astrid Gillespie (OsloMet) om hva rektorer mener om implementering av karakterfrie ungdomsskoler.

Les: Karakterfrie skoler: Elever og fagforeninger må involveres for å lykkes

Hvilke vurderinger er det som fremmer læring, og hvilke er det som hemmer læring? Det er tema i ukens episode av Rekk opp hånda.

mandag 12. april 2021

Rekk opp hånda! ep. 135: Kunsten å svekke allmenndannelsen med Roar Ulvestad


Fullføringsreformen og forslaget om å skrelle bort antall fellesfag til et minimum er det mange som har reagert sterkt på. Overskrifter som oppsiktsvekkende uklokt og parodisk historieløst sier litt om reaksjonene.

Siste ord i debatten om fullføringsreformen er ikke sagt. Nå har kunnskapsministeren allerede rukket å skrote forslaget om et nytt fremtidsfag, men det er fremdeles usikkert hva som skjer med fellesfagene.

- Det viktigste for meg har hele tiden vært at elevene skal bruke mindre tid på fellesfag, ha mer fordypning, og mer valgfrihet. Det er ikke viktig for meg å forfølge framtidsfaget - det var aldri det viktigste for meg, uttaler Guri Melby til Dagbladet.

- Vi har kommunisert for dårlig om det nye faget, sier hun.

Roar Ulvestad er lektor i norsk og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Han lurer på hva formålet med reformen er.

I et debattinnlegg i Utdanningsnytt skriver Roar Ulvestad følgende: Om vi svekker videregående opplæring ved å fjerne ett eller flere fellesfag, har vi svekket allmenndannelsen for framtidens befolkning som helhet.

- Valgfrihet er en av grunnverdiene til Venstre, sier Ulvestad. Men hva er viktigst; at 16-åringen skal kunne velge, eller at den samme 16-åringen ti år seinere skal kunne velge?

- Hvis man tar vekk grunnleggende kunnskaper, svekker det valgmulighetene senere i livet. Det lukker en del dører, sier han.



Les: Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

lørdag 10. april 2021

Meld din klasse på "Et grenseløst skoleprosjekt" høsten 2021"



Skoleprosjektet tar utgangspunkt i Leger Uten Grensers glemte kriser og glemte fremskritt, som blir lansert hver sommer. På denne nettsiden vil elevene etter prosjektstart få tilgang til detaljert informasjon om de ulike krisene, feltbrev og informative videoer.

Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Skoleprosjektet passer inn flere av kompetansemålene for norsk, samfunnsfag, KRLE, mediefag og "med innsats for andre". Det kan også brukes tverrfaglig.

Alle skolene som deltar får besøk og foredrag av en feltarbeider.

Elevene får deretter i oppgave å skape oppmerksomhet rundt én eller flere av de glemte krisene. Prosjekter fungerer best erfaringsmessig gjennom gruppearbeid.

Dette kan gjøres på en rekke måter og her finner du konkrete forslag til oppgaver, tips og andre relevante kilder og bilder elevene kan bruke i skoleprosjektet.

Skoleprosjektet vårt er nå lagt opp til å passe inn i de nye kompetansemålene for ungdomsskolen i blant annet norsk, samfunnsfag, KRLE, mediefag og med innsats for andre. Skoleprosjektet kan også brukes tverrfaglig, og erfaringsmessig fungerer prosjektet godt i grupper.

I forbindelse med skoleprosjektet finner du en egen nettside hvor all relevant informasjon ligger tilgjengelig her.

Dette kan du få:
  • Besøk av feltarbeider (digitalt om fysisk besøk ikke er mulig)
  • Materiale og informasjon som elevene kan bruke i prosjektet
  • Forslag til oppgaver
  • Delta i skoleprosjektkonkurransen

Om læringsopplegget
Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt.

Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Elevene vil få muligheten til å gå i dybden og skape oppmerksomhet rundt én eller flere av de glemte krisene. Dette kan elevene gjøre på mange ulike måter som skrive artikler eller kronikker, lage film eller podcast eller arrangere et event.

Det vil ligge mange forslag på oppgaver på skoleportalen.

Påmeldingsfristen er 1. juni og påmeldingen må skje via kontaktskjemaet på denne siden.

mandag 5. april 2021

Rekk opp hånda! ep. 134: Skoler som lærer kollektivt med Jan Merok Paulsen



Lærer vi best i fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse? Eller holder det at ledelsen er tydelig i hva de vil oppnå?

Hva er organisatorisk læring? Hva er kollektiv profesjonsutvikling? Det skal vi finne ut i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Tillitsbasert ledelse reduserer kontrollbehovet, sier Jan Merok Paulsen.

