mandag 25. januar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 119: Hva blir årets OD-prosjekt med Hedda Oven Halvorsen


Operasjon Dagsverk arrangeres 4. november, men allerede nå pågår jobben med å velge årets prosjekt. Og det er tre sterke kandidater. Hedda Oven Halvorsen er påtroppende leder i Operasjon Dagsverk (OD) og er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Det er tre prosjekter å velge mellom i år: Et i Nepal, et i Sør-Afrika og et i Columbia. Du kan lese mer om prosjektene her. Frist for å stemme på din skoles kandidat er 27. februar.

Jeg anbefaler alle ungdomsskoler og videregående skoler til å både delta i årets OD-dag og til å være med å velge årets prosjekt. Å være med å velge årets OD-prosjekt er demokratilæring i praksis.

Operasjon Dagsverk er mye mer enn en dag der ungdommer jobber inn penger til årets prosjekt.

- Å myndiggjøre ungdom er et av våres viktigste mål, sier Hedda Oven Halvorsen.

OD-dag kommer i forbindelse med internasjonale uke, som mange skoler er med på å gjennomføre.

- Det viktigste for OD er å ha en informasjonskampanje på høsten hvor norske skoler kan delta og få undervisning relatert til verdensproblematikk eller årets prosjekt. Og så har man OD-dagen i etterkant som et handlingsalternativ, sier OD-lederen.

OD har også distriktskomiteer over hele landet. Dem kan du ta kontakt med å bestille et foredrag for elevene dine helt gratis.



Foto: Martin Johannessen

mandag 18. januar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 118: Hvordan skrive et læreverk med Marte Blikstad-Balas og Hege Scarpellino



Nye læreplaner betyr nye læreverk - både digitalt og på papir. Men; Hvordan lager man et læreverk, hva må man tenke på og hva er det som gjør at det blir bra til slutt?

Det finner vi ut i denne episoden av Rekk opp hånda.

Norsk 8 - 10 er det nye læreverket til Cappeln Damm. Foreløpig er bøkene for 8. og 9. trinn klare. Boka for 10. trinn kommer til høsten.

Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har skrevet en rekke bøker og har dessuten vært gjest flere ganger tidligere. Hege Scarpellino er tidligere ungdomsskolelærer og redaktør i Cappelen Damm.



Foto: Martin Johannessen

mandag 11. januar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 117: Lærerrollen i krisetid med Heidi Granberg


Trafikklysmodellen: grønt, gult eller rødt - og plutselige endringer. Hvordan står det til med lærerrollen i krisetider? Det snakker om i denne episoden av Rekk opp hånda.

Bør det være et maksantall elever en lærer kan møte i løpet av en uke? Bør lærerne ha mer i lønn? Bør lærerne komme fremover i vaksinekøen?

Mange ungdomsskoler og videregående har vært på rødt nivå siden før jul, men fra januar er alle røde. Også barnehager og barneskoler kommet på rødt nivå i flere kommuner  som Rogaland, Bærum, Stavanger og Lørenskog. Foreløpig holder Oslo seg på gult nivå.

Heidi Granberg har et stort hjerte både for elevene og lærerne. Hun er lærer osloskolen og har vært gjest flere ganger tidligere og snakket om ulike aspekter av lærerrollen.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda her.


Foto: Martin Johannessen

fredag 8. januar 2021

Undervisningsopplegg: Slik styres Norge


 
Dette undervisningsopplegget er laget for ungdomstrinnet, men kan også brukes på videregående. Kompetansemålene er hentet fra samfunnsfag etter 10. trinn:

  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Nederst i denne saken finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet. Presentasjonen tar for seg hvordan Norge styres og forklarer sentrale begreper. Til slutt i presentasjonen er det et sett med spørsmål og oppgaver du enten kan bruke som de er, eller tilpasse til dine elever.

Dette blogginnlegget kan gjerne brukes som innledende tekst.

Sentral makt
2021 er valgår i Norge. Stortingsvalget og sametingsvalget blir avholdt mandag 13. september 2021. Å forstå hvordan Norge styres er en viktig kunnskap.

I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene. Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene.

Prinsippet om maktfordeling var viktig da Grunnloven ble skrevet våren 1814. Makten er fortsatt delt, men parlamentarismen endret balansen mellom statsmaktene. I Norge har vi tre statsmakter:

  • Stortinget
  • Regjeringen
  • Domstolene

I Norge deles altså makta mellom den lovgivende makt på Stortinget, den utøvende makt i regjeringen og den dømmende makt hos domstolene.

Hensikten med maktfordelingsprinsippet er at ingen av statsmaktene skal dominere over noen av de andre, og at de skal være uavhengige av hverandre.

Lokal makt
I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene.

Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene.

Fra 2020 er det 356 kommuner i Norge. Våren 2017 vedtok Stortinget å redusere antall kommuner i Norge fra 426.

Kommunens oppgave er å arbeide for interessene til de som bor der, den skal ta seg av de nære oppgavene.

Tanken bak dette lokaldemokratiet er at de som bor i den enkelte kommune, kjenner de lokale problemene best og vet hvordan de skal løses.

I dag har vi 11 fylkeskommuner. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune.

Fylkeskommunen har styringsorganer som tilsvarer dem i kommunene. Det folkevalgte organet er fylkestinget, og politisk leder er fylkesordføreren. Fylkesutvalget tilsvarer formannskapet i kommunene.

De politiske hovedutvalgene er knyttet opp mot fagavdelingene i fylkesadministrasjonen.


mandag 4. januar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 116: Da Norge lærte å lese med Merethe Roos


Det fine med å være lærer er at du alltid lærer noe nytt. Når du har hørt den episoden av Rekk opp hånda vet du hva torgslaget er, når det første postkortet ble sendt og hva som skjedde med leseferdighetene her i landet på 1800-tallet.

For hva er vel bedre å sparke igang 2021 med, enn et tilbakeblikk? Ikke til 2020, men til selveste 1800-tallet da Norge fikk sin egen grunnlov.

Hva skjedde egentlig i Norge på den tiden? Hva skjedde med skolen,leseferdighetene, avisene og politikken - hva skjedde med Norge som nasjon. Jeg kan avsløre at det skjedde en hel del.


Merethe Roos er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge og redaktør for Norsk pedagogisk tidsskrift. Hun er forfatter av en rekke bøker og artikler utgitt i Norge og utlandet.

Hun er aktuell med boka En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet. Den er en av flere bøker i en serie som handler om norges historie som utgis på Cappelen Damm.


Foto: Hans Kristian Heide / Både Og