Jan Merok Paulsen har doktorgrad i organisasjons- og ledelsesfag og er professor i skoleledelse tilknytta OsloMet. Han er aktuell med boka “Skoler som lærer kollektivt”. Boka bringer forskningslitteraturen på organisatorisk læring inn i norsk skolesammenheng.


Foto: Martin Johannessen

torsdag 1. april 2021

Rekk opp hånda! ep. 133: En hyllest til alle lærere i en vanskelig tid med Heidi Granberg



Alle skal holde to meter avstand, men ikke de nesten 900 000 elevene og lærerne i grunnskolen og på videregående. Mange lærer er overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for ekstraarbeidet under pandemien.

Det har vært et vanskelig år, for å si det forsiktig.

I 2017 skrev Heidi Granberg en tekst - et dikt - i anledning Verdens lærerdag. Nå har hun skrevet en pandemi-versjon: Et dikt til alle lærere i en vanskelig tid. Diktet hører du i denne episoden av Rekk opp hånda.


- Pandemien har gjort meg bevisst på hvor viktig jeg er for elevene mine, sier Heidi Granberg. Den har gjort meg mer bevisst på hvor viktige jeg er for samfunnet, for at samfunnet skal gå rundt.

- Men lærerstemmen er litt svakere enn jeg trodde, legger hun til. Vi må gjøre noe med både lønn og arbeidsvilkår hvis vi skal beholde lærerne og barnehagelærerne.

Mange lærer er overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for ekstraarbeidet under pandemi. Over halvparten har enten søkt seg bort eller vurderer en jobb utenfor skolen.

- Jeg tror det er et opprør på gang i hele vår profesjon, sier Granberg. - Jeg er spent på som skjer med flukten fra yrket. Kampviljen i en eventuell streik vil være sterkere enn noen gang. Folk orker ikke å jobbe døgnet rundt for så lite.



Foto: Martin Johannessen

mandag 29. mars 2021

Rekk opp hånda! ep. 132: Bort med eksamen og fraværsgrensa, sier Edvard Botterli Udnæs i Elevorganisasjonen



Edvard Botterli Udnæs er påtroppende leder i Elevorganisasjonen. De mener selvsagt noe om fraværsgrensa, eksamen og inntaksordninger til videregående skole. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Elevorganisasjonen representerer og taler alle elever og lærlinger sin sak til politikerne, media og samfunnet ellers.

- Det er bare elevene som vet best om hvordan det er å gå på skolen, og derfor burde vi ha mest å si om egen skolehverdag. Elevorganisasjonen samler dette engasjementet og gjør det til noe produktivt, sier Edvard Botterli Udnæs.

Fraværsgrensa og eksamen er viktige temaer for Elevorganisasjonen. Og de vil endre begge to.

Selv om det totale fraværet har gått ned, slår fraværsgrensa skjevt ut. Det har blitt værre for de som allerede sliter med skolen. Den elevgruppa dyttes lettere ut av skolen enn før fraværsgrensa ble innført.

- Fraværsgrensa er et elevfiendtlig politisk tiltak, sier han. Den blir bare en ny statistikk. Den må bort ved første anledning.

Eksamen eller mappevurdering og mer formative vurderingsformer?

- Vi vil erstatte eksamen med mappevurdering. Eksamen er en utdatert sluttvurderingsform. Fagfornyelsen og eksamen er egentlig uforenlige, sier Edvard Botterli Udnæs.

- Med mappevurdering får elevene større mulighet til å lære gjennom tilbakemeldinger fra lærer og du har hatt mulighet til å se på tidligere feil og rette opp disse. Mappevurderinger kan brukes i alle fag.

Hør episoden her:


Les også:

tirsdag 23. mars 2021

Nyskolen i Oslo søker lærere i norsk og matematikk!


Nyskolen i Oslo søker lærere i norsk og matematikk!


To lærere med 60 studiepoeng i norsk eller matematikk, gjerne allmenlærere

100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 8. april 2021

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no


Nyskolen i Oslo søker to engasjerte, menneskekjære og faglig sterke lærere som har norsk eller matematikk i fagkretsen - vi trenger en av hver. Vi har bruk for lærere som har minst 60 studiepoeng i norsk eller matematikk, og minst en av dere må ha utdannelse til å jobbe på 1. - 4. trinn. De lærerne vi ønsker å ansette har gode erfaringer med å jobbe sammen med andre i team, og har lyst til å drive pedagogisk utviklingsarbeid både innen eget fag, tverrfaglig og knyttet til demokrati og sosial trivsel for store og små. De har humor og omsorg og har egen nysgjerrighet og lærelyst intakt, og  har erfaring fra skole eller andre relevante arenaer.

 

På Nyskolen i Oslo får du spennende arbeid i et engasjert og inspirert kollegium. Du får stor innflytelse og tilsvarende ansvar, og vil ha tett kontakt med både elever, foreldre og kolleger. Du vil lære om og delta i Nyskolens utstrakte direktedemokrati og arbeider ut fra et helhetlig syn på elevene. Du får mulighet til å lære om dialogisk pedagogikk, problemløsning gjennom samarbeid og vår tverrfaglige prosjektmodell Heureka, og du bidrar til å videreutvikle en helt særegen og unik liten skole med direktedemokrati, aldersblanding og stor grad av tverrfaglighet. 

 

Om Nyskolen i Oslo

Nyskolen i Oslo er en friskole med 100 elever fra 1. til 10. trinn og ligger sentralt på Kampen/Vålerenga. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.


Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er ukentlig med på å diskutere, drøfte og bestemme saker som angår skolehverdagen. Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. Klassene er små, slik at læreren har god mulighet til å følge opp hvert enkelt elev tett.


Elevene jobber med tverrfaglige prosjekter flere perioder hvert år, kalt “Heureka”. I disse periodene fordyper elevene seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Hver elev ender opp med en skriftlig rapport, en presentasjon og et estetisk uttrykk.


Skolen jobber etter prinsipper for dialogisk pedagogikk. Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. Det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.


Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag, og elever og voksne har praktiske oppgaver i og for fellesskapet.


Manifestet for Nyskolen i Oslo er et dokument som klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo og Nyskolens skolefritidsordning uansett funksjon på skolen. Den uttrykker også skolens forventninger til elever og foreldre. Visjonene er konkretisert i blant annet vår lokale læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse


Arbeidsoppgaver

  • utarbeide periodeplaner og undervisningsopplegg

  • gjennomføre undervisning og legge til rette for elevenes læring

  • utarbeide individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog

  • delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt

  • samarbeid med foreldre, andre lærere og eventuelle eksterne samarbeidspartnere (PPT o.l.)

  • delta på skolens fellesmøter og det pedagogiske utviklingsarbeidet 

  • eventuelt kontaktlæreransvar


Krav til kvalifikasjon

  • utdannet lærer, gjerne allmennlærer, med 60 studiepoeng i matematikk eller norsk

  • gode muntlige og skriftlige norskferdigheter


Personlige egenskaper

  • gode samarbeidsevner

  • evne til å jobbe strukturert og selvstendig

  • gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn

  • høy omstillingsevne

  • positiv og løsningsorientert

  • kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig

  • være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom

  • være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering

Vi kan tilby

  • lønn etter avtale og tilpasset arbeidstidsavtale

  • medlemskap i Statens pensjonskasse

  • morsomt og hyggelig arbeidsmiljø

  • en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder

  • høy lærertetthet

  • en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt

  • behandlingsforsikring hos Gjensidige


To lærere med 60 studiepoeng i norsk eller matematikk, gjerne allmenlærere

100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 8. april 2021

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

 


mandag 22. mars 2021

Rekk opp hånda! ep. 131: Hva vil AP med skolepolitikken? Torstein Tvedt Solberg svarer


 
Til høsten er det valg og partiene står i kø for å tilby den beste skolepolitikken. Partiene utarbeider i disse dager nye forslag til partiprogram. Hva er det viktigste politikere kan gjøre for at skolen skal bli bedre enn den er i dag?

- Vi vil ha mindre testing og mindre målstyring. Vi vil fort i gang med en tillitsreform, sier Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda. Hvor mye skal politikerne få bestemme i skolen?

Arbeiderpartiet er i gang med å utarbeide nytt partiprogram for perioden 2021 - 2015. Blant forslagene er å innføre et gratis skolemåltid i grunnskolen og etablere en kunnskapsskole hvor alle trives, tas på alvor og har muligheten til å lykkes. Les alle forslagene her.

En stor utfording er at vi har et snevert teoretisk pedagogisk kunnskapssyn. Mer praktisk læring er viktig for oss. Det må gis mer penger til utstyr, sier Torstein Tvedt Solberg.

Selv kan jeg foreslå kraftig lønnsøkning på mellom 50 og 100 000, mer autonomi til lærerne, at læreplanen blir et pedagogisk dokument, kvitte oss med karakterene, og at det er lurt å delegere mer ansvar til skoleledere og lærere.

Hør episoden her: